1. No category

fakta
FAKTA OM KALKUNER OG
PRODUKSJON AV KALKUNKJØTT
OM KALKUNENES BEHOV OG FORHOLDENE PÅ GÅRDEN
Brennerivn. 7, 0182 Oslo
(+47) 22 20 16 50
[email protected]
www.dyrevern.no
Kalkuner holdes innesperret i dunkel belysning hele livet. De lever tusenvis
sammen i en svær hall uten skjulesteder eller mulighet til å vagle seg.
Kalkunene er avlet frem til å bli så tunge og store at naturlig parring er umulig.
Oppdatert 01.12.2014
// NØKKELTALL
Antall kalkuner slaktet i Norge, 2013:
ca. 1.178.000 [1]
64 [1]
Besetninger med kalkun som har over 1000 dyr, 2013:
Det kan være opp mot 12.000 kalkuner i hver besetning.[1]
// FAKTA OM EVNENE TIL KALKUNEN
Små kalkunkyllinger lærer av moren hvordan de skal finne mat og vann, og hvordan de skal vagle seg.
Kalkuner kan også lære ved å se på andre.[7]
Tamme kalkuner er sosiale og nysgjerrige på mennesker, og søker kontakt hvis de får anledning.[2]
Kalkuner har et vokabular med mange forskjellige lyder som har bestemt betydning. Kalkunen har et
meget godt fargesyn og god hørsel.[7]
//INNHOLD
KALKUNENS LIV I NATUREN
UTFORDRINGER FOR KALKUNEN SOM HUSDYR
KRITIKK AV KALKUNOPPDRETT
DRIFTSFORMER MED BEDRE DYREVELFERD
DYREALLIANSENS ARBEID
DU KAN HJELPE KALKUNENE
KILDER
Kalkuner har svært velutviklet hørsel og syn.
| iStockphoto
fakta
KALKUN
// NATURLIG LIV
KALKUNENS LIV I NATUREN
Kalkunen stammer fra Nord-Amerika. Selv om villkalkunen og den tamme kalkunen ser forskjellige ut, har
de mange fellestrekk i levemåte. Derfor får en god innsikt i tamkalkunens naturlige behov ved å studere
villkalkunen i naturen.[2,3]
Sosiale behov:
Kalkunen er et flokkdyr. Den er både sosial og individualistisk, og kommuniserer med mange forskjellige
lyder, kroppsspråk og utfoldelse. Villfuglene lever i et innviklet sosialt system. De kan organisere seg i en
familiegruppe som består av en dominant hane med et harem på fire til seks høner med kyllinger.
Hannfuglen er nesten dobbelt så tung som hunnfuglen, og har en gjennomsnittsvekt på ca. 7,5 kg.
Familiegruppen kan også organisere seg i forskjellige kjønnsdelte undergrupper. Familiegruppen holder
uansett sammen hele livet. Hunnfuglene forlater flokken enkeltvis, og beveger seg mellom flere revir.[2-5]
Bosted:
Kalkunene lever både i slettelandskap og skogsterreng. De trenger vegetasjon der de kan bygge lune og
skjulte rugeplasser, og trær til å vagle seg, gjerne i tretopper.[2,4] De fleste underartene er stedbundne,
men noen flyr mellom hekkeplasser og vinterområder.[2,3,4]
Aktivitetsbehov:
Kalkunen er altetende og dagaktiv. Den bruker opptil 50 %
av dagen på fødesøk og eting. Maten er bær og frø, mark
og insekter. Den er nøye med å velge ut det den liker med
det følsomme nebbet. Kalkunen kan fly over korte avstander, ved behov flere kilometer i løpet av en dag.[2-5]
Fjærdrakten stelles omhyggelig ved å sandbade. Da trykker
kalkunen seg ned i grunnen og sparker opp sand som drysser over fjærdrakten, mens den strutter med fjærene. Til sist
slår den med vingene og rister av seg sanden.[2-5]
Kurtise:
Paringsleken minner om tiurleiken. Flere hannfugler samles
på en spillplass, utfolder seg, og prøver å erobre et revir.
Familiegruppene opptrer samlet mot hverandre og konkurrerer om hønene.[2,3]
Den dominante hannen kurtiserer høna. Han kretser rundt
henne mens han sleper den ene vingen, bruser med
fjærene og spiler ut de lange, fargerike halefjærene i en
imponerende vifte. Samtidig buldrer han og kommer med
forskjellige lokke-lyder.[2,3,5,6]
Kalkunen er kresen, men spiser både bær, frø, mark
og insekter. | iStockphoto
Egglegging:
Høna finner seg et skjermet sted for å ruge. Hun sparker
opp en grop, for deretter å bygge opp kanten av reiret med kvist og strå. Hun forlater reiret bare i korte
perioder, når hun skal spise eller ta sandbad. Etter klekkingen er høna årvåken og beskyttende. Hun brer
vingene over hele kullet, og kan bli veldig aggressiv når fare truer. Før kalkunkyllingene er flyvedyktige, kan
hun med ulike metoder lokke rovdyr fra reiret.[3,6,7]
Oppvekst:
Høna passer på ungene sine til de er 4-5 måneder gamle. Fra ungene er rundt 3 måneder gamle begynner de å etablere hierarki. Som en del av denne prosessen, kan det være noe slåssing. Når de er omtrent
5 måneder, er hierarkiet mellom dem etablert. De følger høna i et halvt års tid, eller til neste paringstid.
[2,3,7]
fakta
KALKUN
// HUSDYRPRODUKSJON
UTFORDRINGER FOR KALKUNEN SOM HUSDYR:
I moderne produksjon møter aldri kalkunhøna sine egne kyllinger. Befruktede egg klekkes ut i rugemaskiner, og transporteres deretter til oppdrettere.
Avl:
Moderne kalkuner er avlet til å vokse ekstremt fort.
Rask vekst og tung kropp gir problemer med bena
for mange fugler. Kalkunene kan få problemer
med å stå oppreist og med å bevege seg normalt.
Tilstanden er smertefull, og etter hvert som de vokser,
blir derfor kalkunene stadig mindre aktive.[19,20]
Avlen har gjort kalkunhannene så store at de ikke
lenger kan gjennomføre naturlig paring. Sæd
presses derfor ut av dem, og injiseres i hunnene.[14]
Levekår:
Mange tusen kalkuner lever sammen i en stor,
ensformig hall. Frem til kalkunen veier syv kg, er det
lovlig å ha omtrent fem fugler per kvadratmeter.
Etter dette skal det være maksimalt omtrent tre
kalkuner per kvadratmeter.[8,9]
Avlen har gitt kalkunen dårlig beinhelse. | Free Animal Pix
Dårlig belysning:
Kalkuner har behov for dagslys (UV-lys) for å
orientere seg skikkelig og gjenkjenne hverandre.
Dagslys ville stimulert til mer aktivitet, som kunne gitt
bedre helse og høyere livskvalitet.[10] Likevel har ikke
kalkunhus vinduer. Det elektriske lyset er halvdunkelt.
Formålet er å gjøre kalkunene mer passive, og
unngå at de hakker på hverandre.[10,14,15]
Adferdsproblemer:
I industrielt kalkunoppdrett serveres maten uten at fuglene må lete etter den. De bruker kun 3% av tiden
sin på å spise. De kan ikke fly, og har ingen form for sysselsetting. Kalkunene blir understimulerte.[10]
Mangelen på naturlig aktiviteter og sysselsetting fører lett til uvennlighet eller fjørhakking. Undersøkelser
viser at kalkuner som får mulighet til å utføre fødesøk og hakking etter mat, blir mer harmoniske og dermed
sjeldnere begynner å angripe hverandre.[10,13]
Sosiale problemer:
Mange fugler sammen på trang plass fører til at kalkunne kan plage og forstyrre hverandre. Hvis
kalkunene får større plass, trives de bedre sosialt.[10,11] Det er bevist at kalkuner ikke er aggressive mot
individer de oppfatter som flokkmedlemmer. Det er "fremmede" inntrengere som det jages og hakkes på.
Men med mange tusen kalkuner samlet, klarer de ikke å opprette normale flokker med hierarki.[10]
Frykt:
Hallene mangler skjulesteder. Hvis noen fugler plutselig blir skremt og begynner å løpe, kan dermed
frykten spre seg blant de andre slik at panikk oppstår. Når fuglene løper sammen i klynger i slike
situasjoner, kan svake individer bli trampet ned og kvalt under de andre.[14]
Helseproblemer:
Avføring fra flere tusen fugler kan gjøre strøet i hallen bløtt og etsende, noe som gir sviskader og sår på
føttene.[12] Det er mer problemer med slike skader hos kalkun enn hos slaktekylling. Det er fordi kalkunene
lever lengre, og dermed må gå lengre på avføringen sin. Dyretetthet er en viktig årsak til skadene.[16] På
grunn av smittepresset tilsettes medisinen koksidiostatika rutinemessig i fôret, for å unngå sykdom.[23] I
kalkunhuset kan luften få for høye konsentrasjoner av ammoniakk fra avføringen, som gjør det ubehagelig
å puste. Luftveislidelser er vanlig.[17,18] Luftsekkbetennelse kan oppstå spesielt hos hannene. Næringen har
ikke prioritert å undersøke om betennelsen er smertefull for dyrene.[24]
Slakt:
Kalkunhunnene slaktes når de er omtrent 3 måneder gamle, mens hannene lever i omtrent 4,5 måneder.
Fuglene sendes med dyretransport til slakteriet.[14] Les faktaarket vårt om transport og slakting.[22]
fakta
KALKUN
KRITIKK AV KALKUNOPPDRETT
Kritikk mot industriell kalkunproduksjon er reist fra flere hold:
Europarådet:
"Considering that in the light of established experience and scientific knowledge about the needs of
turkeys, some methods of husbandry at present in commercial use, fail to meet the biological needs
and hence result in poor welfare; Aware that welfare problems arise when birds are overstocked and
that this needs to be addressed as a matter of urgency."[2]
Stortingsmelding om dyrevelferd:
"Landbruksdepartementet vil spesielt rette oppmerksomheten mot følgende utfordringer[14]:
- Mangel på nasjonal kontroll på avl og avlsmål
- Vekstrelaterte helseproblemer for kalkun
- Dårlige plassforhold den siste tiden før sending til slakt (...)
- Restriktiv fôring av avlsdyr av kalkun"
BEDRE DRIFTSFORMER
På økologiske gårder får kalkunene bedre plass. De får være utendørs, så sant været tillater det.
Kalkunene får dermed frisk luft og bedre muliget til å leve ut aktivitetsbehov.[21]
Den økologiske kalkungården Homlagarden har eget gårdsslakteri for kalkunene. Dermed slipper
kalkunene slakteritransport.
Økologiske kalkuner får være utendørs, noe som gir bedre dyrevelferd. I iStockphoto
// DYREVERNALLIANSENS ARBEID
Dyrevernalliansen arbeider politisk for å bedre velferden til kalkunene. Kjernen i arbeidet vårt er
vårt faglige fokus. Samtidig informerer vi publikum, og gir deg som ønsker å hjelpe kalkunene
muligheten til å bidra i arbeidet.
DYREVERNALLIANSEN ARBEIDER FOR Å:
Stanse import av kalkunraser med alvorlige helseproblemer.
Forbedre oppdrettsforholdene for kalkunene.
Opplyse publikum og myndigheter om hvordan kalkunproduksjon foregår.
Fremme vegetariske og økologiske alternativer til industrielt oppdrettet kalkun.
fakta
KALKUN
// DU KAN HJELPE KALKUNENE
HVA DU KAN GJØRE
Bli medlem i Dyrevernalliansen i dag! Jo flere vi er, jo sterkere blir vi.
www.dyrevern.no/bli_medlem
Følg Dyrevernalliansen på www.facebook.com/dyrevern
Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få oppdateringer om kampanjer og resultater.
www.dyrevern.no/aktiv
En oppdretter kan ha fem kalkuner per kvadratmeter, fram til kalkunene veier 7 kg. | A. Krag
// KILDER
[1] Animalia, Kjøttets tilstand 2014, Rapport URL: animalia.no, november 2014.
[2] Europarådet, Recommendation concerning turkeys (Meleagris gallopavo ssp.), 2001.
[3] Keeling, L. and H. Gonyou (eds.), Social behaviour in farm animals, CABI Publishing, 2001.
[4] HSUS, The Welfare of Animals in the Turkey Industry, URL: humansociety.org, udatert, hentet 10. juli 2012.
[5] Jensen, P. (ed), The Ethology of Domestic Animals, CABI Publishing, 2002.
[6] Børset, E., Norges Dyr, Vol. 2– Hønsefuglene. Storfugl, orrfugl, Cappelens forlag, 1970.
[7] Appelby, M., et al., Poultry behaviour and welfare, CABI Publishing, 2004.
[8] Bagley, M.F., (red.), Fjørfeboka, Landbruksforlaget, 2002.
[9] Landbruks- og matdepartementet, Forskrift om hold av høns og kalkun, 12. desember 2001.
[10] Marchewka,J., Watanabe, T. et al., “Review of the social and environmental factors affecting the
behavior and welfare of turkeys (Meleagris gallopavo)”, Poultry Science 92, 1467–1473, 2013.
[11] Buchwalder, T., et al., ”Effect of increased floor space on aggressive behaviour in male turkeys (Melea-
gris gallopavo)”, Applied Animal Behaviour Science 89, 207-214, 2004.
[12] Ekstrand, C., et al., ”Rearing conditions and foot-pad dermatitis in Swedish turkey poults”, Acta Vet.
Scandinavica 38, 167-174, 1997.
[13] Martrenchar, A., et al., ”Influence of environmental enrichment on injurious perching behaviour in
young turkeys”, British Poultry Science 42, 161-170, 2001.
[14] St. meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd, Landbruks- og matdepartementet.
[15] Moinard, C., et al., ”The effects of light intensity and light source on injuries due to pecking of male
domestic turkeys (Meleagris gallopavo)”, Animal Welfare 10, 131-139, 2001.
[16] Hansen, M. (Animalia), ”Del 4: Helseutfordringer relatert til miljø, avl, fôr eller andre
produksjonsfaktorer”, Fjørfe 6, 41-42, 2013.
[17] Hansen, M.,(Helsetjenesten for Fjørfe), ”Betente luftsekker som svir på pungen”, Fjørfe 11, 2008.
[18] Animalia, Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2010-2013, 2010.
[19] Schieldrop, B., ”Kalkunene plages av dårlige bein”, Norsk Landbruk 21, 2000.
[20] Buchwalder, T., et al., ”Effect of the analgesic butorphanol on activity behaviour in turkeys (Meleagris
gallopavo)”, Research in Veterinary Science 79, 239-244, 2005.
[21] Mattilsynet, Veileder B om økologisk produksjon, URL: mattilsynet.no, oppdatert 30. mai 2012.
[22] Dyrevernalliansen, ”Fakta om dyretransport og slakting”, URL: dyrevern.no, publisert januar 2014.
[23] Norsk Fjørfelag, "Spørsmål og svar om koksidiostatika til slaktekylling og kalkun", Fjørfe 9, 35-36, 2014.
[24] Animalia, ”Kalkun – Helseutfordringer”, URL: animalia.no, publisert 4. desember 2012.
.