S Ø R VÅ G E N R A D I O S Ø R VÅ G E N R A D I O l Mange Lofot-fiskere kunne takke en irritert tysk keiser for livet tidligpå 1900-tallet. En krangel med en italiensk oppfinner av trådløs telegrafi førte til at Wilhelm den 2. – kjent som en stor norgesvenn – sørget for å gjøre Telefunken til en ledende leverandør av radio teknologi. l Det var derfor neppe tilfeldig at det norske Telegrafverket allerede i 1906 hadde en velfungerende radiotelegraf ytterst i Lofoten, levert av det tyske selskapet. Det anslås at bare i de første 10 driftsårene reddettelegrafen over 1000 liv og last til en verdi av mer enn 50 millioner. I dette rommet startet det trådløse teleeventyret i Lofoten. Ole Christian Øwre (1857-1936), her avbildet med sin sønn rundt 1910, hadde vært ansatt som telegrafbestyrer i Sørvågen i 20 år da han 1. mai 1906 sendte den første meldingen «gjennom luften» til mottageren på Røst. I boken Telegrafverkets historie beskrives Øwre som et mekanisk geni. Hans tempo ved inn- og utgående morse var rivende hurtig og nøyaktig. Foto: Norsk Telemuseum Tettstedet og fiskeværet Sørvågen ligger sørøstsiden av Moskenesøya i Lofoten. Myndighetene begynte allerede i 1860 byggingen av telegraflinjer i Lofoten. Ville fjell og strie havstrømmer hindret forlengelse av linjene fra Sørvågen til Røst, og Sørvågen ble derfor valgt til utprøving av nye oppfinnelser. Her ble Nord-Europas første trådløse gnisttelegraf satt i drift i 1906. Dette bildet er tatt på 1930-tallet. Foto: Wilse/Norsk Folkemuseum Slik fikk Lofoten en av verdens første trådløse forbindelser Av DAG BLAKKISRUD Utdannet innen historie og kunstfag fra Norge og Sveits. Har omfattende erfaring fra inter nasjonalt museumsarbeid. Er nå forvalter for Telenor Kulturav. Etter at italieneren Guglielmo Marconi i 1895 hadde oppdaget muligheten for trådløs tele- 110 oktober 2014 grafi, gikk utviklingen av denne teknologien raskt. Han klarte å utvikle et apparat som kunne sende trådløse signaler, men rekkevidden var bare tre kilometer. Den første sendingen over den engelske kanal fant sted i 1899. Allerede i 1903 var det prøvesendinger ytterst i Lofoten, men ikke med Marconis utstyr. Her er historien om hvordan Telegrafverket kunne være så tidlig ute. Storpolitikk Sommeren 1902 forlot «Deutschland» havnen i New York for å seile tilbake til Europa. Om bord var prinsen av Preussen, keiser Wilhelms bror, som hadde vært gjest hos USAs president Theodor Roosevelt. Da skipet var på havet, kom prinsen på at han ville sende et telegram og takke presidenten for oppholdet. Marconis firma hadde opparbeidet seg monopol som operatør av trådløse gnisttelegrammer på skip, bl.a. over Atlanteren, og siden han ikke var særlig begeistret for den tyske keiseren, ga Marconi ordre om det ikke skulle ekspederes telegrammer hverken til eller fra skipet. Dette førte til stor ergrelse i Berlin, og keiser Wilhelm tok selv initiativ til en internasjonal konferanse som skulle ta stilling til den videre utvikling av trådløs telegrafi på havet. Telegrafverket kjapt ute Rett etter at konferansen i Berlin var over, ble et nytt selskap etablert. Det var i realiteten en sammenslutning av AEG og Siemens & Halske AG, fikk det nøytrale navnet Telefunken og skulle produsere radioteknisk utstyr som kunne konkurrere med Marconis apparater. Telefunken hadde bare vært i drift noen måneder da det norske Telegrafverket la inn en ordre på utstyr til en trådløs telegraf. Noen hadde utvist stor aktivitet for å sikre norske interesser, og det var ikke hvem som helst som var i aksjon. Trekløver med felles interesse Jørgen Løvland var en sterk og profilert politiker, Han hadde vært norsk statsminister i Stockholm i unionstiden, og ble den første utenriksminister etter 1905. Han var da godt oppe i årene, men opptatt av teknologi og utvikling. I hele sin politikerkarriere hadde han vært involvert i oppbyggingen Telegrafverket, og han var også en av dem så tydelig så hvilken betydning telekommunikasjonene ville kunne ha for det nye landet. Nordmannen Thor von Ditten var en av det norsk-svenske utenriksdepartementets mest erfarne diplomater. Han hadde vært ambassadør bl.a. i Roma, og da selvstendigheten var et faktum, ble von Ditten Løvlands nærmeste oktober 2014 111 U S Ø R VÅ G E N R A D I O S Ø R VÅ G E N R A D I O Guglielmo Marconi ɁɁ (1874-1937) ɁɁ Italiensk elektroingeniør og oppfinner. ɁɁ Utviklet i 1895 det første apparat som kunne sende trådløse signaler. ɁɁ Grunnla i 1897 Marconi Wireless TelegraphCompany Ltd i London. Selskapet ble en suksess og Marconisendere ble installert i en rekke lands marineskip, deriblant Norges. Titanic hadde også Marconi-telegraf Et helt identisk apparat befinner seg på Marinemuseet i Horten. Lofottelegrafen Som en del av Norsk Telemuseum ble Teletekniske Samlinger i Sørvågen åpnet i 1996. Utstillingene om linjetelegrafi, trådløs telegrafi og trådløs telefoni forteller historien om hvorfor Lofoten ble en så viktig del av norsk og europeisk telehistorie. Med skipet SMY «Hohenzollern» gjorde den tyske keiser Wilhelm den 2. en rekke reiser til norske fjorder. Sommeren 1906 ankom han Lofoten på vei til Nordkapp. Han lot en fra mannskapet ro i land for å få sendt telegrammer hjem til Tyskland. rådgiver. Dette førte til at personligheter med felles interesse kom i nær kontakt med hverandre. Både telegrafdirektør Thomas Heftye og utenriksminister Løvland hadde store ambisjoner for Telegrafverket og Norge. Thor von Ditten, som pleiet omgang med Keiser Wilhelm i Berlin, var antagelig fullt oppdatert på keiserens synspunkter og planer når det gjaldt utviklingen av den trådløse telegrafien. øke inntektene fra fisket vesentlig, og trygge fiskerne på havet. 112 oktober 2014 Telegrafverket Kontakt med keiserskipet Hermod Petersen – teknologen Telegrafdirekør Heftye hadde flere dyktige teknologer rundt seg. Men det var særlig en som utmerket seg: Hermod Petersen. Han hadde studert i Karlsruhe. Det var for øvrig her den tyske fysikeren Heinrich Herz hadde gjort sine banebrytende oppdagelser som ga navn til frekvensene. Petersen ble uteksaminert som elektroingeniør i Karlsruhe i 1900, akkurat når den nye teknologien kom i bruk. Petersen ble snart ansvarlig for Telegrafverkets utvikling av radiotjenester, og var den som tilrettela den raske utbyggingen av forbindelsene i NordNorge. Hermod Petersen ble siden Telegraf- ɁɁ Etablert i 1862. ɁɁ Fra Lødingen gikk linjen utover øyene med stasjoner på Svolvær, Kabelvåg, Henningsvær og helt ut til Å. ɁɁ Telegrafen var i flittig bruk i og hadde sitt høydepunkt av trafikk under fisket. Men ute i havet lå Værøy og Røst, på den andre siden av Moskenes strømmen. Det lot seg ikke gjøre å legge kabel i en av verdens sterkeste malstrømmer. Det ble raskt sterk interessefor trådløs forbindelse som kunne knytte de ytterste øyene til telegraflinjen, og rett etter at teknologien var på plass, begynte Telegrafverket å utrede mulighetene for trådløs forbindelse fra Sørvågen. Met audae ape cupid explique pratatatur? Ibus dipita incius pa netur mo et quae sed mollissed mi, ut autae nus es et dernam am, sitatur aut pla evenditi as eicatur ionseni endendam, toressi nisimod quiam fugitae id quiassinus dessus, od quiae. Mos molorit atquatias adi aboreru mqu direktør. Den danske telegrafinspektøren CE Krarup sa om Petersen at «han er helt inne i det tyske systemet». Lofotens betydning Siden middelalderen har Lofotfisket vært en viktig del av norsk økonomi og selvforståelse. Helt fra Mørekysten dro fiskere for å delta og få sin andel av det rike fisket. Men havet gir og havet tar, og ikke sjelden omkom mange fiskere som følge av tøffe og uforutsigbare værforhold. Å få etablert kontakt til fiskeflåten var derfor et opplagt ønske, så snart det ble en teknologisk mulighet. Å få telegrafisk forbindelse til stasjoner på Værøy og Røst, som ikke kunne nås via kabel via sterke strømmer, og senere til skip i havet, ble ansett som en svært viktig sak. Det ville Sommeren 1906 var Nord-Europas første faste trådløse telegraf i full drift i fiskeværet Sørvågen på sørøstsiden av Moskenesøya. Den lokale telegrafbestyreren, Ole Christian Øwre, hadde hendene fulle av telegrammer som skulle ekspederes. Men den 15. juli måtte han avbryte og gi beskjed til de andre stasjonene om ikke å forstyrre. Han hadde fått kontakt med en viktig «kunde» - og det var kanskje ikke noen overraskelse at det var selveste «Hohenzollern», det tyske keiserskipet med keiseren selv om bord. Keiseren hadde nok omsorg for norske fiskere og kystbefolkningen, men var nok antagelig også ganske fornøyd med at det var «hans» utstyr som klarte den vanskelige oppgaven å knytte Lofoten sammen, og ikke Marconis. Skipstelegrafen hadde voldsom betydning for utviklingen av det norske samfunnet på begynnelsen av 1900-tallet. Det anslås at bare i de første 10 driftsårene Keiser Wilhelm den 2. (1859-1941) tok i 1902 initiativet til en internasjonal konferanse om utviklingen av trådløs telegrafi på havet. Selskapet Telefunken ble etablert like etterpå, og takket være gode kontakter i de rette miljøene i Tyskland, fikk Norge raskt tilgang til den nye teknologien. hadde den reddet over 1000 liv og last til en verdi av mer enn 50 millioner. Sørvågen Radio er i dag en del av Norsk Telemuseums samlinger. ɁɁ Etablert 1. januar 1855 som et statlig norsk teleselskap, som etterhvert fikk enerett på å bygge ut og drive det offentlige telenettet og tele kommunikasjonstjenestene i Norge. ɁɁ I januar 1995 ble Televerket et statlig heleid aksjeselskap og byttet navn til Telenor AS. ɁɁ Selskapet ble børsnotert i 2000. Statens eierandel er 54 %. ɁɁ Telenor har i dag ca. 40.000 ansatte, hvorav ca. 4.500 i Norge. Telenor Kulturarv ɁɁ Telenor Kulturarv har det antikvariske ansvaret for Telenors mer enn 100 historiske bygninger og installasjoner (Telenors Verneplan). Telenor Kulturarv samarbeider med Riksantikvaren og fylkeskonservatorene, og med andre fagmiljøer innen kulturvern. oktober 2014 113