NYTT FRA GRØNT PUNKT NORGE

 NYTT FRA
GRØNT PUNKT NORGE
NR 1 • 2 0 11
Stadige flere
medlemmer
Grønt Punkt Norge opplever et jevnt
sig av nye medlemmer og kontrollmedlemmer. Spesielt krav fra det offentlige
og samarbeidet med Miljøfyrtårn gir
resultater.
Når vi nærmer oss april 2011 teller
medlemsmassen i overkant 3800 medlemmer totalt. Av disse er nesten 1300
kontrollmedlemmer, det vil si at disse
stiller krav om medlemskap overfor sine
leverandører.
Ny klimakalkulator
tar pulsen på
norsk kildesortering
Nettbasert klimakalkulator er et godt verktøy for å vise at kildesortering
har god miljønytte og reduserer utslipp av klimagasser.
essensielt for en høy returgrad. Vi håper derfor
at verktøyet blir nyttig og kan brukes til å forklare
hvorfor vi kildesorterer, argumentere for mer
kildesortering og renere fraksjoner, samt motivere innbyggere og lokalpolitikere til å ta ansvar
for emballasjen.
Rekken av kommuner vokser
Kalkulatoren skal være et verktøy som gir nyttig
informasjon til primærmålgruppen: alle kommuner og interkommunale selskaper, altså ansatte i
renovasjonsselskapene, teknisk etat, andre kommunalt ansatte, lokalpolitikere og befolkningen
ellers.
Så langt i år har vi tatt i mot kommunene
Hamar, Vardø, Vadsø, Kongsberg, Øvre Eiker
og Birkenes som kontrollmedlemmer. Gledelig er det også at Helse Vest nå står sammen med de tre øvrige helseforetakene om
å stille krav til sine leverandører.
Miljøfyrtårnsertifisering er en utløser
Finansnæringen er også en bransje
hvor flere aktører nå tar et enda klarere
miljøstandpunkt ved å ha blitt kontrollmedlemmer i Grønt Punkt. I år har blant annet
Finansnæringens Hovedorganisasjon, Storebrand ASA og Gjensidige forsikring kommet
med. I den forbindelse er det grunn til å
trekke frem samarbeidet med Miljøfyrtårn
som en viktig utløser for medlemskap. At
medlemskap i Grønt Punkt Norge kreves
ved Miljøfyrtårnsertifisering er en vesentlig
årsak til veksten vi nå ser.
De store lokomotivene
Et godt eksempel på at arbeidet med å
redusere antall gratispassasjerer virkelig
gir resultater er når store aktører krever
medlemskap, enten gjennom direkte hen­
vendelser til sine leverandører eller også
ved å ta dette med i sine anbudsdokumenter. Forsvarets logistikkorganisasjon
(Flo) er en virksomhet som genererer
mange nye medlemmer, det samme gjør
Oslo Politidistrikt.
Grønt Punkt og Lars Brede Johansen kan snart presentere en ny klimakalkulator for norske kommuner.
Grønt Punkt Norge legger om kort tid ut et nytt
verktøy på sine nettsider som skal gjøre det
enklere for norske kommuner å synliggjøre
at kildesortering av emballasje virkelig nytter.
­Klimakalkulatoren vil gi solid dokumentasjon på
at det husholdningene legger ned av innsats for å
sortere emballasje er av stor verdi for å redusere
miljøbelastning, målt i CO2-ekvivalenter.
I kalkulatoren, som er et laget i samarbeid med
forskningsmiljøet på Norges naturvitenskapelige
universitet, MiSa (environmental system ana­
lyses) vises klimanytten av materialgjenvinning
sammenlignet med energiutnyttelse ved å
be­regne kildesorterte mengder og reduksjon
i utslippene av klimagasser. I kalkulatoren kan
man i tillegg få frem ytterligere redusert klimabelastning når returgraden øker, eg. 10%. Alt
brukeren må gjøre er å velge en kommune eller
IKS og ønsket emballasje, eller summen av alle
embalalsjetyper. Beregningene som kommer
frem bygger på
• materialselskapenes rapportering til Klif for
2010
• kommunenes rapportering av kildesorterte
mengder til Grønt Punkt Norge
• innbyggere per kommune (SSB)
• livsløpsanalyser for de ulike materialene
Motiverer til mer ansvar
- Innsamling av husholdningsemballasje vil alltid
være en krevende oppgave, sier Lars Brede
­Johansen i Grønt Punkt som har ledet prosjektet.
- I Norge er det kommunene som eier husholdningsavfallet og emballasjen samles inn gjennom
dem. Vårt gode samarbeid med kommunene er
Sammenstilling og tilpasning av livsløpsanalysene
er gjort av konsulentselskapet Mepex.
Kommentarer, innspill og spørsmål om klima­
kalkulatoren for kommuner rettes til Lars Brede
Johansen, [email protected] eller
tlf. 993 65 573.
NYTT FRA GRØNT PUNKT • NR 1 - 2011
Snart deltar hele
Norge i emballasjedugnaden
Full oppslutning om emballasjedugnaden er et
viktig mål for næringslivets hovedorganisasjoner og miljømyndighetene. Ved å aktivt delta
i returordningene for brukt emballasje viser
norske bedrifter samfunnsansvar i praksis.
Gjennom disse returordningene bidrar bedriftene med til en årlig reduksjon av CO2-utslipp
på nesten 400 000 tonn.
Ny norsk-svensk union
Avtalen med sorteringsanlegg for plastemballasje fra husholdningene skal fornyes
i 2011. Norge og Sverige utlyser en felles anbudskonkurranse om sortering av over
40 000 tonn plastemballasje.
Krav om 80 prosent utsortert til materialgjenvinning
Anbudskonkurransen er distribuert direkte til 20
anlegg, deriblant anlegg i Tyskland, Sverige, England og Nederland. I tillegg er det satt inn annonser i flere internasjonale tidsskrifter.
For å delta i emballasjedugnaden må bedriftene være medlemmer i Grønt Punkt Norge.
Medlemskap i Grønt Punkt innebærer at
­norske vareprodusenter og leverandører, som
benytter emballasje på produktene, sikrer
finansiering av returordningene for emballasje.
- Det er et norsk-svensk krav til sorteringsanleggene at 80 prosent av den innsamlede plastemballasjen skal gå til materialgjenvinning, sier
Gjester. Dette er et av de høyeste kravene i europeisk sammenheng. I 2010 ble over 83 prosent
av plastemballasjen fra norske husholdninger
utsortert til materialgjenvinning.
Kostnadene fordeles rettferdig
Grønt Punkt Norge er næringslivets redskap
for å oppfylle myndighetenes krav til gjenvinning av brukt emballasje. Ved å være medlem
i Grønt Punkt og delta i returordningene for
emballasje, reduseres miljøproblemene forårsaket av emballasjeavfall og det oppnås en
rettferdig fordeling av kostnadene knyttet til
en forsvarlig håndtering av brukt emballasje.
Mange pådrivere for full oppslutning
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og
Handels- og Servicenæringens Hovedorga­
nisasjon (HSH) vært pådrivere i arbeidet med
å få næringslivet til å inngå medlemskap i
Grønt Punkt Norge. Miljøverndepartementet og
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
har bedt Grønt Punkt Norge arbeide aktivt for
å få offentlig sektor som medlemmer. I kommunesektoren har Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) anmodet landets kommuner/fylkeskommuner om å
inngå medlemskap. Samlet har dette resultert
i at vi er på god vei med å nå full oppslutning
om emballasjedugnaden, og i dag har Grønt
Punkt Norge nærmere 4 000 medlemmer.
Fortsatt mange gratispassasjerer
Vi kan enn fremdeles ikke ikke si oss fullt
fornøyd når det gjelder oppslutningen om
emballasjedugnaden. Det er fortsatt flere
som ikke oppfyller sin forpliktelse til å betale
for kildesortering og gjenvinning av emballasje. De er dermed ”gratispassasjerer”, og
med på å uthule ordningen. De får også et
uberettiget konkurransefortrinn, ved at de
benytter returordningene uten å betale og
dermed kan tilby sine produkter billigere. Disse
leverandørene risikerer å bli avvist når nye
avtaler skal inngås.
Gledelig er det derfor å se at stadig flere
bransjer og virksomheter som støtter opp om
emballasjedugnaden – både som ordinære
medlemmer og som kontrollmedlemmer.
Ha en riktig god
sommer!
Jaana Røine, Adm. dir.
Grønt Punkt Norge
NYTT FRA GRØNT PUNKT • NR 1 - 2011
Direkte transport
Per Gjester er ansvarlig for den norske delen av
­anbudsprosessen.
- Sammen står vi sterkere, sier Per Gjester i
Grønt Punkt Norge (GPN). Han er ansvarlig for
anbudsprosessen på den norske siden. Gjester
forteller at svenskene er over dobbelt så store
i volum når det gjelder innsamlet mengde plastemballasje som Norge. For et par år siden endret
Sverige sin plastinnsamling og samler nå inn alle
typer plastemballasje slik vi gjør i Norge. Dette
gjør at materialet vi tilbyr er likt, og det åpner opp
for et godt samarbeid mellom Grønt Punkt Norge
og svenske Förpacknings- og tidningsinsam­
lingen (FTI).
I tillegg til anbudskonkurransen til sorteringsanleggene, vil det gå ut en egen tilbudskonkurranse
på transport. Plastemballasjen vil fremdeles gå
direkte fra kommunene og til sorteringsanlegget.
I dag fraktes over 2/3 av den norske plastemballasjen til anleggene i Tyskland med tog. Det
stilles også krav om returtransport, det vil si at
man utnytter transport som ellers ville gått tom
tilbake.
Fakta
Dagens avtaler utløper 31.12.2011. Ny avtale
skal være på plass i månedsskiftet september/
oktober. Anbudsfristen går ut 4. juli.
Tilbudsdokumentene kan leses på Grønt Punkt
Norges hjemmesider.
Norge og Sverige utlyser en felles anbudskonkurranse
om sortering av over 40 000 tonn plastemballasje.
Her er norsk plastemballasje ankommet Tyskland for
gjenvinning.
Mer plast til gjenvinning
I 2010 ble 83,4 prosent av plasten fra
norske husholdninger kildesortert. Siden
mesteparten av PET-flaskene går i pantesystemet, utgjør blandet plastemballasje
majoriteten av emballasjeavfallet fra norske
husholdninger.
jen blir samlet inn i fargede plastposer. Disse
posene må sorteres optisk før de kan behandles
videre. Et fåtall av mindre kommuner har valgt en
ordning med levering av plastavfall ved sorteringspunkter. Alle former for plastemballasje er
inkludert i systemene. Det meste av PET-flasker
går inn i pantesystemet.
Analyser viser at at brukt plastemballasje utgjør
omkring 44%, 27% blandet plast, 0,5% blandet
rigid plast, 1% PS, 4,5% PET og 2,5% PE.
I fjor ble omtrent 25% av all plastemballasje fra
norske husholdninger samlet inn for resirkulering i 2010 og sendt til gjenvinningsanlegg i
Tyskland. I 2008 og 2009 ble bare 55-58% av
den innsamlede plasten sortert i ulike kvaliteter
og solgt videre for resirkulering. Flere norske
kommuner og interkommunale selskaper var
misfornøyde med denne utnyttelsesgraden, og
fant det vanskelig å forklare overfor sine innbyggere hvorfor plasten skulle sendes til Tyskland
når mer enn 40% av plasten ble brent uansett.
Mange mente at denne plasten kunne utnyttes til
energi ”her hjemme”.
I 2010 sendte Grønt Punkt omtrent 22 000 tonn
plast fra norske husholdninger til tyske sorteringsanlegg, med krav om at minst 75% av avfallet
skulle resirkuleres. Dette er et resultat av en
avtale mellom Grønt Punkt og norske kommuner,
som vil være forsikret om at de kan være åpen
og ærlig overfor kommunenes innbyggere om
resirkulering.
I Norge har omtrent 80% av innbyggerne
mulighet til å kildesortere plastemballasje i
sine kommuner. Kommunene velger selv sitt
innsamlingssystem. Det mest vanlige er henting
av store gjennomsiktige plastsekker hver tredje
eller fjerde uke. Noen kommuner, inkludert Oslo,
bruker et optibag-system hvor plastemballas-
Vi samarbeider
med Øyafestivalen
også i år
De siste årene har Grønt Punkt samarbeidet
med Øyafestivalen i Oslo, og årets musikk­
fest er ikke noe unntak.
Øyafestivalen har som mål å stadig bli bedre til
å håndtere avfallet, og resirkulere det som kan
brukes til nye ting. Festilvalen legger opp til at
det skal være enkelt for publikum å være med å
sortere avfallet, slik at en størst mulig mengde
kan brukes til noe nytt. I 2010 ble, ved å øke
fokus på gjenbruk, avfallsmengdene redusert
med hele 5,4 tonn. I 2009 var avfallsmengden på
41,8 tonn, men i 2010 var den nede i 36,4 tonn.
Resten av avallet ble energiutnyttet som fjernvarme via Hafslund. Natur og Ungdom sørger for
å rydde det som blir liggende igjen. På bakområdet står festivalens modigste frivillige og sorterer
avfallet i opptil 14 fraksjoner.
– Vi hadde forståelse for dette, og bestemte oss
for å gjøre det vi kunne for å øke utnyttelsesgraden, sier Rødvik. – Plast lages av olje, og er
slik sett en ikke-fornybar ressurs. Målet må være
at så mye som mulig av plasten blir gjenbrukt og
forblir i kretsløpet så lenge som mulig.
Etter ulike tester og forsøk, fant Grønt Punkt
en løsning hvor en større mengde blandet plast
kunne gjenvinnes til harde plastprodukter som
for eksempel paller, blomsterkasser og gjerdestolper. På Grønt Punkt Dagen i fjor garanterte
derfor Grønt Punkt at 75 prosent av innsamlet
plast fra husholdningene i Norge skulle utsorteres og gå videre til materialgjenvinning i 2010.
For å oppnå en slik høy grad av materiellgjenvinning er vi avhengig av kvaliteten på den
innsamlede plasten. Plastemballasjen skal være
tom og ren før den leveres i innsamlingsordningen. Plastemballasjen fraktes til mottaksanlegg,
lagres, transporteres og sorteres før den gjenvinnes, og det jobber mennesker langs hele verdikjeden som må håndtere varen. Først i de siste
leddene blir råvaren rengjort. Skitten emballasje
med rester veier også mer enn ren emballasje.
– Produktrester gjør transporten tyngre, og for at
miljøregnskapet skal bli best mulig er det viktig at
varen veier minst mulig, forklarer Rødvik. – Hvis
ikke plastemballasjen som sendes til Tyskland
er ren vil det naturlig nok være veldig vanskelig
å oppnå den høye materialgjenvinningsgraden vi
fikk til i 2010
Grønt Punkt med i Avfallsforsk
Selv om Grønt Punkt arbeider med brukt
emballasje er det fremdeles enkelte som
mener dette er avfall. Grønt Punkt deltar
derfor i Avfallsforsk som er et nettverk for
avfallsrelatert forskning og utvikling.
Nett­verket ble etablert i 2009 av flere avfallsbedrifter, organisasjoner og forskningsinstitusjoner med støtte fra BIA (brukerstyrt innovasjonsarenaprogram), finansiert
gjennom Forskningsrådet. Nettverket har
foreløpig 21 medlemmer, som kommer fra
offentlige virksomhet, private bedrifter og
relevante bransjeorganisasjoner.
Videre tilstreber prosjektet å kunne dokumentere status og fremtidige trender når det gjelder
sammensetning og mengde plastavfall, og også
dokumentere teknisk effektivitet for forskjellige
innsamlings-, sorterings- og gjenvinningssystemer for husholdningsavfall.
Bedrifter og virksomheter som er interesserte i
å delta i Avfallsforsk finner mer informasjon på
www.avfallsforsk.no.
Foreløpig har Avfallsforsk søkt om finansiering
av et forskningsprosjekt: ”Effektiv gjenvinningsteknologi for organisk/matavfall og plastavfall
fra husholdninger i et verdikjedeperspektiv”.
Hovedmålet med dette forskningsprosjektet
er å etablere forskningsbasert kunnskap for
å utvikle modeller og input i forbindelse med
avgjørelser relatert til teknologiutvikling, planlegging og håndtering av sorterings- og gjenvinningsteknologi for avfall fra norske husholdninger.
Kunnskapen skal benyttes til å implementere
systemer for fremtidig avfallshåndtering med
hovedfokus på plastavfall og organisk avfall –
spesielt matavfall.
NYTT FRA GRØNT PUNKT • NR 1 - 2011
B
Tidligere samferdselsEuropas
beste produkt fremstilt
og justisminister Odd
Einar Dørum snakket
avomgjenvunnet
plast skal kåres
endringskraft i
miljøpolitikken, og om
Forhvordan
tredje avfallsbransjen
år på rad inviterer EPRO
­(foreningen
for europeiske plastgjenvinhadde gitt begrepet ”vekk” et
ningsorganisasjoner)
nå til konkurransen”
nytt innhold – og oppfordret
Best
Recycled
Product”
til å dyrke en kultur somsom har til målsetting
å øke
oppmerksomheten
rundt
forteller
om det
vi får til.
produkter fremstilt av gjenvunnet plast og
derigjennom stimulere til økt bruk av gjenvunnet plast.
hvor mange anvendelsesområder gjenvunnet
plast har gjennom forskjellige produkter. - Å
bruke gjenvunnet materiale er et viktig grep for
å komme et steg videre i forhold til en grønnere
økonomi.
Kriterier for konkurransen
Grønt Punkt Dagen
Hundretusener av tonn av gjenvunnet plast blir
hvert år til nye produkter. EPROS‘s Best Recycled
Product- konkurranse fokuserer på noen hovedkriterier: De påmeldte produktene må inneholde
en vesentlig del gjenvunnet material som komDrøyt 200 deltakere på Grønt Punkt Dagen i februar fikk høre fra et bredt spekter innen
mer fra brukt emballasje, produktet må kunne
temaet gjenvinning og emballasje.
kjøpes, og være produsert i Europa, inkludert
av målene med
denne
type konkurEtter at administrerende direktør Jaana RøineTyrkia.
haddeEtoppsummert
Grønt
Punktranse er for
å gjøre
disse
produkteneantall
mer kjent slik
året 2009 og trukket opp de viktigste utfordringene
2010
– redusere
at
forbrukerne
også
skal
få
kjennskap
gratispassasjerer, optimal emballering og styrke informasjonen om gjenvinning til hvordan
de kani tema
kjøpe produkter
som inneholder gjenvun– fikk tilhørerne gjennom et dusin innlegg innblikk
som klimakvoter,
net plast.
emballasjeoptimering og morgendagens materialer.
Grønt Punkt Norge har ansvar for innsamling og
Vinnere i 2010 ble TEFAL Enjoy
gjenvinning av plastemballasje i Norge.
Foredragene fra Grønt Punkt Dagen kan du laste ned i pdf-format fra våre nettsider:
Kjøkkenredskaper
Eirik
Oland, som leder EPROs kommunikasjonwww.grontpunkt.no
Årets vinnere vil bli kunngjort på Identiplast 2011
sgruppe, sier at de som så langt har deltatt i
konkurransen har bevist at plast ikke bare er et
Vinnerne vil bli kunngjort i oktober 2011 på
Flergangsposer
med i Identiplast 2011 i
meget nyttig materiale i sin originale form.
Plastics
Europe’s konferanse:
returordningen
Madrid,
der hovedtemaet vil være: “Å identifisere
drivere som vil få plastavfall vekk fra avfallsdeEt steg mot en grønnere økonomi
Presisering av vederlagsreglene for
ponier”.
- Men gjennom denne konkurransen ser vi også
bæreposer i plast:
Fra 1. januar 2010 ble begrepet
bæreposer utvidet til å omfatte alle
varianter i alle plastmaterialer, inkludert
bioplast. Det betyr at også bæreposer
beregnet til flere gangers bruk
For
å gjennomføre dette
mest mulig
(ombruksposer),
som arbeidet
”bag-for-life”
og
effektivt
har
Næringslivet
emballasjeoptimerings­
handlenett, inngår i returordningen.
komite nedsatt et arbeidsutvalg som består av
leder
NOK,bæreposer
Helge Hasselgård
fra Dagligvare­
Alle for
typer
innrapporteres
i
leverandørenes
forening, adm.varelinjene
dir. Jan Ovefor
stykk på de eksisterende
Arbeidet med emballasjeoptimering ruller
­HBæreposer
olmen fra Den
norske
(DNE)
< 10
literemballasjeforening
og Bæreposer > 10
ufortrødent videre. At det er et viktig arbeid er
ogliter.
adm. dir. Jaana Røine fra Grønt Punkt.
verken næringsliv eller myndigheter i tvil om. For
(Illustrasjon: Handlenett Farmers Market, fra Allsidige Nord.)
Videre er det etablert et sekretariat for NOK
næringslivet er det penger å spare på optimering
som består av Kari Bunes og Yngve Krokann fra
og myndighetene bli stadig mer opptatt av dette
DNE og Lars Brede Johansen og Eirik Oland fra
feltet – ikke minst i forbindelse med avfalls­
Esken
er transportemballasje,
vanligvis
Punkt.
Det daglige arbeidet vil
bli utført av
minimering,
som er det
målet i norsk •Grønt
Noen vanlige
feiloverordnete
ved rapportering:
av bølgepapp. Rapporteres på standard
­sekretariatet.
avfallspolitikk.
• Bølgepapp rapporteres som
vederlagsskjema (vekt per stk. er 130
emballasjekartong (eller omvendt).
gram).
Bølgepapp består oftest av tre lag hvor
• Mange glemmer å trekke fra eksport på
det midterste er bølgeformet.
rapportering.
som
følger med
Hvis
dette er et rapporteres
tema du synes
er interessant,
bedrifter
som harEmballasje
tatt grep for
å optimere
• Bag-in-box
som
varer som og
eksporteres
blir ikke
avfall i
så hold
av
25.
august.
Da
vil
NOK
(Næringslivets
emballasjen
gjøre
den
mer
miljøvennlig.
drikkekartong.Bag-in-box består av
Norge,
og
det
skal
ikke
betales
vederlag
emballasjeoptimeringskomite)
arrangere et
Arrangementet er gratis og vil bli gjennomført
en plastsekk inni en eske. Plastsekken
Grønt
Norge.
Produsenter
seminar
der
emballasje
og
miljø
vil
stå
i
fokus.
påtilDOG
A i Punkt
Oslo. Mer
informasjon
vil bli og
sendt ut
rapporteres som avgiftsbelagt
importører trekker eksporten fra før
Foredragsholderne
kommer
fra
næringslivsori
august.
drikkevareemballasje (vekt per stk. er 40
rapportering (nettomengder).
ganisasjoner,
gram). dagligvarehandelen og ikke minst
Dagens og morgendagens emballasje
Næringslivets embal­lasje­optimeringskomite
Tips!
Innovasjon og emballasjeoptimering
NYTT
FRA GRØNT
• NR 1 2010
FRA GRØNT
NYTT
PUNKT •PUNKT
NR 1 - 2011
Returadresse:
Grønt Punkt Norge
Karenslyst Allé 9A
Postboks 91 Skøyen
0212 Oslo
®
Grønt Punkt Norge AS
Karenslyst Allé 9A
Postboks 91 Skøyen,
0212 Oslo
Telefon: 22 12 15 00
Telefaks: 22 12 15 19
www.grontpunkt.no
Ansvarlig utgiver:
Jaana Røine
Redaktør:
Terje Elvsaas
Telefon: 22 12 15 44
[email protected]
Layout:
Layout:
Arve
Martinsen
Deadline
AS
Redaksjonen avsluttet
18. mars, 2010
Bli Grønt Punkt
Partner
Som Grønt Punkt Partner får din
bedrift tilgang på en rekke verktøy
som kan bidra til å synliggjøre
bedriftens miljø- og samfunnsansvar.
Les mer på www.grontpunkt.no
Bli kontrollmedlem!
Som kontrollmedlem i Grønt Punkt
Norge stiller din virksomhet krav til
egne leverandører om at de skal være
med i vederlagsordningen. På den
måten blir det flere om å betale
regningen, og vi unngår gratispassasjerer.
Les mer på www.grontpunkt.no