1. No category

FAKTA OM HØNER
fakta OG EGGPRODUKSJON
OM HØNENES BEHOV OG FORHOLDENE PÅ
Brennerivn. 7, 0182 Oslo
(+47) 22 20 16 50
[email protected]
GÅRDEN
www.dyrevern.no
Ett A4-ark er plassen ei norsk burhøne har til disposisjon. Hele livet sitt.
Alvorlige dyrevelferdsproblemer er konsekvensen av en industri som har ett mål
for øyet: Flest mulig egg, billigst mulig.
Oppdatert 20.01.2014
// NØKKELTALL
Antall høner i Norge, 2012:
cirka 4 millioner [1]
Andel burhøner, 2012:
42 % [2]
Antall besetninger, 2012:
1.888 [3]
I hvert enkelt hønsehus er det vanlig med over 2.000 høner.[4]
Ei moderne industrihøne legger over 300 egg årlig, mens
tilsvarende tall for høna i naturen gjerne kun er 10-15 egg.[20]
For hundre år siden produserte ei høne 2 kg egg årlig,
mens ei moderne høne i dag produserer 20 kg egg.[21]
// FAKTA OM HØNAS EVNER
Høner kommuniserer blant annet gjennom lydspråk.
Det er identifisert over 20 lyder med spesifikt meningsinnhold.[4]
Høner lærer av erfaring, og ved å bli lært opp av andre høner.[4]
Høner kan også lære indirekte gjennom å observere hva andre
gjør.[7] Undersøkelser har f.eks. vist at høner som har sett på video
hvordan et problem løses, etterpå kan løse problemet selv på
samme måte.
Det antas at høner kan forestille seg hvordan fremtiden vil bli. Høner
som får valget mellom en liten belønning straks, eller en større
belønning om en viss tid, vil nemlig som regel velge å vente på den
største belønningen. Fordi hønene har nok selvkontroll til å avvise en
liten belønning i påvente av noe bedre, fastslås det også at de har
selvkontroll.[7]
// INNHOLD
HØNAS LIV I NATUREN
UTFORDRINGER FOR HØNA SOM HUSDYR
KRITIKK AV HØNSEHOLD
BEDRE DRIFTSFORMER
DYREVERNALLIANSENS ARBEID
DU KAN HJELPE HØNENE
KILDER
Omtrent halvparten av norske høner
lever i bur. | A. Krag
fakta
VERPEHØNE
// NATURLIG LIV
HØNAS LIV I NATUREN
Norske høner stammer opprinnelig fra den tropiske regnskogen i Sørøst-Asia. | iStockphoto
Høns i Norge stammer fra den ville jungelhøna, den såkalte bankivahøna, som fremdeles lever i den
tropiske regnskogen i Sørøst-Asia. Selv om bankivahøna og dagens tamhøner ser forskjellige ut, har de
mangefellestrekk i levemåte. Dermed gir det god innsikt i tamhønas naturlige behov å studere bankivahøna i naturen.
Sosialt liv:
En hane samler omtrent fem til ti høner i flokken sin, pluss noen ungfugler, unghaner og kyllinger
Rangordningen i en høneflokk er velkjent. Hanen er “sjef", og vagler seg øverst, deretter kommer de eldste
og mest dominante hønene, videre yngre og mindre dominante høner. Nederst kommer kyllinger og unge
haner. Hakking blant høns er blitt framstilt som en naturlov. Det viser seg imidlertid at hvis arealet deres
er forholdsvis stort, i et naturlig miljø, forekommer hakking sjelden. I en situasjon der ei dominant høne er
uvennlig, vil den underlegne høna trekke seg unna og dermed unngå konflikt.[8,9]
Bosted:
Hanen markerer revir når han galer. Et ideelt revirområde har rikelig tilgang på mat, gode muligheter for
sandbad, et hviletre og skjermede rugeplasser. Hønene liker å hvile i sola. Trær med lave greiner er den
naturlige soveplassen. Her er de trygge for rovdyr.[8,9]
Aktivitetsbehov:
Hønene bruker mange timer daglig på å plukke
omkring etter frø og annen planteføde, og sparker
opp jorda etter mark. Hønene har medfødt behov
for sandbad omtrent annenhver dag, for å stelle
fjærdrakten sin. Sandbadet bør være romslig og
ligge skjermet. Badet utføres ved at hun trykker
seg ned i sanden og sparker opp sand som drysser
over fjærdrakten. Til sist reiser hun seg, slår med
vingene og rister av seg sanden.[8,9]
Egglegging:
Høna leter seg fram til en rugeplass som er lun og
godt skjult, lik reirene til andre fugler. Ei verpeferdig
høne vil isolere seg, og kan forkaste flere
rugeplasser før hun er fornøyd. Reiret blir dekket
med kvist og strå. Høna legger omtrent ett egg
per dag, vanligvis 10 til 15 stykker til sammen, før
hun legger seg til å ruge. Det tar cirka 21 døgn til
kyllingene er klekkeferdige. I rugetida er hanen
vaktsom og beskyttende. Høna ruger alene, og
forlater reiret bare i korte perioder, når hun skal
spise eller bade. De siste dagene før klekkingen
kan kyllingene pipe. Da klukker høna tilbake, og
slik blir de kjent med hverandre.[8,9]
Sandbad er et medfødt behov, som er viktig for å stelle
fjærene. | WSPA/ H. O'Donnell
Hønemor beskytter kyllingene ved å bre vingene over dem.
| iStockphoto
fakta
VERPEHØNE
Oppvekst:
Kyllingene følger moren tett etter kort tid, og piler under
vingene hennes så snart de oppfatter fare. Hønemor
beskytter hele kullet ved å bre vingene over dem. Hun
klukker på mange forskjellige måter til kyllingene sine. Slik
informerer hun om hvor maten finnes, når fare truer, når det
er hviletid og så videre.
Høna mater ikke kyllingene sine som andre fugler, men
hjelper dem med å finne maten.[8,9]
Kyllingene følger moren sin tett. | ScanStockPhoto
// HUSDYRPRODUKSJON
UTFORDRINGER FOR HØNA SOM HUSDYR
I moderne, norsk hønsehold klekkes kyllingene ut i rugemaskiner. De får derfor ingen omsorg eller opplæring av moren, noe som bidrar til adferdsproblemer i voksen alder. De nyklekkede kyllingene blir
sortert etter kjønn, og alle de små hannkyllingene avlives i kvern eller gasskammer. Hunnene ales opp til
verpehøner.
Avl:
Høy eggproduksjon har vært det ensidige
målet for avl på verpehøner. Avlsmålet har
gått ut over andre egenskaper, som beinhelse
og sosiale evner.[6]
Bur:
Fra 2012 ble det innført forbud mot nakne
bur. Den nye tillatte burtypen skal inneholde
vaglepinne, redekasse og strøbad.[10] Disse
burene representerer bare en marginal
forbedring, fordi hønene fremdeles hindres
i å få tilfredstilt viktige former for naturlig
adferdsbehov. Med tanke på dyrenes velferd
er det å investere i bur derfor et skritt i gal
retning. Likevel velger en del bønder bur siden
det krever mindre tid og kompetanse.[5,11,12]
Buret er for lite til normal bevegelse, som å
flakse med vingene. Burhøyden er på rundt
45 cm, mens vingeflaksing krever inntil 65 cm
høyde for å utføres uhemmet.
Eggene triller ned på båndet, og forsvinner ut i pakkerommet.
| A. Krag 2010
Burgulvet er av netting, noe som umuliggjør
hønas sterke behov for å hakke og krafse i strø
på bakken.
I buret kan dessuten ikke høna selv velge
rede, og ikke alle hønene opplever strøbadet
i buret som bra nok. Et annet problem er at
høner som plages (mobbing eller hakking)
ikke har mulighet til å komme seg unna.[8,11]
Burfritt:
Selv om det også er dyrevelferdsproblemer hos
Burdrift krever mindre tid og kompetanse, men gir dårlig
dyrevelferd. | A. Krag 2010
fakta
VERPEHØNE
frittgående høner, har de større muligheter til å leve normalt enn burhøner. I Norge holdes frittgående
høner mange tusen sammen i en stor hall. De aller fleste hønsehus er nå i form av aviar, der hønene
beveger seg fritt over flere etasjer. Gulvflaten nyttes som strøareal der hønene kan hakke, skrape og
strøbade sammen. Hønene har mulighet til å vagle i høyden om natta, og til å plassere seg hierarkisk i
høyden. Ved uro i flokken finner hønene lettere skjul. Alle disse faktorene er viktige for dyrevelferden.[5,6,11]
Det er færre dyrevelferdsproblemer hos økologiske høner fordi de har bedre plass, får grovfôr og har
utemuligheter.[13]
Adferdsproblemer:
Avlen og oppveksten uten hønemor har svekket hønenes sosiale evner. Moderne, norske industrihøner
takler derfor sosiale utfordringer dårligere. Det øker risikoen for aggressive situasjoner, spesielt i et
stressende miljø.[4,5] Når hønene opplever stress, kjedsomhet og har utilfredstilte aktivitetsbehov, kan det
føre til at de begynner med abnorm adferd som skadelig fjørhakking og kannibalisme.[7]
De fleste hønsehusene i Norge i dag er i form av aviar, hvor hønene kan bevege seg fritt i flere etasjer. | A. Krag 2010
Hakking og annen skadelig adferd kan forebygges ved å gi hønene
et variert og godt miljø. Det hjelper for eksempel å strø korn eller
grovfôr på gulvet, slik at hønene kan sysselsette seg med å lete etter
mat. Mindre flokker, haner i flokken og større areal per høne hjelper
også.[4,5] Hvis hakking først bryter ut, kan den spre seg til flere dyr i de
frittgående systemene enn til høner i bur. Frittgående høner krever
dermed en tilstedeværende og kompetent bonde.[7]
Lysforhold:
Både burhøner og frittgående høner holdes i dunkelt belysning hele
livet, slik at de skal være mest mulig passive.[6] Spesielt burhøner
risikerer en mørk tilværelse, fordi lyset gjerne ikke er tilpasset å skulle
spre jevnt inn i hvert enkelt bur. I økologiske hønsehus, der hønene har
bedre plass og mer å sysle med, er det vinduer.[13]
Helseproblemer:
Mange norske høner lider av beinskjørhet (osteoporose).[4] Den
voldsomme eggproduksjonen tapper kalkreservene, og går ut over
skjelettet. Frittgående høner får mosjon, som er viktig for beinhelsen.
Egglederbetennelse og buk-hinnebetennelse ender med at de syke
hønene dør. | Free Animal Pix
Europe
De store høneflokkene fører til risiko for blodmidd. Middangrepene
kan bli så ille at hønene blir blodfattige, og forårsaker sterk kløe.
Fordi insektmidler kan forgifte eggene er bekjempelsen av blodmidd
vanskelig, og i praksis umulig så lenge det er høner i huset.[4]
Bakterieangrep og nedsatt immunitet hos hønene kan medføre
egglederbetennelse og bukhinnebetennelse.[4] Tilstandene er
smertefulle, og ender med at de syke hønene omkommer.
Slakt:
Når hønene er omtrent 1,5 år, begynner de å verpe mindre. De regnes da som "utverpet", og sendes til
slakt. De skrøpelige fuglene er utsatt for beinbrudd og andre skader under lastingen på dyretransporten.
Les faktaarket vårt om transport og slakting.[14] Stadig flere bønder velger å avlive hønene med gass på
gården, fordi det ikke er lønnsomt å sende hønene til slakteriet.[15]
fakta
VERPEHØNE
KRITIKK AV HØNSEHOLD
Kritikk mot burhøner har kommet fra mange hold:
Stortinget:
"Komiteen ber (...) regjeringen vurdere å innføre en tidsfrist for avvikling av burdrift, slik en har gjort på andre områder for å få intensivert arbeidet."[16]
Mattilsynet:
"Dagens bursystemer og de nye innredede burene legger betydelige begrensninger for muligheten til
å ivareta dyrenes ulike behov. Det bør derfor, etter Mattilsynets oppfatning, i større grad arbeides for at
dyrene får ivaretatt fysiske og psykiske behov."[17]
Rådet for dyreetikk:
"Rådet for dyreetikk mener etter en helhetsvurdering at det må være et mål at dagens burdrift avvikles."[18]
Den norske veterinærforening:
"DNV er på prinsipielt grunnlag motstander av at fjørfe holdes i bur. Foreningen mener at slikt hold av fjørfe
gjør det umulig å tilfredsstille dyras naturlige behov."[19]
Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidl. Norges landbrukshøgskole):
"Det er viktig å erkjenne at innredede bur ikke tilfredsstiller alle hønas adferdsbehov. Høner kan ikke fly eller
flakse i bur, og slik skjule seg for aggressive eller fjørhakkende naboer."[19]
Norsk bonde- og småbrukarlag:
"Alle former for burdrift er problematisk utifra dyrehensyn, derfor må vi fremme alternativer som er etisk
forsvarlige, og samtidig realistiske å gjennomføre for produsentene. For å finne slike alternativer trengs det
innsats på forskning og utvikling av nye driftsformer i eggproduksjonen."[20]
Østerrike: Har vedtatt forbud mot hold av burhøner.[21]
Sveits: Har vedtatt forbud mot hold av burhøner.[22]
BEDRE DRIFTSFORMER
I vinterhagen får hønene friskere luft og dagslys.
| A. Krag 2010
Økologiske høner får mulighet til å komme seg utendørs.
| A. Krag 2010
Hønsehold kan drives på forskjellige måter.
Mange "hobbyhøner" holdes i små flokker, og kan gå fritt omkring.
En del bønder har hønsehus med vinterhage. En slik overbygd veranda bygges ved å forlenge takmønet
på langsidene av hønsehuset. Hønene får dermed et mer variert miljø og tilgang til dagslys. Dette øker
trivselen.
Økologiske høner får lov til å slippe ut i frisk luft og vegetasjon hver dag, så sant været tillater det.[13]
fakta
VERPEHØNE
// DYREVERNALLIANSENS ARBEID
Dyrevernalliansen jobber politisk for å avvikle hold av burhøner i Norge. Vi samarbeider også
med næringslivet for å kunne tilby forbrukerne burfrie egg. Kjernen i arbeidet vårt er det faglige
fokuset på dyrevern. Samtidig informerer vi publikum, og gir deg som ønsker å hjelpe hønene
muligheten til å bidra i arbeidet.
DYREVERNALLIANSEN ARBEIDER FOR Å:
Innføre om forbud mot hold av burhøner i Norge.
Opplyse publikum og myndigheter om hvordan eggproduksjon foregår.
Fremme bedre alternativer til egg fra burhøner.
// DU KAN HJELPE HØNENE:
HVA DU KAN GJØRE
Velg burfritt, helst økologisk, når du kjøper egg
Bli medlem i Dyrevernalliansen i dag! Jo flere vi er, jo sterkere blir vi. www.dyrevern.no/bli_medlem
Følg Dyrevernalliansen på www.facebook.com/dyrevern
Meld deg på vårt nyhetsbrev, og få oppdateringer om kampanjer og resultater.
www.dyrevern.no/aktiv
// KILDER
[1] Statistisk sentralbyrå, Talet på ymse husdyr per 1. januar etter fylke, URL: ssb.no, hentet 20. januar 2014.
[2] Fuglerød, K. I. (Norsk Fjørfelag), "Konsumeggproduksjon i Norge", Fjørfe, 2, 2013.
[3] Statistisk sentralbyrå, Jordbruksbedrifter med husdyr og jordbruksbedrifter med ymse husdyrslag per 1.
januar etter fylke, URL: ssb.no, hentet 20. januar 2014.
[4] Bagley, M.F., (red.), Fjørfeboka, Landbruksforlaget, 2002.
[5] Mejdell, C., Verpehøns i løsdrift – En utredning om dyrevelferd, VESO, Rapport til Mattilsynet, 2005.
[6] Lervik, S., Moe, R. O. , Mejdell C. og Bakken, M., ”Velferd hos verpehøns – Utfordringer i forskjellige
driftsystemer”, Norsk Veterinærtidsskrift 1, 2007.
[7] Perry, G., (ed.), Welfare of the laying hen, Cabi Publishing, 2004.
[8] Børresen, B., Kunsten å bli tam - folk og dyr i 18. 000 år, Gyldendal, 1994.
[9] Jensen, P., Dyras atferd, Landbruksforlaget, 2001.
[10] Landbruks- og matdepartementet, Forskrift om hold av høns og kalkun, 12. desember 2001.
[11] RSPCA, The case against cages: Evidence in favour of alternative systems for laying hens, Report,
2005.
[12] Bagley, M., ”Valg av innredning og driftsform i eggproduksjonen”, Fjørfe, 9, 2008.
[13] Mattilsynet, Veileder B om økologisk produksjon, URL: www.mattilsynet.no, oppdatert 30. mai 2012.
[14] Dyrevernalliansen, ”Fakta om dyretransport og slakting”, URL: www.dyrevern.no, publisert august 2012.
[15] Mejdell, C. Og Lund, V., Storskala avliving av fjørfe utenfor slakteri og bruk av gass til bedøving av
fjørfe i slakteri –dyrevernmessige aspekter, Rapport nr 10, Veterinærinsituttet, 2006.
[16] Stortinget, Innst. S. nr. 226 (2002-2003) Innstilling fra næringskomiteen om dyrehold og dyrevelferd.
[17] Mattilsynet, ”Løsdrift for eggleggende høner”, URL: mattilsynet.no, publisert 16. april 2004.
[18] Rådet for dyreetikk, Hold av verpehøner og slaktekylling, Uttalelse, URL: radetfordyreetikk.no,1996.
[19] Den norske veterinærforening, ”Høringssvar til forskrift om hold av høns og kalkun”, Gjengitt i brev fra
Statens dyrehelsetilsyn (ref. 1638/99), 22. januar 2000.
[20] Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Dyrebeskyttelsen, ”Forby trivselsbur for høner!”, Pressemelding 27.
september 1999.
[21] Gesamtändernder Abänderungsantrag, Østerrike 16. juli 2004.
[22) Brooman, S. and D. Legge (eds.), Law relating to animals, Cavendish Publishing, 1997.
fakta
VERPEHØNE
// KILDER