Aktive Fredsreiser
En reise med Aktive Fredsreiser er et minne for livet . . . For bestilling av skoletur, send epost til [email protected] AKTIVE FREDSREISER TRAVEL FOR PEACE "Er du snill, kan folk beskylde deg for egoistiske, skjulte motiver; Vær snill likevel. Oppnår du suksess, vil du få noen falske venner og noen ekte fiender; Oppnå suksess likevel. Er du ærlig og oppriktig, kan folk lure deg; Vær ærlig og oppriktig likevel. Det du bruker år på å bygge, kan noen ødelegge over natten; Bygg likevel. Finner du sinnsro og lykke, kan noen bli sjalu; Vær glad likevel. Det gode du gjør i dag, kan folk ha glemt i morgen; Gjør godt likevel. Gi verden det beste du har, og det kan aldri bli nok; Gi verden det beste du har likevel.” Mor Theresa Fredshuset, postboks 19, 4951 Risør, telefon 37 15 39 00, mobil 95 23 81 99 telefaks 37 15 43 58 [email protected] www.aktive-fredsreiser.no Aktive Fredsreiser TRAVEL FOR PEACE Ideen om menneskerettighetene går langt tilbake, men først etter andre verdenskrig ble det fart i arbeidet. Med krigens grusomheter som bakteppe, tok et nyetablert FN fatt på arbeidet med det vi i dag kjenner som menneskerettighetserklæringen. HELGA ARNTZEN er grunnlegger av både Aktive Fredsreiser og Hvite Busser til Auschwitz. For dette arbeidet har hun mottatt Kongens fortjenstmedalje i gull, Tysklands fortjenstorden og verdi-prisen Årets Ladejarl. Her defineres hva et menneske er, hvilke behov og hvilken verdi det har. Erklæringen skal sikre hver enkelt et trygt liv uten frykt for statlige overgrep. Foto: Halvard Ellefsen I vårt samfunn er det nærmest en selvfølge at vi er beskyttet av menneskerettighetene, men dessverre er det ikke slik for alle. Fremdeles krenkes millioner av mennesker hver eneste dag, blant annet i områder eller land preget av konflikter og krig. Også i land uten demokratisk styresett, eller hvor deler av befolkningen er uten rett til å delta i samfunnet, er faren stor for at menneskerettighetene ikke følges. Menneskeverdet har en sterk posisjon i erklæringen. På turer med Aktive Fredsreiser får vi innsikt i samfunn hvor både demokrati og menneskeverd hadde dårlige kår. Ved å oppleve dette mener vi at motivasjonen for å delta i samfunnet øker for de kommende generasjoner, og at de vil bidra til at de verdiene vi setter så høyt i vårt eget land, bevares og utvikles. Aktive Fredsreiser har tro på de Vi tar historien på alvor – FOR FRAMTIDENS SKYLD Aktive Fredsreiser arbeider for å gi ungdom tro på at konflikter kan løses og at fred kan skapes, og at deres egne holdninger og handlinger er avgjørende. Dette arbeidet utfører vi gjennom: KUNNSKAPSFORMIDLING Gjennom temakvelder og seminarer, informasjon på internett og andre aktiviteter sprer vi kunnskap om konfliktløsning og fredsskapende prosesser. Vi er spesielt opptatt av å lære av dem som direkte opplevde historien, og samarbeider nært med tidsvitner fra andre verdenskrig og nyere konflikter. Andre temaer vi fokuserer på i vårt arbeid er: • Flerkulturell forståelse Gjennom å dele kunnskap om kultur og identitet arbeider vi for å bygge ned fremmedfrykt og heller styrke gleden over mangfold og kulturforskjeller. • FNs menneskerettigheter Vårt fundament er FNs menneskerettigheter og vektleggingen av menneskers iboende verdighet. Vi arbeider for å styrke mennesker i troen på at hver enkelt av oss har rettigheter og plikter som beskrevet i menneskerettighetene. • Prisutdelinger Prisene Fangenes Testamente og Blanche Majors Forsoningspris setter søkelyset på enkeltmennesker og organisasjoner som har bidratt til fredsskapende prosesser og konfliktløsning. • Rettferdig fordeling Aktive Fredsreiser er et ideelt aksjeselskap, det vil si at vi investerer vårt overskudd i freds – og utviklingsarbeid. Vi fokuserer på viktigheten av en rettferdig fordeling av verdens ressurser. unge, og at de med nok ballast lettere vil gjenkjenne ideologier og strømninger som truer demokratiet og menneskeverdet. Reiselederen leste opp en artikkel fra menneskerettighetserklæringen hver morgen. Det gjorde meg nysgjerrig på menneskerettighetene. CAMILLA (15) Aktive Fredsreiser samarbeider med Menneskerettighetsakademiet om utarbeiding av reiseledermanual, kurs for reiselederne og undervisningsmateriell. Akademiets leder, Lillian Hjorth, har også utviklet et nettbasert menneskerettighetskurs til vår hjemmeside. Reiseledere Foto: Johnny Winterthun DOKUMENTASJONSREISER I løpet av 16 år har over 150 000 elever, foreldre og lærere reist på våre dokumentasjonsreiser til Tyskland og Polen. På disse turene virker historien som et bakteppe for kunnskap om menneskerettighetene, det moderne Europa og dagens internasjonale konfliktbilde. ,, MENNESKERETTIGHETER ”Gjennom å tilby et direkte og nært innsyn både i historien og verden i dag, ønsker vi å bidra til å skape holdninger og forståelse som varer livet ut”. Aktive Fredsreiser har et stort korps med kvalifiserte reiseledere. En av dem vil alltid følge med gruppene som reiser ut på tur. De er godt forberedt på det turtekniske, og er i tillegg faglig oppdatert på stedene vi besøker og temaene vi ønsker å formidle. Alle våre reiseledere er dedikert til oppgaven, og gjør sitt ytterste for at flest mulig skal ha mest mulig igjen for å reise med oss. Sammen med kontoret i Risør, sørger de for at turene går etter planen. Våre reiseledere gjør et arbeid vi er stolte av, og bidrar til at vi er den største arrangøren av studie- og tematurer for skoleelever i Norge. Vi synes det var flott at reiselederen hadde fokus på ungdommen, og at turen var for dem. VERDIGHET I PRAKSIS FORELDRE På skoleturene til Tyskland og Polen legger vi vekt på viktigheten av å respektere egen og andres verdighet. Men hva er verdighet? Og hvilke betydning har verdighet i ungdommens hverdag? Foto: www.youngambassadors.no På den internasjonale Global Dignity Day 15. oktober vil elever fra hele landet være med å definere dette begrepet og dele egne historier om verdighet. Henrik Syse er filosof og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO). H. K. H. Kronprins Haakon er en av initiativtakerne til Global Dignity, og ble i 2012 tildelt Blanche Majors Forsoningspris for sin innsats med å spre engasjement og formidle informasjon om begrepet verdighet til ungdom. Aktive Fredsreiser leder arbeidet med å gjennomføre Global Dignity Day i Aust-Agder. Gjentakelse, ærlighet, praksis og dialog Om Global Dignity Global Dignity er et uavhengig, ideelt og politisk nøytralt initiativ som er representert i over 30 land. Hovedaktiviteten er Global Dignity Day som i Norge arrangeres på 130 videregående skoler. AV HENRIK SYSE Jeg tror det er mye sant i det. Likevel finnes det noen grunnleggende «læringsprinsipper» for god dannelse. Det handler ikke om læring i tradisjonell forstand, men om dannelse. Bussturene til Tyskland og Polen handler jo nettopp om det: Om hvordan noen typer opplevelser og samvær gjør noe med oss, gjør oss mer følsomme overfor lidelse og mer på vakt overfor ondskap. Prinsippene kan oppsummeres slik: Gjentakelse: Vi må tørre å si om igjen det som er mest grunnleggende. Vi må aldri bli lei av å snakke om kampen mellom kjærlighet og menneskeverd på den ene siden, og ondskap og ødeleggelse på den andre – og å ta parti for det som bygger opp, snarere enn det som river ned menneskeverdet. Ærlighet: Vi skal fortelle sanne historier – og historier som gjør inntrykk på oss og tvinger oss til å være ærlige med oss selv. Dette formidlingsarbeidet handler ikke bare om det intellektuelle, men om hele mennesket med alle dets følelser og tanker. Global Dignitys verdighetsprinsipper Ikke bare teori: I kampen mot totalitarisme og ondskap skal vi passe på å la kampens idealer ligge til grunn for måten vi oppfører oss på, også i det daglige. Turene skal inspirere oss til å vise respekt, tålmodighet og toleranse overfor andre mennesker, og til å ta klart avstand fra mobbing og rasisme. Dialog: Vi trenger å snakke sammen og åpne oss for hverandre når vi kommer i møte med menneskelig ondskap, slik vi møter den i konsentrasjonsleirene. Her er det ikke snakk om noen få som lærer bort, og så noen andre som lærer. Vi lærer alle av hverandre når vi er sammen og deler våre tanker og følelser. Etter en slik busstur er man ikke akkurat den samme som man var før. Det er ikke bare fordi vi har lært noe nytt, om historie og om andre land. Det er også fordi vi har fått utfordret noe inni oss selv. Det er da vi vokser som mennesker. 1) Alle mennesker har rett til å leve et verdig liv. 2) Et verdig liv er å kunne bruke sine ressurser som menneske. En forutsetning for dette er å ha tilgang til helsetjenester, utdanning, inntekt og sikkerhet. 3) Verdighet er å ha frihet til å ta avgjørelser og treffe valg som berører eget liv – og oppleve at denne rettigheten blir møtt med respekt. 4) Verdighet bør være det styrende prinsipp for alle handlinger. Foto: Rune Nylund Larsen Går det an å lære seg å være et godt menneske? Spørsmålet ble stilt av filosofene Sokrates og Platon, og de syntes det var vanskelig å finne svaret. Selv om de begge trodde på samtale og læring, tvilte de på om det egentlig er mulig å lære seg moralske kvaliteter. Slike kvaliteter kan nok oppmuntres og oppøves, men de er neppe noe man lærer seg på skolebenken slik man lærer seg matematikk, eller lærer et dikt utenat. 5) Vår egen verdighet er gjensidig avhengig av andres verdighet. FORSONING NELSON MANDELA OG DESMOND TUTU Å beskrive forsoning i praksis uten å trekke fram sørafrikanerne Nelson Mandela og Desmond Tutu, er vanskelig. Nelson Mandela satt fengslet i 27 år, og ble symbolet på kampen mot apartheid-politikken i Sør-Afrika. I 1994 ble han landets første president i et fritt valg der både svarte og hvite sørafrikanere hadde stemmerett. Som president arbeidet Mandela for forsoning, og henvendte seg spesielt til de mest ytterliggående kreftene i konflikten mellom svarte og hvite. Desmond Tutu er biskop og aktivist. Han ledet Sannhets- og Forsoningskommisjonen som samlet ofrene og overgriperne under apartheid-periodens siste tiår. Overgriperne kunne be om amnesti, men bare etter å ha fortalt den hele og fulle sannheten om overgrepene. BLANCHE MAJOR Blanche Major fra Ungarn ble sammen med 33 familiemedlemmer deportert til Auschwitz-Birkenau i 1944. For de aller fleste endte reisen og livet der, det var bare Blanche og en søster som overlevde. Etter krigen kom Blanche til Norge som flyktning. Her etablerte hun seg med mann og barn. Da Aktive Fredsreiser startet opp i 1998, ble Blanche en sentral person. Hun hadde rollen både som rådgiver og tidsvitne. Hun ble også Aktive Fredsreisers høye beskytter. På mange måter ble hun også ambassadør, i det hun besøkte et stort antall skoler hvor hun fortalte sin historie. Blanche var ingen stor person i fysisk betydning, men enorm når det gjaldt å formidle de verdiene hun mente var viktig. For mange var det uforståelig at Blanche stadig gjentok at hun hadde tilgitt nazistene, at hun ikke ville vie livet sitt til å hate. Men samtidig la hun vekt på at vi heller ikke skulle glemme det som hadde skjedd. Gjennom å holde historien levende, mente hun at kunnskapen kunne brukes til å skape en bedre framtid. Blanche var en uerstattelig ressurs for Aktive Fredsreiser. Ved hennes bortgang har vi mistet en liten dame, men et stort menneske. Forsoningspris til KONFLIKTRÅDET Blanche Majors Forsoningspris deles årlig ut til personer eller institusjoner som har utmerket seg i arbeidet med å forsone parter som er, eller har vært, i konflikt. I desember 2013 ble Blanche Majors Forsoningspris tildelt Konfliktrådet – en statlig tjeneste som tilbyr megling som metode for å håndtere konflikter. Blant de mange ordningene som Konfliktrådet administrerer, ble oppfølgingsteamet for unge lovbrytere spesielt vektlagt. Dette er en type arbeid som bidrar til tydelige og konkrete reaksjoner kombinert med langsiktig forsoning. ,, TYSKLAND OG POLEN – i hjertet av Europa I løpet av en temareise med Aktive Fredsreiser besøker vi to av våre europeiske samarbeidspartnere; Tyskland og Polen. Begge landene har stor betydning for oss i dag, og vil ha det også i framtiden. Norge har gjennom historien hatt god kontakt med Tyskland, med unntak av okkupasjonsårene. Allerede kort tid etter krigens slutt, startet arbeidet med å gjenetablere et godt forhold mellom landene. I dag er Tyskland en av våre viktigste samarbeids- og handelspartnere. Og siden vi selv ikke er medlem av EU, har vi stort behov for Tysklands hjelp bak de lukkede dører i EU-systemet. Tysklands rolle under den pågående økonomiske krisen i Europa viser også hvilken viktig posisjon landet har på vårt kontinent. Turen var virkelig en opplevelse for livet. MARIA (15) Polen har vært en viktig leverandør av arbeidskraft til Norge de siste tiårene. Men landet er mye mer enn en leverandør til norske byggeprosjekter. Med sin geografiske plassering, sentrale posisjon i EU og stadig forbedrede infrastruktur, er Polen i ferd med å bli en viktig kraft i Europa. Både Polen og Tyskland er rike kulturnasjoner som har mye å by sine gjester. Ved å besøke Krakow og Berlin får man en smakebit av mangfoldet disse landene har å by på. Krakow blir omtalt som en av Europas vakreste byer, og var en av tolv objekter på UNESCOs aller første utgave av verdensarvlisten i 1978. Byen regnes som Polens kulturhovedstad og har en lang tradisjon som landets senter for kultur, kunst og vitenskap. Berlin har en rik historie, men er også en metropol for moderne arkitektur og kunst. Man oppdager stadig noe nytt når man besøker byen, og hver bydel har sitt særpreg. Berlin er i aller høyeste grad en smeltedigel, med innbyggere fra over 180 nasjoner. KRIGER i vår tid EGNE ERFARINGER Helt siden Helga Arntzen startet opp med dokumentasjonsreiser i 1992 har tidsvitnene vært en tydelig og betydelig del av turene. Mange av de tidligere norske fangene fra nazistenes konsentrasjons- og utryddelsesleirer har brukt av sin tid til å fortelle sine historier til skoleungdom. Møtene har vært mange og sterke, og vi vet med sikkerhet at tidsvitnenes innsats ikke kan verdsettes nok. Fremdeles er vi så heldige å ha noen av disse menneskene med oss, men det sier seg selv at det tynnes i rekkene. Andre generasjons tidsvitner, barn eller familiemedlemmer av tidligere fanger, deltar også på turene. De har fremdeles en unik nærhet til det som skjedde, og formidler historien slik de har blitt den fortalt. Foto: Halvard Ellefsen Aktive Fredsreiser forsøker så langt det er mulig å bemanne turene med tidsvitner. Det gir en helt spesiell dimensjon til temareisen. Etter andre verdenskrig sa man at dette aldri skulle skje igjen. Dessverre ble det ikke slik. Vi som bor i en skjermet del av verden, har sluppet unna kriger og konflikter som har vært hverdagen for mennesker andre steder på kloden FN har utarbeidet en definisjon av hva en krig eller en konflikt er, og hva som skal til for at vi anerkjenner den som aktiv. Denne definisjonen sier at det må være til stede minst to stridende parter, og at minst 25 personer mister livet på slagmarken i løpet av kalenderåret. Ser vi på dagens verdensbilde ut fra denne definisjonen, finner vi at det er 34 pågående konflikter på kloden. I tillegg til disse er det tre konflikter som regnes for avsluttet, men som likevel har FN-styrker på plass. Dette gjelder for eksempel Kypros, Golanhøydene og Vest-Sahara. KRIGSSEILERNE Tidsvitner fra nyere konflikter Verden utfordres stadig av nye kriger og konflikter. Den konflikten vi kanskje kjenner best til i disse dager, er den som pågår i Syria. Dette preger nyhetsbilde, og det preger arbeidet til det internasjonale samfunnet som ønsker en løsning på situasjonen. Men Syria er ikke det eneste stedet hvor mennesker lever i frykt og lidelse. I tillegg til tidsvitner fra andre verdenskrig samarbeider vi med tidsvitner som har opplevd konflikter i nyere tid. En av dem er Janvier M. Nzingo fra Uvira i det østlige Kongo. Han bor nå i Oslo hvor han arbeider med kulturorientering for flyktninger. – Jeg har lyst til å bidra som tidsvitne for Aktive Fredsreiser fordi jeg synes organisasjonen gjør en utrolig viktig jobb, særlig med det å gi ungdom innblikk i hva som kan skje dersom menneskerettigheter ikke respekteres. I tillegg er det slik at norsk ungdom vet lite om krig og konflikter, og dette får de innblikk i på disse turene. Jeg har selv opplev krig, og ved å fortelle min historie og dele mine opplevelser med ungdommene, håper jeg at det gjør det lettere for dem å forstå også de nyere konfliktene. I Den demokratiske republikken Kongo er det en pågående konflikt som har sendt millioner på flukt. – Konflikten som har herjet i landet mitt er lite kjent, selv om den har kostet mer enn fem millioner mennesker livet. Den involverer mange land og hadde sitt opphav i folkemordet i Rwanda. Våre krigsseilere hadde i prinsippet det mest risikofylte sivile arbeidet under krigen. Det de bidro med ble berømmet utenfor Norges grenser i lang tid før den norske staten anerkjente dem og deres innsats. Nett-TV og bøker Aktive Fredsreiser ønsker å bevare historiene og minnene fra dem som opplevde andre verdenskrig. Vi har gjort en rekke film- og lydopptak, og flere av disse er lagt ut på nettsiden vår. Vi har også gitt ut bøker med tidsvitnefortellinger gjennom Aktive Fredsforlag. Fangenes TESTAMENTE I samarbeid med Institutt for Fredsforskning (PRIO) deler Aktive Fredsreiser ut prisen Fangenes Testamente. Prisens hensikt er å gi positiv oppmerksomhet til personer som bruker sin kunnskap til å bringe viktige debatter ut i offentligheten, og som fokuserer på å forstå og bekjempe menneskelig lidelse og ondskap. Opphavsmannen til prisen er Tollef Larsson. Helt siden han selv satt i konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig, har Tollef vektlagt at vi må utnytte kunnskapen og erfaringene fra denne perioden og fra liknende hendelser i nær og fjern fortid. Fangenes Testamente for 2014 ble tildelt Jahn Otto Johansen for hans arbeid med å formidle kunnskap om undertrykkelse og diskriminering. I begrunnelsen for årets utdeling heter det blant annet: ”Som journalist, korrespondent og forfatter har Johansen fortalt om konflikter og mennesker som ellers kan forsvinne fra avisenes overskrifter – og fra bevisstheten vår.” Foto: Halvard Ellefsen Under andre verdenskrig var norske sjøfolk i prinsippet ikke mobilisert eller en del av den militære krigen. Virkeligheten for mange sjøfolk var imidlertid langt fra en fredfylt seilas. Mange mistet livet og mange fikk livene sine endret dramatisk. Ved krigsslutt ble sjøfolkene en gruppe som ble underkjent for den innsatsen de hadde vært en del av. I stedet for å bli feiret for sin innsats, måtte mange kjempe en årelang kamp for oppreisning på flere områder. Manglende hyre for krigsårene ble ikke utbetalt, erstatning for skader og tap var ikke noe tema. Det er først de aller seineste åra at de er trukket fram i lyset, og har fått sin anerkjennelse av myndighetene. Dessverre er det altfor mange av disse heltene som ikke fikk oppleve at daværende forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen ba om unnskyldning for den behandlingen sjøfolkene hadde fått. Foto: Olav Nordheim / Østlandsposten – en glemt del av historien BERLINMUREN I over 28 år delte Berlinmuren byen i to. Myndighetene i øst beskrev muren som en nødvendighet for å beskytte befolkningen mot den vestlige, kapitalistiske verden. De som forsøkte å bryte gjennom, sto i fare for å bli drept eller hardt straffet på andre måter. For å bevare minnet om tiden under kommunismen, er det etablert et minne- og dokumentasjonssenter i Bernauerstrasse. Her står den mest komplette resten av muren, og hit kommer mange av gruppene som reiser med Aktive Fredsreiser for å se den i hele sin bredde og lære mer om dens historie. Fra diktatur til DEMOKRATI Veien fra diktatur til et velfungerende demokrati kan være krevende. I det et diktatur faller, mister gjerne en elite sine privilegier, og hvem synes det er greit å miste sine goder? I løpet av våre turer besøker vi Tyskland, eller nærmere bestemt et gjenforent Tyskland. Fra 1945 til 1990 var forbundsstaten delt. Vest-Tyskland var et demokrati, mens Øst-Tyskland var kommunistisk. Ved gjenforeningen var Tysklands store fordel at godt over halvparten av landets befolkning hadde hatt demokrati siden 1945. Annerledes var det i Polen, hvor kommunismen hadde et jerngrep om nasjonen. Men da det først begynte å rakne, gikk prosessen raskere enn man hadde tenkt. Den mest selvstendige institusjonen i Polen under kommunismen, var den katolske kirken. Med Pave Johannes Paul II fikk polakkene et usensurert talerør ut til verden. Når det polske fagforbundet Solidaritet begynte å nøre opp under demokratiske ideer i 1980-årene, begynte demokratiseringsprosessen for alvor. Felles for Øst-Tyskland og Polen er at kommunismens fall skyldes innbyggernes eget ønske om økt frihet og et demokratisk styre. Selv om presset var sterkt fra vesten, ville nok ikke kommunismen falt dersom befolkningen selv ikke hadde sagt at «nok er nok». STASIFENGSELET I BERLIN-HOHENSCHÖNHAUSEN Berlin-Hohenschönhausen er i dag et symbolsk og talende minnesmerke over en menneskefiendtlig og paranoid ideologi. I nesten 40 år var dette et strengt hemmelig fengsel, drevet av det øst-tyske hemmelige politiet. I dag presenteres historier om statlig hjernevasking og krenking av menneskeverdet i fengselsbygningene. Stasifengselet er et lysende eksempel på en stat bygget på en ideologi som frykter sin egen befolkning, og derfor bruker enorme ressurser på å overvåke, fengsle og kontrollere dem. Fengselet i dag er et minnesmerke over hvordan et totalitært styre jobbet for å gjøre borgerne redde og usikre i hverdagen. 25 år siden MURENS FALL 9. november er det 25 år siden Berlinmurens fall. Aktive Fredsreiser vil være til stede med syv busser og over 300 deltagere under den offisielle markeringen i Bernauerstrasse. Her vil vi tenne lys ved minnesmerke for ofrene for Berlinmuren, og besøke den nye utstillingen om historien til muren. Om kvelden er vi invitert til å delta i en lyskjede der muren en gang gikk igjennom Berlin. FRED i tanker og handling Mohandas ”Mahatma” Gandhi (1869 – 1948) var indisk statsleder, filosof og fredsaktivist. Han viste at det var mulig å engasjere seg og kjempe for viktige saker uten å bruke vold. Hva kan vi lære av Gandhi i dag? Hans tanker er fortsatt svært aktuelle og inspirerer utallige unge mennesker. Aktive Fredsreiser har laget denne listen over Gandhis viktigste råd. Gandhi selv oppfordret alle til å forsøke å overføre rådene til det daglige liv for hver enkelt. GANDHIS VIKTIGSTE RÅD: 1) Hvert enkelt menneske har enorme muligheter til å gjøre noe viktig for verden. Vi må utnytte mulighetene våre og vise mot. Vi må overvinne frykten. Men, du må selv kunne forandre deg hvis du vil forandre verden. 2) Vi må ha tro på det gode. Vi må søke det gode i menneskene og i verden, og også slippe til det gode i oss selv. 3) Tilgivelse er en nøkkel for fred og positiv utvikling etter krig og konflikt. Tilgivelse er å vise styrke. 4) Toleranse er nødvendig. Vi må tåle og respektere at andre er ulike, tenker og tror annerledes enn oss. 5) Vi må søke sannheten gjennom kunnskap og informasjon fra mange kilder. Vi må også arbeide for sannhet i det vi selv formidler. 6) Vi må kjempe uten å bruke vold, men gjerne med passiv motstand (sivil ulydighet). Voldsbruk kan aldri forsvares. 7) Vi må leve enkelt. Mange ting og stort forbruk gjør oss ikke lykkeligere. Prøv å gjøre livet litt enklere ved for eksempel selv å lage ting du trenger. Dyrk din egen (økologiske) mat om du kan, og kjøp varer som er produsert lokalt. Vi må kjempe mot grådighet og egoisme. 8) Vi må snakke sammen, være i dialog. Dialogen er spesielt viktig på tvers av kulturelle og geografiske grenser. Husk at ærlig uenighet oftest er et tegn på framgang. 9) Vi må arbeide for likhet og ikke hate noen. Alle skapninger har verdi. Alle typer arbeid har samme verdi og skal respekteres. 10) Det er handling som forandrer verden, ikke prat. Du må også være utholdende og trofast i handlinger, men konsentrere deg om det du kan gjøre i dag. Det er gjennom handlingene du viser hva som er viktig for deg. DALAI LAMA fikk Nobels Fredspris i 1989. Han bor i eksil i Dharam-sala i India og kjemper på fredelig vis mot undertrykkelse av Tibet. Landet har siden 1951 vært okkupert av Kina. Dalai Lama kjemper for menneskerettigheter, menneskeverd og ærefrykt for alt levende i naturen. Hvor vi enn kommer fra, er vi i bunn og grunn de samme menneskene. Vi ønsker alle frihet og rett til å bestemme over vår egen skjebne som enkeltmenneske og som folk, sier Dalai Lama. Aktive Fredsreiser med stort, globalt ENGASJEMENT Aktive Fredsreiser støtter opp om FNs Tusenårsmål gjennom å investere overskuddet fra skoleturene i freds- og utviklingsarbeid. Et av de landene hvor innsatsen har vært betydelig gjennom alle år, er Gambia. Her har vi spesielt vektlagt prosjekter innen matproduksjon, vannforsyning og utdanning i landsbyen Sutukoba og Wuli-distriktet. Våre prosjekter i Gambia: • Solcellepanel • Grønnsakhage • Risfelt og dyrking av banantrær • Brønnboring • Fadderbarn og støtte til studenter Foto: Anne-Marit Vestengen Mahatma Gandhi til inspirasjon for alle: gjennom Sutukobas Venner Innsamling av mynter Hvert år samler reiselederne våre inn småmynter på bussene. I fjor samlet vi inn hele 230 000 kroner på denne måten. Disse pengene har blant annet gått til brønnboring i Gambia og bygging av skole i Kambodsja. Utdanningsprosjekt i Kambodsja Utdanning er en viktig nøkkel til utvikling. I Kambodsja har vi, i samarbeid med andre donorer, støttet bygging av en skole. Skolen ligger i landsbyen Pongro Village – rett utenfor tempelbyen Siem Reap. Det meste av arbeidet gjøres på dugnad av foreldrene i landsbyen. I tilknytning til skolen er det gravd brønn, satt opp toaletter og ryddet et område for dyrking av grønnsaker. LANDESKOGEN PEACE CENTER – tenk globalt, handle lokalt Etableringen av Landeskogen Peace Center er Aktive Fredsreisers største satsing hittil. Fredssenteret ligger i naturskjønne omgivelser ved Byglandsfjorden, og er et møte- og konferansesenter for miljø, utvikling og fredsspørsmål. Siden vi overtok Landeskogen i 2010, har bygningene og området gjennomgått en omfattende rehabilitering. I hovedbygningen står det klart en kafe, et konferanserom og et bibliotek. Flere av senterets 76 rom er nå fylt med utstillinger. Gjennom Peace Foundation Germany arrangeres skoleturer for tysk ungdom til fredssenteret på Landeskogen. I september kommer den første gruppen med elever for å lære mer om miljø, fred og forsoning. Formålet med disse turene er også at tysk ungdom skal møte norske skoleelever. Besøk landeskogen Peace Center Aktive Fredsreiser arrangerer skoleturer til Landeskogen. Ta kontakt for tilbudspakke tilpasset ditt behov. Grupper kan velge mellom overnatting på det tradisjonsrike Revsnes hotell ved Byglandsfjorden, eller i tipitelt på Landeskogen. Aktiviteter: • Utstillinger • Terrengsykling • Fredsstier • Rafting og klatring • Kurs, foredrag og konferanser • Fjellturer FREDSHUSET i Risør Aktive Fredsreiser har til sammen 14 ansatte på kontoret, og nærmere 80 reiseledere. Vårt hovedkontor holder til i Fredshuset i sørlandsbyen Risør. Her har vi også et stort konferanserom hvor vi avvikler en rekke arrangement. I 2008 åpnet vi en Fredspark hvor det er lagt ned stein med navn på alle som har mottatt Nobels Fredspris.
© Copyright 2024