Torsdag 16. mai 2013
Send ditt innlegg til
[email protected]
37 33
● Navn og adresse må oppgis på
innsendte innlegg, også når navnet
ikke skal i avisen.
● Innlegg med angrep på privatpersoner må signeres med fullt
navn.
● Vi forbeholder oss rett til å kutte i
manuskriptene, og innsendte
manuskripter blir ikke returnert.
Send ditt innlegg med
kodeord «sidet» og
din mening til: 2200
er utenfor?
KONTROLL? – Arbeidsminister Anniken Huitfeldt og NAV-direktør
Joakim Lystad er opptatt av å avdekke trygdesvindel. Hvem kontrollerer NAV sitt eget trygdemisbruk? spør kronikkforfatteren.
Foto: JAN PETTER LYNAU
Hvem skal dømme NAV?
NAV har de senere år vært opptatt av å kontrollere
brukerne for å avdekke misbruk av trygdeytelser.
Det er blant annet iverksatt effektive kontrollrutiner mot andre offentlige registre for å gi NAV
de nødvendige verktøy i
kampen mot trygdemisbruk. Men hvordan kontrolleres NAV sitt eget
trygdemisbruk?
UTVIST FOR TIGGING? – Det er ikke lov å utvise noen av allmennpreventive grunner, for eksempel fordi
man ønsker å sende et signal om at Norge ikke er et land hvor tiggere er velkomne, skriver kronikkforfatteren.
Foto: FRODE HANSEN
lommebøker og mobiltelefoner
er svært plagsomme former for
kriminalitet for dem som rammes.
Men det er ikke gitt at det som
for en nordmann gjerne ville
medført en svært mild reaksjon,
vil aksepteres av EFTA-domstolen som like repressivt og
inngripende som det et utvisningsvedtak er. Det er heller ikke
gitt at å inkludere et forelegg for
naskeri i «opprettholdelse av
offentlig orden» vil anses som
proporsjonal en forholdsmessig
begrunnelse for inngrep i retten
til fri bevegelighet for enhver
EØS-borger.
Trygghetsfølelse
Det er viktig at grenseoverskridende kriminalitet bekjempes.
Det er viktig at folk kan føle seg
trygge. Dette må Norge sørge
for. Men man kan ikke utvise alle
man ikke liker; det er ikke slik
våre internasjonale forpliktelser
fungerer. Å tigge til livets opphold er ikke forbudt i Norge.
Dersom sammenhengen
mellom tigging og vinningskriminalitet skulle være slik
politiet sier den er, synes den
rette veien å være «å bekjempe
slik uønsket atferd» med et
lovforbud.
Samtidig: Når Norge er medlem av EØS og Schengen, kan
det tenkes at man må vurdere
«offentlig orden» og det angjeldende samfunnet annerledes? Kan det tenkes at vi, så
lenge vi har disse medlemskapene, må anse folk som
tigger til livets opphold som en
del av vårt samfunn fordi «samfunnet» det gjelder ikke lenger
kun er det norske, men det
europeiske?
Symbolsk utspill?
Når dette er sagt: Det er opp til
den saksbehandler i UDI som
skal vurdere hvert enkelt utvisningsforslag fra politiet individuelt, om den enkelte som
mottar et forelegg utgjør en slik
alvorlig og akutt trussel som
krevet.
Det er ikke sikkert at helhetsvurderingen til saksbehandleren ender opp med samme
vurdering som Justisdepartementet ser ut til å ønske.
Da står man kanskje igjen
med at dette kanskje først og
fremst er et symbolsk utspill fra
departementet – «nå gjør vi noe
med tiggerproblemet» – uten at
det egentlig får noen konsekvenser i praksis.
rnalistikk
anbefaling av Mediestøtteutvalget. Danmark har en lignende
ordning, der man gjennom den
såkalte «public service pulje» gir
støtte til blant annet TV-journalistikk. Innretningen på ordningen
vi vil foreslå er ikke klar, men en
ting er sikkert: Beslutningen om
hvem som skal tildeles støtte
skal ikke foretas av politikere
eller noe annet statlig organ.
Ingen ønsker seg et samfunn
der staten bestemmer hva som
står i avisen. Formålet er motsatt: Å sikre gode rammer for
undersøkende og kritisk journalistikk. I utformingen av ordningen vil vi selvsagt lytte til
bransjen for å få en best mulig
innretning som gir tillit til nødvendig avstand.
Vi ser selvfølgelig at en slik
støtteordning alene ikke kan
redde bransjen fra de utford-
ringene den står overfor. Det er
heller ikke hensikten. Fortsatt vil
den direkte mediestøtten, NRKlisensen, momsfritaket og medieeierskapsloven utgjøre de
viktigste statlige virkemidlene for
å sikre mangfold og kvalitet i
norske medier. Vårt formål er
imidlertid å supplere de øvrige
virkemidlene – og på den måten
bidra til å sikre journalistikken
gode kår.
stans enkelt og greit
definerer bort folks rettigheter, for eksempel ved å
kalle et vedtak for en
«beslutning». «En beslutning kan ikke påklages», skriver de og
slenger på tre paragrafer
som for å understreke at
de har rett. Dette til tross
for at det er snakk om
Må velge
helt ordinære enkeltvedEtter mange år som
tak hvor forvaltningsloadvokat innenfor dette
vens saksbehandlingssaksfeltet har jeg gjenog klageregler gjelder
Lene Frykman,
tatte ganger kommet over advokat
fullt ut. Klageinstansen,
grovt misbruk av reglene
som skal ivareta brukerfra NAV sin side. Fremnes rettssikkerhet og
deles forteller folk meg at de får
kontrollere at de vedtak som er
beskjed om at de bare kan sette
fattet er korrekte, bryter loven og
fram ett krav, slik at de blir tvunfratar brukerne grunnleggende
get til å velge mellom å søke om
rettigheter. Mest bekymringsfullt
fortsatt arbeidsavklaringspenger
er det at dette er satt i system.
eller uførepensjon. «Man kan ikke Det kaller jeg trygdemisbruk.
helgardere», får klienter av meg
høre. Selvsagt kan man det! Hvis
Gir opp
det viser seg at NAV er uenig i
NAV er raske til å dømme mandet valg man tok og avslår den
nen som overstå en setning
ytelse man søkte om, risikerer
nederst på side tre i vedtaket om
man å stå uten penger de måen frist som skulle ha vært overnedene det tar å behandle det
holdt og mener det er klart uakt«riktige» kravet. Forutsatt at man
somt at en
ikke klager,
eldre dame
naturligvis, for
● Foreldrene
glemmer å
det ville jo
til dødssyke
oppgi som
være å helMikkel (13)
lønnsinntekt
gardere igjen.
nektes pleieet beskjedent
Da må man
penger av NAV
honorar hun
vente enda
fordi de selv
vil motta om
lenger. NAV
ønsker å ta
et halvt år for
henviser glatt
seg av barnet
å sitte i styret
til sosialtjesitt.
i borettslaget.
nesten, selv
● Det er en
De er tydeligom de er klar
lang vei å gå
vis ikke villig
over at det er
mot en så stor
til å stille de
sykdom som
etat, skriver
samme strengjør at brukerFrykman.
ge krav til seg
ne ikke kan
selv som til
være i arbeid.
brukerne
Jeg har en
sine. Hvem
rekke ganger
skal dømme
påpekt både i
NAV sitt eget
enkeltsaker
misbruk?
og oppover i
Sivilombudssystemet at
mannen og vi
denne praksiadvokater
sen er lovstrisom jobber
dig. Direkmed trygdetøren for NAV
rett gjør så
Klageinstans
godt vi kan, men det er en lang
har sagt at dette nå er et tilvei å gå mot en så stor etat.
bakelagt problem. Det stemmer
Konsekvensen blir at altfor manikke med min erfaring.
ge gir opp kampen mot NAV uten
I den senere tid har jeg fått inn
å få det de har krav på.
flere saker hvor NAV Klagein-
NAV
DEBATTEN