Les mer - Norsk Landbruksrådgiving Agder
Rør, filter og dekkmateriale En har mye igjen for å gjøre grundig arbeid ved legging av rør, filter og eventuelt støttemateriale. Bare litt slurv med dette kan føre til at hele arbeidet blir lite vellykket, og en betydelig investering kan få kort levetid. T EM A - GR ØF T I N G Tønnes Hamar, NLR Agder Lars Kjetil Flesland, Haugaland Landbruksrådgiving Rørtyper Korrugerte plastrør med enkel vegg (riller innvendig) er billige, men har lavere gjennomstrømmingshastighet, og slam avleires lettere enn i dobbeltvegga plastrør som er slette innvendig og korrugerte utvendig. Dess større dimensjon, dess bedre kapasitet og levetid. Rørene i sugegrøftene bør minimum være 50 mm innvendig, men 70-100 mm innvendig er langt bedre. Dekking med singel. Foto: John Mæland Rør i kveil er mer brysomme å legge enn stive rette lengder, men der det må svinges rundt steiner i grøftebunnen kan de være greie. Stive dobbeltvegga rør i 6 m rette lengder fungerer bedre i myr og slamfarlig jord. Rørene skal legges med innløpsåpningene opp. Der grøftene munner ut i åpne kanaler med lauvkratt langs kantene, bør den siste rørlengden mot kanalen være uten perforering for å hindre at rørene gror fulle av røtter. Det samme gjelder dersom en må passere en leplanting eller et skogholt. Grøftelengde Lukka grøfter bør ikke være over 100 m. Det er særlig viktig at grøftene ikke er for lange der fallet er dårlig. Dess uten er det lettere å spyle grøfter som ikke er så lange. Grøftedybde Grøftedybden bør være ca. 0,9 m på mineraljord og 1,0-1,3 m på torvjord, dypest i lite omdannet torv. Fall Det bør helst være mellom 1:50 og 1:100. I myr bør sugegrøftene ha fall mot avløp der myra er dypest (størst torvdybde). Da vil fallet øke etter som myra synker. Der det er større fall (i bakke) legges sugegrøftene på tvers av fallretningen, men slik at kravet til fall oppfylles. De vil da fange opp mest mulig av vannet som beveger seg nedoverbakke. Filter Filteret må være av porøst materiale, ikke kunne presses for mye sammen av trykket og legges med et godt lag på sidene og over røret. Det skal lette vanntilstrømmingen til røret, holde slam borte fra røret og beskytte røret mot mekaniske skader. Undersøkelser av eldre grøfter syner at manglende eller dårlig filter svært ofte er årsaken til at grøftene virker dårlig. Sagspon Sagspon av furu/gran fra grov skurtømmersag egner seg godt og er lett å legge. Sponen bør inneholde så lite bark som mulig da den vil danne slim særlig der grøftene konstant står under vann. Sagspon er bedre enn sand der det er fare for rustutfelling. Dette fordi sagspon holder noe lavere pH, og det dannes nye åpninger etter hvert som den brytes ned. En bør legge minimum 15 cm på sid ene og over røret. Det vil da gå minst 3 m³ per 100 m grøft. Eksempel på godt og mindre godt filtermateriale. Foto: Bente J. Øpstad. Grov sand/grus Fraksjonen 0,6 – 2 mm er et godt filter dersom den er fri for finmateriale og jern (brun farge). Den beskytter røret godt og ligger stødig. Den er tung å frakte og legge. På blaut myr kan det være vanskelig å få denne ut. En bør bruke minst 5 cm på sidene og over røret. Det vil da gå ca. 1,5 m³ per 100 m grøft. Singel Fraksjonen 2-8 mm og mest mulig rein for finstoff kan være et godt alternativ til grov sand, og har mange av de samme egenskapene. Der det er finsand og silt i jorda, vil singel være mer utsatt for tilslamming, men fungerer bra i myr. En bør bruke tilsvarende mengder som for grov sand/grus. Grovere fraksjoner har for dårlig filtereffekt. Dersom en legger fiberduk over singelen for å hindre finsand, silt og mold å komme til, vil duken fort tettes til av dette og eventuell jernutfelling. Flis fra flishogger En bør bruke stammer av furu/gran f.eks. tynningsvirke, og unngå bar og småkvist. Den må være så finhugget som mulig. Dersom en lar den ligge ute et års tid vil sukkeret vaskes ut, og det blir mindre fare for slimdannelse. En bør bruke tilsvarende mengder som av sagspon. Mose/torvstrø Dette har tidligere vært mye bruket. Det må ikke brukes omdannet torv. Materialet bør tørkes noe før bruk og dyttes godt inntil røret. Filter en ikke bør bruke –– Spon fra båndsag, fin sag, slipemaskin og kutter-/høvelflis blir for tette. –– Halm og bark danner for mye slim. –– Mineralull, glassull, filtduk eller lignende blir fort tett på grunn av sammenpressing, utfellinger, finpartikler og gassbobler. Større stein kan ødelegge rørene. 17 Støttemateriale I blaut myr uten fast bunn under røret er det nødvendig å støtte opp røret med ei brei hun/bord under. Ellers kan en få ujevn nedsynking der slam samler seg opp og etter hvert kan tette røret. Det kan også være en fordel å legge huner/bord over sagspon, flis fra flishogger og mose/torvstrø for å beskytte mot stein og fordele marktrykket fra tunge maskiner. Når bør en legge rørene, filter og dekke til? Så snart en har gravd grøfta og har slett fin bunn bør en legge røret, filteret, eventuelt støttemateriale og fylle på så mye jord at grøftematerialene ikke kan flyte opp ved en eventuell flom. Lar en grøftene ligge ferdiggravd for lenge vil det rase ned jord, stein og legge seg slam slik at en må renske på nytt. Resten av grøftefyllet kan med fordel få anledning til å tørke opp og fryse før det legges tilbake.
© Copyright 2024