Sikre Hender 1 2011 - Mölnlycke Health Care
1 2011 Sikre hender NYHETSBREV OM INFEKSJONSFOREBYGGING Punksjonssted Væske skaper indikeringsfelt Ytterhanske Innerhanske Hånd ”Hurtighet, størrelse og synlighet av hanskeperforasjon gjør et indikatorsystem sikkert! • Hurtighet – jo raskere en perforasjon oppdages, desto raskere kan man reagere. • Størrelse – jo større perforasjonsindikasjonen er, desto større er sjansen for at du eller en kollega oppdager problemet. • Synlighet – jo mer synlig perforasjonsindikasjonen er, desto større sjanse er det for at man kan reagere på riktig måte.” Sikre hender nr1, 2011 2 Sikre hender Nyhetsbrev om infeksjonsforebygging Mölnlycke Health Care AS Box 6229 Etterstad 0603 Oslo Telefon: +47 22 70 63 70 Faks: +47 22 70 63 90 E-mail:[email protected] Web: www.molnlycke.com Ansvarlig utgiver: Danmark: Finland: Norge: Sverige: Michael Amundsen Mervi Vepsäläinen Per Simonsen Fredrik Wallefors Redaktør: Ann Folin Mail: [email protected] Kjære leser! Her kommer årets første nummer av Sikre hender. Som vanlig tar vi opp flere ulike temaer, og i dette nummeret vil vi spesielt fremheve to artikler med tanke på alle spørsmål og uklarheter som sirkulerer om disse emnene. Den ene artikkelen tar for seg doble hansker med fargeindikasjon, den andre forklarer begrepet AQL (akseptabelt kvalitetsnivå). Hva gjør et indikasjonssystem sikkert? Det er mange ulike aspekter å ta hensyn til når man skal utvikle en operasjonshanske som skal varsle, eller som vi pleier å si, indikere, når det går hull på den. Når det gjelder valg av farge, må man ha kunnskap om hvordan øyet oppfatter ulike farger og kombinasjoner av farger som gir best mulig kontrast. For at fargeindikasjonen skal fungere effektivt er det også svært viktig at de to hanskene er i nær kontakt med hverandre. Viktigheten av størrelsen på fargeindikasjonen, hvor synlig/tydelig den er og at den aktiveres raskt vil bli omtalt i denne artikkelen. Hvordan kan risikoen for at det allerede er hull i operasjonshanskene før de tas ut av pakningen, reduseres? AQL står for ”Acceptable Quality Limit” , (akseptabelt kvalitetsnivå), og er en kvalitetssikringsmetode/et kvalitetssikringsbegrep som angir det akseptable nivået av hull i hansker det er lov å CE-merke og selge. Europeiske tilsynsmyndigheter angir AQL for hull i operasjonshansker ved hjelp av EN- (europeisk standard) og ISO-standarder (den internasjonale standardiseringsorganisasjonen) som fastsetter krav til akseptabelt nivå for punkterte undersøkelses- og operasjonshansker. Den europeiske standarden som styrer dette, er EN 455-1 (”Krav og testing av hullforekomst”). I denne artikkelen diskuteres det blant annet hvordan AQL fastsettes, og hvordan man kan minimere risikoen for å bruke en operasjonshanske det allerede er hull i. God lesing! Redaksjonskomité: Karin Mattsson Ann Folin Bobbo Hedlom Anne Peuraniemi Hanne Martinsen Per-Olof Olsson Susanne Kjällqvist Tone Hustad Produksjon og trykk: Zetterqvist Tryckeri, Västra Frölunda, Sverige Innhold Side Fargeindikasjon ved hull i operasjonshansker – det essensielle 3 Akseptabelt kvalitetsnivå (AQL) for operasjonshansker Når ingenting likevel er noe! 6 Pasient- og personellsikkerhet ved robotkirurgi 9 Visste du at det er kommet et nytt EU-direktiv om forebygging av skader fra skarpe gjenstander i helsesektoren? 13 Verden er smittet! 14 Web: www.zetterqvisttryckeri.se Karin Ann Bobbo Anne Hanne Per-Olof Susanne Tone Sikre hender nr1, 2011 Fargeindikasjon ved hull i operasjonshansker – det essensielle Av Nigel Braithwaite, RGN, RNT Hvorfor er hull i operasjonshansker et viktig tema? En rekke kirurger betegner faget sitt som en ”risikosport”. Det er det også. Kirurger lager snitt eller andre åpninger som gjør at de kan arbeide inne i pasientens kropp. Da er det ikke til å unngå at man utsettes for infeksjonsrisiko. Kirurger, assistentene deres og annet kvalifisert helsepersonell, for eksempel operasjonssykepleiere, gjør det de kan for å redusere denne risikoen til et minimum – de vasker seg grundig, bruker sterile instrumenter, duker, operasjonsfrakker, ren luft, hodeplagg, munnbind, spesialtøy osv. Og det aller viktigste – de bruker hansker. Det er for å beskytte pasienten mot infeksjoner, men også for å beskytte seg selv mot pasienten. Pasienten kan nemlig være smittet av potensielt farlige blodbårne virus, og helsepersonellet trenger derfor også beskyttelse. Alle pasienter utgjør en potensiell ”høy risiko”. I en kirurgisk prosedyre kan en medarbeider bli utsatt for såkalte stikkskader som gjør at vedkommende eksponeres for blod og kroppsvæsker og dermed blodbårne smittestoffer. Slike skader – for eksempel hull i operasjonshanskene – oppdages ikke alltid, noe som betyr at det ikke er mulig å for eksempel bytte hansker eller initiere profylakse etter eksponeringen. En medarbeider kan ofte få en stikkskade som beskrevet over, og ikke være klar over det. I 1993/1994 utviklet Biogel derfor en revolusjon innen operasjonshansker da de patenterte systemene Reveal og Indicator ble lansert. En kontinuerlig utvikling innen fargeteknologi har gjort at brukerne varsles enda raskere og mer effektivt hvis det går hull på hanskene. Denne ekspertisen innen fargeforskning er det nyeste innen effektive indikatorhanskesystemer, og brukes til å redusere risikoen for hanskebrukerne i forbindelse med kirurgi. Ses tydelig Et effektivt indikatorhanskesystem bør bestå av en farget innerhanske kombinert med en kompatibel ytterhanske. Overflaten på innerhansken er spesialbehandlet slik at ytterhansken er lett å ta på. Innerhansken fremstilles ved hjelp av fargefysikk på en måte som gjør at det menneskelige øyets følsomhet maksimeres. Hvis det går hull på ytterhansken under bruk, kommer væske som trenger inn gjennom hullet i ytterhansken, Indikatorsystem i kontakt med innerhanskens overflate. Deretter skjer det en forandring i luftrommet mellom de to hanskelagene, noe som fører til at ytterhanskens og innerhanskens overflate kommer i kontakt med hverandre. En veldesignet og vitenskapelig utviklet ytterhanske må være spesialfremstilt, slik at innerhanskens farge ikke vises under normale forhold, men vises tydelig hvis det går hull på ytterhansken. Rask indikasjon Når det har gått hull på hansken, er det viktig at alle kan se indikasjonen raskt, slik at en kan reagere på riktig måte – og det er spesielt viktig at man reagerer raskt. Stort indikasjonsområde – hvem ser hullet? Kirurgen konsentrerer seg om pasienten, operasjonsstedet og instrumentene. Han eller hun er kanskje ikke den første som oppdager at hansken er perforert – det kan like gjerne være assistenten eller operasjonssykepleieren som ser dette først. Kirurgen kan imidlertid selvfølgelig også oppdage dette selv. Men tenk over dette et øyeblikk. Jo raskere hullet oppdages og jo tydeligere det vises – og på 3 Sikre hender nr1, 2011 4 +L +b +a -a -b -L Illustrasjon av CIE L*a*b* fargemodell2 Jim Nobbs avstand betyr det både størrelse og kontrast – desto raskere kan hansken byttes ut med en ny og intakt, noe som gir best mulig beskyttelse av både brukeren og pasienten. Professor Jim Nobbs, Department of Colour and Polymer Chemstry, University of Leeds, Storbritannia ”Ved hjelp av L*a*b*-systemet kan vi finne forskjellen mellom en farge og kontrastområdet som omgir den. Dette har fått et navn (”delta E”), og det gir et mål på hvor enkelt en farge kan ses med det menneskelige øyet.” Farger Et ultimativt indikasjonssystem for hull i operasjonshansker krever en forståelse av både fargefysikk og hvordan denne vitenskapen har bidratt til utviklingen av et effektivt indikasjonssystem. Det må derfor ikke bare tas hensyn til hvordan øyet oppfatter fargen, man må vite hvordan ytelsesnivåene kan endres mens hansken er i bruk under et inngrep. Dette krever at forskningen tar hensyn til ytelsen både når hansken er i kontakt med vann og med blod. Definisjon og profilering av farge Fargeoppfattelsesmodellen L.A.B. er en modell som viser omtrent hvordan det menneskelige øyet oppfatter farger. Med det blotte øye kan man se sju forskjellige farger: rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett. Svart er fravær av farge, og hvitt består av alle disse fargene1. CIE L*a*b* fargemodell er en av fargestandardene som brukes i tekstilindustrien2. CIE, Den internasjonale kommisjonen for belysning, har funnet ut at hver farge som oppfattes av øyet, kan defineres ved tre sett av verdier:. L* angir lyshet (luminans) som en verdi mellom svart og hvitt a* og b* er fargekoordinatene som angir fargeretningene: + a* er i retning av rødt – a* er i retning av grønt + b* er i retning av gult – b* er i retning av blått Mölnlycke Health Care har brukt denne modellen til å utvikle en hanske som gjør det enkelt å oppdage hull så raskt som mulig. For å sikre at det menneskelige øyet varsles så raskt som mulig om hull i en hanske med fargeindikasjon, må vi først velge en farge som øyet er mest mulig følsomt for. Dette er det første skrittet mot et perfekt perforasjonsindikasjonssystem. For at øyet skal oppfatte en fargeendring må fargen være i kontrast til omgivelsene. Forskning som er utført både i Mölnlycke Health Care og på University of Leeds, har vist hvor viktig kontrast eller ”delta E-farge” er for at brukerne skal kunne se perforasjonsindikasjonen tydelig, slik at de kan reagere med det samme. Denne kontrasten må kunne ses tydelig når hansken er i kontakt med kroppsvæsker og blod. Kontrasten i fargeindikasjonen må bli enda større i forbindelse med blod. Hanskemateriale Når det har gått hull på en ytterhanske, er det viktig at innerhansken er i kontakt med væske (på den ytre overflaten) for å kunne gi en effektiv perforasjonsindikasjon. I motsetning til naturgummilateks avviser syntetiske hanskematerialer (syntetiske elastomerer) vannbaserte væsker, inkludert blod, noe som vanskeliggjør perforasjonsindikasjonen. For å omgå dette problemet har Mölnlycke Health Care utviklet en ny patentanmeldt teknologi. Denne teknologien endrer overflateegenskapene til de syntetiske Sikre hender nr1, 2011 hanskene på en slik måte at indikasjonsnivået kan sammenlignes med det som ses med indikasjonssystemet for naturgummilateks. Derfor bør man alltid bytte til den anbefalte ytterhansken for indikasjonssystemene når det går hull på en hanske. Indikatorhansker fås i naturgummilateks, polyisopren (PI) og polykloropren (neopren). Størrelser For at fargeindikasjonssystemet skal fungere effektivt er det svært viktig at de to hanskene er i tett kontakt med hverandre. Den fargede innerhansken er derfor alltid ½ størrelse større enn brukerens normale hanskestørrelse, mens ytterhansken skal ha den vanlige størrelsen. Derfor er det også svært viktig alltid å bytte til den anbefalte ytterhansken. reduce surgical cross-infection3, viste åtte forsøk med indikatorhansker (fargede latekshansker brukt under latekshansker for raskere å varsle operasjonsteamet om hull) at det ble oppdaget signifikant færre hull med standard doble hansker (21 %) enn med indikatorhansker (77 %)3. Med den økte risikoen for smitteoverføring fra pasienter til helsepersonell4,5,6 er det i dag svært viktig å beskytte seg selv. Enkeltstående studier har vist at ved bruk av doble hansker med et godt perforasjonsindikasjonssystem oppdages opptil 97 % av hullene7. Farger er en vitenskap. Effektive indikatorhansker reduserer risikoen ved at brukeren varsles om hull raskt og effektivt både ved bruk av lateks og syntetiske materialer. Ikke alle indikerende hansker er like. Hva er det som gjør et indikasjonssystem sikkert? Hurtighet – jo raskere en perforasjon oppdages, desto raskere kan man reagere. Størrelse – jo større perforasjonsindikasjonen er, desto større er sjansen for at du eller en kollega oppdager problemet. Synlighet – jo mer synlig perforasjonsindikasjonen er, desto større sjanse er det for at man kan reagere på riktig måte. I den siste Cochrane-rapporten, Double gloving to Punksjonssted Væske skaper indikeringsfelt Ytterhanske Nigel Braithwaite Innerhanske Hånd Indikatorsystem Om forfatteren Nigel Braithwaite er International Biogel Product Manager (Europa, Midtøsten og Afrika) i Mölnlycke Health Care. Før det var han teamleder ved operasjonsstuene ved Royal Orthopaedic Hospital i Birmingham (England), der han var leder for en operasjonsstue og spesialiserte seg i leddproteser og spinalkirurgi. Han var involvert i utviklingen av Birmingham Hip Resurfacing-protesene og har deltatt i en rekke forskningsprosjekter og avanserte studieforløp. Siden han ble utdannet sykepleier (RGN) i 1988, har Nigel opprettholdt og utviklet sin interesse for og ekspertise innen infeksjonskontroll, vevslevedyktighet og ortopedisk kirurgi. Referanser: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. http://tlc.howstuffworks.com/home/machine-match-paint1.htm http://www.techexchange.com/thelibrary/DTPColorMgmt_RIPS.html Tanner J, Parkinson H. Double gloving to reduce surgical cross-infection. Cochrane Database of Systematic Reviews 2006. Issue 3.Art. No.:CD003087. DOI:10.1002/14651858.CD003087. pub2. Review content assessed as up-to-date: 28 July 2009. WHO report on the global AIDS epidemic; UN AIDS (2008) page 16 Hepatitis B Foundation www.hepb.org/hepb/statistics.htm Arizona department of health services www.azdhs.gov/phs/aids/hepc/stats.htm Wigmore SJ, Rainey. Use of coloured undergloves to detect glove puncture. British J Surg.1994;81:1480 5 Sikre hender nr1, 2011 6 Vanntest lik standarden EN 455 del 1 Akseptabelt kvalitetsnivå (aql) for operasjonshansker Når ingenting likevel er noe! Av Milt Hinsch, BS, MS. Technical Services Director Mölnlycke Health Care En nylig studie av Misteli et al har vist at det er en sammenheng mellom hull i operasjonshansker og infeksjoner på operasjonsstedet. Studien konkluderte med at ”uten antimikrobiell profylakse under operasjonen gir hull i operasjonshansker økt risiko for infeksjon på operasjonsstedet”.1 Hull i / perforasjon av operasjonshansker Et ”produksjonshull” er en eksisterende hanskeperforasjon. Hull i operasjonshansker er et viktig tema – operasjonshansker bidrar nemlig til å beskytte både leger og sykepleiere mot blodbårne smittestoffer. Men selv de beste operasjonshanskene gir liten beskyttelse mot blodbårne smittestoffer hvis det er hull i dem. Intakte operasjonshansker bidrar også til å beskytte pasienten mot ”hanskevæske” (svette som samler seg på innsiden av den) og mot direkte kontakt med den ikkesterile huden til dem i operasjonsteamet. Denne barrierebeskyttelsen bidrar til å beskytte kirurger, assistenter, operasjonssykepleiere og pasienter mot eksponering og potensielle infeksjoner. Hull i operasjonshansker kan skyldes kutt eller punktering som har oppstått under inngrepet, eller eksisterende ”produksjonshull”. Uansett om hullene kan ses med det blotte øye eller ikke, kan de føre til mangelfull barrierebeskyttelse. Operasjonsteamet kan redusere risikoen for perforasjoner under inngrepet ved å bruke doble hansker, skifte hansker hver time og sørge for at de sitter godt.2 Men hvordan kan man redusere muligheten for at det allerede er hull i operasjonshanskene (”produksjonshull”)? Vel, helsepersonell som er i risikogruppen for at hanskebarrieren svikter, bør diskutere AQL for hull med produsenten av operasjonshanskene de bruker. Vanntest lik standarden EN 455 del 1 Sikre hender nr1, 2011 AQL AQL er ikke en medisinsk term, men den kan ha betydning for utfallet av medisinske prosedyrer. AQL står for Acceptable Quality Limit3 (akseptabelt kvalitetsnivå) og er en kvalitetssikringsmetode som definerer det akseptable nivået av defekter i et produkt, for eksempel hull i hansker. I tillegg inneholder AQL-metoden statistiske diagrammer som fastsetter stikkprøvestørrelsen som skal testes, og grenser for bestått / ikke bestått.4 AQL er som en fartsgrense – den definerer maksimalt akseptabelt antall hull som ikke må overskrides. Europeiske reguleringsmyndigheter har fastsatt akseptable kvalitetsnivåer for hull i operasjonshansker via standardene EN (European Norm) og ISO (International Organization for Standardization) som definerer krav for akseptable nivåer av hull i medisinske hansker (til undersøkelser og kirurgiske inngrep). Standarden EN 455-1:2002 (Specification for Freedom from Holes) krever at det akseptable kvalitetsnivået for operasjonshansker med hull ikke overstiger 1,5.fn Dette betyr at antall operasjonshansker som fremstilles med ett eller flere hull, må være maks. 1,5 % av hvert produksjonsparti. Hvordan fastsettes AQL? Et ”produksjonsparti” består av hansker som er fremstilt på samme produksjonslinje(r) ved hjelp av samme produksjonsteknikk, materiale, kontroller og design. Ved bruk av de statistiske tabellene i ISO 2859-1:1999 (se tabell 1 og 2 i eksempelet) som angir hvor mange stikkprøver som er nødvendig, tas det stikkprøver av hvert produksjonsparti (alle fremstilte hansker). Stikkprøvene 7 testes med vann for å påvise hull, og antall tillatte hull fastsettes ved hjelp av de statistiske tabellene. Tabellene inneholder også informasjon om antall ”hanskefeil” som bestemmer om partiet består eller ikke består testen. Vanntesten går ut på at stikkprøvene (fra partiet) fylles med 1000 ml romtemperert vann og kontrolleres for vannlekkasjer etter 2 minutter. Vanntesten er en såkalt destruktiv test, og stikkprøvene destrueres derfor etter testingen. Eksempel på AQL Standarden EN 455-1:2002 (Specification for Freedom from Holes) krever: • …generelt kontrollnivå 1 • …kodebokstav L for stikkprøvestørrelse • …en AQL på 1,5 I dette eksempelet har man tatt utgangspunkt i en partistørrelse på 135 000 hansker og valgt en AQL på 1,5. I diagrammet nedenfor ser man i den første kolonnen (Lot size) at en partistørrelse på 135 000 ligger på mellom 35 001 og 150 000. Den aktuelle raden for partistørrelse og kolonne I under kolonnen General Inspection Levels krysser hverandre ved bokstaven L – kodebokstaven for stikkprøvestørrelsen. Tabell 1 Kodebokstaver for stikkprøvestørrelse (ISO 2859-1) Bruk diagrammet nedenfor, gå til bokstaven L i venstre kolonne og deretter til skjæringspunktet for AQL-kolonnen på 1,5. Ved dette skjæringspunktet angir diagrammet stikkprøvestørrelsen (200) og bestått / ikke bestått nivå (7/8). © ISO Table 1 – Simple size code letters ISO 2859-1:1999(E) 19 Sikre hender nr1, 2011 © Table 2 – Single sampling plans for normal inspection (Auxiliary master table) = Use the first sampling plan above the arrow. 81 Tabell 2 Enkle stikkprøveplaner for normal kontroll ISO 2859-1. Tabell 2 angir at en stikkprøvestørrelse på 200 hansker skal testes (andre kolonne fra venstre), og at partiet aksepteres med opptil 7 hansker med feil, og ikke aksepteres hvis 8 hansker har feil (tallene i skjæringspunktet mellom raden L og kolonnen 1,5 under AQL). Selv om produsenter av operasjonshansker ikke må OVERSKRIDE det nåværende AQL for hull på 1,5, kan de hevde at de har en AQL som er LAVERE enn 1,5. I dag hevder noen produsenter av operasjonshansker at de har en AQL for hull på 1,0, mens andre har et enda lavere nivå. En produsent av operasjonshansker som hevder at de har en AQL for hull på 0,65, hevder at høyst 0,65 % av operasjonshanskene deres (som en prosent av hvert produksjonsparti) har hull – mindre enn halvparten av det som anses som akseptabelt i standarden EN 455-1:2002 (Specification for Freedom from Holes)5. AQL og prosessgjennomsnitt AQL er den maksimale grensen for hvor mange hull som aksepteres. Hvis et parti har en høyere AQL, vil det ikke bli frigitt for salg, og hanskene må derfor kasseres. Dette er selvfølgelig noe alle produsenter ønsker å unngå, da det innebærer store kostnader. Gjennomsnittlig antall hull Ac = Acceptance number Re =Rejection number (prosessgjennomsnitt) må derfor være lavere for å unngå risikoen for at et individuelt parti ikke ”består” det produsenten hevder er et akseptabelt kvalitetsnivå. Prosessgjennomsnittet for hull i operasjonshansker er gjennomsnittsfrekvensen av hull som finnes i alle partiene i en periode. Dette bestemmes ved å ta stikkprøver fra hvert parti og regne ut gjennomsnittlig feilprosent. Minst én produsent av operasjonshansker hevder at de har et vanlig ”prosessgjennomsnitt” på under 0,20 %. Dette betyr at risikoen for å støte på en operasjonshanske det allerede er hull i, er redusert sju ganger sammenlignet med det akseptable nivået på 1,5 som er fastsatt av EN-standardens AQL. Kostnader kontra sikkerhet Som med de fleste produkter koster det litt mer å produsere operasjonshansker av høyere kvalitet, og de som ønsker seg de billigste operasjonshanskene, kan være villige til å ofre noe av sikkerheten for prisen. Men hvis man tenker på kostnadene forbundet med infeksjoner (hos pasienten og operasjonsteamet) og eventuelle konsekvenser dette får for blant annet operasjonsteamet, vil det nok være lurt å betale litt mer for å få en forsikring om færre hull i operasjonshanskene. Så når det gjelder AQL, kan ingenting likevel være noe! Referanser: 1 2 3 4 5 1. Misteli H, Weger WP, Reck S, Rosenthal R, Zwahlen M, Fueglistaler P, Bolli MK, Oertli D, Widmer AF, Marti WR. Surgical Glove Perforation and the Risk of Surgical Site Infection. Archives of Surgery: Vol 144 (No. 6), June 2009; pp 553-558. 2. Misteli H, Weger WP, Reck S, Rosenthal R, Zwahlen M, Fueglistaler P, Bolli MK, Oertli D, Widmer AF, Marti WR. Surgical Glove Perforation and the Risk of Surgical Site Infection. Archives of Surgery: Vol. 144 (No. 6), June 2009; pp 553-558. 3. SGS. Acceptable Quality Limit (AQL). ANSI/ASQC Standard Sampling Plan. Z1.4-2003. From Internet 06 Oct 2010. 4. ISO International Standard 2859-1:1999. Sampling procedures for inspection by attributes. Sampling schemes indexed by acceptance quality limit (AQL) for lot-by-lot inspection. – Part 1: Ref. No. ISO 2859-1:1999/Cor. 1:2001(E). 5. EN 455-1. Medical gloves for single use - Part 1:Requirements and testing for freedom from holes. August 2002. ISO 2859-1:1999(E) = Use the first sampling below the arrow. If sample size equals, or exceeds, lot size, carry out 100% inspection. ISO 8 Sikre hender nr1, 2011 Oppsummering av to presentasjoner som ble holdt på Nordic Nurses Education Symposium i Manchester, England, 2. oktober 2010. Av Ian Mason (PhD, Occupational Health, og medisinsk forfatter) Pasient- og personellsikkerhet ved robotkirurgi Nevn ordet ”robotkirurgi”, og mange mennesker ser for seg en androide med skalpell som glir sakte rundt på en operasjonsstue. Ordet er misvisende. Roboten kan nemlig ikke operere selv, men må styres av en kirurg av kjøtt og blod som fjernstyrer minimalt invasive kirurgiske instrumenter. Robotkirurgi blir imidlertid mer og mer populært, og et økende antall robotsystemer installeres på sykehus i en rekke land. Hvordan disse systemene fungerer og fordelene og begrensningene ved dem ble forklart på Nordic Nurses Symposium av Christina Etén Bergqvist, en av de få operasjonssykepleierne i Skandinavia som har spesialisert seg på robotkirurgi. Systemet som hun er med på å styre, er utformet for å gjøre komplekse kirurgiske inngrep lettere ved hjelp av en minimalt invasiv tilnærming. Kirurgen, som sitter ved en konsoll litt unna pasienten, ser på et 3D-bilde av operasjonsfeltet mens han/hun opererer i sanntid gjennom små snitt og ved bruk av elektromekanisk forbedrede mikroinstrumenter plassert på opptil fire robotarmer, forklarte Christina fra avdelingen for obstetrikk og gynekologi ved Skånes universitetssjukhus i Lund, Sverige. Fordeler ”Fordelene med dette systemet – som egentlig bør kalles robotassistert laparoskopi – er mange: Det er svært nyttig for overvektige pasienter, smerter og traumer kan Christina Etén Bergqvist. Robotkirurgi reduseres, det samme kan blodtap, tromboser og infeksjoner. Det kan også føre til at pasienten kommer seg raskere og til kortere sykehusopphold, noe som har økonomiske fordeler. Det er bra for pasienten, bra for sykehuset og bra for samfunnet”, sier hun. På Skånes universitetssjukhus, der det utføres totalt 29 000 kirurgiske inngrep i året, utføres det i dag robotassisterte prosedyrer innen gynekologi, urologi, generell kirurgi, pediatrisk kirurgi, ØNH og thoraxkirurgi. ”Vi har utført 700 robotassisterte prosedyrer innen gynekologi – utenfor USA er vi faktisk den ledende robotklinikken innen gynekologi i verden, noe vi er svært stolte av,” fortalte Christine møtedeltakerne. Med robotassistert teknologi tas minimalt invasiv laparoskopisk kirurgi til et nytt nivå – istedenfor å bruke en standard 2D-monitor som er plassert over pasienten, sitter kirurgen nå komfortabelt ved en ergonomisk utformet konsoll med et tydelig 3D-bilde som brukes til å manipulere datastyrte instrumenter. Disse instrumentene er ”leddete”, noe som gir dem en bevegelsesfrihet på sju grader og muliggjør mye finere bevegelser enn ved tradisjonell 9 Sikre hender nr1, 2011 10 sert og komfortabel, og at ingen deler av maskinens tunge mekaniske armer legger trykk på pasientens lemmer eller torso. Andre sykepleieroppgaver er blant annet utskifting av instrumenter, kontroll og justering av pasientens posisjon og å sikre at omgivelsene er sterile når dette er mulig. Godt teamarbeid svært viktig Kirurg ved konsol laparaskopi. Presisjonen til disse bevegelsene og det faktum at de ikke skjelver, kan bidra til å bevare delikate organstrukturer, for eksempel nerver. ”Det at instrumentene er ”leddete”, betyr at de kan reprodusere hele bevegelsesområdet til hånden til en kirurgi,” sa Christina. Ulemper Ulempene ved robotassisterte systemer er blant annet kostnadene – innkjøps- og installasjonskostnadene er høye (over en million dollar for hvert system). Instrumentene er også dyre, de kan bare gjenbrukes ti ganger og må deretter kasseres på grunn av potensiell slitasje på ledningene inne i de bevegelige leddene. En del av Christinas arbeid som operasjonssykepleier er å klargjøre robotsystemet for det kirurgiske inngrepet. Dette innebærer å feste riktige instrumenter til robotarmene og dekke til armene og instrumentene. Hun fortalte symposiet at hun vanligvis bruker enkelthansker når hun klargjør systemet, og deretter går over til å bruke doble hansker (med indikasjonssystem) når hun gjør seg klar til den aktuelle prosedyren. Hun ble spurt om hvorfor hun ikke bruker doble hansker under hele prosedyren (klargjøring av systemet omfatter tross alt håndtering av skarpe instrumenter), og hun innrømmet at hun ikke hadde tenkt på dette. ”Det er et godt poeng, og jeg tror dette er noe jeg kanskje kommer til å endre på. Jeg vil ta med meg poenget om bruk av doble hansker ved klargjøring av instrumentene hjem,” sa hun. Andre deltakere på symposiet sa at de rutinemessig bruker doble hansker når de klargjør skarpe instrumenter preoperativt for å hindre kontaminering av utstyret. Under den faktiske robotassisterte prosedyren kontrollerer operasjonssykepleieren at pasienten er varm, kateteri- Operasjonsteamet består vanligvis av kirurgen som sitter ved konsollen, den assisterende kirurgen, en operasjonssykepleier, to assistenter og en anestesisykepleier. ”Kommunikasjon og teamarbeid er svært viktig – og det er også svært viktig at det er stille på operasjonsstuen, fordi kirurgen ikke hører like godt inne i konsollen.” ”Når man starter med robotteknologi, må man også være oppmerksom på en annen viktig endring. Nå har man et medlem til i teamet – roboten – og som operasjonssykepleier må man ta ansvar for både roboten og pasienten,” sa hun. De rundt 1500 robotsystemene som i dag brukes på sykehus rundt om i verden, gjør dette til en teknologi med stadig økende bruk. ”Det er ingen grunn til å være redd for denne nye teknologien. Robotassistert kirurgi kan forbedre og utvide operasjonssykepleierens rolle. Dette er ikke en trussel for oss, men en mulighet til å gå videre – mens vi hele tiden har det beste for pasienten i tankene,” la hun til. Nysgjerrighet – nøkkelen til vellykket sykepleieforskning Professor Judith Tanner vil være kjent for leserne av Sikre hender – hun er tross alt medforfatter av en rekke betydningsfulle publikasjoner om infeksjoner på operasjonsstedet, inkludert anerkjente Cochrane-rapporter om bruk av doble hansker for å redusere infeksjoner på operasjonsstedetfn og bruk av antiseptiske midler på hendene for å redusere slike infeksjonerfn. Professor Tanner, som er leder for klinisk sykepleieforskning ved De Montfort University og University Hospitals of Leicester i Storbritannia, fortalte symposiet at hun, helt fra hun startet som operasjonssykepleier, har Judith Tanner Sikre hender nr1, 2011 vært nysgjerrig på å finne ut hvor effektivt det var det hun gjorde. I Storbritannia, som i andre land, driver man fremdeles med en del praksis med tvilsom effekt innen sykepleien, for eksempel å legge eggehviter på trykksår, eller insistere på at pasientenes senger res opp med alle putevaråpningene vendt vekk fra døren til avdelingen (man tror at denne praksisen stammer fra sykehusteltene under Krimkrigen for å hindre at putene ble fylt med sand som blåste gjennom teltåpningen!). ”Jeg ønsker rett og slett å vite hva som ligger til grunn for en praksis (evidensgrunnlaget) – hvorfor ting gjøres på en spesiell måte, og hvis det ikke finnes noe evidensgrunnlag, hvorfor det da gjøres på den måten,” sa hun. kun på GBP 5200. Et lignende prosjekt for overvåkning av brystkirurgipasienter fant en frekvens av infeksjoner på operasjonsstedet på 10 % – høyere enn forventet for ”ren” kirurgi. Risikofaktorer for infeksjoner på operasjonsstedet var høy BMI, røyking og varigheten av inngrepet. Ekstrakostnaden per infeksjon på operasjonsstedet var GBP 1403. Professor Tanner sier at et interessant funn var at gjennomsnittlig antall dager til infeksjonen på operasjonsstedet inntraff, var 13 dager hos pasientene som hadde gjennomgått kolorektale prosedyrer. ”Hvis du snakker med kirurger, vil de vanligvis si at infeksjonene inntreffer innen tre til seks dager postoperativt, eller overhodet ikke. Dette er helt klart feil.” Fortsett å stille spørsmål Fordeler av forskningen Professor Tanner forsøker å videreformidle denne nysgjerrigheten til sykepleierne hun underviser, og oppmuntrer dem alltid til å stille spørsmål og involvere seg i forskningsprosjekter. ”De fleste sykepleiere tror at forskning er elitistisk, ekstremt komplisert og ikke har noe med reell praksis å gjøre. Jeg må derfor jobbe hardt for å tilbakevise disse oppfatningene. Alle forskningsprosjektene vi utfører, er klinisk fokusert og iverksettes vanligvis som følge av problemer eller spørsmål våre sykepleiere møter i sitt daglige virke,” sa hun. En av professor Tanners nylige forskningsprosjekter skyldes en mistanke om at den nasjonale overvåkningen av infeksjoner på operasjonsstedet i Storbritannia har undervurdert omfanget av dette problemet, fordi infeksjoner etter utskrivning ikke blir fanget opp av rapporteringssystemene – de rapporterte nasjonale tallene for infeksjoner på operasjonsstedet var i området 0,3 % til 8,3 % (avhengig av prosedyren). For å få et mer sammensatt bilde bestemte professor Tanner og hennes kollegaer seg for å følge opp infeksjoner på operasjonsstedet etter kolorektale prosedyrer ved hjelp av et 30 dagers overvåkningsprogram, der pasientene ble intervjuet på telefon og under hjemmebesøk1. Av de 105 pasientene som oppfylte inklusjonskriteriene og fullførte denne oppfølgingen, utviklet 27 % en infeksjon på operasjonsstedet, 12 av disse ble diagnostisert etter utskrivning. Gjennomsnittlig antall dager til infeksjonen på operasjonsstedet inntraff, var 13. Forskningsfunnene ble brukt til å søke om ekstrafinansiering for å forebygge infeksjoner på operasjonsstedet, og til å støtte andre initiativer som utdanning og opplæring av pasienter og ansatte, implementering av en ”pakke” for behandling av infeksjoner på operasjonsstedet og støtte til preoperativ røykeavvenning. Professor Tanner fortalte også at forskningsengasjementet har ført til andre interessante og uventede bieffekter, for eksempel å bli invitert til USA som ekspertvitne i en sak der en kirurg var blitt smittet av hepatitt C etter å ha blitt nektet ekstra hanskebeskyttelse av sykehuset der han arbeidet (saken ble løst ved forlik). Frykten for rettstvister er bare en av mange faktorer i et moderne sykehusmiljø som støtter opp om behovet for evidensbasert praksis. ”Vi trenger evidensbasert praksis fordi pasientens forventninger øker, det samme gjør det økonomiske presset, tidsbegrensningene, det politiske presset og det kontinuerlige behovet for pålitelig informasjon.” Risikofaktorer Analyser har funnet at kroppsmasseindeksen er den eneste signifikante risikofaktoren. Ekstrakostnadene for å behandle hver infiserte pasient var hele GBP 10 523 – noe som antyder en ekstrakostnad for sykehuset på nesten en million pund for slike infeksjoner assosiert med prosedyren alene. Kostnaden for det fem måneder lange overvåkningsprosjektet for å komme frem til disse dataene, var Sørge for et evidensgrunnlag Evidensbasert praksis er integrering av den beste tilgjengelige evidensen, klinikerens ekspertise og pasientens verdier og omstendigheter,” sa professor Tanner. Hun erkjente imidlertid at det er vanskelig å implementere en evidensbasert praksis, primært på grunn av det store omfanget av tilgjengelig informasjon og mangel på tid til å lese og kritisere den. ”Det er 1000 nye artikler på Medline hver dag, 3000 nye artikler hver dag og 50 nye randomiserte kontrollerte studier hver dag,” sa hun. Dette gjør at initiativer som Cochrane-samarbeidet er svært viktig når det gjelder å hjelpe travle klinikere med å finne frem til best mulig informasjon. Cochrane-samarbeidet ble etablert i 1993 og er et internasjonalt nettverk av personer som hjelper helsepersonell, beslutningstakere og pasienter med å ta velinformerte avgjørelser om menneskelig helse ved å utarbeide, oppdatere og gjøre systematiske Cochrane-rapporter tilgjengelig – flere enn 4000 av dem 11 Sikre hender nr1, 2011 12 er nå blitt publisert elektronisk i Cochrane Library (http:// www.cochrane.org) på sju språk. Et eksempel er professor Tanners Cochrane-rapport om bruk av doble hansker for å redusere kryssinfeksjon ved kirurgiske inngrep. Denne konkluderte med at bruk av doble hansker signifikant reduserer hanskeperforasjoner ved lavrisikoinngrep; at ett par ortopediske hansker er like effektivt som to par standard latekshansker ved lavrisikokirurgi; og at hansker med indikasjonssystem gjør det lettere for brukeren å oppdage hull i hanskene2. Disse funnene er nå blitt innlemmet i National Guidelines on Prevention of Surgical Site Infection3 (som anbefaler at brukerne vurderer å bruke to par hansker ved høy risiko for perforasjoner og der konsekvensene av smitteoverføring kan være alvorlige) og bidrar også til å lage ”behandlingspakker” beregnet på å redusere antall infeksjoner på operasjonsstedet. Professor Tanner sa at en ”pakke” for forebygging av infeksjoner på operasjonsstedet som omfatter preoperativ vasking av kroppen, optimal ernæring, oppvarming av pasienten, antibiotikaprofylakse og egnet klargjøring av huden, vil koste rundt GBP 25 per pasient. I hennes sykehusforvaltning vil dette beløpe seg til en ekstra årlig kostnad på GBP 9125 for alle pasienter som gjennomgår kolorektale prosedyrer, og GBP 13 175 for alle pasienter som gjennomgår brystkirurgi. ”For at implementeringen av disse ”behandlingspakkene” skal være kostnadseffektive, trenger vi bare å forebygge én infeksjon på operasjonsstedet etter en kolorektal prosedyre, eller ni infeksjoner på operasjonsstedet etter brystkirurgi. Det er det verdt,” sa hun. Operasjonsinngrep venstre hofte Referanser: 1 2 3 4 5 Tanner, J. and Parkinson, H., Double gloving to reduce surgical site infection. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2006. issue 3. Art. No.:CD003087. DOI:10.1002/14651858.CD003087. pub2. Review content assessed as up-to-date: 28 July 2009. Tanner, J., Swarbrook, S., and Stuart, J., Surgical hand antisepsis to reduce surgical site infection. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2006. Tanner J, Khan D, Aplin C, Ball J, Thomas M, Bankart J. Post-discharge surveillance to identify colorectal surgical site infection rates and related costs. J Hosp Infect. 2009 Jul;72(3):243-50. Epub 2009 May 15. Tanner J Parkinson H Double gloving to reduce surgical cross-infection (Cochrane Review). In: The Cochrane Library Issue 2 2006, Chichester, John Wiley & Sons Ltd. National Institute for Health and Clinical Excellence. Surgical site infection: Prevention and treatment of surgical site infection. NICE clinical guideline 74, NICE 2008 http://www.nice.org.uk/nicemedia/pdf/CG74NICEGuideline.pdf Sikre hender nr1, 2011 13 Visste du at det er kommet et nytt EU-direktiv om forebygging av skader fra skarpe gjenstander i helsesektoren? Den endelige versjonen av EU-direktivet om forebygging av skader fra skarpe gjenstander i sykehus og helsesektoren ble publisert 1. juni 2010 i Den europeiske unions tidende1. Direktivet gjennomfører rammeavtalen som er inngått av HOSPEEM (European Hospital and Healthcare Employers’ Association) og EPSU (European Federation of Public Service Unions). Målet med det nye direktivet er å oppnå et tryggest muligst arbeidsmiljø for alt helsepersonell og å forebygge skader fra skarpe gjenstander i helsesektoren, inkludert nålestikk. Data fra direktivets høringspapirer anslår at det er cirka 1,2 millioner nålestikkskader i Europa hvert år, og at hver skade innebærer en risiko for overføring av blodbårne infeksjoner. Direktivet fastsetter at helsepersonells eksponering må fjernes ved at følgende tiltak iverksettes ved risiko for skader fra skarpe gjenstander: - spesifisering og implementering av trygge prosedyrer for bruk og kassering av skarpe gjenstander og kontaminert avfall i helsesektoren. - fjerning av den unødvendige bruken av skarpe gjenstander ved å endre praksis og på grunnlag av resultatene av risikovurderinger levere medisinsk utstyr med innebygde sikkerhetsbeskyttelsesmekanismer. Direktivet trådte i kraft 21. juni 2010 og må implementeres i medlemsstatene senest 11. mai 2013. Sykehus i EU må iverksette reelle tiltak for å forebygge skader fra skarpe gjenstander, og det er ingen tvil om at bruken av doble hansker er en del av planen. The American College of Surgeons har allerede uttalt at bruk av doble hansker reduserer risikoen for eksponering for pasientens blod med hele 87 prosent når det går hull på ytterhansken2, og en oppdatert Cochrane-rapport fra 2003 fant at påvisningen av hull ble signifikant økt med indikasjonsteknologi. Dette har lenge vært et problem, men et enkelt et. Det kan vel ikke gå lenge før enkle hansker tilhører fortiden? Referanser: 1. 2. 3. Länder i den europeiska unionen är markerade med svart Nytt direktiv om forebygging av skader fra skarpe gjenstander i sykehus og helsesektoren RÅDSDIREKTIV 2010/32/EU. Den europeiske unions tidende av 1. juni 2010. [ST-58] Statement on sharps safety. Bulletin of the American College of Surgeons Vol.92, No. 10, October 2007 Tanner J, Parkinson H. Double gloving to reduce surgical cross-infection. Cochrane Database of Systematic Reviews 2006. Issue 3.Art. No.:CD003087. DOI:10.1002/14651858.CD003087. pub2. Review content assessed as up-todate: 28 July 2009. Sikre hender nr1, 2011 14 Verden er smittet! Nordiske Hygiejnekonference 2011 Vasa, Finland 28 - 30 september Arrangörer Poster NSFH - Nordisk förening för Hygiensjuksköterskor (Nordic Society of Infection Control Nurses) i samarbete med de nationella smittskyddsintituten Dansk Selskab for Hygiejnesygeplejersker, Statens Serum Institut, Danmark Norsk Selskab for Hygiejnesygeplejersker, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norge Sektionen för Hygiensjuksköterskor inom Svensk Förening för Vårdhygien, Smittskyddsinstitutet,Sverige Foreningen for sjukhushygien i Finland. Den Nordiska föreningen för Hygiensjuksköterskor bildades 2003 och har som mål att styrka det nordiska samarbetet inom vårdhygien genom att arrangera och hålla Nordiska Hygiejnekonferenser. Anmälan av poster görs vid anmälan till konferensen. Pris utdelas till bästa poster! NSFH - Hemsida Information om konferensen och kontaktuppgifter för anmälan finns på vår hemsida www.nsfh.net. Målgrupper for konferensen Hygiensjuksköterskor, hygienläkare, hygientekniker, mikrobiologer samt övrig hälso och sjukvårdspersonal med intresse för vårdhygien Pris Konferensavgiften är 300€ vid anmälan före 1 juni 2011, därefter höjs avgiften till 400€. Avgiften inkluderar välkomstbuffén, luncher, och festmiddagen i Vasa Stadshus. Anmälan Görs till nedanstående kontaktpersoner: Finland Nina Elomaa Sverige Lotta Helgius Norge Anne Dahlheim Danmark Anni Juhl-Jørgensen Hotell – boka direkt www.astorvaasa.fi, www.radissonsas.com, www.radissonblu.fi, www.sokoshotels.fi, www.omenahotels.fi, www.kantarellis.fi Vasa Universitet Sikre hender nr1, 2011 15 Program Onsdag 28 september 2011 15.00 - 17.00 17.00 - 17.15 17.15 - 18.01 18.00-19.00 19.00 – Registrering og udstillingsbesøg Velkommen – praktisk information Resistensproblematikken i dag – Nordisk og globalt Hygieneoverlæge Gunnar Kahlmeter, Växjö lasarett, Sverige Hvilke udfordringer er der for infektionshygiejne idag? Seneste nytfra Norden, hvad er rent og urent - Interaktiv undervisning Hygiejnesygeplejerske Arnold Jensen, Norge Hygiejnesygeplejerske Jette Holt, Danmark Velkomstbuffé og udstillingsbesøg Torsdag 29 september 2011 Hvor findes smitten? 08.00 - 08.30 - 09.15 09.15 - 10.00 10.00 - 11.00 Registrering Bærerskab – hvor kommer smitten fra og hvem bærer den? Afdelingschef Robert Skov, Statens Serum Institut, Danmark Infektionsregistreringsprogram – er det et træls eller et spændende udviklings redskab? Hygiejnesygeplejerske Nina Elomaa, Vasa centralsjukhus, Finland Kaffe og udstillingsbesøg Hvorfor gør vi det, vi gør? 11.00 - 11.45 Hvad er evidens? Professor i vårdvetenskap Lisbet Fagerström, Högskolan I Buskerud, Norge 11.45 - 12.30 Evidensbaserade retningslinjer i infektionshygiejne Hygiejnesygeplejerske Anne Dalheim, Haukeland universitetssykehus Bergen, Norge 12.30 - 13.30 Lunch og udstillingsbesøg Kan vi förbättra följsamheten till hygienrutiner? 13.30 - 14.15 Hjælper adækvat uddannelse? Hygiejnesygeplejerske Nina Sorknes, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Oslo, Norge 14.15 - 15.00 Hvorfor brister compliance i infektionshygiejne? Hygiejnesygeplejerske Marianne Routamaa, ÅUCS, Åbo, Finland 15.00 - 16.00 Kaffe og udstillingsbesøg 16.00 - 16.30 Hvorfor når budskabet ikke frem? Dialogbaseret undervisning – er det svaret? Hygiejnesygeplejerske Jette Holt, Statens Serum Institut, Danmark 16.30 - 17.00 Kørekort i infektionshygiejne? Petra Hasselqvist, Sveriges Kommuner og Landsting 17.00 - 17.30 Breaking news 19.30 - Middag i Vasa Stadshus Fredag 30 september 2011 Infektionshygiejne og patientsikkerhed 09.00 - 09.45 Infektionshygiejne og patientsikkerhed – 2 sider af samme sag Kvalitetschef, hygiejnelæge Stig Harthug, Haukeland universitetssykehus Bergen, Norge 09.45 - 10.30 Fra Senic till bundles Epidemiolog Outi Lyytikäinen, THL Helsingfors, Finland 10.30 - 11.00 Kaffe og udstillingsbesøg 11.00 - 11.45 Rekommandationer i en ny form – recepten Hvad er ingredienserne? 11.45 - 12.15 Breaking news 12.15 - 12.45 Afslutning og sammenfatning - recepten uddeles Infektionslæge Veli-Jukka Anttila, ordf. i Föreningen för Sjukhushygien I Finland Sikre hender nr1, 2011 16 Oslo, Norge: Vellykket undervisningsdag om infeksjonsforebygging Omtale skrevet av Gunnar Angeltveit Det ble en tankevekkende avslutning på undervisningsdagen i Oslo om infeksjonsforebygging da en operasjonssykepleier delte sine erfaringer etter å ha blitt smittet med Hepaitt C. Hovedbudskapet fra dagen var at en overgang til kunnskaps-basert praksis vil redusere så vel antallet sykehusinfeksjoner som antallet helsearbeidere som må gi opp yrket på grunn skade med etterfølgende smitte, allergi eller eksem. En unødvendig sykehusinfeksjon kan raskt koste helseforetaket og sykehuset mellom 300.000 og 400.000 kroner. Undervisningsdagen i Oslo den 10. februar samlet ca.40 operasjonssykepleiere, hygiene-sykepleiere og andre som arbeider med infeksjonsforebygging ved norske helseforetak. State of the art kirurgisk hånddesinfeksjon Avdelingssjef Egil Lingaas, ved Avdeling for sykehushygiene, på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet pekte på at mye av det som gjøres på sykehus rundt om i landet ikke er basert på nyere kunnskap, men på inngrodde ritualer og tradisjoner det er vanskelig å endre. Praksisen er dårlig vitenskapelig begrunnet og i verste fall fører den til unødvendige infeksjoner hos så vel pasient som helsearbeider. Når vi skal gjøre en kirurgisk hånddesinfeksjon står vi overfor to utfordringer: For det første skal vi fjerne den midlertidige flora av bakterier på huden og for det andre skal vi også redusere den permanente flora til et tilfredsstillende nivå. Det er dessverre ikke etablert noen standard for hvor lavt et tilfredsstillende nivå skal være. Den midlertidige floraen er som regel av et lavt antall på ren ueksponert hud, den formerer seg ikke, den er løst festet og dermed lett å fjerne. Den permanente floraen vokser og reproduseres, den er fast og vanskelig å fjerne. Under lange operasjoner kommer bakteriene “opp fra dypet” og eksponerer nye trusler på hånden som ble desinfisert før operasjonen startet. Det eksisterer en rekke ulike retningslinjer for kirurgisk hånddesinfeksjon både internasjonalt og her i landet. Men tar vi utgangspunkt i Egil Lingaas den ferskeste kunnskap innen feltet, og kunnskapen om styrken og svakheten ved ulike metodene, er det nå bred internasjonal enighet om at kirurgisk hånddesinfeksjon med et alkoholholdig hånddesinfeksjonsmiddel er det beste alternativet. Som et minimum må alle desinfeksjonsmidler til kirurgisk hånndesinfeksjon tilfredsstille kravene i NS-EN ISO 12791. Denne standarden setter krav til effekt både umiddelbart etter utført hånddesinfeksjon og etter 3 timer med en steril hanske på hånden. Dette gjelder uansett om desinfeksjonsmiddelet i tillegg til alkohol også inneholder virkestoff med “langtidseffekt”, slik som for eksempel klorheksidin. Ved Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet anbefales følgende alternativer i prioritert rekkefølge: • Prioritet 1: Kirurgisk hånddesinfeksjon med alkohol og 0,5% klorheksidinglukonat • Prioritet 2: Kirurgisk håndvask med 4% klorheksidinglukonat • Prioritet 3: Kirurgisk håndvask med 7,5% povidonjodid v/ allergi mot klorheksidin og ved noen spesielle operasjoner • Prioritet 4: Håndvask med såpe og desinfeksjon med sprit ved allergi både mot klorheksidin og povidonjodid. Lingaas mener at en alkoholbasert metode med klorhexidingluconat bør innføres som standard og at det har liten hensikt å ha ulike metoder for inngrep med varighet under og over 3 timer. I tillegg må vi være strenge med den tilmålte tiden og bruke nok alkohol slik at hele området som skal desinfiseres er fuktig av spriten i alle minuttene som er foreskrevet. Spriten skal etter det lufttørke før videre prosedyrer Sikre hender nr1, 2011 skyldes irritativt kontakteksem. På grunn av all vasking og fysisk påkjenning på hudbarrieren fjernes lipidfilmen og irritanter får lettere “fri bane” ned i hudlagene. For dramatisk alarm om farene ved lateksallergi? Egil Lingaas, Tone Hustad, Judith Tanner Operasjonshansker, allergi og materialvalg Lege Caroline Strandhagen ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet understreket i sitt innlegg at latexhansker har meget god elastisitet og best barrierefunksjon mot virusinfeksjoner. Ved fare for latexallergi er syntetiske hansker et alternativ. De gir god komfort og har både god biologisk barriere og ovenfor kjemikalier utfra materialet som velges. Lateksfrie hansker kan dog utløse allergiske reaksjoner som skyldes restkjemikalier fra produksjonsprosessen. Ved produksjon av latexhansker med høy kvalitet vaskes nesten alt som finnes av restkjemikalier ut av hanskene. Det er dessverre ikke mulig å få til en like god utvask av restkjemikalier ved produksjonen av syntetiske lateksfrie hansker. En indikasjon på dette er det faktum at det i dag nesten ikke blir rapportert allergireaksjoner,type 1 allergi som er lateksallergi, ved bruk av latekshansker, men at det er en økning i forekomsten av type 4 allergier som følge av at helsearbeidere har brukt syntetiske,(lateksfrie) hansker. Det er imidlertid ikke allergiske reaksjoner som er den største komplikasjonen ved hanskebruk, men 80 prosent Caroline Strandhagen Sykepleier og spesialist Graham Johnson har i mer enn 25 år arbeidet med spørsmål innen hanskevalg og hanskebruk på sykehus. Johnson mener at pendelen nok trolig slo for langt ut i motsatt retning da helsesektoren satte fokus på lateksallergi. Det skjedde i en periode der man i mange land fortsatt brukte store mengder med pudrede latekshansker som forsterket allergitrusselen. Dette var i tillegg en periode da hanskebruken eksploderte som følge av trusselen fra Aids, HIV og Hepaitt C. Etter hvert har det kommet pudderfrie latekshansker med høy kvalitet og bare mikroskopisk forekomst av restkjemikalier. Ved sykehus, der de har tatt i bruk latekshansker av høy kvalitet, blir det nesten ikke lenger rapportert om tilfeller av lateksallergi på helsepersonell. Fersk kunnskap indikerer også at det bare er en prosent av befolkningen som er allergiske mot lateks og for disse vil lateksfrie syntetiske hansker være et godt alternativ. Gjennom de siste årene har vi fått en bredere erfaringsbakgrunn når det gjelder konsekvenser ved bruk av syntetiske lateksfrie hansker. Dessverre kan det se ut som om disse på ingen måte er “allergisikre” eller “eksemsikre.” Problemene med å få vasket ut restkjemikaliene i produksjonsprosessen gjør at det er stadig flere som reagerer med allergi type 4 eller eksem etter bruk av lateksfrie hansker. Johnson anbefaler latekshansker som “The Golden Standard” i operasjonsstua. De gir best barriere i de fleste situasjoner, har størst elastisitet og representerer den laveste trusselen med hensyn til forekomst av restkjemikalier som kan utløse allergi eller eksem. Graham Johnson 17 Sikre hender nr1, 2011 18 basert. Det publiseres hver uke en mengde studier innen medisin og helse og ny kunnskap kan gi bedre behandling, lavere kostnader og en sikrere arbeidsplass. I et kunnskapsbasert helsevesen integreres best tilgjengelig kunnskap med klinikerens ekspertise og pasientens verdigrunnlag og situasjon. Som et eksempel viste hun til “Ottawa Ankle Rules” (en enkel bevegelsestest) som reduserer røntgenforbruket ved mulige ankelbrudd dramatisk. Klarer PAS bevegelsen er det så godt som sikkert at det ikke er brudd og dermed heller ikke behov for røntgen. Hele foredraget finner du på side 5 og 6. “Pakkeløsninger” reduserer infeksjonsfaren i operasjonssalen Judith Tanner Reduksjon av infeksjonsfaren under operasjoner Professor Dr. Judith Tanner, ved De Montfort University, og universitetssykehusene i Leicester har etablert seg som en internasjonal autoritet innen infeksjonskontroll. Hun pekte på at norske helseforetak trolig kan spare store utgifter ved å arbeide mer målrettet for å redusere infeksjonsfaren under operasjoner. En unødvendig sykehusinfeksjon kan lett koste helseforetaket og samfunnet mellom 300.000 og 400.000 kroner. Under en feltstudie ved universitetssykehusene i Leichester i England fulgte de tett pasientene (PAS) før, under og i 30 dager etter en operasjon. For å ha to ulike pasientgrupper valgte de en gruppe som hadde gjennomgått colorektal kirurgi og en som hadde fått utført primær brystkirurgi (fjerne vev, men beholde brystet). PAS ble fulgt opp per telefon og ved hjemmebesøk. Du kan lese om innholdet av hennes forelesning i omtalen av seminar i Manchester på side 3,4 og 5. Professor Dr. Judith Tanner anbefaler norske helsemyndigheter og helseforetak om å foreta lignende studier for å dokumentere hvor lønnsomt det vil være å satse mer målrettet på å forebygge sykehusinfeksjoner. For aktiv forebygging, i alle ledd, gir dramatiske kutt i kostnader samtidig som PAS og pårørende unngår smerter og tap av inntekt. “National Institute for Clinical Excellence (NICE 2008) har laget gode retningslinjer for å redusere faren for infeksjoner i operasjonssalen og under postoperativ behandling og hun brukte god tid til å gjennomgå disse retningslinjene i detalj for deltakerne. Professor Dr. Judith Tanner fortalte om hvordan hun gjennom “pakkeløsninger” har bidratt til å redusere faren for at infeksjoner skal oppstå. Pakkeløsningen omfatter: Pre-operativ desinfiserende kroppsvask, optimal ernæring, oppvarming av pasienten, profylaktisk antibiotikabehandling, hårfjerning (med klippemaskin), forberedende hudbehandling, riktig bandagering (ikke pell på bandasjen) og god oppfølging. Dette er en kostnadseffektiv behandling. Prisen per behandling er ekstremt lav sammenlignet med de høye kostnadene per sykehusinfeksjon. Målrettet forebygging er ganske enkelt en ekstremt lønnsom investering og kanskje et av de viktigste grepene et helseforetak kan ta for å redusere kostnadene og øke effektiviteten. Hepaitt C, en økende trussel mot operasjonspersonell Det ble svært stille i salen da operasjonssykepleier Inger Elisabeth Gisvold, St Olavs Hospital, Trondheim fortalte sin historie om å bli smittet av Hepatitt C. Hun assisterte en kirurg som skulle sy sammen en buk og stakk seg. Prosedyrene ble fulgt til punkt og prikke og hun tok en prøve som ble sendt til umiddelbar analyse. Etter 14 dager kom sjokkbeskjeden: “Du har Hepaitt C, men det er ikke Et kunnskapsbasert helsevesen I sitt andre foredrag understreket professor Dr. Judith Tanner behovet for at helsevesenet blir mer kunnskaps- Elisabeth Gisvold Sikre hender nr1, 2011 pasienten dere opererte som er kilden.”For å forsøke å finne ut når hun kunne ha blitt smittet gikk de tilbake i blodprøvene hun hadde tatt etter Hepaitt B vaksin”Svaret kom raskt - og det var skremmende - smitten var tilstede allerede i prøven fra 1997. Hun må ha blitt smittet før dette tidspunkt” Gisvold fortalte at hun valgte å være åpen om smitten fra første øyeblikk og hun fikk gode tilbakemeldinger og støtte fra sine kollegaer gjennom en tøff og vanskelig behandling som dessverre ikke fjernet smitten fra kroppen. Hun ga tre viktige råd: • Sørg for topp beskyttelse • Følg vedtatte rutiner for prøver og rapport ved stikk • Bruk NSFs advokattjeneste i dialogen mot NAV – for den blir tøff Faktaramme Hepaitter Hepaititt A • Fekal-oral smitte • Turisthepatitt som skyldes dårlig hygiene • Blir akutt syk, men sjelden alvorlig • Gir ikke kronisk sykdom • God vaksine Hepaitt B • Blodsmitte ev seksuelt overført • Blir akutt syk og kan være alvorlig • Fem til ti prosent utvikler kronisk sykdom • God vaksine Hepaitt C • Blodsmitte • Ofte ikke syk i akuttfasen • Det kan gå år før man vet at man er smittet • 80 prosent er “friske”, men kroniske smittebærere • 3 ulike genotyper: 1, 2 og 3 – type 1 er den verste • Ingen vaksine Informasjon gitt i Inger Elisabets Gisvold’s foredrag. 19 p r o d uct i o n J O E B RI G A R T A B – P RIN T ED B Y www . z e tt e r q v i stt r yc k e r i . s e , G Ö T E B O R G 2 0 1 1 © M Ö L N L Y C KE HE A L T H C A RE , 2 0 1 0 – s i k r e h e n d e r 1 / 1 1 – 1 , 5 K Returadresse: Mölnlycke Health Care AS Box 6229 Etterstad 0603 Oslo Nå kan du finne elekronisk utgave av Sikre Hender på vår hjemmeside; www.molnlycke.no
© Copyright 2024