1. No category

Eldre og rus – det siste tabu
Line T. Stelander, overlege
Alderspsykiatrisk avdeling
Universitetssykehuset Nord-Norge
Alderspsykiatrisk avdeling, UNN
 Alderspsykiatrisk Døgnbehandling er en utrednings- og
behandlingsenhet med plass til 14 pasienter på enerom. Avdelingen
har skjermet enhet med plass til 3 pasienter.
 Alderspsykiatrisk poliklinikk gjør utredning poliklinisk ved å ta imot
pasienter til konsultasjoner i egne lokaler i Tromsø, og ved besøk
hjemme og på sykehjem.
 Til kommunene i Finnmark drives regelmessig ambulering.
Målgrupper
 Personer med alvorlig psykiatrisk lidelse med debut etter 65 år.
 Personer med demens med atferdsproblemer og/eller psykiatrisk symptomatologi.
 Personer med uavklart demensdiagnose, hvor psykiatrisk symptomatologi er
fremtredende.
 Personer med alvorlig psykiatrisk lidelse, tidligere syk men som ikke har fast
behandlingskontakt med voksenpsykiatrien.
Hva vet vi om eldres alkoholbruk i Norge?
 Forskning på eldres alkoholbruk i Norge har vært fraværende frem til
nylig.
 18 prosent av eldre over 67 år drikker alkohol to eller flere ganger per
uke. Tilsvarende tall fra 1998 var ni prosent (Statistisk sentralbyrås
levekårsundersøkelse, 2008)
 Andelen kvinner og menn som rapporterer problemer knyttet til
alkohol har økt i løpet av en 10-års periode. Økningen er størst i
aldersgruppen 50-70 år (Den store helseundersøkelsen i NordTrøndelag, HUNT, 2011).
 Økende alkoholforbruk, spesielt blant eldre kvinner med høyere
utdanning (NorLAG studien, NOVA, 2005)
Kohorte effekter
Nye ”vaner”
En del av vår ”kultur”
Problematisk drikkeatferd i endring
Alkoholkonsum i endring
Størst økning blant dem med høyere
utdanning
Drikke-vaner i dag,- hyppighet
Blitt mer vanlig å drikke alkohol til
hverdags
Det å drikke store mengder alkohol ved
hvert drikketilfelle
Utfordringer med hensyn til press på
helsevesenet
Konsekvenser av et økt alkoholkonsum i
eldrebefolkningen
 I følge finske studier (Sulander, 2009) har alkoholrelaterte
dødsfall blitt fordoblet de siste 20 årene
 Eldre (først og fremst de mellom 60 og 70 år) med for
eksempel hoftebrudd rapporteres i økende grad å være
alkoholpåvirket.
 Trafikkuhell/ulykker
 Fall og andre helsemessige komplikasjoner
Bruk av vanedannende legemidler hos
eldre
 Studier viser at eldre over 65
Eldre er storforbrukere av
vanedannende legemidler
år får utskrevet over
halvparten av det som skrives
ut i Norge av vanedannende
legemidler som
benzodiazepiner og
smertestillende (Midtflå,
2007)
 Dette er et paradoks når vi
vet at eldre er spesielt sårbare
for virkninger og bivirkninger
av slike legemidler.
Risikofaktorer som kan føre til skadelig bruk av
rusmidler hos eldre
 Bekymring og nedstemthet/angst og depresjon
 Søvnproblemer
 Smerter
 Andre somatiske tilstander
 Nedsatt fysisk funksjon
 Begynnende kognitiv svikt
 Psykososiale belastninger (tap, omsorgsoppgaver)
 Begrenset sosialt nettverk
 Ensomhet
 Komorbiditet
Konsekvenser av uhensiktsmessig bruk av
vanedannende legemidler hos eldre
 Økt tretthet og forvirring, økt risiko for fall.
 Følelsesmessig avflatning
 OBS! Trafikksikkerhet. Hver syvende kvinne over 64 år kjører med ett
eller flere legemidler med varseltrekant i blodet (Folkehelseinstituttet,
2010)
 Fall og skader økte signifikant blant eldre når selv et beskjedent
alkoholkonsum var kombinert med benzodiazepiner (Kurtzhaler et al
2005)
 I en fersk norsk studie vises det til at 31 prosent av kvinner over 65 år
innlagt ved akuttmottaket på Ullevål sykehus, hadde brukt beroligende
legemidler og sovemidler (Bogstrand et al., 2011)
Screening og avdekking
 Alkoholproblemer hos eldre er både underdiagnostisert og
feildiagnostisert
 Studier viser at 10 % av eldre i en
primærhelsetjenestepopulasjon oppfylte de diagnostiske
kriteriene for alkoholavhengighet, mens kun halvparten av
disse hadde dokumentasjon på et alkoholproblem i sin
medisinske journal (Callahan og Tierney, 1995)
Health Services Use and Mortality Among
Older Primary Care Patients with Alcoholism
Christopher M. Callahan MD1,2,*and
William M. Tierney MD1,2,3
Article first published online: 27 APR 2015
DOI: 10.1111/j.1532-5415.1995.tb06617.x
PATIENTS: A total of 3954 patients aged 60 and
older who completed the CAGE alcoholism
screening questionnaire during routine office visits.
RESULTS: The prevalence of current evidence of
alcoholism, as defined by a CAGE score ≤ 2 and
alcohol use in the previous 12 months, was 10.6%.
Utfordringer med screening og
avdekking
 Eldre kan være mer tilbakeholdne med å oppgi stort
alkoholkonsum
 Eldres rusproblemer kan ha atypiske fremtredelsesformer,
og kan være maskert av komorbid fysisk og psykisk sykdom
 Helsearbeidere har i mindre grad mistanke om
alkoholmisbruk
 Helsearbeidere kan unnlate å rapportere fordi slik
drikkeatferd kan bli ansett som forståelig
 Eldre blir ikke henvist til behandling i samme grad som
yngre
Anbefalte grenser
 Ingen internasjonal enighet
 De fleste land har ikke egne standarder for eldre
 USA- en enhet pr. dag og det dobbelte for de under 65 år
 Italia- eldre bør drikke 35% mindre enn yngre
 Australia- eldre bør drikke mindre og vurdere å ikke nyte
alkohol sammen med medisiner
 I Norge har vi ikke spesielle anbefalinger!
Hva er et risikofylt drikkemønster hos eldre?
 Det eksisterer ikke en internasjonal konsensus om hva som er et risikofylt
forbruk hos eldre, men de amerikanske (og italienske) normene er som følger:
 Moderat alkoholbruk hos eldre;
1 alkoholenhet pr drikketilfelle (1 alkoholenhet iht. norske standarder = et glass
vin 1,2 dl, en drink 4 cl, en flaske øl 0,33 l )
 Grensen for risikofylt drikkemønster;
7 alkoholenheter pr uke eller mer enn 2 alkoholenheter pr gang (avhengig av
individuelle variasjoner i almenntilstand, toleranse og medisinering).
Alcohol Use Disorder Identification Test -AUDIT C

1. Hvor ofte drikker du alkohol?

0
Aldri

1
Månedlig eller sjeldnere

2
To til fire ganger i måneden

3
To til tre ganger i uken

4
Fire ganger i uken eller mer

2. Hvor mange alkoholenheter (en drink, et glass vin eller 1 liten flaske pilsnerøl) tar du på en "typisk"
drikkedag?

0
1-2

1
3-4

2
5-6

3
7-9

4
10 eller flere

3. Hvor ofte drikker du seks alkoholenheter eller mer?

0
Aldri

1
Sjelden

2
Noen ganger i måneden

3
Noen ganger i uken

4
Nesten daglig
Cut-off: ≥ 3 for kvinner ≥ 4 for menn
CAGE
4 spørsmål for identifisering av alkoholproblemer
 Har du tenkt på å redusere alkoholforbruket ditt?
 Hender det at andre kritiserer ditt drikkemønster?
 Har du noen gang skyldfølelse på grunn av alkoholbruken din?
 Tar du noen gang en drink for å komme i gang om morgenen etter
at du har drukket?
Tolking
 Ja på ett av spørsmålene: Faregruppe for misbruk
 Ja på to eller flere spørsmål: Høy sannsynlighet for at personen er
misbruker
Hvorfor er eldre spesielt sårbare for alkoholens
virkninger?
Biologiske forandringer (metabolisme);
 Endret toleranse for alkohol – høyere alkohol konsentrasjon hos
eldre som et resultat av en nedgang i mengden kroppsvæske
(mindre ”blandevann”).
 Konsekvensen av lavere toleranse er f.eks koordinasjonsproblemer
ved lavere doser alkohol (motsatt hos yngre der toleransen øker
ved økt konsum)
 De helsemessige konsekvensene av skadelig alkoholbruk oppstår
ofte raskere hos eldre pga. eksisterende helsesvikt og interaksjon
med legemidler
Alkohol og mental helse
 Komorbiditet alkoholmisbruk og psykiske plager/lidelser er høy
både i kliniske populasjoner og i befolkningen ellers
 Skadelig alkoholbruk kan forsterke eksisterende psykiske plager
 Alkoholmisbruk er en selvstendig risikofaktor for suicid hos eldre
 Alkoholmisbruk er en risikofaktor for å utvikle demens
Egenvurdert helse og alkoholforbruk
 Personer med problematisk drikkeatferd rapporterer :
 lavere selvopplevd helse
 større grad av balanseproblemer og fall
 høyere score på angst og depresjon
(Hunt, 2012)
Egenvurdert helse og benzodiazepiner
 Flere kvinner enn menn var kroniske brukere
 Kroniske brukere rapporterte:
 Lavere livskvalitet og selvvurdert helse
 Høyere andel av angst og depresjon
 Blant periodebrukere og kroniske brukere var det
vanligere med fallskader
(Hunt, 2012)
Hva vet vi ikke?
 Undersøke gyldighet og brukbarhet av screening verktøy
som kan fange opp risikofylt bruk av alkohol og
legemidler?
 Samfunnskostnader og rus?
 Trenger vi andre screening verktøy for de eldre?
 Kunnskaper om rus og kommunikasjonsteknikker,
reduserer det alkoholinntaket?
Bakgrunn for studie om eldre og rus
 Sannsynligvis får bare et fåtall eldre med
ruslidelser/overforbruk av alkohol eller psykofarmaka et
tilbud om tverrfaglig utredning og behandling.
 I en kunnskapsoppsummeringen om eldre, alkohol og
psykofarmaka (Frydenlund, 2011), konkluderes det med at
til tross for fokuseringen på ruslidelser, så vet vi lite om
eldres bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka i Norge.
Bruk av alkohol og psykofarmaka - er dette i fokus ved
behandlingen og tilrettelegging av tjenester til
alderspsykiatriske pasienter?
Studie I: Å kartlegge i hvilken grad bruk og overforbruk av alkohol og
psykofarmaka beskrives i henvisningen til alderspsykiatriske avdelinger og
hvorvidt dette samsvarer med de forhold som avdekkes ved utredningen.
Studie II: Å få kunnskaper om årsaken til at det skrives ut psykofarmaka til eldre
i det omfanget som det gjøres.
Studie III: Å kartlegge helsepersonells kunnskaper om alkohol og
psykofarmakas påvirkninger på eldres helse - og i hvilken grad dette fokuseres på
ved tiltak for å fremme helse.
Studie IV: Å få kunnskaper om eldres kompetanse på alkohol og psykofarmakas
innvirkning på funksjonsnivå og helse.
Bruk av alkohol og psykofarmaka - er dette i fokus
ved behandlingen og tilrettelegging av tjenester til
alderspsykiatriske pasienter
 Prosjektleder: Aud Johannessen
 Prosjektmedarbeidere: Knut Engedal, Anne-Sofie Helvik og
Marianne Larsen
Studie I: Alkohol og psykofarmaka - er dette i fokus ved
behandlingen og tilrettelegging av tjenester til alderspsykiatriske
pasienter?
Bakgrunn
Eldre er en målgruppe i de nasjonale satsningene på å forebygge og behandle rus og rusrelaterte
problemer. Alkoholforbruket har økt og størst er forbruket i aldersgruppen 66-79 år. Forbruket av
psykofarmaka har også økt og de eldre står for halvparten av forbruket.
Mål
Å kartlegge i hvilken grad forbruk og overforbruk av alkohol og psykofarmaka beskrives i
henvisningen av pasienter til alderspsykiatriske avdelinger og om det er samsvar mellom henvisningen
og det utredningen viser.
Metode
 Elleve alderspsykiatriske avdelinger har inkludert 200 pasienter.
 Demografiske data, kognitiv funksjon (MMSE), symptom på depresjon (GDS) og angst (GAI)
registreres.
 Opplysninger fra henvisningen om risikofylt bruk av alkohol og medikamenter kartlegges.
 Selvrapporteringsskjemaene AUDIT (for alkohol) og DUDIT (for psykofarmaka) benyttes.
Ikke publisert
Studie II: Å få kunnskaper om årsaken til at det skrives ut
psykofarmaka til eldre i det omfanget som det gjøres.
Bakgrunn
Studier de siste årene viser at bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka er et
økende fenomen blant eldre (> 65 år).
Mål
Å få kunnskaper om årsaken til at det skrives ut psykofarmaka til eldre i det
omfanget som det gjøres.
Metode og materiale
Kvalitative intervjuer med 11 fastleger fra åtte kommuner (syv menn). Alder fra
29-65 år (mean 48 år). Erfaring som fastlege fra 3 mnd.-31 år.
Analyse metode : Fenomenologisk hermeneutisk metode.
Temaer
Allmennlegers
vurderinger av eldre
menneskers alkohol
og psykofarmaka
bruk
Fastlegers praksis
Undertemaer
Sitater
Eldre menneskers situasjon “Mangel på kunnskap blant helsepersonell om eldres psykiske
helse er en grunn for hvorfor det er lett for oss fastleger å ty
til psykofarmaka. En løsning som kanskje ikke er den beste,
men det er vanskelig noen ganger å sortere ut de eldre
pasientenes problemer f eks; traumatiske opplevelser, tap
eller kanskje avhengighet til psykofarmaka etter mange års
bruk”
Eldres alkoholbruk
“Eldre mennesker snakker lite om sunn bruk av alkohol, to
glass vin på kvelden. Det hører jeg sjelden, men veldig ofte
tror jeg de er trivialiserer sitt forbruk. De forteller bare at de
ikke drikke mer enn det som er vanlig”
Eldre folks psykofarmaka
bruk
“De fleste av de eldre pasientene bagatelliserer sitt forbruk av
sovepiller og ser på det som noe ufarlig og de har ikke
kunnskap om konsekvensene”
Vurdering av alkoholbruk
“Vi gir råd om alkoholbruk noen ganger hvis pasientenes har
diabetes eller infeksjoner. Da kan vi kanskje spørre litt
nebbete hva de skal gjøre i helgen/ferien”
Forskrivning av
psykofarmaka
“Vi er flinke til å foreskrive ny medisin, men ikke til å
seponere medisiner. De flinke legene er bedre på å seponere
medisiner”
Konklusjon
 Deltakerne opplevde at flere eldre mennesker har eksistensielle
behov og psykiske problemer, behov som ikke nødvendigvis
håndteres tilstrekkelig av dem, deres pårørende eller samfunnet.
 Alkoholbruk eller ønske om psykofarmaka blant eldre mennesker
er en mulig måte å redusere disse vanskelighetene.
 Fastlegene hadde manglende rutiner for å vurdere alkoholbruk,
men de er mer restriktive til å forskrive psykofarmaka enn
tidligere.
Johannessen, A., Helvik, A-S., Engedal, K., Ulstein, I., & Sørlie, V. (2015). Prescribers’ of psychotropic drugs experiences and
reflections on use and misuse of alcohol and psychotropic drugs among older people: A qualitative study. Quality in primary care. 23(3):
134-140.
Studie III: Bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka blant eldre:
Har kommunehelsetjenesten fokus på dette temaet?
 Bakgrunn
Misbruk av alkohol og psykofarmaka er et økende problem blant eldre.
Hvorvidt helsepersonell har fokus på problematikken hos eldre vites ikke.
 Mål
Å undersøke:
- helsepersonells syn på og erfaringer med alkohol- og psykofarmakabruk
- misbruk hos eldre som mottar omsorgstjenester
- hvorvidt dette er et tema når helsetjenester planlegges og utføres
 Metode og materiale
Intervjuer med 16 helsearbeidere ble gjennomført i 2013.
13 sykepleiere, 2 ergoterapeuter og 1 fysioterapeut (34-62 år), (4 menn).
De hadde arbeidet med eldre fra 1-34 år.
Det representerer 14 kommuner
 Analyse metode: Innholdsanalyse
Temaer
Undertema
Sitater
Dagens praksis
Legitimitet og oppmerksomhet på
bruk og misbruk
«Det er et følsomt tema å snakke om misbruk og
pårørende ønsker ofte å legge et lokk på det»
Kompetanse og kunnskaper fra
praksis
«Jeg sier til eldre at det ikke er lurt å ta en ekstra
sovetablett midt på natten og at det ikke er vanlig å sove så
lenge»
Samarbeid kreves
«Jeg savner samarbeidsrutiner med fastlegene rundt
foreskrevne medisiner, fordi medikamentlistene er lange
og noen ganger blir de bare justert når spesialisthelsetjenesten har vært involvert»
Endring av rutiner
«Etter å ha startet med dette prosjektet så er det lettere å
snakke om bruk og misbruk av alkohol og medikamenter»
Et ønske om å
forbedre
tjenestene
Resultater
To hovedtemaer med undertemaer er sentrale;
I temaet Dagens praksis forteller helsepersonell om i hvilken grad det
er legitimt å snakke om bruk og misbruk, om deres
oppmerksomhet, samt deres kompetanse og kunnskaper på
området.
I beskrivelsen om Et ønske om å forbedre tjenestene forteller
helsepersonell at ved tverrfaglig samarbeid og endring av rutiner
tror de tjenesten kan bidra til at misbruk hos eldre oppdages og at
behandling kan tilbys.
Konklusjon
Rus og rusmiddelmisbruk vies liten oppmerksomhet og er vanskelig å
snakke om.
Økt kunnskapsnivå på området er nødvendig.
Endring i arbeids- og samarbeidsrutiner og strukturer kan bidra til at
misbruk oppdages og behandling gis.
Johannessen, A., Engedal, K., & Helvik, A-S. (2014). Use and misuse of alcohol and psychotropic drugs among older
people: Is that an issue when services are planned for and implemented? Scandinavian Journal of Caring Sciences, doi:
10.1111/scs.12166.
.
Studie IV: Eldre folks fortellinger om bruk og misbruk av
alkohol og psykofarmaka
Bakgrunn
Studier har vist at bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka er et
økende fenomen blant eldre. Vi vet også at misbruk er en risiko faktor
for sykelighet og dødelighet. Vi vet ikke i hvilken grad eldre har erfaringer,
forståelse og kunnskaper om farene ved bruk og misbruk av alkohol og
psykofarmaka.
Mål
Å få kunnskaper om eldres kompetanse på alkohol og psykofarmakas
innvirkning på funksjonsnivå og helse.
Materiale og metode:
Kvalitative intervjuer med 16 eldre er gjennomført (seks menn). Alder fra
65-92 år, 12 kommuner er representert.
Temaer
Undertemaer
Å være en del av Å bruke og holdninger til bruk
en kultur i
endring
Å forklare bruk
og misbruk
Sitater
“å kvitte seg med en hodepine, vi hadde piller for det, og hvis du
hadde en forkjølelse drakk vi solbærsaft med honning for det. Jeg
kan huske at min bestemor brukte brennevin med løk mot smerte.
Hun hadde brennevin i soveromsskapet, noe ingen snakket om”
Å bagatellisere bruk og risiko ved
bruk
“Jeg bruker en beroligende pille hver dag, og noen ganger tar jeg en
sovepille, men ikke så mye, det er bare en pille for søvnløshet, fordi
jeg er ikke så glad i å bruke piller. Da jeg var syk tok jeg sovepiller
nesten hver dag”
Å fraskrive seg ansvar for bruk og
misbruk
“Jeg fikk piller for søvnløshet for 40 år siden foreskrevet av legen
min, men jeg har ikke brukt sovepiller i alle disse årene. Men i dag
tar jeg en gang om dagen. Jeg gjør det, men det er bare én pille!”
Å være redd
“Jeg tror sykdom har mye å gjøre med hvorfor noen bruker
sovepiller. Jeg tør ikke å sove uten en sovepille. Derfor må jeg ha en
ved siden av meg [latter]”
Å være ensom
“Jeg tror det er ensomhet og derfor bruker de alkohol eller piller
for å trøste seg selv”
Utilstrekkelig informasjon
“Nesten alle eldre mennesker bruker medisiner i dag, og eldre
mennesker vet ikke om farene med kombinasjonen av medisiner og
alkohol”
Konklusjon
 Nesten alle informantene hadde erfaringer med bruk av alkohol og
psykofarmaka, men de ville ikke definerer seg selv som storforbrukere.
 Enten fraskrev informantene seg noen problemer med sitt eget forbruk av
alkohol eller psykofarmaka eller så ga de uklare uttalelser om sitt forbruk av
alkohol og psykofarmaka.
 Paradoksalt nok visste alle av noen som misbrukte alkohol eller psykofarmaka.
 Bruken ble trivialisert og sett på som noe eldre folk bare trengte.
 Informantene fraskrev seg ansvar for eget psykofarmaka bruk, i stedet pekte de
på sine fastleger som de ansvarlige.
 Informantene hadde dårlig kunnskap om risikoen ved bruk og misbruk av
alkohol og psykofarmaka.
Fremtidsperspektivet
•Hvordan vil alkoholkonsumet
blant morgendagens eldre se ut
(når ”babyboomerne” blir
pensjonister)?
•Babyboomerne (f. 1946-1964)
er i antall større, og bruker mer
alkohol enn tidligere kohorter.
De er også høyere utdannet, mer
selvbevisste og oppmerksomme
på sine rettigheter enn tidligere
kohorter.
«DET SKJULTE PROBLEMET»
 Ta ”eldrebølgen” på alvor (fra fokus på unge og rus til fokus på
eldre og rus)
 Eldres rusproblemer er underkjent, underdiagnostisert og
underbehandlet
 De individuelle og samfunnsmessige omkostningene av eldres
rusproblemer øker.
Symptomer som bør føre til nærmere kartlegging
(Blow et al, 1998):

Søvnproblemer

Konitiv svikt (hukommelsesproblemer, konsentrasjonsproblemer)

Slag, dårlig ernæring, svekket muskulatur

Leverskader/dysfunksjon

Vedvarende irritabilitet uten åpenbar årsak

Uforklarlig kronisk smerte eller andre somatiske symptomer

Inkontinens, urinretensjon

Dårlig hygiene

Rastløshet og agitasjon

Tåkesyn og munntørrhet

Uforklarlig kvalme og oppkast

Endringer i spisevaner

Sløret tale

Hyppige fall og uforklarlige blåmerker
Hvordan snakke med eldre om rus?
 Helseperspektivet ikke moralisme!
 Eldre mennesker er kunnskapsrike og har mye erfaring
 De aller fleste er interessert i informasjon som bidrar til at
de kan ta vare på helsa si.
 Det å bringe inn moralske aspekter eller en ekspertholdning
blir alltid feil.
 Det er ofte ikke så mye som skal til, før et skadelig forbruk
endres til det bedre.
 Og resultatet blir da ofte en betydelig bedre livskvalitet med
økt ADL funksjon og redusert risiko for fall
Åpne opp for å snakke om skambelagte tema
 Tap av kontroll
 Tap av verdighet
 Tap av mestring
 Hvordan få i gang en samtale omkring hvor vanlig risikofylt
alkoholforbruk er og dermed senke terskelen for å kunne snakke
med helsearbeidere om det?
 Når drakk du sist?
 Hva drakk du da? (evet hvor mye)
Intervensjon hjelper
 Det er vist at effekten av behandling for feilbruk/misbruk av
vanedannende legemidler og alkohol er noe bedre hos eldre
(<65) enn hos yngre
 Likevel eldre tilbys i svært liten grad behandling innen TSB
 Ofte vil intervensjoner på kommunalt nivå (via
hjemmetjeneste/psykiatritjeneste og fastlege) være
tilstrekkelig for å bedre ett uhensiktsmessig forbruk
Ulike drikkemønstre
 Ifølge IAS (Institute of Alcohol Studies) kan drikkemønsteret
inndeles i 3 typer;
1. De som debuterer tidlig (tar med seg sitt mønster, ofte
forsterket)
2. De som debuterer sent (tap, pensjonering, ensomhet m.m)
3. Periodedrikkere eller de som drikker for mye
Det er best sjanse for å bedre alkoholforbruket hos de 2 siste
gruppene
Det er vist at eldre er den minst opplyste gruppen når det
gjelder kunnskap om alkohol og legemidler
Eldre og rus – mindre tabu?