1. No category

NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRISITETSVESEN
GRUNNVANNSUNDERSOKELSER I KVINESDAL,
HAUGHOM, TONSTAD OG JOSDAL
RAPPORT NR. 12/67
VASSDRAGSDIREKTORATET
HYDROLOGISK AVDELI NG
OSLO OKTOBER 1967
NORGES
VASSDRAGS· OG ENERGIVERK
BIBLIOTEK
NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRISITETSVESEN
*
Bjorn Renshuslokken
GRUNNVANNSUNDERSOKELSER I KVINESDAL ~
HAUGHOM, TONSTAD OG JOSDAL
RAP POR T NR. 12/67
VASSDRAGSDIREKTORATET
HYDROLOGISK AVDELI NG
OSLO OKTOBER 1967
FORORD
I denne rapporten vil en finne igjen mye av det som var skrevet i den
første rapporten om dette emnet, "Grunnvannsundersøkelser i Kvinesdal".
Derfor kan denne brukes helt uavhengig av den første.
Alle observasjons-
data er ajourført og tatt med her.
"Betenkning angående brønnforholdene ved Haughom, Tonstad og Jostedal
i Sirdal", datert 2. september 1966, er gjenngitt her i sin helhet.
I tillegg
til dette er det tatt med en liten vurdering av observasjonsmaterialet fra
Josdal.
GrunnvannsundersØkelsene i forbindelse med Sira-Kvina reguleringen
utføres av NVE, Hydrologisk avdeling, Grunnvannskontoret.
Undersøkelsene i Kvinesdal betales av Sira-Kvina Kraftselskap.
INNHOLD
FORORD
UNDERSØKELSENE I KVINESDAL
Grunnvannsobservasjonene
Avlesning
Kart over observasjons områdene
ANALYSEMETODER
Innledende betraktning
Geolimnigram
Korrelasjons diagram
Vannmerker - isoppstuving
Klimatiske faktorer
DRØFTING AV OBSERVASJONSMATERIALET
Side
1
l
1
2
3
3
3
4
5
5
6
Tegnforklaring til tabeller og diagrammer
Gruppeinndeling av brønnene
Grunnvannets hØyeste og laveste målte
nivå under målepunkt i observasjonsperioden
Middelvannstander for brØnnen i Kvinesdal
DrØfting
8
9
12
Risnes
Vannstand Kvidingen Vm
Geolimnigram - Risnes
Korrelasjonsdiagram - Risnes
12
13
16
19
Netlandsnes og Kvinlog
Geolimnigram - Netlandsnes og Kvinlog
Korrelasjonsdiagram - Netlandsnes og Kvinlog
23
24
27
Hamarheim og Storekvina
Vannstand Rafoss Vm
Geolimnigram - Hamarheim og Storekvina
Korrelasjonsdiagram - Hamarheim og Storekvina
31
32
35
38
Rafoss
41
Liknes og Kvinesdal
41
Geolimnigram - Rafos s
Korrelasjonsdiagram - Rafoss
42
44
Geolimnigram Liknes og Kvinesdal
Korrelasjonsdiagram - Liknes og Kvinesdal
47
50
6
7
BETENKNING ANGAENDE BRØNNFORHOLDENE VED HAUGHOM, TONSTAD
OG JOSDAL
53
Innledning
Haughom
Tonstad
Skisse over en del av Josdal i Sirdal
Josdal
Tillegg - Josdal
54
54
54
55
58
60
Geolimnigram - Josdal
62
LITTERATUR
64
UNDERSØKELSENE I KVINESDAL
Grunnvannsobservasjonene.
De fleste gårder i Kvinesdal får sine vannforsyninger fra egne brønner.
Det ble derfor besluttet å nytte en del av disse brønnene i det nett av
observasjonspunkter for registrering av grunnvannsnivåer som skulle
rettes.
opp~
Det lyktes å slutte avtale med i alt 19 brØnneiere om avlesninger i
egne brønner.
Avtalen gikk ut på at eieren i egen interesse, uten vederlag,
skulle avlese vannstanden i sine egne brønner ukentlig, målt fra et fastmerke på brønnkanten.
Målebånd ble utlevert gjennom Vassdragsvesenet.
Vassdragsvesenet sender ved hvert nytt år ut skjemaer til observatørene.
Observatørene sender selv inn til NVE, Hydrologisk avdeling sine observasjoner to ganger i året.
En ulempe ved avlesning av gårdsbrønner er at vannstanden kan påvirkes
av pumping fra brønnene.
ObservCl-tørene er derfor bedt om å være opp-
merksomme på dette forholdet, slik at de unngår å måle vannstanden i den
første tiden etter at pumping har funnet sted.
Ved observasjonsordningen som her er skissert, basert på frivillige
avlesninger uten vederlag, må en regne med noe frafall.
De aller fleste
brønneierene vil ganske vis st være klar over at det arbeidet som de nedlegger
i observasjonene vil tjene til egne interesser.
Men det vil alltid være noen
brønneiere som ikke i Øyeblikket ser så langt, og som derfor av bekvemmelighetshensyn unnlater å foreta observasjoner.
Avlesning.
Avlesningen foretas med båndmål forsynt med et hult lodd i enden.
Når
dette loddet treffer vannflaten oppstår en lyd som forplanter seg oppover i
brØnnen og som meget vel oppfattes av den som skal måle grunnvannstanden.
Avstanden fra fastmerke, på brØnnens Øvre kant, til vannflaten avleses
direkte på båndmålet.
Ved riktig bruk av båndet burde en eventuell avlesnings -
feil være mindre enn l cm.
Avlesningsmetoden er meget rask og enkel.
Det er avstanden fra fastrnerket, på brønnens Øvre kant, og ned til vannspeilet i brønnen som blir brukt i
for å angi brØnnvannstanden.
geolimni~
og korrelasjons diagrammene
-2-
•
KART OVER OBSERVASJONSOM RADE NE
(Ill
DEL
AV AMS KART
+
1: 250000
SERIE M 515 SHEET NO 32-4
+
EDI TION 2-AMS
.
- '3 -
ANAL YSEME TODER
Innledende betraktninger.
Det innsamlede materialet kan behandles og analyseres på ulike måter.
Det er i Norge ikke særlig meget erfaringsmateriale å bygge på ved en slik
vurdering.
Sakkyndig utredning ved vassdragsskjØnn publiseres vanligvis
ikke, dertil kommer det faktum at problemstillingen om hvilken betydning
en elvs vannføring har for grunnvannet i områdene langs en ('lv er av
relativt ny dato.
Det er derfor bare spredte opplysninger om dette emnet
å hente i norsk litteratur.
Dr. Gunnar Holmsen har utgitt en publikasjon (Holmsen 1963) om erfaringer
fra skjønn, der han skriver litt om problemet.
Det foreligger også noe i
svensk litteratur (Gandahl 1965) om emnet.
En undersøkelse som har store likhetspunkter med den som foretas i
Kvinesdal er behandlet i rapporten "Grunnvannsundersøkelser i Lærdal"
(Aars og RenshuslØkken 1966).
I denne rapporten er observasjonsmaterialet grafisk framstilt i to typer
diagrammer.
Ved opptegningen og analyseringen av observasjonsmaterialet har en forsøkt
å samle materialet fra de spredte brønner gruppevis (se tabell s. 7 og
diagrammene).
En har dermed håpet å få en mere oversiktlig framstilling.
Til identifikasjon av gruppene er disse gitt navn etter sin beliggenhet.
På
grunn av at brønnene til dels ligger langt fra hverandre vil navnene kunne
bli noe missvisende for enkelte brønner, men dette har ingen betydning ved
vurderingen av materialet.
I det fØlgende skal de to typer diagrammer behandles.
1.
Geolimnigram.
Hvis vannstandsavlesningene i en brønn avsettes som ordinater i et
rettvinklet koordinatsystem med tiden som abscisse, så får man en
kurve som viser hvorledes vannstanden i brønnen varierer med
tiden.
Forutsetter man at brØnnens vannstand er et mål for grunn-
vannstanden på stedet, kan man kalle kurven en får for et geolimnigram (grunnvannstandskurve).
for brønnene i Kvinesdal.
Slike geolimnigram er konstrul'rt
BrØnnene er behandlet gruppevis og
diagrammene omfatter alle de målingene som foreligger i observasjonsperioden.
- 4 -
Ved fornuftig tolking av
gl'olimnigrilmmcn(~
kan en få en rekkt'
opplysninger om de gl'ohydrologiskc forhold i dl' omr/ider der det
er observasjonsbrønner.
Grunnvannstilndens miinedligc variasjoner
gilr tydelig fram av gl'olimnigrammcne.
N,tr dd gjt'ldl'r det viktige spørsmål om hvilken sammenheng det
er mellom elvevannstand og grunnvannstand, sit kan geolimnigrammene i milnge tilfelle være av stor nytte.
Ved sakkyndig
utredninger i anledning vassdragsskjønn har denne framstillingen
ofte vært det viktigste grunnlag for den gitte uttalelse (Holmsen 1963).
Elvas vannstandsvariasjoner framstilt i form av et limnigram
sammenlignet med geolimnigrammene, og graden av overensstemmeis e vurdere s.
For å belyse denne siste relasjon nærmere kan man imidlertid
også benytte seg aven annen framstillingsm;lte.
Den skal kort
forklares nærmere neden -Jr.
2.
Korrelasjonsdiagram (relasjon elvevannstand-grunnvannstand).
Hvis man i et rettvinklet koordinatsystem avsetter elvas vannstand
i et gitt tidspunkt som ordinat, og grunnvannstanden avlest
samtidig i en observasjonsbrønn som abcisse, så vil de avleste
verdiene definere et punkt i et diagram.
Hvis alle observasjonene
som er gjort for en brønn avsettes på denne måten, vil man få et
diagram for observasjonsbrønnen
(korrelasjons diagram).
Er det ingen sammenheng mellom grunnvannstanden i en brønn og
elvas vannstandsvariasjoner vil punktene fordele seg helt vilkårlig
Innen diagrammet.
Er det derimot en sammenheng til stede vil
dette vise seg ved at punktene i diagrammet opptrer i en ordnet
struktur, og er sammenhengen tydelig kan vi trekke en jevn kurve
gjennom punktene.
Denne kurve vil angi relasjonen mellom elve-
vannstanden og grunnvannstanden.
En samlet framstilling for en
gruppe brønner kan være et hjelpemiddel til å fortelle hvor langt
til siden for elva en sammenheng elvevannstand-grunnvannstand
kan påvises.
Dette avhenger av hvorledes brønnene ligger i forhold
til elva, det gunstigste tilfelle er der hvor brønnene ligger langs
et snitt loddrett på elva.
En ulempe ved framstillings måten er at man forutsetter samtidighet
- 5-
i relasjonen til elvevannstand-grunnvannstand.
Elvas påvirkning
pei grunnvannstanden i området nær elva er ikke øye blikkelig.
Det
kan ta tildels betydelig tid for en slik påvirkning gjør seg gjeldende.
Som eksempel kan nevnes at på en elveslette i Lærdal ble tiden
fastslått til ca. 18 timer for 180 m (Aars 1964, s.17l).
betraktes som en rask påvirkning.
Dette må
Når vannstandsavlesningene i
brØnnene ikke er kontinuerlige, lar det seg imidlertid ikke gjøre å
ta hensyn til en eventuell tidsforsinkelse ved opptegningen av diagrammene.
Man må da finne seg i den ulempen som utgjøres ved
at påvirkningsforsinkelsen fører til en viss spredning av punktene
i diagrammet.
Vannmerker - isoppstuving.
Når man legger opp grunnvannsobservasjonene etter snitt-metoden, hvor
man har flere brønner etter hverandre loddrett på elva, blir det vanligvis
satt opp vannmerker i elva rett ut for snittet.
I Kvinesdal hvor det avleses
i gårdsbrØnner, lar det seg ikke gjøre ei sette opp et vannmerke for hver
brØnn.
I stedet blir Kvidingen Vm nr. 557 og Rafoss Vm nr. 908 brukt.
BrØnnene ligger forholdsvis langt fra vannmerkene.
Det vil i mange tilfelle
bli et missforhold mellom brØnnvannstanden og elva om vinteren på grunn
av isoppstuving.
En eventuell isoppstuving ved vannmerkene vil ikke registreres i brønnene
og elva lengre oppe eller nede i vassdraget.
Det omvendte kan også være
tilfelle at det er isoppstuving i elva ved brønner og ikke ved vannmerkene.
Det kan føre til en stigende vannstand i brønnene, hvor isoppstuvingen er,
selv om vannstandene ved vannmerket ikke stiger.
Slike observasjoner
vil gi utslag på limnigrammene eller geolimnigrammene som topper.
Det
vil også føre til at man feir en dårlig korrelasjon i korrelasjonsdiagrammene.
Ved Kvidingen og Rafoss vannmerker er i alminnelighet oppstuvingen
liten og kortvarig.
Det vil derfor være rimelig å vente god overenstemmeise
både vinter og sommer.
Klimatiske faktorer.
Ved vurderingen av observasjonsmaterialet og den mulige sammenheng
mellom vannstanden i elva og grunnvannsforholdene langs denne må en
hele tiden ha for øye påvirkningene fra de klimatiske faktorer.
Nedbør
- 6 -
som fører til økt vannføring i dva vil samtidig
grunnvannspeilt>t.
elva og grunnen.
Omvendt vil tørke føre til
v(~d
infiltrasjon heve
lav('rl~
vannstand båd<: i
Dette kan i diagrammene lett oppfattes som et bevis
for at grunnvannsforholdene er p<'l.virket av elvas vannstandsforhold, men
i virkeligheten begge slags forhold varierer som følgt· aven ytn:, felles
påvirkning.
N<'l.r vassdraget er blitt regulert vil vannstanden i elva delvis være
uavhengig av de klimatiske faktorer.
Det vil da bli en del lettere å avgjøre
i hvilke tilfelle elva virkelig på virker grunnvannsforholdene lang s den.
Den daglige nedbøren, målt ved Risnes i Fjotland
(meL st. nr. 4252), er
tatt med for en del av observasjonsperioden, og er tegnet inn på diagrammene for Kvidingen Vm nr. 557.
DRØFTING AV OBSERVASJONSMATERIALET
Tegnforklaring til tabeller og diagrammer.
Det er nØdvendig å komme med en tegnforklaring til diagrammene som
fØlger.
I det observasjonene er opptegnet samlet for grupper av brønner,
er observasjonene fra de enkelte brØnner søkt holdt fra hverandre i
geolimnigrammene ved at kurvene er tegnet forskjellig (heltrukket,
stipet etc. ).
1.
I geolimnigrammene er observasjonene for brønnene
hver gruppe
tegnet slik:
BrØnn l
BrØnn 2
BrØnn 3
BrØnn 4
BrØnn 5
BrØnn 6
2.
I korrelasjons diagrammene er vinterobservasjonene (nov. -april)
tegnet som
3.
+ og
sommerobservasjonene (mai-okt.) tegnet som o.
I tabellen for grunnvannets høyeste og laveste m<'l.lte nivå i observasjonsperioden er også variasjonsbredden (var) tatt med.
I samme
tabell er antall avlesninger og middelvannstander i observasjons-
-7 -
GRUPPEINNDELING AV BRØNNENE
- med diverse data-
VI
CI.I
hayde
over elv
b.nr.
avstand
fra elv
T.Eftestot
190
5
162
4,0
0,30
4,80
K.5keie
191
3
93
4,6
.... 0,90
4,80
G.P.Netland
190
1, 6,1 5
50
~O
.;.1,50
2,65
P.M.Eftestal
190
13
1'0
0,1
~1,1
O
5,00
T.Risnes
190
4
130
3,0
~1,30
2,70
J.Risnes
191
10
120
4,0
0.25
5,75
J. Netlandsnes (5)
189
9
50
2,5
71,00
4,50
N-(K)
189
2
188
3
80
5,0
+-1,50
4,40
186
5
90
1,1 -4,3
.;.-0,55
3,80
171
6
200
-
.:,. 1,00
5,35
0,85
4,00
c
.o:::
VI
~
over-under dybde på
brann
bakken
g.nr.
Gruppe Branneier
VI
CIJ
c
VI
"00)
C o
0 - S. Netlandsnes
-
-
CI.I
'-c>
Z~
T.M.Moland
..,
E o O.A.Lindef jell
171
,
::t:c.n J. Narvestad
170
-
I. N.Ra foss
.- C
CIJ._
.s:::>
L..~
75
ap
4
35
7,0 -8,0
+1,00
7,30
157
27
150
0,0 -40
·0.00
1,60
S.Rafoss
157
4
A.D.Aamot
162
23
1,25
400
VI~ A.L.Johannesen
CI.I CIJ
c c .
....J~
- > M.Renn.straum
124
29
300
124
35,36
80
d
E
CIJ
O.B.Helle
L..
d.e
~
o
d
o:::
~d
300S.Kvina 5,OS.Kvina
100L.-1I- 4,0 L.-II-
~
8,00
~.-
Atle mål i
2,0
0,00
3,50
.m
Målene angir avstandene i forhold til m6.lepunkt ( fast merke) p6. brann.
-i- betyr ~ under bakkehayde.
+
VHG-57
-8-
GRUNNVANNETS HØYESTE OG LAVESTE MÅLTE NIVÅ
•
UNDER MALEPUNKT I OBSERVASJONSPERIODEN
BRØNNEIERE
III
!li
hoyeste
vannstand
..
_-
laveste
vannstand
var
middel
vannstand
antall
avlesning·
TEftestol
2,48
3,82
1,34
30
-
K.Skeie
1,61
4,28
2,67
8'3
-
G.PNetland
0,16
2,51
2,35
110
1,45
PM.Eftestbl
1,25
4,62
3,37
88
3,74
lRisnes
0,59
2,46
1,87
107
1,61
J.Risnes
3,53
5,40
1,87
1S1
c
III
.o::
,
o(S
III
J.NetLandsnes (Sl
2,10
tørr
< 2,80
111
"--(Kl
4,50
6,45
1,95
39
-
S.Netlandsnes
1,02
tørr
< 2,88
95
3,81
T.M.Moland
0,71
3,59
2,88
151
2,60
OA.Lindefjell
3,34
4,95
1,61
108
4,15
O.B.Helle
flom
3,25
-
108
2,03
3,40
6,18
2,78
104
5,49
1. N. Ra foss
0,40
1,55
1,15
75
0,86
S.Rafoss
0,50
1,75
1,25
21
-
A.D. Aamot
2,67
3,95
1,28
111
3,53
6,08
7,54
1,46
188
6,96
0,37
2,30
1,93
30
-
Cl)
c
Vl
u
c o
c
-
(j~
......
!li >
Z~
o(S
E
(j
.c
Cl)._
..c>
L....:lI:
(j
Cl)
E
L..
o
(j
...J. Narvestad
:rU)
I
,i
3,91
O)
~
I
-
Vl
Vl
o
(j
o::
o(S(j
I
i
Vl~ A. L.Johannesen
!li !li
c C
..:lI: . .- >
M. R ennestraum
-.J~
I
I
o
MALENE
1M
VHG-67
!
I
----------------------------------------------------------
---
---
-
-9-
MI DDELVANN5TANDER FOR BRØNNENE I KVINESDAL
1965
JANllAR - APR I L
BRØNNEIERE
antall middel
avle-sn. vannst.
TEftestol
- AUGUC,r
antall middel
avlesn vannst.
14
K Skeie
i
17
I
I
I
I
G PNetland
Vl
MAI
PM Eftestol
TRIsnes
-
13
4,69
-
17
3,85
-
9
Vl
'U
C
......
Q.;
o
S Netlandsnes
9
T:v1 :v1olcnd
9
C
>
Z~
I
I
06
E
o O ALlndefJel1
>
c-~
o
E
O BHelle
9
Q.;
c-
0,8
I
I
9
c
Q.;-
L
I
I
II
I(j)
J. Narvestad
-
9
I
I
I
i
17
l
I
I
6,01
i
16
4,04
I
20
l
2,85
I
!
!
17
, 3,93
I
18
I 2,33
18
5,60
16
0,83
14
0,99
I
I
i
I
I
I
Ul
Ul
I
o
hJ. R '1 f
n '-':~
-
10
4-
o
er:
S Rsf:,s:--
Aj:"
06
Ul
(l"
I
,
L
I
I
i
(J)
o~
--.J
antaill mlddpl
avlf'sn vannst.
i
9
------, -----( K)
c
1,56
9
Vl
\l)
17
1,71
I
o(j
3,61
17
I
J f\etlandsnes(S)
17
9
I
J Risnes
3,36
3,77
9
I
9
I
.
AR
-
3,31
17
C
n::::
antall mldd"'l
avl esn. V'lnnst.
-
I
9
Q.;
Vl
Sf PTEMBER- DES
'1
6
rr ot
I
9
~
u
TI
Ul
I
/, L johannesen
8
M Rennestraum
2
Q.;
-
C
L
-
~
>
-
~
--.J
-
17
I
3,63
I
25
7,07
8
-
•
MALIM
-
'vHG-57
--
- -
I
·-10 -
MIDDELVANN5TANDER FOR BRØNNENE I KVINESDAL
1966
GRØNNEI ERE
tvi A 1- AUGU C.f
Sf PTEMBER- DES
antall midde-l
avle-sno vannst.
antall middel
av lesn vannst.
antall mlddf'1
avl esn. vann st.
-
TEftestol
tn
JANLIAR -APRIL
-
-
1
K Skeie
18
4,00
-
G PNetland
18
2,08
17
PM Eftestol
17
4,50
10
Q.;
I
C
tn
-
et::
TRIsnes
15
10
J Risnes
,
I
!
II
2,14
16
06
tn
-----
c
II
----(
K)
tn
-u
C
Ol
o
c
o~
~
+-'
Q)
-
,
S Netlandsnes
12
-
4
1,50
18
Z~
-
4,42
12
,
Q)
L
I
E
52
-
-
4,,38
12
I
-
1,58
17
3,44-
4,10
18
-
-
3,72
15
22
2,46
24
I
,
1,63
-
4,71
I
I
I
I
3,89
1,74
49
I
5~b,
,
I
I
-
-
:
I
3,92
39
!
2,86
63
4,21
52
4,22
I
;
TMMolcnd
I
I
l
4,01
I
2,92
I
!
O A LIndef lell
18
4,40
17
4,04
17
O BHeLLe
17
2.61
17
2,11
14
1,94
46
2,22
J. Narvestad
17
5,91
17
5,27
18
5,50
52
5,56
I
-
>
I..-~
cl
-
I
17
I
E oc
-
-
I
I
I
06
-
I
I
I
I
1,3<3
17
-
>
I
I
-
I
17
I 4,41
1
Q)
I
17
-
!
I
antaIll mlJjpl
avlf'sn vannst.
I
I
J 1\ e t l and sne 5 ( ~) )
1,43
-
.
AR
Q)
I..-
02
I(j)
I
J
I
;
tn
tn
I
o
hl.
R Q f n c,:-:;
15
0,95
17
0,80
-
-
-
3,67
17
3,61
17
I
I
0,87
49
0,87
-
-
-
3,50
52
3,59
4-
i
1
o
S
et::
I
I
AJ AQfT'ot
06(j
u
tn
I
I
I
RQf()s::~
tn
rI,
Q.;
'-
C
-
~
>
.-.J
~
1
17
18
I
A L Johannesen
21
7,22
22
7,04
M Rennestro'JrTl
13
1,51
5
-
•
6,83
29
- I -
I
72
-I
7,03
-
MALIM
I
I
VH G -67
I
,
I
I
I
------
-11-
MIDDELVANN5TANDER FOR BRØNNENE I KVINESDAL
1967
BRØ ~INEI ERE
T fftestol
K Skeie
ln
JANUAR-APRIL
M A I -- AUGUc.T
SE PTEMBER- DES
antall middel
lavlE'sn vannst.
antall middel
av lesn. vannst.
ant Cl. Il mlddf'l
avl esn. vannst.
- 17
',57
17
2,52
-1
G PNetland
18
0,90
14
1,08
PM Eftestol
15
4,84
16
2,51
I
TRIsnes
17
1,46
15
1,14
I
!
-
-
-
c:
-
J.Rtsnes
-
J.Netlandsnes(S)
17
4,00
16
3,13
---II--(K)
8
-
5
-
15
4, 15
16
2,69
22
3,14
'37
1,62
ln
a"
c:
ln
U
O'l
c: o
d~
~
......, c:
a"
>
Z~
o(j
E
_.
a"
d
d
E
TM Moland
O ~ LIndef Jell
16
4,15
14
4,00
O BHelle
17
2,00
16
1,00
J Narvestad
17
5,62·
8
c:
_
..c:
>
L..::.::
I
S Netlandsnes
a"
d.2
I
\fl
!
o
.......
d
Cl::
-
-
-
-
A DAamot
17
3,'3
16
3,25
A L.Johannesen
59
6,94
24
6,6.
MRennestraum
2
I N.Rafoss
ln
I
I
I
I
I
J!
I
I
I
I
I
I
L
IJl
,,-
I
o:::
06
antall m,JjPI
avl .. ~n vannst.
-
a"
ln
.
AR
S Raf oss
;
I
-
o(jtj
III
(l-
u
III
a"
c: c:
..::.::
>
..::::i~
-
-
-
ø
MAllM
VHG-67
- -
I
- 12 -
perioden for hver enkelt brØnn tatt med.
Alle måleverdiene er
representert ved beregningen av denne tabellen.
Verdiene angir
vannstanden, målt fra målepunkt (fastmerke), og ned til vannspeilet.
Se side 8.
4.
Tabellen med "Gruppeinndeling av brønnene" (se side 7 ) viser
også avstanden fra elva til brØnnen, målepunktet (på brønnen)
omtrentlige hØyde Over elva, målepunktet i forhold til bakkehØyden,
samt dybde på brønnen.
Disse målene er innhentet fra brønneierne
og er ikke kontrollert av Vassdragsvesenet.
5.
Tabellen over "Middel vannstand for brØnnene i Kvinesdal" viser
fire middelvannstander for året.
Det er: januar-april, mai-august,
og september-desember, samt den årlige middelvannstand.
Den
årlige middelvannstand er middel av middelverdiene for de tre
periodene året er delt inn i.
Når man deler opp året på denne måten,
får en middelverdier for bl. a. hele vekstperioden.
Verdiene her
viser vannstanden målt fra fastmerket på brØnnen og ned til vannspeilet.
Det går også fram av tabellen hvor mange målinger hver
brØnneier har tatt i periodene.
Se sidene 9, 10 og Il.
For at observasjonene kan gi representative middelverdier må
fØlgende krav oppfylles:
1.
Det bør være minst 12 avlesninger i hver 4 måneders periode.
2.
Avlesningene må fordele seg jevnt over perioden.
Drøfting.
Det innsamlede materialet er dessverre ikke lett oversiktlig.
I det fore-
gående er det gjort forsøk på å gjøre rede for de opplysninger man kan
vente å få, og også for de vanskeligheter som er forbundet med tolkingen
av et slikt materiale.
Risnes.
Geolimnigram:
Geolimnigrammet for brønnen hos Trygve EftestØl fØlger
i grove trekk limnigrammet for Kvidingen Vm.
Det går fram av
de få observasjonene som foreligger at det er bare de store elvevariasjonene som slår ut i geolimnigrammet.
at brØnnen avleses bare ukentlig.
Dette tatt i betraktning
-13 -
o
- -- --- r---'--4---t-~-+-i'----T-I- - ----
--I- - -
f----
---
-
- --- r---
l
.::
-=
- --- - - --+--+---=:-=::§=I
o
r---- r-- -- - --~~--~-r----~-+---+-~--;-~
~
-:
,
--
: Z
l
~
o
----==
-=:
,
,
----==
--
-
Cf)
I:::=:=:
-
-
u~-+-t--+++++-t-T-llrT
~
~
- «
I
,
--=
-
I
1.:=::=
!
-,
i
L
--;
!
..-3
---=
-='-=
I
--
r---:::;; --.
-
,
I
i
,-
!
'2~
I
--=====
I
U-----J.--l--+++-+-+-+-1-H,, -i---t---1-l ----+------+-----+---+1-t-:,j
LLW-+-t--+-++-t-t-t--HitlT-r-l
--"1
L-+-~-+-t-_+-t--t-t-_t-II-r-I---t-------~--- i---- f--- .----
~
«
.-+---!-+-+-- ~
-
t-i
I
I
I
- - - -r-- ----;--LL
I
I
!
I--+-+--t-II I
--- r------------I----+----t----t---- -
L-+--+-t-+-+----t---t-i:r-,-- - - -- ~
I
-- - -
j
-
-- -
N
o
--
---
-,
-14 -
o
._--
--
~-
~~
- - I---
-
-
--
- - --
/
I-
-
--= O
::J
~
---
--=====
... ~
-K
~
-l--l
J
-:t
L
--
I.
•
!
-+
-
/
c:..
--:
<I-~
\...:
C
N
U1
lO ~
lO "O
c
(j')
c
\I)
(l)
"O
o-
l---=:
=
-'-
C
«
-I
1
---=
~
<lJ
C
III
/'
.-
o::
I
> .:0
>
::s:::
..- ::s::: .o
"O
---
~
IJ)
V
~
~
1<)
-
.-
>
-"
-
1"\
-'
01 "O
Cf)
O
....... .....
O
L.C'
>
c d .a;
III
E
-=
r---= O
Sl
I
......c:
....
i
(~
-
r------=
l
-
I
r---
z
~--+-
V
V
i
L{')
L{')
r-===
V
/
---'
!--:;::::::
......,
(
~-
..r::::::::
.....
1
h
V
r---;
<lJ
Z
I
~
I
......,
<r--
I
L
I
i
-
I
~
I
-=
~-
--==:
«
I
J
I
~
-==
----
I
-----
---
R
--
-.-
---
--
~
---==::;
~-
-I
---
- - --- ~--"~
-
-----
--_.
--"-- 1---
~----
--
---
-
.
--
-
~
~
..,
\
.-
-"=
..."
-
-- -- I---
1----:
~
li.
--
-
-
-
-
-
-
--:
--
--- - - -
--c:
....:r
----
._-
1--- ----
--1--.--
j
-
--- -
N
(
......,
. - -------,
o
----::
-
-1~
-
o
l
i
I
l
.-
!
I
I
----r----t-----
I
Cf)
l
l
i
I
I
«
> .>
~
.-
.....
Vl
>
~
-r--
)
«
~-++-t--+--+---t-t-r---r--r--- ~ -- -~­
l---+-+--+-+-+--~-r----rITl-
---
- - ( h - - --- -
IL
Geoli mni gram
Kvinesdal 1965
R i snes
O
,
-
... >
'-.
.-:'... v>'
/.
"'~"
2
I
I
J
I
lI
I
1
2 --- 3 _._. 4 +._+i
I
I
I
;
:
J
I
4:
5
6
J
........ f ..
'
!
·1 ..
"l'"
I
i
I
Tr Vg' le Efte s t( ~ l
I
Ka ri SkE le
GE rh PN et an d
Pe de rM Ef e c tø
Tdrk :lI R isr e~
Jc ko bR isr le~
,".',':
l
----
I
vv
I
i
.
I
VT ~
"0
' .\
\ .~
. ..."
'.
'.
/'
~ --~ l'
4/ "',,1/
....-::-- ~ fi:
"-' .. - ....
,
+-1
'
I
..
••
'. "
\.
I , r\.'"
~'.
-~-I
/\~
..........
"--.
,~
..............
.'
o,
'.
-"
"
.-
.'
'.
...
J
:
I
o •
I
I
"
\
--~
.
.............
I
'. ••..l!
i
~~,
--'I
i
-.. -.._+_.
~
I
I
- - r--
I
I
-+-
II
---r-
I--
!
i
-
I
I
I
I
J
...
!
~-I
!
\
I
I
I
I
I
1
,!
.'
,
'.
. ..
I
I
~.
;'
"
• • o.
"1
t ~
\ -4
.'
.. 1,1'
Jf/
-"'!-
!
I
I
I
i
J
I
J
~
I
6m
".-:......
.>-+--.
!-
i
i
\
'.
"
~
"
l
i:
"
.. ,;. ·::1··-.·....
"
I
.....
".
--
",
I
I
.
I .-
I'
...
J
I
I
..:..::
o"
"-'"
I
i
~ ~
v
'.
f··
i
I
F
M
A
M
J
J
A
S
o
N
o
i
O'l
-
17
\.
-+-+__-+--+"--+---1-----+-__--
," .~'
~--+--_+_-~-+--+---4.-L---+-.--
'\
-------
- - --+--+--+-__+--1
o
--f-- --+--+--I~-+-~-+-+-~I---+-_+___+--+___i
l
.
r
,
I
z
~
.'
o
-'" " '-..k
Cl)
'.
'.
I
(
Etg
-
I
den
'-
0'1
d
c: "O
E
O
GI
~
til
GI
C
.'
til
.,/
.' .'
.....,
C
til
> .-
~
....
/
Q..I
o::
i
[\ "-
,-
... ~'-
"
(
I
I
;'
"
\
"
...............
.....
'. -..........
I
I_I
,
.r- . . . . . . 1-...
'- -'--- ... .
'--+---+-----1I---f--+---+-+_-----\--1I-:'---+-+---+---t--t-t-'
.~.
...........
I
-'_.t'-,l'
+.~-,--+ _ ___f___;_---~---+----+---+--~-----+---I
'-: ,
1
..
./ :'
/
I
I
'
f
~---+--~I----I----l--+--+-+-
I
,,/
': __
I
/
- -
i
\=
\
'--+---+--II---f--+---+-+_--1I---+.\-+---+---t----f/
-- .i
\
----T-
l!
- i
!
t---
- 1----- -
- - 1----- - - ---
I
--i-
I
::E
I
-- - ---r----i-------+---!
- - -- -- -4---+
LL
I
i
; I
'--+-4-----11---+--+---+--+---- ----7-1;1+" - f - - - t - ~-+-+_-r_-+-~~--~-~-~----~-
o
I
J
t-~
.
I
.....,
-18 -
-
-
t-----f--
i---+--!----+---II---+-------t-_+_ - -- -- - ----
~-
--
--
----+--+----
l
I
~I---+-------t- -+
-- 1------
---
----- ----+----+----I
-- f--- ------+--+---- -
I
o
,
--1--~--+-I---I z
i
'.
-~--+~----+-----I
I
I
i
l
i
I
--
l
-t
,
!
_+-~ o
--I1r---+-----+_-+---+ ________ +____-+--+----+--+--+-i
i
!
~-+-~-+~~-+-_+-+_-t----t---+I
I
E
d
l.-
Ol
o-
C
E
-O
0-
CIJ
<!)
l
0-7
-
: \. I
en
.--
CIJ
C
--r-
!
l
H'
I
i
i
r[
L--"'-----,4-+----+-+-I
I
/1 /
d
til
I
l
["'--.
<.O
-O
I
--+--+--+----t-----II-----t---f--t---
- u
l
i
!
I
I
III
Q)
C
0-
III
~
o::
> 0-
i
I,' l·
: li
I
I,:
'_
I----+----.-L~.. _;_;l --+---- ~ ~.-- ~·!_i
: V
........ ..,'
.....
\
.....
}
:
-l
:
.:.
' ....
~I
!
\
"
I,
-~-+-
---+--'
.
i
I
I
t---+--
-+--- +--+--+----1
i
.....t
I
/
---+----1
I
L--t--I----+-------t-----i------+------J --,
1
I
\
.\
:
-+-+-----+--l--
I
...
. ... .......
+-JI
i
I
<1
I
I
I
i
--
r
,
lI
I
,
I
1---4------+------ - - - -- - 1--- ~
~-+---+----
- - ---
\
I
fo'---
! _.....
-~
/
- -
.,~
~.......
\
.
..-- .• -- ..
~
j
I
!
I
"i---+--I---+----If--- -
o
--
'\.---
\
j
--1-
--
- -
j
i
I
!
I
I
i
l i
.I
i. i
,! / ~\jl
I
-
~.
I
l--
I
t
."
~
l
l !I
o.·· \
.r::::., .. _
--t---t-
,
,
>
...
I
-- ---
••
\
ti
/
I
+--~-I
i
--
--
--
---
1
!
:
i
E
<.O
---
tL
-19 -
Korrelasjonsd iagram
Kvi nesdal
1965
Risnes
Trygve Eftestol
Karl Skeie
Vst.
Vm nr. 557
o
o
2m
co
o
00
o
o
Cl)
8810
o o
<1+
Vat. bronn
o
4
5
3
2m
5
Gerhard PNetland
4
2m
3
Pede'r M. Eftestol
Vst.
Vm nr. 557
o
2m
o
o
o
Vst.bronn
o
3
Om
2
5
Torkel Risnes
3
4
2m
Jakob Ri snes
Vst.
Vmnr. 557
o
o
2m
o
o
..,.
o
o o
00
db
+
9P~.fl,
Vst.bronn
o
3
2
1
Om
6
5
4
3m
-20 -
Korrelasjonsd iagram
Kvi nesdal
1966
Risnes
Trygve Eftestol
Karl Skeie
Vst.
Vm nr. 557
2m
o
00
o
o
o
6'
+
°Cb
o
+
~o
-++~iØ"
Vst.bronn
O
4
5
3
2m
4
5
Gerhard P.Netland
3
2m
Peder M. Eftestol
Vst.
Vm nr. 557
of
2m
exPo o
o
o
+
~
o
o 00
++
o
+
0++ +
d- o 1+
~
o
o
o
0+
+0
+
+
~
+-I- .p-
o
o
o
+
Vst.bro nn.
a
3
2
Om
Torkel Risnes
3
4
5
2m
Jakob R i sne s
Vst
Vmnr.557
2m
o
o
o
00 S
iJ. o o
+0) o
o
+ +
o~if+
+
o
~+;o
o
e
o o
o
o
o
o
tit
~+-tt~
Vst.bronn
O
3
2
1
Om
6
5
4
3m
- 21
-
Korre la sjon sd iag ram
Kvinesdal
Risnes
1967
Trygve Eftestol
Karl Skeie
Vst
Vmnr 557
o
o o
o
2m
00 00
Ingen observasjon
o
00
o o
o
1"+++ o
T
.fl' + + +
yr
+
Vst. brann
O
4
5
3
2m
Gerhard P.Netland
Vst.
Vm nr. 557
o
3
4
5
Pede'r M. Eftestol
o
o
o
o
o o
o
2m
2m
o
o
o
o
o
~
+ + -+*
+
o
o
+++
...-t.....
T-
+-+
+ ;.
+ ++
+
+
o
00
<o
o
T-
o
o
+
++
++ +
Vst.bronn
O
3
2
Om
5
Torkel Risnes
Vst
Vmnr.557
o
2m
4
3
2m
Jakob R i sne s
o
o
00
o
o
Cb
~
o
1
Ingen observasjon
o
:t
T
"* T-+it-i+
,t ++
-+
Vst.brann
O
3
2
1
Om
6
5
4
3m
+
- 22 -
Diagrammet for brønnen hos Karl Skeie
vannstanden ved Kvidingen Vm.
fØlger variasjonene i
Variasjonene i brønnen blir noe
dempet og forsinket, men dette er rimelig når man tar i betraktning
avstanden fra brønnen til elva (ca. 93 m).
For brønnen hos Gerhard P. Netland
er det en god overenstemmeise
med langtidsmØnsteret for Kvidingen Vm.
Brønnen reagerer noe
sent og holder på hØye vannstander relativt lenge etter at vannstanden
i elva har kulminert.
Variasjonene i brØnnen hos Peder M. Eftestøl fØlger limnigrammet
for elva, men de er forsinket en del i forhold til elvevariasjonene.
Det er lTIeget store variasjoner i brønnvannstanden.
Detaljene
ved store variasjoner kommer ikke tydelig fram, men det skyldes
at brØnnen ikke avleses daglig.
Geolimnigrammene for brØnnene hos Torkel Risnes og Jakob Risnes
fØlger hverandre godt.
Variasjonsbredden for disse to brØnnene
avviker noe fra hverandre.
Kviding Vm godt.
De fØlger også limnigrammet for
Det er ting som tyder på at forsinkelsen her
er noe mindre enn for de forannevnte brØnner.
Korrelasjonsdiagram:
For brØnnen hos Trygve EftestØl ligger punktene
på korrelasjonsdiagrammen noe spredt, men de danner likevel et
merkant retningsmØnster.
Når man ser bort fra noen spredte punkter er det en god korrelasjon
for brØnnen hos Karl Skeie.
Korrelasjonspunktene i 1965 og 1967
går i samme retning.
Punktene på diagrammet for brønnen hos Gerhard P. Netland har
noe spredning, og da særlig i 1967.
I 1966 danner det en brukbar
korrelasjon, med tilordning om en retning.
Det kan ikke sies at
punktene, i observasjonsperioden for denne brØnnen, gir nOen god
korrelasjon.
Men det kan skyldes, som nevnt under geolimni-
grammet, at brønnen reagerer noe sent på elvevariasjonene.
Selv
om det er en relativt dårlig korrelasjon så er ikke det enstydende
med at brønnvannstanden ikke bestelTImes av elva.
Observasjonspunktene for brØnnen hos Peder M. Eftestøl gir en
brukbar korrelasjon med tilordning om en retning for årene 1965
og 1966.
I 1967 er det derimot ingen korrelasjon.
- 23 -
Korrelasjonsdiagrammene for brØnnene hos Torkel Risnes og
Jakob Risnes
viser en brukbar korrelasjon, og da særlig i 1966.
Vinteravlesningene i 1967 for brØnnen hos Torkel Risnes går i en
retning som avviker fra de andre åra.
Det kan skyldes s?esielle
is - eller teledannelser.
Jorda i dybden består av grov sand med større innblandinger av grus og
småstein.
Denne jordarten er lett gjennomtrengelig av vann.
Vannstandsvariasjonene for brønnene i denne gruppen går stort sett i
takt.
Det forekommer mindre ujevnheter i diagrammene.
Dette kan
skyldes at avlesningene ikke tas på samme dag for alle brønnene og forsinkelsen ikke er like stor.
Korrelasjonsdiagrammene viser en brukbar
korrelasjon, men det er spredte punkter på diagrammene for alle brØnnene.
Det er ikke riktig å legge alt for stor vekt på korrelasjons diagrammene
for alle brønnene i gruppen på grunn av den relativt store avstanden fra
brØnnene til elva (50-162 m).
Det må nØdvendigvis bli en betydelig tid
før elvevariasjonene når fram til brønnene.
Denne forsinkelsen vil i
mange tilfelle gi en tilsynelatende dårlig korrelasjon til tros s for at brønnvariasjonene fØlger elvevannstanden.
Med det grunnlagsmaterialet man har til rådighet ved vurderingen av brønnog elvevariasjonene, må en si at elva er den bestemmende faktor for
vannstandsvariasjonene i brønnene.
I hvilken grad den gjør seg gjeldende
er ikke mulig å si på det nåværende tidspunkt.
Netlandsnes og Kvinlog.
Geolimnigram:
Geolimnigrammene for de to brØnnene hos
Jenny Netlandsnes viser liten eller ingen sammenheng med
limnigrammet for Kvidingen Vm.
Det er relativt store variasjoner
i brønnvannstanden for begge brØnnene.
Diagrammet for brØnnen hos Sigurd Netlandsnes
godt med limnigrammet for elva.
stemmer meget
Dette gjør seg lett synlig i
periodene oktober -november 1965, september - oktober 1966 og
april-juli 1967.
Variasjonsbredden er også stor for denne brønnen,
den er større en 2. 88 m.
For Tore M. Molands
brØnn er det en meget god overenstemmeise
mellom limnigram og geolimnigram i hele observasjonsperioden.
Geoli mni gram
I-+--+--+- -r-I---,--+--I-t---t----r-~I
Kvinesdal 1965
I
Netlandsnes&Kvinlog
o
i
----i
2
I I
J
I
I
i~nis)1-t-
i 1
-r--
I
21 -f--+I 31
-+._.~1
I -I
I 41 _ .. -0..
l
i
l...-.-.:.
4
l
~
I
i I
i
I
I
r
I
16m
I.' I
I
,
I I I I I I I I I I
J
I
I
I
I
i
I
l!.
I---+--+-+---+-+-~--+--t _.
J
F
M
,
.
Y 1/'
,~
Jo""
~.. ' . . .
-A IJ- \~
I
ri-'
I
I
I.
I
--l.
I
.J
I
FV+WFT-H I-l'~ 1'riTt=
i
li
.
fl
~
l IR
- T-rtft
-<
I I I Il
- A-'~:Il=/-~<=/t":1, ::-=
+ IT'"
t"
,i
I
/"
~
i
1-
:-~
l
i-~k:/
\
I
i
_
I
I
-4-
I
_+I
-t
-l
---f---
A
-
I
M
J
J
I
-I- - - - -
-t- ------I
T
I
!
l
I
t
r----;---~-+--'---+i _ + - + - - - - + -l-- _
!
:
I
Æ'>.
\h.ili
.
LlI. i1.\.}\.
/ ,
...... _--t-."
.:
fil
\ I
.
--J
",
'- i'..
: '~L
.
I . .
.-
I
~
I
ke m41 ) I
\
--I,
J
I
-i--J~'
\.
-
I
...
/
l
l ,/ !
I"
:
-
-
r-
-1-
I
I
: .... ,:
~
--i--
s
o
I
ll--!
l - -+-I----+-----I
:
I
A
~-_I ... ...l-'"
iI - i
i
--i~--+
I
I
N
,
o
I"-,)
z..
-25 -
-
~--t----+----+---;
o
t '
1
i
-
I
:
~
I
I
(f)
,
I
!
-~-
+
~
1
I
E
to
to
Ol
I
E
l
-
O
CIJ
<.!)
I
I
i
-
~
.- O
C
.-
I
~-----+-
!
I
O en
L-
•
"U
IJ)
CIJ
C
I
-1--l
.-
>
,
~
/
I
.. . /
c:: .......
'.
! '"
i
IIL_+-_-,_- ~++ ~~--+-~-JI>--t--,----i <t:
-~-
.t
./
.. -
~-+--+-+---t ---~~.-+- -~
-
I---+---t---t---t----r---t-- -
1---- i-~
+ 1\
I
I
t--~--
('
~
;
I
-'lJ
- - - I --+,--iC---t----y --
~--t------r---t---t--T ......
i
I
\\
i
--r-~ ~t-
-
~
I
\)
I
,~-
LL
-
I
~
\
;
!
I
I---+--+--t--t----j-- -- - ~--
I
~
~-
I
-
-~-
.....,
:
I---+---t--+-----t---~
o
- r__--~-N
J
I
E
to
---
-~-
- 26-
!
-
-
~
- -,-
~-
--
---
-~
~-
-~--
- - f.---
~~-
O
I
-
~-
~~t
~~
-+
~
~
~ -i
I
-t
-
z
,
l
I
---t-
l
O
j
~~
1
I
I
i
----
!
l
l
(f)
I
I
l
l,
I,
-t-
, I - .-\ . -:;.
1'-..
O
r--.. -c
E tO
.-
a
lo-
CJ)
.--
1Il
1Il
-o
G,)
l!)
G,)
Q)
"U
(I.J
Z
..
.; ."
IS.
" . ..-
li"
I
/.
~
-... r:-;.
...:.
.-- '...."~
/
\.. .. r- ..
\.
v/
to
..
,. ~! ", /1
-((
-~~-
f-,\ l)~
.'
o
N
-
/
-i~
i
/
......
~~--
'
--
~j
+-- -
-~._-
«
l
--
I
r---f-- ./
I
-- --- - -
+- -'[" ,
~-
"-
-
i
i
i---
~Z
-~
--
_.
./
>
....r i
-~-
I
1-1--- t---+-
-~
\
v,
\
-
--_._.-
T
I
I
1\
~-
I
~
\
I
-~
-
I
Ji/
f...-.....~~
--
l
~ .
l
~ -".~
t
,,
" >
I
li
..
~
~
.Y'
./
----.
t~~ -~
,
\
/
..
I
,
..
--
1---
I
.;/
-,
~
,'"
~
/
".
~-
........
\
r-.- r-".,{.,
'"
I
-:-.......
-- ~
.
.-.
I
JO
/
C
--C> -ac
...~
":/
/.
1
N,
\
>
~
1Il
E
\.
~
--OlC "U-a
/r;
.."
1\
Ol
«
~-~
~
I
,
\
-
I
t
~
-
t- -- f - -
LL
-
~--
E
~
-
--~~-
..
~-
27
Ko r r e l a 5 jon 5 d i a gra m
Kvi nesdal
1965
Netlandsnes &Kvinlog
Jenny Netlandsnes
Kirkemo
Jenny Netlandsnes
Smisnes
Vmn r. 557
o
+
2m
o
o
o
Cl)
ti)
o
8
~Q4.
00
+
o
t+
Vst brenn
o
4
5
7
3m
Sigurd Netlandsnes
6
Sm
ToreM.Moland
Vst.
Vmnr 557
2m
o
o
o
+
o
00
~
o
o
o
,~
•
o
5
Vst. brenn
3m
4
3
2m
-- 2' - .
Ko r r e l a 5 jon 5 d i a gra m
Kvi nesdal
1966
Netlandsnes &Kvinlog
Vst
Jenny Netlandsnes
Smisnes
Jenny Netlandsnes
Kirkemo
V'mn r. 557
o o
2m
o
o
o o
o
otf
o
~o
ql*++ o
Ingen observasjon
o
~gg
~+
+;t "f"~
o
'1st. brann
o
4
5
3m
7
5m
6
Tore M.Moland
Sigurd Netlandsnes
00
o
Vst.
Vm nr. 557
2m
~
00
o
o
00
o
o o o
o
o,
°cP+o
.på] o
+00&
;;~
+~
o
o
o~++o
o~
.
ø++
$
Vst. brann
O
5
4
3m
4
3
2m
-
29 _.
Korrelasjonsd i agram
Kvi nesda l
1967
Netlandsnes &Kvinlog
Jenny Netlandsnes
Kirkemo
Jenny Netlandsnes
Smisnes
Vst
Vmnr.557
o
2m
o o
o
o
o
o
o
o
08
00
o
+
+
++0
+ ~tt o
f-
+
-ti+-
i=*
+
o
o
o
+
+
Vst. bronn
O
5
3m
7
Sigurd Netlandsnes
Sm
6
ToreM.Moland
Vst.
Vmnr. 557
o
00
2m
00
C/9o
o
"&
1
{
.;.t+-
o
0Cå:>
00 00°
o
o
o
00
o
00
o
++++ o
++.;. f:.
+. f+-
+'+-
+
~
+
Vst. bronn
O
5
4
3m
4
3
2m
-
3O -
BrØnnen holder på de hØye vannstander en tid etter at elvevannstanden har kulminert.
Det er rimelig at det er en viss
forsinkelse, når man tar i betraktning at avstanden fra brØnnen
til elva er ca. 90 m.
Korrelasjonsdiagram:
Brønnene hos Jenny Netlandsnes gir ingen
korrelasjon i 1965 og 1966, men brønnen på Smisnes gir en god
korrelasjon i 1967.
BrØnnen hos Sigurd Netlandsnes
viser en meget god korrelasjon.
Diagrammene for brønnen hos Tore M. Moland viser noe spredning
av punktene, men når en tar i betraktning avstanden til elva - 90 m må en si at korrelasjonen er meget god.
På Netlandsnes består jorda av fin sand til 40-60 cm under jordoverflaten.
I større dybde
er sanden grovere og noe grusblandet.
Ved Tore M. Molande
brØnn er det 50 cm sandjord som går over i fast leire - ca. 60 cm tykk,
videre nedover er det l m støypesand som så går over i aursand.
4, 5 m under bakken er det fast fjell.
På ca.
(Etter brønneierens notater).
Diagrammene tyder ikke på at elvevariasjonene virker noe særlig inn på
brØnnene hos Jenny Netlandsnes. Når en tar i betraktning jordbunnsforholdene og avstanden brØnn-elv, er det rimelig å tro at en eventuell
senkning avelvevannstanden i lengere tid vil føre til en senkning av brØnnvannstanden.
Variasjonene i brønnene hos Sigurd Netlandsnes og Tore M. Moland blir
bestemt avelvevariasjonene.
sjons diagrammene.
Dette bekrefter både geolimni- og korrela-
Jordbunnsforholdene er også lett gjennomtrengelig
av vann.
Vedrørende grunnvannsforholdene på Netlandsnes skriver professor
M. Ødelien på side 29 i rapporten
"Virkningene av Kvina-reguleringen
på dyrkningsvilkårene langs elven fra Risnes til Fedefjorden" fØlgende:
"De foreliggende opplysninger om vannstanden i Kvina ved
Netlandsnes etter overføringen er knappe.
Derimot kan en med
sikkerhet gå utfra at grunnvannstanden innen de tilgrensede arealer
med lett gjennomtrengelig jord i dybden varierer med elvevannstanden".
Dette støtter opp om mine antydninger vedrØrende brønnene i denne gruppen.
- 31 -
Hamarheim og Storekvina.
Geolimnigram:
Det er ingen god sammenheng mellom geolimnigrammet
for brØnnen hos Olav Andreas Lindefjell
Rafoss Vm.
og limnigrammet for
Variasjonene er små i forhold til elvevariasjonene
på Rafoss Vm.
Forholdet mellom geolimnigrammet og limni-
grammet tyder på at forsinkelsen og dempingen er betydelig.
BrØnnen ligger ca. 200 m fra elva, og det er rimelig at ikke brØnnog elvevannstanden går i takt.
Geolimnigrammene for brØnnene hos Ole Bertin Helle
og
Jens Narvestad fØlger limnigrammet for Rafoss Vm godt.
Det
er to topper - en i april 1966 og en i januar 1967 - i geolimnigrammet for Helles brØnn som ikke kan forklares med limnigrammet for Rafoss Vm eller med nedbøren.
Arsaken kan
kanskje være lokale isoppstuvinger eller teledannelser.
Korrelasjons diagram:
Punktene i diagrammene for brØnnen hos
Olav Andreas Lindefjell
viser en stor spredning.
Målingene gir
ingen punkttilordning.
Korrelasjonsdiagrammene i 1965 og 1967 viser en brukbar korrelasjon for brønnen hos Ole Bertin Helle.
I 1966 er det derimot ingen
tilordning av punktene.
Når man ser bort fra noen ganske få spredte punkter i diagrammet
for Jens Narveetadø brønn er det en god korrelasjon for hele
observasjonsperioden.
Dette er kanskje rimelig når avstanden
brØnn - elver bare 35m.
Jordbunnen på Lindefjell
går over fra fin sand til betydelig grovere sand
på ca. 35 cm dybde.
Ved brønnen hos Ole Bertin Helle
er det mold, sand og leire.
BrØnnen
ligger her ved en evje som går inn fra Kvina.
Ved brønnen hos Jens Narvestad
er det mold, hard aurhelle med fin
støypesand under så langt brønnen er gravd.
Det er ingen god sammenheng mellom elva og brønnen hos Olav Andreas
Lindefjell, men en senkning avelvevannstanden vil sikkert føre til en
lavere brØnnvannstand.
- 32 -
----
--
- - - t----
----- - -
--
i
~(
j
-
,.../'
o
--t--
)
'-
-
~
~
z
/
"'Z.
-
i
I
I
-+
:5
~
~
i
-c
V
U1
v
!
\
-.;;;..
CJ)
~
c
E
>
III
III
-o::o
o
rl
l)
./
-----
co
o
O
7
---
I
._-~-
;;
-
111
tO
(j)
...-
<!
---
-<
V
D
I
./
--d
l
I
,
!
I
.V
-o
(fl
r--
-
Cl1
c
.-
I
r--
I
!tt7
,
~ r-
>
........ :::s::::
I....
III
>
L{
--
I
t>
~
I
<!
--
----1-----
~
--- ~-
...s
--
--
---
-----
------
----
..
_
..
-
u..
-- --- -- -- -
-
--
,..
---- - -
~
-
f---- ~-
--
,
"-
--
N
-
o
33
I
l
l 1
I l
.L
2
l
I::::::""r
1
I
I
I
.
-r-.
I
I
j
_;
j
I
I
I
I
r-~
--.
t~
I
~=±tt=~=t=t=t+ff--§Ef---~<~11~·~lRI=t~f=r
~±
+
I
~
r-
I
c
l l
l d::::
j
r'
1___ __..-- , - r -
l
l,
I
I~-t-l~
I f l
I lU-"::::::'-dP"."LLf-/-t-'I-rT
ll-1
LLH++-Hi1-----c--,
I I
I
J
I
-=::_
I::.-
LI
v
_
~
I
Z
o
I -.
<fl
-
i
-
!
r--
4:
-
-
I
i
I
li
D+-+-H1+H-U'1+Tl'!
U'
j
L['tti+~~JtF_tf±r--·_L;-~
lI
l:
l
I
\. _. . ,-
l
J
J,,
\
) .-1_,
. li
l
-
j
LL
I
-
:
.-
11 l
~
1
_
- 34 -
~
---
-
r--- '--
--
j
-
I
-t
--
-_.
-~
[
I
i
I
I
~
I
+--
I
l
i
I
I
!
!
---
I
i
I
!
I
---------+--
!
I
I
-_.- -
,
.
---
+- ---
I
I
+_.
r
!
I
l
['-.
(D
(j)
C
.--
E
>
d
li)
li)
-r-----+-- --j
l
J
I
I
O
(1
O:::
.......
i
:
j
I
~
I
<;
Q)
C
.-
~
>
~
li)
t--
-b?
b::--'
>
r-!
p
<
l
./
I
-
i-
_l
!
,
-t
LJ
l?
I
r-
I
+-I
I
•
~
(f)
----+--t----+
!
I
I
--t--+
'
'
I
«
I
I
-+-i-----,-
-----
I
I
i
:
I
i
-
I
--~
I
i
-1
I
I
I
l-~-
.
I
I
-,
I
I
I
I
l
I
l -....
I
I
I
~
..- >
i
~
--- ~ +_.-S
i
-
c
.J--- pI
I
-- --
.< >
~
i
!
I
I
l-
. - t - - - r- -
i
--I
-
r
t--
---
-
I
-
-
r
--
~
-c:::::
~
-
-
-
-
Z
I
I
t""7
-- -
«
I
--
- ---
I
II
""-- ::!.
:
~
j
!
I
l
-,
I
j-- t
I
o
~
-l-
I
-- t - -
--
I
!
I
+----
-1
--
I
I
I
lL
li
--f---
i
,--- I - - -
I
--
j
l
IC
!
I
~._-~--
-=-r
Z
-+-+
i-- .-,
I
I
I
I
.
I
i=>
I ...::::
--t! I
i
iI
t---r----t---
~
-
I
i
-i---
I ----J..--
.----=
I
li)
l
--- +-----
i
'
I
I
"U
~
I
._-
I
I
I
i
-
!
j
I
~--t--r
I
i
I
I
i--
o
f---
--- ---i--- i - - -
--+-
--
+---
.
--+---
----
. t---
I
I
I
I
_
--
l
--
._.
I
I
~
1
-r--'- -.
!
.. _-----4-
_.
!
-
,
<--
i
I
.
I
:
I
I
l
-
r
---+-1---1· ~~
I
_.
-
-
:-1--1
[
I
Q)
-- -
:
I
~
[
O
--
-- -----
i
co
-
---
L
--+----+
I
'
i
I
---- I
- +--l-~-
I
.
-
-
___ o
-- --
-
IL
~
~
"--1
,..
~
-- t---~
---
N
k7
tl:
5
---
J
--
---"--
Q
---
-
Geoli mni gram
Kvinesdal 1965
Hamarheim& Storekv.
O
- - c---~ f----
I
I
1
,
i
--
I
:
I
I
I
-_.- ' - - - -
I
1
2 :
I
.J
l
;
l
I
i
,
1
I
i 2
I
I
!
3
!
-'--1._.ti
,I
4
I
1
1
1
:
1
Ol tlv ~nc re lS ~in de j e l
Ol ~ E~ert In He lle
-Jer s Nor ve ste d
\
l
I
lI
--
I
:
i
I
!
•
I
v
r---
.....
,
'
"
I
~-----
/'"-
l
....
'
I
-
,
~
,.
i- ._
/
_.
i
"
/
,./
i
,
,
I
\
:
", ..... ,
1
--i=-t
I
-
__
1
:/
......
'.
i
I
t\..
\
"
1
I
...
\
!
'
I'
,
I
I
f
/--
\ ....
, t-~ \
,
_./-....----
~.:.- , / /
I
1
6
\
- - c---
--tt '"
-t/---- -+' :~_!
- t
-~
+-1
I
\
I
I
----
-~-
.-'
/"
1'.
-....... ............
../"
/' ~
V
'"
l
1'-...'
ro-
!!
l
!
t·,.
'.
I
"-.
I
"
i
...
I
1\
'-',
!
'-.
I
i
' ..
....
i
I
I
I
I
I
I
I
I
--f-
I
I
8nn
J
J
--
t-~ --
l
F
M
-
A
M
J
J
------_.-
_._-
-
A
S
o
N
o
i
I
W
<.J1
-36 -
--~f--~-~ I---~f--t--_~"'-:
-
J
---
--- ---+---+-----1
.....
o
.....
f----+---+-~-
t--
-~-+---+--
I
,'
-1-
~-t--t-,i--+-+-1
'
l
l
:
!
I
I
i
I
l
I
;.
i
--1-- ~--4-i
I
I
..-
,
/
I
LY'
-+-I
V:H-~~\~-+
I
/~~ill-t-I'
i/
1/
I
z
-t-
\
/
I
i
j
I
I
II
-+- - --,---- I-+-
~-+-~--+-~-~-~
-+
-
~-=-\. .
-+
---
r---+--t---+--~--t-:-"-,- ~--~ . ~
,
. . . .J
I
I ,
t-
.-.
>
!
i
,
<lJ
i
/;...
'Ol
o-
C
E
0-
Q)
-
~
d
"U
til
~
o
.......
I.l)
00
E
.-
i
i
i
l':
!
l
l!f
r---+--f---+--f---+--f--"
~-
~
I
-
T'--~r--
,
..........
I
1---1i .A/-~i l ____
............
f--
I
!
I
l i
-<
I
,
i
l
1
r---~-~_+-r_~--f___i
1i !. .
{
j
I
(fl
--t-\- ----t--r--t---I-'l'
i
\
I
-t--_i
-+--:-+--1-1
-;-:0' -i -:(~~
" -i,
\
.::t:-
<..O
<..O
~
I
I
I
--+-f---t-
I----'----.l~_+___t-+___t' ~-- -+?---r~
E
o
<
t
/
o
/V
I
I
,l,,/
J
--+--+--+---I
<lJ
<lJ Lo
C ~
O od
CIJ >
~
~
E
d
I
<'
i
r---+---f---+--+---+--t---
l
-
\
I
i
i
'>:
/ " :
~-+----+---+-
-
l -, r-- .....
\
I
t:
--
i
.I
(
l
i
-+---'----+----1
fl:
.A
J;
l!
--
-+--+--+ --
'---
r---+---1f----+-----!---f---+----t--- -
-
"
~
---- -
- 1--
.- --
-
I
I
.-
li
--- ~--
-
I
r---+--+---+--+---+--+---- - - ---- --- N
- "'!
/
-
-
l
)
r---+--+---+--+---+--+--- --- -- - - .-
-
l
<
o
:
/' i--- ----t-J-- '"
V
I
\,
t----+----
-j
f--....,..,~--+-+--_+--+---.l't-~-f---+- ___ i -~>-!--+-
I
r---+---If---+----f'- ----
\
-- -
-..l'
II
K
--
~
u..
I
'\..
I
I
--'.-
lO ,
- 31 -
~
--
--
--
--
~
~--
t---
--
- --
. - _.
----
-O
-- r--- --- t-
~
--- r-
-Z
I
--
i
I
--
-
o
--
I
---~-
,
~
(f)
--
,
I
I,
:
--1-,
\
~
E
o
~
-- -o
~
en
c::
---oE
GI
~
o
.--
li)
"'C
._ Io-- .... ~~~
",,""
E
I
lI)r-...-aJGI X:..
-->c::
l!) ~
::r:
,:'
t'-.....
j~-
r-_
I
J-J
I ....
'"
-\
/
\
i
/
I
,
i
!
{
!
/
I
i
f
--- T-
--
-
--
/
--
--~
\
,
!
--
I'
--t-
l
I
-- t----- i -
--
I
~
-- r---
-
--
"" ....
N
~/
~
-
- -
"\ ,
-
~-
,,'
I
- ~-
-
-- r- --
-
V
-...t
-- -- ---
~
-
f--+--
\
---~\
-- -
~
I
I'.
-
<{
I
t---~-
----
........
V.....
~-
~\
~
lo---
-
./
1"\
~-}-
ItI
I
\
I
I
~
i
.I
<-l~
--
-V
---
I>
---
,
----t---+~!
.1.
\
-----
~
l
.
I
,
\
\
~
-...[
'r-.
/V!
,./
--- --t,>--
--
I
I
"
,~
I
)
1\
-
,
-,
I
Il
~-
O
I
.\ r--.......
.....
/
~
I
I
-,
11;
-
,
I
.1.
~
o
E
o "-
I
l
v
)
",,'"
~
I
,\
1\
lO
en
l
I
\
GI
<{
l\.
.
,~
:>
-~
-~T
-~-r--
-~
l
I,
:
-~-
t---rLL
--
- --
.)
/
I
I
l
U)
----
-
,...
c:
00
-,
-38 -
Korrelasjonsd iag ram
Kvi nesdal
1965
Hamarheim & Storekvina
Olav Andreas Li ndefjell
Ole Bertin Helle
Vst
•
Vmnr908
Sm
o
4
o
00
3
fIP+
2
o
eg
8
o
++
+
0 0
0+
S
-+-
+
+
Cb
+
o
~
+
Vst. brann
4
2m
3
4
3
Jens Narvestad
Vst.
Vmnr.908
Sm
o
4
o
3
o
«
2
+
o o
1
OT'
+
6
+
Vst. brann
5
4m
-t9f
o
cD
+
o
2
1m
-39 -
Ko rrelasjonsd iag ram
Kvi nesdal
1966
Hamarheim & Storekvina
Olav Andreas Lindefjell
Ole Bertin Helle
Vst.
Vm nr908
Sm
o
o
o
o
o
o o
<*0
3
+
+
o
o
o
o
2
o
Vst. brann
1
S
4
2m
3
4
3
Jens Narvestad
Vst.
Vm nr.90B
Sm
o
o
o
o
4
o
o
3
00
oo
+
2
Vst. brenn
1
6
5
4m
o
o
o
o
+
++ ++
o
~
t
+ +++
o
00
t+ "0
o
(I)
2
+
1m
-40 -
Korrelasjonsd iag ram
Kvi nesdal
1967
Hamarhei m & Store kvi na
Olav Andreas Lindefjell
Ole Bertin Helle
Vst.
Vmnr90S
5m
o
o
o
o
o
o
4
Os
o
°o
o
3
00
+
o
*
°o
+-
2
°
00 ..1"
+
+
o
1"
+- +- + +
:t-+ +
r
+
+
o
o
+0
oK+-
o + +
+
++++
....
Vst. brann
1
S
o
+
4
3
2m
4
3
Jens Narvestad
Vst.
Vm nr. 90S
Sm
o
o
o
4
o
°
+
3
-+
+;+
2
+0
+ +1
+
+++
Vst. brann
1
6
5
4m
2
1m
- 41 -
En eventuell senkning eller heving avelvevannstanden ved Ole Bertin
Helle
og Jens Narvestad
vil medføre en nær tilsvarende forandring av
grunnvannet i omrc1dene nær brønnene.
Rafos s.
Geolimnigram:
Diagrammet for brØnnen hos Inga N. Rafoss
dc1rlig sammen med limnigrammet for Rafoss Vm.
passer
Amplitudene
er meget smc1 i geolimnigrammet.
Variasjonene i brønnen hos Seval Rafoss fØlger ikke særlig godt
elvevariasjonene ved Rafoss Vm.
I desember 1965 viser geo-
limnigrammet at brønnvannstanden synker kraftig i farhold til
elvevannstanden.
Dette kan skyldes at uttappingen om vinteren er
dominerende i denne brønnen.
Korrelasjons diagram:
Amplitudene er ogsc1 smc1.
Diagrammet for 1965 viser en brukbar korrelasjon
for brønnen hos Inga N. Rafo!::>, men i 1966 er spredningen av
punktene stor.
De fc1 punktene som foreligger for brØnnen hos Seval Rafoss viser
en vis s tilordning om en retning.
I jordbunnen pc1 Rafoss er det sand og grus.
Med de relativt fc1 observasjoner som foreligger, for brønnene i denne
gruppen, er det pc1 det nc1værende tidspunkt ikke realistisk å gi en sikker
uttalelse om grunnvannsforholdene.
Det er rimelig å tro at en eventuell
senkning eller heving avelvevannstanden i lengere tid, vil virke inn på
brønnene.
Liknes og Kvinesdal.
Geolimnigram:
Geolimnigrammet for brønnen hos Andreas D. Aamot
fØlger ikke detaljert limnigrammet for Rafoss Vm, men man kan
spore en vis s sammenheng i langtidsmØnsteret.
brØnnen er meget dempet i forhold til elvas.
Variasjonene i
Det går tydelig frem
i mai-juni 1966.
Målingene for brønnen hos Anton Laurits Johannesen fØlger godt
et utjevnet limnigram for Rafoss Vm.
Dette bekrefter observasjonene
de fire første månedene i 1967, da målinger ble tatt flere ganger
i uken.
Variasjonsbredden er noe større for denne brønnen enn
-
42 -
-- - - -
o
--f---r--
--t----
I
/
I
l
"
I--t-~-+-+-+-+--lr-+-t--ttl-,T,-- --- ----j---r--J I
I
+ --
r-
i
i
l --f
I
-r---t-~
Z
---+
--t-!
i
---+----
l
(
I
l
\
E
O
~
Ol
0-
l -- -t-I-\r'L'
:-----+-!--t-----+-~--+-,- _ - ,
~+-+-+I--t-Ili,~
~/j" +--+--t--r--rI
i ' , , - ,
~+--+--t-'-rJ~-t- IL_
-+-1--+--~
Lf)
,
<.O
I'
I
(j)
.--
-
O
-O
;
j
l
c
rE lf) lf)
lf)
I
(l)
-~i I
o
c
o 0(l)
o ~-+---t-r--r-I--t-t----r--
-
0-
<..9
>
~
j
/
~_~_
j ~--+--+I---t-------,
t -- -
-
--r--t
! - '
--
t
--
o::
i
,
I
I
I
I
'l
l
I
::
i
I
~-+---t-'--I---r-----r-~ -I
~L;.
J_
- j..
o,
T
!, I~
~:lf)
i
--' O1t ~i-
I
j
~
r-r---- --- r - - - - -
---
I
---
t
t---t-------J----- - - - - -
-
t-
j
- -
I
I
I
l
N
--
I
I
I
---
t - - - ; - - ,-----+---r--4---j---T--- ---- -- -
o
N
t --1--- ~
+- t I
!
j!
i
--
l --
I
J
I
I
--
---
LL
-43 -
-
---- 1------
-
-----~
-
r--- - -
-
{
---
i
~+I
t
-1-I
:
I
!
--
II
+-
I
I
1
1
I
!
!I
I
-t
--r5-l-j
-~
t
--+
...
-
--
-
I
---i- -~
--j
- --
-+---I~
I
!
-t--
I
-
--~--
-..J-- - -
---
~-
I
--
--
--
r-J ---+--I
--
-. -t
--
t
-----
-
i
---
_1--4- ___
I
E
O
Lo.
Ol
'-
C
I
Q)
I
..-
t
-d
-O
~
E til til
Q)
c: o
o .-
-
.Q)
I
-- r-
-
r--
> d
<.!) ~
o:::
/
I
I
-
--
I
I
--7
I
\
r--
I
-
---
~-
t
I
.....,
I
I
~
--
I
I
I
I
I
i
i
I
- -i----'-
c--
j
-
-
I
--t-
~++-
-
r-- - - f - -
-
--
---
-
tt-
-
--
-- I----
- - - _._-- -.- -----
O
L7
f----
"
-_. --
--
]
--
0 __ -
---- - -
._. -_.
---
-
__ o
IN
!
I
-
----
l
<{
I
--
---- -
I
--
--
-
-
I
---1--
--- r---~-
::E
I
i
--
- -
--
I
i
I
I'--...
I
I
\
- --
!
I
I
l
---
----
.....,
i
I
f- -
-
I
-t-
!
--~-
i
I
I
-- r-
<{
I
L
-l
-~
I
:
I
I
:
I
I
I -I
I
I
i
(f)
j
i
-r,
I
1---
i
.l-
l
I
i
I
i
I
I
I
I
f---- - -
!
\
I
t
--+---
"- '\
I
I
!
I
/
!
tO
lO
I
---- - - r---
I
t
-+------+-
.L
l
I
!
-~-+-
I
I
I
i
!
- - -t---- I
O
I
~
!
- ---- + _.
. --I---+-~
- - + - - f--
t
-- i -
l
i
I
!
I
I
I
t
I
I
t
--~--
I
-
z
i
l
. __ .
-
I
!
-- -
I
t
+--~-
!
I
-~-
-
.
-L--
--o
!
-- --+--
-+---
I
j
~--- ~-
O
r-
!
+---
--
l
+--
--- r-i
+------ 1--- ---
1--
I
.-_
t
I
I
I
--
---
---
!
--+
. .
-
o
i
I
i
-
-
I
r--
I
!
!
I
I---- r - 4 - - -
--
I
!
-t--
i
!
!
-
--
~--
1
_
-+--+- --+- ---
i
--
-
--
1----
--
---
-
I-
E
'-l"
r-- -
-
--
Li.
.....,
-
44 .
Ko rr elasj on sd i agram
Kvinesdal
1965
Rafoss
Inga N.Rafoss
4m
Vst
8
Vm nr908
3
fl,
dJ
2
o
q,
+-f.t
-I"
o
o
Vst. bronn
o
Om
2
Seval Rafoss
4 m
Vst
Vm nr 908
o
3
+o
2
00
o
Vst. bro nn
o
2
Om
Korr ela s j on sd i ag ram
Kvinesdal
1966
Rafoss
Inga N.Rafoss
4m
Vst
Vm nr908
o
3
2
Vst. brann
o
Om
2
Seval Rafoss
4m
Vst
Vm nr. 908
3
I ngen
observasjon
2
· o
Vst. bro nn
2
Om
- 46 -
for A. D. Aamots brønn.
Magne Rennestraum har relativt få observasjoner, men de
målinger som foreligger viser en god overensstemmelse mellom
geolimnigrammet for brØnnen og limnigrammet for Rafoss Vm.
Variasjonene er relativt store her.
Korrelasjonsdiagram:
For brønnen hos Andreas D. Aamot er vannstands-
variasjonene små, og det er derfor vanskelig å si om det eksisterer
noen korrelasjon for denne brønnen.
Det samme kan stort sett sies om korrelasjons diagrammene for
brØnnen hos Anton Laurits Johannesen som for den forannevnte
brØnnen, men observasjonspunktene i 1967 danner likevel en vis s
tilordning av punktene.
De få punktene på korrelasjons diagrammene for brØnnen hos
Magne Rennestraum viser en god tilordning om en retning.
Jordbunnsforholdene består av sand med tildels grov grus og småstein.
Det kan sies at brønnene i denne gruppen ikke fØlger elvevariasjonene
detaljert, det er heller ikke rimelig når man tar i betraktning avstandene
brØnn - elv.
Geolimnigrammene for disse tre brØnnene fØlger hverandre
meget godt, men med forskjellige variasjonsbredder.
A. D. Aamot og A. L. Johannesen
BrØnnen hos
som ligger ca. 300 m fra Kvina følger
hverandre svært detaljert og variasjonsbredden er henholdsvis 1.28 m og
1.46 m.
Variasjonsbredden for brønnen hos M. Rennestraum som bare
ligger ca. 80 m fra Kvina er på 1. 93 m.
Etter vurderingen av observasjonsmaterialet for denne gruppen må en si
at Kvina er den bestemmende faktor for grunnvannsnivået og grunnvanns variasjonene i og i områdene ved brØnnene.
Geoli mni gram
Kvi nesd al 1965
liknes &Kvinesdal
O
~
I
,. 1\"
I
Tj
1'-,
I
2
I
I
1
2
- --
f-
3 - ._. foj
I
4:
I
i
i
I
I
.
i
I
l
I
!
I
I
Bm l
F
;
I
I.......
/'
-
...... i----
V'
/
!
I
i
i
H~
r-./
r--
I
--
i
i
!
I
I-~
,
I
I
I
~
!
i
i
;
I
T
!
Il
i
I
~
i
I
/
lI
I
I
I
I I
J
I
I
!
,!
.......
..,,-L--- r---... r-....
:-I
I
I
~ .........
\
i
I
I
I
I
I
\
.I
\
'/
/
I
I
I
/
,
/
.
r---.......
I
i
i
I
,
I
I
:
:
6
And ~ea sD .A< ~m ot
Ar to h L Jo ila hn ~s~ ~n
M(~gl ~e IRer nE st io-Ol m
lI
..... ........ ,/
I
I
J "
,I
I
, ! -
-t-j-- M
i
r-
i
i
ll·
A
r--
-
---- f----~ r--
-----
",- --
1----
M
J
j
-
,,I
r- b-- ... 1./
A
-
1--- ......
S
-
-
---~
~~
1'\
~"
o
I
t:-. .......
j
I
i
1
I
I
,-- -N
I
I
I
1'--
o
-_o
~
....,
-
(
._--
,
48-
--
--- ~
-_.
,
l
<'\
o
'~\
,
\
-- f----
\
\
)
/1
'.... r
lL"
/
I
~--
l'
li
,
1"-.,
'"O
I
d
O
Lo
.-eCl
E
.o
OJ
~
(O
(O
(j)
0r-
-d
(Il
~
/
OJ
(Il
~
,
-_.---....
~.-
\
II
I
\
I
I
I
I
/
.....,
/
,7
/
I
I
I
.....,
I
\
)
"
i
/
"-~
.~t--.
!~
\
/
/
I
",
\,
~
(
....
~
"-
,
-'--
f
/
{
I
-----
" '\
-
~-
--
I
-- - >-- --- 1----
~---
-- --~
I
I
I
I
'7 I
,
i
---- ---- --
--
--
-
--
-_. __ ..
'.I
- ----
!
-
.-
~
I
'\:
LL
\
I
I
I
-- --
....r
--f-
\
-- "- -N
«
i
/
-- ---
I
I
)
1
o
/
I
-c'
. '-
«
I
j
.",,'
~
...J
!
i
I
I
,-
OJ
.-
",,
I
;
(Il
e
I,
I
(fl
I
>
7
.->e
I
!
ClJ
e
.~
'"O
I
:
,
\
\
,
\
')
J
\
E
\
:
/
-
o
1\
I
I
-
il
----
--
I
Z
' }-,
-t
\
•
i/'"
_.
(.O
-
t--
---
L
.-E
\
co
.....,
-49 -
!
--- - - r--- 1-- ---..
-
---
--
_.~.
-- r---
~
--
----
r-t
---
O
I
---+------
,,--
--- -
~
-~-
- 1----
f---- f - -
i
_..
--
t
-
---- t--------t--
--t--+;
Z
i
I
t--
I
t----+
t-t--
-T--~--
I
,
--
1---
-- -
___ 0_.
i
I
I
I
i
I
-----
---f----
elt
I
i
I
I
O
E
O
~
en
.-
c:
E
<.O
en
..-
-o
"'C
U')
- .-
.-
o
GI
<.!)
<li
~
c: <li
> C
~ x.
,-
+--t
I /]
!
l
I
.)j-
,~ -+-~-
--~---V+ .--
l
.....J
r-
/
i
I ,/
l
I
~!
lI
,
!
I
,
+--
)
I
lI
I
I
I
I
-
i
I
-i
I
-+--!
I
i
I
;
i
I
--+------.-
I
,
;
i
--
V
:
t-'
_._~
I
I I
171--
I
---",-"
"-~
--I - -
----
.J
----
t-
-- --
-
--
-
-
-
-
--
-
o
('o.l
-
I
I
I
I
:
.L
'i
I,.
i
V
I
---:/
---t-I
< --
-'" , "---+--
~
I
... i
--- -
1--
/
{,
"
LL
--
'",,-
I
;
j
II --
....:t
<!
I
-
--
I
__ o
I
"
I- --
Z
)---+-i
I
----
I
,/
i
-
--- I--- -- I- - •
l
-,
I
l
\
-+----
-
I
t----r -~-+
l
---- 1---
:
I
J
I
'/
I
!
t-
I
---r!
,
/
- - I-
i
,
I
tI
l
! " 1',
I
-- r----- -
I
- -- - +-------
I
),
i
I
I
I
-+----
/
l
/
l
I
I
---- ~I
I
----++-- -
,
i
i
-- t--+-T
I
----
l
I
I
I
I
L
-
'1--
I
I
!
-,
f
I
--!f-
:
I
i
I /'
--t --- t-
-- -
II
<\
I--i
I
~
<!
\
j
>
I
I
"\
I
.-
(f)
I
!
I
<li
C
I
I
'
I
I
U')
U')
I
--
I
I
r--. "'C
'
I
I
~
"~-
!
-
l
I
I
i
i
I
I
,I
I
I
l
l
I
~~--.--
I
I
l
t-
O
---~---
I
<.O
~
----
-
--
1:
00
-,
-50
Ko rrela sj onsd i ag ram
Kvi nesdal
1965
Liknes & Kvinesdal
Andreas D.Aamot
Anton LauritsJohannesen
Vst
-Vm nr 908
Sm
4
o
o
+
3
+
o
00
2
o
+
+
.j..
00
o
000
00
+
031\1+
Vst. brann
S
2m
3
8
7
Mag ne Rennestraum
Vst.
Vm nr908
Sm
+
4
o
3
o
o
2
o
CXJ+'0
o
Vst. br onn
3
2
1
Om
6
Sm
- 51 -
Ko rrela sj onsd i agram
Kvi nesdal
1966
Liknes & Kvinesdal
Anton LauritsJohannesen
Andreas D.Aamot
Vst
Vm nr. 90a
Sm
+
+
o
o
4
o
o
o
-to
o
o
o
cP
o +-o
2
+
o
o
+
+ o
o
o
0+
00
3
o
+1"
o
09>0
+
+
+
+
" +++
++ +
~
r"
S
.p- t+
Vst. brenn
4
3
8
2m
7
Magne Rennestraum
Vst.
Vm nr.90a
Sm
o
o
4
o
o
o
o
3
o
00
o o
o
2
+
8
00
Vst.brenn
1
3
2
1
Om
6
Sm
. S2
-
Ko rrela sj onsd i agram
Kvinesdal
1967
Liknes & Kvinesdal
Andreas D.Aamot
Anton LauritsJohannesen
Vst.
o o
Vm nr. 90B
Sm
o
o
o
o
o
o
o
o
Cl)
o
o
3
o
8
~~'"
2
+
+
d'+ +
+
+*
S
Vst. brann
3
4
2m
8
7
Mag ne Rennestraum
Vst.
Vm nr.90B
Sm
4-
3
2
+
+
3
2
Vst. brann
1
Om
6
Sm
- 53 -
Til Sira-Kvina Kraftselskap
Betenkning angående brønnforholdene ved Haughom,
Tonstad og Josdal i Sirdal.
Ved BjØrn RenshuslØkken
Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen
- 54 -
Innledning.
Etter anmodning fra siv. ing. O. Vesterheim ved Sira-Kvina Anleggskontor
foretok undertegnede en befaring i Sirdal den 18. og 19. august 1966.
Under skjønnsbefaringen har det blitt påvist en del brønner langs vassdrag
som muligens kan bli delvis tørrlagt etter reguleringen.
18 brønneiere ble kontaktet.
l på Haughom.
Av dem var det Il i Josdal, 6 på Tonstad og
De fleste brønneiere hadde ikke vanlige gårdsbrønner, men
rØr som var slått ned.
RØrene var tilkoblet elektriske pumper, så det
var uråd å få tatt målinger av vannstanden i alle brønnene.
Haughom.
Brønnen hos Petra Haughom ligger 3 m. nedenfor huset, ca. 25 m. fra
Sirdalsvatnet.
Brønnen er ca. 2, 5 m. dyp (etter hva eieren fortalte).
De hadde innlagt vann fra denne brønnen med håndpumpe på kjøkkenet.
Jorda på stedet består av et relativt tynt mat jordlag øverst og under det
finner man sand- og grus blandet jord.
Da denne slags jordblanding er
lett gjennomtrengelig av vann, vil brØnnvannstanden variere i takt med
vannstanden i Sirdalsvatnet.
Bunnen av brØnnen ligger på ca. 51 m. o h.
Det vil si at bunnen på brØnnen
vil ligge ca. 3, 5 m. hØyere enn minstevannstanden i Sirdalsvatnet etter
reguleringen.
Det er da naturlig å anta at grunnvannspeilet ved brønnen
vil ligge godt under 50 m. o.h.
Konklusjon.
BrØnnen hos Petra Haughom vil i aller høyeste grad bli berørt
av reguleringen.
En kan med meget stor sikkerhet si at
brønnen her vil bli helt eller delvis tørrlagt.
Tonstad.
På Tonstad ble brØnner hos fØlgende undersøkt:
1.
Sigurd Haughom
g. nr. 52, b. nr. 73
2.
Adolf Tonstad
g. nr. 52, b. nr. 37
3.
Halvor M. Josdal
g. nr. 52, b. nr. 46
4.
AsbjØrn A. Gjedrem
g. nr.
5.
Håkon Hjelleset
g. nr. 52, b. nr. 79
6.
Oskar Aksland
g. nr. 52, b. nr. 104
-,
b. nr.
(ingen hjemme)
-55 -
/\
\
/ \
./
./
Skisse over en del av
Josdal i Sirdal
\
\
\
\
./-\
,/./
/
\
\
I
I
I
I
I
l
\
o
--\
\
/
(
\
\
\
\
\
\
\
\
\
\
\
\
---
\\
\
--
...--
--- --- --
\_----
--- - - - - - - - -
---
-
--
/"
/"
/
/"
./
/'
\
\
\
48/11
\
\
\
/\ - - - -
/"
VHG-66
- 56 -
BrØnnen hos Sigurd Haughom er rØr som er slått ned under kjellergulv.
BrØnnens dybde, målt fra kjellergulv, er ca. 5, 10m.
Den ligger
ca. 25m fra Sirdals vatnet.
Det nevnte målepunkt ble nivellert til 55, 10m. o h.
Vannstanden i brønnen
var da på samme tid 51,97 m. o.h. og vannstand i Sirdalsvatnet var 51, 73 m.
Det vil si at grunnvannspeilet ved brØnnen ligger bare 24 cm hØyere enn
vannstanden i vannet utenfor.
Jorda består av sand, grus og småstein.
trengelig av vann.
vannstanden
Slik jordblanding er lett gjennom-
Følgen er at grunnvannspeilet ved brønnen vil fØlge
i Sirdalsvatnet meget godt.
Etter reguleringen skal vannstanden i Sirdalsvatnet være mellom 47, 5 og
49, 5 m. o h.
Da vil bunnen av røret ligge fra O, 5 - 2, 5 m hØyere enn
vannstanden i Sirdalsvatnet.
Differansen mellom den regulerte minste-
vannstand og kjellergulv blir da 7,6 m.
En ting som man må ha for øyet er at vannstanden i røret vil synke under
pumping.
Det er vanskelig å si hvor mye det kan dreie seg om.
Men i
dette tilfelle bør man gå ca. 9 m under kjellergulv med røret for at man
skal være sikker på at vannet holder.
Konklusjon.
Det man kan si etter å ha studert det nåværende materiale
er at grunnvannsforholdene hos Sigurd Haughom i første
rekke bestemmes av vannstanden i Sirdalsvatnet.
RØrbrønnen, i den dybden den står i nå, vil etter reguleringen
bli tørr.
Selv om man slår rørbrønnen ned til den oven-
nevnte dybde (9 m under kjellergulv) for å få sikkert vann,
er det tvilsomt om man kan benytte det pumpeanlegget som
S. H. har montert i kjelleren, på grunn av den store pumpehøyden.
Brønnen hos Adolf Tonstad er rØr som er slått ned under kjellergulv.
BrØnnens dybde, målt fra kjellergulv, er ca. 7 m (etter hva eieren fortalte).
Den ligger ca. 25 m fra Sirdalsvatnet.
i kjeller.
Eieren har elektrisk pumpe stående
Gulvet i kjelleren ligger på ca. 55, 00 m. o.h.
er på en hØyde av 48, O m. o.h.
Bunnen av røret
Det var ikke mulig å få målt brØnnvann-
standen i dette røret.
Grunnvannsnivået ved denne brØnn vil sannsynligvis ligge på samme hØyde
som i Sigurd Haughom' s brØnn, som bare ligger 20 m fra.
Differansen
- 57 -
mellom den regulerte minstevannstand og kjellergulv blir her 7, 5 m.
Det vises ellers til det som er skrevet om senking av brønnvannstand under
pumping for brønnen hos Sigurd Haughom.
Konklusjon.
Grunnvannsforholdene er de samme her som hos
Sigurd Haughom.
på grunn av at Adolf Tonstad' s rørbrØnn
er ca. 2 m dypere, vil det nok ikke bli helt tørt, men
bare delvis.
Her må en også forlenge røret for å få sikkert vann.
Når
en går dypere med røret, vil en sannsynligvis få de samrrJe
problemer med pumpeanlegget som rlevnt for brønnen hos
Sigurd Haughom.
BrØnnen hos Halvor M. Josdal er også rØr som er slått ned under kjellergulv.
RØret står ca. 4,5 m under gulvet (etter hva eieren fortalte).
Brønnen ligger ca. 25 m fra Sirdalsvatnet.
Kjellergulvet ligger på ca. 54,60 m. o h.
Det er elektrisk pumpe i kjelleren.
Bunnen av røret er på 50, 10m. o h.
Br Ønnvanns tan den kunne ikke måle s.
Grunnvannsnivået er omlag på det samme som hos de to forannevnte.
Differansen mellom den regulerte minstevannstand og kjellergulv blir her
7. lOm.
Konklusjon.
Grunnvannsforholdene ved Halvor M. Josdals brønn
bestemmes i første rekke av Sirdalsvatnet.
RØrbrønnen, i den dybden det står nå, vil sannsynligvis bli
tørr etter reguleringen.
Selv om man slår røret 8, 5 m
under gulvet for å få tilstrekkelig vann, vil en ganske sikkert
få vanskeligheter med det pumpeanlegget som Josdal har
montert.
Grunnen er at det blir en relativ stor pumpehØyde,
når man tar i betraktning den senkning av brønnvannstanden
som vil finne sted under pumping.
RØrbrønnen hos AsbjØrn A. Gjedrem er sLht ned under kjellergulv.
gulvet ligger på ca. 56, 50 m. o. h.
Kjeller-
Den elektriske pumpC'n er montert til
rørbrønnen like ovenfor gulvet.
BrØnnen ligger ca. 100 m fra Sirdalsvatnet.
Differansen mellom den
regulerte minstevannstanden og gulv er ca. 9 m.
Her skulle man anta at grunnvannet vil normalt ligge noe hØyere enn vann-
- 58 -
standen i Sirdalsvatnet på samme tid.
Hvor mye det kan være, er
vanskelig å antyde uten grunnvannsundersøkelser.
Konklusjon.
Det er ikke mulig å si noe bestemt om hvilke innflytelse
reguleringen får på vannforsyningsanlegget her, på grunnlag
av de data som foreligger.
Rørbrønnen hos Håkon Hjell,eset er slått ca. 9 m under kjellergulv.
står ca. 2 m under kjellergulv.
Pumpen
BrØnn ligger ca. 180 m fra Sirdalsvatnet.
Etter reguleringen vil nok grunnvannspeilet synke noe her også, tross i
den forholdsvis store avstanden til Sirdalsvatnet.
Konklusjon.
På grunnlag av det materiellet som foreligger er det ikke
mulig å si noe bestemt om brønnen her.
Rørbrønnen hos Oskar Aksland er slått ned under kjellergulv.
Bekken som renner ca. 20 m fra brønnen vil bli så godt som tørrlagt etter
reguleringen.
Dette vil medføre en senkning av grunnvannspeilet langs
bekken.
Konklusjon.
Brønnvannstanden vil synke noe, men det er ingen grunn til
å tro at ikke vannforsyningsanlegget kan nyttes etter
reguleringen på grunn av for stor pumpehøyde.
Josdal.
Brønner i Josdal som ble undersøkt:
Brønneiere
g. nr. b. nr.
1. Albert Josdal
48
2. Peder R. Josdal
48
3. Kaare Josdal
48
4. Palmer Josdal
rørbr.
g. bro
dybde
vst.
18/8
x
1,50
10,27
x
4,70
4,10
48
Il
x
5. Jorgen O. Josdal
48
21
x
0,90
0,57
6. Gunnar O. Josdal
48
22
7. Per Seland
48
23
x
7,00
4,50
8. Karl Knabene s
48
25
x
1,30
1,04
9. Paul Knabene sl)
48
25
lO. Ragnvald Josdal
Il. Alv Josdal
2
x
x
x
3,00
x
4,00
x
6,60
3,70
- 59 -
1)
Karl og Paul Knabenes har samme vannforsyningsanlegg.
I forbindelse med tabellen ovenfor, er det nØdvendig il komme med en liten
forklaring.
Med betegnelsen "rørbr. " mener man rØr som er slått ned.
Med "g. bro " menes det brønn som er murt eller støpt.
Med "vst" menes
avstanden (i m) fra vannspeilet og opp til et merket punkt på toppen av
brønnen.
Dybdene og vannstandene i rØrbrØnnene kunne ikke måles.
I tabellen er
den dybden (i m) notert som brØnneierne oppga.
Det lyktes å få 3 brØnneiere til å meHe vannstanden i sine egne brØnner. en
gang i uken.
Det er fØlgende:
1.
Jørgen O. Josdal
2.
Karl Knabenes
3.
Per Seland
Måleutstyr ble utlevert. Avtalen ble at de skulle sende observasjonene til
NVE en gang hvert halvår, juni og desember.
De tre observasjonsbrØnnene er merket av på kartskissen med o.
ObservasjonsbrØnnen hos Jørgen O. Josdal ligger i hagen, ca. 35 m fra
elva.
Per Selands brønn ligger i sauefjØs, ca. 100 m fra elva.
Karl Knabenes har målebrønnen i saghus, ca. 110m fra elva.
Han fortalte
at vannstanden i brønnen varierte med elva, og at variasjonsbredden for
brønnen kunne ligge på vel l m.
Etter å ha studert terrenget ved elva, og de opplysninger brønneierne har
gitt, så er det mye som taler for at elvevannet gjennomstrømmer en del
av de flate jordene langs elva.
Grunnvannstrømmen har da sannsynligvis
den retning som er antydet på kartskissen.
(se side 55 )
Det man kan antyde, er at de brønnene som ligger nærmest elva vil få en
lavere vannstand etter reguleringen.
Men det er ikke sikkert at senkingen
av grunnvannspeilet ved brØnnen vil være aven slik størrelse at det har
noen praktisk betydning.
- 60 -
Konklusjon.
På det nåværende tidspunkt er det ikke mulig å si noe
bestemt om hvorledes grunnvannsforholdene i Josdal vil
bli etter reguleringen.
FØrst etter at målingene har pågått en tid, kan en gi en
noenlunde sikker uttalelse.
Oslo, 2. spetember 1966
Bjørn RenshuslØkken
Tillegg - Josdal.
De tre observasjonsbrØnnene i Josdal er nivellert innbyrdes.
Måle-
punktene har fØlgende relativhØyder:
l. Jørgen O. Josdal
4,62 m
2. Karl Knabenes
6,11 m
lO, 00 m
3. Per Seland
Fra l. september 1967 er det satt i gang daglige vannstandsavlesninger
i Josdalsbekken.
på side
55 ).
Vannstanden avleses fra bolt på bru (se kartskisse
Observatør for vannmerket er Selma Josda!.
Vannstandsavlesningene i Josdalsbekken er først og fremst satt i gang
for å få en relasjon elvevannstand- grunnvannstand.
BrØnnen hos Jørgen O. Josdal har svært små variasjoner.
Det er ingen
sammenheng mellom brønnvannstanden og elvevannstanden for denne
brønnen, til tross for at den ligger nær Josdalsbekken.
Det kan tyde på
at det er dreneringsgrøfter i nærheten som kan være bestemmende for
vannstandsnivået i brønnen.
For brØnnen hos Karl Knabenes er det en variasjonsbredde på nærmere
l m.
Det er vanskelig å si nOe sikkert om forholdet elvevannstand- grunn-
vannstand når man ikke har vannstandsmålinger i Josdalsbekken i dette
tidsrommet.
Men variasjonene i geolimnigrammet kan tyde på at den
fØlger elva ganske bra.
Med de få observasjonene som foreligger for brønnen hos Per Seland er
det ikke mulig å komme med noen antydninger vedrØrende grunnvanns forholdene.
- 61 -
Laveste og hØyeste regulerte vannstand i Sirdalsvatnet etter reguleringen
ble oppgitt til henholdsvis 47. 5 m og 49. 5 m av Sira-Kvina den 19. august
1966..
Disse tallene ligger til grunn for betraktningene vedrØrende
brønnene på Haughom og Tonstad.
I
I
JL--+---l-t-1
l
O
--
o
E t8
o en
_
L.
Cl
OJ-W-++-t-H-tlID.....,
l
-~ ~
-,
a..
[]=1~~+-~~-+-H~ttn=1_=_1t-=_J=_l_=-.~-r-[ll-+++-H-t-tIID
___________
_
U-H-H-H-llror--_0t-- -
r- -
t--
------
-----+-+---t---,I LL
-
-
- -
t - --
-
l
1
I
l
l
-r-I l
~
r-
r-~
~
~
l
J±~
111
J
I
l
l
r
l
.Cl
Q')
.~ ~
~
o
r
li)
::
I
,-'
I
>
J
l l
l
l
l
r-
~~ ~
r-T
I,
- _
~/
'. ";-
/
'} /
'C::;.
t"'.
Ul
I-LL,--
+--H-
tl±_
l
11
l
-,-
<t
_
i
I
-1
ta'
t--+-LLLrt+++
_
lL
LLL
l 1l
/1
l / I
I
'. "l
j
I
mi, M -,
1
l
I
I
11
-
l
I
I
t
I
i---j-
I -1-1 --+- r-
<t
-.~. ..=1
,.-. ~
.,... - '-r--±t"I
l
:,_
I
1.
. .
1l
+-1--.
'..
"
r-+-1~~LLLLr--r ". ' -{ 1
I _
I I"
~~ ~.; ~t:i::l.J-
r-
/L'
-LL
-I
I / _
l"
l
I
l
_
±±rU-lL\
~
~
L1ft
-r1=
tr--
j
El;;
~~
_
1
l
l i
l
l
J
r--
1H r-r-utt+:
r----r----r-+-tt D
l
l
11
I
- 64 -
LITTERATUR
l.
Gandahl, R.:
(1965) Vattenståndsvariationer i brunnar
vid Ormsjnn, Malgomaj och inom Stormorrforsens d:tmningsområde.
GrundfOrba.ttring nr. 3, årg.18.
Uppsala.
2.
Holmsen, G.:
(1963) Erfaringer om jordskade ved
vassdragsreguleringer.
NGU nr. 218. Oslo
3.
RenshuslØkken, B.:
(1966) Grunnvannsunders økelser i Kvines dal.
Rapport nr. 73 fra Hydrologisk avdeling,
NVE, Oslo.
4.
Ødelien, M.:
(1966) Virkningene av Kvina- reguleringen på
dyrkningsvilkårene langs elver fra Risnes til
Fedefjorden. (Upub. )
5.
Aars,
ø. :
6.
Aar s,
ø.
(1964) Geohydrologi, et aktuelt felt innen
vassdragsvesenets interesseområde.
Norsk Geografisk Tidsskrift, bd XIX h. 3-4.
og RenshuslØkken, B.: (1966) Grunnvannsunders økelser i
Lærdal.
Rapport nr. 70 fra Hydrologisk avdeling, NVE,
Oslo.
•