rnalistikk Hvem skal dømme NAV?
Torsdag 16. mai 2013 Send ditt innlegg til [email protected] 37 33 ● Navn og adresse må oppgis på innsendte innlegg, også når navnet ikke skal i avisen. ● Innlegg med angrep på privatpersoner må signeres med fullt navn. ● Vi forbeholder oss rett til å kutte i manuskriptene, og innsendte manuskripter blir ikke returnert. Send ditt innlegg med kodeord «sidet» og din mening til: 2200 er utenfor? KONTROLL? – Arbeidsminister Anniken Huitfeldt og NAV-direktør Joakim Lystad er opptatt av å avdekke trygdesvindel. Hvem kontrollerer NAV sitt eget trygdemisbruk? spør kronikkforfatteren. Foto: JAN PETTER LYNAU Hvem skal dømme NAV? NAV har de senere år vært opptatt av å kontrollere brukerne for å avdekke misbruk av trygdeytelser. Det er blant annet iverksatt effektive kontrollrutiner mot andre offentlige registre for å gi NAV de nødvendige verktøy i kampen mot trygdemisbruk. Men hvordan kontrolleres NAV sitt eget trygdemisbruk? UTVIST FOR TIGGING? – Det er ikke lov å utvise noen av allmennpreventive grunner, for eksempel fordi man ønsker å sende et signal om at Norge ikke er et land hvor tiggere er velkomne, skriver kronikkforfatteren. Foto: FRODE HANSEN lommebøker og mobiltelefoner er svært plagsomme former for kriminalitet for dem som rammes. Men det er ikke gitt at det som for en nordmann gjerne ville medført en svært mild reaksjon, vil aksepteres av EFTA-domstolen som like repressivt og inngripende som det et utvisningsvedtak er. Det er heller ikke gitt at å inkludere et forelegg for naskeri i «opprettholdelse av offentlig orden» vil anses som proporsjonal en forholdsmessig begrunnelse for inngrep i retten til fri bevegelighet for enhver EØS-borger. Trygghetsfølelse Det er viktig at grenseoverskridende kriminalitet bekjempes. Det er viktig at folk kan føle seg trygge. Dette må Norge sørge for. Men man kan ikke utvise alle man ikke liker; det er ikke slik våre internasjonale forpliktelser fungerer. Å tigge til livets opphold er ikke forbudt i Norge. Dersom sammenhengen mellom tigging og vinningskriminalitet skulle være slik politiet sier den er, synes den rette veien å være «å bekjempe slik uønsket atferd» med et lovforbud. Samtidig: Når Norge er medlem av EØS og Schengen, kan det tenkes at man må vurdere «offentlig orden» og det angjeldende samfunnet annerledes? Kan det tenkes at vi, så lenge vi har disse medlemskapene, må anse folk som tigger til livets opphold som en del av vårt samfunn fordi «samfunnet» det gjelder ikke lenger kun er det norske, men det europeiske? Symbolsk utspill? Når dette er sagt: Det er opp til den saksbehandler i UDI som skal vurdere hvert enkelt utvisningsforslag fra politiet individuelt, om den enkelte som mottar et forelegg utgjør en slik alvorlig og akutt trussel som krevet. Det er ikke sikkert at helhetsvurderingen til saksbehandleren ender opp med samme vurdering som Justisdepartementet ser ut til å ønske. Da står man kanskje igjen med at dette kanskje først og fremst er et symbolsk utspill fra departementet – «nå gjør vi noe med tiggerproblemet» – uten at det egentlig får noen konsekvenser i praksis. rnalistikk anbefaling av Mediestøtteutvalget. Danmark har en lignende ordning, der man gjennom den såkalte «public service pulje» gir støtte til blant annet TV-journalistikk. Innretningen på ordningen vi vil foreslå er ikke klar, men en ting er sikkert: Beslutningen om hvem som skal tildeles støtte skal ikke foretas av politikere eller noe annet statlig organ. Ingen ønsker seg et samfunn der staten bestemmer hva som står i avisen. Formålet er motsatt: Å sikre gode rammer for undersøkende og kritisk journalistikk. I utformingen av ordningen vil vi selvsagt lytte til bransjen for å få en best mulig innretning som gir tillit til nødvendig avstand. Vi ser selvfølgelig at en slik støtteordning alene ikke kan redde bransjen fra de utford- ringene den står overfor. Det er heller ikke hensikten. Fortsatt vil den direkte mediestøtten, NRKlisensen, momsfritaket og medieeierskapsloven utgjøre de viktigste statlige virkemidlene for å sikre mangfold og kvalitet i norske medier. Vårt formål er imidlertid å supplere de øvrige virkemidlene – og på den måten bidra til å sikre journalistikken gode kår. stans enkelt og greit definerer bort folks rettigheter, for eksempel ved å kalle et vedtak for en «beslutning». «En beslutning kan ikke påklages», skriver de og slenger på tre paragrafer som for å understreke at de har rett. Dette til tross for at det er snakk om Må velge helt ordinære enkeltvedEtter mange år som tak hvor forvaltningsloadvokat innenfor dette vens saksbehandlingssaksfeltet har jeg gjenog klageregler gjelder Lene Frykman, tatte ganger kommet over advokat fullt ut. Klageinstansen, grovt misbruk av reglene som skal ivareta brukerfra NAV sin side. Fremnes rettssikkerhet og deles forteller folk meg at de får kontrollere at de vedtak som er beskjed om at de bare kan sette fattet er korrekte, bryter loven og fram ett krav, slik at de blir tvunfratar brukerne grunnleggende get til å velge mellom å søke om rettigheter. Mest bekymringsfullt fortsatt arbeidsavklaringspenger er det at dette er satt i system. eller uførepensjon. «Man kan ikke Det kaller jeg trygdemisbruk. helgardere», får klienter av meg høre. Selvsagt kan man det! Hvis Gir opp det viser seg at NAV er uenig i NAV er raske til å dømme mandet valg man tok og avslår den nen som overstå en setning ytelse man søkte om, risikerer nederst på side tre i vedtaket om man å stå uten penger de måen frist som skulle ha vært overnedene det tar å behandle det holdt og mener det er klart uakt«riktige» kravet. Forutsatt at man somt at en ikke klager, eldre dame naturligvis, for ● Foreldrene glemmer å det ville jo til dødssyke oppgi som være å helMikkel (13) lønnsinntekt gardere igjen. nektes pleieet beskjedent Da må man penger av NAV honorar hun vente enda fordi de selv vil motta om lenger. NAV ønsker å ta et halvt år for henviser glatt seg av barnet å sitte i styret til sosialtjesitt. i borettslaget. nesten, selv ● Det er en De er tydeligom de er klar lang vei å gå vis ikke villig over at det er mot en så stor til å stille de sykdom som etat, skriver samme strengjør at brukerFrykman. ge krav til seg ne ikke kan selv som til være i arbeid. brukerne Jeg har en sine. Hvem rekke ganger skal dømme påpekt både i NAV sitt eget enkeltsaker misbruk? og oppover i Sivilombudssystemet at mannen og vi denne praksiadvokater sen er lovstrisom jobber dig. Direkmed trygdetøren for NAV rett gjør så Klageinstans godt vi kan, men det er en lang har sagt at dette nå er et tilvei å gå mot en så stor etat. bakelagt problem. Det stemmer Konsekvensen blir at altfor manikke med min erfaring. ge gir opp kampen mot NAV uten I den senere tid har jeg fått inn å få det de har krav på. flere saker hvor NAV Klagein- NAV DEBATTEN
© Copyright 2024