Prosjektraporten kan lastes ned her. (pdf)

Nyholms ­Skandses
200-års jubileum
Prosjektrapport
1
Innhold
Innholdsfortegnelse/Forord…………………………………………………………………
Prosjektgrunnlag………………………………………………………………………………………
Organisering………………………………………………………………………………………………
Økonomi………………………………………………………………………………………………………
Historikk/dokumentasjon……………………………………………………………………
Billedkavalkade…………………………………………………………………………………………
Pomorseminaret………………………………………………………………………………………
Lystleiren på Nordland kultursenter………………………………………………
…med jubileumsfest, markedsdag og utstillinger……………………
Familiedag på Nyholms Skandse………………………………………………………
Medieoppmerksomhet……………………………………………………………………………
200-års prologen/Så var det hele over…………………………………………
Visste du at?………………………………………………………………………………………………
Forord
Side2
Side4/5
Side6/7
Side8
Side10/11
Side12/13
Side14/15
Side16/17
Side18/19
Side20/21
Side22
Side23
Side24
Under Englandskrigen 1807–1814 var Norge/Danmark på fransk side og dermed i krig
med England. Hundholmen var under denne perioden opplagsplass og transitthavn for
kornforsyningene fra Nordvest-Russland og det er udiskutabelt at det var det russiske
kornet som berget Nord-Norge fra hungersnød under den engelske blokaden.
Nyholms Skandse ble reist under ledelse av ingeniørkaptein Friis i løpet av et halvt års tid
i 1810 for å forsvare kornlagret mot engelske krigsskip som seilte langs kysten til og fra
Nordkapp. Korntransporten over Kvitsjøen og Arkhangelsk og forbindelsen med Russland
var en vesentlig faktor i prosessen da Hundholmen senere ble til kjøpstaden Bodø.
Nyholms Skandse fremstår i dag som det eneste byggverket som er bevart fra
­byanleggets første år. Dette takket være den innsatsen som entusiastene i Nyholms
Skandses Compagnie har nedlagt siden oppstarten av gjenreisingsarbeidet i 1994 – et
arbeid som ennå ikke er avsluttet!
Det gamle kystfortet har nå fått en ny tilværelse som levende kulturminne, landemerke
og populært samlingssted under arrangementer. Nyholmen med skandseanlegget og
Fyrvesenets bygninger samt Kystverkets anlegg ble valgt til Bodø kommunes 1000-årssted og offisielt innviet 1. januar 2000.
I 2010 er det 10 år siden Nyholmen ble erklært som Bodø kommunes 1000-årssted.
Samtidig er det første gang at Bodø kommune kan feire et 200-års jubileum, noe som
kan være en fin oppkjøring til byens eget 200-års jubileum i 2016. En slik markering er
det også naturlig at Bodø kommune som eier av anlegget rent formelt har forestått.
I nær forståelse og i samarbeid med idsjelene i Nyholms Skandses Compagnie ble
det laget et jubileumsprogram som ble gjennomført i flere etapper med en hoved­
markering i helgen 17.–20. juni 2010.
Denne rapporten oppsummerer 200-års jubiléet i ord, tall og bilder. En stor takk til
fotografene Anna Zheleznaya, Jan Wasmuth, Erik Rognan og Hans-Trygve Holm som
har stilt sine bilder til vår rådighet. Likeledes skal Bodvar Skutvik, Kenn-Ole Moen og
Karl-Erik Harr ha takk for sine illustrasjoner.
Bodø i desember 2010
Utgiver: Bodø kommune. Sentraladministrasjonen
Redaksjon: Seniorrådgiver Geir Mortensen
Design/trykk: Forretningstrykk AS, Bodø
Opplag: 200
Desember 2010
Geir Mortensen,
prosjektleder
2
Nyholms Skandse med hovedskandsen
og det forsenkede batteri. Foto: Arvid Larsen.
3
Prosjektgrunnlag
Sentralt i forslaget til markering av Nyholms Skandses 200-års jubileum har aksen
Norge – Russland stått. Det var som tidligere nevnt kornforsyningene fra Arkhangelsk
som i uårene under Englandskrigen «berget» oss nordlendinger. Dette ville vi rette
søkelyset på gjennom seminarer, utstillinger og diverse publikumsarrangement.
I utkastet til markeringstiltak inngikk bl.a.:
- Lystleir for historiske militæravdelinger på Nordland kultursenter
- Pomorhandel/-marked markeres på samme sted
- Historisk Pomorseminar før og nå – på Norsk Luftfartsmuseum
-Konsert på Nyholms Skandse med Luftforsvarets Musikkkorps med bl.a fremføring
av 1812-ouvertüren av P. I. Tchaikovsky
- «Demonstrasjonsslag» på Nyholms Skandse
- Billed- og uniformsutstilling på Nordland kultursenter
- Våpen- og uniformsutstilling på samme sted
- «Nyholmsspelet» fremføres på Skandsedagen på høsten
I nær forståelse og i samarbeid med idsjelene i Nyholms Skandses Compagnie ble det
laget en skisse til denne markeringen som skulle gjennomføres i flere etapper med en
hovedmarkering 17. – 20. juni 2010.
Med ordførerens og rådmannens aksept jobbet internasjonal koordinator Geir
­Mortensen frem et grunnlag som fikk positiv mottakelse hos de aktuelle samarbeidspartnerne. Flere av dem stilte også i utsikt pengemessig tilskudd mens andre lovte å
stille med varer/tjenester/ arbeidsinnsats.
Innenfor en økonomisk ramme på ca. kr. 2.000.000 ville dette kunne la seg g
­ jennomføre.
4
Når byen feirer merkedager og begivenheter, bidrar Nyholms Skandses
Compagnie med salutt. (Arkivfoto: Nyholms Skandse)
5
Organisering
Bodø formannskap fattet i møte 18. august 2009 følgende vedtak:
Det ble nedsatt følgende grupper:
1.Bodø formannskap stiller seg positiv til den foreløpige programskissen for
­markering av Nyholms Skandses 200-års jubileum i 2010.
2.Den foreløpige budsjettrammen og Bodø kommunes egeninnsats legges til grunn
for det videre arbeidet.
3.Bodø formannskap forutsetter en tilbakemelding på de respektive samarbeids­
partneres tilsagn om økonomisk medvirkning i løpet av høsten 2009.
Styringsgruppe bestående av:
Internasjonal koordinator Geir Mortensen hadde startet opp de forberedende
­sonderinger på ­forsommeren og det øvrige arbeidet kom etter hvert i gang i løpet av
høsten 2009.
Prosjektgruppe bestående av:
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Det ble sendt søknader om pengestøtte til respektive Utenriksdepartementet,
­Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag samt til DA-Bodø. Videre ble det
også tatt kontakt med Nordland fylkeskommune og Barentssekretariatet, men de ble
ikke med i det videre arbeidet.
Ordfører Odd-Tore Fygle, Bodø kommune, leder
Direktør Eirik Fiva, Landsdelsutvalget
Kontreadmiral Trond Grytting, FOH
Seniorrådgiver Tore Tanum, Utenriksdepartementet
Formann Kjell Pettersen, Nyholms Skandses Compagnie
Formann Kjell Pettersen, Nyholms Skandses Compagnie
Daglig leder Rolf Lennart Stensø, Bodø Sinfonietta/Kringkastingsorkesteret
Førsteamanuensis Bjørn Sagdahl, Høgskolen i Bodø
Kultursjef Arne Vinje, Bodø kommune
Oberstløytnant Bent Ove Jamtli, Bodø Hovedflystasjon
Kommandant Ole-Henrik Iversen, Nyholms Skandses Compagnie
Prosjektledelse/sekretariat:
Seniorrådgiver/Internasjonal koordinator Geir Mortensen.
En arbeidsgruppe bestående av formann Kjell Pettersen, kommandant Ole-­Henrik
Iversen fra Nyholms Skandses Compagnie og prosjektleder Geir Mortensen
­organiserte og drev frem det videre arbeidet som i hovedsak ble utført og fulgt opp av
soldater i Compagniet, godt hjulpet av Forsvaret/Bodø Hovedflystasjon.
Det ble gitt tilsagn om økonomisk støtte til jubileumsmarkeringen fra
­Utenriksdepartementet (kr. 650.000), Landsdelsutvalget (kr. 150.000) og DA-Bodø
(inntil kr. 500.000). Det gjorde sitt til at markeringen kunne gjennomføres i tråd med
planene. Forsvarets og Bodø kommunes bidrag og medvirkning skulle i hovedsak skje i
form av arbeidsinnsats og tjenester.
6
Organisasjonskart
Styringsgruppe
Odd-Tore Fygle
Prosjektgruppe
Kjell Pettersen
Arbeidsutvalg
Prosjektleder
Bodø kommune
Geir Mortensen
Jubileumsskrift
Ola Sæther
Knut Hoff
Demonstr.slag
Sverre Hoff Eriksen
Geir Mathisen
Opplegg
Nyholmen
Ole-Henrik Iversen
Konsert
Nyholmen
Geir Mortensen
Underholdning
K.Hoff/
O.Horsdal
Salg/servering
Torbjørn Romuld
Lystleir
Tom Rebtun
Nils Engelien
Markedsdag
Leif Storvik
Pomorseminar
Bjørn Sagdahl
Foto- og uniformsutstilling
Jan Wasmuth
Transport/logistikk
Harry Pettersen/
Hall Alvestad
Informasjon
Svein-Inge
Johansen
7
Økonomi
Prosjektet Nyholms Skandses 200-års jubileum BUDSJETT
Utenriksdepartementet
Programstyret i DA Bodø
Landsdelsutvalget
Forsvaret
Bodø kommune
Nyholms Skandse
Sponsorer
Sum
650 000
500 000
150 000
200 000
350 000
50 000
100 000
2 000 000
REGNSKAP
Regnskapsførte utgifter
Ekstrahjelp
Arbeidsgiveravgift
Kontormateriell
Bevertning
Andre driftsutgifter
Annonser/kunngjøringer
Trykkingsutgifter
Kurs/konferanseutgifter
Reise- og oppholdsutgifter ansatte
Reiseutgifter, 8%
Kjøp av tjenester
Kjøp av tjeneste fra andre (private)
Merverdiavgift utenfor mva-loven
Overført til andre
Sum regnskapsførte utgifter
8 800
695
2 000
4 207
221 784
139 281
40 290
34 800
4 745
31 563
4 000
20 622
114 790
719 636
1 347 213
I tillegg kommer
Bodø kommunens personalinnsats, varer og tjenester
Varer, tjenester og transport fra Forsvaret (et anslag)
Totale prosjektutgifter 200-års jubileum Nyholms Skandse
456 400
200 000
2 003 613
8
Luftforsvarets Musikkorps’ konsert på familiedagen med bl.a Tschaikovskys
«1812-ouvertüre» ble en stor musikalsk opplevelse.
9
Historikk/dokumentasjon
Vår compagnieskald, Knut Hoff, har vært redaktør for publikasjonen «Et festskrift».
Under tittelen «Fra kystfort i ruiner til samlingspunkt og levende kulturminne» har
compagniets første kommandant, Ola Sæther gitt både det historiske bakteppet og
prosessen som førte til gjenreisingen av Nyholms Skandse. Anleggsleder Tor Kirknes
har beskrevet arbeidet med å gjenreise Skandsen – et arbeid som fortsatt pågår etter
16 års intens dugnadsinnsats.
Nyholms Skandse ble opprinnelig reist for å forsvare transporten av korn fra
­Kvitsjøen i Russland til kornlageret på Hundholmen. Dette lå «…farlig åpent til...»
som det heter i Bodøsangen. Skandsen ble bygget fra februar til august 1810 under
­ledelse av ingeniør­kaptein Christian Friedrich von Friis - fortrinnsvis av ungkarer
som hadde ­nektet å gi oppfostringsbidrag til sine uekte barn. Dette var under den
engelske ­blokaden 1807 - 1814 hvor i tillegg så vel fisket som avlingene slo feil og
­kystbefolkningen måtte gjennomleve harde nødsår.
Festskriftet inneholder også noen artikler om miljøet og aktivitetene til Nyholms
Skandses C
­ ompagnie. Denne er trykt i et opplag på 500 og er å få kjøpt på Bodø
­Bibliotek, Bodø Turist­informasjon, Avisa Nordland og Nordlandsmuseet.
Opp gjennom årene har det vært gjort flere forsøk på å gjenreise Nyholms Skandse,
men det var først i 1994 at dette arbeidet kom skikkelig i gang. I løpet av disse 15
årene har en liten gruppe godt voksne gutter i Nyholms Skandses Compagnie gjenreist
skandsen i tråd med ingeniørkaptein Friis’ original-tegning fra 1810.
Ingen nevnt, ingen glemt, heter det, men i dette arbeidet må noen ildsjeler l­ ikevel
­ evnes: anleggsleder Tor Kirknes, konservator Ola Sæther, byingeniør Edward
n
Pegg, avdøde Jon Arne Blomseth og Åsmund Ringholm samt fortsatt sprell levende
Odd Horsdal og Knut Hoff. De to sistnevnte samtidig muntrasjonsråd, omvisere og
­idéskapere i miljøet.
Fra den spede starten med åpning av det forsenkede batteri 8. mai 1995 i forbindelse
med 50-års markeringen av frigjøringen, har det lengstvarende dugnadsprosjektet i
Bodø kommune etter hvert resultert i at også hovedskandsen, det fremskutte batteri,
det sørøstre batteri og det nordre batteri er gjenskapt i tråd med ingeniørkaptein Friis’
originaltegning fra 1810.
Nyholms Skandse er en viktig del av byens historie og er med på å styrke vår
­tilhørighet til så vel våre forfedre som til vår kulturhistorie. Det var derfor vel fortjent
da Tor Kirknes i 1999 ble tildelt HM Kongens fortjenstmedalje i sølv bl.a for sin innsats
som leder av gjenreisingsarbeidet på Nyholms Skandse.
De tolv kanonene som inngikk i disse, er donert av bedrifter, etterkommere av personer som virket i byen på den tiden, enkeltpersoner og entusiaster. Det krutthuset og
den vaktstuen som óg var en del av anlegget er også på plass. Et arbeid som både har
gitt byens innbyggere sine røtter tilbake, som er blitt et yndet utfartssted og som også
ettertiden vil kunne ta del i ved besøk på skandsen.
Bodøs øvrige befolkning har da også vist å verdsette det arbeidet som er nedlagt av
ildsjelene i Nyholms Skandses Compagnie og som ennå pågår. Når byen feirer og
­markerer dager og begivenheter, feirer Compagniet med – gjerne med krutt og salutt!
Og når representanter fra Compagniet er ute i byen og ber om hjelp og støtte i det
­videre arbeidet, blir vi møtt med positivitet og imøtekommenhet. Det er god klangbunn
lokalt for Nyholms Skandses Compagnies virksomhet!
Når vi nå kan markere at det er 200 år siden Nyholms Skandse ble etablert, er det
samtidig en anledning til å se seg litt tilbake og minnes det som skjedde før Bodø ble
by. Det er óg en viktig del av byens historie og er med på å styrke vår tilhørighet til så
vel våre forfedre som til vår kulturhistorie.
10
NyholMS SkaNDSe 200 år
I festskriftet finner man bl.a Bodøkunstneren Bodvar Skutviks laveringer og portrett av general Georg
Frederik von Krogh, som ga ordren om at Nyholms Skandse skulle bygges.
Et festskrift
1810–2010
11
12
13
4
Pomorseminaret
Det internasjonale seminaret «From Pomor Trade to Arctic Security» ble gjennomført på Norsk L
­ uftfartsmuseum.
Seminaret hadde både russiske og norske innledere og ble gjennomført som et lunsj til lunsjprogram torsdag 17. og
fredag 18. juni.
I jubileumsåret for opprettelsen av skandsen ønsket man å sette søkelyset på de historiske relasjonene m
­ ellom
den russiske delen av Barentsregionen og Nord-Norge, og særlig med Bodø. Foredragene dekket d
­ erfor tema som
til sammen spenner over en lang tidsperiode, fra Pomorhandelen, kald krig-epoken til dagens ulike former for
­samarbeid om sikkerhet, miljø, ressursforvaltning, økonomisk utvikling og utdanning. Derfor tittelen «From Pomor
Trade to Arctic Security».
5
6
Seminaret ble utviklet i nært samarbeid med Institutt for samfunnsfag ved Høgskolen i Bodø med ­avdelingsleder Bjørn
Sagdahl som faglig ansvarlig. Seminaret som foregikk på engelsk, var åpent for alle, var gratis og samlet ca. 50 deltakere.
1) Morten Jentoft, utenriksmedarbeider NRK, 2) kommandør Lars Saunes,
FOH, 3) Marina Kalinina, Norwegian Pomor University Centre, 4) Mikhail
­Suprun, PSU, Arkhangelsk, 5) Harald Sørensen, Barentssekretariatet,
6) “Cold War Blues” Peter Glanfield, 7) Arild-Inge Skram, Kystvakten,
1
2
8) Jacob Børresen (i midten) tidl. RNON, 9) Andrey Repnevsky, PSU
­Arkhangelsk, 10) Ruslan Peresadilo, PSU Arkhangelsk, 11) Elisabeth
­Misvær og Andrej Stepanov, 12) Igor Bulay, Den russiske føderasjons
­generalkonsul i Norge, 13) Seminarleder Bjørn Sagdahl, Høgskolen i Bodø.
3
14
7
8
9
11
10
12
15
13
Lystleiren på Nordland
­kultursenter...
Med bedre kontroll med værgudene ville utendørsmarkedet som var planlagt i
­Borggården, gitt oss et arrangement som hadde stått til 20 i stil. Så skjedde ikke, men
låven ble et godt alternativ da vind og regn maltrakterte våre oppsatte paviljonger.
Erfaringen med Bodøværet burde nok ha fortalt oss at vi skulle ha valgt en mer robust
løsning mht markedspaviljongene.
Takket være et utmerket samarbeid med driftsleder Trond Solstad fikk vi anlagt
vår lystleir i hagen til Nordland kultursenter og ellers brukt tunet og fjøset til vår
­markedsdag. Samtidig fikk vi benytte flere av fasilitetene til så vel administrasjon som
overnatting og bespisning, og sist, men ikke minst, jubileumsmiddagen i fjøset.
Våre gjester fra Nordenfjeldske Grenader Compagnie fra Trondheim bemannet
­lystleiren med så vel utstyr som personell og det var daglige oppstillinger med flaggheising og øvrig seremoniell.
Avslutningsvis er det verdt å bemerke at flere NSC soldater var sterkt savnet i
­teltleiren, hvor trønderene stod for liv og røre 3 dager til ende.
Tom Rebtun, leder for vårt musketterkorps, hadde ansvaret for leiren og i hans rapport
står bl.a:
Ved at vi valgte å legge Lystleiren til området Nordland kultursenter gav oss mulig­
heten til et kompakt og ikke minst tidsriktig arrangement.
Omgivelsene og etablissementene ved Kultursenteret passet utmerket for denne type
arrangement, ikke minst muligheten for å knytte teltleiren tett på de øvrige aktiviteter.
Eneste registrerte utfordring var tilgjengelighet til sanitærrom med noe kapasitet.
Samarbeidet med driftsleder fungerte utmerket, og det er verdt å understreke det
gode samarbeid vi fikk etablert med kafeen «Hjerterommet»
Kungliga Østerbotten Regiments Livs Compagnie
fra Oravais i Finland satte blågul internasjonal
farge på Lystleiren. ­Ellers ser vi j­ubileumsorkesteret,
­compagnieskald Knut Hoff og l­eirsjef Tom
­Rebtun. På neste side ser vi bl.a Nyholms Skandses
­Compagnies første kommandant, Ola Sæther, og
bilder fra leirliv, oppstilling og sosialt samvær.
16
17
...med jubileumsfest,
­markedsdag og utstillinger
Videre ble den historiske bilde- og uniformsutstillingen også satt opp der. En av de t­ ingene vi hadde lyst til å vise i
f­orbindelse med jubileet var utviklingen av norske militære uniformer fra tidlig 1800-tallet fram til og med andre
­verdenskrig. I utgangspunktet ønsket vi også ei utstilling av våpen, men av kostnads- og sikkerhetsmessige grunner valgte
vi å bare stille ut uniformene.
Fagsjef og førstekonsulent Niels K. Persen ved Forsvarsmuseet var svært imøtekommende og lånte oss både originale
uniformer og forseggjorte tidsriktige kopier. Disse ble presentert på utstillings­dukker, dog lett sminket og av uriktig kjønn.
Uønskede attributter ble forsøkt kamuflert med gassbind og bobleplast etter beste evne. Utstillingen ble flankert av bilder
fra gamle Bodø. Bildene viste tida fra 1890 til og med siste verdenskrig. Utstillingen ble godt besøkt og kommentert.
Fra festmiddagen hvor Gøran Backman og Ole-Henrik Iversen utbringer kommandantenes skål. Styreleder Kjell Pettersen (i midten) i glad passiar med
­feltskjærer Rolf Aune og Knut Hoff. Til h. Trohn Schjølberg-Gamnes med noe av sitt sortiment på markedsdagen.
18
1
2
3
1) Tidligere kommandant og anleggsleder Tor Kirknes i utstillingslokalet sammen med finske venner.
2) Trivelig damebesøk med Salten Paradetrommekorps som virkelig slo til i grisværet på lørdag.
3) Jan Wasmuth hadde ansvaret for den historiske billed- og uniformsutstillingen.
4, 5, 6 og 7) Glimt fra markedsdagen med kjøpelystent publikum, glad musikk og godt humør.
8) Jan-Petter Eliassen til v. og Leif Storvik hadde det også trivelig i plaskregnet.
5
7
4
3
8
6
19
Familiedag på Nyholms Skandse
20
21
Medieoppmerksomhet
Det var stor interesse i de lokale medier for aktivitetene foran og rundt Nyholms Skandses 200-års jubileum og Compagniet figurerte
i mange avisartikler og radio- og TV-innslag. Ironisk nok var det en salutt fra Rådhuset med utilsiktet effekt (det gikk noen glassruter
med) i forbindelse med startskuddet for en veteranbilkortesje fra Bodø til Murmansk som fikk størst nasjonal oppmerksomhet!
22
200-års prologen
Mørk står en øy av hav
Ensom og kald og bar
Slik lød dikterens ord
Dette er alt vi har!
Napoleonskrigen var over
Vår skandse forfalt med tiden
Mens hele Europa sover
Så glemte vi hele striden
Men hør historiens sus
hviske om sten og tang:
Og om de tusener øyer
nynnes en evig sang
To århundre gikk. Noen stener
Var alt som der lå igjen
Og det er mange som mener:
En utfordring er det for menn
Ja, på en værbitt øy
reistes en skandse der
Til vern om en liten by
Her på de ytterste skjær
Å bringe vår stolthet tilbake
Vårt vern. Og vårt forsvarsverk
Kanoner skal atter brake
Og tanken vokste seg sterk
Vi ville jo helst ha fred
Og leve som vi hadde gjort
Så ble vår nasjon dratt med
Vi trengte våpen og fort
De plyndret vårt korn og vår fisk
De tok våre jekter og menn
Da bygget vi Skandsen her
Sto kampklar der, smått om senn
Ja, enn lever dugnadsånden
Karer med veldig iver
Med slegge og spade i hånden
Snart Skandsen igjenoppliver
Kanoner og blanke musketter
Dannet et sterkt forsvar
Slik sagaen vår beretter
Om dette som en gang var
Von Friis, denne uredde danske
Trøndere, nordlandsgutter
Løfter en truende hanske
I fellesskap. De beslutter
Å stanse de arge fregatter
Som herjet langs våre kyster
På plyndringstokt, atter og atter
Så var det hele
over...
Kommandant, formann og Compagnie har lenge hatt
­jubileet i «kikkerten» og vært meget bevisst på at vi
skulle gjøre vårt ytterste til å la det bli en storslått og
minneverdig jubileumsfeiring. Forberedelsene startet
derfor tidlig, allerede 2 år i forkant av jubileet. Og det
var ikke vanskelig å samle oppslutning omkring den
­forestående krevende oppgave. Men spader og spett er
ikke nok, skulle dette bli bra var vi avhengige av en ­solid
økonomisk støtte. Og den fikk vi!
Kommunen stilte med prosjektleder i 50% stilling og
gjennom denne nøkkelposisjonen lyktes det oss å skaffe solid støtte fra store og
små sponsorer. Forberedelsene gikk på skinner, godt planlagt og ledet og med
­mannskaper som stilte til dugnad tidlig og sent. Og resultatet – ja det ble som
­forventet, en Skandse som fremsto i all sin prakt, nyfrisert og fin.
Kanonene står der på ny
Og verner mot den som prøver
å skape det minste bry.
Så ingen mer kornet røver!
Og gjennomføringen fungerte også meget bra med et variert og innholdsrikt
program som skulle tilgodese både store og små. Høydepunktene var flere, men
1812-ouvertüren og det avsluttende «­angrepet» på ­Skandsen må nevnes spesielt.
Bare synd at v­ ærgudene ikke helt var på vår side. Da ville langt fler funnet veien til
Nyholmen og fått med seg en ­minneverdig, sjelden og fin opplevelse.
Mørk står en øy av hav
Ensom, men ikke bar
Befestet som før i tiden
Skandsen står slik den var!
Og den har stått der siden
Ole-Henrik Iversen
Kommandant
Nyholms Skandses Compagnie
Og det var Kong Frederik den sjette
Han slo sin neve i bord
Vi kan ikke godta dette,
Nå skal vi slåss oppi nord!
Det skjønte de krigerske briter
Lot Hundholmen ligge i fred
For vi hadde sprengt dem i biter
om de hadde kommet her ned
23
Visste du at?
• N
yholms Skandse ble reist for å forsvare ­transporten
av korn fra Kvitsjøen i Russland til kornlageret på
Hundholmen – det senere Bodø. Dette var under den
engelske blokaden 1807 – 1814 hvor så vel fisket
som avlingene slo feil og kystbefolkningen måtte
­gjennomleve harde nødsår.
• S
kandsen ble bygget i løpet av et halvt års tid fra februar
til august 1810 under ledelse av ingeniørkaptein Christian Friedrich von Friis, fortrinnsvis av ungkarer som
hadde nektet å gi oppfostringsbidrag til sine uekte barn.
• N
yholms Skandse var i årene 1810 – 1815 bare
­bemannet i tidsrommet mai – september/oktober.
Mannskapene i kystvernet ble da sendt hjem for så å
komme tilbake neste vår.
• I 1813 måtte mannskapene fra Helgeland bokstavelig
talt «hentes». De eide ikke mat til turen og underoffiser
Steen ble sendt av gårde med proviant for å hente dem.
• B
efestningen på Nyholms Skandse besto av i alt fire
­batteri med i alt 12 kanoner; 2 på vestsiden med front
mot søndre innløp, 1 på nordsiden som beskjøt nordre
innløp samt sundet mellom Nyholmen og Lille Hjertøy,
1 på sørsiden av holmen som bestrøk sundet mellom Nyholmen og Hundholmen og til slutt 3 kanoner i
­forsenkede batteri samt 5 kanoner i hovedskandsen.
• I 1811 sto det ferdig et lite vakthus for observasjonsposten på Lille Hjertøy. I dag er det reist en vaktpost på
samme sted.
• D
et trengtes nesten 400 kubikkfavner gresstorv som
skulle tas fra myrene ved Hernes samt 84 kubikkfavner
gråstein for å bygge skandsen. Hele skandseanlegget
ble beregnet til å koste 5.076 riksdaler heri inkludert
krutthus, vakthus og lasteprammer.
• N
yholms Skandse kom aldri i kamp, men hadde sin
avskrekkende virkning med sine 12 kanoner og en
besetning på inntil 150 mann.
i Trondheim. Skandsevollene og steinmaterialene ble
etter hvert fjernet og brukt til grunnmurer i den stadig
voksende Bodø by og til ballast i Nordlandsjektene.
• O
pp gjennom årene har det vært gjort flere forsøk på
å gjenreise Nyholms Skandse, men det var først i 1994
at dette arbeidet kom skikkelig i gang.
• I løpet av disse 16 årene har en liten gruppe godt
­voksne gutter i Nyholms Skandses Compagnie
gjenreist skandsen i tråd med ingeniørkaptein Friis’
originaltegning fra 1810.
• L
okale bedrifter, offentlige institusjoner og privatpersoner/etterkommere har donert de 12 kanonene
som i dag bestykker skandsen. Kanonene er støpt ved
Ulefos Jærnstøperi i original form velvilligst utlånt fra
Forsvarsmuseet.
• F
lere av mannskapene i kystvernet døde under
­tjeneste på Nyholms Skandse – angivelig på grunn av
at de ikke tålte overgangen til bedre føde.
• I ngeniørkaptein Friis skrev dette om forpleiningen: «Vi
er i fiskenes land og vi får stokkfisk til frokost, lutefisk til middag og plukkfisk til aftens, så vi er lette og
smidige som bare ål…»
• N
yholms Skandse ble i 1815 «demilitarisert» og over­
levert lokale myndigheter. I 1835 ble anlegget nedlagt og
kanoner og øvrig materiell ble sendt ned til Arsenalet
www.bodo.kommune.no
24
• P
rosjektleder for gjenreisingen, tidligere oberst i
­Forsvarets Bygningstjeneste, Tor Kirknes, ble bl.a for
sin innsats her tildelt HM Kongens fortjenst­medalje i
sølv i 1999.
• N
yholms Skandse, Fyrvesenets og ­Kystverkets ­bygninger
på Nyholmen ble valgt til Bodø k
­ ommunes 1000-årssted.
• 2
0. mai 2000 fikk Bodø kommune den ­gjenreiste skandsen i gave fra Compagniet. I samme f­ orbindelse ble
Nyholms Skandses Compagnie tildelt byens kulturpris.
• 7
. juni 2005 fikk Nyholms Skandses Compagnie Salten
Museums kulturpris.