A LT HAR SIN TID. Visdomsordene gjelder både de store relasjoner og de nære og mindre forhold. Å skrive lederartikler i tidsskriftet St. Hallvard befinner seg noe midt imellom. Lederartiklene ble introdusert i 1975 og var ment som en velkomsthilsen til leserne når de åpnet bladet. Samtidig var det en mulighet til å formidle meninger og tanker fra byselskapet til medlemmene og andre. Artiklene har ikke tidligere vært signert. Det var Oslo Byes Vel som talte. Herved gjøres et unntak. Denne lederartikkelen har et personlig tilsnitt og er forfattet av redaktøren som nå gir seg etter 40 års tjeneste. Jeg vil takke Oslo Byes Vels trofaste medlemmer og St. Hallvardabonnenter for følget. Som omslaget på dette heftet viser, er det blitt mange St. Hallvard-utgaver vi har delt med hverandre. Oppgaven har vært givende og utfordrende. Det har lyktes å holde liv i og videreutvikle Oslo-tidsskriftet tross vanskelig økonomi og minimal bemanning. St. Hallvard lever i beste velgående tross noen forsinkelser (som f.eks. dette nummer). Abonnentene har aldri klaget, men kanskje ringt og forvisset seg om St. Hallvard kommer når tiden er moden. Det er på sin plass også å takke de nærmeste medarbeidere. Redaksjonssekretæren gjennom de fleste av «mine 40 år», Karin Sidsel Østberg, har vært et lykketreff. Det er Karin som har vært kontaktperson for dere lesere og spilt en avgjørende rolle både for St. Hallvard og redaktøren. Hun følger meg på ferden over i pensjonistenes rekker. Også grafisk formgiver Rainer Jucker har vært viktig. For det første er den sveitsisk fødte grafiker fra Nesodden en hyggelig mann. I tillegg har han tilført St. Hallvard og Oslo Byes Vel kvaliteter som vi er stolte av. Også omslaget på dette nummeret er Rainers idé og produkt. Montasjen viser St. Hallvard-omslagene etter at det gamle, turkisgrønne standardomslaget ble erstattet av individuelle omslag. Oslo Byes Vel er heldig, Rainer er ikke klar for pensjonering. Økonomi er og blir en dimensjonerende faktor. St. Hallvards artikkelforfattere har vært villige til å dele sin kunnskap med leserne primært av interesse for å få artikkelstoff publisert – utsikt til honorar har vært underordnet. Takk for verdifull medvirkning. Takk også til St. Hallvards annonsører. Det tynnes S t . H a l lva r d 2/2014 2 i rekkene, men de mest trofaste er fortsatt med, neppe fordi en annonse medfører vesentlig omsetningsøkning, men av interesse for saken. Også Oslo kommune og Kulturrådet hører til på takkelisten. Støtte fra felleskassen er en nødvendig forutsetning for utgivelse av tidsskrift i Norge. Tidsskriftet St. Hallvard kom til verden i 1915 og ble utgitt av forlaget H. Aschehoug & Co. Etter kort tid stoppet utgivelsen opp fordi de unge redaktørene A.W. Brøgger og Edvard Bull begge ble professorer på Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania og fikk annet å gjøre. I 1927 overtok Kristiania Byes Vel det redaksjonelle ansvar. I 1964 sa Aschehoug takk for seg, og Oslo Byes Vel overtok også som forlegger. Neste milepel for St. Hallvard blir 100-års jubileet i 2015. Aschehoug er invitert til å delta i feiringen. Opplaget burde vært større. Flere abonnen ter og lesere hadde gitt større tyngde og bedre økonomi. Da hadde kanskje byens ledelse lagt mer vekt på meningsytringene i St. Hallvards ledere. Ressursene har ikke gitt mulighet til offensiv markedsføring. Et annet spørsmål er om tidsskriftutgivelse er bære kraftig som det nå heter. Fortsatt er tids skriftets hovedoppgave å formidle kunnskap om Oslo. Og fortsatt er kunnskap om byen en forutsetning for å bry seg om den. Den unge redaktørens utsagn til VG i 1974 om å formidle stoff om aktuelle problemstillinger var en omformu lering fra 1915 da tidsskriftets interessefelt ble beskrevet som «byens fortid, nutid og fremtid». I tillegg skulle «stoffet frem lægges paa en maate og i en form, som gjør det tiltrækkende og fængslende for det store almendannede publikum», formulerte Brøgger og Bull. Jeg ønsker lesere og arvtagerne i redaksjonen lykke til med videreføring av Oslos eldste og ledende bytidsskrift – og sier takk for meg! ■ 3 VG 1974. Den gang anså avisredaksjonen at «ung redaktør i gammelt byblad» var interessant. Overskriften som forteller at St. Hallvard vil bli dagsaktuell var uttrykk for et ønske om å videreføre formålet med tidsskriftet slik det ble formulert av stifterne i 1915. S t . H a l lva r d 2 / 2 0 1 4