62 //
Bergens Tidende torsdag 5. juni 2014
Leder: INGVILD RUGLAND
Tips om stort og smått som skjer i byen: Anne-Grethe Dahl
e-post: [email protected]
SAMHOLD e Guttene i Laksevågs
Bueskyttere marsjerer ikke bare i
gatene. De er også kløppere til å bygge
tønnebål.
Tønnebålet
er i rute
Anne-Grethe Dahl
[email protected]
foto Marie Havnen
– Det er kjekt å gjøre noe
sammen, også utenom buekorpsingen. Og så er det kjekt å kunne
ta vare på tønnebåltradisjonen,
sier en travel Iben Havneraas
(15) og retter på hjelmen, som alle
bålbyggerne må ha på seg.
Høydeskrekk
Laksevåg har lang historie for
tønnebål, trolig helt tilbake til
1700-tallet. Mens Laksevågs
Bueskyttere har hatt ansvar for
tønnebålet siden 1903.
Tønnebålet har gjennom
tidene hatt ymse høyder; den
faretruende rekorden var på hele
30,94 meter, oppnådd i 1991.
I dag er maksimalgrensen 18
meter, en mer sikker høyde for
både bålbyggerne og tilskuerne
som skal kose seg rundt bålet
selveste St. Hans-aften.
– Jeg hadde høydeskrekk da
jeg begynte her. Men nå er den
overvunnet, forsikrer buekorpsgutt Tawachai Sonvaen (14) før
han klatrer i hurtigtogsfart oppover på utsiden av tønnene. Som
om han aldri har gjort annet.
Stor dugnadsånd
Guttene i Laksevågs Bueskyttere
har så vidt fått 17. mai unnagjort,
før uniformene byttes ut med
hjelmer og vernesko og byggingen av den tradisjonsrike trekunsten i Kirkebukten (eller «nede
på Holmen», som de lokalkjente
sier) på Laksevåg settes i gang.
– Som regel er vi mellom seks
og åtte gutter over 14 år som
bygger det store tønnebålet etter
skole- og arbeidstid. Men vi har
også vært opp i 22-24 i arbeid på
én gang. I tillegg har vi en gjeng
smågutter som bygger barnebålet. Det går med over 400 tønner
til storebålet og 50 til småbålet,
forklarer bålsjef og sjef for
Laksevågs Bueskyttere, Fredrik
Frotvedt (19).
Den siste uken før St. Hans
sitter to-tre gutter bålvakt hver
natt, for å passe på at ingen setter
fyr på bålene.
– Da spiller vi kort. Og regner
det, går vi bare inn i kontaineren vår der borte. Der har vi
varmeovn, sier bålsjef Simen
Bjørnestad (16) og peker på en
kontainer som fremdeles er
halvfull av nye tønner.
Stolt gamlekar
– Vi får ikke tak i gamle tønner
lenger, så i år har vi måttet kjøpe
alle sammen nye. Men selv om
det sånn sett er penger vi brenner opp, er det viktigere å holde
tradisjonen ved like, sier bålsjef
Simen bestemt.
I forkant av St. Hans-arrangementet legger buekorpset ut
rundt 175.000 kroner. Inntektene de får fra sponsormidler,
inngangspenger, salg av pølser
osv. kommer derfor godt med
for å få pengene tilbake.
– Hele arrangementet baseres på en enorm dugnadsinnsats, som det er fantastisk å se at
barn og unge er med på år etter
år. Vi er veldig stolte av guttene
våre, sier gamlekar Odd Hugo
Eriksen (55), som har tatt turen
nedom Kirkebukten for å se på
bålbyggingen.
Knaker og svaier
Simen er én av de som får æren
av å klatre oppover tønnepyramiden når bålet skal tennes på
toppen St. Hans-kvelden.
– Man bør ikke ha høydeskrekk. For der oppe både knaker og svaier bålet i vinden, selv
om det er trygt, sier han og ler
godt.
– Er det du som skal tenne
på?
– Nei, det blir den vi bålsjefer
mener har jobbet best under
byggingen. Hvem som skal få
det ærefulle påtenningsoppdraget, vet vi altså ikke ennå, sier
han.
– Hvor høyt tror du årets bål
blir?
– Det kan jeg ikke si. Vi har
nemlig gjettekonkurranse om
høyden. Men høyt blir det, sier
Simen Bjørnestad og smiler lurt.
SAMARBEID: Fra venstre Iben Havneraas (15), Adrian Stene (15), Jan
Sindre Vinnes (18) og Karim Halvorsen (19, med ryggen til) har god
utsikt fra toppen av det halvferdige tønnebålet. – Når vi har nådd helt til
topps, kan vi sikkert se helt til havs, sier de.
Å, TA I: Lars Andreas Øksnes (14, til venstre) og Hubert RobakowskiGalan (15) fyller paller på «kranen», mens Iben Havneraas (15, i bakgrunnen) tar seg en aldri så liten pust i bakken.
fakta
Tønnebålbygging
n Tønnebålets fundament
består av 25 tønner, som
i en ring graves halvveis
ned i grunnen og deretter
fylles med stein – for å gi
stabilitet.
n Deretter legges såkalte
«flatbrød» og «fedar» (tynne
treplater) på plass, før neste
«raster» tønnerad «stråkes»
(plasseres med nitid nøyak-
400
tighet) og spikres fast med
«sprøyser» (treplanker).
n Underveis fylles bålets
midte med paller og små
trebiter, blant annet et lass
brukt parkett som guttene i
år har fått tak i.
n Og sånn arbeider de seg
oppover, helt til de ender på
toppen.
tønner må til for å kunne
bygge det store tønnebålet på
Laksevåg.