1. No category

Fagplan med pensum 4.avdeling – JUR-4000P UiO
Pensum og læringskrav strafferett
(Undervises høst 2014 ved FU Midt-Norge)
Fagbeskrivelse
Tradisjonelt deles strafferetten inn i en alminnelig og en spesiell del. Til den alminnelige del hører
ansvarslæren, reaksjonslæren, fullbyrdelseslæren, samt teorier om straffens formål, begrunnelser og
virkninger. Den spesielle strafferett omfatter kunnskap om enkelte forbrytelseskategorier og
straffebudene som regulerer disse. I faget legges hovedvekten på alminnelig strafferett, idet
forutsetningen for å kunne fastlegge innholdet i de enkelte straffebud i stor utstrekning beror på
anvendelsen av ansvarslæren og reaksjonslæren. Bruk av straff begrenses av grunnleggende hensyn,
herunder hensynet til legalitet og andre hensyn som ivaretar borgernes rettssikkerhet. I faget legges
det derfor vekt på å få fram hvordan slike grunnleggende hensyn er veid eller bør veies mot hensynet
til en effektiv kriminalitetsbekjempelse, både ved utformingen av straffelovgivningen og ved
anvendelsen av den. Det forutsettes gode kunnskaper til den alminnelige rettskildelære, herunder
rettskildefaktorer som reelle hensyn og internasjonale menneskerettigheter. I tillegg er det en del
særlige metodiske problemer som gjør seg gjeldende på strafferettens område, bl.a. som følge av de
ovenfor nevnte grunnleggende hensyn.
Læringskrav
a) Alminnelig strafferett

Det kreves god forståelse av de særegne metodiske forhold og problemstillinger på strafferettens
område, herunder ved tolking av straffebud.

Det kreves videre god forståelse av ansvarslæren og reaksjonslæren. Ansvarslæren representerer
den mest sentrale del av den alminnelige strafferett, og det kreves at studentene har god forståelse
av hovedvilkårene for straff, herunder: (1) lovstridig handling, (2) fravær av straffrihetsgrunner, (3)
subjektiv skyld, og (4) tilstedeværelse av personlige forutsetninger for straff. I den alminnelige
strafferett brukes tallrike eksempler fra den spesielle strafferett.
Ved eksamen kan det bli gitt oppgaver som gjelder andre straffebud enn de som omfattes av
læringskravene i spesiell strafferett. Det kreves kjennskap til teorier om straffens formål, begrunnelser
og virkninger, fullbyrdelseslæren og til straffelovgivningens virkeområde i tid og rom.
b) Spesiell strafferett
Det kreves god forståelse av følgende straffebud i Straffeloven:

§ 162

§ 192

§ 195

§ 196

§ 228

§ 229

§ 233

§ 239

§ 255

§ 257

§ 267

§ 276 a til 276 c

§ 317
Litteratur
Litteratur i alminnelig strafferett:
Andenæs, Johs: Alminnelig strafferett (5. utgave ved Matningsdal og Rieber-Mohn, 2004). Utvalgte kapittel
(se nedenfor) Petitstoff omfattes ikke av læringskravet.
Eller
Eskeland, Ståle: Strafferett (3.utgave, 2013). Utvalgte kapittel (se nedenfor)
Litteraturhenvisninger til læringskrav i alminnelig strafferett - God forståelse:

Juridisk metode: Andenæs Kap. 10 og 11 eller Eskeland Kap. II:6.1.og 6.2, III: 1, 2, 3.1 og 3.3, IV og XX

Ansvarslæren: Andenæs Kap. 8, 9, 12:I-V 1., 14, 15:I-VII, 16, 17, 19 - 24, 25:III-IX, 27:I, 28, 29, 31, og 33
– 35 eller Eskeland Kap. VII-XI, XII: 2.2.1 og XIII

Reaksjonssystemet (inkl. fullbyrdelseslæren): Andenæs Kap. 37: II og VI, 38:II, III, V, VI, 39:II, III, 41:I og
II og 47:III-V eller Eskeland Kap. XVI: 1 og 2, og XVII: 1, 3 – 6
Litteraturhenvisninger til læringskrav i alminnelig strafferett - Kjennskap til:

Straffens formål, begrunnelser og virkninger: Andenæs Kap. 6 og 7 eller Eskeland Kap. II:4 og 5

Fullbyrdelseslæren: Se Andenæs i punktet 'Reaksjonssystemet' ovenfor eller Eskeland (2006) Kap. XIX:
1, 2, 3, og 4.

Straffelovgivningens virkeområde i tid og rom: Andenæs Kap. 53 og 55 eller se Eskeland i punktet
'Fullbyrdelseslæren' ovenfor.

Litteratur i spesiell strafferett:
Andenæs v. Andorsen: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene, Oslo 2008
Litteraturhenvisninger til læringskrav i spesiell strafferett - God forståelse:

Strl. § 162: Andenæs v. Andorsen, kap 32

Strl. § 192, 195, 196: Andenæs v. Andorsen, kap 14, 15 og 16

Strl. §§ 228 og 229: Andenæs v. Andorsen, kap 6 - 8

Strl. §§ 233 og 239: Andenæs v. Andorsen, kap 5 og 12

Strl. §§ 255, 257 og 267, 276a til 276c: Andenæs v. Andorsen, kap. 38. 39, 41, 46 og 50

Strl. § 317: Andenæs v. Andorsen, kap. 60
Publisert 16. mai. 2014 14:35 - Sist endret 22. mai. 2014 10:56 med forbehold om mindre endringer
Pensum og læringskrav Prosessrett
(straffeprosess undervises høst 2014 og sivilprosess undervises vår 2015 ved FU Midt-Norge)
Fagbeskrivelse
Emnet for prosessen er reglene om behandling av sivile saker og straffesaker for domstolene. Prosessrett
består av to fag - straffeprosess og sivilprosess. Det er likhetspunkter mellom de to prosessformer, og de
hensyn de skal ivareta. Derfor kan fagene sees i sammenheng.
Nærmere om straffeprosess
(undervises høst 2014 ved FU Midt-Norge)
Fagbeskrivelse
Straffeprosessen omfatter reglene for hvordan straffbare handlinger skal etterforskes og hvordan saker om
straff skal behandles. I straffesaker har politi- og påtalemyndighet ansvaret for å forberede saken gjennom
etterforskning og påtalebeslutning før den bringes inn for domstolene. Straffeprosessloven har egne regler
om dette. Faget legger hovedvekten på noen sentrale straffeprosessuelle grunnbegreper og
hovedprinsipper.
Læringskrav
Det kreves god forståelse av: - grunnsetningen om “fair trial” i EMK art 6 for behandlingen av straffesaker
innen politi, påtalemyndighet og domstolene, og hvordan denne sikres ved følgende prosessuelle
hovedprinsipper:

prinsippet om upartisk anklage og forfølgning, herunder påtalemyndighetens oppbygning og kompetanse
samt hovedreglene om ofrenes stilling

sannhetsgrunnsetningen, med prinsippet om grundig undersøkelse, fri bevisføring,
umiddelbarhetsprinsippet, muntlighetsprinsippet, fri bevisvurdering og prinsippet om at rimelig tvil skal
komme tiltalte til gode

prinsippet om human forfølgning og adgangen til bruk av maktmidler i straffeforfølgningen, prinsippet om
at alle skal anses uskyldige inntil det motsatte er bevist (uskyldspresumsjonen) samt forbudet mot
tvungen selvinkriminering

prinsippet om kontradiksjon og partsprosess, herunder reglene om siktede og siktedes forsvarer samt
prinsippet om “favor defensionis”.

prinsippet om at krav om straff skal avgjøres ved dom, med reglene om domstolenes organisering og
sammensetning og reglene om folkelig deltakelse.

prinsippet om overprøving og gjenopptakelse med reglene om endelig avgjørelse samt forbudet mot
gjentatt straffeforfølgning

offentlighetsprinsippet

straffeprosessuell metode, herunder internasjonale rettskilders betydning samt rettsgrunnlaget for de
straffeprosessuelle hovedprinsippene - spesielt i hvilken grad de er lovfestet
Nærmere om sivilprosess
(undervises vår 2015 ved FU Midt-Norge)
Fagbeskrivelse
Sivilprosessen omfatter reglene om domstolsbehandling av sivile saker. I sivile saker er det opp til den
enkelte part å utrede en sak og ta standpunkt til om den skal bringes inn for domstolene. Tvisteloven
regulerer saksbehandlingen først og fremst når saken bringes inn for domstolene. Det kreves god forståelse
av nedenfor nevnte sivilprosessuelle hovedregler og prinsipper.
Læringskrav

partsprosessen, med vekt på reglene om kontradiksjon, partsinnsyn og partsdeltakelse samt partenes
kontroll over saken.

domstolenes organisering og sammensetning, med vekt på reglene om habilitet og uavhengighet.

forberedelse og gjennomføring av domstolsbehandlingen, med vekt på disposisjonsprinsippet,
forhandlingsprinsippet og fri bevisføring - herunder muntlighetsprinsippet og umiddelbarhetsprinsippet
samt domstolens ansvar for sakens opplysning.

domstolenes avgjørelser, herunder bevisvurdering, votering og begrunnelse.

Vilkårene for å ta en sak under realitetsbehandling, herunder reglene om søksmålsgjenstand og rettslig
interesse

kumulasjon, partshjelp og gruppesøksmål

overprøving og rettskraft

offentlighet i sivile saker

sivilprosessuell metode, herunder internasjonale rettskilders betydning og

rettsgrunnlaget for de sivilprosessuelle hovedprinsippene
Det kreves kjennskap til reglene om:

alternativ tvisteløsning

frister og forkynnelser

oppfriskning

midlertidig sikring

saksomkostninger og fri rettshjelp
Litteratur – totalt for begge prosessfagene:
Hovedlitteratur - studentene kan velge mellom alternativ 1 og alternativ 2:
Alternativ 1:
Hov, Jo: Innføring i prosess 1 og 2 (2010), med unntak av petitavsnitt.
Alternativ 2:
Robberstad, Anne: Sivilprosess (2. utg. 2013). Hele boken inklusive petitavsnitt hører med til lærestoffet,
unntatt notene.
og
Johs. Andenæs v/Myhrer: Norsk straffeprosess (2009) Følgende avsnitt unntatt petit og noter:
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
Kap 1 I-II
Kap 2
Kap 4 I-III
Kap 7
Kap 8
Kap 9 I-V
Kap 10 I-IV
Kap 11 I-II
Kap 13 I og VI
Kap 14
Kap 16
Kap 17 I-IV og VII
Kap 18
Kap 19
Kap 20 I-II
Kap 21
Kap 22
Kap 24
Kap 25
Kap 26 (også petit)
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
Kap 27
Kap 28
Kap 29
Kap 30
Kap 31
Kap 32
Kap 34
Kap 35
Kap 36
Kap 37 (også petit i II)
Kap 38
Kap 39
Kap 40
Kap 41
Kap 42
Kap 43
Kap 44 I-V
Kap 45 I-III
Kap 46 I-VII
Kap 47
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
·
Kap 48 (inkl. petit)
Kap 49
Kap 50 I-IV
Kap 51 I-VI og XII-XIV
Kap 54 I-II
Kap 55
Kap 56 I-V
Kap 57 I-III
Kap 60
Kap 61
Kap 62 I-II
Kap 63
Kap 64
Kap 65 I-VIII
Kap 67
Kap 68
Kap 69
Kap 70
Kap 71 I-VI
Kap 72 I-III
Kap 73 I-V og VIII-X
Kap 74 I-IV
OG (felles uansett hvilket av alternativene over du velger):
Aall, Jørgen: Rettsstat og menneskerettigheter (3. utg. 2011) kap. 17.1-17.2 og 17.5.1, 17.5.2 og 17.5.5, og
kap 18. Petitavsnitt inngår ikke.
Eller
Møse, Erik: Menneskerettigheter (2002) kap 13.1-2 og 13.4-9. Petitavsnitt inngår ikke.
Innføringslitteratur sivilprosess
Knophs oversikt over Norges rett (14. utgave 2014) §§ 114 og 115
Henry John Mæland: Kort prosess. En innføring i den sivile rettergang etter tvisteloven, 3. utgave 2013
Støttelitteratur sivilprosess
Anne Austbø og Geir Engebretsen: Mekling i rettskonflikter (2006)
Kjelland-Mørdre, Rolland, Steen, Gammelgård og Anker: Konflikt, mekling og rettsmekling (2008)
Anne Robberstad: Rettskraft (2006)
Anne Robberstad: Norske dommeres plikt til å veilede om EØS-retten, i Lov og Rett 2002 side 195-223
Camilla Bernt-Hamre: Utenrettslige forklaringer og erklæringer som bevis i den nye tvisteloven, i Jussens
Venner nr 5/2007 s 273-294
Camilla Bernt: Meklerrollen ved mekling i domstolene (2011)
Gunnar Aasland: Rettens stilling til partenes anførsler i tvistemål, i Tidsskrift for Rettsvidenskap, 1967, s.
157-200.
Halvard Haukeland Fredriksen: Tvisteloven og EØS-avtalen, i TfR 2008 s.289-359.
Inge Lorange Backer: Rettslig interesse for søksmål, skjønn og klage (1984)
Jens Edvin A. Skoghøy: Tvisteløsning, 2. utgave (Oslo 2014)
Per Henrik Lindblom: "Sena uppsatser. Om domstolsprocessen, processmaterialet och den alternativa
tvistlösningen" (2006).
Per M. Ristvedt: Advokaten i rettsmekling (2013)
Schei m fl: Tvisteloven. Kommentarutgave. Bind I og II. (2. utgave 2013)
Torstien Eckhoff: Tvilsrisikoen (bevisbyrden) (1943)
Stein Rognlien: Luganokonvensjonen (1993)
Støttelitteratur straffeprosess
Asbjørn Strandbakken: Klage over påtalevedtak. I Jussens venner 1997, s. 127-167.
Erik Keiserud og Hans Kristian Bjerke: Straffeprosessloven. Kommentarutgave.Bind I og II (2001)
Johs. Andenæs: Norsk straffeprosess Bind I og II (2000)
Lauritz J. Dorenfeldt: Påtalemyndigheten og de politiske myndigheter. I Lov og frihet: festskrift til Johs.
Andenæs på 70-årsdagen, 7. september 1982 / redaksjon: Anders Bratholm, Nils Christie og Torkel Opsahl
(Oslo 1982)
Magnus Matningsdal: Siktedes rett til å eksaminere vitner: opplesning av politiforklaringer, anonyme vitner
og dommeravhør av barn (2007)
Magnus Matningsdal: Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom. I Jussens venner 2002, s. 89-132.
Magnus Matningsdal: Grensen mellom skyld- og straffespørsmål. I Jussens venner1998, s. 273-299
Ståle Eskeland og Per Brandtzæg (red): Rettsmedisinsk sakkyndighet i fortid, nåtid og fremtid: mot et
paradigmeskifte ved vurdering av rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker (2007)
Sverre Erik Jebens: Menneskerettigheter i straffeprosessen (2004)
Tor-Geir Myhrer: Etterforskningsbegrepet: avgrensning, vilkår, roller og ansvar, i Tidsskrift for strafferett nr.
1 2001
Felles støttelitteratur
Anders Bøhn: Domstolloven. Kommentarutgave. (2. utgave Oslo 2013)
Anne Robberstad: Mellom tvekamp og inkvisisjon (1999). Kap. 2, 4, 5, 6
Eivind Kolflaath: Bevisbedømmelse i praksis (2013)
Henrik Zahle: Om det juridiske bevis (1976)
Nils Erik Lie: Parts- og vitneavhør – i straffesaker og sivile saker (2012)
Svein Magnussen: Vitnepsykologi (2004)
Alf Petter Høgberg, Henriette N. Tøssebro: Om begrensninger i adgangen til å fingere skyld, Kritisk Juss nr.
3-4 (2012) s. 223-243.
Publisert 16. mai. 2014 14:35 - Sist endret 16. mai. 2014 14:59 – forbehold om mindre endringer
Pensum og læringskrav Skatterett
(undervises høst 2014 ved FU Midt-Norge)
Fagbeskrivelse
Studiet gjelder inntektsskatterett. Formålet med det grunnleggende skatterettsstudiet er tredelt: Dels skal
studiet gi en basisinnsikt i skatterettslige problemstillinger. Dels skal studiet bidra til å utvikle evnen til å se
hvordan skatterettslige problemstillinger kan inngå som viktige premisser i problemstillinger på andre
rettsområder (f.eks. hvordan ulike skatterettslige konsekvenser kan få betydning for utformingen av avtaler
og for valg av selskapsform). Og dels skal studiet danne basis for videregående studier i skatterett. Studiet
er først og fremst innrettet mot sentrale begreper og prinsipper, særlig med sikte på personbeskatning og
beskatning av kapitalinntekter og -utgifter i norsk rett. Men også de sentrale reglene om skattlegging av
virksomhet og betydningen av at virksomhet drives i ulike selskapsformer, hører med. En elementær
innføring i internasjonal skatterett hører også med til faget. Et mer inngående studium i bl.a.
selskapsbeskatning, internasjonal skatterett og deler av virksomhetsbeskatningen tilbys i valgfaget
skatterett.
Læringskrav
Det kreves god forståelse av følgende emner:

Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder trygdeavgiften, og hvilke
skattesatser som gjelder for disse).

Skattesubjektene, herunder familiebeskatningen og de sentrale regler om skattlegging av selskaper og
selskapsdeltakere.

Reglene om skattepliktig alminnelig inntekt av fordeler vunnet ved arbeid, kapital og virksomhet.

Fradragsrett for utgifter knyttet til slik inntekt.

Fradragsrett for gjeldsrenter og andre finansutgifter.

Kapitalgevinster og -tap.

Tidfestingsregler for arbeids- og kapitalinntekter og for utgifter knyttet til slik inntekt.

Rettkildene i skatteretten.
Det kreves kjennskap til følgende emner:

De grunnleggende prinsippene i internasjonal skatterett

Tidfestingsregler for virksomhetsinntekt.

Reglene om personinntekt av arbeid.
Litteratur skatterett
Innføringslitteratur
Aarbakke, Magnus: Skatterett, i Kåre Lilleholt (utg.): Knophs oversikt over Norges rett, 12. utgave 2003, s.
701-20.
Hovedlitteratur
Zimmer, Frederik: Lærebok i skatterett, 7. utgave 2013, unntatt kap. 17– 19. Stoff som er satt med petit,
omfattes ikke av lærestoffet.
Støttelitteratur
Brudvik, Arthur J.: Skatterett for næringsdrivende, 28. utgave 2005, eller senere utgaver.
Brudvik, Arthur J. m.fl.: Skattelovkommentaren 2003/04, 2004.
Skattedirektoratet (utg.): Lignings-ABC 2004, 2005, og senere utgaver.
Publisert 16. mai. 2014 14:35 - Sist endret 22. mai. 2014 10:58 – med forbehold om mindre endringer
Pensum og læringskrav - Rettssosiologi
(undervises vår 2015 ved FU Midt-Norge)
Fagbeskrivelse
Rettssosiologi er et samfunnsvitenskapelig fag som behandler retten i samfunnet. Mens rettsvitenskapen i
snever forstand først og fremst tolker rettslige normer, er det rettssosiologiens oppgave å beskrive og
analysere rettsnormenes og de rettslige institusjonenes plass og virkninger i det sosiale liv. Siktemålet med
faget er å gi studentene anledning til å se retten i et videre perspektiv, og til å utvikle evnen til kritisk
refleksjon om retten.
Faget tar for seg rettens tilsiktete og ikke tilsiktete virkninger i samfunnet, samfunnsforholdenes innvirkning
på retten og vekselvirkningene mellom rett og samfunn. Som en utdypning av disse generelle
problemstillingene tas det også opp konkrete problemstillinger som det står debatt om i rettssosiologien.
Faget går i dybden på noen sentrale rettssosiologiske problemstillinger i dagens samfunn. Dette gjelder
forholdet mellom makt og rett og diskusjonen om rettsliggjøring. Videre gjelder det problemstillinger knyttet
til det flerkulturelle samfunn og internasjonalisering. Endelig tar faget for seg noen sider ved fengselsrettens
utvikling.
Læringskrav
Det kreves god forståelse av følgende emner:

De generelle problemstillingene i rettssosiologien: Forholdet mellom rett og samfunn, rettens tilsiktete og
ikke tilsiktete virkninger, samfunnsforholdenes innvirkning på retten og vekselvirkningen mellom rett og
samfunn

De rettssosiologiske debattene om rettslig styring og rettens enhet

Makt, rett og rettsliggjøring, det flerkulturelle samfunn, internasjonalisering
Litteratur
Hovedlitteratur

Mathiesen, Thomas (2011): Retten i samfunnet. En innføring i rettssosiologi. Pax forlag. s. 17164, s. 167-192, s. 213-242, s. 245-254.

Rettssosiologi JUR 4000 4. avdeling med rettssosiologi, master i rettsvitenskap:
Kopisamling, Unipub kompendier 2007. (Kompendiet fås kjøpt ved henvendelse til Akademika
bokhandel- juridisk avdeling ved UiO.)
Artikler inntatt i kompendiet:
Andenæs, Kristian (2006): ”Om maktens rettsliggjøring og rettsliggjøringens maktspotensiale”. I: Tidsskrift
for samfunnsforskning nr. 4 2006 s. 587-600.
Engelstad, Fredrik; Selle, Per og Østerud, Øyvind (2003): ”Kap. 7: Rettsliggjøring som maktforskyvning”.
I: Makten og demokratiet. Gyldendal. s. 116-126, 304-305.
Graver, H. P.: "Hvem bestemmer over loven? Hvordan rettsliggjøring av samfunnet gjør jussen mektigere
på bekostning av politikken". I Samtiden nr. 2, 2012, s. 100-110
Hellum, Anne (2005): ”Menneskerettigheter, pluralisme, kompleksitet og integrasjon”. I: Institutt for
kriminologi og rettssosiologi, Stensilserien nr. 101. s. 1-21.
Høigård, Cecilie (2007): ”Realistiske inspirasjoner – noen grønlandske erfaringer”. I: Festskrift til Henrik
Tham (trykkes sommeren 2007)
Merry, Sally Engle (2001): ”Women, Violence and the Human Rights System”. I: (Red) Agosin, Marjorie
Women, Gender and Human Rights 2001. s. 83-97.
Olaussen, L. P. (2005): "Folks tillit til og medvirkning i domstolene". I Tidsskrift for strafferett. Nr. 2. s. 119 –
143
Østerud, Øyvind (2006): ”Rettsliggjøring og demokrati”. I: Tidsskrift for samfunnsforskning nr. 4 2006 s.
613-622.

Tilleggskompendium "JUS4122 Tillegg: rettssosiologi 1", 2014:
(Kompendiet fås kjøpt ved henvendelse til Akademika bokhandel- juridisk avdeling ved UiO.)
Artikler inntatt i kompendiet:
Grut, Øyvind, Mina Luhr og André Olsen (2011): "Jusstudentenes sosiale bakgrunn og yrkesplaner". I
Juss-Buss (red.). Med loven mot makta, Novus, s. 43-78.
Papendorf, Knut (2011): "Business lawyers in the Age of Globalization – A Comparison of the Situation in
Norway and Germany". I Hellum, Ali, Griffiths (eds), From Transnational Relations to Transnational Laws,
Ashgate, s. 209-227.
Sand, I. J. (2012): "Rettssosiologisk teori i komplekse samfunn: Hva slags teori har vi behov for?" I Kritisk
juss, nr. 3 – 4, s. 181 – 203
Publisert 16. mai. 2014 14:35 - Sist endret 16. mai. 2014 14:52 – forbehold om mindre endringer
Pensum og læringskrav Rettskildelære/Metode
(undervises vår 2015 ved FU Midt-Norge)
Fagbeskrivelse
Metodelæren (rettskildelæren) redegjør for hvordan man går frem for å ta standpunkt til juridiske spørsmål.
Den er nøkkelen for å forstå juridisk tenkemåte. Metodelæren gir grunnlag for å arbeide med både kjente og
fremmede rettsområder. Ved siden av at metodelæren er et eget fag, er metodeperspektivet en viktig del av
de øvrige fag i rettsstudiet. Kurs i praktisk rettskildebruk supplerer undervisningen i juridisk metode.
Læringskrav
Det kreves god forståelse av følgende emner:

Begrepene ”rettskilde”, ”rettskildefaktor”, ”argument”

Hvordan man finner ”rettskildene”/”rettskildefaktorene”/”argumentene”

Hvordan man anvender ”rettskildene”/”rettskildefaktorene”/”argumentene”. Dette omfatter prinsippene
eller normene om deres gyldighet (”relevans”), om slutning fra dem (”slutningsprosessen”) og om deres
vekt (”harmonisering”). Av disse tre problemstillingene er den siste den helt sentrale og må vektlegges
særlig sterkt i metodestudiet.

Likheter og forskjeller mellom metodespørsmål i norsk intern rett og i folkeretten og i EF/EØS retten
Det kreves kjennskap til følgende emner:

Hovedtrekkene ved de prosesser hvorigjennom de viktigste typer av rettsregler skapes i vårt rettssystem.
Disse problemstillingene behandles også i andre fag i studiet, særlig i stats- og forvaltningsretten.

Hovedtrekk i norsk metodelære sammenlignet med fremmede nasjonale rettssystemers metodelære

Komparative metodespørsmål, herunder særlig: a. Forholdet mellom privatrettslige og offentligrettslige
metodeproblemstillinger. b. Sammenhengen mellom tolkningen av generelle rettsakter (normer) og
individuelle rettsakter (kontrakt, testament, ektepakt, forvaltningsvedtak, dom)
Litteratur

Eckhoff, Torstein/ Helgesen, Jan Erik: Rettskildelære 5. utg., 2001:
Følgende kapitler faller utenfor læringskravene:

Kap. 3 IX («Etterfølgende utsagn m.v. fra lovgiverhold»)

Kap. 9

Kap. 10

Kap. 11
OG

Boe, Erik: Rettskildelære under debatt, Oslo 2012:
Utvalgte kapitler er obligatorisk litteratur:

Kap. 3

Kap. 12

Kap. 14

Kap. 15

Kap. 16

Kap. 17

Kap. 19
Støttelitteratur
Arnesen, Finn og Stenvik, Are: Internasjonalisering og juridisk metode. Universtitetsforlaget, 1.utg. 2009.
Boe, Erik: Rettskildelære under debatt, Oslo 2012 (øvrige kapitler)
Publisert 15. nov. 2013 10:59 - Sist endret 16. mai. 2014 14:35 – med forbehold om mindre endringer