1. No category

14.-15. mai 2011
Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Lulesamisk ortografi
Bruce Morén-Duolljá, Ph.D.
Seniorforsker
CASTL, Universitet i Tromsø
Skriftspråk och språkteknologi, Árjepluovve
14.-15. mai 2011
Innledning
Det er ingen tvil om at:
•  Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering
•  Det ikke finnes en perfekt ortografi
•  Det hjelper når skriftspråk og uttale er veldig likt:
– 1. språk lese- og skriveferdigheter
– 2. språk språktilegnelse
•  Det ikke er nødvendigvis et problem når
skriftspråk og uttale er veldig ulikt:
– 1. språk lese- og skriveferdigheter
– 2. språk språktilegnelse
Skriftspråk och språkteknologi,
Árjepluovve
1
14.-15. mai 2011
Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Innledning
Store forskjeller mellom skriftlig og muntlig språk er
vanligvis ikke et problem fordi:
•  Vanligvis finnes det mange talere som har språket som
morsmål
•  Vanligvis er det morsmålstalere som har ansvar når det
gjelder videreføring av språket
•  Vanligvis er det muntlig språk som er det viktigste når det
gjelder språk videreføring
Innledning
Men, hva er det som skjer når:
•  De som har et språk som 2. språk blir majoriteten og har
ansvar for undervisningen?
•  Skriftspråket er prioritert foran muntligspråk i utdanning
og (re)vitalisering?
•  Ortografien skjuler veldig viktig grammatisk informasjon?
Skriftspråk och språkteknologi,
Árjepluovve
2
14.-15. mai 2011
Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Orientering
I dette foredraget skal jeg:
•  Snakke litt om hvorfor det lulesamiske
skriftspråket ser ut som det gjør i dag
•  Snakke litt om noen viktige forskjeller mellom
muntlig og skriftlig lulesamisk
•  Snakke litt hvordan dagens ortografi skaper
utfordringer når det gjelder videreføring av det
lulesamiske språket
•  Anbefale noen løsninger
•  Prøve å overbevise dere om at en pitesamisk
ortografi må være bedre enn den lulesamiske
Lulesamisk ortografi
•  Lang, men begrenset, tradisjon
•  Skrivemåte veldig påvirket av:
– Nordgermanske språk
– Nordsamisk
•  Det har vært flere ortografier
– Svenskaktig 1638 og 1780
– Læstadius 1830s
– Grundström 1946
– Bergsland-Ruong 1960s
– Spiik 1981 Skriftspråk och språkteknologi,
Árjepluovve
3
14.-15. mai 2011
Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Lulesamisk ortografi
Endring til dagens Lulesamisk ortografi
hadde tre hoved sosiologiske
motivasjoner:
•  Assimilasjon til nordgermansk
•  Dissimilasjon fra nordsamisk og finsk
•  Makt
Lulesamisk ortografi
Assimilasjon til nordgermanske bokstaver og
dissimilasjon fra nordsamiske... •  č, š, ž
--> tj, sj, dj
•  Den tredje grad apostrofen forsvant
Det er kun 1,5 ikke-germanske tegn igjen
•  á
•  ń-ñ-ŋ
" --> ŋ
Skriftspråk och språkteknologi,
Árjepluovve
"(“ng” – veldig problematisk)
4
14.-15. mai 2011
Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Lulesamisk ortografi
Avvisning av de fleste finske / nordsamiske
vokalsekvensene (aa, oo, ii, ee, uu, ui, oi, etc.)
•  Enten ble de “skjult”
[oo]  “å” - ortografisk nøytralisering med [o]
[εε]  “e”
•  Ellers ble de annerledes
ai  aj
au  av
Etc.
Lulesamisk ortografi
Til og med noen lulesamisk vokalsekvenser
•  Ble “skjult”
[ie]in den andre stavelse  “e”
[uo] in den andre stavelse  “o”
Skriftspråk och språkteknologi,
Árjepluovve
5
14.-15. mai 2011
Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Fordeler - sosiologisk
“Språket...
•  …ser ikke så rart ut” (i.e. nordgermanske bokstaver)
•  …er enkelt å skrive” (i.e. nordgermanske bokstaver)
•  …ser ikke finsk ut”(i.e. ingen identiske vokaler/ “bdg”
brukes)
–  e.g. bagádit “å forklare” kunne ha blitt skrevet pakaatit
•  …ser ikke så samisk ut” (i.e. nordsamisk - “č, š, ž”/
vokalsekvenser)
Fordeler- sosiologisk
Hvorfor er disse fordeler?
•  “Fornorskning”/assimilasjons politikk og dens påvirkninger
–  Å ikke skille seg ut som ”annerledes” har vært svært viktig
–  Å ikke være for tett knyttet til finsk har vært svært viktig
•  Press fra nordsamisk språk og nordsamisk kultur
–  Å kunne være “samer” uten å slå seg sammen med
“Finnmark”, eksotifisering og noen politiske holdninger –
viktig I 70-talet og tidlig 80-talet
–  Å kunne ha en spesiell type “samiskhet”
Skriftspråk och språkteknologi,
Árjepluovve
6
14.-15. mai 2011
Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Fordeler- språkvitenskapelig
•  Har “á”
•  Er ikke så tett knyttet til bare én dialekt
-“e” i andre stavelse kunne være [ie] eller [ee]
-Både “ä” og “æ” er tillat
-“a” versus “á” har ofte kvalitets forskjell
Framme Bake
a
á
=
Framme Bake
á a
Fordeler - språkvitenskapelig
•  Den sterkere graden i stadieveksling har ofte flere
bokstaver:
iedne-ieddne áhko-áhkko
hublo-hubllo
’mødre’-‘mor’
’bestemødre’-‘bestemor’
’humler’-‘humle’
Resultatet er
•  En god balanse mellom sosiologiske,
språkvitenskapelige and pedagogiske hensyn
Skriftspråk och språkteknologi,
Árjepluovve
7
14.-15. mai 2011
Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Utfordringer - sosiologisk
•  Man måtte lære seg en ny ortografi (eldre lesere)
•  Det kan være vanskelig å lese gammel litteratur
(yngre lesere)
•  Litteraturen måtte publiseres på nytt!
•  Det er vanskeligere å dele litteratur blant lulesamer
og nordsamer
•  Det er vanskeligere å dele litteratur blant
lulesamiske generasjoner
Dette er problematisk for et alvorlig truet språk med
svak leseferdighet
Utfordringer - språkvitenskapelig
•  Viktig fonetisk, fonologisk og morfologisk
informasjon er skjult av den nye ortografien
•  Noen av dette er nevnt I noen av de beskrivelsene
og pedagogiske materialene som finnes, e.g.
–  Ekstra-lange konsonanter (skjult)
–  Lang “å” (skjult)
–  Lang “e” (skjult)
–  Ustemte sonoranter (skjult)
–  Glidevokaler (vanskelig)
–  Vokal endringer (vanskelig)
Skriftspråk och språkteknologi,
Árjepluovve
8
14.-15. mai 2011
Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Utfordringer - språkvitenskapelig
Extra-lange konsonanter er veldig viktige, men de er
ofte ikke markert!
maná
‘du drar’
manná
‘han/hun drar’
manná
m
m
a
a
n
á
nn
á
‘han/hun begynner å dra’
m
a
n’n
á
Utfordringer - språkvitenskapelig
Glidevokaler er beskrevet som “ett mycket kort
ofullständigt vokalljud” (Spiik 1989:14) •  Dette er ikke sant!
mielkke (nom.sg.) ‘melk’
m
Skriftspråk och språkteknologi,
Árjepluovve
ie
l
k
k
e
9
14.-15. mai 2011
Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Utfordringer - språkvitenskapelig
“å” er kort
•  Egentlig finnes det korte og lange varianter
dållå
dålå
[tollo]"
[toloo]
bårråt
bårråt
[porrot]
"‘å spise’ "
"
[por’root] "‘å begynne å spise’
såga
hållat
[sookɐ]
[hoollɐt]
"‘ild’ (nom.sg.)#
"‘ild’ (gen.sg.)
"‘sag’ (nom.pl.)
"‘å snakke’#
Ingen
harmoni
eller
forlengelse
Utfordringer - språkvitenskapelig
“e” i trykksterke stavelser er beskrevet som kort
•  Men den er egentlig lang!
•  Dette er nesten ubeskrevet -“den långa monoftongen e
finns således bara i grad I och II” (Tuolja and Angéus Kuoljok
1999:53)
bena (nom.sg.)
‘hund’
b
Skriftspråk och språkteknologi,
Árjepluovve
e
n
a
10
14.-15. mai 2011
Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Utfordringer - språkvitenskapelig
“Laryngeal features” er bestandig beskrevet på en
bestemt måte som er problematisk.
Utfordringer - språkvitenskapelig
Klusiver med preaspirasjon i 2. og 3. grad
“konsonantsentre”
•  Dette stemmer Ikke i noen dialekter – særlig i Norge!
Pre-breathy!
lahke (gen.sg.)
‘halvs’
lahkke (nom.sg.)
v
a
h
k
e
Extra-lang,
ikke prebreathy!
‘halv’
v
Skriftspråk och språkteknologi,
Árjepluovve
a
hkk
e
11
14.-15. mai 2011
Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Utfordringer - språkvitenskapelig
Lange klusiver med stemme i 3. grad, vanlige lange
klusiver i 2. grad Dette stemmer ikke i mange dialekter!
oappá (gen.sg.)
‘søsters’
oabbá (nom.sg.)
oa
pp
oa
bb
á
‘ søster’
á
Utfordringer - språkvitenskapelig
Klusiver med stemme i noen konsonantsentre
•  Dette stemmer ikke i noen kontekster!
ieddne (nom.sg.)
‘mor’
ie
dd
n
e
iedne (gen.sg.)
‘mors’
ie
Skriftspråk och språkteknologi,
Árjepluovve
d
n
e
12
14.-15. mai 2011
Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Utfordringer - språkvitenskapelig
Det nevnes ikke ustemte sonoranter i grammatikkene
•  Men, dette er en viktig del av stadieveksling!
mielkke (nom.sg.) ‘melk’
mielke (gen.sg.) ‘melks’
m
ie
m
ie
l
k
l
k
e
k
e
Utfordringer - språkvitenskapelig
Morfo-fonologiske vokalendringer (omlyd), e.g.
doarrot “å kjempe” vs.
goahte
“hus”
vs. sjnjoarrá vs. “han/hun skjenker” Skriftspråk och språkteknologi,
Árjepluovve
dårru
“han/hun kjemper”
gådijn
“med huset”
sjnjårrat
“å skjenke”
13
14.-15. mai 2011
Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Utfordringer - språkvitenskapelig
Dette ser veldig mystisk ut, men...
[toarruot] vs. [toorru]
• 
• 
• 
• 
[koahtie] vs. [kootijn]
[ʃɲoarraa] vs.
[ʃɲoorrat]
oa --> oo når følgende vokalen er kort (u, i, a)
uo-u
Den andre vokallyden i diftongene
ie-i
slettes
aa-a
Utfordringer - vitalisering
Oppsummering:
–  Ekstra-lange konsonanter
–  Glidevokaler
–  Lang “å”
–  Lang “e”
–  “Laryngeal features”
–  Morfo-fonologiske vokal endringer
Disse har store betydninger på hvordan språket er beskrevet,
analysert og undervist
De har også stor innflytelse på hvordan språket blir lært og
videreført til nye generasjoner!
Skriftspråk och språkteknologi,
Árjepluovve
14
14.-15. mai 2011
Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Utfordringer - vitalisering
Hvorfor er dette et problem?
•  De skaper et problem for de som lærer seg språket
som 2. språk, e.g.
manná/manná – Hva er ekstra-lang og hvorfor?
mielke – hvorfor er det feil å uttale “lk”?
iedne - hvorfor er det feil å uttale “dn”?
bena - hvorfor er det feil å uttale kort “e”?
Når og hvorfor endrer “oa” til “å”?
Når og hvorfor endrer “o”-“å”, “e”-“i”, “á”-“a”?
Utfordringer - vitalisering
Hvorfor er dette et problem?
•  Det virker som språket har begynt å endre seg!
–  “Jeg liker ikke å høre på ungdom når de snakker samisk.
Det høres så stygt ut!”
–  “Jeg forstår ikke når ungdom snakker samisk. De
snakker så fort!”
–  “Mange snakker som de skriver”
–  Nyere generasjoner mangler viktig informasjon om uttale
fordi de er avhengig av skriftspråket
–  Det er mulig at språket blir ”ødelagt” innenfra!
Skriftspråk och språkteknologi,
Árjepluovve
15
14.-15. mai 2011
Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Utfordringer - vitalisering
Hvorfor er dette et problem?
•  Det mobiliserer “språkpolitiet”
•  Det gjør at unge talere får dårlig selvtillit, er usikker
og ikke ønsker å bruke samisk
•  Det gjør at unge talere mister viktig grammatisk
informasjon
•  Det fører til “myter”
–  Hvordan burde språket beskrives i læremidler
Hva er løsningen?
Bør lulesamisk ortografien endres (en gang
til)?
Nei!
•  Utvikle bedre og mindre overfladiske beskrivelser
•  Utvikle bedre pedagogiske materialer
•  Forbedre bevisstgjøring om at muntlig språk IKKE
er det samme som skriftlig språk
•  Forbedre bevisstgjøring om at muntlig språk er
viktigere enn skriftlig språk hvis ”samisk” skal
overleve!
Skriftspråk och språkteknologi,
Árjepluovve
16
14.-15. mai 2011
Morén-Duolljá - CASTL, Tromsø
Konklusjoner
•  Både sosiologiske, språkvitenskapelige og
pedagogiske hensyn er viktige når man etablere en
ortografi
•  Faktorer som kan virke som en bagatell kan
egentlig være veldig problematiske
•  Bedre beskrivelser om de samiske språkene må
være tilgjengelig til det samiske samfunnet hvis
språkene skal kunne overleve
•  Den nye pitesamiske ortografien må den være
bedre enn (og lære fra) dagen lulesamisk ortografi
•  Den nye pitesamiske ortografien må lærbart til de
som har språket som andre språk
Lulesamisk ortografi
Bruce Morén-Duolljá, Ph.D.
Seniorforsker
CASTL, Universitet i Tromsø
Skriftspråk och språkteknologi, Árjepluovve
14.-15. mai 2011
Skriftspråk och språkteknologi,
Árjepluovve
17