2.utgave 2013,XXV. årgang Pris: 0,- Bergmanden e Nå m Berserennet Vil histo r ! bar!! mini rbar ien gjen ta seg?? d bæ Berseblæsten 60 år Tilbake på Hytta SOLAN TUREN ED “Nå M !” Sirkus OB vil ha DEG! 13 0 2 RA MY eg”! er d “Børre s (i BSF styret!) Ta en titt inni for stillingene L ed e re n s ord Hei alle glade Bergmend og Quinder! Jeg håper dere har hatt en helt fantastisk høst så langt her i Trondheim med mye festing og andre sosiale aktiviteter. Det er jo ikke til å legge skjul på at det har skjedd mye her oppe med fadderperiode, Myra og ikke minst UKA. Og til alle dere som ennå ikke har gått lei all festingen vil jeg oppfordre dere til å bli med på Julemøte 14. november! Det er en fin mulighet til å samle alle gode venner til et fantastisk julebord, før en storslått fest med resten av Berg. Kom Kom! Generalforsamling nærmer seg også, hvor det skal bli valgt nye styremedlemmer, og jeg håper så mange som mulig stiller! Jeg har hatt det utrolig morsomt disse 3 månedene sammen med dere, men dessverre må jeg innse at moroa ikke kan vare evig, og at eksamenene nærmer seg med stormskritt. Jeg regner med å se en del av dere på lesesal, men til de jeg ikke ser, LYKKE TIL! Glück Auf! Michaela R e d aktø s Endelig er Bergmanden her! Her finner du artikler og bilder fra alt det morsomme som har skjedd i Berg de siste to semestrene. Vil også ønske VELKOMMEN (bedre sent enn aldri…) til alle førsteklassinger! Jeg håper dere har lyst til engasjere dere i BSF, vi kan gi dere så mange morsomme opplevelser om dere vil! En stor takk til Michaela, og ikke minst til Gule for hjelpen med Bergmanden. Hvis du har sladder, sitater, gode ideer eller noe annet gøy så send inn: [email protected] God lesing! Hedda Innhol d Genfors speials. 4 Fadderukene s. 6 Solanturen i bilder s. 9 MYRAs. 10 Berseblæsten 60 år på vei s. 12 Calypsos. 14 CCCs. 16 Berserennets. 18 ISW Monss. 20 Lapis 15 år s. 22 “Høstmøtet”s. 23 Elin 90 år s. 24 Rørosmartnans. 24 Ekskursjonsrapporters. 26 10milas. 28 Diplomfestens. 30 SPRs. 31 BaksidenBakerst G e nfor s sp e si al POSI SJ ONE R I ST Y R ET Som medlem av styret skal man i tillegg til hovedfunksjonen sin være representant for bergforeningen i offentligheten. Man har en time kontortid en fast dag i uken og man skal også møte på styremøter. Selvfølgelig må man også skaffe seg BMD! Vise-festsjef Som vise-festsjef vil du være festsjefens høyre hånd det første året, før du selv tar over som festsjef det andre året. Hovedoppgaven din er å bli kjent med tradisjonene bak festlighetene i Bergforeningen, få opplæring i de ulike arrangementene og ellers være styremedlem i styret. Som festsjef vil du få ansvar for å arrangere julemøtet, Berserennet, CCC og immatrikuleringsfesten. Det er også mulighet for å arrangere annet opplegg i tillegg til de tradisjonelle. Det trengs ingen forkunnskap, men man bør være motivert for mye fest og moro! Vise-økonomisjef Du vil sitte som vise-økonomisjef i et år hvor du vil assistere økonomisjefen samtidig som du får opplæring til å kunne ta over som økonomisjef neste år. I tillegg har du som vise-økonomisjef ansvaret for å støpe knapper og beltespenner til BMD. Som økonomisjef er du ansvarlig for å holde orden på regnskap og økonomi i BSF, og sørge for at regnskapet går i null! Økonomisjefen bør være en effektiv og nøysom person som har kontroll på tallene sine og litt kjennskap til regnskapsføring. Internasjonal kontakt Som internasjonalkontakt har du ansvaret for å arrangere ISW (Internasjonal Student Week), som er en uke hvor det kommer bergstudenter fra Europa til Trondheim. ISW arrangeres annet hvert år i Trondheim (neste 2014). Man får også første pri på å dra på ISW i andre land, og man har ansvar for å sende medlemmer av BSF til andre land når de arrangerer ISW. Hyttesjef: Hyttesjefen er ansvarlig for alt som har med hytta vi har på Røros. Som hyttesjef skal man ha kontroll på hvem som leier hytta de forskjellige datoene og man skal arrangere dugnad, Solanturen og styreturen. Bedriftskontakt Hovedoppgaven består i å knytte kontakter mellom studentene og næringslivet og samtidig stå for hovedinntekten til Bergforeningen. Dette gjøres ved å invitere bedrifter på besøk for bedriftspresentasjoner og intervjuer mot betaling til foreningen. Bonusen er at man blir lett kjent med mange i næringslivet. Redaktør(s) Som redaktør har du ansvar for å gi ut BSFs avis Bergmanden. Denne skal gis ut 2-4 (det du rekker…) ganger i året og inneholde reportasjer fra Bergs arrangementer og ellers hva man selv måtte ønske. Du er din egen sjef og jobber ved siden av styret, så man står veldig fritt. Du får alle de samme fordelene som styret gjør, men du trenger ikke sitte kontortid. Du har også din egen redaksjon. Som styremedlem plikter vi oss til å bli med på det meste av Bergforeningens arrangementer. Noe vi gjør med glede, ikke bare fordi det er gøy, vi får også rabatter. Vi får være med neste års førsteklasser på Solanturen, vi blir invitert til andre linjeforeningers immfester, turer m.m. Vi blir kjent med mange morsomme mennesker i andre klasser og linjer, og vi holder oss oppdaterte og kan påvirke på hva som skjer i og rundt studietiden. Så selv om det er en del arbeid, er det en større dose morro involvert. Man får så klart også en dalje for strevet. Anbefaler å finne ut om Bergforeningen er noe for deg så tidlig som mulig, slik at du ikke går glipp av moroa. Bergmandsdrakten er enhver Bergstudents festplagg og har lange tradisjoner bak seg. Dette er noe du absolutt bør vurdere å skaffe deg. Jo før du skaffer deg den, jo mer har du glede av den. Bergmands-drakten kan brukes på samtlige arrangementer i forbindelse med Bergstuderendes Forening og kan, med fordel brukes under UKA som galla-antrekk. Fad d e r uke ne 2013 Endelig var dagen her, Og faddergruppene nær. Spente som bare det, Hva ville komme til å skje? Så var det klart for immfesten Og dere fikk møte resten? På Samfundet var det kjempe gøy, I hvert fall for de som ikke spøy! Så var det tid for grilling og ballspill Og det virket som om alle syntes det var chill Siden for å klare matten, Må man jo sove litt om natten. Temafest på kjelleren var det neste Og alle sammen var klare for å feste. Det var vanskelig å finne Willy, Kanskje fordi ølen var så billig?! Badkart på Moholt er heftige greier, Spesielt når jenter i toga står og heier. For noen endte det hele på legevakten, Da ble det slutt på jentejakten. Bar-til-bar hadde alle gledet seg til Nå var det på tide å bli skikkelig vill! Utover kvelden ble kleslenken lenger og lenger, Og det ble nok brukt en del penger. Endelig skulle Berg få feire, Eller skal vi kanskje kalle det å herje? BSF-fest på D12 var tingen Og flere fikk med seg noen hjem i bingen. Nå var det på tide at fadderbarnas ferdigheter skulle testes Og dessverre skulle det ikke festes! Peppes, quiz og brus Fadderbarna var i lykkerus. Fadderbarna skulle endelig bli vartet opp Dette gutte/jente vorset skulle bli helt topp! Faddergutta brukte flere timer på å sy et kosedyr Alt i håp om å gjøre jentene yr. Håper dere får fine fem år, og at dere mye fest og moro får! Solanturen i bilder MYRA 2013 (Hvor all skyld og hat tillegges Novicen) Rapportert av: Gule på tromma Dagen starter dessverre flott med en stygg sol og klar himmel og en gjeng novicer som satte seg i graset ved Bergmanden og aner fred og ingen fare… For å redde dagen fyrer Berseblæsten på med galaktiske ”Imperial March” i håp om at de avskylige skal forstå alvoret. Men neida. Enkelte har til og med vært så hånelig ignorant at de har levert Lephnedsbeskrivelse med skjendende ”Hit me”, ”TRY ME!!” til den Høie Herre Lapiis. Et mørkt møte med Børre selv står sådan på dagsorden.. Styret kommer efterhvert på pletten og det blir delt ut de klassiske gneisspyd – nå tredelt, tilhørende vater, den røde armès Hyllest, den røde Trompet, veiviseren mot Myra, min personlige ølbærer og Torsteinikonet til en Torstein eller lignende avl. Av nye bidrag ble også en gulrot delt ut.. og de hånelige mattek novicene fikk kjenne Høie Herre Lapis sin egen vekt som resulterte i flere deltidsparkeringer i Bergbygget i trapper og trange utganger. Til og med vår kjære Leder tok ansvar med godstilt promille og piskende kommandoer bakfra. Godt Michaela! Ved hovedbygget ble således en telefon knelt med SMS før dansen tok seg videre til sentrum med ekle klovner springende i gatene og politiske partier i alle farger. Etter en juletredans rundt Olav selv på Torget trykket folket seg inn i trange og trivelige busser med sang og kalas. Til og med en lystig Bergmand med gul hjelm og oransje blinkende strobe på hodet deltok i trivelige og ufyselige salmer om hverandre. Kvantitet over kvalitet var selvsagt nøkkelordet. Ved afkastelse av bussen ble promillen synlig med folk som rullet seg i graset og slo urytmisk på trommer og trompeter. Det lukter MYR i luften… En usedvanelig god overraskelse kom da ”Myrabandet” kjørte i gang med deres endelige avskjedskonsert foran de usle novicer. Disse vil bli for alltid savnet og ligger bløtt og godt i enhver Bergmands hjerte. Som seg hør og bør fikk Johan dundret sin ambulansegenerator i bakken efter bare få sekunder med dans. Volum og kvalitet skal ha vært ubeskrivelig! Colin fikk også nok av øl for et par uker. Ingen ser årsaken. Efter en bitteliten kopp ”Kaaaaafe” (les: halvflaske mintu) bar det i pølser, hånlige hyl og peking mot novicer. Dette ender godt opp med et svart tomrom på 2 timer i skog og mark før hytten fant meg og geleidet meg gjennom et menneskehav av fluider og dans og en fantastisk lapskaus – utsøkt! Et av bukseselene angrep mitt øye et sted i dansen, men uten varig mèn da jeg var så heldig å være født med to… • Hørt og gjort: o Susanne ble bitt av Årstad i leppene… o Observert ”Hanky panky” i et skap… o ”Pardon my French…” – ukjent o Ivar ble rekruttert i Berseblæsten o ”Ølnes må bli blekere!!!” – generell Bergmand o Tor fikk vondt i høyre bakdel.. B e rs ebl æ ste n 60 år på v e i Myradagen derpå, reiste Berseblæsten seg opp fra gulvet, som vi aldri falt ned fra, og var klare for avreise til Røros og Solskinnshytta, som vi egentlig ikke har lov til å leie, for å gjennta forriges jubileumsturs suksess med å “vrenge hytta”. Denne gangen var vi dog noen færre enn ved 50årsjubileet, men som det kjente Tortak sier: “Jo færre, jo værre!”. Allerede før avgang var det klart at Håkon var tilbake, nå enda mer griste enn før! Ved en sen avkomst på fredag, bedre å komme sent enn tidlig sa brura, var folk allerede i kjent form og en bedre middag med indrefilét ble tilberedt og fortært grådig. Promillen ble så økt betraktelig før ett av våre støttemedlemmer fra Spinell sviktet og måtte vekkes med Icecream og naken mann i sengen – til en stor sukess såklart! Den nakne mannen ble så anrepet på grovest vis med nerf-guns og en naken-krig brøt ut i gangene, som etter hvert utviklet seg til badstu, mislykkede kulp-badings-forsøk og en stigende promille til sent på kvelden. Lørdag startet godt med “kaaaffe” (ala. Tor) til Bonanzafrokosten før turistene som skulle besøke gruva fikk hyggelig opptreden av trekkspillmann. Turen gikk så til Røros sentrum for å spille opp for det glade folk, noe som må tilskrives å være vellykket. Røros gater var overraskende fulle av folk og ble marsjert opp og ned for å bringe muntre toner til Bergstadens godtfolk. Etter at vi var sikre på at Røros var i godt humør gikk turen tilbake for å spille for turister i Olavsgruva. Akustikken i Berghallen var upåklagelig, og applausen vi mottok enda bedre. Desverre for publikum var vi ikke klar over at de skulle være der, slik at vi hadde glemt notene og fikk kun spilt Icecream! Det bør også nevnes at enkelte instrumenter var noe upraktisk å bringe ned gjennom trange gruveganger, men som vante bergfolk stilte ikke gruva opp med noe vi ikke kunne overkomme med å enten hakke eller sprenge unna! Når det var sikkert at det ikke fantes flere turister igjen rundt hytta, bestemte vi oss for å opprettholde en ny tradisjon og heiste Sovjetflagget høyt på flaggstangen mens St Petersburg March ble spilt høylytt – det var ingen som underveis oppdaget charterbussen med turister som fikk ett lite snev gjennopplivning av kommunismen! Videre gikk kvelden som den måtte med middag, kake, LudCalvert, Dokostninjaen (som viste seg å være ett medlem av Lapis, vi lærte aldri hvem! Ninjaer er også “Master of Disguise” og han lurte alle ved å plutselig være Simba!), Gult show inklusive hatter, Kagga i kjelleren, badstu og alt som hører til. Søndagsfrokosten inkluderte for noen øl, for andre globoid. Alle kom seg hjem og var skuffet over at vi ikke klarte å overgå 50årsjubileet, men likevel fornøyd med helgen! Hvis du ønsker å ta del i denne galskapen senere, eller kanskje møte noen av dine nye helter finner du oss i 3dje etasje i Geologibygget hver onsdag etter 1900! Du finner oss også på sluttybeasts.com! Vi sees! C aly p s o (Mel: Ingen) Vi skulle vært 20 mann pluss’n Karl Johan, men like før toget dro fra Trondheim Sentralstasjon en tidlig høst-ettermiddag var vi bare 6 pluss en slekning av’n Karl Johan. Selv om det meste så langt var feil, gikk iallfall toget i riktig retning: Sørover mot Lundamo! Det er også helt sikkert at toget forsto hva vi var, for så my sang og latter garanterer jeg det er lenge siden lokaltoget har hørt. Vi fant ingen togkupé, så vi kuppet to firesetere og jekket den første Dahls’n før toget hadde forlatt stasjonen. Heldig for oss var det ingen pike vis-a-vis som endret på tanker om sangsuksess, enda! Menda vi var kommet over Skansen bro, tror du ikke ett stykke særskilt pike satte seg ned i vår fireseter og flere av oss ble plutselig mindre interessert i å synge. Å presentere oss var likevel ikke vanskelig, det skjedde veldig lett med Skålsang før praten fortsatte så kjekt ivei. Siden hun ikke stakk av og gjemte seg på toalettet sørget vi for at hun fikk oppleve Bergmend på sitt beste og sang flere kjente og kjære bergsanger. Toget er blitt noe raskere enn forrige gang ett kor tok denne turen, så vi var framme ved Ler allerede etter 40 minutter – men stum var vi ikke. I kjent bergstil var det veldig god steming, selv da vår elskov videre med toget måtte dra da vi ankom Lundamo. Våre 6 mann pluss slekningen til’n Karl Johan var nå nesten tomme for manna fra Egyptens land, så etter bestigning av Krill’s bauta kom vi oss på Coop for å sikre kvelden før vi doblet Lundamo Grill og Pizza’s budsjett for uken i øl, vin og pizza. Siden Coop fremdeles var åpent da vi vaklet ut fra Lundamo’s beste restaurant og bar sikret vi oss en gang til, før Lundamo skulle får varmt besøk av Lapis på Lapisbukk. Noe (nesten) alle husstandene var meget fornøyd med! Lapis vandret lykkelig rundt med påskjønnelser i form av sjokolade, ett knekkebrød med brunost, en skive brød med ost og skinke, fire cider som smakte som vann og en flaske Bache Gabrielsen Cognac! Togturen hjem er noe diffus, men vi er ganske sikre på at ingen ble igjen på vei til Lundamo, på vei til Lundamo, på vei til, på vei til, på vei til Lundamo. Hvis dette skal bli en tradisjon vi kan støtte opp under må Lapis Audio alltid bugne av kjekke Bergmend som liker å drikke øl, kle seg i bergmannsdrakt og lage lyd med strupen. Faller du inn i minst null av disse tre kategoriene bør du stille opp på kjelleren hver tirsdag kl. 1900! C C C 2013 Etter at kameraet var testet og flere hundre bilder av jentene i festkomiteen var tatt, var det på tide å åpne dørene for de andre festglade og stilige bergmend og --quindene. De kom fra alle kanter av byen i sine fine bergdrakter, dresser og kjoler og var klare for årets siste store bergfest! Det var duket til kalas på Frimurerlogen hvor stemning var på topp allerede før man kom inn i spiselokalet! Mon tro det hadde noe med baren å gjøre… Kalas kan man trygt si at det ble, og med allsang, fine taler, god mat og drikke var det ingenting som la en demper for at dette skulle bli en heidundranes fest! Tiden bare fløy avgårde , og plutselig var klokken tolv. Da var det tid for å rocke dansegulvet og slå ut håret på D12, noe bergfolk absolutt ikke har noen problemer med. Det var mye bra dansing ute og gikk, og stemningen ble bare bedre og bedre. Som et must måtte jo cigaren tennes, og for noen var dette ett av dagens høydepunkter. For enkelte ble det kanskje litt for høy cigarføring (om det er mulig), men hvor ofte er det man røyker cigar da? Tiden gikk, og folk begynte å bli ”slitne”, så med en god blanding av alkohol - og cigarånde, svett hår og vonde føtter begynte bergfolk å trekke seg ut fra lokalet. Hvor folk endte opp etter det er uvisst, men at festen ikke var over for alle er jeg sikker på. Jeg tror alle kan skrive under på at CCC var nok en classy bergfest med mange sjarmerende sjeler som hadde fått i seg litt for lite alkohol. God stemning var det hele kvelden og et absolutt vellykket arrangement! B e rs e re nne t 2013 Med humøret på topp og mye mat og drikke, dro bergmend og quinder opp til Bymarka for å se hvem som skulle vinne årets Berserenn. Solen skinte som aldri før, og det lå an til å bli tidenes Berserenn. Hele 3 lag hadde bygget et farkost. Det var høy konkurransefaktor og det ble sendt mange stygge blikk mellom konkurrentene i håp om å syke ut de andre. Nervene var til å ta på. Men før det hele skulle avgjøres var det først hopprenn og litt inndrikking av hatter. I forkant av konkurransen var det mye snakk om hvor stort hoppet var, og at man var usikker på om noen i det hele tatt kom til å tørre å hoppe. Det at prøvehopperen (som hadde vært med på å bygge det) så vidt turte å skli over hoppet dagen før, gjorde ikke akkurat redselen mindre for de som hadde planer om å sette utfor. Heldigvis har vi en alt for gæren bergmand (Viljar) blant oss som satte i gang hele sirkuset. Etter hans hopp, fulgte den ene etter den andre. Med hver sin unike hoppstil og nedslag så det lenge ut å bli vanskelig å kåre en vinner, men etter hvert som adrenalinet begynte å pumpe, kom det sykeste hoppet etter det andre. Tilskuerne ble vitne til alt fra back flip, skiflyvning og noen litt mindre pene fall. Altså god underholdning! Da det ble tid for inndrikking av hatter samlet det seg fort mange bergmend og quinder rundt i ring i håp om at noen skulle spy eller ikke klare å fullføre hatten. For hva er vel ikke morsommere enn folk som spyr?! Nok en gang ble publikum tilfredsstilt da Lasse begynte å spy. Stakkars, hadde det ikke vært for Gule´s utrolig gode idé om å putte Mintu oppi, så hadde det kanskje gått bra… For andre gikk inndrikkingen ganske greit (takket være mye skum og lite påfyll, noe som sikkert var for alles beste…). Så var tiden endelig kommet for hovedattraksjonen, og det bergfolket hadde gledet seg mest til, selve Berserennet. Med den originale hinderløypen som bestod av ulike utfordringer i form av å snurre rundt en pinne, over og under en stige og med det karakteristiske hoppet på slutten, var det duket for en vanvittig spennende konkurranse. Først lag ut slet litt med å vite hvilken vei de skulle og hva man skulle gjøre på de ulike hindrene, men de klarte seg bra, og avsluttet med fin stil. Så var det klart for jentene fra 1. klasse hvor vi fikk se de mest utroligste akrobatiske kunster og med et hopp som endte med mosing av den ene deltakeren. Til slutt var det guttas tur hvor en Emil-fyr hadde klart å lure seg med. Hvor lang tid de brukte er uvisst, men til slutt kom de seg til toppen av hoppet, og avsluttet det hele med et PANG! Så bar ferden videre til afterski på Kjellern, hvor det var kjøpt inn store mengder alkohol for å tilfredsstille tørste bergfolk, og for å skape god stemning. Her ble også premieutdelingen avholdt, og aldri før hadde festsjefen opplevd noen mer glad og gira vinnere enn årets, som bestod av Ida, Sofie, Tonje, Amanda og Runa. Gleden spredde seg til resten av gjengen, og etter alt for mye konsumert alkohol var det klinings oppover langs veggene og stripping på dansegulvet. Akkurat slik en bergfest skal være! ISW Mon s Av: Anne, Kristin og Regine Søndag formiddag den 24. februar reiste vi (Kristin, Anne og Regine) til Mons som ligger i Sør-Belgia for å delta på ISW, også kjent som International student week. ISW er et samarbeidsprosjekt mellom ulike bergforeninger i Europa, med land som blant annet Finland, England, Tyskland, Ungarn, Nederland og Belgia. Vi deltok alle sammen under den norske ISW uka i høst, men lite visste vi om hva vi hadde i vente. (Uka i Belgia er kjent for å inneholde x-antall promille og belgiske øl) Vi ble tatt godt i mot av våre belgiske venner, og søndagskveld brakte det løs med en stor bli-kjent-fest, hvor vi også traff de andre internasjonale studentene. Siden vi ankom Mons i seneste laget, var det ingen nåde for oss. Vi ble slengt rett inn i tradisjonelle belgiske drikkeleker. Det kan se ut som om uka kun var preget av fyll og fanteri, men vi gjorde også noe fornuftig i løpet av oppholdet. Hver dag besøkte vi ulike bedrifter, som presenterte deres industrier. På mandag dro vi til Holcim sementfabrikk, hvor vi fikk følge prosessen fra råmateriale til det ferdige produkt. Vi besøkte også en gruve, som var 260 km stor og en av Europas største. Dette var en sandsteinsgruve. Det morsomme med gruva, var at det også fantes en underjordisk innsjø (grunnvannsspeil), som noen tok seg motet til å bade i. Hun fikk også “godt” selskap av de belgiske gutta. Ølen satt løst hele dagen, og når kvelden sto for tur var det lightparty på dormhuset. På tirsdag dro vi på dagstur til Brussel, Belgias hovedstad. Vi dro på sightseeing og fikk se på Manneken-pis, en fonteneav en liten gutt som står å kontinuerlig tisser øl på et hjørne. Der ble vi stående i godt over to timer, selv om ikke alle av oss husker like godt at vi var der. Vi fikk også besøke en Belgisk sjokoladefabrikk og smake på de kjente belgiske vaflene. På kvelden hadde vi tradisjonell belgisk ølfest, hvor vi fikk smake flere belgiske ølsorter. På onsdag hadde vi nok engang to bedriftsbesøk, hvor vi fikk dra til en borefabrikk (Diamant Drilling Services), som produserte spesialbestilte borekroner. Deretter dro vi til den andre sementfabrikken i området, CBR, som driver med produksjon av hvit og grå sement. Så kom torsdagen, dagen hvor vi fikk sove litt lengre enn normalt, før turen bar til et belgisk bryggeri, nemlig Dubuisson. Der fikk vi et godt innblikk i hvordan den belgiske ølen blir produsert, samt smaksprøver. Om kvelden var det Casino-kveld med et strålende live-band, som var veldig populært blant de belgiske studentene. Vi fikk prøvd oss på alt fra roulette til blackjack og poker. Dagen deretter kom bedriftturens høydepunkt med besøk til det åpne steinbruddet Antoing Career (Cimescaut). Dette var av litisk stein. Vi fikk guidet rundtur, som blant annet inneholdt kjøring av stor hjullaster (Kristin fikk prøve), knusing av stein, og vi fikk være med på en sprengning. Om kvelden var det tid for en Thanksgiving fest, som er den tradisjonelle avslutningen på ISW. Kan trygt si at Aqeuitten ikke falt like godt i smak hos alle belgierne. Alt i alt hadde vi en ekstremt flott tur, med mye faglige input og sosialt sprell. Jubil e um stur med L api s Au di o 1 5 år «Nos omnes simul inutiles» «Sammen er vi ubrukelig» Takk for en ubeskrivelig helg! Ta del i Lapis Audio øving kl 1900 hver tirsdag på Bergkjelleren! Du er allerede ventet! ”Hø stmøte t ” (Med Lapis Audio, Spinell & Berseblæsten) Av: Gule Det har blitt en smule tradisjon å ha bergstudenter synge på Høstmøtet arrangert av Norsk Bergforening og Norsk Bergindustri. Dette har foregått på Rica Nidelven Hotell de siste årene, og de eldre får ikke nok av oss – så det ble også en fuktig og sangrik aften i år som i fjor. Sådan har også tradisjonen spredt seg til Daniels Pub som har blitt vårt faste pit-stop før vår opptreden. Ikke mindre har Daniels’ Pub blitt velsignet av en real prest tilbake i tiden. Vi tror dette har gjort gjestmildheten og fluidføringen lett på Daniels, hvor ikke mange (om ingen..) kroner ble konsumert på rundene som ble plassert på vårt bord. ”Du veit jo aldri hvilken vei Berget sprekker…” - Neppe edrulig Bergmand Gleden var stor over å se mange gode eldre bergmend i uniform på Rica, og stemningen var ikke til å både klå og kjenne på da scenen ble inntatt av både bergmend og qvuinder. Også 0-kroners målet på Dahls ble oppnådd her også til vår egen skade og glede… Vi gleders oss til neste gang! Elin – 90 år - spontankon s e r t Røro s Berseblæsten har sin egen ”Bestemor”. Visste du det? Ikke mindre enn av broren til Elin faktisk grunnla det fabelaktige studentorchesteret ”Berseblæsten” i 1953. Elin har vært fast inventar hos Berseblæsten med kakeparty, champagne og andre festivitus de siste tiårene. Det er da på sin rette plass at Berseblæsten lager litt leven tilbake – som seg kjent er - og okkuperer Røros hotell en fuktig lørdagskveld med hornmusikk og sang! Vi kan kort oppsummere mye gledestårer, Icecream, utsøkt elggryte og en kasse Dahls på slep! Vi ønsker enda en gang og gratulere Elin med 90 år og gleder oss til å ta turen innom igjen! - BB RØROSMARTNAN 2013 Den 19-23.februar ankom en bataljon med Bergmend og Bergquinder vår celebritykjente Solskinnshytte. Bergstudenten graver frem sin flotteste folkedrakt og popper en rolig flaske Erik Christian. Det yrer av liv i Røros sine gater. Røros Martnan 2013 banker på vår dør. Første pulje ankom torsdagskvelden. Gjestene bestod av storparten Lapis, en hyttesjef, gode gamle Brandtsegg, Dansken, to bikkjer, noen småtasser og NGU bekjente. Dansken sto for kokkeriet alle tre dagene, med resultat i utsøkt mat. Fredagen bestod av rolig tusling mellom kafe og Literen og de mange boder som står spekket med alt fra bjørnepels til svenske dansebandkassetter. Å ha døde dyr hengende på skuldre og kropp gir bra karisma på Røros. Mange boder er godt gamle og kjente, og det er ikke mangel på komplement (og tigerblikk) fra folkestrømmen som svinser forbi de flotte uniformerte Bergmend. Mot ettermiddagen lander også Morten Hausken i bergstaden med fly. Fredagskvelden avsettes pent med god mat fra Dansken og påfyll av en siste bil med Lapis fra Trondheim. Lørdagen ankommer vi sentrum i mannsterkt. Etter litt dufting på nybakte lokalvarer og en kort tur opp til Røros kirke, setter bergmend seg ned for en Dahls i en kjeller litt oppe i gaten. Mens Gule fortvilt har glemt munnharpen sin, og resten av gjengen har fullført sin første pils, samles folk til slutt på Literen som er vår faste parkeringsplass. Vel plassert ser vi at mange har allerede gjort seg flid med å kjøpe den mest ubrukelige ting på Rørosmartnan. Dette er blitt en fast tradisjon på enhver martna, hvor prislappen skal snurre rundt - eller helst treffe 100 kr. Dette blir senere presentert på kvelden i stor ståhei når vi ankommer Solskinnshytta. Neste pitstop bli såvel “Kaffestuggu” oppe i gaten. Vel forplantet med ny Dahls blir bergmend møtt av et begeistret publikum og et Liveband som ender med å gå av fordi oss synger den melankolske “Tyskerbryggen” som åpningsnummer. Dette resulterer også i at ett av livebandets kvinnelige vokalister blåser seg opp til hanekamp mot sangglade Bergmend. Det ender meg et realt rimslag mellom “Jonas” og dette ”feminine” legmet av en livebandsanger. Vi siterer Hausken med ”den drøyaste songbattle’n eg har opplevd ever!”. Enden blir god og alt ting godt når vi kjører ”Sang til kvinnen to” som avslutningsnummer, og spaserer ut av Kaffestugu med ”We are the Engineers” nedover Røros trange gater før vi kjører opp mot Olavsgruva og vår varme Solskinnshytte. Etter en nydelig middag bestående av lammestek – selvsagt komponert av dansken (Ida Westermann) - setter Brandtsegg, kokkene, unger og bikkjer hjemover for en tidlig avslutning på helgen. Det ser derfor lyst ut for å kunne heve stemningen litt med Dahls, spettkast og badstu-sprang for de som ønsker. Tradisjon tro ble det også mekket Bernaiseshot denne Martnan. Det var derimot labert utvalg av Bernaise på butikken som resulterte i en fin kombo med Rødvinsaus for å kompensere mangelen. 4cl bernaise og på med 60’n, så har du en flott dessert! Med tiden ble det også presentasjon av dagens ubrukeligheter som har blitt kjøpt under Martnan. Vi observerer flere gyldne godsaker i denne rekken: - Fiskestang type 6 m, Pingvin-rollercoaster, et dansende esel, en drømmefanger, revepelshale og Tor’s oppblåsbare hammer var noen av rekvisittene som ble hamstret frem. En samstemt offisiell premiering ble derimot vanskelig da mange av tingene var altfor brukelig. Derimot fikk Lasse kjøpt en traktor for 100kr og solgt videre for 200kr (ødelagt selvsagt) til en gira turist i Røros’ gater. Alt i alt ble det mye fisking, feiing med en ødelagt kost, og en stk Tor som sporadisk hamret seg gjennom både folk og flasker. Tradisjonelt sett ble det konkurrert i LudCalvert. Dette involverte selvsagt whisky Lord Calvert med også Aalborgs Dild Aquavit og en Solbærlikør av spenstig art. Tortak kom mer eller mindre på samlebånd gjennom hele helgen, og Kagga ble fortreffelig tømt både en og to ganger i kjelleren med sammenpresset flaskepant i høyt tempo. Også den tidligere kjente alu-mannen fra Martnan to år tilbake spratt ut ifra veggene sammen med en helblå smurf som danset lett på bordet. Vi kan oppsummere med at det ble mye moro og humring mellom både bergstudenter og NGUbekjente som fikk et trivelig lag. Vi (og ikke minst jeg) gleder oss til Martnan 2014. Husk å meld deg på og ikke minst delta på Hyttedugnaden til høsten for å få gratis adgang til Martnan! Tut! - Gule Ekskursjon srappor t Pe t.tek. Av Alexandra Makrygiannis Årets hovedekskursjon for 4 og 5 klasse petroleum gikk østover, nærmere bestemt Kuala Lumpur/Borneo, Indonesia. Turen gikk fra Trondheim via Amsterdam og videre mot varmere strøk til billig kinamat, massasje «happy-ending-style», og små frekke asiatere. Det var mange trøtte tryner å se på flyplassen i Kuala Lumpur etter mange timer på flyet. Selvfølgelig var det en liten gjeng som ikke fikk koffertene sine. For dem var det da å kruse Kuala Lumpurs ville gater for klær som kunne brukes hos framtidige arbeidsgivere. På dagen var det bedriftsbesøk som gjaldt, og kveldstid kunne man se bleke bergmend tråle gatelangs for å finne de beste uteplassene (Bitch club og Sky bar), de billigste massøsene (i Chinatown) og dey beste ølet. For professor Egil Tjåland var det ikke vanskelig å finne studentene sine i millionbyen. Det var bare å lete etter Kuala Lumpurs største øltårn, som kun var et steinkast unna. Det har vært mye knall og fall, solbrent hud og fyllesyke studenter. Men alt i alt har turen vært mer enn hva vi kune forvente oss. Takk til styrekomiteen som skaffet oss nok cash og ordnet mange bedriftsbesøk. Kanskje er de like heldige neste år! Ekskursjon srappor t Mat.tek. Etter en vellykket Materialdag fikk 3. klasse i materialteknologi skrapet sammen noen klingende mynter, og bestemte at det var The Land of Opportunities som skulle få æren av besøk fra eminente, stålelskende bergmend. Turen startet ombord i et luftbasert kjøretøy av aluminium, der det ble servert påskeøl til 700 kr stk. Da det ble funnet ut at det var islandske kroner fikk flyvertinnene nok å gjøre, og enkelte måtte ty til andre mer edru for å få bestilt runde nummer åtte. Turen var nydelig planlagt, og vi havnet derfor i Boston på selveste St. Patrick’s day! Her hadde vi hørt rykter om fulle folk og en festlig parade i gatene. Paraden måtte dessverre utgå, da vi på vei dit fant en snasen tequila-bar som vi hjalp godt på vei til en økt omsetning. Det skal sies at Boston beboerne er utrolig hyggelige og gjestfrie, og dette gjelder også 60-åringer på jakt etter ungt kjøtt som mer enn gladelig ønsket å dele maten sin, mot visse betingelser... For de som prioriterte grønne hatter og alkohol fremfor en frisk lever og Ole Lukkøye gikk turen videre til det irskeste av det irske som lot seg finne, og forsøket på å menge seg med den grønne mengden må sies å være upåklagelig. Vi var forresten på noen bedriftspresentasjoner også... Drittlei av irrer og Trondheimsvær gikk turen videre til Orlando i Florida. Vi så alle for oss skyfri himmel, 30 plussgrader og en kald Budweiser i jacuzzi da palmene kunne skimtes under landingen, og da jacuzzien dukket opp måtte muligheten benyttes, selv med nedbør, 10 grader og pisslunka Coors Light. At varmen i jacuzzien ikke fungerte optimalt kunne ikke stoppe oss, og førte kun til at varmen måtte komme fra andre steder. Vi fikk også smaken på den amerikanske matkulturen da vi tok turen til det lokale spisestedet og bestilte ett stykke brownie til dessert. Det måtte fem bergmend til, og «stykket» er ennå ikke spist opp den dag idag.. America! Etter en god uke splittet klassen opp, og dro i tre forskjellige retninger. En gruppe holdt seg i Florida, en annen gruppe tok turen til New York i bil, mens siste gruppe leide et hus i Costa Rica. Man kan ikke si annet enn at det var en god bruk av påsken! Vi var forresten på noen bedpresser i Florida også... 10Mil a 2013 Av Erling Grammeltvedt Mai er her. For noen betyr det å kle seg i røde eller blå bukser og rulle rundt på Marinen. For andre innebærer det lange timer på lesesal og uforsvarlige mengder kaffe, men for en liten gruppe trondheimsstudenter er det synonymt med å trekke på seg den grønne, gule og sorte grilldressen og sette seg på bussen til Sverige. Det er klart for årets 10mila. For de som ikke måtte ha fått det med seg er 10mila en orienteringsstafett over 10 etapper som går gjennom hele natten og avsluttes på morgenen. Et lite knippe bergmend var valgt ut til å forsvare fjorårets prestasjon og banke de andre linjeforeningenes utvalgte. Årets konkurranse var lagt til en liten ås et spettkast nordvest for Stockholm. Bussturen dit forløp uten nevneverdige hendelse, foruten det obligatoriske stoppet for å bunkre opp på diverse fluider, og vel fremme kunne vi sette opp den nyervervede berglavvoen, med gulv, for så å nyte nogen kolde øl. Etter litt posering for baksiden til bergmanden skaffet vi årets tur-skilt, en oppgradering av fjordårets, stridsvogn forbudt som viste en stridsvogn MED antenne. NTNUIs førstelag løp en eventyrlig stafett og vekslet først på de to første etappene. Til slutt endte de på en finfin 11. plass (beste plassering siden 97’). På berglagets vegne var ikke stafetten så mye å skrive hjem om. Skiløperen vår Ola (1.TekGeo) løp første etappe. Han stappet kartet i buksa og spurtet ut fra starten. Dessverre kom han til feil første post og ble deretter temmelig alene i skogen mens han lette etter postene. Etter to timer gikk lykta hans tom for strøm og han bestemte seg for å returnere til mål. Erling (4.Pet) som hadde gitt opp alt håp om å løpe ut mens det var mørkt var alt annet enn klar da Ola kom til mål og det ble ti minutter med stressing frem og tilbake før vekslingen ble gjennomført. Resten av stafetten var vi relativt alene, men vi må trekke frem som svært positivt at både Marcus(1.GeoReal) og Tor(2.Pet) klarte å gjennomføre sine første orienteringsløp siden skoleorientering på barneskolen. Den ellevte etappen (bussen hjem) ble en liten nedtur for berglaget da det kun var undertegnede som stilte. Likevel var den ikke helt forgjeves ettersom jeg klart vant konkurransen om både hvem som spydde og hvem som sluknet først. Til dere som var med: Takk for turen! Til dere andre: Det kommer et nytt 10mila til neste år og da skal vi klare å komme gjennom godkjent! D ipl omfe ste n Diplomfesten er et sist hurra for eldre og slitne studenter. En ellers våt kveld der femteklassinger feirer at de skal ut i arbeidsslivet med en 8-16 hverdag og sengetid kl 22. En ganske pent kledd gjeng møtte opp på vors på vår lesesal. Et kjøleskap fylt av øl, cider og annet gøy, samt en 20L dunk med fruktpunsj sørget for en våt og fruktig stemning. En bergmand påpeker gleden han føler av jenteprosentforandring som skjedde over sommeren på mattek. Fra standarden med 1-4 jenter hvert kull til 14! Dette vil si en økning på ganske masse. Det ble ikke noe på bergmanden den kvelden for det om. Tiden flyr med gratis alkohol, og kl 6 ble vi plukket opp av bussen og shippet av gårde til Kvilhaugen gård. Med velkomstdrinken i hånd, forvillet vi oss rundt i håp om å finne bordplasseringen vår og våre to ekstra bonger. Det var enkelt å se hvem som hadde drukket mest, og tiden det tok å finne plassen sin fant vi ut var en funksjon av mengde alkohol konsumert. Middagen kort oppsumert: Forretten bestod av en nydelig kremet aspargessuppe og hjemmelaget brød. Middagen var en langtidsstekt flatbiff av hjort. Desserten husker vi ikke, noe med «passion». Etter middag hørte vi rykter om liveband og dansing. Vi prøvde å følge lyden, men kom ikke lenger enn til baren. Etter velbrukte bonger og opphettet diskusjon om høner, ble vi busset til nachspiel med løfter om elver av sprit og øl. Etter ti vers av «Himmelseng» var vi framme. Vi kom fram til en hytte fylt av Dahls, hjemmebrygg a lá Solkongen, sprit og pølser, chips og tullete mattekere. Alt helt gratis. Hendelseforeløp for resten av kvelden: • Chips og digg på bordet medførte selvsagt presisjonskonkurranser som chips i munn eller chips i kløft (ettertanke: ikke hiv chips i kløften til en bedriftsrepresentant) • vi fant ut at shots var lett tilgjengelig • to shots på alle • Oppdagelsetur, fant snø. Utrolig gøy i fylla • Han ene kom på at han hadde glemt å levere noe som måtte inn før 12 dagen etter. Kjipt for ham, trøsteshot. • Shotting med bedriftsrepresentant. Han tålte mye, det gjorde ikke vi. • Vi fant Smash, mmmmm • Dansing, rulling i snø, rope på elgen, shotting, pølser, dansing • Maxitaxi til nach • Nach startet 0435 • En med slipset rundt pannen fant en gitar • Nach slutt 0440 Studieprogramsrepresentanter (SPR) på IGB og IPT Vi jobber for å gi studentene en bedre hverdag! Er det problemer med forelesningsrom, øvinger, eksamen eller timeplan, ta kontakt med oss! Vi holder til i 2. etg i blokk 2 på Stripa (rett over SiT Storkiosk), men kan også nåes på e-post. GeoReal har kontortid torsdager 12-14, Tekniske Geofag og Petroleum har kontortid 10-12 på fredager. e-post til studieprogramsrepresentantene for GeoReal : [email protected] , [email protected] e-post til studieprogramsrepresentanten for Tekniske Geofag: [email protected] e-post til studieprogramsrepresentanten for Petroleum: [email protected] Baksiden Har du lyst til å være baksidepike/mann, eller har noen gode forslag, så send det inn: [email protected]
© Copyright 2024