for alle! - Jeger.no
Afrika SØR-AFRIKA JEGERs jomfrutur Tekst: Kåre Vidar Pedersen Foto: Kåre Vidar / Div.priv. for alle! Vi tok med oss en gjeng jegere i alle aldre, noen førstegangsreisende og noen mer erfarne, til Kwalata i Sør-Afrika. e Bache, Kai GERE: F.v. Bent FORNØYDE JE grid Hadler, In n, re or ten Au Harald Wang, M Kåre Jørgensen. Frank Bratland og Det ble en uforglemmelig opplevelse for alle, ikke minst for to godt voksne jenter. 44 Småhutrende krabber vi oss opp på lasteplanet av en tilårskommen safariutgave av en Land Cruiser, rigget for tøffe tak. Det er faktisk ganske kjølig så tidlig, selv om en stjernespekket himmelhvelving allerede blekner, det lover sol og varmt vær utover dagen. Ingrid Hadler og Bente Bache hadde begge vært på jakt i Afrika tidligere, men de to spreke jentene var ennå sugne på flere opplevelser. Denne gangen med Ingrid som førsteskytter og Bente som ledsager og moralsk støtte. For de av oss som er såpass voksne at de allerede hadde lært å lese på 70-tallet, var både Ingrid og hennes mann Åge den gangen i verdenstoppen når det gjaldt orientering. Ingrid hadde en rekke flotte afrikatrofeer hengende i gangen fra før, men manglet et spesielt som hun nå hadde st stort ønske om å felle, etter å ha forsøkt flere ganger tidligere uten å lykkes. Før turen hadde hun advart Åge om at hvis det lykkes henne å felle en nyala på denne turen, ja så kom trolig portrettet av ham da han ble verdensmester til å bli byttet ut med skuldermontasje av drømmedyret! Ingrid og Bente får med seg Andrej, en rolig og avslappet guide med 30 års erfaring fra bushen, så de bør være i de beste hender. Og det viser seg så absolutt å holde stikk. Allerede tilbake i leiren for lunsj forteller en rimelig glad og fornøyd Ingrid at hun endelig har fått sin etterlengtede nyala! JEGER HUND & VÅPEN, JULI 2013 JEGER HUND & VÅPEN, JULI 2013 45 SØR-AFRIKA JEGERs jomfrutur ETTERTRAKTET TROFÈ: Nyala er en av Afrikas vakreste antiloper, med sine spiralsnodde og lyreformede horn er det mange afrikajegeres store ønske. Og det allerede første dagen! Også jakten var utrolig spennende, da de (hun og guiden) etter en spennende ansmygning og lengre åling omsider kom på skuddhold, snudde det vakre dyret rumpa til og hadde all verdens tid. Når så sekundene gikk og det var nærmest ulidelig spennende, følte Ingrid seg ikke helt komfortabel med skytestillingen. Ikke før guiden hvisket at hun kunne legge seg delvis oppe på ham og legge an på skulderen hans. Da falt alt på plass, og så snart nyalaen snudde seg fikk den et velrettet skudd midt i brystet rett forfra og var død før de rakk å komme bort. Gledesstrålende oppsummerte Ingrid en fantastisk jaktopplevelse på følgende måte og med trøndersk vri; – No må nok n‘Åge ned fra veggen, ja! Fordelen er da at skuddlista er relativt åpen og han var beredt på å benytte de sjansene som måtte dukke opp. Likevel er det jo greit å ha noen arter høyere opp på ønskelista enn andre. Kudu, sebra, nyala og oryx var helt klart høyt oppe. Likevel går hele første dagen urimelig tregt for en skyteglad østfolding, det er stang ut hele tiden. Både bleesbuck, waterbuck og sebra forsvinner like kjapt som de dukker opp i det relativt tette krattet. Det er ennå tidlig på høsten her nede (siste uka i april) og frem deles mye løv på tærne. Dermed går den første dagen med til halvsjanser som Morten klokelig avstår fra å sjanse på. Samtidig som der altså nok en gang viser seg hvor vanskelig jakta kan være, det er ikke bare å reise ut og skyte akkurat det en vil. Men neste dagen er ikke gammel før Morten effektivt parkerer et bra stort vortesvin i en lysning. Deretter spoleres en halvsjanse på en oryx, og en halvgod kudu får, etter litt vurdering, gå videre. – 50 tommer er absolutt et godt trofé, men vi har relativt mange større okser her nå, på både 54 og 65 tommer, lover Reinhard Heuser, guide og eier av Kwalata. Timene går kjapt, og en lengre tur til fots rundt toppen av et område hvor kuduene vanligvis ofte beiter på morgenen avslører ingen ting. Merkelig stille, mener Pony, sjefsspeideren til Reinhard. Kun tre–fire elefanter i silhuett mot ei skarp sol som allerede er skrudd på full varme. Etter lunsj er det kjapt ut igjen, en litt treg start i forhold til de andre jegerne i gruppa trigger både Reinhard og Morten til å stå på litt ekstra. Knapt har vi kjørt en halv times tid SVART OG HVIT: Jakt på sebra i tett kratt er utrolig spennende. Reinhard Heuser (t.v.) og sporeren Pony (t.h.) gratulerer Morten Auren med nok et godt skudd og en flott sebra. før tre–fire impalaer jumper over en lysning i krattskogen og forsvinner. Et kvarter seinere drønner nok en gang Mauseren til Morten og trofé nummer to for dagen er i boks. En vakker impalabukk med horn på om lag 22 tommer måtte bite i gresset etter en vanskelig smygjakt på tørt underlag. En liten time seinere er Morten og Reinhard igjen på smyg, etter at Pony har spottet en flott nyala på andre siden av en større åpning. Det åpne terrenget gjør det nødvendig med en lengre omvei for å komme i riktig vind, så det tar sin tid. Men Reinhard vil naturlig nok ikke ta noen sjanser med mulighetene for et så vakkert trofédyr. Men omsider drønner 9,3-smellen over savannen og vi får klarsignal til å komme over til skuddplassen. Denne gangen klarer ikke Morten å la være å glise bredt, det er en usedvanlig flott nyala som falt i skuddet. Den sindige østfoldingen er tydelig tilfreds over både det vakre dyret, skuddet og ikke minst skuddvirkningen. Når dagen så avsluttes med et like vellykket skudd på en blue wildebeast (gnu), er Morten plutselig helt i teten når det gjelder hvem av jegerne som har felt mest hittil. Godt fornøyd. Slik går nå dagene, med skuddsjanser som kommer og skuddsjanser som går. Og en og annen sjanse hvor alt stemmer for skytteren og resulterer i felt vilt. Kai Harald Wang har vært på noen SMÅVILTJAKT: For en ihuga haglejeger er det mange muligheter jaktturer tidligere, for noen artige timer ved et vannhull. men mangler fremdeles en rekke arter. Den jaktsugne drammenseren lar fremdeles Alle feller stort sett det de har lyst på av arfå sjanser gå fra seg, og må nærmest overta- ter, og litt til. Morten ender opp på sju vilt med les av guiden til å la en 52 tommer kudu går sju skudd, inklusive en stor og vakker sebravidere. hingst. Han velger så å redusere skuddtakten – Vent Kai, vi har fremdeles fire jaktdager for å kunne komme tilbake flere ganger. igjen og det er så mange gode kuduokser her Og Pony, sjefssporeren, tinger kontant på nå at jeg lover deg en større! å jakte med Morten også neste gang. Knall og Og nest siste kvelden dukker det faktisk fallvirkningen med 9,3 imponerer den erfarne opp en velvoksen okse, helt i siste sekund na- sporeren og sikrer lite ekstraarbeid for ham i turligvis. Men Kai vet å holde i stokken, sikrer forbindelse med ettersøk av eventuelle skadekjapt med et ekstra skudd og belønnes med skutte dyr! 54 tommer! AFRIKAS SPØKELSE: Kudu på over 50 tommer er et flott trofé. Kai Harald Wang sin var på gode 54 tommer! Annonse Benytter sjansene. Selv om Morten Auren hadde jaktet en god del i utlandet tidligere, var dette hans første tur til Afrika. NUMMER FIRE: Endelig løsnet det for Morten Auren, som sikret seg en rekke fine trofeer under jakta. En «fattigmannsbøffel» (gnu) er tung nok å få opp på planet. 46 JEGER HUND & VÅPEN, JULI 2013 JEGER HUND & VÅPEN, JULI 2013 47 JEGERs jomfrutur Førstereisgutt LITT RART: Hege Bratland ble svært fascinert av Afrika og toppet opplevelsen med å skyte en bavian. Tekst og foto: Frank i Afrika Det skal være en første gang for alt, og nå var det Afrika som skulle bekjempes. På forhånd var det mange tanker, både klassiske forutinntatte og andre mer åpne og spørrende. Ville det være som å jakte i et supermarked? Var det bare gjerder overalt og man jaktet kun fra bil? Og det måtte da være mygg svære som bombefly, ladet med malaria og sikkert borreliose i tillegg? Det skulle raskt vise seg at alle bange anelser og forutinntatte holdninger ble gjort til skamme … Endelig var dagen kommet, nå skulle Sør-Afrika inntas for jakt. Turen hadde vært planlagt i lang tid, og spørsmålene var lengre enn pakkelistene vi hadde saumfart nettet etter. Lommelykt, verktøy, sko for ethvert terreng, og ikke minst kakifargede safariklær, innkjøpt i kostbare spesialforretninger for en halv månedslønn. Kofferten svulmet på bagasjebåndet. Selv var jeg mest bekymret for varmen, min kone for kulden. Det skulle vise seg å være greit når temperaturen viste seg å ligge midt i mellom det vi hadde pakket for! Reisen til Johannesburg gikk via London, og med korrekt utveksling av papirer i forkant var det problemfritt å ha med våpen på flyet. En drøy 11 timer lang flytur gikk forbausende greit, takket være gode seter, god mat, en halvflaske vin og en bitte liten sovetablett. Opplagt og morgenfriske ankom vi Kwalata etter en busstur og et lunsjstopp. Kwalata var i seg selv en fantastisk opplevelse. Logden ligger flott til midt i jaktterrenget, sjarmerende ved en liten innsjø. Siste halvtimen før ankomst hadde vi sett impalaer, sebraer, sjiraffer og vortesvin, og stemningen var høy. Et gjestfritt personale ønsket oss velkommen med litt fingermat, og vi ble vist til våre flotte og luksuriøse hytter. Her var kjøleskapene velfylt, og all mat og drikke var inkludert. På kvelden var det samling rundt bålet, og grillet antilopefilet smakte fortreffelig til middag. Endelig på jakt. Første jaktdag var det opp i mørket for en rask frokost, før vi innntok lasteplanet på en terrenggående safaribil. Kjøleboksen var fylt opp med et rikholdig utvalg av drikkevarer, og kursen satt ut i bushen. Jaktområdet på Kwalata er på 17 000 hektar, som tilsvarer 170 kvadratkilometer. Til sammenligning er Tønsberg kommune på 106, så vår frykt for supermarkedjakt var grunnløs. På forhånd var vi enig med Johan, vår faste guide denne uken, at vi skulle jakte sebra og vortesvin, og at det ikke ville bli løsnet skudd med mindre det var 100 prosent sjanse for fall. Jakten foregikk i stor grad med smyging, samt noe spotting av dyr fra bilen, som man så GRISESKYTTER: Frank Bratland ble som de forsøkte å smyge fleste andre bitt av Afrika-basillen; Når skal vi reise neste gang?! seg innpå. Noen lettvinn supermarkedjakt på halvtamme dyrehagedyr var det i hvert fall ikke. De første dagene så vi stort sett rumpa på en stor mengde antiloper, sebraer og vortesvin som fikk snusen i oss da vinden brått skiftet retning, og hvor dyrene så tok veien er meg en gåte. Det var ferske spor på kryss og tvers, men å komme på skuddhold? Nei, det virket umulig. Rundt leirbålet på kvelden ble dagens opplevelser diskutert og det ble lagt ny taktikk for de siste jaktdagene. Å planlegge jakten med at « i dag jakter vi sebra, og i morgen vortesvin» ble forkastet. Konklusjonen ble at for å lykkes på jakt så måtte sjansene utnyttes når de dukket opp. Med friskt mot startet vi så neste jaktdag med å sitte på post ved et vannhull. Min bedre halvdel syntes dette var kjedelige MYE GRIS: Bestandig artig med warthog. Her en tydeligvis svært så produktiv sugge med mange unger på slep. saker, så hun benyttet sjansen til å lese noen kapitler i boken sin inntil dyrene kom inn for å slukke tørsten. Noen få timer senere smalt det, og et flott vortesvin var første trofé for den ferske afrikajegeren. Stolt som en hane ble svinet fotografert etter alle kunstens regler. De neste dagene ble det jaktet non stop med både smyging og postering. En sebra ble felt, og når skuddet satt litt lavt fikk sporfinnerne virkelig vist frem sine kunster. Jeger og guide ble statister når de to afrikanske sporfinnerne fulgte et usynlig spor og fant små bloddråper med flere titalls meters mellomrom, mens mørket sakte senket seg over det afrikanske kontinentet. Til slutt ble den funnet, og både jeger og guide var naturlig nok glade for at det endte godt. Den afrikanske natten senket seg mørk og stjerneklar, frosk og sirisser spilte sin vakre melodi. Leirbålet brant og lyste opp ansiktene på slitne og lykkelige, norske jegere. En fantastisk avslutningsmiddag ble avholdt ute i bushen, og den afrikanske sangen dempet seg rolig mens vinglassene på ny ble fylt opp. Afrikafeberen brant iltert i blodet, og i tankene ble neste tur planlagt igjen. For en ting er sikkert: Du vil alltid tilbake til Afrika! ! Tips og råd Ferskingens tips til en vellykket afrikatur Ta det som det kommer. Ha et åpent sinn til hva du vil jakte, og utnytt sjansen når den dukker opp. Plutselig har du en perfekt sjanse til skudd på et dyr du kanskje ikke hadde tenkt å jakte på i utgangspunktet. Tren. Skuddsjanser dukker opp og forsvinner igjen på et blunk. Har du trent på stående skyting med skytestokk, er du klar når sjansen er der. Nyt! En jaktreise til Afrika er så mye mer enn bare jakt. Lyder, lukter, farger – ja, alle sanseinntrykk gjør turen fantastisk og minneverdig. Det handler ikke bare om å felle et stort trofé. Annonse SØR-AFRIKA Spar! Alle bør unne seg en jaktreise til Afrika (minst) én gang i livet. Det er kanskje mye penger, men det er verdt hver eneste krone. Opplevelsen har du resten av livet. Vær tydelig. Avklar med guiden på forhånd om hvordan du vil jakte, og hva du er komfortabel med. Husk at guiden er der for å hjelpe deg å lykkes. Ta med kona. Jakt og safari går hånd i hånd, og for et relativt lite tillegg har noen å dele opplevelsene med, og bryllupsreise nummer to er et faktum! 48 JEGER HUND & VÅPEN, JULI 2013 JEGER HUND & VÅPEN, JULI 2013 49 SØR-AFRIKA JEGERs jomfrutur Fornøyde jegere! Tekst: Ingrid Hadler Foto: Bente Bache Etter å ha vært på jakt i Sør-Afrika to ganger tidligere med ulike erfaringer, hadde vi store forventninger til denne jakten, når vi nå skulle reise med Kåre Vidar som har vært verden rundt på jakt. Første jakten, i 2001, var en fantastisk opplevelse med en ung kvinnelig jaktguide med stor jaktkunnskap fra Zimbabwe. På den andre jakta fikk jeg en sliten mannlig guide som ikke tok kvinnelige jegere på alvor. Det ble en nedtur. Kwalata Wilderness er et fantastisk jaktområde oppe i fjellene i Limpopo-provinsen, og campen var et nydelig sted med alle fasiliteter og meget profesjonelle jaktguider. Min venninne, Bente, og jeg som hadde vært på jakt sammen tidligere, fikk Andrei som guide, og han tok oss på alvor. Jeg hadde et tydelig ønske om å felle en nyala, som jeg hadde jaktet på to ganger tidligere, men ikke lyktes med. Det er en vakker antilope som lever i tett bush og som gjemmer seg straks den blir skremt. 50 SØSTRENE «SISTERS»: Det er ikke noe problem å reise på jakt i Afrika når man er så spreke som Bente Bache (t.v.) og Ingrid Hadler! Vi la av gårde tidlig første jaktdag i åpen jeep med en nyala for øyet, og det tok ikke lang tid før vi fikk øye på en. Så var det å snike lydløst mot vinden. Plutselig oppdaget vi den i kikkerten og la oss ned i skjul av en stein, men det var ikke mulig å skyte på grunn av mye bush. Etter en stund begynte den å bevege seg mot oss og jeg kunne skyte den forfra. Den datt umiddelbart. En utrolig spennende opplevelse første jaktdagen før klokken halv ni! Dette var bare begynnelsen på en fantastisk jaktuke. Min venninne har jobbet i showbusiness i unge år i USA og det utenomjaktlige bar preg av det. Vi var to tilårskomne damer på tur med unge, mannlige jegere, men latteren satt løst og vi hadde en fantastisk hyggelig tur! JEGER HUND & VÅPEN, JULI 2013
© Copyright 2024