40 MENINGER
TIRSDAG 1. APRIL 2014
MENINGER
WANDRUPS
UTVALGTE
Fredrik Wandrup [email protected]
Jazz'n'rock
CD-BOKS: Vel-
kommen til fødestua! I 1970 fylte
Miles Davis igjen
gapet mellom jazz
og rock. Året i forveien hadde han
utgitt albumet «Bitches Brew», som
rystet folk i alle leire. Hva var dette?
Jazz? Rock? Noe hittil uhørt? Skulle
motpoler på like lang avstand som øst
og vest kunne smeltes sammen?
Jazzrock ble et begrep. Året etter
holdt Miles Davis konserter i de sagnomsuste lokalene Fillmore East i New
York og Fillmore West i San Francisco, administrert av rock'n roll-guruen
Bill Graham. I garderoben møtte han
folk som Neil Young & Crazy Horse,
Steve Miller Band og Grateful Dead.
Den tredje boksen i Miles Davis
Bootleg Series heter «Miles at the
Fillmore». Det dreier seg om fire fulle
konserter fra 17. til 20. juni 1970. De
ble utgitt på dobbelt-LP'en «Miles
Davis: At Fillmore» (1970), men i
sterkt forkortede utgaver. Nå er hele
greia her, pluss låter fra Fillmore West
i april samme år. I juni hadde Miles
hyret inn en sjuende musiker, Keith
Jarrett, i tillegg til Chick Corea. I noen
få historiske måneder spilte disse to
legendariske figurene i samme gruppe, Jarrett på orgel og tamburin (!).
Boksen er utstyrt som forventet;
essays, bilder, faksimilier av samtidige
artikler fra Rolling Stone og Village
Voice. Musikken er et djevelsk kok,
mer klanger enn melodier, snarere
finter, hooks og uppercuts enn klapping på kinnet. Miles var jo gammal
bokser. Carlos Santana sa: «Dette er
lyden av Black Panther. Lyden av Vietnam. Lyden av protestene og kølleslagene og skytingen.» 1960-tallets mørke
understrømmer. Sinne, opprør og
villskap. I 2006 ble Miles Davis opptatt i Rock And Roll Hall of Fame.
Som hittil eneste jazzmusiker. Mange
mener at det nettopp er takket være
musikken du hører på disse platene.
DIKTET
Redigert av Tom Stalsberg [email protected]
Foto: Tom Stalsberg
Morgendis
i det ene hjørnet
av sofaen, sover katten
i det andre, ligger en
hvit fjær
som i et glimt
husker jeg den natten
de tunge vingene dine
helt, helt nær
Ole Horvli
Finalist i Diktkammeret
h Send inn egne dikt på db.no/dikt
STILLER UT I OSLO: Eline Mugaas
og Else Marie Hagen er blant de norske
fotokunstnerne som stiller ut i Oslo i vår.
Fotografiet har sjeldent stått sterkere på samtidskunstscenen,
Vårens vakreste
IDEER
Nina Strand
[email protected]
F
otogalleriet i Oslo viser i disse
dager sin årlige Vårutstilling
som er et samarbeidsprosjekt
med Forbundet Frie Fotografer. Forbundet, som i år
fyller 40 år, har fra starten arbeidet for å
skape anerkjennelse for fotografiet som
kunstform. Den kampen kan man trygt
si er vunnet.
– Floraen av utstillinger med noen av
våre aller største fotokunstnere denne
våren viser et fotografi som er udogmatisk, lekent og trygt på seg selv, sier fotohistoriker og kurator ved Kunstnernes
Hus, Ida Kierulf. Hun mener utstillingene med blant annet Eline Mugaas,
Mette Tronvoll og Tom Sandberg veksler
uanstrengt mellom det digitale og det
analoge, fiksjon og fakta.
– Alle fotografene utviser en stor
tillitt til fotografiet selv. En vending
mot det konkrete og taktile er til
stede i mye av samtidskunsten og
ikke minst innenfor fotografiet, noe
årets Vårutstilling vitner om.
DERFOR ARRANGERTE Kunstnernes
Hus sist lørdag en fotovandring til de
ulike utstillingene, guidet av kunstneren
Marthe Ramm Fortun. Galleri Riis var et
av stoppene, der den etablerte fotokunstneren Eline Mugaas sin nye utstilling «I
Make Another Room». Tittelen har Mugaas hentet fra et dikt av Aram Saroyan,
og hun tolker den som en bevegelse fra et
rom til et annet. Mugaas arbeider som
kurator og høster også anerkjennelse
internasjonalt med fanzinen «Album»
som hun produserer i samarbeid med
kunstner Elise Storsveen. Begge er storsamlere av bilder de finner i magasiner,
hver fanzine er løst sammensatt av tema
og inneholder collager med ulike bilder
satt sammen så de igjen skaper nye bilder, det er en leken og kompetent bildebruk. Mugaas sin uhøytidelige tilnærming til fotografi er tydelig til stede i
utstillingen, noen av bildene er innrammet, noen papirprints er hengt rett
på veggen. Noen er tatt med analogt
kamera, andre er tatt med iphone. Mugaas er i ferd med å ta farvel med det analoge fotografiet, og utstillingen gir inntrykk av en fotografisk lek.
– Jeg har ikke brydd meg om teknikken, sier Mugaas om utstillingen.
– Jeg har jobbet med de bildene jeg
syntes var interessante, og vært opptatt
av å tydeliggjøre det avbildedes (motivet)
relasjon til bildets kanter. Et bilde er ikke
usynlig, jeg vil at det ikke skal fremstå
som et vindu. Du møter bildet som et
objekt i rommet, du må først se rommet,
så bildet, så motivet. Motivet henviser
deg tilbake til rommet. Det er der dialogen befinner seg og det er der jeg lager et
NÆRT PÅ: Lina Scheynius er kjent for sine selvbiografiske dagboksbilder av seg selv, og
annet rom, avslutter Mugaas.
Galleri K viser i øyeblikket utstillingen
«Svalbard» av Mette Tronvoll, et resultat
av to ukers nærstudier på Svalbard. Tronvoll har på ingen måte sagt farvel til det
analoge fotografiet, som en maler spenner sitt lerret satte Tronvoll sitt Hasselblad på stativ over hele den arktiske øya.
Samtidig med utstillingen på Galleri K,
viser Nasjonalmuseet for tiden Tronvolls
nære og upretensiøse portretter av Dronning Sonja. Begge utstillinger viser
kunstnerens evne til å skape et tydelig og
tillitsfullt samarbeid mellom fotograf og
de hun portretterer.
PÅ GALLERI MELK PÅ TØYEN, et kunst-
nerdrevet visningssted som dedikeres til
ung skandinavisk fotografi, viser for
tiden «Exhibition 02 (excerpts from the
diary series)» med svenske Lina Scheynius. Hun er kjent for sine selvbiografiske
dagboksbilder av seg selv, kjærester og
venner, og har mange følgere på bil-
MENINGER 41
TIRSDAG 1. APRIL 2014
BLIKK PÅ EUROPA: Av andre fotografiske utstillinger i Oslo kan man
på Nobelsenteret se utstillingen «Blikk på Europa». Fotoprosjektet The European Photo Exhibition Award gjennomføres for andre gang, og norske Linda
Bournane Engelberth og Espen Rasmussen er to av tolv utvalgte europeiske
fotografer som ved hjelp av kameraet utforsker et kriserammet Europa.
DAGENS KVITTER
Det fine med å ha avholdskone, er at hun hører
setninger som «Blir sen; har et kveldsmøte med
Carlsberg og Ringnes» og tror det er jobb.
@Steinklev
skriver Nina Strand.
eventyr
Lære seg å se er
å lære seg et
språk.
Toril Moi
stiller for tiden ut på Galleri MELK på Tøyen.
dedelingsstedene Flickr og Instagram.
Ved å vende kameraet mot seg selv,
fortsetter hun med en sterk tradisjon
som de amerikanske kunstnerne Nan
Goldin og Cindy Sherman har gjort før
henne. Og ved å vise så intime nærbilder
av sin kropp åpner hun opp for refleksjoner over hvem som eier blikket, betrakteren eller fotografen selv. Som
kunsthistorikeren Amelia Jones skriver
om i boken «Self/Image: Technology,
Representation and the Contemporary
Foto: Lina Scheynius
Subject»: Selvportrettet gir en mulighet
til å kontrollere sin egen representasjon.
I DE TO OVERLYSSALENE på Kunst-
nernes Hus står utstillingene «Vokabular» til Else Marie Hagen og «Hierlieu»
med Stein Rønning. Rønning og Hagen
blir ofte omtalt som kunstnernes kunstnere i følge kurator Ida Kierulf.
– På mange måter skaper begge kunstnerne bilder som peker på seg selv som
bilde. Fotografier hefter alltid ved seg en
virkelighetseffekt som et vindu mot
verden, men Rønning og Hagen setter
opp hindre i veien for betrakteren som
gjør at vi snubler i billedkanten. Gjennom ulike virkemidler trekker de betrakterens blikk mot fotografiets overflate for nærmest å mane frem fotografiet
som et materielt nærvær i møte med
betrakteren.
Kierulf trekker frem boken «Språk og
oppmerksomhet» av Toril Moi for å forklare nærmere.
– Hun skrev den med utgangspunkt i hendelsene 22. juli, og snakker om viktigheten av å finne et språk
for det blikket man anlegger på verden. Moi poengterer at å lære seg å se
er å lære seg et språk, og å lære seg et
språk er å lære seg noe om verden, og
dermed hva som er virkelig, nødvendig og viktig.
I vår billedglupske hverdag er det
viktig å lære seg å virkelig se på bilder
igjen.