Rør, filter og dekkmateriale
En har mye igjen for å gjøre grundig arbeid ved legging av rør, filter og eventuelt støttemateriale.
Bare litt slurv med dette kan føre til at hele arbeidet blir lite vellykket, og en betydelig investering
kan få kort levetid.
T EM A - GR ØF T I N G
Tønnes Hamar, NLR Agder
Lars Kjetil Flesland,
Haugaland Landbruksrådgiving
Rørtyper
Korrugerte plastrør med enkel vegg
(riller innvendig) er billige, men har
lavere gjennomstrømmingshastighet,
og slam avleires lettere enn i dobbeltvegga plastrør som er slette innvendig
og korrugerte utvendig.
Dess større dimensjon, dess bedre
kapasitet og levetid. Rørene i sugegrøftene bør minimum være 50 mm
innvendig, men 70-100 mm innvendig
er langt bedre.
Dekking med singel. Foto: John Mæland
Rør i kveil er mer brysomme å legge
enn stive rette lengder, men der det må
svinges rundt steiner i grøftebunnen
kan de være greie. Stive dobbeltvegga
rør i 6 m rette lengder fungerer bedre i
myr og slamfarlig jord.
Rørene skal legges med innløpsåpningene opp.
Der grøftene munner ut i åpne kanaler med lauvkratt langs kantene, bør
den siste rørlengden mot kanalen være
uten perforering for å hindre at rørene
gror fulle av røtter. Det samme gjelder
dersom en må passere en leplanting eller et skogholt.
Grøftelengde
Lukka grøfter bør ikke være over 100
m. Det er særlig viktig at grøftene ikke
er for lange der fallet er dårlig. Dess
uten er det lettere å spyle grøfter som
ikke er så lange.
Grøftedybde
Grøftedybden bør være ca. 0,9 m på
mineraljord og 1,0-1,3 m på torvjord,
dypest i lite omdannet torv.
Fall
Det bør helst være mellom 1:50 og
1:100. I myr bør sugegrøftene ha fall
mot avløp der myra er dypest (størst
torvdybde). Da vil fallet øke etter som
myra synker.
Der det er større fall (i bakke) legges sugegrøftene på tvers av fallretningen, men slik at kravet til fall oppfylles. De vil da fange opp mest mulig av
vannet som beveger seg nedoverbakke.
Filter
Filteret må være av porøst materiale,
ikke kunne presses for mye sammen
av trykket og legges med et godt lag
på sidene og over røret. Det skal lette
vanntilstrømmingen til røret, holde
slam borte fra røret og beskytte røret
mot mekaniske skader. Undersøkelser
av eldre grøfter syner at manglende eller dårlig filter svært ofte er årsaken til
at grøftene virker dårlig.
Sagspon
Sagspon av furu/gran fra grov skurtømmersag egner seg godt og er lett
å legge. Sponen bør inneholde så lite
bark som mulig da den vil danne slim
særlig der grøftene konstant står under
vann. Sagspon er bedre enn sand der
det er fare for rustutfelling. Dette fordi
sagspon holder noe lavere pH, og det
dannes nye åpninger etter hvert som
den brytes ned.
En bør legge minimum 15 cm på sid
ene og over røret. Det vil da gå minst 3
m³ per 100 m grøft.
Eksempel på godt og mindre godt filtermateriale. Foto: Bente J. Øpstad.
Grov sand/grus
Fraksjonen 0,6 – 2 mm er et godt filter
dersom den er fri for finmateriale og
jern (brun farge). Den beskytter røret
godt og ligger stødig. Den er tung å
frakte og legge. På blaut myr kan det
være vanskelig å få denne ut.
En bør bruke minst 5 cm på sidene
og over røret. Det vil da gå ca. 1,5 m³
per 100 m grøft.
Singel
Fraksjonen 2-8 mm og mest mulig rein
for finstoff kan være et godt alternativ til grov sand, og har mange av de
samme egenskapene. Der det er finsand og silt i jorda, vil singel være mer
utsatt for tilslamming, men fungerer
bra i myr.
En bør bruke tilsvarende mengder
som for grov sand/grus.
Grovere fraksjoner har for dårlig
filtereffekt. Dersom en legger fiberduk
over singelen for å hindre finsand, silt
og mold å komme til, vil duken fort tettes til av dette og eventuell jernutfelling.
Flis fra flishogger
En bør bruke stammer av furu/gran
f.eks. tynningsvirke, og unngå bar og
småkvist. Den må være så finhugget
som mulig. Dersom en lar den ligge
ute et års tid vil sukkeret vaskes ut, og
det blir mindre fare for slimdannelse.
En bør bruke tilsvarende mengder
som av sagspon.
Mose/torvstrø
Dette har tidligere vært mye bruket.
Det må ikke brukes omdannet torv.
Materialet bør tørkes noe før bruk og
dyttes godt inntil røret.
Filter en ikke bør bruke
–– Spon fra båndsag, fin sag, slipemaskin og kutter-/høvelflis blir for
tette.
–– Halm og bark danner for mye slim.
–– Mineralull, glassull, filtduk eller
lignende blir fort tett på grunn av
sammenpressing, utfellinger, finpartikler og gassbobler.
Større stein kan ødelegge rørene.
17
Støttemateriale
I blaut myr uten fast bunn under røret er det nødvendig å støtte opp røret
med ei brei hun/bord under. Ellers kan
en få ujevn nedsynking der slam samler
seg opp og etter hvert kan tette røret.
Det kan også være en fordel å legge
huner/bord over sagspon, flis fra flishogger og mose/torvstrø for å beskytte
mot stein og fordele marktrykket fra
tunge maskiner.
Når bør en legge rørene, filter
og dekke til?
Så snart en har gravd grøfta og har
slett fin bunn bør en legge røret, filteret, eventuelt støttemateriale og fylle
på så mye jord at grøftematerialene
ikke kan flyte opp ved en eventuell
flom. Lar en grøftene ligge ferdiggravd
for lenge vil det rase ned jord, stein og
legge seg slam slik at en må renske på
nytt. Resten av grøftefyllet kan med
fordel få anledning til å tørke opp og
fryse før det legges tilbake.