1. No category

ANNONSE
ANNONSE
Gamle klær blir som nye
Løsvipper er en viktig del av antrekket. Helen Smith Pedersen og Michelle Benjaminsen sjekker
kvaliteten.
Michelle Benjaminsen er daglig leder for
velværesalongen UB Velvære for han og henne.
: Klærne skal matches til sminke og modeller.
Et interkommunalt
avfallsselskap eid av
kommunene Sømna,
Brønnøy, Vega, Vevelstad, Alstahaug, Herøy,
Dønna, Leirfjord, Vefsn,
Grane og Hattfjelldal
Direktør:
Håkon N. Johansen
Kontoradresse:
Åremma,
8664 Mosjøen
Telefon: 75 11 39 50
Telefax: 75 11 39 51
e-post:
[email protected]
Hjemmeside:
www.shmil.no
Ideene kom kjapt når hudpleieelevene fikk møte modellene.
– Vi ønsker et fokus på gjenbruk og å ta
vare på miljøet. Dette er en fin måte å vise
det på, sier Karina Eriksen fra SHMIL, som
har det overgripende ansvaret for moteoppvisninga.
Det praktiske ansvaret er det imidlertid
hudpleie-linja ved Mosjøen videregående
skole som har. Forberedelsene er i full
gang før helgas oppvisning.
Elvene fikk møte modellene, et knippe
fotballjenter fra MIL, for første gang i forrige uke.
– Nå har de funnet ut hva slags antrekk
modellene skal ha og hvordan make-upen
skal se ut, sier Christel Sivertsen, som er
lærer for de aspirerende hudpleierne.
Michelle Benjaminsen er daglig leder for
elevbedriften UB Velvære for han og
henne. Hun sier at de er spente på den
oppgaven de har fått.
– Jeg tror det kommer til å bli veldig
artig, men også utfordrende. Det er mye
forberedelser som skal gjøres.
– Hva slags forberedelser?
– Vi må se an klærne, utseende på
modellene og sminken. I tillegg må vi tenke
på musikken og hvordan de skal bevege
seg. Dette er første gang vi gjør noe sånt,
forklarer Michelle.
De starta med å se på klærne og hvilken
sminke som kunne passe til de ulike
plaggene. Og hvilke modeller som passer i
hvilke plagg og til hvilken sminke.
– Vi hadde sett det for oss, men hadde
ikke gjort noe klart.Vi må også se på
strukturen i ansiktet før vi bestemmer oss
for sminke.
Den daglige lederen innrømmer at det er
litt stressende, men at de skal komme i
mål.
Christel er glad for at elevene får en sånn
oppgave å bryne seg på. Selv om den var
litt større enn det de hadde sett for seg.
– Det betyr mye å ha dette samarbeidet.
Elevene får en mulighet til å organisere
noe selv. I tillegg får vi markedsført linja.
Det trenger vi. Det er et stort prosjekt,
men det kommer til å bli bra, mener
læreren.
UB Velvære for han og henne skal også
stå på stand under Boligmessa, hvor man
kan komme å få brosjyrer og bestille time.
Elevbedriften har åpent hver mandag og
tilbyr mange forskjellige behandlinger.
Selve motevisninga går av stabelen i Mosjøhallen 22. november klokka 13.
Karina hos SHMIL skryter av jentene ved
hudpleie-linja.
– De er en stor ressurs. Det er jenter
som bretter opp ermene, slår hun fast.
Allerede i sommer signaliserte SHMIL at
de ønska å samarbeide med Mosjøen
videregående skole. I tillegg til hudpleielinja er det også ei linje som driver med
redesign av gamle klær. Også de skal vise
seg fram under Boligmessa.
– Vårt mål er å vise at vi driver med mer
enn bare avfall, avslutter Karina.
Batteriboksen skal brukes flere
ganger forteller Toril Forsmo
ved SHMIL.
– Ikke kast
boksen
I forbindelse med Boligmessa
vil SHMIL stå på stand og
dele ut batteribokser.
Alle av SHMILs abonnenter
fikk i sommer en batteriboks
i posten. Hensikten er at
man skal oppbevare brukte
batterier i boksen før man
kaster dem.
Hvis du har kasta boksen
din, eller du trenger flere, så
vil SHMIL dele ut batteribokser på sin stand under
Boligmessa i Mosjøhallen.
Toril Forsmo fra SHMIL
presiserer at boksen ikke
skal kastes.
– Meninga er at den skal
brukes til oppbevaring, slår
hun fast.
Når boksen er full tar man
den med til en butikk eller
andre plasser som tar imot
batterier for kildesortering,
tømmer boksen og tar den
med hjem igjen.
Renovasjon
på høring
Renovasjonsforskriften er nå
lagt ut på høring og den
legger opp til at det nå blir
hytterenovasjon i samtlige av
SHMIL eierkommuner. I
første omgang starter man
etter planen opp hytterenovasjon på Herøy og
Dønna neste år.
Fra 1. januar 2015 vil
rabatten for hjemmekompostering bli borte. Det vil
fortsatt være mulig å drive
denne typen kompostering,
men SHMIL vil ikke legge
opp til stimulering da
miljøgevinsten blir for liten.
Nadia Eriksen Hagen og resten av MILs jentelag skal igjen opp på catwalken. Akkurat som de var under Boligmessa i 2012.
(Foto: Stine Skipnes, Helgelendingen)
HA reklame
SØNDRE HELGELAND MILJØVERK
Med god hjelp av Mosjøen
videregående og Fretex arrangerer SHMIL nok en gang
motevisning på Boligmessa.
ANNONSE
Det er mye søppel i blåposene som ikke skal være der.
I dag er det for mye søppel i de blå
gjenvinningsposene. Det gir SHMIL
en miljøutfordring.
SHMIL opplever at enkelte ikke bruker den blå
posen rett. Den skal utelukkende brukes til plastemballasje som kjøres til gjenvinning.
Sorteringsteamet sjekker hva som er i de blå posene.
En revisjon gjennomført av Grønt Punkt Norge,
som tar i mot blåposene, viser at noen kaster vanlig
søppel i posene.
– De fleste er flinke og gjør det rett, faktisk hele 97
prosent, men de små prosentene utgjør en stor forskjell, sier Toril Forsmo ved SHMIL.
Da Grønt Punkt kontrollerte 400 kg blåposer viste
Toril Forsmo
det seg at 18 prosent var forurensing. Grunnen til
det er at restavfall er langt tyngre enn plastemballasje.
– Litt feilsortering er ikke problemet, men det blir
helt feil når de brukes til søppel, forklarer Forsmo.
Hun mener at dette skal være enkelt å fikse for de
som sorterer feil. Det er bare å bruke restavfallsposen i stedet. Forsvinner restavfallet fra blåposene
er mye løst.
Det tas stikkprøver når avfallet hentes og finner
man gjengangere som bruker de blå posene til restavfall kan SHMIL i verste fall ilegge gebyrer.
Er noen usikre på om emballasjen skal til gjenvinning eller om den er rein nok, så er det tryggest å
kaste det i restavfallet. Det skal uansett ikke være
nødvendig å skrubbe emballasjen rein. Det er nok å
skylle den i kaldt vann.
– Vi har mye plast i restavfallet og har mye å gå på
der også, men det viktigste nå er å få søpla ut av de
blå posene. Nå er det så mye forurensing blant plastemballasjen at vi står i fare for ikke å få det levert,
forklarer Forsmo.
Kildesortert plastemballasje har en positiv innvirkning på miljøet. 80 prosent av innsamlet mengde blir
sortert ut til materialgjenvinning. For hver kilo plastemballasje som gjenvinnes reduseres Co2-utslippene
1,5-2,5 kg. For hver kilo plast som gjenvinnes sparer
vi dessuten to kilo olje.
HA reklame
Dette skal
ikke i blåposen
De fleste er
flinke og gjør
det rett, faktisk hele
97 prosent, men de
små prosentene utgjør
en stor forskjell.