1. No category

NOTAT
Til:
Deltagere på informasjonsmøte om reguleringsplan, Steintrøvegen
Fra:
Arkitektkontoret Kvadrat AS (Marit Johansen, Toralf Domaas)
Kopi til:
Kristian Herje (STFK), Harald Storrønning (AtB), Denny Martinsen (AtB), Kjersti Sandven
(TK, byplankontoret), Kristian Sandvik (TK, byplankontoret), Åsmund Flagstad (Rambøll,
støy), Sindre Hognestad (Rambøll, trafikk)
Prosjekt: 1211.01 Reguleringsplan, Steintrøvegen
Gjelder:
Notat, informasjonsmøte om reguleringsplan for Steintrøvegen
Dato:
19.12.14
Vår ref:
Notat-InfomøteSteintrøvegen_141219.docx
NOTAT fra informasjonsmøte om reguleringsplan for Steintrøvegen
Tid / sted: 15.12.14 / Åsvang skole
Notatet har samme rekkefølge som presentasjonen, slik at det skal være enklere å se notatet og
presentasjonen i sammenheng. På informasjonsmøtet ble rekkefølgen endret litt, grunnet uforutsette
hendelser som gjorde at akustikkrådgiver måtte gå tidlig. Spørsmål, tilbakemeldinger og kommentarer
er også sortert etter tema, og ikke nødvendigvis i samme rekkefølge som de ble fremsatt.
Det poengteres at dette ikke er et komplett referat fra møtet eller uttømmende drøfting av de ulike
tema, men registrering av tema som er tatt opp og mulige utfordringer mm samt noe supplerende
informasjon.
Alle berørte parter anmodes om å sende sine innspill skriftlig innenfor fristen 01.02.15. Vi ønsker
tilbakemeldinger til foreslått løsning som ble presentert i informasjonsmøtet, så vel som innspill til
hvordan området blir benyttet i dag (eks: hvilke turstier i området som benyttes, og
bevegelsesmønsert langs og på kryss av Steintrøvegen).
Dette referat med vedlegg sendes alle som skrev seg opp på liste i infomøtet, samt legges på
hjemmesida til Arkitektkontoret Kvadrat AS
adresse:
Arkitektkontoret KVADRAT AS
Statsråd Krohgs veg 15 E
7021 TRONDHEIM
telefon: + 47 72 56 60 20
e-post:
web:
[email protected]
www.kvadrat.st.no
org.nr:
942 290 071
Arkitektkontoret KVADRAT AS
Hva er en reguleringsplan?
Byplankontoret ved Kjersti Sandven presenterte kort hva en reguleringsplan er, og ulike grunner til at
det kan være nødvendig med reguleringsplan.
Bakgrunn for reguleringsplan
Sør-Trøndelag Fylkeskommune ved Kristian Herje, og AtB ved Harald Storrønning presenterte
forholdet mellom Sør-Trøndelag Fylkekommune og AtB, og de ulike ansvarsområdene. Det ble også
forklart hvorfor det er behov for pauseparkering i en av endene på en bussrute etter at det nye
Prinsenkrysset åpnet, samt vist ønsket rutetilbud for Steinåsen etter oppføring av ny hvilebod.
•
o
•
o
•
o
Det ble i møtet stilt spørsmål om hvorfor ikke andre steder er vurdert som endeholdeplass for
buss, slik bla. Bygningsrådet har bedt om (vedtak. 13.03.13, sak 12/29158).
Premiss for planarbeidet for Steintrøvegen er bla. følgende (begge vedlagt dette notatet):
- Rådmannens notat til bygningsrådet om ”Blaklivegen, snuplass- og hvilebodareal” (dat.
30.01.14, sak 12/29158-44)
- STFK / Samferdselsavdelingens ”Vurdering av alternative løsninger til hvilebod i Steintrøvegen”
(dat. 12.09.14).
Mange kommentarer til busstilbudet, både tidligere tilbud, nåværende tilbud (med matebuss) og
tenkt fremtidig tilbud. Her var det stor uenighet blant de fremmøtte. Noen mener at man endelig
har fått et godt tilbud - nå med buss mot Moholt og videre til sentrum, andre mener at dette er
uholdbart siden de har behov for buss mot Blakli og Risvollan. Noen mener at det tidligere gikk for
mange busser, andre mener at det nå går alt for få. Det var derimot enighet om at den lille bussen
som noen ganger opererer matebussruten (rute 888) ikke er en god løsning, da denne ikke er
tilrettelagt for barnevogner, rullestol, rullator osv.
AtB har notert seg tilbakemeldingene. I og med den store uenigheten beboerne imellom, vil det
være en utfordring å tilfredsstille alles ønsker
Det ble også stilt en del ruteplanmessige spørsmål, og også for hvor langt frem det er gjort
beregning på trafikkmengde som kan gi konsekvens for belastningen Steintrøvegen.
Dette er en kompleks problemstilling som vi ikke rekker å legge ut et fyllestgjørende svar på i
dette referatet. Informasjon vil foreligge før innsending av planforslaget.
Gjennomgang av gjeldende planer
Kjersti Sandven fra byplankontoret presenterte hvilke planer som er gjeldende i området. Gjeldende
reguleringsplaner er fra 70- og 80-tallet og viser en forlengelse av Steintrøvegen i retning Dragvoll. En
har i senere planer imidlertid gått bort fra disse planene gjennom ny arealdisponering i
kommuneplanens arealdel.Kommuneplanens arealdel er nyere enn reguleringsplanene, og gjelder nå
foran reguleringsplaner der disse ikke samsvarer. Gjeldende kommuneplanens arealdel, vedtatt
21.03.2013, viser boligbebyggelse på begge sider av Steintrøvegen, grøntstruktur i enden av
Steintrøvegen, og kollektivtrasé i Steintrøvegen.
•
o
Det ble spurt om hvorfor det ikke lenger var aktuelt å forlenge Steintrøvegen mot Dragvoll.
En generell kommentar formidlet i møtet var at planleggingen på 70-tallet var styrt av ønske om
byvekst i form av utvidelse og store veger, i dag er det fortettingspolitikk som ligger til grunn.
•
Det ble gitt tilbakemelding på at det som i gjeldende reguleringsplaner er vist som gang- og
sykkelveg nord for Steintrøvegen, men som ikke er opparbeidet, i dag benyttes til skiløypetrasé
som går innover mot markaområdet.
Kommuneplanens arealdel og gjeldende reguleringsplan viser ikke skiløype langs Steintrøvegen.
Det er heller ikke vist skiløypetrasé i kommunens kartdatabase.
o
Notat-InfomøteSteintrøvegen_141219.docx
2 av 5
Arkitektkontoret KVADRAT AS
Vi tar med oss at det faktisk etableres skiløype langs Steintrøvegen på vinteren. Vi ber om
tilbakemeldinger på hvem som har ansvaret for oppkjøring og drift, og hvor traséen normalt går.
•
o
Det ble også spurt om hvorvidt ny kommunedelplan for Dragvoll vil påvirke ny reguleringsplan for
Steintrøvegen.
Ihht. avklaringer etter møtet har byplankontoret formidlet følgende info:
Arbeidet med kommunedelplan for Dragvoll ble i Bygningsrådet 04.03.14 vedtatt igangsatt og
foreslått planprogram ble sendt på høring. Planarbeidet ble varslet i Adresseavisen 15.03.14.
Per nå arbeides det med å revidere planprogram etter innkomne innspill. Varslet planområde
for reguleringsplan i Steintrøvegen og kommunedelplan har tilgrensende planområder øst for
Steintrøvegen.
Arbeidet med kommunedelplanen er i en tidlig fase og har en annen fremdrift enn
reguleringsplanarbeidet i Steintrøvegen. På grunn av at arbeidet med kommunedelplanen er i
oppstartsfasen er det ikke foretatt noen konklusjoner som kan legges inn som premisser for
arbeidet med regulering i Steintrøvegen.
Det er de kommende utredninger og vurderinger som skal danne grunnlaget for et forslag til
løsning på Dragvoll. Det er blant annet utfordrende grunnforhold innenfor planområdet, noe
som gjør at man i arbeidet med planen skal vurdere alternative utbyggingsmønster og en
eventuell justering av markagrensa. Nye tiltak og en utvikling av området på Dragvoll vil kunne
gi et behov for å se på alternative adkomster til området, men man kan imidlertid ikke
konkretisere dette nærmere på nåværende tidspunkt. Synspunkter i forbindelse med dette må
tas som en del av medvirkningsprossessen i forbindelse med kommunedelplanen.
Hva skal planlegges/reguleres
Arkitektkontoret Kvadrat ved Marit Johansen presenterte området som er varslet, og hva som er tenkt
regulert innenfor dette området. Tiltaket som er utgangspunktet for reguleringen vil i all hovedsak
være i området ved snuplassen, ca midt i varslet planområde. Øst for snuplassen ønsker kommunen
at det reguleres inn grøntstruktur, i samsvar med kommuneplanens arealdel. Hele strekket av
Steintrøvegen fra Steinanvegen til snuplassen er tatt med i varslet oppstart av reguleringsplan for å
vurdere nødvendigheten av avbøtende tiltak som følge av planen. Endelig plan kan bli mindre enn
varslet, men hele området skal vurderes i arbeidet med planen. Det er avklart med kommunen at det
ikke skal lages planprogram eller konsekvensutredning. Det skal derimot lages risiko- og
sårbarhetsanalyse for temaene trafikksikkerhet og støy.
•
o
Det ble spurt om hvorfor det skal reguleres grønstruktur i enden av Steintrøvegen
Dette er et ønske fra kommunen, slik at reguleringsplan er i samsvar med kommuneplanens
arealdel
Mulige virkninger av tiltaket/planen
Arkitektkontoret Kvadrat presenterte foreløpig forslag til løsning og reguleringsplan. Det ble poengtert
at "Fareområde / høyspenningsanlegg" kan utgå i ny reguleringsplan da høyspentledningen nå er
gravd ned i annen trasé. Dette gir mulighet for plassering av hvilebod i område som tidligere ikke var
mulig, pga. påkrevd hensynssone. Det ble vist forslag til plassering av hvilebod, illustrert både som
plantegning og 3D-illustrasjoner, samt forslag til å slå sammen / redusere antall hodeplasser i
Steintrøvegen. Det ble også vist bilder av den hvileboden (tilsvarende hvilebod som står på Tyholt og
Lohove), samt et foreløpig utkast til ny reguleringsplan. Det ble poengtert at det kanskje blir regulert
mer gang- og sykkelveg enn det som vil bli bygd i forbindelse med oppføringen av hvileboden. Dette
fordi gang- og sykkelveg er medtatt i eksisterende reguleringsplaner, og det er ikke ønske om å fjerne
muligheten til senere å opparbeide gang- og sykkelveg langs hele nordsiden av Steintrøvegen.
Rambøll ved Sindre Hognestad og Åsmund Flagstad presenterte foreløpige utredninger som er gjort
av trafikk og støy.
Notat-InfomøteSteintrøvegen_141219.docx
3 av 5
Arkitektkontoret KVADRAT AS
Det ble vist sporingskurver for 3 busser på snuplassen (to busser i hvile, med plass til at en tredje
buss i rute kan passere), og behov for utvidet snuplass for å få til dette. Det ble også gjort rede for
siktlinjer i forbindelse med busslommer og fotgjengerfelt, og at det viste forslaget til løsning ivaretar
trafikksikkerheten.
Det er gjort foreløpige støyvurderinger både for generell vegtrafikkstøy og vurderinger av maksimale
støynivå ved oppstart og stans av busser. Det er utført detaljerte målinger av lydnivå ved start/stopp
på buss av den typen som opererer rute 8. Resultatet av disse målingene danner grunnlaget for en
modellering av støykilde som er benyttet ved utarbeidelse av støysonekart for start og stopp. Krav er
gitt i plan- og bygningsloven / ”T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging” og
øvrige lydstandarder.
Foreløpige støyvurderinger som er gjort, viser at bebyggelse og uteområder ligger i hvit støysone, og
det er derfor ikke formelt krav om støyskjermer. Det vurderes likevel om fysisk skjerming (for
eksempel ved rundkjøring, mot nord og øst) vil kunne ha effekt, både mht. støy og kjørelys fra
bussene.
•
o
Det ble i etterkant av møtet spurt om hvilebod kan plasseres andre steder ved snuplassen
Vi har vurdert flere plasseringer, og mener etter en totalvurdering at presentert løsning er den
beste. Det ligger store vann- og avløpsledninger i samme område. Kravet til "hensynssone" (jfr.
Trondheim kommunes VA-norm) gjør at vi ikke kan plassere hvileboden øst og sør for
snuplassen. Hvilebod kan plasseres nordøst for snuplass, men dette er vurdert som en mindre
ønskelig plassering grunnet nærhet til nabobebyggelse.
•
o
Det ble anmodet om etablering av gatelys langs siste del av Steintrøvegen som brukes som tursti
Dette ligger utenfor varslet planområde og langs privat veg. Enhet for idrett og friluftsliv kan
eventuelt kontaktes om man ønsker å undersøke mulighetene for etablering videre.
•
Det var en god del spørsmål rundt formelle krav til måling og støynivåer, i hvor stor grad
støyberegninger tok hensyn til lokale topografiske forhold mm.
Beregninger er gjort ihht. alle formelle krav, og hensyntar topografi, planlagt forstøtningsmur ved
utvidet rundkjøring mm
o
•
o
•
o
•
o
Det var spørsmål til om antall busser / trafikkbelastning i planlagt situasjon vil kunne defineres
innenfor for ”bussterminalbegrepet” (.. som gir andre krav).
Iflg. Rambøll v. Flagstad kan ikke denne situasjonen defineres innenfor ”bussterminalbegrepet”
Det var kommentarer på at opplevd trafikkstøy fra busser mm var et stort problem for noen og lite
problem for andre. Nærhet til snuplass og busslommer vil forsterke utfordringen.
Det ble kommentert at de ulike sjåfører hadde ulik ”oppstartprosedyre”, hvor noen genererte mer
støy enn andre.
AtB tar denne siste kommentaren til etterretning. Trafikkstøy vil være et vesentlig element mhp.
dokumentasjon og saksfremlegg for planarbeidet, i samsvar med krav fra plankontoret.
Det ble kommentert at støysonekart ikke samsvarte med forslag til løsning / ikke inkluderte
planlagte busslommer og ytterligere nærhet til boliger.
Vi gjør oppmerksom på at tegning som viser støysoner (røde, gule og hvite soner) langs
Steintrøvegen er årsdøgntrafikk, altså et gjennomsnitt av all trafikk i Steintrøvegen. Busstrafikken
er bare en del av denne trafikken, og det er kun bussene som skal benytte busslommene.
Rambøll v. Flagstad korrigerer for endelig foreslått løsning i støysonekart / støyrapport, og skiller
vanlig biltrafikk og tungtrafikk (busser) med ulike traseér.
Notat-InfomøteSteintrøvegen_141219.docx
4 av 5
Arkitektkontoret KVADRAT AS
Muligheter for påvirkning
Byplankontoret ved Sandven presenterte saksgangen i reguleringsplanen med offentlig ettersyn med
mer. Arkitektkontoret Kvadrat viser til at skriftlige tilbakemeldinger til varslet oppstart av
reguleringsplan sendes til Arkitektkontoret Kvadrat på e-post [email protected], eller pr post til
Arkitektkontoret Kvadrat, Statsråd Krohgs veg 15E, 7021 Trondheim
Fristen for tilbakemeldinger er 1. februar 2015, som opplyst i annonse i avisen og pr. brev til varslede
naboer, velforeninger og andre interesseparter.
Tidsplan
Arkitektkontoret Kvadrat presenterte foreløpig fremdriftsplan som viser behandling av
reguleringssaken frem til årsskiftet 2015/2016, og byggemelding og bygging av veg, fortau og hvilebod
mm i første del av 2016. Det poengteres at dette er en veiledende fremdriftsplan.
Med vennlig hilsen for
Arkitektkontoret KVADRAT AS
Toralf Domaas
Siv.ark MNAL
Vedlegg:
- Presentasjon vist i infomøtet d. 15.12.14
- Rådmannens notat til bygningsrådet om ”Blaklivegen, snuplass- og hvilebodareal”
- STFK / Samferdselsavdelingens ”Vurdering av alternative løsninger til hvilebod i Steintrøvegen”
Notat-InfomøteSteintrøvegen_141219.docx
5 av 5
VELKOMMEN
TIL INFORMASJONSMØTE OM
“IGANGSATT REGULERING,
STEINTRØVEGEN”
AGENDA:
-Presentasjon av møtedeltagere
-”Hva er en reguleringsplan”
-Bakgrunn for reguleringsplanen
-Gjennomgang av gjeldende planer
-Hva skal planlegges/reguleres
-Mulige virkninger av tiltaket/planen
-Muligheter for påvirkning
-Tidsplan
-Kommentarer / tilbakemeldinger
HVA ER EN
REGULERINGSPLAN?
- Reguleringsplan er et arealplankart med
tilhørende bestemmelser som fastlegger bruk,
flerbruk og vern i bestemte områder, og som
gir grunnlag for avklaring av hvilke bygge- og
anleggstiltak som kan gjennomføres i planområdet.
-Visse tiltak vil alene i kraft av størrelsen utløse
reguleringsplikt. I andre tilfeller kan tiltak som ikke
i seg selv er så store, men der virkningene for
omgivelsene er omfattende eller usikre, føre til
reguleringsplikt.
BAKGRUNN FOR
REGULERINGSPLANEN
GJENNOMGANG AV
GJELDENDE PLANER
OVERSIKT OVER
REGULERINGSPLANER
I OMRÅDET
UTSNITT AV
KOMMUNEPLANENS AREALDEL
HVA SKAL PLANLEGGES/
REGULERES?
VARSLET PLANOMRÅDE
“FOKUSOMRÅDE”
ENDRE FORMÅL FRA VEG TIL GRØNT
SE PÅ BEHOV FOR AVBØTENDE TILTAK
ROS-ANALYSE:
(Risiko- og sårbarhetsanalyse)
Skal omfatte følgende tema:
-Tafikksikkerhet
-Støy
MULIGE VIRKNINGER AV
PLANEN
DAGENS SITUASJON
REGULERINGSPLAN MED HENSYNSSONE
NY PLASSERING AV HØYSPENT
MULIG PLASSERING HVILEBOD
MULIGHET FOR
PÅVIRKNING
SKRIFTLIGE TILBAKEMELDINGER SENDES TIL
ARKITEKTKONTORET KVADRAT AS
STATSRÅD KROHGS VEG 15E
7021 TRONDHEIM
ELLER TIL
[email protected]
TIDSPLAN
TILBAKEMELDINGER
OG INNSPILL
REFERATET/NOTATET FRA DETTE MØTET
VIL BLI SENDT TIL DE SOM SKRIVER SEG OPP
PÅ LISTEN. I TILLEGG LEGGES DET UT PÅ
KVADRATS HJEMMESIDE:
WWW.KVADRAT.ST.NO
I LØPET AV UKEN
TAKK FOR OPPMØTET!
Kommunaldirektør byutvikling
Vår referanse
NOTAT
Til:
Fra:
12/29158-44 (21337/14)
Vår dato
30.01.2014
Bygningsrådet
Rådmannen
Blaklivegen, snuplass- og hvilebodareal
Bygningsrådets møte 4.2.2014
Bakgrunn
I Bygningsrådets behandling av sak 12/29158, 12.3.2013, ble tidligere innvilget dispensasjon for
oppsett av hvilebod for bussjåfører i enden av Steintrøvegen opphevet.
Saken om hvilebodoppsett bygde på et forslag fra AtB om å opprette en permanent snuplass for buss i
Steintrøvegen, inkludert oppstillingsareal for inntil fire busser og hvilebod for sjåførene.
Oppstillingsarealet og hvileboden skulle dekke AtBs behov for avvikling av hvileperioder og
tidsregulering for bussrute 8, som er en av de mest trafikkerte bussrutene i Trondheim.
Rådmannen støttet forslaget fra AtB, men innstillingen falt i møtet. Bygningsrådet fremmet et
alternativ som fikk enstemmig tilslutning:
”Bygningsrådet ber Rådmannen komme tilbake med en sak om alternativ plassering av snuplass for
buss. En mulig løsning kan være å etablere denne på østsiden av Blaklivegen.”
I samarbeid med AtB og Statens vegvesen har rådmannen sett nærmere på muligheten for å etablere
en snuplass med tilhørende hvilebodfasiliteter langs Blaklivegen og Steinanvegen. Området som er
undersøkt, er vist på kartet nedenfor. Det strekker seg fra dagens snuplass ved Blaklihøgda og ca 400
meter mot nord, fram til der den tosidige bebyggelsen begynner. Dette notatet beskriver muligheten
og gir en orientering om alternative løsninger.
Krav til dimensjonering
En permanent snuplass for buss må være dimensjonert for oppstilling av inntil fire busser med lengde
opptil 15 meter. I tillegg må det være plass for oppsett av hvilebod for sjåfører. Dette tilsier en
dimensjonering av arealet som tilsvarer dagens midlertidige oppstillingsplass på vestsiden av
Blaklivegen, ca 900 kvm.
TRONDHEIM KOMMUNE
Vår referanse
12/29158
Vår dato
30.01.2014
Tilliggende områder
På Blaklieggen, øst for Blaklivegen og Steinanvegen, ble reguleringsplan R20120026 for skiløype og
tursti vedtatt 21.3.2013. Løypa kommer fra marka, og går ned mot Steinanvegen og videre mellom
Blaklivegen og et boligfelt som er under regulering. Vegen følger hele den delen av Blaklivegen og
Steinanvegen som er vurdert for etablering av snuplass for buss.
Mellom skiløypa og Steinan- Blaklivegen ligger det en bratt skråning, med en høydeforskjell på
omtrent seks meter. For å tilrettelegge for en snuplass for buss, tilsvarende den eksisterende på
andre siden av Blaklivegen, vil det derfor måtte gjøres betydelige terrengtilpasninger her.
Disse terrenginngrepene vil berøre arealet som er avsatt til ski og tursti, og vil ikke være forenelig med
intensjonen til reguleringsplanen.
Avkjørselsmuligheter
Blaklivegen er en fylkesveg (fv 782), og vegen forvaltes av Statens vegvesen på vegne av
Sør-Trøndelag fylkeskommune. Etablering av en ny snuplass vil kreve at Statens vegvesen godkjenner
en ny avkjørsel til bruk for busstrafikken.
21337/14
TRONDHEIM KOMMUNE
Vår referanse
12/29158
Vår dato
30.01.2014
Statens vegvesen har i en foreløpig uttalelse gitt tilbakemelding om at det kan godkjennes en ny
avkjørsel mot en ny snuplass for buss, men at det vil være trafikksikkerhetsmessige betenkeligheter til
en slik løsning hvis den samtidig skal fungere som påstigningspunkt for passasjerer.
I utgangspunktet er det ikke tenkt at av- og påstigning av passasjerer skal foregå på snuplassen, slik at
avkjørselsspørsmålet knyttet til en eventuell snuplass på østsiden av vegen ser ut til å være avklart.
Driftsforhold og tilpasning av rutetilbud
AtB har vurdert mulighetene for drift av et effektivt kollektivtilbud med utgangspunkt i en
snuplassløsning langs Blaklivegen og Steinanvegen. AtB viser til at det vil innebære betydelige
merkostnader knyttet til tomkjøring å opprettholde dagens tilbud til Steinåsen med rute 8 med
utgangspunkt i en snu- og hvileplass i dette området.
AtB oppretter derfor et supplerende busstilbud med bruk av mindre matebusser mellom Voll
studentby – Heggdalen – Gryta – Steinåsen fra og med 3.2.2014 for å betjene Steinåsenområdet.
Løsningen vil korrespondere med rute 5 og 9 på Voll studentby, og frekvensen i høytrafikkperioder
(kl 6:00-9:30 om morgenen, kl 14:30- 17:00 på ettermiddag) vil være tre avganger per time. På
kveldstid vil AtB betjene Steinåsen med rute 8 med én avgang per time.
Etter som en løsning med utgangspunkt i oppstillingsplass langs Blaklivegen vil gi en betydelig
reduksjon i busstilbudet for Steinåsenområdet, ønsker AtB primært at det opprettes en snuplass med
hvilebod på Steinåsen.
21337/14
TRONDHEIM KOMMUNE
Vår referanse
12/29158
Vår dato
30.01.2014
Søknad om forlenget bruk av dagens snuplass, Blakli
For å løse sitt behov for oppstillingsplass for buss på kort sikt, vil AtB søke om nødvendige
tilpasningstiltak for å kunne benytte dagens snuplass i Blaklivegen inntil en permanent snuplass er
etablert. Tilpasningstiltakene som omsøkes er blant annet erstatning av dagens hvilebod og
relokalisering av denne.
Når søknaden kommer til behandling hos rådmannen, vil det tas sikte på å finne en løsning som er
akseptabel både i forhold til å dekke AtBs behov for en effektiv bussoppstillingsplass og i forhold til å
ivareta nærområdets interesser. Dette innebærer blant annet at adkomstmuligheten til dagens
boliger sør for snuplassen sikres.
Innspill og medvirkning fra naboer
Rådmannen og AtB har hatt jevnlig kontakt med naboer til dagens snuplass på Blakli. Bruken av
området oppfattes som problematisk, ut fra blant annet hensynet til framkommelighet mot
adkomstvegen som går fra snuplassen og sørover. Rådmannen vil vektlegge forholdet til tilliggende
eiendommer spesielt i dialogen med AtB, med sikte på å finne en løsning som medfører at dagens
adkomstproblemer faller bort.
Konklusjon
Ut fra rådmannens vurdering vil det være teknisk mulig å etablere en ny snuplass langs østsiden av
Blaklivegen. En slik løsning vil imidlertid være arealkrevende og kostbar, og den vil komme i konflikt
med den nylig regulerte ski- og turvegtraseen langs vegen. Rådmannen anbefaler derfor ikke at det
gås videre med en slik løsning.
AtBs primære ønske er at snuplassen på Steinåsen etableres som en endelig endeholdeplassløsning.
En slik løsning vil etter rådmannens syn være driftsmessig gunstig og gi det beste busstilbudet for
beboerne i området. Det vil imidlertid kreve en reguleringsprosess der forholdene til blant annet støy
utredes nærmere.
AtB vil søke om tillatelse til å gjøre tiltak på dagens snuplass på vestsiden av Blaklivegen, slik at denne
fortsatt kan benyttes til oppstillings- og hvileplass på kort sikt. Tiltakene som omsøkes er blant annet
relokalisering og erstatning av dages hvilebod. I vurderingen av søknaden vil rådmannen spesielt
vurdere om det er mulig å finne løsninger som bedrer adkomstforholdene til tilliggende eiendommer.
Dersom søknaden godkjennes, vil rådmannen jobbe sammen med AtB for å se videre på aktuelle
lokaliseringsalternativer for en permanent løsning som sikrer et best mulig kollektivtilbud.
Einar Aassved Hansen
kommunaldirektør for byutvikling
Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift
21337/14
Trondheim, 12.september 2014
Vurdering av alternative løsninger til hvilebod i Steintrøvegen
Samferdselsavdelingen i STFK har sammen med AtB sett på alternativer til å bygge ny
hvilebod i Steintrøvegen og ha dette som reguleringsplass for busslinje 8.
Dagens løsning med hvilebod på Blakli er langt fra ideell, da den medfører mye
posisjonskjøring som er kostbar og unødvendig belastende både for klima og lokalmiljø/støy.
AtB har satt i verk tiltak for å redusere dette ved å la rute 8 starte på Blakli i stedet for
Steinåsen, og i stedet kjøre en liten matebuss fra Steintrøvegen som mater til Rute 5/9/36/66
på Voll studentby. Dette er ikke en fullgod løsning for passasjerene, og det medfører ekstra
driftskostnader kontra å ha hvilebod lokalisert i Steintrøvegen. Leieavtalen for Blakli løper
dessuten ut i mai 2016.
Et annet alternativ som er vurdert, er å la linje 8 ha endeholdeplass på Lohove i stedet for
Steintrøvegen. For å kunne ta imot de ekstra bussene, må snuplassen på Lohove utvides
med plass til ytterligere tre 15 meter lange busser. Venstresving fra snuplassen ut i Loholt
allé må være mulig, noe det trolig ble tatt høyde for ved utforming av snuplassen. Denne
løsningen vil medføre 1,3 kilometer ekstra kjøring for hver rundtur. For at dette skal kunne
forsvares, bør det anlegges holdeplasser/kantsteinstopp i begge retninger mellom
holdeplassene Steinan og Loholt Allé, slik at noen får et bedre busstilbud som følge av
omleggingen. Etablering av holdeplassene medfører ytterligere kostnader. For at det skal
kunne kjøre tovegs busstrafikk på strekningen med den frekvensen rute 8 har, må vegen
tilfredsstille kravet for tovegs busstrafikk, som er 6,5 meter kjørefeltbredde. Ca. 500 meter av
strekningen har i dag i følge NVDB en kjørefeltbredde på 5,2 meter. Det vil si at det er
nødvendig å utvide vegen med mer enn en meter i bredden før en kan sette busstrafikk på
strekningen. Vegen ligger i skrånende terreng, og fortau og gang- og sykkelveg langs vegen
er ikke bredere enn de må være (ca. 3 meter), det er også et bolighus nært vegen på
nedsiden. På øversiden er det til dels bergvegg med hus oppå knausen. Utvidelse av
vegbanen vil med andre ord være kostbart, og gjøre betydelige inngrep i nærområdet.
Et tredje alternativ er å ha reguleringsplass og hvilebod et annet sted langs linja. Trondheim
kommune ønsker ikke at bussene skal ha regulering og sjåførbytte i midtbyen, og den nye
terminalen i Prinsenkrysset er lagt opp som en gjennomkjøringsterminal med kortest mulig
holdeplasstid. Regulering og sjåførpause andre steder i løpet av ruta vil medføre særdeles
misfornøyde passasjerer. Da gjenstår den andre enden av pendelen, Stavset, som mulig
alternativ. Ved dagens snuplass er det ikke plass til oppstilling av tre busser, og det er
vanskelig å se at det er rom for noen særlig utvidelse. Det er heller ikke noen opplagt plass å
sette opp en hvilebod her. Vi vil også påpeke at i den grad det er problematisk å anlegge
hvilebod og ha reguleringsplass i Steintrøvegen fordi dette er et boligområde og en er tett på
beboere, er denne problematikken heller større enn mindre i Enromvegen, da bolighusene
ligger tettere på snuplassen, og det er avkjøringer fra denne til flere bolighus.
Når Trondheim kommune ønsker at bussene skal oppholde seg kortest mulig i sentrum, må
det legges til rette for at regulering, pauseavvikling og sjåførbytte kan foretas i endene av de
ulike busslinjene. Samferdselsavdelingen og AtB mener den ønskede etableringen i
Side1av2 Steintrøvegen utpeker seg klart som det samfunnsmessig mest fordelaktige alternativet, og
håper på medhold fra Trondheim kommune i dette.
Med hilsen
Eivind Myhr,
Rådgiver
Samferdselsavdelingen
Side2av2