40 MENINGER TIRSDAG 1. APRIL 2014 MENINGER WANDRUPS UTVALGTE Fredrik Wandrup [email protected] Jazz'n'rock CD-BOKS: Vel- kommen til fødestua! I 1970 fylte Miles Davis igjen gapet mellom jazz og rock. Året i forveien hadde han utgitt albumet «Bitches Brew», som rystet folk i alle leire. Hva var dette? Jazz? Rock? Noe hittil uhørt? Skulle motpoler på like lang avstand som øst og vest kunne smeltes sammen? Jazzrock ble et begrep. Året etter holdt Miles Davis konserter i de sagnomsuste lokalene Fillmore East i New York og Fillmore West i San Francisco, administrert av rock'n roll-guruen Bill Graham. I garderoben møtte han folk som Neil Young & Crazy Horse, Steve Miller Band og Grateful Dead. Den tredje boksen i Miles Davis Bootleg Series heter «Miles at the Fillmore». Det dreier seg om fire fulle konserter fra 17. til 20. juni 1970. De ble utgitt på dobbelt-LP'en «Miles Davis: At Fillmore» (1970), men i sterkt forkortede utgaver. Nå er hele greia her, pluss låter fra Fillmore West i april samme år. I juni hadde Miles hyret inn en sjuende musiker, Keith Jarrett, i tillegg til Chick Corea. I noen få historiske måneder spilte disse to legendariske figurene i samme gruppe, Jarrett på orgel og tamburin (!). Boksen er utstyrt som forventet; essays, bilder, faksimilier av samtidige artikler fra Rolling Stone og Village Voice. Musikken er et djevelsk kok, mer klanger enn melodier, snarere finter, hooks og uppercuts enn klapping på kinnet. Miles var jo gammal bokser. Carlos Santana sa: «Dette er lyden av Black Panther. Lyden av Vietnam. Lyden av protestene og kølleslagene og skytingen.» 1960-tallets mørke understrømmer. Sinne, opprør og villskap. I 2006 ble Miles Davis opptatt i Rock And Roll Hall of Fame. Som hittil eneste jazzmusiker. Mange mener at det nettopp er takket være musikken du hører på disse platene. DIKTET Redigert av Tom Stalsberg [email protected] Foto: Tom Stalsberg Morgendis i det ene hjørnet av sofaen, sover katten i det andre, ligger en hvit fjær som i et glimt husker jeg den natten de tunge vingene dine helt, helt nær Ole Horvli Finalist i Diktkammeret h Send inn egne dikt på db.no/dikt STILLER UT I OSLO: Eline Mugaas og Else Marie Hagen er blant de norske fotokunstnerne som stiller ut i Oslo i vår. Fotografiet har sjeldent stått sterkere på samtidskunstscenen, Vårens vakreste IDEER Nina Strand [email protected] F otogalleriet i Oslo viser i disse dager sin årlige Vårutstilling som er et samarbeidsprosjekt med Forbundet Frie Fotografer. Forbundet, som i år fyller 40 år, har fra starten arbeidet for å skape anerkjennelse for fotografiet som kunstform. Den kampen kan man trygt si er vunnet. – Floraen av utstillinger med noen av våre aller største fotokunstnere denne våren viser et fotografi som er udogmatisk, lekent og trygt på seg selv, sier fotohistoriker og kurator ved Kunstnernes Hus, Ida Kierulf. Hun mener utstillingene med blant annet Eline Mugaas, Mette Tronvoll og Tom Sandberg veksler uanstrengt mellom det digitale og det analoge, fiksjon og fakta. – Alle fotografene utviser en stor tillitt til fotografiet selv. En vending mot det konkrete og taktile er til stede i mye av samtidskunsten og ikke minst innenfor fotografiet, noe årets Vårutstilling vitner om. DERFOR ARRANGERTE Kunstnernes Hus sist lørdag en fotovandring til de ulike utstillingene, guidet av kunstneren Marthe Ramm Fortun. Galleri Riis var et av stoppene, der den etablerte fotokunstneren Eline Mugaas sin nye utstilling «I Make Another Room». Tittelen har Mugaas hentet fra et dikt av Aram Saroyan, og hun tolker den som en bevegelse fra et rom til et annet. Mugaas arbeider som kurator og høster også anerkjennelse internasjonalt med fanzinen «Album» som hun produserer i samarbeid med kunstner Elise Storsveen. Begge er storsamlere av bilder de finner i magasiner, hver fanzine er løst sammensatt av tema og inneholder collager med ulike bilder satt sammen så de igjen skaper nye bilder, det er en leken og kompetent bildebruk. Mugaas sin uhøytidelige tilnærming til fotografi er tydelig til stede i utstillingen, noen av bildene er innrammet, noen papirprints er hengt rett på veggen. Noen er tatt med analogt kamera, andre er tatt med iphone. Mugaas er i ferd med å ta farvel med det analoge fotografiet, og utstillingen gir inntrykk av en fotografisk lek. – Jeg har ikke brydd meg om teknikken, sier Mugaas om utstillingen. – Jeg har jobbet med de bildene jeg syntes var interessante, og vært opptatt av å tydeliggjøre det avbildedes (motivet) relasjon til bildets kanter. Et bilde er ikke usynlig, jeg vil at det ikke skal fremstå som et vindu. Du møter bildet som et objekt i rommet, du må først se rommet, så bildet, så motivet. Motivet henviser deg tilbake til rommet. Det er der dialogen befinner seg og det er der jeg lager et NÆRT PÅ: Lina Scheynius er kjent for sine selvbiografiske dagboksbilder av seg selv, og annet rom, avslutter Mugaas. Galleri K viser i øyeblikket utstillingen «Svalbard» av Mette Tronvoll, et resultat av to ukers nærstudier på Svalbard. Tronvoll har på ingen måte sagt farvel til det analoge fotografiet, som en maler spenner sitt lerret satte Tronvoll sitt Hasselblad på stativ over hele den arktiske øya. Samtidig med utstillingen på Galleri K, viser Nasjonalmuseet for tiden Tronvolls nære og upretensiøse portretter av Dronning Sonja. Begge utstillinger viser kunstnerens evne til å skape et tydelig og tillitsfullt samarbeid mellom fotograf og de hun portretterer. PÅ GALLERI MELK PÅ TØYEN, et kunst- nerdrevet visningssted som dedikeres til ung skandinavisk fotografi, viser for tiden «Exhibition 02 (excerpts from the diary series)» med svenske Lina Scheynius. Hun er kjent for sine selvbiografiske dagboksbilder av seg selv, kjærester og venner, og har mange følgere på bil- MENINGER 41 TIRSDAG 1. APRIL 2014 BLIKK PÅ EUROPA: Av andre fotografiske utstillinger i Oslo kan man på Nobelsenteret se utstillingen «Blikk på Europa». Fotoprosjektet The European Photo Exhibition Award gjennomføres for andre gang, og norske Linda Bournane Engelberth og Espen Rasmussen er to av tolv utvalgte europeiske fotografer som ved hjelp av kameraet utforsker et kriserammet Europa. DAGENS KVITTER Det fine med å ha avholdskone, er at hun hører setninger som «Blir sen; har et kveldsmøte med Carlsberg og Ringnes» og tror det er jobb. @Steinklev skriver Nina Strand. eventyr Lære seg å se er å lære seg et språk. Toril Moi stiller for tiden ut på Galleri MELK på Tøyen. dedelingsstedene Flickr og Instagram. Ved å vende kameraet mot seg selv, fortsetter hun med en sterk tradisjon som de amerikanske kunstnerne Nan Goldin og Cindy Sherman har gjort før henne. Og ved å vise så intime nærbilder av sin kropp åpner hun opp for refleksjoner over hvem som eier blikket, betrakteren eller fotografen selv. Som kunsthistorikeren Amelia Jones skriver om i boken «Self/Image: Technology, Representation and the Contemporary Foto: Lina Scheynius Subject»: Selvportrettet gir en mulighet til å kontrollere sin egen representasjon. I DE TO OVERLYSSALENE på Kunst- nernes Hus står utstillingene «Vokabular» til Else Marie Hagen og «Hierlieu» med Stein Rønning. Rønning og Hagen blir ofte omtalt som kunstnernes kunstnere i følge kurator Ida Kierulf. – På mange måter skaper begge kunstnerne bilder som peker på seg selv som bilde. Fotografier hefter alltid ved seg en virkelighetseffekt som et vindu mot verden, men Rønning og Hagen setter opp hindre i veien for betrakteren som gjør at vi snubler i billedkanten. Gjennom ulike virkemidler trekker de betrakterens blikk mot fotografiets overflate for nærmest å mane frem fotografiet som et materielt nærvær i møte med betrakteren. Kierulf trekker frem boken «Språk og oppmerksomhet» av Toril Moi for å forklare nærmere. – Hun skrev den med utgangspunkt i hendelsene 22. juli, og snakker om viktigheten av å finne et språk for det blikket man anlegger på verden. Moi poengterer at å lære seg å se er å lære seg et språk, og å lære seg et språk er å lære seg noe om verden, og dermed hva som er virkelig, nødvendig og viktig. I vår billedglupske hverdag er det viktig å lære seg å virkelig se på bilder igjen.
© Copyright 2024