1. No category

*
1
*
Professor Dr.Med. Dirk Schoenen
Innledning Margaret Eckbo
*
*
*
*
Nedbrytning av menneskekroppen
- Mikroorganismer og deres aktivitet
Vi har fått bystyret med på å kalke 3000 graver. Nå
kan vi bruke gravlundene på nytt og vi slipper
utbygging.
*
Gjort mange ulike forsøk med ulike fyllinger når vi
gjenbruker – nå vil vi lære mer om dette. Vi må
bruke den beste kunnskapen som finnes i dag for å
gjøre dette rett.
*
Vi får problemer når vi ved kistebegravelser ikke kan
gjenbruke graver. Pårørende har betalt festeavgift i
for eksempel 20 år, men får ikke bruke graven som
kistegrav.
*
*
Vi har tatt over problemer som kommer fra tidligere
generasjoner, og dette må vi løse i dag for
fremtidige generasjoner.
*
2
Tre problemer
*
*
*
Mumifisering
Utvikling av likvoks
Faulleichen (Råttent lik/fermentert)
Komponenter i menneskekroppen:
*
*
*
50 % vann
15 % bein
35 % av muskelvev og annen organisk substans, proteiner,
sukker og fett.
Nedbrytning er en aktiv mikrobiologisk prosess
Mikrobiologisk nedbrytning, og man trenger;
*
*
*
*
Mikroorganismer
Vann
Temperatur
Oksygen
Kroppen har i seg selv nok mikrobiologisk materiale for
nedbrytning.
*
*
Mikrobiologisk vekst
*
*
*
*
Kan fungere i området 0 – 70 grader
Produce cellular components
*
Energy recovery for metabolism
NB! Prosessene må være parallelle
Resultater av lufttilførsel
*
Ved fermentering
*
Optimalt temperatur er 30 – 45 grader
Mikrobiolgisk aktivitet
*
*
*
*
Alle substansene er vannløselige og går ut i
naturen. Ikke noe organisk materiale er igjen ved
lufttilførsel – komplett nedbrytning av kroppen
*
Adipocere
*
*
Er ikke voks
*
Adipocere er en grå ”smørbar” skitten masse som
ikke brytes ned.
*
Adipocere er et resultat av en
fermenteringsprosess.
3
Adipocere er en blanding av fettsyrer, salt og poly–
beta-hydroxy fettsyrer.
Hvor mye oksygen kreves for å bryte ned 75 kg:
*
*
*
*
Mikroorganismer produserer poly hydroxy butryc
acid (PHA), er noe som skaper fermentering ved
utvikling av alkohol eller ulike voksliknende
substanser. NB! Er i adipocere
Vann: 3605 – 6008 m3
Luft: 130 – 230 m3
Vann er ikke interessant som verktøy for
nedbrytning, i alle fall ikke de første 200 årene.
Utviklingen av adipocere er et resultat av
mangel på oksygen
*
*
Faulleiche
*
*
*
*
*
Hvit konsistens
Rester av vev
Det skjer ingen nedbrytning når liket ikke er
i kontakt med omgivelsene – tilførsel av
oksygen og vann.
Eksempel:
*
Sinkkister
4
En norsk modell - Kalkinjisering
*
*
*
*
Borer til bunnen av kisten.
*
Ved temperatur høyere enn 60 til 70 grader
drepes mikroorganismene
*
Ved en økning av pH til 10 kan ikke
mikroorganismene leve
*
*
*
Mikroorganismene kommer tilbake over tid
Det blir boret hull i plastsvøpet
Vann og luft tilføres i kisten
Deretter tilføres kalk – kalk og vann skaper en
kjemisk reaksjon som gir en temperaturøkning
Tidligere brukte man kalk til desinfeksjon.
Reaksjonen mellom kalk og vann gjør at organisk
materiale omdannes og ”smeltes” ned, og blir en
del av jorden – fettholdig jord. Brent kalk gir
denne prosessen, som har vært meget vellykket
for å gjenvinne gravsteder.
*
Dr. Michael Albrecht
*
Har gjort en studie i Syd-Tyskland som viser at 40% av
kirkegårdene har problemer med nedbrytning
*
Nettsiden www.incere.com (International Cemetery
Research)
*
Ofte vil ikke folk snakke om problemene fordi det er
ubehagelig for allmenheten.
*
Ønsker å aktivere mennesker til å dele erfaringer og
kunnskap om området
*
Det er gjort flere studier, og alle gir sammen
indikasjoner. 40% har problemer.
*
Behøver ikke å være slik at det er problemer med hele
kirkegården. Det kan være enkelte felt eller deler av et
felt.
Problemer ved nedbrytning av lik og måter å
løse problemet på
*
Hvordan kan vi vite hva som er i bakken uten å
grave i det?
*
Kan ikke si hva man ser fordi det er litt skremmende.
Lettere å si at hele kisten er der fortsatt.
*
Råd for hvor lang tid et lik skal ligge for å brytes
ned. Noen sier at liggetiden er så og så lang. I
England og USA har du graven for alltid.
*
Vi utvikler en” management plan” for hvordan de skal
løse disse problemene
*
I Nord-Europa har vi gjenbruk. Derfor er vi opptatt
av nedbrytningsprosessen i gravene.
Grunnforhold
*
I London må de nå vurdere gjenbruk, fordi
kirkegårdene er fulle
*
*
*
*
Det er ikke lett for de som arbeider på
kirkegården å vite hva som er nede i graven. For
oss er det interessant – hvis du ikke vet hva som
er der kan du ikke gjøre en riktig sanering.
*
*
*
Regnvannet øker pH-verdien.
Årsaker til nedbrytningsproblemer
5
Feil jordsmonn
Nedbrytningstrøtthet – liket ”arbeider” ikke like raskt
lengre – er ikke noen vitenskapelig begrunnelse for dette.
Manglende filtrering under kisten.
Filtrering under kisten må være minst 70 cm
*
Aerob nedbrytning
Teknologier og prosedyrer for å løse problemet:
*
*
*
Trenger god filtrering
*
Sjekke jordtype ved å rulle jorden mellom fingrene
- Den enkle metoden
*
I Sør-Tyskland lagde man et geologisk kart for å vise
hvor man ikke kunne bygge en kirkegård og hvor
disse burde bygges.
*
*
Silt – kjenner partiklene mellom fingrene
Forebyggende tiltak
•
Øke oksygentilførsel
•
Skape luftrom rundt kisten
•
Skifte ut masser
•
Ulike tilsetninger
Behandling
•
Øke oksygentilførsel
•
Kalkbehandling
Forebyggende metoder
•
Løsning ved lufttilførsel med pipe – kan ikke bruke
systemet.
•
En oppfinner i Tyskland(Weihe) har utviklet en stor
plastbag. Lukker den med en glidelås. Får nok luft i
systemet. Systemet er brukt på noen steder der
det er store problemer med vann. Det er tørt på
innsiden
• Må gjøre vurderinger etter 10 – 15 år
•
Bruk av tilsetninger - ”Bodenmatrix” – blanding av
sopp og jord.
Volum av luft i jorden er viktig
Sandholdig jord er best. Vi har ulike typer
sandblandet jord.
En del materialer er nedbrytbare når de ligger på
bakken, men ikke nede i graven
6
*
*
Nedbrytningen av kisten kommer fra soppen. For å bryte ned tre,
må du ha en fuktighet på minst 50%
*
*
*
Tilsette en soppsuppe/blanding
*
Før du starter behandlingen må du vite hva som er der for at du
skal vite at behandlingen virker
*
*
Kalkbehandling er en av de få systemene som fungerer
*
Behandling er en bra måte, bare du vet hva du behandler
Skifte ut jordmasse
Vet ikke om det å lage en pipe ned i graven fungerer. For at det
skal bli en prosess nede i graven må det være gjennomtrekk
Entera (www.entera.de) har det siste månedene brukt en sonde
for å finne ut hva som er i jorden uten at du behøver å grave.
Vi konstruerte en sonde som kjøres ned for å analysere jorden for
hver 10-ende cm. Fant at vi på en god måte kan finne ut
innholdet ved å forstå gasskonsentrasjonen. Vi vet når vi finner
et oksygennivå på et visst nivå som gir en tilfredsstillende
nedbrytning
7
*
Eric Aeschlimann
*
System Linder er en patentert metode for
rehabilitering av en gravlund
Tony Linder, Sveits
*
Vi bruker sandstein, humus og fliser som ny
overdekning – slipper gjennom vann og oksygen,
og holder på vann.
*
Mange pårørende ønsker å flytte den døde fra en by til
en annen.
*
Vi arbeider som landskapsarkitekter/arkitekter og
planleggere
*
Vi trenger hele bildet av en gravlund før vi kan starte
planleggingen. (på bildet: Grønne graver er frie. De
røde er ikke fredningstiden ute).
*
*
Sanering av kirkegårder er en viktig del av vårt arbeid
*
*
Urnevegger - vi har noen prosjekter hvert år.
*
Etter at man har sanert en gravlund, endrer
mentaliteten seg. Tidligere var 80% jordbegravning nå
er 80% kremasjon.
*
Løsninger ved exhumation – flytter liket fra graven og
oppbevarer dem i en kiste i en kontainer når man gjør
grunnarbeidet på gravlunden
Eksempel på prosjekt
Vi lager moderne gravlunder. Kommunen ivaretar
vedlikehold i fredningstiden.
Tony Linder var en pioner for innføring av kremasjon i
Sveits.
8
*
*
Gravlund på 2 000 m2
*
*
*
Vi starter med å fjerne gravsteiner.
*
Må ha kontroll over overdekningsmassen. Vi har
lang erfaring med dette.
Saneringsområdet er 1 000 m2, 100 singelgraver
og 50 dobbelgraver - €1,3 mill.
Starter oppgraving, exhumation og oppbevaring
Samler likene i kister i en konteiner (besøkende
kan ikke se det).
*
*
*
*
I bra jord – nedbrytning i løpet av veldig kort tid 4 – 7 år.
*
Ingen grunn til å gå dypere enn 150 cm. Nå jobber vi med å få
endret reglene til 120 cm ved bunn av kisten.
*
Test område nær Zürich – adipocere prosess – vi hadde lik 30 – 40
år gamle. Begravet på nytt i Linder System. Etter 6 – 7 år var
70% av adipocere er borte. Det er vanskeligere å bryte ned
adipocere enn et vanlig lik.
*
Har fått tillatelse til å starte et nytt testfelt. Vi gjør oppgraving
hvert 3. år for å se på resultatene av nedbrytningen.
I dårlig jord tar nedbrytningen 50 år og mer.
Fast grunn under veiene på kirkegården.”Soft ground” ute på
feltene.
9
*
*
Ingrid Klingberg
*
*
Mari kirkegård
Skedsmo kirkegård
*
*
Mari kirkegård
Skedsmo:
*
*
*
*
*
*
*
*
*
*
*
Startet med grunnanalyse
*
*
*
Forsinkelse pga arkeologer
Vekstjord ble lagt på
Brukte litt av sammen type masse som på Skedsmo
Massene holder godt.
Trygve Sundt
Vurderte ulike typer masse
Besto av leire og silt
Råd om å skifte ut massene i feltene. Feltvis utskifting
Tok hvert felt – drenerte i utkant av feltene
På toppen la vi 20 cm vekstjord
Brukt en del knuste masser
*
*
*
*
*
Begynte å tegne kirkegårder tidlig på 70-tallet
*
*
Mye styrer kostnadene på en gravplass
*
*
Må tenke på det miljømessige.
*
Ved å bygge på dårlig mark får vi økte kostnader.
Best: Rødmuld og humus – humusjord og natursand
Vil ha rundt 20% humusjord.
PH-verdi 5,5 – 6
Lagde en prøve med jorden på byggeplassen – gravde
og testet
La ned duk i grunnen og fordelte singel på denne
Sand ble lagt ut og komprimert – normal komprimering
10
Er ikke like lett overalt
Har lært noe underveis
Har begynt å ”smake” på alternative utførelser.
Burde vært en bedre kvalitetssikring av kirkegårder –
skrive inn riktig materialer – bør ha skriftlig
dokumentasjon
Sett i en samfunnsmessig sammenheng er
gravplassene steder som har lengst tidshorisont. Må
bruke varige materialer
Hvordan håndtere drensvannet? I Drammen forlangte
man full rensing.
*
*
En del av anbudene som kommer er det minimal
forskjell på kostnadene.
*
*
Grunnen har blitt så hard at man har måttet kjøpe
ny graveskuffe.
Prisen på kr. 20.000,- pr grav er mer riktig enn kr.
12.000,-.
*
*
*
Vi foreslår normal komprimering
*
Kostnader – anlegget kostet 20 mill.
Eksempel Nesodden
*
*
Midt på 70-tallet
Utskifting av masser
Erfaringer:
*
*
På dette området fungerer ting bra etter 35 år
*
Omsetningen av organisk materiale er tilfredsstillende
*
*
*
*
Bremnes kyrkjegard
Vanskelig terreng
*
Alternativet få puck produsert på Bømlo – tok all
sprengstein ut av området knuste den og kjørte den
tilbake.
*
Reint lag med pukk
Det sies er at det er negativt at man får opp knust
stein når man graver opp for nye begravelser.
Erfaringer:
Må konsekvent bruke gravkasser – ellers raser
veggene ut
*
*
*
Kanskje skal man gå over til lett komprimering?
Vanskelig jordforhold
I anbudet hadde vi skrevet at massen skulle skiftes.
Måtte kjøre grus dit med båt.
11
Tungt å grave
Ikke grunnvannproblem
Bekymring for at det er for dårlig nedbrytning.
Det er et poeng å bruke knust masse – plantingen
på toppen må gjøres på en skikkelig måte.
*
Kostnadseksempler
Ingrid Klingberg II
*
*
*
*
*
*
*
*
Kostnadsvurdering:
*
*
*
*
*
*
*
Må man så må man!
Hva er alternativet hvis vi ikke skifter masse?
Forlenget fredningstid
Ikke gjenbruk
Våte forhold
Dårlige vekstforhold
Masseutskifting eller kontaktdrenering
De billigste anleggene har ikke anlagt vei eller annet.
4,4 mill 200 graver
29 mill 1500 graver
2,7 mill 300 graver
7,3 mill 400 graver
1,5 mill 200 graver
*
*
Utvide med nye områder
Kostnader:
*
*
*
*
10 ,5 mill 450 graver 23.000,-
Tilgjengelighet på masser?
Overdekning
Økte kostnader på masser og graving
Hva koster det å ikke skifte ut masser:
12
NB! Tomtekostnader er ikke med!
Nye årlige økte driftskostnader er ikke med!
*
*
Kunne vi fått en kvalitetssikringssystem?
*
*
Kommentar: Sprengt granitt har pH 9
NB! Legge et sjikt med samme masse under kisten
som overdekningsmassen. 20 cm på topp av den
knuste massen.
Knuste steinmasser har alltid høy pH
*
Ole Herman Fisknes
*
Kan jordforhold reguleres?
Fra departementet vurdere man det slik at systemet
fungerer tilfredsstillende.
*
Regelverket har vært tynt, men den administrative
delen har gjort at det fungerer bra.
*
En del regler gjør at man kan gjøre noe med
grunnen der det er behov. Man kan gjøre en god del
ting i etterkant på anlagte kirkegårder, eks. fylle
opp/heve terrenget.
*
*
Kan skifte ut masse eller blande inn ny masse.
*
Forskriftenes § 12 – hvis forholdene er så dårlig at
det er mer igjen i graven en beinrester og enkle
kisterester kan ikke graven brukes igjen. Det
innebærer at man i vedtektene må skrive at
fredningstiden skal være lengre enn 20 år. Finnes i
loven § 8.
*
*
*
Fellesrådet vedtar forlengelsen.
*
Grunnen i Norge er så vanskelig at det ikke er mulig å
utelukke noe areal som kirkegårdsareal.
*
Ved planlegging av nye areal måtte man beskrive
jordforholdene (kornfordelingskurve).
*
I denne beskrivelsen måtte det være med
forbedringsforslag, der grunnen ikke er godt nok
egnet.
*
*
*
Loven tok inn jordbunnsforholdene.
*
Når bispedømmerådet skal godkjenne planer, kan de
stille vilkår.
*
Kirkegårdskonsulenten var den som hadde ansvar for
å vurdere grunnen. Kan ha kommet inn for seint i
bildet i planleggingen. Trøsten er at
kirkegårdskonsulenten nå kommer tidligere inn i
bildet.
Å stille opp entydige krav var ikke mulig.
Vurdering av forbedringspotensial ble ikke tatt inn i
forskriftene. Det man har tatt med fra de sakkyndige
i kirkegårdsplanene er at de skal ha en beskrivelse av
jordforholdene ved nye anlegg.
13
Mange steder er det graver i dobbel dybde. Loven er
tilfeldig, men tar forbehold om at kirkegårdsarealene er egnet.
Helserådet skal også inn i bildet ved forlengelse.
Enkelte steder er grunnforholdene så dårlig at det er
skamfullt å åpne en grav.
*
*
*
*
Myndighetene har noen ganger problemer med å
bestemme seg om man skal beholde eller anlegge en ny
kirkegård.
Pinelige saker fordi man ikke kan bestemme seg.
Hele lovgivningen på dette området er preget av hva
Hilleutvalget gjorde.
Direktør Øystein Dahle, KA
*
*
*
*
*
*
*
*
Mange fellesråd og kirkeverger ringer til oss i forbindelse
med gravferdsspørsmål.
Det var få spørsmål om grunnforhold før plastgravsaken.
Man begynte å diskutere dårlig nedbrytning generelt.
Var med i utvalget som lagde rundskrivet om plastgraver
i 2007.
Det vi holder på med forutsetter at nedbrytning skal
finne sted – av jord skal du bli, men det skjer ikke.
Ritualet, pårørende og lovgivningen forutsetter dette.
Plastgravsaken avdekker at det skjer mye rundt på
gravplassene som det ikke snakkes om. Tausheten må
brytes og fakta må fram.
Litt paradoksalt at det er Arbeidstilsynet som styrer at
ansatte ikke skal arbeide med ikke nedbrutte lik.
*
*
*
Plastgravsaken var en øyeåpner.
*
Fredningstiden ble endret. Tror det er variabel praksis på
det.
*
Det som har blitt klart er at konsekvensene av dårlige
jordforhold er omfattende. Skaper mye skuffelse hos
pårørende at det som forventes ikke skjer.
*
Kremasjon må være likeverdig med begravelse og
omvendt – det er ikke tilfellet hvis vi bare omgjør
gravlundene til urnegraver.
*
*
Et sted må grensen for utvidelse av gravlunder gå.
*
Det er et behov for tydeligere reguleringer, slik at det
blir kvalitetssikret på en god måte.
*
Trenger tydelige standarder ved utvidelse og klare
standarder ved bearbeiding for gjenbruk.
*
Behov for veiledning ang. festeavgift når graven ikke kan
gjenbrukes – forventningsbrist.
14
Valgte kun å forholde seg til plastgraver.
Fikk mange reaksjoner. Dårlig nedbrytning er et langt
større problem enn plastgraver.
Har fått høre at man løser problemet ved å bygge nye
kirkegårder, men det stemmer ikke.
*
*
Er noen dilemmaer. Om vi skal gjøre masse arbeid med
oppfyllinger etc. oppleves det som noe brutalt med store
maskiner ute på kirkegårdene.
Trond Haraldsen, Bioforsk
Vurdering av nedbrytningsforhold i graver ut fra
Kalkinjisering:
jordsmonnsproblematikk
*
Ulike jordsmonnsjikt
Er en måte å håndtere nedbrytningen der nedbrytning
ikke har skjedd.
*
Vi vet når nedbrytningen har vært dårlig. Man ønsker å
ta alt, ikke bare plast.
*
*
*
*
Vi har tatt dette opp med departementet mange ganger.
*
Ønsker at flere skal engasjere seg i dette problemet.
Plastgravene har oppstått pga menneskelig dumhet.
Har også skapt problemet med dårlig nedbrytning ved
dårlige grunnforhold – er også et menneskeskapt
problem.
Virker som om kalkinjisering er det eneste alternativet
til å løse problemet med ikke nedbrutte lik.
*
Vil ha støtte av medlemmene for å få aksept fra FAD på å
kunne bruke kalkinjisering på leirgraver!
*
*
*
Hvordan regulere jordforhold.
Jordforhold og klima – trenger regulering
Trenger forskning og utvikling på dette området
*
Øverste sjiktet Ap-sjikt – Topplag, mye jordliv og
rotutvikling
*
Bg-sjikt jordsmonnutvikling – g er fargeflekker. Struktur
planterøtter, brukbare organiske forhold
*
*
Cg-sjikt – lite forvitret jord. Typisk leirjordsmonn
*
*
*
Hva skjer ved å begrave noen i lite organisk materiale?
*
A-sjiktet forsegler de andre lagene – liten biologisk
aktivitet under dette – bevarer organisk materiale i lang
tid. Mange tusen år.
*
Arkeopedologi: Jordsmonnundersøkelser i forbindelse
med arkeologi. Bevaring av fornminner
*
*
Vi er ute etter dårlige bevaringsforhold.
15
Hvor er det best forutsetning for nedbrytning av organisk
materiale?
Må vite hvordan jordsmonnet fungerer er viktig
Naturlige jordsmonn har et topplag anriket av organisk
materiale
Hva gjør at fornminner forsvinner?
*
Fysiske faktorer: tekstur, lagdeling, avsetningstype
*
*
*
Infiltrasjonsevne: vannlagringsevne,
vannledningsevne, porestørrelsesfordeling og
kontinuitet, fasthet, bæreevne
Dreneringsgrader:
Hva påvirker nedbrytningsforholdene
*
*
*
*
*
*
Klima, temperer, nedbør
En kiste nede på 180 cm er avhengig av et
poresystem som leder luft (diffusjon). Skal denne
prosessen være effektiv må det være tilstrekkelig
med store porer som leder luft.
Kjemiske faktorer: surhetsgrad, mineralogi
Biologiske faktorer: innhold og kvalitet av organisk
materiale i jordsmonnet, mikrobiell flora, jordfauna,
hvor dypt ned ligger materialet?
Viktige egenskaper på gravlunder
*
*
*
*
*
*
Tilstrekkelig vannledningsevne
Tilstrekkelig vannlagringsevne
God luftveksling
Mikrobiell aktivitet
Innhold av organisk materiale
Hvorfor stopper prosessen?
Naturlig dreneringsgrad
Jordsmonnet har ulike farger. Brunlig/rødlig –
oksiderende, jo bedre forhold har vi – oksygen
tilgang
*
*
*
*
Har vi sandholdig materiale – ikke problem med vann
*
Kunsten er at massene må være tilstrekkelig
gjennomtrengelige til at vannet går ut i grøftene.
*
*
*
Hvor dypt er jordsmonnet utviklet?
*
*
Dypere ned er det ikke jordsmonnsutvikling
Hvis vi ikke har alle disse er i systemet samtidig, vil
det stoppe opp.
16
God drenering – ingen vannopphopning i øvre lag
Forskjellen på vannlagringsevnen
Grålig farge – lagrer vann – lett leire, sandholdig silt.
Dette krever drenering for å få bort vannet.
Drenering med delvis masseutskifting
Silt, lett leire, leire – må masseutskiftes (kalke først
så skifte ut masse på hele felt)
Samme jordsmonn med samme tekstur reagerer ulikt
i ulike deler av landet.
*
*
Prosesser som påvirker nedbrytningen
*
*
Bløtdeler – rask nedbrytning med aerobe prosesser og
optimal fuktighet. For fuktig – kommer i gang men
stopper opp.
Jordsmonn med tykt topplag har stor biologisk
aktivitet. Meitemark og jorddyr er viktig for å blande
jord nedover i bakken.
*
Lagdeling. Sandlig silt over sandmasser – holder ikke
på vann. Vannet samles i øverste lag.
*
*
Bein: Kjemisk forvitring – surt miljø. Kjøttbeinmel.
Kjøttdelen løses opp, men ikke beindelene
Treverket i kisten: Helt annen prosess, andre organismer,
sopp. Langsom aerob nedbrytning. Er det for fuktig,
skjer det ingen nedbrytning. Trevirket blir vannmettet.
*
*
Finner stokker i myr som kan være tusen år gammel
*
Tekstiler: Rask aerob nedbrytning av naturfibere.
Langsom nedbrytning av kunstfibere. Kan også være
tette. Påvirker nedbrytning og oksygentilgang
*
Egenskaper ved jordsjikt
*
*
Grov prismestruktur
*
Dette får konsekvenser for hvilke råd man skal gi.
Vikingskip. Lagt ned i masser med gode
bevaringsforhold.
Hvor fungerer gravlundene og hvor er det
problemer?
*
Det åpnes nye graver hver dag. Er det noen som
setter sammen en systematisk oversikt?
*
God funksjon: På høyder av morene, elvesletter,
glasifuviale avsetninger. Problemer med elvesletter
med uensartet jord
*
Dårlig: marine siltrike leireavsetninger, siltrike
elveavsetninger og torvjord.
*
I og med at man ikke har oversikt, vet man ikke
hvorfor man gjør det man gjør.
Betydning av meitemark – kan lage ganger ned til 2,5
meter. Sett betydningen av dette på landbruksjord.
17
*
Eksempel fra Trondheim
*
*
*
Grusholdig siltig grovsand. Liten vannlagringsevne
*
Øverste lagene nærmest vannmettet. 42 – 43% vanninnhold lite luft
igjen. Ut fra disse målingene så det ikke så verst ut, men det var bare
35% poreinnhold.
*
Grus har ingen vannlagringsevne. Finmaterialet bestemmer
vannlagringsevnen. For at de skal være gjennomtrengelig må det
være mye sand.
Hvordan fungerer denne jorden?
Jordtetthet 1,7 kg/l – massen er så komprimert at vi ikke får noen
rotutvikling. Plantene lever bare i det øverste laget. I massen under
skjer det ikke noe.
En bedre løsning
*
Vi må lage en jordblanding med selvdrenerende egenskaper og
tilstrekkelig vannlagringsevne
*
*
*
*
*
Hvordan gjør vi det ved å etterligne det beste vi vet om. Hva skal til?
Hva skal til for å lage gode nedbrytningsforhold?
God bortledning av vann er viktig.
De som lager forskrifter tenker for mye på vann og for lite på funksjon!
Studere hvorfor det fungere på visse gravlunder.
18
*
Michael Albrecht II
*
*
*
Kirkegårder er spesielle
*
Vi fant ut at man har høy aktivitet ned til 30 – 40
cm. Nede på 1 meter er det liten aktivitet. På 2
meter er det nærmest ingen aktivitet. Man må gi
kroppen de beste betingelsene
*
Entera (www.entera.de) har utviklet et program til
bruk for kirkegårdsansvarlige og landskapsarkitekter.
I Tyskland er dette strengt regulert
Tenker man godt nok over hvor man skal etablere en
ny gravlund i forhold til jordsmonn?
*
*
*
Fredningsperioder: Er forskjellige for de forskjellige
delstatene i Tyskland, Bayern 30 år, Hessen 15 år
I Tyskland har vi 16 ulike lover innenfor
gravferdsområdet.
”The difference is in the mind not the soil”
Hva påvirker gravferden?
* Lovgivning
* Brukerne (ønsker kortere tid)
* Respekt for den døde
* Situasjonen ved gravlundene – hver kirkegård må ha
sin regulering
Finne optimal nedbrytningstid
* Faktorer som mikrobielle nedbrytningen. Hva er det?
* Nede på 2 meter er det 6 grader året rundt.
Trenger
* Mikroorganismer
* Temperatur
* Fuktighet
* Oksygen
19
*
Hva kan man forutsi?
Vi har to moduler for simulering
*
*
*
*
*
*
*
*
*
*
For en grav
*
Uten vann, tørker liket ut.
*
Klimatiske og stedsspesifikke forhold
Problem med at man legge på lokk som er tett – ikke
noe kommer inn eller ut (Tysk problemstilling).
I modellen snakker vi om en standard begravelse.
Dette er utgangspunktet for simuleringen.
Programmet kan lastes ned gratis på www.entera.de
For et gravfelt
Vi har ulike regioner med ulike forhold, nedbør etc.
Klimatisk vann
Kysten – mye vann
Nær alpene – vannet forsvinner ned i bakken
Nær Polen, nesten ikke noe vann går ned i bakken.
Kan ikke si at vannet alltid går ned i bakken. Når da
ikke fram til kisten/liket.
Eksempler fra simulering:
20
*
Det skjer dramatiske endringer av nedbrytningstiden
avhengig av hvor dypt man legger kisten. Ved leire
og 2 meter er tiden 142 år.
*
*
Uten lokk 7,5 år, med lokk 19 år.
Vi får en dramatisk reduksjon av oksygen ved lokk
(tysk løsning).
*
Spørsmål og kommentarer
*
Hvor mye betyr avrenning av vann fra kirkegårder?
*
*
Når man kalkinjiserer et lik som ikke har gått i
oppløsning, vil kalken skape problem?
*
*
*
Vi får en høy pH som over tid vil reduseres.
Ingen forurensing.
Ikke noen smittespørsmål. Kalken steriliserer.
Forandring av grunnvannsnivå påvirker at du får
trykkforandring som påvirker tilgangen på luft.
*
*
Dirk Shoenen: Det finnes ikke noe sted der
vannkvaliteten fra en kirkegård er påvirket av
drenering.
Hvordan måle biologisk aktivitet?
*
Mengden biologisk materiale, sopp etc. går ikke
dypt, under en meter. Biologisk aktivitet er liten på
to meter. Kroppen bringer med seg nødvendig
biologisk materiale
*
*
Vi vet at vi trenger oksygen.
*
Man må fornye jorden på en golfbane. Må skifte
jorden når den er tråkket ned over tid. Blir kompakt.
*
Gresset på golfbaner blir «luftet» med jevne
mellomrom for å sikre luft- og
vanngjennomtrengning.
Det er gjort prosjekt i Schwarzwald men ingen
har evaluert det på grunn av manglende
prosjektfinansiering.
Jordens beskaffenhet – humus og biologisk materiale
er ikke viktig, vi har med oss nødvendig materiale
for nedbrytning i kroppen.
21
I Nederland bygger man opp kirkegården på små
berg.