SOL 2 Samfunnet på Rjukan ble i sin tid skapt ut fra en nærmest utopisk tro på fremskrittet, på teknologien og vitenskapens kraft til å endre og frigjøre. Spørsmålet om bevaring av kulturarven og industrihistorien byr slik sett på mange paradokser, ikke minst i forhold til også å bevare mentaliteten fra gründertiden. Ambisjonen er å tydeliggjøre Torget som Rjukans viktigste byrom og møtested samt å realisere drømmen om sol på torget i mørketiden. I jakten på verdensarvstatus må historiske intensjoner her gis en ny fortolkning. I forslaget søker vi med nye midler å bygge videre på de opprinnelige, ufullbyrdede intensjonene for torget, ved å gi det en definert avgrensning og forbedrede forbindelser. Forslaget undersøker hvordan oppnå mest med de tilgjengelige midler gjennom å vektlegge de performative sidene ved byrommet. Vi foreslår en åpen utforming av plassen, med fokus på en paviljong som vil fullføre torget. SOL2 07.03.2013 SOLVEGGENE PÅ RJUKAN TORG 1 Rjukan Torg grenser mot Sam Eydesgate i nord. Torget ble i motsetning til øvrige anlegg aldri helt fullført. Det foreligger en rekke gamle planer som ikke er realisert. Blant annet foreslo arkitekt Thorvald Astrup i 1917 å bygge en 3. bygning som avslutning av torget mot syd. 1 PLAN AV RJUKAN TORG PLANLAGT AV solveggen THORVALD ASTRUP I 1917 TORGET SOM TVERRFORBINDELSE MELLOM PARK OG BY 4 ELEMENTER I PLANEN Elementer i planen Et samlende plassgulv Soner: fast / fleksibel Sentrum a Torget - bygulvet Sam Eydes gate Sam Eydes gate Ikke realisert plan, Thv. Astrup, 1917 2 b Paviljong - mellom by og natur RJUKAN TORG 1925 Parkering / Birkelandsgate Parkering / Sportsplassen c Park - natur Månastien Elementer i planen Et samlende plassgulv Soner: fast / fleksibel FASER solveggen Rjukan torg 1925 3 DAGENS SITUASJON 2013 6 Såheim kraftstasjon Samlende gulv Torget på Rjukan har aldri blitt fullført i forhold til den solveggen opprinnelige planen om et sluttet klassisk torg. Mye av den eksisterende situasjonen er av provisorisk og midlertidig karakter. Ingen varig løsning har blitt iverksatt for å bøte på torgets manglende avgrensning mot syd. Løsningen med en tredje bygning på sydsiden av torget i planene til Thv. Astrup definerer byrommet. I motsatt fall ville en gradert overgang fra harde til myke flater, en veving av torg og park, natur og urbant, bare forsterke inntrykket av at Torget flyter ut mot syd og blir for stort. SOL2 07.03.2013 Vi ønsker å gi torget en ny romlig klarhet gjennom en veldefinert avgrensning. Samtidig ønsker vi å forsterke forbindelsene til Rjukans langstrakte sentrumsstruktur, fra Sam Eydes gate til byens kommersielle sentrum i Storgaten og til parkdraget langs elva Måna i syd. Hovedgrepet er å rydde opp i eksisterende FASERsituasjon ved å skape et sammenhengende bygulv som strekker seg helt inn til avgrensende bygninger og opp til Torggata. Mot nord innlemmes Sam Eydes Gate i dette bygulvet og næringsbyggene her blir en tydelig del av torget og danner nordveggen i byrommet. Den opprinnelige intensjonen om en avgrensning av torget mot syd, fullbyrdes i forslaget ved å etablere en paviljong mot sør. Heller enn å la torget flyte ned mot elveparken, vil vi utvide parken mot torget og bruke paviljongen som et avgrensende og forbindende element. En buffer mellom park og torg. Paviljongen består av to murer, et veksthus, et skjermet uterom/bakgård og et depot/toalettbygg. Volumet åpner for siktlinjen til Såheim over atriet. Parken mot sør kan anlegges som en i høy grad viltvoksende og vedlikeholdsfri skog, som viderefører den naturlige vegetasjonen ellers langs Måna-elven. Dagens terreng bearbeides lett ved terrassering og flytting av veitrasee og parkering. Dette er nødvendig for å oppnå tilgjengelighet ned mot elven. Skogen danner slik et slakt skogs-amfi med mangfoldige sittemuligheter i solen. TYDELIGE GRENSER OG FORBINDELSER 2 0m 5m SOL2 10 m 07.03.2013 20 m N SITUASJONSPLAN 1:500 3 Elementer i planen Et samlende plassgulv Soner: fast / fleksibel Bøens gate = gågate Månaveien Månastien Måna Paviljong Torget Park SNITT GJENNOM TORGET A-A 1:500 solveggen SOL HELE DAGEN - HELE ÅRET! Soner: fast / fleksibel Permanent Fleksibel ol gss a idd morg enso rm e ett l l gsso idda form SOLVEGGEN ÅPENT/FLEKSIBELT OG PERMANENT/MØBLERT FASER REFFLEKTERENDE BYGULV MOT SOLVEGGER / OPPHOLDSSONER Det å søke mot de første og siste solstråler i solveggen, en lun plass, er et allment fenomen her i det solfattige nord, ikke bare på Rjukan. Med byens topografiske situasjon og solforholdene har et hovedkriterium for den fysiske utformingen av torget vært lys, skygge og lengselen etter solen. Solveggen som fenomen har i forslaget vært et styrende premiss for den fysiske utformingen av torget, paviljongen og parken mot syd. Solinnstrålingens magasinering og refleksjon i ulike materialer har fått prioritet. Maksimal utnyttelse av eksisterende sollys kombineres med kunstige klimatiske tilskudd som det planlagte solspeilet og drivhuset/solpaviljongen. Plassen er belagt med granitt med ulik struktur. Mot ”solveggene” endrer dekket seg til å bli mer reflekterende SOL2 07.03.2013 for å forsterke effekten fra solen og solspeilet. Solveggene på paviljongen er foret med mørk eik som absorberer varmen direkte. Paviljongen vil skjerme mot kulderas fra fjellsidene og lage et lunt torg som er lukket på fire sider. Kombinasjonen av disse elementene vil gi en markant forbedring av mikroklimaet på stedet i forhold til opphold og aktiviteter gjennom årstidene. gi et rombeformet lys. Dette er da også det rimeligste og mest praktiske alternativet, og maksimeringen av det totale speilarealet kan være hovedfokus. Solspeilet vil kunne rettes mot den sørlige delen av torget, og mot solpaviljongens drivhus og atrium og skape en ”vintersolvegg” mot muren og benkene på nordsiden av paviljongen inn mot plassrommet. Forslaget prioriterer å maksimere de performative sidene ved solspeilet, fremfor å se på solrefleksjonen som et ”utsmykkingselement”. Dette er da også mer i tråd med Rjukan-identiteten, og den pragmatiske og optimistiske mentaliteten som i sin tid lå bak for eksempel realiseringen av Krosso-banen (bringe arbeideren opp til sol-lyset). Solspeilet sees i forslaget helst som et kvadratisk speil, da dette vil SOLVEGGEN SOM PRINSIPP FOR UTFORMINGEN 4 marked marked konsert Tilrettelegging for aktiviteter, torget som multifunksjonell og fleksibel stor flate prioriteres. Dette er plassen for de store begivenhetene og torghandel, hjulpet av ny og forbedret infrastruktur. Rigging av arrangementer, markedsboder osv. forenkles ved nytt depot, lager og kontrollrom for torgaktiviteter i paviljongen på sørsiden av torget. Denne solfest / 17. maikan administreres via kode/lånekort tenning av julegran på biblioteket. Her kan det lånes bordtennisbord, boccia og volleyballnett. Torget får noe fast møblering rundt grusplassen, og er ellers ment å møbleres med løse møbler fra depoet. Eksempel på slik møblering kan være løse, tunge stoler som kan flyttes etter solen og behov, og som kan bli stående fremme om natten da SOL2 07.03.2013 parkering ved arrangement i Måna-parken solfest / 17. mai de er for tunge å ta med seg. Skiftende lysforhold gjennom døgnet og årstidene utnyttes ved at potensielle ”solvegger” da møbleres fra cafeen i Sam Eides Gate eller fra drivhuset. Torget er tenkt å ha kvaliteter i fleksibiliteten og åpenheten uten for mange faste elementer. I et område midt på torget etableres en kvadratisk grusplass som skal invitere til ulike aktiviteter og arrangementer. Det sandvolleyball ønskes å videreføre robustheten som ligger i plassen i dag, men med større grad av intimitet og mer praktiske løsninger. konsert tenning av julegran parkering ved arrangement i Måna-parken sandvolleyball fleksibel måte. Belysningen av torget er viktig for å stimulere til ulike aktiviteter gjennom hele døgnet og hele året. Sam Eydes Gate går over plassgulvet og en ”Shared Space” løsning etableres der fotgjengere har prioritet. Dette bryter gatens barriere-virkning og gjør trafikken til et aktivitetsskapende element på torget. Det etableres busstopp i begge retninger. Torget skal være den primære møteplassen i Rjukan. Torget etableres som et sammenhengende og terskelfritt bygulv tilpasset universell utforming(UU). Plassens tekniske installasjoner kan styres fra service-delen av paviljongen. Torget er møblert med master hvor lyd/lys/strøm og evt. andre installasjoner enkelt kan la seg integrere på en RJUKANS BRUKSPLASS 5 Gågate Kantstein og renne Busstopp Gunnar Sønsteby (på samme sted) Ledelinje Benk Lysmast Søppel Rampe Uttak for el og vann Benk Trapp 26/25 Uttak for el og vann Bokhyller Planter fra Drivhuset Sam Eyde Sykkelparkering afé Drivhus/C WC Utepeis kgård Atrium/Ba e Palmehag o Teknisk/B Lager d WC WC SOL2 07.03.2013 SITUASJONSPLAN 1:200 6 Ledelinje Drenering Ledelinje Drenering Kant vei / busstopp 800 300 1400 2600 Sikker sone Busstopp 500 5800 Kjørebane 500 2600 1650 1900 Busstopp Sikker sone SNITT GJENNOM SAM EYDES GATE 1:100 Benk Granitt PLAN UTSNITT 1:100 Grus Søppelkasse REFERANSE AV SHARED SPACE - NEW ROAD BRIGHTON SOL2 07.03.2013 TORGET OG SAM EYDES GATE 7 OPPRISS FASADE NORD 1:200 OPPRISS FASADE SØR 1:200 Søyle for hver drager “Drivhussystem” : aluminiumsprofiler / fagverk med kanalplast Stående luftet kledning; røkt eik Stående luftet kledning; røkt eik Vindtetting 100 mm isolasjon 250 mm plasstøpt betong, termisk masse Benk i spiler av røkt eik Grus Gress Stålkant skiller gress og grus Såle SOL2 07.03.2013 Drenering PAVILJONG Huset er i en skala og utforming tilpasset taklandskapet og bebyggelsen i Rjukan. Paviljongen består av et veksthus og serveringssted , samt et mer intimt skjermet uterom med peis, og depot/lager og toaletter. Murene som omslutter paviljongen er isolerte på utsiden, men har eksponert betong inn i atriet og drivhuset. Den termiske massen og formen på veggene vil bidra til mer stabilt inneklima. Slik kan ”energien” fra solen og speilet lagres og nytes/rekreeres flere timer i døgnet. Utvendig er fasadene kledd med røkt eik i ”solveggene” både mot nord og sør. Tak og vegger på depotet er tekket med aluminium. Atriet i mellomrommet er byens intime møteplass med åpen peis. I drivhuset kan det etableres en sesongbasert kafe/ blomsterbutikk, men det er først og fremst tenkt som en palmehage der man kan drømme seg bort til varmere tider og steder. Om sommeren kan plantene hentes ut av drivhuset og befolke plassen med palmer og frukttrær. Veksthuset konstrueres med ordinære industrielle drivhuselementer som settes på murene. 8 SNITT GJENNOM PAVILJONG 1:100 Grus Granitt Grus Gress PLAN UTSNITT 1:100 Aluminiumsplater Stålskjelett Standard drivhuskonstruksjon Standard drivhuskonstruksjon Betongvegger Kaldras vind Kaldras vind Levegg / solvegg Levegg / solvegg Isolasjon / luftet trekledning SOL2 07.03.2013 PAVILJONG 9 Parken Parken mot syd og ned mot Måna vil være et mer rekreativt og rolig område med myke overflater som grus og gress. Her tilrettelegges en gruset gangsti tilpasset universell utforming. Rekreasjonsområdene langs Måna blir med dette knyttet til torget på en naturlig måte. I tillegg til solveggen oppe ved paviljongen, får parken noen terrasseringer der solen og utsynet mot elven kan nytes. FASER Drift og vedlikehold Fase 2 Sam Eydesgate Fase 1 Torget og paviljongen Fase 3 Parken og tilknytningen til Måna Drivhuset er tenkt at skal driftes av en ekstern leietaker, for eksempel en blomsterhandler. Dette kan gi noen inntekter. Utenfor sesong kan drivhuset inngå i driftsansvaret til biblioteket. Biblioteket kan drifte booking av ”peis-/ grillkvelder”, utstyr, selskaper, med mer. Parken opparbeides slik at den ikke krever vedlikehold utover det normale. Torget får et sammenhengende hardt granitt-dekke utenfor grusplassen. Gulvet krever normalt vedlikehold. Energi/oppvarming Deler av gulvet på torget kan gjøres snø-/isfritt. Dette gjøres med vannbåren varme fra enten energibrønn, varmepumpe fra elven eller fjernvarme. I paviljongen er kun drivhusdelen noe isolert/oppvarmet. I tillegg til naturlig soloppvarming vil elektriske varmelamper/ovner kunne brukes tilpasset forskjellig bruk/aktivitet. FASEINNDELING - MULIG INNDELING AV PROSJEKTETS GJENNOMFØRINGSTRINN SOL2 07.03.2013 PARKEN 10