1. No category

Baptist
t
e
n
i
s
aga
M
Et blad fra Baptistkirkene i Oppdal og Trondheim - Nr 1 / 2011
”Alle dere som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus”
Gal 3:27
”Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til
Hans død? Vi ble altså begravet med Ham da vi ble døpt med denne
dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, liksom Kristus ble reist
opp fra de døde ved Faderens veldige kraft.” Rom 6:3-4
SIDE 2 - Baptist Magasinet
Trondheim Baptistmenighet
Besøksadresse:
Prinsens gate 2D
Postadresse:
Postboks 185 Tiller
7476 Trondheim
Forstander:
Ulf Magne Løvdahl
Tlf 72886881 / 40211717
Viseforstander:
Harald S. Mæhlum
Tlf 72561363 / 93014986
Eldste:
Dan S. Mæhlum
Tlf 72552386 / 99572387
Rune Linder
Tlf 93878814
Konto for skattefrie gaver:
4200.03.39274
Internett:
www.trondheimbaptist.no
Baptistkirken Oppdal
Besøksadresse:
Høgmoveien 15
Postadresse:
v/Odd Erling Uv, Uv
7340 Oppdal
Forstander:
Ulf Magne Løvdahl
Tlf 72886881 / 40211717
Viseforstander:
Odd Erling Uv
Tlf 91566855
Menighetsråd:
Gunn Marit Størvold
Tlf 90131305, Marit Dørum
Tlf 90732266, Gerd Hagen (vara)
Tlf 72421924
Konto for skattefrie gaver:
4266.38.72464
Internett:
www.baptist.no/oppdal
Felles menighetsblad for
Oppdal & Trondheim
Selv om dette er
den andre utgaven av BaptistMagasinet
for
dem som bor i
Oppdal, er det
første utgave av
bladet som et felles menighetsblad
for baptistkirkene i
Oppdal og Trondheim. Mange av artiklene i bladet er ikke knyttet
spesielt til en av menighetene. Når det gjelder programmet, så kan vi være med å be for hverandre.
Jeg håper dette kan være en del av et positivt og
godt samarbeid mellom de to menighetene, menigheter som allerede samarbeider om forstander.
Hvor er køen av mennesker som vil se Jesus?
For noen dager siden kom jeg over en flott historie.
En fire år gammel gutt var med familien til et kjøpesenter i forkant av jula. Der var det selvfølgelig mye
julepynt, julestemning og ikke minst nisser. Kjøpesenteret hadde også leid inn en nisse som tok imot
ønskelister fra barna og hadde en liten gave på lur.
Gutten på fire hadde vokst opp i et kristent hjem og
hadde lært at jul er noe vi feirer til minne om at Jesus Kristus kom til denne verden for å gi sitt liv for
oss. Han så på køen av mennesker som handlet,
køen av barn som ville snakke med nissen, og spurte: ”Hvor er køen av mennesker som vil se Jesus?”
Noen ganger er det barna som korrigerer oss og
setter fokus på det viktige. En dag skal vi alle stå i
kø foran Jesus, ved Hans trone. Da er ikke spørsmålet hva vi ønsket av materielle gaver, men hva
som var fokus i livet vårt her på jorden. Fikk Jesus
virkelig være din Herren og Frelser, eller var Han
bare en hyggelig historie og en del av vår kultur?
UML
Baptist Magasinet - SIDE 3
DÅPSMØTER
Det er alltid fest i Guds menighet når noen har bestemt seg for å følge Jesus
Kristus i dåpen og gi sitt liv helt til Ham. I år har vi hatt dåpsmøter både i
Trondheim og i Oppdal.
Bildet er fj
e
siden det rnet
ikke er
ønskelig
å legge
bildet ut p
å Internett
.
1
2
2
Hvis du går
å tenker på
dåp, så ta
kontakt med
menighetens
forstander
for en uforpliktende
samtale.
Bilde: 1. Dåpsmøte i Oppdal. 2. Dåpsmøte i Trondheim.
Tre personer er blitt døpt i Oppdal og Trondheim i år. I tillegg har Baptistkirken i
Trondheim lånt ut kirken til Metodistene som også hadde dåp på baptistisk vis dette året.
JULENs
møter og fester
Bli med til Israel
TRONDHEIM
1. Juledag (25.12.)
Gudstjeneste kl. 11.00
Lørdag 8. januar
Eldrefest for inviterte
Lørdag 15. januar
Søndagsskolens juletrefest kl 15
OPPDAL
Julaften (24.12.)
Familiegudstjeneste kl. 14.00
Tirsdag 28. desember
Juletrefest kl. 16.00
Søndag 2. Januar
Nyttårslunsj kl. 13.00
Vi ønsker alle menighetens
medlemmer og kontakter
en velsignet julehøytid
Vårt pastorpar planlegger nå en tur til Israel til
høsten. Tidspunktet blir trolig fra 28. oktober til
6. november. Vi vil da besøke kjente bibelske
steder som; Betlehem, Nasaret, Galilea, Samaria, Jerusalem, Jeriko med mer. Du får mulighet
til å bade både i varme kilder og i Dødehavet.
En båttur på Genesaretsjøen blir det også. Reiseledere blir altså Ruth Hedvig og Ulf Magne
Løvdahl. Vi får en svensk/norsk guide og vi vil
treffe baptistpastor Saleem Salash fra Nasaret,
som besøkte både Trondheim og Oppdal i februar 2010. Mer detaljert reiseprogram og priser
vil bli offentliggjort senere. Er du interessert, så
sett allerede nå av datoen, og begynn å spare
til turen.
SIDE 4 - Baptist Magasinet
DET FØRSTE
DE
L2
OFFER FOR SYND
”Herren Gud laget kjortler av skinn til
Adam og hans hustru, og Han kledde
dem.” 1. Mos 3:21.
skam. De er navnløse disse dyrene,
men vi aner her et bilde på det kommende Guds lam. Guds lam ble også
slaktet for å dekke over menneskenes
Etter at
synder og deres skam. Når Hans blod
Kristus i
Gud had- dekker over våre synder, så er det ikke
Det Gamle Testamentet de skapt bare lagt et lokk på vår urett, vi er blitt
alle ting
renset fra alt ondt.
Bibelen handler om Kristus.
sier Han;
Fra perm til perm vitner den
om Guds Sønn og Hans store ”Og Gud Når dyrene ble ofret for å kle mennesfrelsesverk. I denne serien så på alt kene, så var det første gang i historien
at noe levende ble drept. Det hadde
med artikler vil vi hente fram det Han
aldri skjedd før. Og det var Gud Herren
personer og hendelser fra Det hadde
Gamle Testamentet som vit- gjort, og som gjorde det for menneskets skyld.
ner om Kristus for oss.
se det var Vi kan vel tenke oss reaksjonene blant
overmåte Guds engler. De så noe som aldri hadgodt.” Kapittel 1 og 2 i 1. Mosebok er
de skjedd før, og som jeg tror de ikke
beskrivelsen av en vakker verden, en
forstod. Hva var dette? Hva var det
verden i harmoni. Midt i dette går men- Gud gjorde? Det vakre som Han hadde
nesket, Adam og Eva.
gjort - dreper Han dyrene når det var
menneskene som hadde vært så inderSynden snur opp ned på mye. Vi ser
lig dumme?
ikke at det er noen skam over synden,
men vi ser at Adam føler skam over sin
”Kristi blod og rettferdighet,
nakenhet. Vi ser også hvordan han for
det er mitt smykke og min
første gang frykter Gud og forsøker å
æresdrakt.”
gjemme seg for Herren. De som hadde
vært bestevenner og gått kveldsturer
sammen i den fantastisk vakre Edens
hage. Frykt og skam var kommet inn i Da Jesus ble ofret ved å frivillig dø på
paradis.
korset, gikk nok en tilsvarende undring
gjennom den åndelige verden. For Han
Dommen over synden er at mennesket var den første og eneste i den himmelsjages ut av paradiset, bort fra Guds
ke verden som noen gang har blitt
nærhet, men før dette så skjer det førs- drept. På grunn av Adam og Evas synd,
te offer for synd. For å lage kjortler av ble dyrene drept. På grunn av alle
skinn til Adam og hans hustru, tok Herren livet av dyr, og med deres skinn laFortsetter
get han klær som dekket over deres
Baptist Magasinet - SIDE 5
BIBELEN I DAGLIG TALE
Selv om mange bibelske ord og uttrykk
er på vei ut av norsk dagligtale, bruker
vi fortsatt hundrevis av uttrykk fra Bibelen. ”Han datt så lang han var”, ”til å ta
og føle på”, ”fra de rikes bord” og
”svelge kameler” er henta fra Bibelen.
Her er 21 uttrykk som er hentet fra Bibelen:
1.
Falt så lang han var
(1. Samuel 28,20)
2.
Til å ta og føle på
(2. Mosebok 10,21)
3.
Ramaskrik (Matteus 2,18)
4.
Evas drakt (1. Moserbok 2,25)
5.
Livet i hendene (Salme 119,109)
6.
Ære den som æres bør
(Romerne 13,7)
7.
Den gylne regel (Matteus 7,12)
8.
Legge orda i munnen på
(2. Mosebok 4,15)
9.
Herre i eget hus (Ester 1,22)
10. Falle i god jord (Matteus 13,8)
KRISTUS I GT fortsetter
menneskers synd gikk Jesus i døden.
De synder vi alle har gjort, var årsaken
til Jesu lidelse på korset. Din synd
spikret Kristus til korset. Du og jeg er
årsaken til Hans død.
På samme måte som Adam og Eva
fikk kle på seg skinn fra offerdyrene,
kan vi ikle oss Kristus. Da Guds lam
døde fikk også vi klær som tar bort vår
skam. En kjent forkynner fra kirkehistorien sa det slik: ”Kristi blod og rettferdighet, det er mitt smykke og min
æresdrakt.” (UML)
11. Fred og ingen fare
(1. Tessalonikerbrev 5,3)
12. Gammel og mett av dage
(1. Mosebok 25,8)
13. Holde sin sti ren (Salme 119,9)
14. Ulv i fåreklær (Matteus 7,15)
15. Alfa og omega
(Johannes åpenbaring 22,13)
16. En tid for alt (Forkynneren 3,1)
17. Svelge kameler (Matteus 23,24)
18. Døden i gryta (2. Kongebok 4,40)
19. Gjennom nåløyet (Lukas 18,25)
20. Fra de rikes bord (Lukas 16,21)
21. Lukket med syv segl
(Johannes Åpenbaring 5,1)
Første baptist-møte på
KVIKNE
Søndag 21. november hadde Baptistkirken Oppdal Gudstjeneste på Kvikne
Fjellhotell. Dette var en kombinert menighetstur og et fremstøt for å nå bygdas befolkning. Kvikne er et sted med
veldig få aktive kristne. Så vidt vi vet er
det første gang det er baptister som
har holdt Gudstjeneste her. Vi håper
på sikt å få til en bibelgruppe med jevnlige samlinger. Vær med å be for Kvikne.
SIDE 6 - Baptist Magasinet
MUSLIMENE OG JESUNAVNET
Av: Eivind Flå
oppstandelse, og Jesu tjeneste for oss i det himmelske i dag. Islam er derfor i følge Bibelen en
«Og det er ikke frelse i noe annet navn; for det er antikristelig religion. Muslimene fornekter Jesuheller ikke noe annet navn under himmelen, gitt
navnets egentlige betydning. Jesus betyr:
blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst».
«Herren er frelse». Matt. 1,21 sier: «du skal kalle
Ap.Gj. 4,12:
ham Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres
synder».
Dette viktige, og mye siterte, vers fra vår Bibel
JESUS DEN ENESTE VEI TIL FRELSE
fikk en enda større betydning for meg da jeg for
noen år siden svarte ja til tjeneste i Den Norske
Det er ikke slik at likesom alle veier under det roMuhammedanermisjon (NMM). NMM er en mimerske rike førte til Rom, så fører alle religionesjonsorganisasjon som primært er rettet mot å nå nes veier til Gud. Og det står slett ikke i Bibelen
muslimene med evangeliet..
Vi har arbeid i fire land: Senegal,
Eivind Flå
India, Israel og Indonesia. Nøden
og kallet som samler oss er dette
at muslimene må lære å kjenne
Jesus i overensstemmelse med
slik han omtales i Ap.Gj. 4,12.
MUSLIMENES SYN PÅ JESUS
Jesus er omtalt i fjorten av Koranens surer (kapitler), og drøyt 90
vers i Koranen handler om, eller
refererer til, ham. Men hvilken
Jesus er det som omtales? Det
er i alle fall ikke Bibelens Jesus.
Muslimene har ut fra det de har
lest i Koranen en del forvrengt
kunnskap om Jesus, men de
kjenner ham ikke som Frelseren,
Forsoneren og Stedfortrederen. Koranen sier at
Jesus var en stor profet, som gjorde mange undergjerninger. Ja, den tillegger undergjerninger
som selv ikke står i Bibelen. Men Jesus var ikke
Guds sønn, og han ble ikke korsfestet. Muslimene tror at han ble født av jomfru Maria, og at han
levde uten synd her i verden, men Jesus var for
hellig og ren til å bli korsfestet. Det så bare ut
som at han døde, men egentlig fòr Jesus til Himmelen, mens en annen døde i hans sted. Slik tar
muslimene kjernen ut av kristendommen. For hvis
Jesus ikke døde, er det ingen tilgivelse for synd,
og vår tro var intet. Muslimene benekter i tråd
med disse synspunkter også Jesus legemlige
at «Enhver blir salig i sin tro». Dette er almenreligiøsitetens trosbekjennelse. Bibelen sier at det
er kun gitt et navn til frelse, og kun en vei til himmelen, nemlig Han som er Veien, Sannheten og
Livet. (Joh. 14,6) Det er ingen frelse i Muhammed, Krishna eller i Buddha osv. Det er frelse Jesus alene! Om man proklamerer dette i dag må
man ikke regne med å bli populær; man må regne med å bli beskyldt for å være intolerant, gammeldags, fundamentalist og sneversynt. Det får
så heller være. Bibelen sier at det forholder seg
slik. Og jeg tror mere på hva Bibelen forteller enn
det hva det såkalte moderne menneske måtte
mene. Det er og blir en himmelvid forskjell mel-
Baptist Magasinet - SIDE 7
lom religionene og den bibelske åpenbaring. Religionene har sin basis i mennesketanken og i
menneskehjerte. Den bibelske åpenbaring dreier
seg om «hva øye ikke så og øre ikke hørte, og
hva som ikke oppkom i noe menneskes hjerte,
hva Gud har beredt for dem som elsker ham».
Aksel Valen-Senstad skriver i sin utmerkede bok,
«Farvel til religionen», så treffende: «Tidligere
trodde jeg at kristendommen var en av de mange
religionene. Men så møtte jeg Jesus. Da forsto
jeg at kristendommen ikke var noen religion, men
Gud i vår verden. Alt annet var religion, menneskets tanker om Gud. Og det var menneskets syndige natur som var bunnen i alt dette. Men kristendom, det var Guds åpenbaring av seg selv i
vår verden, hans tanker om oss, og hans gjerning
for oss».
Det store alvoret ligger i at muslimene går redningsløst fortapt uten Jesus, på lik linje med enhver nordmann, som forkaster eller fornekter Jesus. Dette er sant om man er aldri så religiøs.
Rom. 8,1 sier: «Så er det da ingen fordømmelse
for den som er i Kristus Jesus». Men på den andre side er det bare fordømmelse for den som er
utenfor Kristus Jesus. Joh. 3,36 gjør det helt klart:
«Den som tror på Sønnen, har evig liv; men den
som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men
Guds vrede blir over ham».
EN STOR NØD
Jeg kjenner en stor smerte overfor det faktum at
det er én milliard muslimer i vår verden, 18 % av
jordens samlede befolkning, mens bare 2 % av
alle kristne misjonærer virker blant dem. Dette er
en skjevhet, som vi som kristenfolk i større grad
burde ta inn over oss. Mye tyder på at den negative trenden er i ferd med å snu seg. Det er gledelig! Oppdraget står fast: «hvorledes kan de tro der
de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten
at det er noen som forkynner?» (Rom. 10,14)
Mon tro om Herren har fått høste så lite i de muslimske områder av vår verden fordi det er blitt så
lite sådd? Vær derfor også du med å be om at
Høstens Herre må drive ut sine arbeidere til de
muslimske folk!
ANDAKT .
En sikker
tilhørighet
Av: Gunnar Husby
Det er noe befriende med
Paulus. Han er så sikker i sin
sak. Han sier: ”Jeg vet på
hvem jeg tror,” 2. Tim 1:12.
Til de kristne i Rom erklærer
han: ”Enten jeg lever eller
dør, så hører jeg Herren til,”
Rom 14:7.
Ja, livet har vi en viss kontroll
med, skjønt vi kan bli utsatt
for livstruende sykdommer og
ulykker som vi ikke har kontroll med. Døden kan vi ikke
kontrollere.
Både Bibelen og livets erfaringer minner oss om at vi er
underlagt forgjengelighet.
Men grunnet sin tro på Jesus
Kristus frykter apostelen verken livets mange omskiftelser
eller døden. Han har et sikkert ankefeste for dem begge.
I dem begge tilhører han
nemlig Herren. Da er han
trygg og glad.
Ved troen på Jesus Kristus
som vår frelser kan den enkelte av oss si det samme
som apostelen; ”Enten jeg
lever eller dør, så hører jeg
Herren til.” Da har vi en sikker tilhørighet for livet og i døden.
SIDE 8 - Baptist Magasinet
TRONDHEIM
Søndag 2. januar
Gudstjeneste kl. 11.00
Taler: Egil Sagen
Søndag 6. februar
Gudstjeneste kl. 11.00
Taler: Ulf Magne Løvdahl
Nattverd
MØTEPROGRAM 1. kvartal 2011
Onsdag 5. januar
Årsmøte 1 kl. 19.00
Onsdag 9. februar
Kvinnemisjon kl. 18.00
Lørdag 8. januar
Bønnens time kl. 17.00
Lørdag 12. februar
Bønnens time kl. 17.00
Søndag 9. januar
Gudstjeneste kl. 11.00
Taler: Ulf Magne Løvdahl
Nattverd
Lørdag 15. januar
Juletrefest kl. 15.00
Bønnens time kl. 17.00
Søndag 16. januar
Gudstjeneste kl. 11.00
Taler: Egil Sagen
Tirsdag 18. januar
Hyggestund kl. 11.30
Lørdag 22. januar
Bønnens time kl. 17.00
Søndag 23. januar
Gudstjeneste kl. 11.00
Taler: Egil Sagen
Onsdag 26. januar
Kvinnemisjon kl. 18.00
Lørdag 29. januar
Bønnens time kl. 17.00
Søndag 30. januar
Gudstjeneste kl. 11.00
Taler: Ulf Magne Løvdahl
Tirsdag 1. februar
Hyggestund kl. 11.30
Lørdag 5. februar
Bønnens time kl. 17.00
Søndag 13. februar
Gudstjeneste kl. 11.00
Taler: Egil Sagen
Tirsdag 15. februar
Hyggestund kl. 11.30
Onsdag 16. februar
Årsmøte 2 kl. 19.00
Lørdag 19. februar
Bønnens time kl. 17.00
Søndag 20. februar
Gudstjeneste kl. 11.00
Taler: Ulf Magne Løvdahl
Onsdag 23. februar
Kvinnemisjon kl. 18.00
Lørdag 26. februar
Bønnens time kl. 17.00
Søndag 27. februar
Gudstjeneste kl. 11.00
Taler: Ulf Magne Løvdahl
Tirsdag 1. mars
Hyggestund kl. 11.30
Lørdag 5. mars
Bønnens time kl. 17.00
Søndag 6. mars
Gudstjeneste kl. 11.00
Taler: Ulf Magne Løvdahl
Nattverd
Onsdag 9. mars
Kvinnemisjon kl. 18.00
Lørdag 12. mars
Bønnens time kl. 17.00
Søndag 13. mars
Gudstjeneste kl. 11.00
Taler: Dan S. Mæhlum
Tirsdag 15. mars
Hyggestund kl. 11.30
Lørdag 19. mars
Bønnens time kl. 17.00
Søndag 20. mars
Gudstjeneste kl. 11.00
Taler: Ulf Magne Løvdahl
Onsdag 23. mars
Kvinnemisjon kl. 18.00
Lørdag 26. mars
Bønnens time kl. 17.00
Søndag 27. mars
Gudstjeneste kl. 11.00
Taler: Ulf Magne Løvdahl
Tirsdag 29. mars
Hyggestund kl. 11.30
BIBELGRUPPER:
Hver tirsdag kl. 18.00
Norsk/persisk gruppe hos
Joseph Smith
Annenhver tirsdag
kl. 19.00. Studentbibelgruppe hos Løvdahl.
Hver torsdag kl. 18.00
Internasjonal bibelgruppe
i kirken.
En mandag i måneden
kl. 20.00 Oasen (for kvinner).
Baptist Magasinet - SIDE 9
OPPDAL
Søndag 9. januar
Kveldsmøte kl. 19.30
Taler: Ulf Magne Løvdahl
Fredag 14. januar
Teeno kl. 19.30
Søndag 16. januar
Gudstjeneste kl. 11.00
Taler: Ulf Magne Løvdahl
Søndag 23. januar
Kveldsmøte kl. 19.30
Taler: Ulf Magne Løvdahl
26.-30. januar
Felles bønneuke med
OKS og Den Norske Kirke
Fredag 11. februar
Formiddagstreff kl. 11.00
Teeno kl. 19.30
Søndag 13. februar
Gudstjeneste kl. 11.00
Taler: Ulf Magne Løvdahl
Søndag 20. februar
Kveldsmøte kl. 19.30
Taler: Ulf Magne Løvdahl
Fredag 25. februar
Formiddagstreff kl. 11.00
Teeno kl. 19.30
Søndag 27. februar
Gudstjeneste kl. 11.00
Taler:
Torsdag 24. mars
Årsmøte 2 kl. 19.30
Fredag 25. mars
Formiddagstreff kl. 11.00
Teeno kl. 19.30
Søndag 27. mars
Gudstjeneste kl. 11.00
Taler:
DOMBÅS
Lørdag 15. januar
Møte kl. 14.00 i Furukroken. Taler: Ulf Magne
Løvdahl
Lørdag 12. februar
Møte kl. 14.00 i Furukroken. Taler: Ulf Magne
Løvdahl
Lørdag 12. mars
Torsdag 3. mars
Møte kl. 14.00 i FurukroFellesskapskveld kl. 19.30 ken. Taler: Ulf Magne
Onsdag 26. januar
Løvdahl
Fellesmøte på OMM
Søndag 6. mars
Kl. 19.30
Kveldsmøte kl. 19.30
Bibelgruppe på Dombås
Taler: Ulf Magne Løvdahl annenhver uke (partallsTorsdag 27. januar
uker) kl. 18.00.
Fellesmøte i Baptistkirken
10.-13. Mars
Kl. 19.30
Fellesmøter med Normisjon. Tema: Endetiden
Fredag 28. januar
FOSEN
Formiddagstreff kl. 11.00
Onsdag 19. januar
Fredag 11. mars
Teeno kl. 19.30
Formiddagstreff kl. 11.00 Møte kl. 18.00 i Råkvåg
Fellesmøte på OKS
Taler: Ulf Magne Løvdahl
Teeno kl. 19.30
Kl 19.30
Onsdag 16. februar
Søndag 13. mars
Søndag 30. januar
Møte kl. 18.00 i Råkvåg
Gudstjeneste kl. 11.00
Felles Gudstjeneste i
Taler: Ulf Magne Løvdahl Taler: Ulf Magne Løvdahl
Baptistkirken kl. 11.00.
Taler: Arne Aspeland
Onsdag 16. mars
Søndag 20. mars
Møte kl. 18.00 i Råkvåg
Kveldsmøte kl. 19.30
Torsdag 3. februar
Taler: Ulf Magne Løvdahl Taler: Ulf Magne Løvdahl
Fellesskapskveld kl 19.30
MØTEPROGRAM 1. kvartal 2011
Søndag 2. januar
Nyttårslunsj kl. 13.00
Andakt: Ulf Magne Løvdahl.
Søndag 6. februar
Kveldsmøte kl. 19.30
Taler: Ulf Magne Løvdahl
SIDE 10 - Baptist Magasinet
Hvorfor være medlem i menigheten?
Av: Bjørn Olav Hansen
DE
L1
dier ..." Vi ser også av sammenhengen i
Apgj 1, at det er snakk om navn på konkreJeg møter av og til mennesker som påstår te personer. I vers 15-16 nevnes navnene
at de godt kan klare seg som kristne uten å på apostlene og Maria, Jesu mor og så nevvære medlem av en lokal kristen forsamner Lukas de 120. Man visste selvsagt
ling. Det er ikke det innskrevne medlemska- hvem disse 120 var.
pet som betyr noe, sier de. Det holder at
2. Alle var samlet på ett sted.
man er åndelig forbundet med hverandre,
og at man har navnet sitt skrevet i Livets
Legg merke til hva som sto i vers 15. De
bok. Andre snakker om at menigheten er
120 var samlet "på et sted". Det er nok et
usynlig, den er kun himmelsk. Eller at man
bevis på at dette var en konkret gruppe
bare trenger å
mennesker, ikke noe "åndelig" eller
være medlem av
"svevende", men virkelige mennesker som
en universell mevar samlet på et bestemt sted. Vi ser det
nighet. Stemmer
samme i Apgj 2 i forbindelse med pinsefesdette med Det nye
tens dag: "Da pinsedagen var kommet, var
testamente?
de alle samlet på samme sted med samstemt sinn." (Apgj 2,1). Her ser vi med all
Jeg har funnet 15
tydelighet at det var snakk om en bestemt
gode grunner for at
gruppe mennesker som var samlet på et
en kristen burde
bestemt sted.
tilhøre en bibeltroende menighet.
3. Tillagt menigheten
Faktisk har jeg ikke
På pinsedagen legges så en helt bestemt
funnet et eneste
eksempel i Det nye testamente som viser at mengde mennesker til denne lokale forsamdet er mulig å være en kristen, uten å være lingen, nærmere bestemt 3000 mennesker.
medlem av en kristen menighet. Det er fak- Ikke 2500, eller 2800, men 3000. Alle mennesker med navn. De legges til menigheten
tisk selvmotsigende.
ved at de lar seg døpe:
1. Den første menighet hadde
"De som nå tok imot hans ord med glede,
medlemskap.
ble døpt. Og den dagen ble omkring 3000
"I de dagene sto Peter fram midt iblant disjeler lagt til de andre." (Apgj 2,41)
siplene, til sammen var de omkring hundre
og tjue på et sted." (Apgj 1,15) Menigheten i
Hvor mange medlemmer hadde nå den loJerusalem hadde altså en navneliste med
kale forsamlingen i Jerusalem? 3120 med120 navn som utgjorde menigheten i denne
lemmer. Det snakkes altså om konkrete
byen. Nå er det de som henger seg opp i
mennesker. Og de holder sammen. For i
ordet "omtrent", men dette er kun en taleneste verset heter det nemlig:
måte. Det handler ikke om unøyaktighet. Vi
finner eksempler på det samme en rekke
"Og de..." Hvem er disse "de"? De 3120.
steder i Det nye testamente. I Joh 1,40 le"Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved
ser vi: "Det var omkring den tiende time..."
apostlenes lære og ved samfunnet, ved
Et lignende eksempel er Joh 6,19: "Da de
brødsbrytelsen og ved bønnene." (v.42)
hadde rodd omkring tjuefem eller tretti sta-
Baptist Magasinet - SIDE 11
4. Herren la mennesker til den lokale
menigheten.
"Og daglig la Herren dem som ble frelst til
menigheten." (Apgj 2,47)
Hvilken menighet er det her snakk om?
Menigheten i Jerusalem, en lokal forsamling. Det ser vi av konteksten dette står i.
Dette ser vi veldig tydelig i de versene forut
for vers 47: "De som nå nå tok imot hans
ord med glede, ble døpt. Og den dagen ble
omkring tre tusen sjeler lagt til de andre."
Uttrykket "de andre" sikter til de 120 som
var samlet i bønn før pinsedagen. Så leser
vi videre: "De (altså de 3120) holdt hele
tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og
ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved
bønnene... Alle som trodde var sammen og
hadde alle ting felles. De (altså de 3120)
solgte av eiendelene og det de hadde, og
delte dem ut til alle, etter om enhver hadde
behov. De (altså de 3120) holdt seg daglig
med ett og samme sinn i templet, og de
brøt brødet i hjemmene...." (v. 41-42 og
v.44-46)
andre som våget å slutte seg til dem, men
folket satte dem høyt." (Apg 5,13) Dette
viser med all tydelighet hvem som tilhørte
menigheten, og hvem som ikke gjorde det.
Noen tilhørte menigheten, andre våget ikke
å gjøre det. Å tilhøre betyr i denne sammenhengen at de er medlemmer.
7. Medlemmene valgte de som skulle
tjene i menigheten.
Apostlene ber medlemmene av den lokale
forsamlingen i Jerusalem om å velge de
som skulle tjene som menighetens diakoner. Det hadde jo ikke vært behov for noe
slikt hvis det er riktig - slik enkelte hevder at menigheten bare er universell, og ikke
lokal. I Apgj 6,3 leser vi:
"Da kalte de tolv sammen hele disippelskaren og sa: Det er ikke tilrådelig at vi skal
forlate Guds ord og tjene ved bordene.
Derfor, brødre, skal dere ta ut sju menn
blant dere, menn som har godt vitnesbyrd,
som er fulle av Den Hellige Ånd og visdom
og som vi kan utpeke til denne oppgaven."
Apostlene talte også til en konkret gruppe
mennesker som Lukas omtaler som
"brødre". Menigheten beskrives som disip5. Det skilles mellom menigheten og de pelskaren. Hvem er dette? De som var
som er utenfor den.
medlemmer av den lokale forsamlingen i
Jerusalem. De som skulle velges som meDette ser vi blant annet av Apgj 5,11: "Da
nighetens diakoner skulle også velges
kom det stor frykt over hele menigheten og
blant disse "brødrene". Uansett hvordan du
over alle som hørte dette." Menigheten er
snur og vender på dette, må det her være
en egen størrelse, dernest tales det om alle
snakk om medlemskap.
de andre som hørte om det som skjedde
med Ananias og Saffira. Vi ser her at det
Andre og siste del av denne artikkelen,
var kjent hvem som tilhørte menigheten, og
kommer i neste nummer av BaptistMagasinet
hvem som ikke gjorde det. Glem heller ikke
at det er Den Hellige Ånd som har inspirert
Guds ord, så det er altså Ånden som viser
oss at det er en forskjell.
At mennesker ble lagt til denne lokale forsamlingen, var altså Herrens eget verk.
6. Enkelte våget ikke å slutte seg til menigheten
Umiddelbart etter at Ananias og Saffira er
døde, leser vi: "Likevel var det ingen av de
Du er alltid
Velkommen til
BAPTISTKIRKEN
B
Evt. retur ved feil adresse: BAPTISTKIRKEN, Boks 185 Tiller, 7476 Trondheim
Stor framgang i Ukraina
På 20 år er det plantet 1700 nye baptistmenigheter i
Ukraina. Og da snakker vi bare om de menighetene
som er tilknytet Den ukrainske baptistunionen. I tillegg
kommer alle de uregistrerte baptistmenighetene. Ukraina opplever flere steder store vekkelser, og mange
kommer til tro. Vekkelsen i Ukraina er en av de største
som Europa har opplevd siden reformasjonen. Victor
Kulbich (mannen som preker på bildet), som er generalsekretær for landets baptistunion som har 2700 menigheter knyttet til sitt nettverk, er
selv pastor. Menigheten han har ansvaret for heter Betania Baptistkirke. Menighetslokalet
finnes i Busha, en drabantby til landets hovedstad, Kiev. Denne menigheten alene har
plantet åtte nye menigheter! Ukrainske baptister har satt seg som mål at de skal doble
medlemstallet i løpet av de neste 10 årene. Det skal skje gjennom evangelisering og disippeltrening.
Bønneuka, Trondheim
Bønneuka, Oppdal
16.-23. januar arrangeres den årlige bønneuka av Trondheims Kristne Råd. Det blir
møter hver kveld i Vår Frues kirke, bønneskole, og mange ulike arrangementer. Mer
informasjon legges ut i kirken.
26.-30.januar arrangeres bønneuka i Oppdal. Vi starter på onsdagen på OMM, torsdag i Baptistkirken og fredag på OKS
(disse møtene er kl. 19.30). Søndag er
det Gudstjeneste i Baptistkirken kl. 11.00
Endetidskonferanse i Oppdal
10.-13. mars blir det fellesmøter mellom Normisjon og Baptistkirken
Oppdal med tema ”Endetiden.” Talere er Bjørn Olav Hansen og Ulf
Magne Løvdahl. Det blir møter både i Baptistkirken i på OMM. Det blir
også mulig å få kjøpt bøker som har endetiden og vår evige skjebne
som tema.