1. No category

Norsk Vann`s fagdager på Gardermoen den 21. og 22. oktober
21. og 22. oktober arrangerte Norsk Vann sine fagdager på Gardermoen.
SSTT hadde i samarbeid med Rørinspeksjon Norge (RIN) tatt på seg oppgaven med å
arrangere en av parallellsesjonene.
Modellering av ledningsnett, brannvannsstrategier, slam, fosfor og utslippstillatelser var
interessante temaer som var aktuelle, men SSTT og RIN hadde selvfølgelig tatt for seg det
brennaktuelle emnet ”undersøkelse og fornyelse av ledningsnett” eller ”diagnose” og
”tiltak” som det het i programmet.
60 forventningsfulle VA entusiaster hadde innfunnet seg i salen da fagdagen startet opp
tidlig på morgenen den 22.
oktober. Ikke dårlig tatt i
betraktning at det ble servert
både vin og kaffe avec på
fagdagsmiddagen kvelden i
forveien.
Ved fornyelse av gamle og problematiske vann og avløpsledninger er det viktig å tenke
strukturert.
A) Funksjonskrav. Først må man definere hvilke funksjonskrav som stilles til VA ledningene.
Om man ikke helt husker hva disse er kan man smugtitte på teknisk forskrift til plan- og
bygningsloven og vips er man langt på vei.
I korte trekk går funksjonskravene ut på å ha; tilstrekkelig kapasitet, tette ledninger, både
med hensyn til innlekking og utlekking, ledningene skal ha tilstrekkelig styrke, både for å
oppta utvendige jord og trafikklaster og for å tåle innvendige trykkbelastninger, ja ikke bare
statisk trykk, men også forhold relatert til trykkslag og lignende uhumskheter som kan
oppstå på ledningsnettet. Selvfallsledninger på avløp skal være selvrensende og
vannledninger skal ha passende vannhastighet slik at bl.a. krav i drikkevannsforskrift blir
tilfredsstilt. Kravene i drikkevannsforskriften gjelder for øvrig alle vannledninger, helt fram til
forbruker.
Og VA ledningene skal ha lang levetid, minst 100 år sies det.
Det har ikke vært tilfelle fram til nå, da enkelte kommuner må rehabilitere VA ledninger som
er lagt så sent som på 1980-tallet. Men, NB! Det opplyses fra produsentene at 100 års
levetid nå må forventes og noen av produsentene kan også dokumentere dette, bl.a med
akselererte tester, hvor blant annet temperert vann skal symbolisere tiden fremover. Fiffig,
men helt sikkert troverdig. Er man litt i tvil om dette bør man i det minste sørge for å bruke
en litt større sikkerhetsfaktor enn den som ”europanormene” bruker.
B) Undersøkelse. Med disse funksjonskravene i bunnen er neste skritt å undersøke
ledningsnettet slik at vi kan stille en diagnose.
Og det er her RIN kommer inn i bildet.
6 aktuelle temaer var plukket ut og 6 meget dyktige fagpersoner fra RIN miljøet var klare til å
spre det gode budskap.
B1) Rørinspeksjon. Peer-Christian Nordby fra RIN (Olimb) har i jobbsammenheng vært
involvert i rørinspeksjon i en mannsalder og han viste flere eksempler på VA-rør som ikke så
spesielt funksjonsdyktige ut, når vi har punktene nevnt under A) i friskt minne.
Da et vannrør av støpjern ble vist og foredragsholderen opplyste at han og røret var like
gamle slo det meg at foredragsholderen holder seg godt, i motsetning til vannrøret, og at 50
år går fryktelig fort. (når vi ser litt stort på det)
Det er derfor viktig å fokusere på minst 100 års levetid på VA ledningene som legges i dag.
Eksemplene som ble vist viste også at tittelen på foredraget, ”rørinspeksjon – den viktigste
metoden for å undersøke ledningsnettet” ikke ble gjort til skamme. Man skal være passe
kreativ dersom man skal ”sminke” en rapport hvor slike avslørende bilder av ledningsnettet,
sett innenfra, blir lagt på bordet.
B2) Inspeksjonsutstyr.
Tittelen på innlegget til Mariya Simon fra Dacon var ”siste skrik innen rørinspeksjon”.
Det har vært stor utvikling på når det gjelder materiell og utstyr på rørinspeksjonsfronten og
vi ble overbevist om at mulighetene for kontroll og inspeksjon er mange. Laserteknologi og
bedret utstyr har ført til at tilstandsvurderingen blir enklere. Ved hjelp av laser kan man
kontrollere innvendig dimensjon. Dersom røret av en eller annen grunn skulle fremstå som
deformert, hvilket kan være vanskelig å se med det blotte øye, kan man også foreta
deformasjonskontroll. Likeledes kan man kontrollere fallet ved hjelp av rørinspeksjon.
Tilbakemeldinger fra enkelte tyder på at det bør flere kommuner seriøst vurdere å begynne
med, da det fortsatt finnes mye svanker på ledningsanlegg, spesielt på nyanlegg. Det er
slettes ikke bra. Har det først oppstått svanker kan dagens rørinspeksjonsutstyr også måle
fyllingsgraden i røret, i tilfelle man har behov for å diskutere dette med entreprenøren.
B3) Spyling. Lederen i RIN, Finn Jenssen fra Skien kommune, viste eksempler på spyling.
Viktig punkt også dersom man skal foreta en tilstandsvurdering
av ledningsnettet. Hva kan spyles? Hvilke trykk kan brukes?
Hvilke fallgruver har man? Her var det mye interessant som ble
tatt opp. Han avsluttet med å vise en liten filmsnutt hvor en
relativ stor stein ble trukket ut av en ledning ved hjelp av en
trekkebukk. Jeg kunne ikke fri meg fra å tenke; ”Hvordan i
huleste har denne steinen havnet inne i dette røret?”, selv om
svaret var nokså åpenbart.
B4) Lekkasjekontroll. Etter et lite høydepunkt (pause) var det
Arnt Olav Holm fra Vestfold Vann sin tur. Vestfold Vann driver
mye med lekkasjekontroll og nede i Vestfold er det også mye å
gripe tak i. Mange strir med gamle galvaniserte stålledninger og
her er det mye lekkasjer.
På stikkledninger av PE er det også mange problemer, men det
skyldes ikke selve røret, men koblingen. Mekaniske koblinger av
messing finnes det mye av og enkelte av disse skjøtene skaper
problemer. Det kan skyldes selve messingdelen, i form av
korrosjon, mekanisk slitasje og det kan skyldes rørleggeren i form
av montasjefeil. For mye eller for lite hamp, materialer som
kobles sammen og har forskjellig plassering i den galvaniske
spenningsrekka osv. Mekaniske koblinger i større dimensjoner
har også vist seg å skape lekkasjeproblemer. Dette kunne skyldes
flere forhold, men ofte var det snakk om monteringsfeil.
B5) Bearbeiding av innhentet data. Ola Valved, Asker kommune fortalte detaljert om hvilke
metodikk Asker kommune brukte ved bearbeiding av de data som undersøkelsene hadde
frembrakt. Hensikten var å opparbeide en database som ledningseieren kunne benytte når
nødvendige tiltak skulle prioriteres.
B6) Kumsikkerhet. Arve Hansen og RIN har nylig avsluttet et kumsikkerhetsprosjekt. Dette
prosjektet har bunnet ut i en rapport som nå foreligger. Det ble vist eksempler på situasjoner
som hadde skapt problemer, bl.a. store ledningsdimensjoner inn mot kum og
reduksjonsovergang med forankring i kumkonsoll. Er konsollen dimensjonert for dette? Mye
og hente her, både for prosjekterende og utførende.
C) Metodevalg. Etter enda et høydepunkt (lunsj) var det SSTT sin tur og nå skulle selve
fornyelsesmetodene belyses, i hvertfall de mest brukte metodene som benyttes på NoDig
fronten.
C1) Først var det et innlegg om tiltaksbehov og metodevalg. Ingen spesielle nyheter her, den
velkjente 1% `en dukket sannelig opp igjen. Foredragsholderen dristet seg til å predike at
skulle den oppnås måtte nok NoDig-metodene tas mer i bruk, både for å kunne øke antall
meter med ledningsfornyelse, men også for å kunne holde seg innenfor tilgjengelig
”budsjett” hva ledningsfornyelse angår.
C2) Strømpeinstallasjon avløp. Så ble det plutselig liv i salen.
Hendrik Panmann fra Kjeldaas hadde tatt med seg
kassettspiller og Annie Lennox med ”shining light” kunne
høres fra podiet. Artig tiltak fra Hendrik og man skulle nesten
tro at sangen var laget til Berolinaliner som jo benytter UV lys
når ”strømpa” skal herdes. Denne strømpa var utformet
”lagvis” slik at den ved trykksetting la seg tett inntil det eksisterende røret innvendig.
Deretter ble et lystog bestående av 8 x 400 W trukket gjennom rørledningen. Først kun for å
ta en rørinspeksjon av ledningen før den herdes, deretter med jevn fart tilbake for å sørge
for herding. Hele prosessen ble loggført og dokumentert og operatørene kunne gjøre dette
via telefonen sin. (er nok litt yngre enn 60 åringene da, kan tenkes). Som vi skjønner er
Hendrik en positiv person som har en lys framtid i møte.
C3) Renovering av drikkevannsledninger. Hvis enkelte påstår at NoDig bransjen består av
sidrumpa, godt voksne menn uten tanke på nyheter og innovasjon må man tenke om igjen.
De 2 neste innleggene er faktisk noe nytt som har funnet sted. Pipeliner er et firma i Bergen,
med utspring fra ”oljebransjen” og som har utviklet metoder for renovering av
vannledninger uten at man trenger å grave opp ved stikkledningene.
Driftssjef Tor Heggernes fortalte at alt
arbeidet gjøres med utgangspunkt fra en
kum. Pipeliner benytter en tekstilstrømpe
som mettes med en spesiell type epoxy
som herder med steam eller vann ved
temperatur på 50-80 grader. Robot med
kamerautsyr som kutter og freser sørger
for at tilkoblingspunktet blir åpnet.
Heggernes viste til utførte prosjekter i
Bergen, Asker, Sarpsborg og nye
prosjekter var på gang.
C5) 100 % gravefri rørfornyingsmetode for vannledninger. Svein Rune Myhre fra Olimb har
jobbet med renovering i mange år. Denne gang ville han presentere DW Liner, som er en
foring bestående av polyestergarn og polymer lim.
Polysestergarnet blir belagt med et PE eller PU
belegg på den ene siden og limt til eksisterende rør
med et løsningsmiddelfritt SM Polymerlim. Før
foringen trekkes inn gjøres forarbeider på
anboringspunktene. Etter inntrekk av foring og
utherding foretas gjenåpning av anboringspunkter
ved hjelp av robot m/ fres. Eventuell trykkprøving
gjøres før fresing av anboringspunkter. DW liner
finnes i dimensjoner fra 100 til 300 mm, i lengder
opp til 100 meter. Kan forsere 30 graders bend.
C6) Fordeler og ulemper med utblokking. Utblokking har vært en metode som har vært
praktisert i mange år. Dag Espen Båsum, Båsum boring holdt et meget godt innlegg hvor han
satte fokus på fordeler og ulemper med denne renoveringsmetoden. Selve metoden er
velkjent for de fleste, men ting kan være på gang. Den aller største fordelen med denne
metoden er muligheten til å
øke dimensjonen. Hvis
forholdene ligger til rette kan
dimensjonen økes mye. Båsum
hadde eksempler på
dimensjonsøkninger fra DN 150
til 2 rør med dimensjon DN 355
+ DN 125. Ekspanderen som
settes på trekkestaget er
mellom 20 og 30 % større enn
etterfølgende rør. Massene
som fortrenges søker minste
motstands vei og det er gjerne oppover. Situasjoner man gjerne må være obs. på er:
Kryssende ledninger, naboledninger, smal fjellgrøft. En ulempe ved denne metoden er at
påkoblingspunkter for stikkledninger må graves opp og utføres på tradisjonell måte (elsadel).
C7) ”Rør der ingen skulle tru”.
Sistemann ut med innlegg om NoDig metoder var
Øystein Olimb som tok for seg styrt boring i
løsmasser. Olimb har mange års erfaring med denne
metoden og Øystein tok for seg noen av de mange
prosjektene han hadde vært med på. Selve metoden
er velkjent og det nye i Norge må vel være at også
duktile støpejernsrør med strekkfaste skjøter har
vært benyttet på enkelte prosjekter.
Etter en kort oppsummering sto det bare igjen å si takk til Norsk Vann og deltakerne for en
fin fagsamling. Det skjer noe i vannbransjen. Nyheter er på gang og vi skal ikke se bort fra at
målet om minst 1 % ledningsfornyelse snart er innen rekkevidde.
Drammen 27. oktober
Odd Lieng