1. No category

RAPPORT
Hvordan styrke opprydningen av marint søppel
- en oversikt over aktuelle aktører, vurdering av
organisering og mulige samarbeidstiltak
Oslo, 30. juni 2014
Ref. nr.: 12/4738, prosjekt nr.: 1363 0101
- Familien vår er båtfolk
og vi er mye rundt i den
lokale skjærgården. Vi
plukker alltid med oss litt
av det vi kommer over
når vi er rundt omkring.
Vi har stor tro på "tenk
globalt, handle lokalt" og
"alle bekker små blir en
stor å".
2/64
Sammendrag
I denne rapporten er det gjort en kartlegging over aktører som jobber med marint søppel. Listen og omfanget over aktørene som jobber med marin -­‐ Liten innsats forsøpling er stor. I videre arbeid foreslår Hold Norge rent å oppdatere gjør stor nytte denne listen som en del av sitt løpende arbeid. om man er flere som gjør litt. Funnene i spørreundersøkelsen har også gitt oss noen interessante svar. De viser at blant respondentene er det hele 95 % som planlegger videre aktiviteter fremover. Den store majoriteten av aktører som oppgir at de planlegger å opprettholde eller øke aktiviteten viser at engasjementet omkring strandrydding og marin forsøpling er blitt varig. Dette engasjementet er det viktig å bygge på videre. Totalt sett viser resultater av kartleggingen en stor bredde i aktiviteter ulike aktører involverer seg i. Det spenner fra holdningsskapende arbeid, praktisk opprydning, mottak og håndtering til forskning, politisk påvirkning og forvaltning. Det er engasjement fra lokale frivillige grupper til sentrale nasjonale organisasjoner. Å løse problemene med marin forsøpling krever en sammensatt innsats, og det er flere behov som må dekkes, som: 1. Nasjonalt motivasjonsarbeid og koordinering 2. Økt kunnskap 3. Forebyggingsarbeid 4. Løsninger for håndtering av avfallet 5. Teknologiutvikling for å utnytte ressursene i avfallet Det krever en koordinert innsats for å løfte satsningen for å forebygge, rydde og håndtere marint søppel i Norge. Det økte engasjementet omkring Strandryddedagen og marin forsøpling viser potensialet i frivillig innsats, kombinert med innsats knyttet til næringslivets samfunnsansvar. Dette potensialet må det bygges videre på. Avfall Norge arbeider i samarbeid med interessenter for å styrke Hold Norge rent, for å møte fremtidige utfordringer med marint søppel. Dette krever en betydelig styrking av organisasjonen, og dertil en kortsiktig og langsiktig finansiering. En mulig finansieringsmodell er en tredeling av ansvaret, hvor sentrale myndigheter, lokale myndigheter og næringsliv har en aktiv rolle. ”Nye” Hold Norge rent ønsker å være en spydspiss i arbeidet med marin forsøpling i Norge. 3/64
Innhold
1 FORSTÅELSE AV OPPDRAGET 5 2 BAKGRUNN, OM HOLD NORGE RENT 6 3 METODE 8 3.1 DEL 1 KARTLEGGING AV AKTØRER INNEN MARIN FORSØPLING 8 3.2 DEL 2 KVANTITATIV UNDERSØKELSE: SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSE 9 4 ANALYSER 10 4.1 DEL 1 KARTLEGGING AV AKTØRER INNEN MARIN FORSØPLING 10 4.2 DEL 2 FUNN FRA KVANTITATIV UNDERSØKELSE 13 5 HOVEDFUNN 16 6 HVORDAN STYRKE ARBEIDET MED MARIN FORSØPLING FREMOVER 17 VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER AKTØRER INNEN MARIN FORSØPLING 21 VEDLEGG 2: STRATEGISK GRUNNLAG FOR “NYE” HOLD NORGE RENT – KEEP NORWAY BEAUTIFUL 34 VEDLEGG 3: BETRAKTNINGER FRA ET AVFALLSSELSKAP 41 VEDLEGG 4: EVALUERING AV HOLD NORGE RENT-­‐KONFERANSEN 2014 49 VEDLEGG 5: TABELLER FRA KVANTITATIV UNDERSØKELSE 54 VEDLEGG 6: SVAR PÅ ÅPNE SPØRSMÅL KVANTITATIV UNDERSØKELSE 55 4/64
1
Forståelse av oppdraget
Klima-­‐ og miljødepartementet (den gang Miljøverndepartementet) har i brev 23.10.2013 med referanse 12/4738 gitt Hold Norge rent (under Avfall Norge) i oppdrag å gjennomføre et prosjekt for kartlegging av aktuelle aktører og vurdering av organisering og samarbeidstiltak for styrking av opprydning av marint søppel. Arbeidet skal omfatte studier for å forberede Hold Norge Rents planlagte konferanse om marin forsøpling i Norge i januar 2014. Endelig rapport fra prosjektet skal ferdigstilles i lys av erfaringene fra konferansen. Arbeidet med rapporten er delt inn i to deler: Del 1: Kartlegging av aktuelle aktører I denne delen av arbeidet er det gjennomført en kartlegging av aktører som jobber med marin forsøpling. Kartleggingen er gjennomført i tre trinn: 1. Studier for å forberede Hold Norge rent-­‐konferansen 2014 2. Informasjonsinnsamling ved gjennomføring av konferansen 3. Spørreundersøkelse i etterkant av konferansen Del 2: Muligheter for styrking av arbeidet fremover I denne delen har vi gjort en vurdering av mulig organisering og samarbeidstiltak for å styrke det videre arbeidet med forebygging og opprydding av marint søppel. 5/64
2
Bakgrunn, om Hold Norge rent
Hold Norge rent ble initiert av Norsk Renholdsverks Forening, nå Avfall Norge, i 2004. Bakgrunnen for etableringen av Hold Norge rent var stadig mer forsøpling i det offentlige rom, og det oppstod dermed behov for en nasjonal kampanje. Hold Norge rent arbeider for et søppelfritt Norge, og motiverer dugnadsvillige privatpersoner, organisasjoner og næringsliv til å rydde søppel over hele landet. I forbindelse med Strandryddedagen 2013 var 10 000 frivillige søppelplukkere ute og ryddet over 100 tonn med søppel i naturen over hele landet. Hold Norge rent jobber med holdningsskapende informasjonsarbeid. Hold Norge rent var i 2011 initiativtaker til Strandryddedagen i Norge. Avfall Norge har det økonomiske og juridiske ansvaret for Hold Norge rent, mens sekretariatet er lokalisert hos Retursamarbeidet LOOP, hvor kampanjelederen (1 årsverk) for Hold Norge rent også er ansatt. Hold Norge rent er finansiert av Avfall Norge, returselskaper, Miljødirektoratet og private sponsorer og samarbeidspartnere. Hold Norge rent har to overordnede mål: 1. Forebygge forsøpling ved påvirkningsarbeid 2. Rydde opp søppelet som allerede er der For å nå målene, arbeider Hold Norge rent for å: •
Skape engasjement og kunnskap rundt spørsmålet om forsøpling og avfall på avveie •
Unngå forsøpling, forurensning og ressurser på avveie •
Spre et holdningsskapende budskap som viser betydningen for miljøet og at avfall er en ressurs •
Synliggjøre og øke den frivillige innsatsen for å redusere omfanget av forsøplingsproblemet •
Øke antall frivillige ryddeaksjoner som bidrar til rene frilufts-­‐ og nærmiljøområder •
Bidra til at avfall samles inn gjennom etablerte retur-­‐ og innsamlingsordninger 6/64
Hold Norge rent har følgende fokusområder: •
Generell forsøpling: ryddeaksjoner i nærmiljø, gatelangs og parker. •
Villfyllinger/ulovlig dumpet avfall •
Strandryddedagen -­‐ marin forsøpling Hold Norge rent har, særlig gjennom arbeidet med Strandryddedagen, bidratt til å sette det globale miljøproblemet marin forsøpling på dagsorden i Norge. Strandryddedagen har utløst et stort engasjement som også har bidratt til å gi Hold Norge rent et kraftig løft. Kampanjene har fått mye oppmerksomhet i media og i sosiale medier, og Hold Norge rent har spilt en avgjørende rolle i å få saken på dagsorden og ikke minst engasjere frivillige over hele landet i samarbeid med kommuner, avfallsselskap og næringsliv. Hold Norge rent ønsker å bidra til at alt avfall gjenvinnes. Avfall er en ressurs som må tas vare på og gjenbrukes. - Me engasjerer oss i den
nasjonale "Rydd en strand"
dagen, der me arrangerer
båtturar og gratis middag
for dei som ynskjer å vera
med å rydde strender i
øyriket i nærleiken av vår
bedrift.
7/64
3
Metode
Metoden som er brukt for å kartlegge aktuelle aktører og vurdere organisering og samarbeidstiltak for styrking av opprydning av marint søppel er todelt: 1. Kartlegging av aktører innen marin forsøpling 2. Kvantitativ undersøkelse: spørreskjemaundersøkelse 3.1 Del 1 Kartlegging av aktører innen marin forsøpling Kartleggingen omfatter studier for å forberede Hold Norge rents konferanse om marin forsøpling i Norge. Konferansen, som ble avholdt i februar 2014, var en møteplass for aktuelle aktører. I forkant av konferansen ble det gjort en grundig vurdering av kjente aktører innen temaet marin forsøpling. Målet var å finne de mest relevante innledere som både kunne lære bort til deltakerne, dele erfaringer seg imellom og lære av hverandre. På det daværende tidspunkt ble et allerede kjent nettverk benyttet som utgangspunkt. I tillegg ble det gjort et omfattende arbeid for finne frem til og invitere aktuelle deltakere til konferansen. Målet var å få med deltakere med interesse i temaet marin forsøpling eller som det var ønskelig å gjøre oppmerksom på temaet. Det var viktig at innledere og deltakere skulle favne et bredt spekter av ulike typer aktører. På konferansen deltok blant annet organisasjoner og enkeltpersoner som ønsker å sette i gang strandryddeaksjoner, forskningsinstitutter som vil samarbeide om kartlegging av marint søppel, ulike deler av næringslivet, kunstnere som vil lage utstillinger av marint søppel, offentlige aktører og politiske partier som ønsker å diskutere tiltak. Konferansen ble også en møteplass for informasjonsutveksling og nettverksbygging. Vedlagt følger evaluering av konferansen, jfr. vedlegg 4. Deltakerne ble i etterkant del av utvalget for en utdypende undersøkelse om aktørenes arbeid med marin forsøpling (del 2 av undersøkelsen i denne rapporten). 8/64
3.2 Del 2 Kvantitativ undersøkelse: spørreskjemaundersøkelse På bakgrunn av innsamlet kontaktinformasjon i del 1 av undersøkelsen, konferanse som arena for informasjonsinnsamling, er det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse. Undersøkelsesdesignet er deskriptivt. Målet er å beskrive situasjonen slik den er innenfor området marin forsøpling. Innsamlingsmetoden for data er et strukturert spørreskjema, hvor det er mulig å trekke konklusjoner fra resultatene. Spørreundersøkelsen er sendt ut per e-­‐post, og svarskjemaet var elektronisk. Resultatet av undersøkelsen er en kartlegging av aktører, også de som ikke allerede var i etablert nettverk. Undersøkelsen ble derfor sendt ut til et stort utvalg aktuelle respondenter. Dette var deltakere på konferansen og allerede eksisterende nettverk/oversikt over aktører som jobber med marin forsøpling i en eller annen form samt enkeltpersoner, næringsliv, kommuner, renovasjonsselskap organisasjoner og andre vi mente kunne være aktuelle respondenter. De mest relevante aktørene ble også fulgt opp med oppsøkende kontakt over telefon i etterkant, for å få en så utfyllende liste som mulig. Aktørene ble deretter delt inn i følgende kategorier i analysen: næringsliv, offentlig virksomhet, forskning og frivillige. 9/64
4
Analyser
4.1 Del 1 Kartlegging av aktører innen marin forsøpling Forarbeidet til konferansen, gjennomføring og evaluering i etterkant har gitt verdifull informasjon om aktører som jobber med marint søppel. I forkant av konferansen ble det gjort en kartlegging av aktører, som har gitt grunnlag for en oversikt over hvem disse aktørene er. I tillegg ga konferansen flere kontaktpunkter, som har utvidet listen over aktører. Funnene fra kartleggingen av aktører kan oppsummeres i følgende kategorier:
●
Statlige aktører ●
Organisasjoner i privat og offentlig næringsliv ●
Kommuner og renovasjonsselskap ●
Frivillige organisasjoner og foreninger ●
Næringsliv ●
Kunstformidlere ●
Forskning og overvåkning av marint søppel ●
Globale, europeiske og nordiske aktører Vedlagt rapporten følger resultatet av kartleggingen, med oversikt over ulike aktører som arbeider med marin forsøpling og hvordan de engasjerer seg i dette arbeidet, se vedlegg 1. I kartleggingsarbeidet er det lagt fokus på de aktørene som arbeider med marin forsøpling i dag. Disse kommer først og fremst inn når søppelet skal ryddes opp og håndteres. I tillegg er det kartlagt aktører som arbeider med forskning og holdningsskapende arbeid. I tillegg til disse aktørene er det i neste fase behov for å se på en samlet verdikjede. Det er viktig å se på helheten i prosessen fra råvareutvinning til forsøpling oppstår, til gjenvinning. Marin 10/64
forsøpling oppstår både underveis i prosessen frem til et produkt, og etter at det er blitt et produkt. Det er derfor viktig at alle typer aktører kartlegges og ansvarliggjøres. Vi har nedenfor gitt en overordnet beskrivelse av verdikjeden knyttet til marin forsøpling. Disse aktørene kan deles inn i kategorier, fra råvareutvinnere til gjenvinnere. Råvareprodusenter: Råvareprodusentene utvinner og foredler jomfruelige materialer. Dette er ulike råvarer som senere skal brukes til produkter. Utslipp kan oppstå fra uttak av råvarer og fra foredling av råvarene, men først og fremst er råvareprodusentene en del av kretsløpet til det som senere oppstår som et produkt som ender opp i naturen. Produktprodusenter: Produsentene tar imot råvarer fra produksjon av produkter. Det er et vidt spekter av råvarer og ferdige produkter: olje som omdannes til plast som blir til en bærepose eller en stol, sand som omdannes til glass som blir til et vindu eller en flaske, bauksitt som omdannes til aluminium som blir til en byggeprofil eller en hermetikkboks osv. Dette leddet i verdikjeden er fragmentert. Veien fra råvare til ferdig produkt er ofte lang og komplisert. Råvaren kan være innom flere ledd før det ferdige produktet er produsert. En produsent av ferdige produkter kan ha mange underleverandører av deler. Utslipp eller forsøpling kan oppstå både i denne delen av prosessen eller senere i verdikjeden. Forhandlere/handelen: Handelsnæringen eller forhandlere, er leddet som står nærmest sluttbruker. Dette er detalj-­‐ og engroshandel til både forbrukere og næringsliv. Det er i butikkene forbrukerne kommer i kontakt med produktet og kjøper det med seg hjem. De daglige forbruksvarene kjøpes i dagligvarehandelen, elektronikk fra elektronikkhandelen. Forsøpling kan oppstå direkte fra handelen eller senere i verdikjeden. Forbrukere og næringsliv: Alle de foregående leddene har bidratt til at varene har kommet på markedet, men det er i dette leddet av verdikjeden den synlige forsøplingen først og fremst oppstår. Søppel legges igjen på stranda eller dumpes i sjøen, utrangerte båter senkes i havet 11/64
osv. Søppel i havet og på strender kan også oppstå som følge av overvann fra eksempelvis stormflo. Søppelet kan stamme fra alle de foregående leddene i verdikjeden, og mengdene kan være betydelige. Forsøpling oppstår også som resultat av ulike typer næringsvirksomhet. Dette gjelder en rekke både landbaserte og maritime sektorer, som for eksempel landbruk, fiskeri, oppdrett og tjenesteytende næringer. Innsamlere og ryddere: De som gjør jobben med å rydde søppelet ut av naturen og tilbake i verdikjeden består av mange ulike personer og nettverk. Dette er familier, nabolag, velforeninger, kommuner, avfallsselskaper, fylkeskommuner, speidere, skoler, barnehager, dykkere, surfere, padlere, båtforeninger, marinaer, filmskapere, kunstnere, politiske partier, miljøorganisasjoner, bransjeorganisasjoner, bedrifter osv. Mange av de som rydder strender og havbunnen, gjør det i forbindelse med Strandryddedagen og Hold Norge rent. Nesten alle som rydder søppel gjør denne jobben frivillig, på hver sin måte. Hver kilo søppel som fjernes fra naturen og settes inn igjen i verdikjeden teller. Den samlede verdien av de frivilliges innsats er stor og viktig. Avfallsselskap: Vi har retursystemer i dag som tar imot og transporterer avfall, enten til kommunale eller private innsamlingsordninger eller direkte til gjenvinnere. Det er en viktig oppgave å sikre at avfallet fra marin forsøpling også skal gjenvinnes på best mulig måte for miljøet, enten det blir energigjenvunnet eller materialgjenvunnet. Mange avfallsselskap henter eller tar imot søppelet gratis dersom det er kildesortert. Gjenvinning: Målet er at avfallet som kommer fra opprydding på sjøen og på strendene gjenvinnes på best mulig måte for miljøet. Det viktigste er å sortere ut avfall som inneholder miljøgifter, som elektriske-­‐ og elektroniske produkter, impregnert treverk osv. Dette er avfall vi ønsker ut av kretsløpet. Det øvrige avfallet blir enten materialgjenvunnet eller energigjenvunnet. 12/64
4.2 Del 2 Funn fra kvantitativ undersøkelse Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant aktører som jobber med feltet marin forsøpling i Norge. I gjengivelsen nedenfor har vi valgt å dele aktørene i næringsliv, offentlig virksomhet, forskning og frivillige. Det er totalt 86 aktører som har besvart undersøkelsen, hvorav 3 har svart nei på spørsmålet om informasjonen kan benyttes videre i rapporter. Disse er da ikke medtatt i datagrunnlaget som presenteres videre. Det er stor bredde i hvordan ulike aktører arbeider med marin forsøpling. Figur 1 under viser hovedoppgaver aktørene konsentrerer seg rundt. Over 30 % av aktørene engasjerer seg direkte i praktisk gjennomføring av strandrydding. Totalt er 26 % involvert i informasjons-­‐ eller undervisningsarbeid. Figur 1: Fordeling av hvordan ulike aktører involvert seg i arbeidet med marin forsøpling (totalt). Figur 2 viser hvordan de ulike aktørene arbeider med marin forsøpling. Blant de frivillige oppgir nærmere 50 % av respondentene strandrydding som sitt hovedarbeidsfelt. For næringslivsaktører er sponsing og informasjonsarbeid det mest sentrale, men her er det også 13/64
mange aktører som er direkte involvert i innsamling og mottak av marint søppel. Nærmere 30 % av de offentlige virksomhetene har strandrydding som sitt hovedfokus, og her er det også flere aktører som arbeider med informasjonsarbeid, koordinering av opprydning og innsamling av marint søppel. Figur 2: Fordeling av hvordan ulike aktører involvert seg i arbeidet med marin forsøpling (per gruppe aktører). Det er også undersøkt hva aktørene planlegger av videre arbeid med marin forsøpling i tiden fremover. Av respondentene besvarte 75 % dette spørsmålet. Av disse ser vi at hele 95 % planlegger videre arbeid med marin forsøpling. 45 % har planlagt nye prosjekter og 50 % planlegger å fortsette det arbeidet de allerede har igangsatt. Kun 5 % av de som svarte på spørsmålet oppgir at de ikke har planlagt videre aktiviteter. Dette vises i Figur 3. Figur 3: Aktørenes planer for videre arbeid med marin forsøpling (totalt) 14/64
Over 70 % av respondentene innenfor offentlig virksomhet planlegger å fortsette arbeidet som er startet, mens 18 % planlegger nye prosjekter. Tilsvarende tall fra næringslivsaktører viser at 70 % planlegger nye prosjekter, mens 20 % har planer om å fortsette eksisterende arbeid. Resultatene fra de frivillige viser en tilnærmet lik fordeling mellom nye prosjekter (48 %) og å fortsette det arbeidet som er startet (52 %). - Vi arrangerer to
ryddeaksjoner i
året i tillegg til at
surfeklubben vår har
en egen konteiner
som brukes til
kontinuerlig rydding.
Klubben vår rydder
også bunnen med
egne dykkere. Til nå i
år har klubben ryddet
1,1 tonn søppel! 15/64
5
Hovedfunn
I denne rapporten er det gjort en kartlegging over aktører som jobber med marint søppel i en eller annen form, private som næringsdrivende. Noen av aktørene har dette arbeidet som sitt virke, mens andre er frivillige enkeltpersoner eller organisasjoner. Noen er produsenter, mens andre er avfallsmottakere. Hold Norge rent-­‐konferansen, som ble arrangert i februar 2014, ble benyttet som virkemiddel for å gjennomføre kartleggingen. Både i forkant, under og etter konferansen ble det foretatt research. Det er også gjennomført en spørreundersøkelse blant aktuelle aktører. Funnene viser aktører som har engasjert seg i konkrete aktiviteter. Listen og omfanget over aktørene som jobber med marin forsøpling er stor, men det finnes sannsynligvis fortsatt flere aktører som ikke er kommet med i denne kartleggingen. Listen kan med fordel kompletteres på et senere tidspunkt. I det videre arbeidet foreslår Hold Norge rent å oppdatere denne listen som en del av sitt løpende arbeid. Funnene i spørreundersøkelsen har også gitt oss noen interessante svar. De viser at blant respondentene er det hele 95 % som planlegger videre aktiviteter fremover. Av disse svarer omtrent halvparten at de skal fortsette med samme aktiviteter som nå, mens den andre halvparten sier at de planlegger nye tiltak. Den - Vårt mål er å opplyse
store majoriteten av aktører som oppgir at de planlegger å og få flere til å rydde.
opprettholde eller øke aktiviteten viser at engasjementet omkring Vi (avfallsselskapet)
strandrydding og marin forsøpling er blitt varig. Dette arrangerer
engasjementet er det viktig å bygge på videre. strandryddedagen i
nærområdet og
Hovedaktiviteten respondentene nevner totalt sett er organiserer folk som vil
strandrydding. Mange av dem er frivillige, som gjør dette på eget rydde. De får sekker og
initiativ individuelt eller som en del av lokal gruppe eller forening. vi henter avfallet gratis.
16/64
6
Hvordan styrke arbeidet med marin forsøpling fremover
På verdensbasis havner årlig 6,4 millioner tonn avfall i havet, ifølge en FN-­‐rapport fra 2009. Oppmerksomheten omkring problemet er samtidig sterkt økende både i Norge og globalt. Å løse problemene med marin forsøpling krever en sammensatt innsats og det er flere behov som må dekkes, som: 1. Nasjonalt motivasjonsarbeid, nasjonal koordinering Bidra til å utlyse potensialet for frivillig ryddeinnsats. Styrke det lokale ryddearbeidet. 2. Økt kunnskap Høyne det allmenne kunnskapsnivået Samle og systematisere kunnskap fra ryddeaksjoner Forskning for å øke kunnskap om årsaker og effekter av marin forsøpling 3. Forebyggingsarbeid Holdningsskapende arbeid Konkrete tiltak for å redusere forsøpling fra forbrukere og næringsliv 4. Løsninger for avfallet; opprydding, innsamling og behandling Ryddeaksjoner og opprydding på utilgjengelige steder Transportere oppryddet og innsamlet avfall til avfallsmottak (kommunale eller private) Behandling av det marine avfallet 5. Teknologiutvikling for å utnytte ressursene i avfallet Teknologiutvikling for bedre oppsamlingsløsninger Teknologiutvikling for bedre behandlingsløsninger Denne rapporten omhandler særlig hvordan Hold Norge rent kan bidra i det videre arbeidet. 1. Nasjonalt motivasjonsarbeid, nasjonal koordinering Hold Norge rent kan særlig bidra som nasjonal motivator og tilrettelegger av lokale aksjoner. Gjennom nasjonale informasjonstiltak kan man både effektivisere innsatsen lokalt, og motivere frivillige til økt innsats. Nasjonalt PR-­‐arbeid i forbindelse med Strandryddedagen mobiliserer ryddere til lokale aksjoner. Arbeidet med denne rapporten har vist at det å ha en nasjonal oversikt over alle som deltar i arbeidet med forsøpling er en viktig, løpende oppgave. 17/64
2. Økt kunnskap Hold Norge rent kan utvikle nasjonale verktøy for å registrere funn på enhetlige måter. Videre kan Hold Norge rent bidra til å øke kunnskap om marin forsøpling og peke på forskningsbehov som kan tas videre av forskningsinstitusjoner. Økt forskningsinnsats kan også settes på agendaen gjennom Avfallsforsk som er avfallsbransjens felles FoU-­‐nettverk. 3. Forebyggingsarbeid Hold Norge rent samler allerede kunnskap fra ryddeaksjoner, og denne kunnskapen kan utvikles til bruk i holdningsskapende informasjon for å forebygge marin forsøpling. Funnene kan også brukes for å fremme konkrete forebyggende tiltak fra produsenter, handel og næringsliv for øvrig. 4. Løsninger for avfallet; opprydding, innsamling og behandling Dagens problem er todelt: fragmentert ansvar og manglende finansiering for håndtering av det herreløse avfallet. Hold Norge rent gjennom sitt nettverk kan bidra til å finne løsninger lokalt, og bidra til å fordele midler dersom det er ønskelig. Det er viktig at ulike løsninger utredes videre fra myndighetenes side. Videre arbeid med å finne løsninger Regjeringen har i den forbindelse tatt initiativet til å utrede et forslag til å endre forurensningsloven slik at kommunene som ønsker det kan innføre et gebyr som skal dekke opprydding av forsøpling og drift av avfallssteder på utfartssteder og andre sterkt besøkte offentlige plasser. Det foreslåtte gebyret vil kunne finansiere opprydding på populære strender, men vil ikke kunne benyttes til opprydding av marin forsøpling generelt. Forslaget innebærer også at myndighetene gis anledning til å utvide muligheten til å dekke opprydding av forsøpling ut over det som omfattes av §35 andre ledd ved endring av avfallsforskriften. Miljødirektoratet har i oversendelsesbrevet til Klima-­‐ og miljødepartementet antydet at arbeid med frivillig opprydding i nærområder som faller utenfor §35 andre ledd er noe de vurderer å ta inn i forskriften. Dette vil være positivt i forhold til Strandryddedagen og den samlede frivillige innsatsen for opprydding av marin forsøpling.. Samtidig gjenstår fortsatt finansiering av opprydding som ikke kan utføres av frivillige. Det er derfor behov for ytterligere initiativ for å finne løsninger på dette. Alle parter som er involvert bør delta i vurderingene av hvordan dette kan løses fremover, og det er ønskelig med et statlig initiativ for å få dette i gang. 18/64
I tillegg er det behov for å systematisere rollefordelingen mellom de ulike aktørene som er involvert i innsamling og behandling, både statlige, kommunale, interkommunale og private aktører. Det er også behov for løsninger for å finansiere innsamling og behandling av det herreløse avfallet. Her må det settes av betydelige midler i en periode for å rydde opp, finne kilder og identifisere varige løsninger for finansiering fremover. Styrke Hold Norge rent Det økte engasjementet omkring Strandryddedagen og marin forsøpling viser potensialet i frivillig innsats, kombinert med innsats knyttet til næringslivets samfunnsansvar. Dette potensialet må det bygges videre på. Avfall Norge arbeider, i samarbeid med interessenter, for å styrke Hold Norge rent som organisasjon for å møte disse fremtidige utfordringene. Det arbeides med en ny organisering og finansieringsløsning basert på forpliktende spleiselag for å få dette til. Målene for ”nye” Hold Norge rent er 1) å forhindre at forurensning og forsøpling oppstår, 2) fjerne forsøpling, og 3) motivere til arbeid mot forurensning og forsøpling. ”Nye” Hold Norge rent ønsker å være en spydspiss i dette arbeidet i Norge. Dette krever en betydelig styrking av organisasjonen, og en dertil kortsiktig og langsiktig finansiering. Finansieringen må dekke holdningsskapende og koordinerende tiltak. En mulig finansieringsmodell er en tredeling av ansvaret, hvor sentrale myndigheter, lokale myndigheter og næringsliv har en aktiv rolle. ”Nye” Hold Norge rent er tenkt som en demokratisk medlemsorganisasjon. Sentrale momenter i et strategisk grunnlag for ”nye” Hold Norge rent følger som vedlegg 2 i rapporten. Det er et fragmentert bilde over aktørene som i dag jobber med opprydding av marint søppel i en eller annen form, og det er mange som har ansvar for hver sin lille del av dette arbeidet. Det er behov for et nasjonalt samarbeid på tvers av alle deloppgavene og ansvarsområdene basert på frivillighet og samfunnsansvar, og fordelt mellom kommunale og statlige myndigheter, næringsliv og avfallsbransjen. Engasjementet må trappes opp hos alle disse fra dagens nivå for å lykkes med å få ryddet opp i eksisterende søppel og forebygge ytterligere forsøpling. Alle aktørene må involveres i de videre diskusjonene ut fra et samfunnsansvars-­‐perspektiv. Som en helhetlig tilnærming må alle partene inviteres til å ta et samfunnsansvar for det herreløse avfallet. Alle aktører som i dag har ansvar, oppgaver eller roller knyttet til marint søppel, bør ha en sentral plass videre i dette arbeidet. 19/64
Det er innhentet tilbakemelding fra en av de viktige aktørene som i dag jobber med innsamling og holdningsskapende arbeide om marin søppel, Lofoten Avfallsselskap (LAS). Tilbakemeldingene ligger vedlagt, Betraktninger fra et avfallsselskap som vedlegg 3. - Dersom noen tar
kontakt med oss i
kommunen på andre
tider av året enn
strandryddedagen,
er vi positive til å
hente avfallet fra
strendene våre.
20/64
Vedlegg 1: Oversikt over aktører innen marin forsøpling
Oversikten som følger er resultater fra del 1 av kartlegging. Listen er supplert med svar fra del 2 av kartleggingen (spørreundersøkelse) og oppsøkende research. Listen gir en bred oversikt over aktører som arbeider med marin forsøpling. Dette er et område med stadig endringer, hvor nye aktører involverer seg i temaet. Listen er operativ, og i det videre arbeidet foreslår Hold Norge rent å oppdatere denne listen løpende. Statlige aktører Statlige aktører som arbeider med marin forsøpling: ●
Klima-­‐ og miljødepartementet (KLD): har ansvaret for blant annet klimapolitikk, bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold, friluftsliv, overgjødsling og oljeforurensing, helse-­‐ og miljøfarlige kjemikalier, avfall og gjenvinning, forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer, og internasjonalt miljøvernsamarbeid. ●
Samferdselsdepartementet: Departementet har ansvaret for samferdsel og kommunikasjon i Norge Kyst-­‐ og miljøavdelingen har ansvaret for saker knyttet til kystforvaltningen, havmiljøet, havne-­‐ og sjøtransportpolitikken samt ansvaret for kystkultur. ●
Kystverket: er en norsk statlig etat for kystforvaltning, sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning. Etaten ligger under Samferdselsdepartementet. ●
Miljødirektoratet: er et norsk direktorat hvor de overordnede oppgavene er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. ●
Statens naturoppsyn (SNO): er miljøforvaltningens operative feltorgan. Fører tilsyn med naturtilstanden og rydder tidvis strender. SNO er underlagt Miljødirektoratet. ●
Fiskeridirektoratet: statlig etat med ansvar for fiskeri-­‐ og havbruksforvaltning. Årlig aksjon for opprensking av tapte fiskeredskaper på havbunnen. ●
Sysselmannen på Svalbard: Rydder årlig strender på Svalbard, både gjennom et eget ukes ryddetokt, gjennom våre feltinspektører og eller når vi er ute i felt. Driver også to overvåkingsprosjekter gjennom OSPAR (Oslo-­‐Paris konvensjonen) og Miljøovervåking 21/64
Svalbard og Jan Mayen (Mosj) informerer bredt om status, utvikling og konsekvenser av avfall. ●
Fylkesmennene, eksempler: o
Fylkesmannen i Buskerud: rydder Gilhusodden friluftsområde i Lier o
Fylkesmannen i Troms og Troms Fylkeskommune har tatt initiativ til et samarbeid mot forsøplingen langs den langstrakte og omfattende kyststripen Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommuner samarbeidet omfatter Tromsøområdets regionråd, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Fiskarlaget Nord og renovasjonsselskapet Remiks og er Norges mest omfattende lokale ryddeprosjekt. Organisasjoner i privat og offentlig næringsliv Organisasjoner i privat og offentlig næringsliv som arbeider med marin forsøpling: ●
Avfall Norge: Bransjeforeningen for avfallsorganisasjonene. Ansvarlig for Hold Norge rent i dag. Samler spleiselag for å sikre Hold Norge rent fremover. Arbeider for å finne modeller for finansiering av innsamling og behandling av det marine avfallet. Kontaktarbeid med samarbeidspartnere, politiske myndigheter mv. ●
Friluftsrådenes Landsforbund: Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for 23 interkommunale friluftsråd. Mange av disse har forvaltningsansvar for offentlig eide friluftsområder der rydding av søppel inngår i oppgavene. ●
GRID Arendal: Økt forståelse/engasjement blant ungdom, organiserer strandrydding for ungdomsskoleelever. Vurderer å lage en publikasjon om marint søppel. Denne vil i så fall få et internasjonalt publikum. ●
Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF): Gir råd og veiledning til medlemmer i Norges største interesseorganisasjon for fritidsbåteiere, om håndtering av marint avfall. Har laget en del informasjonsmateriell for håndtering av farlig avfall. ●
KS bedrift: skal gjøre medlemsbedriftene i stand til å levere bærekraftige og konkurransedyktige løsninger tilpasset lokale forhold. -­‐ se avfallsstrømmene i sammenheng med andre samfunnsområder -­‐ sikre finansiering av avfallstjenestene utfra prinsippet om forurenser skal betale og avfallshierarkiet. 22/64
●
Oslofjorden friluftsråd: Strandrydding og registrering gjennom skjærgårdstjenesten og samarbeidet med Hold Norge rent om strandryddedagen. Innsamling og registrering gjennom OSPAR i samarbeid med Miljødirektoratet. Politisk jobber Oslofjordens friluftsråd regionalt og nasjonalt. Informasjonsarbeid. ●
Redningsselskapet: Opplæring om marin forsøpling og opprydding igjennom Eliasklubbene, fjerner potensielt farlig drivende søppel i overflaten og bistår båter som setter fast motoren i liner, tau og plast. ●
Retursamarbeidet Loop: Har sekretariatet for Hold Norge rent. Vi utarbeider og gjennomfører kampanjer for å motivere til å være med på dugnad og rydde søppel og forebygge at folk forsøpler. ●
Skjærgårdstjenesten: Holder skjærgårdens sikrede og vernede områder ryddige. Tar fra tid til annen del i f. eks. oljevernberedskap. Henter gratis avfall som strandryddes ved fjorden. Kommuner og renovasjonsselskap Kommuner og interkommunale avfallsselskap engasjerer seg i arbeidet med å holde sine lokale naturområder frie for søppel inkludert marin forsøpling: ●
Moss kommunes ryddeaksjon: Moss kommune har en koordinatorrolle for strandrydding lokalt i Moss. Kommunen deler ut sekker og henter avfall på avtalt sted i forbindelse med den årlige Strandryddedagen. Moss kommune har vært rundt på skolene og hatt informasjon om marin forsøpling til elever på 5. -­‐ 7. trinn. Moss kommune har jobbet med båtvrak, det vil si med fjerning av eierløse båter. ●
Rusken i Oslo: Koordinerer opprydningsarbeidet i Oslo gjennom Baderusken. Årlig fjerner Rusken i samarbeid med dykkere fra Brann-­‐og redningsetaten avfall i sjøen utenfor strendene i Oslo. ●
Karmøy kommune: Samarbeider med frivillige som plukker boss langs strender. Kommunen er da behjelpelig med å kjøre avfallet til avfallsmottaket, og dekker kostnaden. 23/64
●
"Ren Drammensfjord": Kommunene som grenser til fjorden iverksetter rydding av strender langs fjorden og ønsker å bidra med å skape bevissthet rundt og opplyse om marin forsøpling. ●
Fredrikstad kommune: Kommunen koordinerer utdeling av utstyr (sekker/hansker), henter inn avfallet etter avtale samt dekker kostnaden for levert avfall fra Strandryddedagen. ●
Frøya kommune: Deltar i strandryddedagen og henter avfall fra oppdrettsnæringen er tema. ●
Arendal kommune: arrangerer ryddeaksjon 'Aksjon Rydd Strand' ●
Halsa kommune: Kommunen organiserer ryddeaksjoner i strandsonen gjennom ungdomskolene. ●
Agder renovasjon: Avfallsselskapet organiserer Strandryddedagen i alle nærområder. Deler ut gratis sekker og vi henter avfallet gratis. ●
ÅRIM -­‐ Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap IKS: arrangerer ryddeaksjoner i Ålesund årlig. ●
Energigjenvinningsetaten i Oslo: Etaten er opptatt av å bidra positivt i lokalmiljøet innenfor miljø og klima og deltar derfor også i ryddeaksjoner og driver energigjenvinning og biologisk behandling av matavfall. ●
Ren Kyst: Tromsø kommune deltar i flere prosjekter på innsamling og registrering av marin forsøpling langs kysten. Det jobbes også med bevisstgjøring mot for eksempel skoleelever og fiskerinæring. Det finnes en OSPAR-­‐strand i kommunen ●
Romsdalshalvøya interkommunale renovasjonsselskap IKS: Renovasjonsselskapet organiserer ikke egne aksjoner, men stiller med gratis containere, transport og mottak av avfall fra aksjoner som er avtalt på forhånd. ●
Finnmark Miljøtjeneste: Renovasjonsselskapet tar imot grovavfall fra husholdninger/privatkunder inkl. blåser og annet fra private båter. ●
MOVAR: Mottar avfall fra strandrydding. Har egen aksjon for å fjerne eierløse båter og eierløse båtvrak i samarbeid med eierkommunene. Har mottak av trebåter, glassfiberbåter og plastbåter. 24/64
●
Lofoten Avfallsselskap (LAS): LAS organiserer en omfattende ryddeuke årlig. Inviterer og følger opp enkeltpersoner, foreninger, skoleklasser og grendelag som ønsker å bidra til Strandryddeuka i Lofoten. LAS tar i mot det marine avfall gratis hvis de frivillige har registrert hva de finner. LAS fører årlig statistikk og opererer med eget rapporteringsskjema. LAS har en av landets mest profesjonelt utførte koordineringer av lokale ryddeaksjoner. Se også vedlegget under om betraktninger fra LAS. ●
Reno-­‐Vest og Sortland kommune: Reno-­‐Vest arrangerer ryddeuke siste uken i mai. Avfallsselskapet tar sammen med Sortland kommune et større ansvar for å engasjer, motivere og følge opp de 6 kommunene som hører til renovasjonsselskapet. Har egne sekker som brukes til opprydning og operer med eget rapporteringsskjema. Reiser rundt i alle kommuner for opplæring av alle servicetorg og arbeider med å involvere presse samt distribuerer informasjon gjennom kundemagasinet. ●
Sunnhordaland Interkommunale Miljøverk SIM: SIM iverksatt e et prøveprosjekt i 2014. Prosjektet innebærer å gi økonomisk støtte til dugnader som omfatter strandrydding. Målgruppen har være velforeninger, borettslag og andre grupper av frivillige som ønsker å rydde. Før pengene betales ut må de frivillige sende inn bilde av ryddeaksjonen og dokumentere sine funn. I år ble det ryddet 18 strender delt på de 7 kommunene SIM har som nedslagsfelt. Den totale støtten fra SIM er på omlag 130.000 kroner. ●
Vestfold avfall og ressurs (VESAR): Avfallsselskapet driver informasjonsarbeid om marin forsøpling lokalt og -­‐ henter avfallet ved strandrydding når det avtales på forhånd. VESAR tar imot søppel fra strandryddeaksjoner gratis dersom det er kildesortert -­‐ i det minste at plasten er tatt ut. ●
Iris Salten: Avfallsselskapet stiller med egne gule sekker til opprydding på strendene og henter gratis avfall plukket på strender dersom det er plassert på nærmeste kjørbare vei. Avfallsselskapet samarbeider med Bodø Havn og har konkurranser og premier til enkeltpersoner og skoleklasser. Har samlet inn 50 tonn søppel fra Bodø og Salten og har et stort lag av ryddere. 25/64
●
Volda og Ørsta reinhaldsverk: Avfallsselskapet tar imot gratis søppel fra strandryddere og henter søppel fra strandrydderne som ikke har mulighet til å frakte søppelet til miljøstasjonen. Annonserer Strandryddedagen i aviser og deler gratis ut egne sekker til rydderne. ●
Kragerø kommune i samarbeid med Skjærgårdstjenesten for Kragerø: Arrangerer egen lokale strandryddedag der de deler ut hansker og sekker gratis til alle som vil rydde. Tar med seg vel-­‐foreninger -­‐ ornitologisk forening, naturvernforbundet, skoleklasser barnehager ut i skjærgården og fasiliterer innsamlinger og registrering av marint avfall. ●
Midtre Namdal avfallsselskap (NMA): Avfallsselskapet sendte ut brev til alle kommuner om deltagelse på Strandryddedagen, deler ut sekker, hansker og de henter gratis. Ordførerne i alle kommuner stilte til intervju i lokalavisene og på denne måten skapte de oppmerksomhet rundt Strandryddedagen i forkant av 10. mai. ●
Hav møter land: Østfold fylkeskommune: informasjonsarbeid knyttet til marin forsøpling og deltagelse i opprydding av "blåskjell-­‐farm-­‐installasjoner" i kystområdene ved Hvaler. Frivillige organisasjoner og foreninger Frivillige organisasjoner og foreninger som arbeider med marin forsøpling: ●
Rein sjø: Facebookside som deler informasjon om temaet og organiserer stor opprydding i Bergen by en eller to ganger i året. ●
Naturvernforbundet: 1.Oppmuntrer lokallag til å delta på strandryddedagen og nasjonale arrangementer. 2. Drifter den norske produktlisten (database) for Beat The Microbead. Grunnlaget for mikroplastprodukt-­‐App. Mottar produkttips. 3. Ser etter mikroplast i felt og i produkter med bruk av egen lab.4. gjennom vårt frivillige fiskerioppsyn bidrar vi til opprydding i tapt og hensatt fiskeredskap. ●
Barnas Turlag i Tromsø: Gir gruppene Barnas Turlag og DNT Ung kjennskap til og erfaring med hva som finnes av søppel i fjæra og hvilken skadevirkning dette har. ●
Surfrider foundation Norway: Spre kunnskap og marin forsøpling for å skape engasjement og tilrettelegge for at vi som bruker strendene kan bidra til renere hav. 26/64
Organiserer strandrydding hver gang de er ute. Informasjonsarbeid. Kartlegging av kilder til marin søppel. ●
Saltstein surfeklubb: Klubben har egen konteiner for kontinuerlig rydding. Klubben rydder også bunnen med egne dykkere og den samlede mengden søppel klubbe samler inn er flere tonn årlig. ●
Forbundet Kysten: Har 125 lokale kystlag, hvor noen av dem rydder strender. ●
Miljøjournalistene: Miljødirektoratets undervisningsopplegg Miljøjournalistene.no. lærer elevene å skrive artikler og å lage filmer om miljøutfordringer i et lokalt perspektiv. ●
Norges Miljøvernforbund: Strandrydding hele året. Informasjon til alle om marin forsøpling. ●
Miljøagentene: Gjøre barn beviste på marin forsøpling og at de selv kan bidra til å gjøre noe med det. ●
4H: utvikler en aktiv og samfunnsengasjert ungdom med ansvarsfølelse og respekt for natur og mennesker. Arrangerer Strandryddedager i regi av fylkeslagene og de lokale 4H-­‐klubbene. ●
Høyskolen i Nord-­‐Trøndelag: Samler søppel i strandsonen. Vi er eiere av Vedumsstranda og organiserer skoleklasser og idrettslag for å plukke minst en gang i året. ●
Drøbak Akvarium: Dugnadsbasert stiftelse, som arrangerer kurs og omvisninger på akvariet som inneholder informasjon om marin forsøpling, deltar på Forskningsdagene. ●
Vestfold AUF: Frigjøre strender for marin forsøpling og gjøre lokalmiljøene rundt om bevisst på skadeomfanget: Vi kildesorterer og kaster søpla der den hører hjemme ●
Ren Marina: Hovedfokus er å informere og veilede havneansvarlige til å bedre på mottaksordninger og holdninger knyttet til vedlikehold av båter og farlig avfall. ●
Velforbundet: Lokale vel-­‐foreninger rydder lokale strender ●
Vellenes fellesorganisasjon: Lokale vel-­‐foreninger rydder lokale strender 27/64
●
Marinbiologene: Nettside/ blogg om marin forsøpling Skriver om problemet og deltar i opprydningsaksjoner. Svarer på faglige spørsmål vedr. alt som har med marinbiologi å gjøre. ●
Forby Mikroplast: (Facebookcommunity): Bevisstgjøring, opplyse folk om skadene ved mikroplast og plast i havet. Arbeider for å folk til å slutte å kjøpe produkter med mikroplast. ●
WWF-­‐Norge: Verdens største miljøorganisasjons norske kontor. Samarbeider med DNV-­‐GL om prosjektet “Plastic Aquatiq”, arbeider politisk, sprer informasjon og engasjerer medlemmer. ●
Drøbak kajakklubb: Klubben plukker søppel fra strender i nærområdet når de er ute og padler. ●
Padla for livet: Padlere som kartlegger og dokumenterer hvor mye søppel som finnes langs Norges kyst gjennom en padleekspedisjon langs hele Norskekysten. ●
Project Baseline Oslo: Dykkerklubb som hever garn i Oslofjorden, kartlegger to ganger i mnd. sikt og temp på gitte plasser i Oslofjorden. Månedlige ryddinger på havbunnen ●
Project Baseline Trondheim: Dykkerklubb som regelmessig tar prøver på de utvalgte stedene vi ønsker å bevare. Skal sette opp en målestasjon i Ilsvika, der Trondheim Havn har prosjektet «Renere Havn.» ●
Project Aware: Global bevegelse av dykkere med miljøengasjement organiserer ryddeaksjoner på havbunnen over hele verden. «Protecting our ocean, one diver at the time» ●
Hjelp Havet haier (HHH): er en norsk organisasjon som jobber for en bedre forvaltning av verdens haipopulasjoner. Et ledd i dette arbeidet er fjerning av plast og søppel på havbunnen. ●
ProDykk: Dykkesenter på Nesodden aktivt engasjert i opprydding av havbunnen ukentlige ryddeaksjoner i Oslofjorden ●
Moss Undervannsklubb: Undervannsklubben dokumenterer store mengder marin forsøpling under, hever tungt avfall fra kanalen i Moss. 28/64
●
Fredrikstad Sportsdykkere: henter opp søppel fra bunnen i kjente havneområdet hvor det normalt ligger mange båter på sommeren. ●
Norges Dykkerforbund: Koordinerer dykkeklubbers innsats på strandryddedagen og informasjonsarbeidet om marin forsøpling. Næringsliv Næringsaktører som arbeider med marin forsøpling: ●
BNS Container: Leverandør av innsamlingsutstyr Utvikler, produserer og leverer sedimenteringscontainere, containere for våtorganisk avfall og farlig avfall. ●
Fabrikken AS: Kartlegge avfallsstrømmer fra fartøy: Konsept for kontroll av avfallsstrømmer fra fartøy, basert på statistikk, forskning og data. ●
DNV GL: Gjennom prosjektet Plastic Aquatic har DNV GL sammen med WWF-­‐Norge satt fokus på marin forsøpling og spredd kunnskap mot den maritime næringen. Bidrar til å skape en bevegelse for å få frem løsninger. ●
Engesund fiskeoppdrett visningssenter: Arrangerer båter og gratis middag for alle som ønsker å være med å rydde strender i øyriket i nærheten av bedriften. Ønsker å inspirere andre bedrifter til å gjøre det samme. ●
Norsk Fiskeriretur AS: Selskap som samler inn kassert redskap fra fiskeri og oppdrettsnæringen for gjenvinning. ●
Norsk Gjenvinning: arbeider med å etablere returordning for utrangerte fritidsbåter, samt metoder for gjenvinning. De jobber også kontinuerlig med prosjekter for økt materialgjenvinning og bærekraftige løsninger. ●
Ragn-­‐Sells AS: sponser Strandryddedagen: Tar imot og behandler avfall fra oppdrettsnæringen ●
Returkraft: har et undervisningsopplegg som omhandler avfallshåndtering og energigjenvinning. Vi har fem stasjoner, hvor en av disse stasjonene har tema maritimt søppel. 29/64
●
Skagerak energi: Sponsor som støtter Strandryddedagen, primært i Vestfold og Telemark. Vårt mål med dette er å bidra til flest mulig aksjoner og renest mulig strender langs Norges vakreste kystlinje. Kunstformidlere Kunstnere som ønsker å nå frem til oss med nye effektfulle vinklinger og belyse flere sider av problemet med marin forsøpling: ●
KAURE: Elin Sørensen arbeider med et kunstverk til Stenersenmuseet. Med Kaurene ønsker vi å belyse fenomenet med enorme mengder marin forsøpling som konsentreres i større og mindre havstrømsvirvelområder i verdenshavene. ●
Ocean Hope: Solveig Egeland lager kusthytter av marint avfall langs kysten og på Svalbard. Produserer også film om tema. ●
Lisbeth Sørensen: lager installasjoner av plastsøppel som hun plukker i fjæra, på holmer og skjær. ●
«Pick a piece of rubbish»: kunstnere som plukker småsøppel på Oslo strender, bygger utstillinger, lager kortfilmer og skulpturer. ●
Kari Prestgaard: arrangerer workshops der barn og unge lager kunst av strandplast. Ellers lager vi opplegg etter behov. Forskning og overvåkning av marint søppel Forskningsmiljøer i Norge som produserer ny og oppdatert kunnskap om mengden av marin søppel, kildene til søppelet og hvilken effekt den marine forsøplingen har på dyrelivet og de marine økosystemene: •
Norsk institutt for vannforskning (NIVA): Inger Lise Nerland forsker på hvordan mikroplast påvirker marine organismer. NIVA utfører forsøk hvor ulike organismer blir eksponert for relevante konsentrasjoner av mikroplast. •
Norsk Polarinstitutt: Geir Wing Gabrielsen forsker på forekomst av plast i sjøfugls fordøyelsessystem. 30/64
•
Norges geologiske undersøkelser (NGU): Henning Jensen forsker på mikroplast i marine sedimenter. Prosjektet er i startgropen, men det vil være aktuelt å få i gang et analyseprogram på eksisterende prøvemateriale fra norske havområder. •
Universitetet i Bergen: Magnus Svendsen Nerheim forsker på mikrobiell kolonisering av forskjellige typer plast i norske farvann. Konkret om det finnes forskjellige typer samfunn av mikroorganismer. •
Høgskolen i Telemark: Janne O. Bareksten skriver masteroppgave om marin forsøpling. Oppgaven har tittelen: “Plastforureining av marine miljø -­‐ økologiske effektar og forvalting av plastavfall på avvege.” •
Havforskningsinstituttet (IMR) Bjørn Einar Grøsviks prosjekt omfatter registrering av marint søppel i trålfangst og flytende på overflaten i det norsk-­‐russiske økosystemtoktet i Barentshavet. Registrering av marint søppel i trålfangster fra IBTS toktet i Nordsjøen. Innsamling av prøver til samarbeidspartnere for studier av mikrobiell nedbrytning av mikroplastikk. Registrering av marint søppel i MAREANO prosjektet. •
SEAPOP: Overvåkings-­‐ og kartleggingsprogram for norske sjøfugler, forekomst av plast i fuglemager. •
Framsenteret: Dorte Herzke leder EU-­‐prosjektet “Clean Sea” i Norge. Prosjektet har som mål å samle inn data, analysere og identifisere ulike plasttyper i havet. •
OSPAR, Oslo-­‐Paris konvensjonen: Overvåkningsprogram for søppel langs strender i Nord-­‐Atlanteren. I Norge ryddes 5 utvalgte strender på fastlandet og 2 på Svalbard årlig etter en standardisert metode som gjøre det mulig å sammenligne påslaget av søppel fra måling til måling. Koordineringen av dette arbeidet gjøres av Miljødirektoratet. •
Statoil: Videoovervåkning av bunninstallasjoner og rørledninger og søppel som hoper seg opp i tilknytting til disse. 31/64
Internasjonalt Aktører innen arbeidet mot marin forsøpling globalt, i Europa og i Norden: Globalt ●
Let’s do it World: er en global ryddebevegelse av frivillige ryddere (http://www.letsdoitworld.org/about) ●
Ocean Conservancy: er en nonprofit miljøorganisasjon basert i Washington DC, USA. Organisasjonen utarbeider fagrapporter og politikk på havmiljø og fiskeri. Arrangerer den internasjonale strandryddedagen årlig i september. Den Norske Strandryddedagen rapporterer sine funn til Ocean Conservancy ttp://www.oceanconservancy.org/ ●
Clean up the world (CUW): En av verdens største miljøkampanjer med 35 millioner deltagere i opprydningsaksjoner http://www.cleanuptheworld.org/ ●
Project AWARE Foundation: Global bevegelse av dykkere, med miljøengasjement ●
Global Underwater Awareness Association (GUWAA): Global miljøorganisasjon av, for og med dykkere som arbeider med å heve søppel fra havbunnen verden over. Hovedkvarteret ligger i Oslo http://whiteflagint.com/guwaa/?view=featured ●
Surfrider Foundation: Globalt nettverk av surfere, beskyttere av bølger hav og havbunn http://www.surfrider.org/pages/mission Europeisk ●
Clean-­‐up Europe: Europakommisjonens initiativ til opprydding av marint søppel i EU med flere Hold Norge rent koordinerer Norges deltagelse. http://www.letscleanupeurope.eu ●
Spiagge e Fondali Puliti / Clean Up the Med: Organisasjon av frivillige rundt Middelhavet, med spesielt fokus på opprydding av dette havområdet. http://www.legambiente.it/contenuti/campagne/spiagge-­‐e-­‐fondali-­‐puliti-­‐2014 ●
The European Maritime Day: EUs dag for feiring av maritim sektor, feires med strandryddeaksjoner er flere Europeiske land. 32/64
●
Kommunenes Internasjonale Miljøorganisasjon (KIMO): Driver et «Fishing for litter»-­‐ prosjekt der fiskere belønnes økonomisk for innlevering av plast og søppel de fisker opp fra havet. http://www.kimointernational.org/Home.aspx ●
Ocean Initiatives: er et non-­‐profit forskningsnettverk dedikert til å utføre forskning som kan spare dyrelivet i havet. http://www.oceansinitiative.org/ ●
European Waste Free Oceans (WFO): Samarbeidsplattform for den Europeiske plastindustrien, engasjerer seg i å fjerne plast fra havet. http://www.wastefreeoceans.eu/events ●
Keep the Baltic Sea Tidy (KBT): Er et nettverk av organisasjoner som arbeider med bærekraftig utvikling av Østersjøen. http://www.keepbaltictidy.org/sa/node.asp?node=2269 ●
MARLIN Baltic marine litter: Overvåkning av marin forsøpling i Østersjøen http://www.projectmarlin.eu/sa/node.asp?node=3005 Nordisk ●
Hold Danmark rent: "Mindre skrald -­‐ mere glæde". Organiserer Danmarks Strandryddedag https://www.holddanmarkrent.dk ●
Håll Sverige rent: Er en svensk ideell stiftelse som arbeider for å redusere søppel, øke gjenvinningen og å oppmuntre enkeltpersoner og organisasjoner til miljøansvar. http://www.hsr.se/ ●
Pidasaaristosiistina/ Håll Skärgården Ren: Er en Finsk båtforening som organiserer ryddeaksjoner til lands og til vanns i Finland http://pidasaaristosiistina.fi/ 33/64
Vedlegg 2: Strategisk grunnlag for “nye” Hold Norge rent
– Keep Norway Beautiful
Det strategiske grunnlaget er utformet for et nytt, helhetlig Hold Norge rent, hvor arbeidet med marin forsøpling vil stå sentralt. Dokumentet er behandlet i styringsgruppen for Hold Norge rent i juni 2014 og er ment å fungere som diskusjonsgrunnlag i den videre prosessen. Visjon og mål ●
Visjon ○
●
●
●
Et rent og vakkert Norge Verdier ○
Rent ytre miljø ○
Miljøbevissthet ○
Kollektivt ansvar Hovedmålsetting ○
Forhindre forurensning og forsøpling ○
Fjerne forsøpling ○
Motivere til arbeid mot forurensning og forsøpling Delmålsettinger ○
Marin forsøpling – Hold Norge rent skal være en spydspiss i arbeidet mot marin forsøpling ○
Urban forsøpling – Hold Norge rent skal støtte lokale holdnings-­‐ og ryddekampanjer ○
Rural forsøpling – Hold Norge rent skal bidra til å redusere og rydde opp i eksisterende villfyllinger 34/64
Økonomi og organisering av ”nye” Hold Norge rent ●
Spleiselagstankegang ○
Hold Norge rent er en dugnad der både privatpersoner, næringsliv og det offentlige deltar i finansieringen. For at Hold Norge rent skal være i stand til å ta på seg en oppgave som koordinator og gjennomfører av holdningsarbeid, oppryddingstiltak og kampanjer, er det viktig å kunne arbeide og planlegge både på kort og lang sikt. I dag er finansiering basert på ad-­‐hoc-­‐løsninger både fra næringsliv og det offentlige. Dette gjør det vanskelig å bygge opp en infrastruktur som gjør det mulig å planlegge langsiktig. I og med at den forsøplingen Hold Norge Rent har tatt tak i, primært er herreløst avfall, så er det heller ikke naturlig at noen vil påta seg ansvar for dette. Dette er med andre ord avfall som faller mellom to stoler. Spesielt gjelder dette marin forsøpling, som det også ofte vil være vanskelig å spore bakover. ○
Å få Hold Norge rent til å fungere krever derfor både kortsiktig og langsiktig finansiering for holdningsskapende og koordinerende tiltak, samt at det finnes finansiering for behandling av det herreløse avfallet. ○
En mulig modell er en tredeling av ansvaret. Sentrale myndigheter (departementer/direktorater) må ha en aktiv rolle for å få til en avgjørende innsats mot forsøpling. Tilsvarende gjelder for lokale myndigheter (kommuner/fylkeskommuner) og næringsliv (både returselskaper og annet næringsliv). ●
Organisering ○
Hold Norge rent er tenkt som en medlemsorganisasjon. Det vil si at både bedrifter, offentlige virksomheter, foreninger mv. kan være medlemmer. Alle medlemmene kan delta på generalforsamlingen, og styret skal ha en viss representativitet i forhold til medlemsgrupperinger. For å unngå ”konkurranse” med deltakende frivillige organisasjoner foreslås ikke enkeltmedlemmer. Enkeltmedlemmer krever også mer oppfølging og dermed administrativ kapasitet som heller bør prioriteres brukt på generelt informasjonsarbeid rettet 35/64
mot alle målgrupper i samfunnet. Hold Norge rent vil snarere fungere som et nettverk for alle som arbeider med forsøpling, og marin forsøpling i særdeleshet. Enkeltpersoner som deltar i ryddeaksjoner kan registreres for å dokumentere aktivitet. ●
Medlemsgrupperinger ○
Private bedrifter ■
Alle bedrifter registrert i Brønnøysund kan være medlemmer ○
Bransjeorganisasjoner kan være medlem ○
Offentlige virksomheter ■
Alle kommuner, fylkeskommuner, offentlig eide selskaper og andre offentlige virksomheter kan bli medlemmer ○
●
Frivillige organisasjoner Generalforsamling ○ Hold Norge rent skal være en demokratisk medlemsorganisasjon med en generalforsamling som høyeste organ. Generalforsamlingen velger et styre bestående av minst en representant fra hver av de fire medlemsgrupperingene over. ●
Styre ○
Består av 6-­‐8 personer, styrerepresentasjon som foreslått over ○
Lokale nettverk kan også være representert i styret, og det bør tilstrebes en geografisk spredning av styremedlemmer ○
●
Klima-­‐ og miljødepartementet inviteres til å oppnevne en observatør Nettverk ○
Hold Norge rent skal bygge allianser med relevante organisasjoner ○
Hold Norge rent skal samarbeide med internasjonale, nasjonale og lokale organisasjoner i gjennomføringen av aktiviteter ●
Administrasjon ○
Basert på erfaringer fra de senere årene er det foreslått en basismodell med et lite, effektivt og selvstendig sekretariat bestående av 3 personer. 36/64
○
!
Daglig leder !
Kampanjeleder !
Backoffice/PR Lokale nettverk !
En viktig forutsetning for å skape lokal aktivitet er lokale nettverk og lokale koordinatorer som motiverer til og koordinerer frivillig ryddeinnsats lokalt; eksempelvis per fylke. Finansører Det er ingen begrensing på hvem som kan bidra til Hold Norge Rent, men noen virksomheter bør være selvskrevne. Det vil si de som inngår som en del av verdikjeden når det gjelder produksjon, tjenesteytere og alle som arbeider med innsamling av avfall. Det må være en del av samfunnsansvaret å bidra i spleisedugnaden som må til for å sikre et rent og vakkert Norge. Støtte og finansiering kan søkes i form av medlemsavgift, grunnstøtte, prosjektstøtte og oppdrag. ●
●
Sentrale myndigheter ○
Klima og miljødepartementet ○
Miljødirektoratet ○
Fylkesmennene Andre myndigheter som eksempelvis: ○
Nærings-­‐ og fiskeridepartementet ○
Samferdselsdepartementet ○
Norges vassdrags-­‐ og energidirektorat ○
Fiskeridirektoratet ○
Norsk Polarinstitutt ○
Havforskningsinstituttet ○
Kystverket 37/64
●
●
Lokale/regionale myndigheter ○
Kommuner ○
Interkommunale avfallsselskaper ○
Fylkeskommuner Næringsliv ○
Returselskaper ○
Avfallsselskaper; interkommunale (næring) og private ○
Private bedrifter innen produksjon, handel, tjenesteytende næringer ○
Sponsorer (skatteunntak) ○
Bransjeforeninger (Avfall Norge, Norsk Vann, Norsk Industri mv.) Aktiviteter Det er definert mål at Hold Norge Rent skal være en handlingsutløsende aktør, som skal sette i gang opprydningsaksjoner på nasjonal basis, og støtte opp om lokale tiltak. Hold Norge Rent skal bidra med motivasjon, nettverk, kompetanse og kunnskap til alle de frivillige som til enhver tid er ute og rydder. Dette forutsetter også at finansiering og bemanningen er på plass. Innen det er avklart hvordan man skal finansiere innsamling og behandling av det herreløse avfallet vil Hold Norge rent også ha en viktig rolle i dette. Hold Norge rent har et godt opparbeidet nettverk både hos kommuner og avfallsselskaper og bidrar til å finne lokale løsninger. Det må på sikt avklares hvordan disse problemstillingene skal løses. ●
Ryddeaksjoner ●
Logistikk ○
Avfallsselskap ○
Kommuner og interkommunale renovasjonsselskap ■
Transport ■
Behandling ■
Materialgjenvinning ■
Energiutnyttelse ■
Andre løsninger 38/64
●
○
Kampanjer ○
Kursing Forskning ○
Forskning spesielt knyttet til Hold Norge rent kan gjøres på flere måter. Ryddere registrerer gjennom manuell registrering i dag. Betydningen av den manuelle registreringer kan økes gjennom forskning for å raffinere resultatene av feltarbeidet. Kilder og kunnskap som kan bidra til å forhindre forsøpling i neste omgang må være i fokus. Dette er ikke lagt inn i budsjettmodellen på 5 millioner kroner, men foreslås finansiert eksternt gjennom Forskningsrådet eller andre, gjerne via Avfallsforsk. Det er relevante forskningsoppgaver knyttet til datainnhenting, analyser, raffinering av data, utarbeidelse av databaser. Formidling av resultater er viktig, sammen med utforming av tiltak på basis av resultatene. Budsjett ●
Fra 2015 ser vi for oss en modell der Hold Norge Rent opererer med et basisbudsjett på 5 millioner kroner. Med en grunnfinansiering på 5 millioner, kan Hold Norge Rent ha tre ansatte, en kampanjeleder som i dag, men i tillegg også en daglig leder med ansvar for strategi, økonomi, nettverksbygging, personale og administrasjon. Kampanjeleder vil dermed få frigjort mer til utadrettede aktiviteter både nasjonalt og som støtte til lokale aktiviteter. En tredje ansatt vil fungere som støttefunksjon for både daglig leder og kampanjeleder, deriblant assistanse i gjennomføring av kampanjer, systematisering av funn og ansvar for formidling av kunnskap og bruk av forskjellige kommunikasjonskanaler. En av kampanjeleders oppgave vil også være å følge opp et lokalt nettverk som må etableres for å sikre gjennomføring av nasjonale kampanjer. ●
Faglig arbeid finansieres gjennom prosjektmidler. ●
I tillegg er det et mål at det etableres et program, fond el.l. som kan finansiere innsamling og behandling av herreløst avfall som ikke dekkes av dagens eller foreslått 39/64
regelverk. Dette må utredes nærmere, men Hold Norge rent kan bidra til å fordele midler i en innledende fase dersom det er ønskelig fra myndighetenes side. Fremdriftsplan ●
Stiftelsesmøte høsten 2014 -­‐ valg av interimstyre ●
Finansieringsmøte september ●
Første ordinære årsmøte-­‐desember 2014 40/64
Vedlegg 3: Betraktninger fra et avfallsselskap
Betraktninger om forsøpling fra Lofoten Avfallsselskap (LAS):
Bakgrunn:
Diffust avfall og forsøpling generelt, slik ”tilstanden” er i vårt nærmiljø oppstår fra både lokal/regional og
nasjonal/internasjonalt aktivitet, se for øvrig tabell 1.
Med lokal og regional menes avfall som oppstår fra bedrifter, privatpersoner, tilreisende i selve området
inkl. norske fiskebåter og oljeindustri. Med nasjonal/internasjonal aktivitet menes aktivitet som man
lokalt/regionalt ikke direkte kan påvirke, og avfall som kommer over lange avstander inkl. aktivitet som
shipping under utenlandsk flagg. Denne forskjellen er viktig, fordi det sier noe om målgruppen for
informasjon og hvem som har tyngde til å nå de.
Forsøpling i et historisk perspektiv oppstod i forrige århundre, og spesielt siste del, da industrialisering,
forbrukersamfunn og bruk av plast vokste frem. Dvs. at folk tidligere også hadde avhendet avfall på denne
måten, men avfallet var ikke fullt av miljøgifter, kjemikalier, eller uorganiske produkter som plast, som aldri
blir borte. Ettersom avfallets innhold og mengde endret seg, ble en OK handling til et problem som krever
holdningsendring, endring i adferd og gode løsninger for hvor man kan levere avfallet.
I tabell 1 er ulike forsøplingstyper forsøkt knyttet opp mot forsøpler og hvor man finner avfallet.
Tabell 1:
Avfallskilde
Hush. relatert/forbrukeravfall
Kommunens
Privat/næring- eiendom
eiendom
•
Parker,
•
Gater
husholdningsrelatert
•
Gater,
•
Parkering
avfall eller
•
Offentlige strender
•
Private strender
emballasje fra
•
Offentlige plasser,
•
”Arenaer”, spesielt
kioskvarer, take-
torg –spesielt etter
away, drikkevarer,
arrangement.
•
Langs veikant/grøfter
•
Langs veikant/
•
(grunneier, også
•
grøfter
Kastes fra folk på
farten.
Forbrukeravfall fra
hytter/friluftsbolig,
etter arrangement
staten).
(kommunale veier)
•
Bål/fjære ved
offentlig kystlinje
Kommunens
eiendom
Diffust avfall:
snusbokser etc.
Næringsavfall
•
Bål/fjære ved privat
kystlinje
41/64
Privat eiendom
småbåter,
•
På havet
•
Veigrøfter
Camping/turisme
•
(Veigrøfter)
•
Ved Mestas containere
(kommer ikke til
på rasteplasser
miljøstasjonen)
•
Ved glass- og
Kastes fra folk
metallemballasjecontai
som har behov for
nere fra LAS og
containere
lignende
Næringsavfall fra
•
•
anlegg og
• Veigrøfta
•
• Allmenning
• ”Myra”
byggeplasser –
Fjæra
• Veigrøfta
spesielt plast som
blåser bort.
Usikret løsøre?
Marint
•
Fjæra
•
Fjæra
•
Grovavfall fra
•
Gamle Deponi
•
Gamle deponi
•
husholdning som
•
Havbunnen/Havn
•
Rasteplasser
•
I grustak
Fjæra
•
Fjæra
husholdningsavfall
(langveis fra, fra
skipsfart, fiskeri,
renseanlegg –eller
fravær av dette)
dumpes
Næringsavfall fra
•
•
bedrift dumpes
•
•
Grustak
•
Grustak
•
Gamle deponi
•
Gamle
deponi
Marint avfall fra
•
•
•
•
•
•
Fjæra
•
Bål i fjæra
•
På havet
•
Fjæra
næring (spesielt
fiskeri )
Problemstilling/mål
Å hindre forsøpling handler i stor grad om to ting:
1) Å slutte å forsøple
a. Gjennom holdningsendring
b. Gjennom atferdsendring
c.
Gjennom gode løsninger for å kaste avfallet.
2) Å rydde/renske opp det søplet som allerede er på avveie.
42/64
•
3) Suksessfaktorer som må til for et forsøplingsfritt Lofoten:
a) En engasjert aktør, som koordinerer ryddingen – og følger opp aktørene tett (dialog)
b) Motiverte ryddere som er ute og rydder, og bruker sin fritid til å gjøre dette
c) Et godt samarbeid med kommunens miljøansvarlige, som gjør tiltak mot ulovlig bålbrenning,
dumping av avfall, etc. Herunder også anmeldelse av søppelbål ved utrykning av brannvesen
eller tips til politiet.
d) En dedikert presse, som også er veldig miljøorientert. Og setter bilder om forsøpling på trykk.
e) Økonomiske rammer for å hente avfall eller gjennomføre kampanjer
f)
Et næringsliv som bidrar til å rydde i ”eget reir” (bransje)
g) Erfaring som viser at arbeidet/innsatsen nytter
h) Overordnet push/pull fra myndigheter, bransjeorganisasjoner slik at man ser at dette er noe
som gjøres flere steder, man er en del av noe større.
i)
Kunnskap som fakta om konsekvenser (forskning: mikroplast, kvelning/sultedød (fisk, fugl,
pattedyr) og miljøgifter i menneskemat), kilde, ulykker ved at fiskeredskap setter seg fast i
”mistet” avfall, ”søppelets” og forurensningens adferd (flasker flyter godt, plastposer blåser
bort) og lokalkunnskap (marint avfall kommer i land noen steder, ikke over alt)
j)
Vite at vår innsats teller (handle lokalt, tenke globalt).
Erfaringskompetanse:
Det kan godt være at jeg er vel subjektiv, men jeg tror at det er færre søppelbål, mindre forsøpling i
sentrum (av papir og div som flyr omkring) og ryddigere langs strendene vi har ryddet (var på befaring et
sted som har vært ryddet over 3 år (Holsøya), og fant ikke søppel. Det skal ryddes igjen i år, så jeg er
spent☺) Det gir meg håp om at vi en dag skal få slutt på forsøpling, fra den lokale/regional forsøpler – og
grunnlag for å si at det prosjektet som heter ”Clean Up Lofoten” en dag er historie!
Det var behov for mest informasjon i starten, nå ”lever” ryddedugnaden litt av seg selv. Ref. Vågan som
har økt betraktelig antall ryddeaksjoner.
Ut fra dette vil også arbeidsoppgaver i Hold Norge Rundt variere i innhold over tid. I en fase skal man
rekruttere folk, i neste runde skal man ”pleie” dem for videre rydding. Plutselig har avfallsmengden blitt så
lave at de ikke ”behov” for å rydde utfra folk flests øyne, og man trenger kanskje bare
”ambassadører”/enkeltpersoner som plukker der de finner enkelt ting.
Konklusjonen er at vi er i en prosess eller et prosjekt, som endrer seg over tid, etter hvert som
målgruppene modnes – og at ikke blir statiske oppgaver over tid.
43/64
Arbeidsfordeling
Lofoten Avfallsselskap IKS
a)prosjektleder/ledelse
Andre oppgaver
Hold Norge Rent
Clean Up Lofoten
Clean Up Lofoten
(gjør selv)
(trenger støtte til)
Finne
Prosjektkoordinator:
Motivator:
samarbeidspartnere,
- finne, motivere og
-følge opp prosjektleder
og følge opp disse.
følge opp lokale
(ev. finne
ryddekoordinatorer
prosjektledere)
-en ledelse/styre som
- Sparringpartner for
setter av tid og penger
løsningsforslag, inkl.
til å gjøre jobben
erfaringsutveksling.
Andre oppgaver
Mottak av avfall mot
Legge til rette for at
Arrangere
betaling, eller gratis
ryddeaksjoner er mulig.
ryddeaksjoner
fraksjoner.
F.eks. med henting av
avfall, utdeling av
c) Samarbeid med kommunen
b)Motiverte ryddere
skjema, sekker og
mottak av avfall – ev,
gratis eller i tråd med
kommunen (gjelder
rusken og marint
avfall).
Kunnskapsformidling
Nettverksbygging og
Informasjon, lovverk og
Arbeid mot
og dialog.
relasjon til
prioritering både
myndigheter
Reagerer på tips om
miljøavdeling, slik at
politisk og
miljøkriminalitet.
lovbrudd blir prioritert
administrasjonsmessig.
og fulgt opp.
Kunnskapsformidling
Informasjonsspredning
slik at de ansatte føler
Informasjonsutveksling.
seg trygge i den jobben
Ta i mot anonyme tips
de skal gjøre.
og formidle de videre.
44/64
Tett jobbing med
Media som har
Et fokus i nasjonal og
lokalpresse for å
informasjon og vilje til å
regionalmedia som gir
dekke kartonglotteri,
gjøre en forskjell i
fokus, som igjen rydder
økonomi, nyheter –
lokalsamfunnet, på
vei for lokale saker i
samt annonsering
miljøområdet – som
samme emne.
e) Økonomiske rammer
d)Dedikert presse
skriver om relevante
saker om rydding og
Hvis strandrydding er
resultater, dekker
agenda nasjonalt, er de
leserinnlegg om saken
også interessert i å se
og setter tips på trykk.
hva som skjer lokalt.
Forhåpentligvis får
I mangel på andre
Ønskelig med et fond,
Skaffe sponsorer
man inntekter på
aktører, har LAS
gjerne fra hvert fylke –
og økonomi til
avfall som kommer
finansiert
opp mot fylkesmannen,
egen drift
inn til mottaket, i
Strandryddeuka i
hvor man kan søke om
stedet for at det
Lofoten 4 år. Det er dyrt
å få dekket utgifter man
havner på bålet, i
med transport ut fra
har hatt.
grøfta eller på havet.
utilgjengelige steder,
Evt. kompetanse og
samt at det marine
datoer på hvor man
avfallet gir mye
kan søke midler, slik at
merarbeid.
man slipper å bruke tid
”Hvor mye kan man
på det.
gjøre for minst mulig
Landsdekkende
penger?”
kampanjer som
Strandryddedagen er
med lettere
informasjonsjobben
lokalt.
45/64
Har knyttet til oss
Jobbe dedikert med
Nasjonale
alle bransjer.
Destinasjon Lofoten,
enkelte bransjer som
sponsorer,
Lofoten Friluftsråd,
har mye forsøpling,
direktorat
Toyota Nordvik.
eksempelvis
Tidligere også Lofoten
fiskeribransjen – slik at
fiskeprodukter og Lofot-
man får holdnings-
tidende.
endring blant fiskere.
g) Positive resultat
f) Næringsliv som bidrar
Henter inn avfall fra
Men også næringer
som har større nytte av
en ren natur enn andre,
eks. landbruk og
reiseliv.
Daglig drift av
Tall som viser at det blir
Jobbe dedikert med
Samler tall til
miljøstasjoner,
mindre forsøpling.
enkelte bransjer som
Ocean
informasjon på nett
Rusken og
har mye forsøpling,
Concervancy
om priser etc.
Strandryddeuka (viktig
eksempelvis
Kildesortering.
med statistikk)
fiskeribransjen – slik at
Dialog med
At folk ser at det kastes
man får
miljøansvarlig i
mindre avfall,
holdningsendring blant
kommunen.
eksempelvis fra biler,
fiskere,
oppdrettsnæring,
shipping etc.
46/64
Samle statistikk og
Analysere kvalitativ og
Samler tall til
sende til Hold Norge
kvantitativ informasjon
Ocean
Rent
som har kommet inn på
Concervancy
Bruke gjenkjennende
bakgrunn av
elementer
ryddeaksjonene for å
identifisere og stoppe
kildene – for å jobbe
ytterligere mot bransjer
eller målgrupper for å
få slutt på forsøpling.
myndigheter, slik at de
igjen kan legge til rette
med lover og incentiver
i bransjer og i
samfunnet for øvrig.
Utvikle materiell som
kan brukes over hele
landet (profil).
Generell statistikk,
Samle inn vekt og
Sammenstille statistikk
Kunstnere vil
bransjekunnskap,
annen statistikk over
fra hele landet.
også å fokus på
Kunnskap om
omfang av forsøpling,
Koordinator med
dette gjennom sin
forsøpling lokalt.
samt kvalitativ erfaring
forskermiljø, og lage en
vri.
fra samme område
kunnskapsdatabaser
over relevante tema,
som kan anvendes
nedover.
Marint avfall
konferansen
i) Erverve kunnskap h) Overordnet ”push” – en del av noe
Jobbe med å påvirke
47/64
j)Vårt bidrag tellerteller
Tilbakemelding på
ryddet opp,
innsats
Hvem ser oss og vår
Gjennomgang
innsats
sluttrapporter etc.
LAS som seriøs aktør
Mediedekning
Rene strender og
kystlinje
Mottak av avfall etter
Mottak av avfall – gratis
gjeldende prisliste
(marint avfall) eller
kommunen
Avfall
Målgruppe
Hvor mye avfall har vi
betaler(Rusken)
Abonnenter og
Lokale aktører som;
Nasjonale aktører som
bedrifter
næringsliv, kommune,
næringsliv, bransjeorg.,
frivillige organisasjoner,
myndigheter og
Skole osv.
politikere, frivillige
organisasjoner osv.
48/64
Vedlegg 4: Evaluering av Hold Norge rent-konferansen 2014
Som et ledd i utarbeidelsen av denne rapporten arrangerte Hold Norge rent en nasjonal konferanse om marin forsøpling onsdag 5. februar på Ballroom i Oslo. Målet med konferansen var å samle aktørene i Norge som arbeider med marin forsøpling for faglige og politiske oppdateringer. Det var også et mål å diskutere aktuelle tiltak i Norge i en europeisk og global sammenheng, samt å skape engasjement for opprydning av marint søppel i Norge. Konferansen var et virkemiddel i utarbeidelsen av oversikten over aktører, prosjekter, tiltak og forskning som er tilknyttet tema marin forsøpling i Norge. Program For å nå ut til flest mulig ble konferansen delt i et dagprogram og et kveldsprogram. Dagprogrammet hadde et bredt spekter av faglige innledninger. Kveldsarrangementet, med tittel «Fra Bjørnøya til Midway Island – over et hav av søppel» hadde innledninger fra filmskapere samt en paneldebatt med de viktigste innlederne. For den første delen av konferansen ble det tatt differensiert deltakeravgift, med rabatterte priser for studenter og NGO-­‐er, mens kveldsarrangementet hadde fri inngang. Hensikten med dette var å utnytte muligheten ved å ha svært gode innledere samlet på samme sted, til å gjøre disse foredragene tilgjengelig for et bredest mulig publikum. Det ble lagt til rette for at studenter, frivillige ryddere og andre som ikke har mulighet til å kunne bruke arbeidsdagen på å delta på konferansen, også skulle få muligheten til å delta på konferansen på kvelden. På denne måten ble flere engasjert i arbeidet mot marin forsøpling. Konferansen hadde en noe høyere deltagelse enn forventet og endte opp med 155 deltagere på dagsprogrammet og 80 på kveldsarrangementet. Konferansen tiltrakk seg deltagere fra Danmark, Sverige, Nederland, Portugal, Spania, Belgia og Litauen. 49/64
Innledere • Tine Sundtoft, Klima-­‐ og miljøminister – åpningsinnlegg og utdeling av Gullklypa • Marcus Eriksen, direktør 5 Gyres Institute – «The great Pacific garbage patch» • Chris Jordan, filmskaper av «Midway Island – Albatrossene på Midway, en beskjed fra gyren» • Bernard Merkx, direktør i Waste free Oceans (WFO) – «Hva kan plastindustrien gjøre for å bekjempe plast i havet?» • Nigel Smith, rådgiver EU-­‐kommisjonen – «Hva skjer i Europakommisjonen på Marin forsøpling?» • Nancy Strand, direktør Avfall Norge «Hvordan finansiere opprydning av marin forsøpling» • Miriam Goldstein, verdensledene forsker på mikroplast (US) «Hvor mye plast finnes i havet, og hvordan måler vi det» • Etienne Gernez, prosjektleder Det Norske Veritas – «Plastic Aquatic – ny norsk ryddeteknologi» • Inger Lise Nerland, forsker – mikroplast i norske økosystemer (NIVA) «Plast i norske marine økosystemer» • Bjørn Einar Grøsvik, forsker Havforskningsinstituttet – «Overvåkning av marint søppel i Barentshavet» • Simen Andreas Henrik Knudsen, Leder Surfrider foundation Norway – «#Plukkanopp • Inge Wegge, filmskaper – «Fra Lofoten til Bjørnøya – Søppelplukking i Arktis» • Henry Laupmaaa, direktør for den globale ryddebevegelsen Let`s do it! Tilgjengelige presentasjoner fra konferansen ligger på Hold Norge rents hjemmesider: http://holdnorgerent.no/hold-­‐norge-­‐rent-­‐konferansen-­‐2014/ Endringer på denne siden kan gjøres uten varsel. Ta kontakt med Hold Norge rent for spørsmål om presentasjonene. Det gjøres oppmerksom på at presentasjonene er kun til internt bruk som vedlegg i denne rapporten. Tillatelse til all annen bruk må innhentes av innleder(e). 50/64
Innhold Intensjonen ved sammensetningen av programmet, var å: 1) Heve det faglige nivået på marin forsøpling blant de norske aktørene 2) Vise frem hva som gjøres i Europa og resten av verden for å bekjempe problemet 3) Engasjere, inspirere og skape debatt blant deltakerne 4) Samarbeidsarena, la aktørene få møte hverandre og belyse at de må jobbe sammen for å finne løsninger på problemet På konferansen ble følgende innhold presentert og diskutert. • EUs strategi for å redusere plastavfallet i miljøet – den politiske prosessen, tiltak, ulike geografiske strategier og implikasjoner for Norge ved EU-­‐kommisjonen. Det pågikk flere prosesser i EU på avfallsfeltet, som var aktuelle for Norge og for denne konferansen: EU-­‐
kommisjonens kvantitative reduksjonsmål for marin forsøpling, behandlingen av det Europeiske Avfallsdirektivet og vedtaket i EU-­‐Kommisjonen fra 4. november 2013, som pålegger medlemslandene å redusere bruken av plastposer, samt initiativet fra Europakommisjonens Clean Up Europe til å iverksette en europeisk strandryddedag. • Forslag til finansieringsstruktur for oppryddingstiltak ved Avfall Norge. • Presentasjon av ny norsk teknologi for å rydde plast i verdenshavene ved Det Norske Veritas GL. • Let`s do it! Den globale ryddebevegelsen. • Ny norsk forskning ble presentert: Plastmengden i Barentshavet og effekten den har på norske fiskeriressurser og marine organismer, ved Havforskningsinstituttet. Akkumulering av mikroplast i næringskjedene, implikasjoner for dyreliv og kommersielt fiske, ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). • Status for “plastsuppen” i Stillehavet, et sammenhengende plasthav på 1,3 millioner km2, og omfanget av mikroplasten det generer, ved ekspert Miriam Goldstein (US). • Fra forsøpling av verdenshavene til opphopning av plast i norske havområder, utfordringer og tiltak globalt og nasjonalt. Lansering av en ny strategi for opprydding av verdenshavene ved Marcus Erikson direktør i 5 gyre Institute (US). 51/64
• Filmfremvisning av den verdenskjente filmskaperen Chris Jordan, rapport fra hans ekspedisjon til den sterkt forsøplede øya Midway Island i Stillehavet. • Voksende globalt engasjement rundt forsøpling av havet. Just do it! • Åpningsforedrag og utdeling av Gullklypa ved Klima-­‐ og miljøvernminister Tine Sundtoft (H). Gullklypa er en utmerkelse bestående av et diplom og en forgylt ryddeklype som tildeles en ildsjel eller organisasjon som har vist engasjement for et renere og ryddigere Norge. Kandidatene for Gullklypa 2014 hadde alle bidratt til å holde Norge rent, på hver sin måte. Bo Eide vant Gullklypa for 2014 og viste frem sin film ”Ren Kyst – om marin forsøpling i Nord-­‐Norge”. Kandidatene til årets pris Gullklypa var: Geir Wing Gabrielsen, seniorforsker og seksjonsleder ved avdeling for Miljøgifter ved Norsk Polarinstitutt. Gabrielsen ble nominert for sin glimrende innsats for å belyse problemet med marin forsøpling for offentligheten på en engasjerende og spennende måte blant annet gjennom sine mange innlegg og kronikker i media. Det norske Veritas GL ble nominert for prosjektet Plastic Aquatic, Prosjektet setter fokus på manglende kartlegging og overvåkning av marin forsøpling i Norge og resten av verden. Kunnskap om omfanget av den marine forsøplingen og kildene til problemet er svært begrenset i Norge. Plastic Aquatic fokuserer på kunnskapsinnhenting og belyser behovet for utvikling av ny teknologi for å løse miljøproblemet. Bo Eide, ansatt i Tromsø kommune og Ren kyst i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy. Eide var nominert for sitt mangeårige engasjement for opprydding av marin forsøpling. Bo har gjennom sine ryddeaksjoner i prosjektet “Ren Kyst” vært med å rydde 35 lokaliteter som ligger plassert på særs utilgjengelige steder. Dykkerklubben Moss Undervannsklubb: Dykkerklubben var nominert for sin betydelige innsats for å rydde havbunnen og kanalen i Moss. Undervannsklubben har dokumentert store mengder marin forsøpling under vann om på denne måten vist offentligheten en verden av forsøpling under vann, som ikke er tilgjengelig for oss som ikke ser havbunnen til vanlig. På Strandryddedagen 2013, hevet de alene 2,5 tonn søppel fra kanalen i Moss. 52/64
Anthony Hill, ildsjelen bak ryddegruppa Rein sjø i Bergen. Hill er en ildsjel som de tre siste årene har arrangert mange ryddeaksjoner i vannkanten og langs fjorden i Bergen. Han er også en kjent quiz-­‐show vert fra radio og TV som fra 1997 -­‐ 2011 samlet inn nesten 3 millioner kroner til kreftsaken gjennom å arrangere Pub-­‐Quiz i Bergen. Nå har han begynt å samle inn penger til opprydding av marin forsøpling gjennom søppel-­‐quiz og vil sommeren 2014 legge ut på turne for å samle inn penger. Bred oppmerksomhet Konferansen fikk stor oppmerksomhet i media med innslag blant annet på God Morgen Norge på TV, Side2 i Aftenposten og intervju med Tine Sundtoft på NRK Sørlandet. Oppsummering Hold Norge rent har i kjølvannet av konferansen mottatt svært mange positive tilbakemeldinger fra deltagere som ønske å sette i gang strandryddeaksjoner, forskningsinstitutter som vil samarbeide om kartlegging av marint søppel, kunstnere som vil lage utstillinger av marint søppel, politiske partier som ønsker å diskutere tiltak osv. Hold Norge rent-­‐konferansen 2014 har bidratt til å: ●
Bygge nettverk: aktører som arbeider med eller har en link til marin forsøpling har fått en møteplass og en arena for erfaringsutveksling, faglige oppdateringer og diskusjon. ●
Belyse problemet med marin forsøpling nasjonalt og globalt. ●
Vise frem bredden i engasjementet for marin forsøpling i Norge. På konferansen deltok dykkere, surfere, båteiere, eiere av marinaer, lærere, kommuner, avfallsselskap, interesseorganisasjoner, næringsliv, politikere, byråkrater, forskere, kunstnere, filmskapere, privatpersoner, velforeninger, poseprodusenter osv. ●
Øke fokus på marin forsøpling i media (over 1000 presseoppslag i media hittil i år). ●
Øke antall frivillige ryddeaksjoner under Strandryddedagen 10. mai og økt mengde innsamlet søppel. ●
Sette Norge på Europakartet når det gjelder ryddeaksjoner, vi ligger øverst i ryddetoppen og vi var det eneste landet hvor både miljøminister og kongelige deltok. 53/64
Vedlegg 5: Tabeller fra kvantitativ undersøkelse
Tabeller med detaljerte svar fra undersøkelsen Tabellene under gir oversikt over antall aktører og hvilke type tiltak som planlegges innenfor ulike områder knyttet til marin forsøpling. 54/64
Vedlegg 6: Svar på åpne spørsmål kvantitativ undersøkelse
Under listes ut en oversikt over alle åpne svar innkommet gjennom spørreskjemaundersøkelsen.
Åpne svar til spørsmålet: Beskriv målet for dette arbeidet
● Mest mulig avfall
● Et renere Lofoten
● Etablering av returordning for kasserte fritidsbåter
● Et renere friluftsliv.
● Leverandør av innsamlingsutstyr
● mindre plastforsøpling. Full utfasing av mikroplast.
● spre kunnskap og øke bevissthet
● Renere kyst og større oppmerksomhet på marin forsøpling som miljøproblem
● Oppnå kunnskap om konsekvensene av marin forsøpling og finne løsninger på problemet
● Økt bevissthet i forhold til hva som kastes, og motivasjon til å være med å rydde.
● Sikre at avfallet blir behandlet
● Delta på den nasjonale strandryddedagen
● Formidling & redusering av avfall
● Arbeider for å avklare ambisjonsnivå
● Gi økt bevissthet og kunnskap om marin forsøpling
● Rydder opp ved oljeforurensning i sjøen
● Rydding av Saltstein surfspot
● En rydding pr sesong
● Masteroppgåve
● Bidra til å gi marin forsøpling et ansikt
● Fordi det er veldig hyggelig å padle inn til en ren strand
● Ren kyst og ren fjord
● Økt bevissthet rundt problemet blant ungdom, samt at jeg tenker at det er helt nødvendig å gjøre noe
med det.
● Forebygge skader av flora/fauna
● Holde Dybdalsstranda rein, og gjøre konghavn til et fint sted å bo.
● Finne ut hvordan mikroplast påvirker marine organismer
● Inngår som en del av vårt arbeid med samfunnsansvar
● Kartlegge avfallsstrømmer fra fartøy
● Setter fokus på små avfall gjennom kunstprosjekter
● Gjøre barn beviste på marin forsøpling og at de selv kan bidra til å gjøre noe med det.
● få flere til å rydde og gjøre det kjent for flere
● Rydde en strand. skape bevissthet om og opplyse om miljøprosjektet "Ren Drammensfjord 2015" og
marin forsøpling.
● Ren kyst og ren fjord
● Fjerne farlig avfall fra sjøen utenfor Oslos strender
● Renare stränder & hav
● 4H skal utvikle en aktiv og samfunnsengasjert ungdom med ansvarsfølelse og respekt for natur og
mennesker.
● Oppmerksomhet
● Rene strender
● Øke oppmerksomhet, endre folks praksis, rettet mot barn og ungdom primært
● Fokus på marin forsøpling
● Sette fokus på forbruk og forsøpling
● KS Bedrift Avfall skal gjøre medlemsbedriftene i stand til å levere bærekraftige og konkurransedyktige
løsninger tilpasset lokale forhold.
● Bidra til å løse problemet med marin forsøpling
● Støtte viktig prosjekt
● Støtte opp om gode tiltak
55/64
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
Frigjøre strender for marin forsøpling og gjøre lokalmiljøene rundt om bevisst på skadeomfanget
Visjonen er å være et kunnskapsorgan, teknologikvalifikatør og tilrettelegger for samarbeid for renere
hav.
Vi jobber med å spre kunnskap og marin forsøpling for å skape engasjement og tilrettelegge for at vi
som bruker strendene kan bidra til renere hav.
Forskning, overvåking og rådgiving
OSPAR
Bevaring og dokumentering av dykkeplasser
Bevisstgjøring av barn og unge.
Kunnskap om miljøutfordringene i skolen
Bevisstgjøring: opplyse folk om skadene ved mikroplast og plast i havet. Få folk til å slutte å kjøpe
produkter med mikroplast
redusere forsøplingen
Holde kysten vår rein
Att kartlägga den marina forsöplingens omfattning längs hela Norges kust.
Rydding av avfall
Innsamling av søppel i lokalmiljøet
Reine strender
Skjærårdstjenesten arbeid mot friområder/reservater
Målet til Ren Marina er å bidra til at marinaer og havner bedrer sin rutiner og avfallsløsninger. Dagens
situasjon er på mange steder alt for dårlig-miljøgifter ender opp i økosystemet.
En returordning for kassert redskap fra fiskeri og oppdrett
Rydde og forhindre videre forsøpling
Rydde strendene for bosset
Bevisstgjøring blant skoleelever
Forvaltning: tilsyn med havnene og med fiskerinæringens landbaserte avfallsmottak
Økt forståelse/engasjement blant ungdom
Aktiviteter innenfor Corporate Social Responsibility
holde vestrumstranda ren
Økt bevissthet og økt deltakelse i strandryddeaksjoner
Mottak
Kommunal forsøplingsmyndighet har ansvar for søppel i strandsonen
Strandryddedagen
Rydde strand i nærområdet.
Motivere til strandrydding, et renerer Norge
Det er å se om det skjer sedimentering av søppel i marine sedimenter og evt. effekter av søppel på det
marine miljøet
Bevisstgjøring av barn og ungdom
fjerne forurensing
Ta vare på miljøet
redusere marin forsøpling
Samle spleiselag for å sikre Hold Norge rent fremover. Finne modeller for finansiering av innsamling og
behandling av det marine avfallet.
Vise samfunnsansvar
Rene strender
Innsamling av avfall i båtforeninger
Få renere strender UTEN glass og plast
Åpne svar til spørsmålet: Gi en kort beskrivelse av arbeidet dere gjør på marin forsøpling
● Tar initiativ ovenfor kommunene for å få de til å koordinere arbeidet. Tar imot alt avfallet og sender det
til sluttbehandling
● Vi inviterer og følger opp enkeltpersoner, foreninger, skoleklasser og grendelag som ønsker å bidra til
Strandryddeuka i Lofoten. Vi tar i mot det marine avfall gratis HVIS de har registrert hva de finner derfor har vi også gode statistikker på funn de 4 siste år (inkl. i år) og bidrar på den måten til å
identifisere kilder og situasjoner som avfallet oppstår. Det ryddes over nesten 2 mnd., selv om vi
forsøker å få dette markedsført under strandryddeuka. Vi forsøker også å bidra med transport av
56/64
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
avfallet, hvis det er behov for det. Våre samarbeidspartnere har vært velvillige til å bidra med å hente
noe, i tillegg til at vi også har utgifter bl.a. ved helikopterhenting av avfallet. For å forsøke å skape
oppmerksomhet rundt situasjonen lager vi også en rapport hvert år, arrangerer RIB tur til yttersiden av
Lofoten (inkl. strandrydding) for abonnenter ved loddtrekning, trekning av kr 10 000,- blant ryddelagene
og miljøprisen TideVann til en ildsjel som gjør ekstra mye for å få søppel ut av naturen. Se mer på
http://las-lofoten.no/aktuelt/strandrydding
Norsk Gjenvinning har, i samarbeid med båtbransjen (Norboat og KNBF) i mange år jobbet med
etableringen av en returordning for kasserte fritidsbåter. 80% av kasserte fritidsbåter kan ikke
redegjøres for og utgjør et økende miljøproblem, både mtp. betydelige mengder av farlig avfall og som
bortkastede ressurser når de ikke materialgjenvinnes i et sirkulærøkonomiperspektiv. Gjennom
forskningsprosjekter har vi identifisert metoder å gjenvinne nær 100% av plastbåter, samtidig som det
har blitt kjent at trebåter inneholder betydelig mengder farlig avfall. Norsk Gjenvinning mener - sammen
med båtbransjen - at det ikke lenger finnes gode grunner til å utsette etableringen av en returordning for
fritidsbåter.
Ryfylke Friluftsråd gjennomfører rutinemessig strandrydding, ordinær renovasjon, heving/deponering av
vrak, konfiskering av ulovlig og forlatt fiskeredskap og vi er medlem av Interkommunalt Utvalg for Akutt
forurensing i Sør-Rogaland. I 2013 bragte dette 800 m2 sortert avfall fra 36 miljøstasjoner, 65 m2
strandryddet avfall og 3 mindre båtvrak til deponering i skikkelig mottak.
Utvikler, produserer og leverer sedimenteringscontainere, containere for våtorganisk avfall og farlig
avfall. Andre stålbaserte innsamlingscontainere.
1.Oppmuntre lokallag til å delta på strandryddedagen og nasjonale arrangementer. 2. Drifter den norske
produktlisten (database) for Beat The Microbead. Grunnlaget for mikroplastprodukt-App. Mottar
produkttips. 3. Ser etter mikroplast i felt og i produkter med bruk av egen lab. 4. gjennom vårt frivillige
fiskerioppsyn bidrar vi til opprydding i tapt og hensatt fiskeredskap.
strandrydding bare under vann
Tromsø kommunen deltar i flere prosjekter på innsamling og registrering av marin forsøpling langs
kysten. Det jobbes også med bevisstgjøring mot for eksempel skoleelever og fiskerinæring. Det finnes
en OSPAR strand i kommunen, Tromsø, som registreres nitidig to ganger i året. Det er også et større
pågående prosjekter på å rydde kysten i samarbeid med nabokommuner, avfallsselskap, Kystvakt,
fylkesmyndighetene og Fiskeridirektoratet. Et pågående prosjekt på innsamling av resirkulerbart
fiskeutstyr fra fiskerinæringen har vi også.
Forsker for tiden på mikrobiell kolonisering av forskjellige typer plast i norske farvann. Konkret om det
finnes forskjellige typer samfunn av mikroorganismer på forskjellige typer plast, og hvilken påvirkning
absorbsjon av miljøgifter og andre giftstoffer har på hvilket samfunn som utvikles på plasten.
Hav møter Land var et Interreg-prosjekt hvor vi blant annet gjorde en del informasjonsarbeid knyttet til
marin forsøpling. Prosjektet er avsluttet nå, men "Søppelhytta" til Solveig Egeland som vi brukte i
kampanjen vår står fremdeles på Hvaler. www.havmoterland.se. Østfold Fylkeskommune har også
deltatt i opprydding av ""blåskjell-farm-installasjoner"" i kystområdene ved Hvaler.
Transport av marint avfall til avfallsmottak etter bestilling.
Gi gruppene Barnas Turlag og DNT Ung kjennskap til og erfaring med hva som finnes av søppel i fjæra
og hvilken skadevirkning dette har.
Jeg er bare en enkeltperson som opplyser massene om marin forsøpling (og forsøpling generelt). Har
holdt foredrag for 8. og 9. klassinger om temaet marin forsøpling i sammenheng med Arendal
kommunes 'Aksjon Rydd Strand' i juni.
Arbeider for å avklare ambisjonsnivå
Vi arbeider med et kunstverk til Stenersenmuseet. Verket kaller vi Kaurene (fra Kaure; «spon, lokk av
hår, ullkrull, snur», jf. engelsk Gyre «en sirkulær bevegelse»; trolig fra PIE roten *geu- «å bende,
kurve»). Med Kaurene ønsker vi å belyse fenomenet med enorme mengder marin forsøpling som
konsentreres i større og mindre havstrømsvirvelområder i verdenshavene. Vi vil formidle tema via et
direkte og sanselige uttrykk hvor marint plastavfall er hovedingrediens. Avfall er hittil samlet inn ved
Steilene/Alvern på Nesodden 10.5 i samarbeid med flere dykkerorganisasjoner.
En sjelden gang blir vi engasjert i oppryddingsarbeider etter olje lekkasjer
Vi arrangerer to ryddeaksjoner/ år i tillegg til at klubben har egen konteiner for kontinuerlig rydding.
Klubben rydder også bunnen med egne dykkere. Til nå i år har klubben ryddet 1,1 tonn søppel på
Saltstein
57/64
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
Ca. 20 dykkere henter opp søppel fra bunnen i kjente havneområdet hvor det normalt ligger mange
båter på sommeren. Eksempler på steder vi har vært er Skjærhalden og Fredagshølet (Papper). Vi
samarbeider med Skjærgårdstjenesten på Hvaler som stiller med mottaksapparat
Eg ferdigstilte ei omfattande masteroppgåve om marin forsøpling våren 2014. Tittel: Plastforureining av
marine miljø - økologiske effektar og forvalting av plastavfall på avvege. Oppgåva vert tilgjengeleg for
alle i løpet av sommaren 2014, Ta kontakt med biblioteket på Høgskolen i Telemark, avdeling Bø, for
kopi av oppgåva. Eg held gjerne presentasjon/føredrag om emnet eller gjer anna informasjonsarbeid om
nokon er interessert.
Jeg lager installasjoner av plastsøppel som jeg plukker i fjæra, på holmer og skjær. Ved at
installasjonene vises på utstillinger, er det også mulighet for å få frem budskapet om
plastforurensningen av hav og innsjø.
Vi plukker søppel fra strender i vårt nærområdet
Oslofjordens Friluftsråd (OF) jobber med marin forsøpling på FLERE måter: Strandrydding og
registrering gjennom skjærgårdstjenesten og samarbeidet med Hold Norge rent om strandryddedagen;
Innsamling og registrering gjennom OSPAR i samarbeid med Miljødirektoratet; Politisk jobber OF
regionalt og nasjonalt; Informasjonsarbeid som kontakt med media, innledere på konferanser/møter,
infostand på Oslofjord museet, gjennom OFs egen nettside og facebookside, samt produksjon av
undervisnings- og brosjyremateriell; Kartlegging av kilder til marint søppel gjennom OSPAR,
interregprosjektet "Ren kystlinje" og prosjekt finansiert av NMR på identifisering av kilder; Undervisning/
og opplæring av skoleklasser og lærere.
Jeg rydder strender med mine franskelever i videregående skole hver vår og av og til høst (siden 2010),
og har et pedagogisk opplegg rundt det både i forkant og etterkant (informasjon på norsk, men også
franske sanger om tema og vokabular på fransk. Underveis i ryddinga får elevene i oppdrag å lage
flyktige skulpturer/installasjoner av søppel de finner, og deretter ta bilde av de før de kaster de. I
etterkant skal de skrive dikt på fransk som passer til bildene de tok, samt skrive rapport på fransk om
hva de fant og hvordan dagen var og hva de syntes om prosjektet. Vi registrerer selvfølgelig også alt
søppelet i skjema og sender inn til Hold Norge rent.
Hver gang jeg går tur fyller jeg en pose søppel. Ellers krafttak rundt lokale strender og lokalmiljø under
Facebookgruppen "Et Lite Skritt For Bodø/Salten
Det arrangeres hvert år en rusken-aksjon, hvor det samles inn søppel rundt strand, brygge og
anførselsvei. Det er også satt opp avfallsstasjoner som blir hentet på vellets og medlemmenes regning.
Forsøk hvor ulike organismer blir eksponert for relevante konsentrasjoner av mikroplast.
Deltok på strandryddedagen. Er opptatt av å bidra i lokalmiljøet innenfor miljø og klima, ettersom vi er
en stor avfallsaktør som driver energigjenvinning og biologisk behandling av matavfall.
Konsept for kontroll av avfallsstrømmer fra fartøy, basert på statistikk, forskning og data.
Vi plukker små søppel på Oslo strender, f.eks. Vi bygger utstillinger, lager kortfilmer og skulpturer.
YouTube: pick a piece of rubbish
Først: det er dumt at man ikke kan velge flere alternativer i skjema over. Vi driver jo både med
strandrydding blant medlemmer og lokallag, på denne måten kan du jo si at vi koordinerer opprydning,
selv om vi alltid oppfordrer de som skal delta til å registrere seg hos dere. Vi driver også politisk arbeid
for å få marinforsøpling på agendaen, og undervisning og opplæring til medlemmer og elever i skolen
gjennom vårt medlemsblad og nettside. Vi har også hatt et samarbeid med kunstner Solveig Egeland og
prosjektet Ocean Hope, der miljøagenter har bidratt til innsamling og bygging av Ocean Hope hytta.
Vi organiserer strandryddedagen i nærområdet. Vi har kontakt med folk som vil rydde. De får sekker og
vi henter avfallet gratis. Annonserer i lokalavisene.
Fylkesmannen i Buskerud rydder Gilhusodden friluftsområde i Lier i mai (nå var 2014 første året, men vi
regner med det blir en tradisjon). Videre sysler vi med tanken om å får til et småskala/lavterskel
forskningsprosjekt med vinkling på Q-tips. Vi bruker marin forsøpling som en konkret/"hands on" vinkling
mot det store oppryddingsarbeidet av forurensning som foregår i og rundt Drammensfjorden. "Ren
Drammensfjord 2015". På oppryddingen i år fikk vi med oss Fylkeskommunen, en barnehage og media.
Oslofjordens Friluftsråd (OF) jobber med marin forsøpling på FLERE måter: Strandrydding og
registrering gjennom skjærgårdstjenesten og samarbeidet med Hold Norge rent om strandryddedagen;
Innsamling og registrering gjennom OSPAR i samarbeid med Miljødirektoratet; Politisk jobber OF
regionalt og nasjonalt; Informasjonsarbeid som kontakt med media, innledere på konferanser/møter,
infostand på Oslofjor museet, gjennom OFs egen nettside og facebookside, samt produksjon av
undervisnings- og brosjyremateriell; Kartlegging av kilder til marint søppel gjennom OSPAR,
58/64
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
interregprosjektet "Ren kystlinje" og prosjekt finansiert av NMR på identifisering av kilder; Undervisning/
og opplæring av skoleklasser og lærere.
Årlig fjerner Rusken i samarbeid med dykkere fra Brann-og redningsetaten avfall i sjøen utenfor
strendene i Oslo. Vi kaller aksjonen Baderusken.I tillegg arbeider Rusken med informasjonsarbeid om
forsøpling og avfall.
Vi ryddar stränder när vi har mulighet. 2ggr i året, på internationella strandryddardagarna..
Det arbeidet 4H gjør er å være med på strandryddedager. Det skjer i regi av fylkeslagene og de lokale
4H-klubbene.
Skriver om problemet og deltar i oppryddingsaksjoner.
Moss kommune har en koordinatorrolle for strandrydding, vi deler ut sekker og henter avfall på avtalt
sted i forbindelse med strandryddedagen. Moss kommune har vært på skolen og hatt informasjon om
marin forsøpling til elever på 5. - 7. trinn på tre skoler i 2014. Dersom noen tar kontakt med kommunen
på andre tider av året enn strandryddedagen, er vi positive til å hente avfallet fra strendene våre. Moss
kommune har jobbet med båtvrak, det vil si med fjerning av eierløse båter.
Problemet forsøpling i havet har ofte vært et tema i våres kurs (f.eks. animasjonskurs) eller andre
aktiviteter vi har på Akvariet. Vi er et ideelt samlingspunkt for å formidle informasjon om dette og andre
pressene problemer ang. det marint miljø - noe vi ofte gjør (via kurs, omvisninger på akvariet,
forskningsdagene, åpnet hus, linker på facebook sidene, osv.)
Deltar i strandryddedagen Avfall fra oppdrettsnæringen er tema
Vi har en facebookside hvor vi deler informasjon om temaet og vi organiserer opprydding av Bergen by
en eller to ganger i året.
- se avfallsstrømmene i sammenheng med andre samfunnsområder. - sikre finansiering av
avfallstjenestene utfra prinsippet om forurenser skal betale og avfallshierarkiet
Sponser Strandryddedagen Tar imot og behandler avfall fra oppdrettsnæringen
Som sponsor støtter vi arbeidet med Strandryddedagen, primært i Vestfold og Telemark. Vårt mål med
dette er å bidra til flest mulig aksjoner og renest mulig strender langs Norges vakreste kystlinje.
Registrering av funn og oppfølging av disse skiller aksjonen fra andre ryddedugnader, er en viktig faktor
for oss.
Gir støtte til Hold Norge rent
Vi begynte i år med å rydde strender for marin forsøpling. Vi kildesorterer og kaster søpla der den hører
hjemme
Gjennom prosjektet Plastic Aquatic har DNV GL sammen med WWF-Norge satt fokus på marin
forsøpling og spredd kunnskap mot den maritime næringen. Videre ønsker DNV GL å bidra til å skape
en bevegelse for å få frem løsninger. Strategi for detter er under utvikling; Plastic Aquatic 2.0.
Organisere strandrydding. Informasjonsarbeid. Kartlegging av kilder til marin søppel.
Undervisning/opplæring.
Registrering av marint søppel i trålfangst og flytende på overflaten i det norsk-russiske økosystemtoktet
i Barentshavet. Registrering av marint søppel i trålfangster fra IBTS toktet i Nordsjøen. Innsamling av
prøver til samarbeidspartnere for studier av mikrobiell nedbrytning av mikroplastikk. Registrering av
marint søppel i MAREANO prosjektet.
I TILLEGG ORGANISERER SNO V/undertegnede ÅRLIG RYDDING AV SØPPEL LANGS
LISTASTRENDENE. Ansatt i Miljødirektoratet
Vi i Project Baseline Trondheim tar regelmessig prøver på de utvalgte stedene vi ønsker å bevare. Vi
følger blant annet med på hvordan korallene i Trondheimsfjorden forsvinner over tid og prøver å finne ut
av hva det er som skjer med disse.
Vi (Kari Prestgaard og Astor Andersen) arrangerer workshops der barn og unge lager kunst av
strandplast. Underveis har vi dialog/samtaler om forsøpling av verdenshavene. Vi tror på en positiv
innfallsvinkel og at barn lærer best gjennom kreativ og taktil erfaring. Vi holder også foredrag og
arrangerer kick-offs for voksne som kan tilpasses målgruppe/event.
Kunnskap om forsøpling gjennom det statlige nettstedet Miljøstatus.no og undervisningsopplegget
Miljøjournalistene.no. Elevene lærer ved å skrive artikler og lage filmer om miljøutfordringer i et lokalt
perspektiv.
Facebookcommunity (Forby Mikroplast) som opplyser og informerer om skadene ved mikroplast og
marin forsøpling, samarbeider med Beat The Microbead-kampanjen (Plastic Soup Foundation).
Oppdaterer liste over produkter som inneholder mikroplast, i samarbeid med en marinbiolog fra
Naturvernforbundet, -for en norsk mobil applikasjon (Beat the Microbead)
59/64
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
rydder årlig strender på Svalbard, både gjennom et eget ukes ryddetokt, gjennom våre feltinspektører
og eller når vi er ute i felt. driver også to overvåkingsprosjekter gjennom Ospar og Mosj. informere bredt
om status, utvikling og konsekvenser av avfallet.
Me engasjerer oss i den nasonale "Rydd en strand" dagen, der me arrangerer båtar og gratis middag
for dei som ynskjer å vera med å rydde strender i øyriket i nærleiken av vår bedrift.
Vi är två kajakpaddlare som tillsammans med organisationen Paddla för Livet kartlägger hur mycket
skräp som finns längs Norges kust. Detta görs genom att vi på varje landningsplats tar kort på platsen
samt bokför koordinater, uppskattat mängd skräp, typ av skräp, och så vidare. Expeditionen äger rum
mellan juni och september 2014 och går under namnet kayaking norway 2014. Vi har både hemsida
och facebook med samma namn.
Liten innsatts gjør stor nytte om man er flere som gjør litt.
Vi(familien) er båtfolk og er mye rundt i den lokale skjærgården. Vi plukker alltid med oss litt av det vi
kommer over når vi er rundt omkring. Vi har stor tro på "tenk globalt, handle lokalt" og "alle bekker små
blir en stor å". Flere arrangerte strandryddedager og bedre tilrettelegging av disse(henting av innsamlet
søppel på avtalte øyer) tror vi kunne økt bevisstheten rundt marin forsøpling, og de lokale små
bidragene.
Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for 23 interkommunale friluftsråd. Mange av
disse har forvaltningsansvar for offentlig eide friluftsområder der rydding av søppel inngår i oppgavene.
For strekningen Østfold - Hordaland skjer arbeidet på øyer og holmer i regi av skjærgårdstjenesten der
friluftsrådenes rolle varierer. I Hordaland og Rogaland er friluftsrådene det utøvende ledd i
skjærgårdstjenesten. mange friluftsråd koordinerer ryddedugnader, og har samarbeid med skoleklasser
som rydder og får opplæring og informasjon om forsøpling.
Holder skjærgårdens sikrede og vernede områder ryddige. Tar fra tid til annen del i f.eks.
oljevernberedskap.
Ren Marinas hovedfokus er å informere og veilede havneansvarlige til å bedre på mottaksordninger og
holdninger knyttet til vedlikehold av båter og farlig avfall. Mange steder er mottak av farlig avfall svært
dårlig eller fraværende. Dette gjør at mye farlig avfall havner på avveie. Ren Marina samarbeider tett
med fylkesmenn, kommuner og båtforeninger i hele landet. Med organisasjonene KNBF, OBU, KNS,
VFO og Jotun på laget, har Ren Marina gode forutsetninger for å kunne bidra til en positiv utvikling på
dette feltet.
Norsk Fiskeriretur samler inn kassert redskap fra fiskeri og oppdrettsnæringen for gjenvinning. Vi har
også tatt i mot redskapene fra fiskeridirektoratets tråling etter tapt redskap i havet siste 3 år.
Strandrydding hele året. Informasjon til alle om marin forsøpling.
Karmøy kommune samarbeider med frivillige som plukker boss langs strender. Kommunen er da
behjelpelig med å kjøre bosset til bossplassen, og betale for det der.
Vi har et undervisningsopplegg som omhandler avfallshåndtering og energigjenvinning. Vi har fem
stasjoner, hvor en av disse stasjonene har tema maritimt søppel.
Fylkesmannen (ikke Fylkesm\kommune) har ansvar for å følge opp alle kommuner at de har oversikt
over kaianlegg og at de lages avfallsplaner som viser hvordan det er lagt tilrette for levering av avfall
(dvs. tilsyn/kontroll). Dette er et viktig arbeide lokalt, da vi i alle sammenhenger ser at avfall leveres der
det er enkelt å få til. Gjør oppmerksom på at jeg har svart nei på spørsmål om offentlig rapport under,
det er fordi skjemaet passer dårlig til min tilbakemelding....
Sammen med andre lokale organisasjoner er vi med og organiserer strandrydding for
ungdomsskoleelever. Se https://www.facebook.com/AksjonRyddStrand.
Aktiv bidragsyter og støttespiller til Ren Marina, for å øke fokus på ansvarlig båtliv
Vi samler søppel i strandsonen. Stranden ligger som en av få strender slik til at masse søppel fra
Trondheimsfjorden kommer i land. Vi er eiere av stranden og organiserer skoleklasser og idrettslag for å
plukke minst en gang i året. Ellers er vi familiemedlemmene jevnlig for å plukke søppel. Men det er så
store mengder at vi klarer ikke å holde stranden ren. I tillegg betales all innleid arbeidskraft fra egen
inntekt.
Informerer om problemet gjennom våre kanaler, med et tyngdepunkt i perioden fram mot
Strandryddedagen. Vi organiserer ikke egne aksjoner, men stiller med gratis containere, transport og
mottak av avfall fra aksjoner som er avtalt med oss på forhånd.
Vi tar imot grovavfall fra husholdninger/privatkunder inkl. blåser og annet fra private båter.
Ryddeaksjoner i strandsonen. Halsa barne- og ungdomsskole v/ lærer Lars- Olav Tunheim Valsø
(90941191) har vært prosjektleder for ryddeaksjonen i regi av skolen.
60/64
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
Kommunen er med på Strandryddedagen ved å informere om dette, koordinere utdeling av utstyr
(sekker/hansker), hente inn avfallet (etter avtale) etter Strandryddedagen samt betale for levert avfall fra
Strandryddedagen.
Rydding av strand på Strandryddedagen.
Vi har sekretariatet for Hold Norge rent. Vi utarbeider og gjennomfører kampanjer for å motivere til å
være med på dugnad og rydde søppel og forebygge at folk forsøpler.
Det vil være å analysere for innhold av søppel I marine sedimenter, primært plast og mikroplast: 1.
utvikle metode for analyse av mikroplast i marine sedimenter 2. forsøke å kvantificere mikroplasti i
marine sedimenter
Kunstnerduoen Prestgaard/Andersen (Kari Prestgaard og Astor Andersen) arbeider utelukkende med
strandplast som kunstmateriale. Av plast vi finner på strender i inn- og utland lager vi skulpturer, figurer
og materialbilder. Vi tilbyr workshops med strandplast for barn fra 6 år og oppover og som teambuilding
for organisasjoner og næringsliv. Prestgaard/Andersen arbeider med Den kulturelle skolesekken (DKS)
og har utviklet produksjonen "Merlankoli - et hav av plast" som nå kan bestilles fra Nasjonalmuseets
ressursbank for DKS.
Frivillig rydding i strandsone.
Vi har ryddet søppel i strandsona på Auglend noen få ganger. Hvert år registrere vi søppel der i
forbindelse med Kystprogrammet.
Stadig rydding av strandlinje.og.informasjonsarbeid.via sosiale medier
Ansvarlig for Hold Norge rent i dag. Samle spleiselag for å sikre Hold Norge rent fremover. Finne
modeller for finansiering av innsamling og behandling av det marine avfallet. Kontaktarbeid med
samarbeidspartnere, politiske myndigheter mv.
Koordinere dykkeklubbers innsats på strandryddedagen.
Vi mottar avfall fra strandrydding. Vi har også en aksjon for å fjerne eierløse båter og eierløse båtvrak i
samarbeid med eierkommunene. Vi har mottak av trebåter, glassfiberbåter og plastbåter.
Gir råd og veiledning til medlemmer i Norges største interesseorganisasjon for fritidsbåteiere, KNBF, om
håndtering av marint avfall. Har laget en del informasjonsmateriell for håndtering av farlig avfall.
Vi bor i Drøbak hvor det er mange strender, og felles for alle er at det er glass og plast - dette plukker vi
HVER gang vi er der, uansett når på året så finner vi og kaster.
Åpne svar til spørsmålet: Planlegger dere nye prosjekter i tiden fremover, i så fall hvilke?
● Være aktiv i forhold til kommunene for å få inn mest mulig av det som liger langs strendene
● 1) Clean Up Lofoten, som går bredt ut mot forsøpling - dvs. den som oppstår lokalt.
● En kommentar til på hvilken måte vi bidrar med marin forsøpling: det burde vært mulig å velge flere
alternativer. For i tillegg til å koordinere opprydding, har vi også strandrydding, mottak av marint avfall,
informasjon, utdeling av utstyr, bidrar til kartlegging av kilder, samt undervisning om dette i bl.a. skolen.
● Ja. Norsk Gjenvinning jobber kontinuerlig med prosjekter hvor målsetningen er økt materialgjenvinning
og bærekraftige løsninger.
● Vi opererer minst mulig prosjekt innen vårt renovasjonsarbeid. Vårt renovasjonsarbeid er basert på
forutsigbar drift.
● Vi utvikler nye lette miljøskap for trygg oppbevaring av farlig avfall, oljesøl og forurenset masse.
● Ønsker støtte spesielt til mikroplastjakten. Planlegger å involvere flere Citizen scientists rundt i landet.
● heve tre garn i oslofjorden, strandryddedagen til neste år, kartlegger to ganger i mnd. sikt og temp på
gitte plasser i oslofjorden.
● Kystrydde- og infoprosjektet er tenkt videreført i årene som kommer.
● Ingen konkrete planer, men temaet er på agendaen.
● Planlegger å delta på neste strandryddedag, samt være våkne og rydde når vi ferdes i strandsonen. Alle
monner drar!
● Planlegger en doktorgrad på emnet, men må se om det kommer igjennom nåløyet.
● Gruppeutstilling på Stenersenmuseet, fra 28.8 til 15.12. 2014. Deltakelse med debatt under
Forskningsdagene 17.-28.9. 2014. Engasjert i Svestad undervannspark, som bl.a. omfatter forprosjekt
for kunstige rev på havbunn for reetablering av biomangfold. Arbeidet skal videreutvikles etter utstilling
desember 2014.
● Vi planlegger med lignende gjennomføring hver mai, neste blir antakelig mai 2015, men det kan hende
det blir en i aug/sep i år
61/64
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
Jeg har nettopp samlet en full jolle med plastsøppel på Sørlandet som jeg skal lage en ny installasjon
av. Jeg håper på en ny anledning til å vise frem mine arbeider- en arena hvor disse kan være med å
forsterke verbal formidling angående dette viktige temaet.
Vi planlegger å være med på strandryddedagen neste år
Nytt hovedprosjekt på marint søppel gjennom Interreg
Tenker å fortsette med dette ja, får veldig positive tilbakemeldinger fra elevene, de elevene jeg ryddet
med i vår ønsker også å gjøre det igjen. Mulig vi lager ny utstilling til neste år med foto og dikt, noe jeg
har gjort med en klasse en gang før, da oversatte de også diktene sine til norsk, sånn at alle skulle
kunne forstå de.
Økt satsing på samfunnsansvar, herunder flere lokalprosjekter
Fra 18-20 juli har vi en utstilling i galleri gravsted, i rathkes gt 9 på grunerløkka. Tema er: plastic soup
begins on land.
Vi ønsker å fortsette dette arbeidet.
Fylkesmannen i Buskerud rydder Gilhusodden friluftsområde i Lier i mai (nå var 2014 første året, men vi
regner med det blir en tradisjon). Videre sysler vi med tanken om å får til et småskala/lavterskel
forskningsprosjekt med vinkling på Q-tips.
Nytt hovedprosjekt på marint søppel gjennom Interreg Nytt prosjekt på kilder til marin forsøpling
gjennom Nordisk Ministerråd
Vi har årlig Baderusken og arbeider kontinuerlig med informasjonsarbeid.
Framtida strandryddardagar
Det er planlagt at 4H fortsetter å engasjere seg på strandryddedagene.
Moss kommune kommer til å fortsette med dette arbeidet.
Vi har flere events planlagt i 2014 - 2015 der vi vil også trekke frem ulempene av å bruke plastposer og der barn og ungdom kan, f.eks. lage ""fisketrykk"" på bæreposer av stoff. I tillegg er det mulig at
dette blir et tema i kurs for skolebarn (4-5. klasse) som planlegges nå. Vi ønsker også å lage en
interaktiv kunstutstilling der rammen er laget av en kunstner, og kunstverket far form over lengre tid - og
er laget av innsamlet plast fra Oslo-området som er f.eks. blitt fargesortert. Får se om vi får finansiering
eller ikke....
Vi kommer til å rydde Bergen årlig samtidig som Strandryddedagen.
Følge opp arbeidet med den europeiske politikkpakken for ressurseffektivitet og kretsløpsøkonomi som
vil legge vekt på både marin forsøpling og effektive virkemidler for å begrense og håndtere forsøpling. Vi
vil sikre kommunenes rolle i dette arbeidet, i og med at kommunene spiller en nøkkelrolle.
Ikke spesielt
Ja. Vi ønsker å gjøre flere strandryddedager.
Vi planlegger flere prosjekter for 2014, inkludert teknologikvalifisering av oppsamlingsteknologi, skape
en informasjonsportal, etc.
Ja masse! -Nasjonal strandryddedag for surferne 20.september. -Søppelsiloen i Hoddevik; hvor kommer
søpla i Hoddevik fra? -Webportal for informasjon på marin plastforurensing. -Legge tilrette for daglig
strandrydding på surfspots langs kysten.
Det er planlagt nye prosjektsøknader til Norges forskningsråd.
OSPAR stranden ryddes to ganger pr år, øvrige vil fortsette med ei gang i året - mars/april.
Ja, vi har planer om å sette opp en måle stasjon i Ilsvika, der Trondheim Havn har prosjektet Renere
Havn, vi skal dokumentere før og etter deponeringen av muddermasene som skal legges over
tungmetallene etter forurensing fra industri.
DKS produksjonen ""Melankoli"" kan bestilles høsten 2014. Les mer her:
http://dks.nasjonalmuseet.no/produksjon/melankoli https://www.facebook.com/prestgaardandersen
Ellers lager vi opplegg etter behov.
Det er stadig nye skoleklasser som deltar i Miljøjournalistprosjekter og forsøpling er et populært tema. Vi
har også hatt Miljøjournalister som har deltatt i strandeyddeaksjonen.
vi fortsetter som før med ryddingen. VI ER SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD MED EN ROLLE
TILSVARENDE FYLKESMANNEN PÅ FASTLANDET. KRYSSET AV FOR FYLKESKOMMUNE I
SKJEMAET OVER DA DET IKKE VAR VALG FOR FYLKESMANN
Me ynskjer å gjennomføre eit arrangement årleg i samband med "Rydd en strand" dagen. Kanskje kan
dette vera til inspirasjon for fleire bedrifter i næringa, samt i lokalsamfunnet.
Paddla för Livet kommer göra fler expeditioner i Norden i framtiden och arbetar både med kartläggning
och insamling av skräp. Se paddlaforlivet.com
62/64
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
●
Fortsetter som før.
Vi vil videreføre arbeidet, og har økt fokus på marin forsøpling og oppryddingsbehov.
Ikke ut over ordinær drift.
Ren Marinas planer er å informere og etablere miljøtiltak i alle landets kommuner og
båtforeinger/havner. Det er et stort udekket informasjonsbehov, og mange trenger praktisk veiledning og
hjelp for å komme igang med mer miljøvennlig drift.
Vi har etablert en returordning i Norge og arbeider med å implementere denne i Europa. Vi fortsetter
vårt samarbeid med Fiskeridirektoratet, samt viderefører Merdekampanjen hvor vi kverner merder i
samarbeid med Containerservice Ottersøy for 4 gang.
Vi vurderer mer kampanje rundt strandryddedagen.
Det er ønskelig å fokusere på bransjens egne aktiviteter for å få avfall levert rett. Dersom det kan rettes
fokus mot dette med avfallsplan i havner og havneaktivitet vil det være spiselig for oss å delta i å arr. av
konferanse. Tror Lofoten er en egnet plass. Det blir en stor markering i september i Lofoten i regi av bla
Fylkesmannen.
Vi vurderer å lage en publikasjon om marint søppel. Denne vil i så fall få et internasjonalt publikum.
Fortsatt støtte og aktivt bidra inn til Ren Marina, økt fokus på kommunikasjon relatert til Jotun sitt
engasjement innenfor Ren Marina
Vi har kontinuerlig planer for å rydde, året gjennom.
Nei
Ryddeaksjoner våren 2015
Kommunen skal fortsette å bidra ved Strandryddedagen.
Vi bistår kampanjeleder i Hold Norge rent med planlegging av Strandryddedagen 2015.
Mikroplast I marine sedimenter er I startgropen, men det vil være aktuelt å se hva vi kan gjøre på feltet
og få igang analyseprogram på eksisterende prøvemateriale fra norske havområder.
Prestgaard/Andersen planlegger et studieopphold i Portugal 2014/2015 hvor formålet er å samle
strandplast fra The North Atlantic Gyre og bearbeide materialene kunstnerisk. Vi planlegger blant annet
en serie materialbilled hvor vi skal gjenskape berømte strandmotiver og maritime motiver fra
verdenskunsten med strandplast, med tanke på en større utstilling - hvor temaet er plastforsøplingen av
verdenshavet.
Strandrydding hver vår.
Omtrent hver vår vil vi rydde deler av strandsonen i friluftsområdet Auglend på Søre Eigerøy. Vi
gjennomfører Kystprogrammet i september hvert år. Kanskje vi vil starte et strandkrabbeprosjekt
kommende skoleår, med registrering av smådyr i strandsonen.
Stadig rydding av strandlinjen. Informere om følger av marin forsøpling/forurensing til unge/ungdom
Omdanningen av Hold Norge rent til felles medlemsorganisasjon og nettverk for alle som jobber med
marin forsøpling og forsøpling i sin alminnelighet.
Fortsette med informasjon.
Nei, ikke utover vanlige turer på strender hele året. Oppfordre venner og kjente via FB og twitter å rydde
etter seg osv.
63/64
c/o LOOP, Karenslyst allé 9A, 0278 Oslo