1. No category

TJENESTEGJØRINGSKURS
© Lars Råmunddal
HVORDAN SKAL
EN KRISTEN FORHOLDE SEG
TIL DEN DEMONISKE
VIRKELIGHET?
1
2
”DEN DEMONISKE VIRKELIGHET” –
HVA ER DET FOR NOE?
Om en ikke skal tro på eksistensen av virkelige demoniske makter som på en eller annen måte influerer,
inspirerer og leder menneskenes handlinger, vil nasjonenes historie helt opp til vår tid ganske enkelt bli
uforståelig.
Erich Sauer i Fra evighet til evighet”.
Selvfølgelig har det ”moderne menneske” eftertrykkeligt mistet forståelsen av hele denne kosmiske
virkelighed. Han svømmer i de onde ånders hav som en fisk i tjære, men stempler dem med
sjælerystende naivitet som ”gammel overtro”, medens de kvæler ham. Og så alligevel - hvor som helst et
stykke virkelighed slipper mennesket af hende, laver han sig et surrogat i stedet.
….Vor epokes hovmodigt-ynkværdige ukendskab til de skiulte verdener er et særsyn i historien, den
eneste betydende undtagelse fra den fællesmenneskelige virkelighedserkjendelse. Det er, som hvis en
blind ville benægte eksistensen af farver eller en døv eksistensen af musikk.
Poul Hoffmann i ”Narkotika og sex i Bibelens lys”.
1. Ulike måter å forstå virkeligheten på – kan få store konsekvenser
for hvordan vi ser på det vi her kaller ”den demoniske del av
virkeligheten”.
Verdensbilder
”Evighet”
Åndelig og usynlig
”Midtsone”
Åndelig og usynlig
”På jorden”
Sanselig og synlig
Animistisk
verdensbilde
Høygud
Skjebne
Magi, astrologi, osv.
Forfedre, naturånder,
spøkelser, demoner,
helgener, osv.
Levende vesener og
mekanisk virkende
krefter
Jødisk- og kristent
verdensbilde
Gud
Moderne vestlig
verdensbilde
De store sannhetene
(Gud)
??
Opprettholdende og
nedbrytende/forstyrrende makter
(Djevel, engler,
demoner, osv.)
Skaperordninger
Naturlover
Alt det skapte
Mennesker, dyr,
planter osv.
Forskning og
vitenskap
2. Hva har konsekvensen vært for kristen virkelighetsforståelse av
at verdensbildets ”midtsone” er blitt borte i den vestlige verden?


Fornektelse av denne del av virkeligheten – med store
konsekvenser for teologi, forkynnelse, sjelesorg/veiledning,
osv.
For dem som ønsker å ta Bibelens ”verdensbilde” på alvor,
har vi sett at har blitt ”lurt” til å tro at en mer animistisk
måte å tenke seg virkeligheten på også er den bibelske. På
denne måten kan man stå i fare for å gi for mye makt til den
demoniske del av virkeligheten.
3. Hva blir så utfordringen for kristne i dag på dette området?



Ikke fornekte/avvise den demoniske del av virkeligheten –
med de uheldige konsekvenser dette kan få.
Heller ikke å overbetone den – å gi djevelen og de onde
åndsmakter en oppmerksomhet de ikke fortjener!
Integrere den av virkeligheten i et sant og sunt bibelsk
fundert syn på alt menneskelig liv, kristenliv og tjeneste!
3
4. Et lite forsøk på noe som ligner en ”profetisk uttalelse” om
det som kan ligge foran oss i de ”gammel-kristne”
kulturland:



Vi vil i framtida se stadig flere og grovere utslag av demonisk
påvirkning av mennesker og av samfunnet generelt. Dette
pga stadig mindre innflytelse fra Guds ord og Guds Ånd i
menneskesinnet, i kulturen, i samfunnslivet/politikken, i
lovgivningen, osv.
Som kristne vil vi ha stadig vanskeligere med å skille det
guddomelige og ekte ”kristne” fra det demonisk forførende.
For den enkelte kristne og for menigheters vedkommende,
vil det i framtida bli et enda tydeligere skille mellom dem på
den ene siden som lar seg vekke ved alvoret i åndssituasjonen og som går inn i den utrustning som Herren ønsker å
gi oss, og dem på den annen side som fortsetter på likegyldighetens vei som om åndskamp og den åndelige verden
ikke eksisterte.
4
HVORDAN BESKRIVER BIBELEN DEN
ÅNDSKAMP SOM KRISTNE STÅR I?
Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds sønn åpenbarte seg.
Apostelen Johannes i 1 Joh 3,8.
Vi vet vel av egen erfaring at djevelen går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Rundt
omkring oss kan vi se virkningene av hans nærvær. Vi har bitre minner om de gangene han overrumplet
oss. Ja, vi synes vel å merke en økende aktivitet fra hans side. Men det finnes et sted der vi er beskyttet
mot ham, og stedet er et kors. Så lenge vi stiller oss bak stedfortrederen vår, Lammet som ble slaktet for
å utslette vår synd, kan djevelen ikke nå oss. Han kan bare stirre rasende og true med neven. Men
forlater vi plassen ved korset, er vi solgte. Vår berging ligger i å være ”i Kristus” – under nåden.
Agne Nordlander i ”Korsets mysterium”.
1. Hele Skriften bekrefter at vi står i en åndskamp!
Hele Bibelen bekrefter djevelens og de onde åndsmaktenes
eksistens. Ut fra det bibelske materialet kan vi si at djevelen og
hans åndsmakter har en utspekulert slagplan for å angripe og
ødelegge:
 Skaperverket (Se 1 Mos 3)
 Menigheten/kirken, og dermed den enkelte troende (Se de
spesielle uttrykket Paulus bruker i Ef 6,11: djevelens
lumske angrep. Bokstavelig står det: djevelens metoder,
gresk: metodeias tou diabolou.)
 Jødefolket/Israel som en del av gudsfolket.
2. Ved Jesu komme til denne verden – konfronteres Satans
makt og rike med Guds rike!
I Matt 12,28-30 taler Jesus om dette. Her beskriver Jesus
billedlig hva som var i ferd med å skje.
 Jesus (som den sterkeste!) gikk inn i ”den sterkes”, dvs
djevelens ”hus”, dvs hans rike.
 Jesus oppgave var å ”røve” og ”plyndre” djevelens hus for
det djevelen hadde tilrøvet seg.
 Jesus måtte for å gjøre dette ”binde” den sterke, dvs frata
ham innflytelse og makt.
Dette er et ord som dekker hele Jesu gjerning og oppdrag, men
spesielt henspeiler det på korset.
3. Den viktigste erkjennelse for en kristen er å vite at ved
Jesu seier på korset er Satans makt brutt!
Merk deg disse tre viktige skriftstedene!
Joh 12,31-32
 Djevelen «kastes»/styrtes/avsettes som verdenshersker
 Djevelen «kastes ut» som anklager innfor Guds trone
Kol 2,14-15
 Jesus triumferte på korset da djevelen ble «avvæpnet» - ved
at gjeldsbrevet ble fjernet (jf skyldproblemet).
5

Jesus triumferte på korset da djevelen ble fratatt sin
myndighet og sine våpen (jf maktproblemet).
Hebr 2,14-15
 Ved sin død har Jesus «gjort ende på» djevelen (katargeå:
tilintetgjort, ødelagt, gjort maktesløs og ineffektiv)
 Ved sin død har Jesus fratatt djevelen triumfkortet, dødens
velde og makt, og derved befrir han menneskene fra dødens
konsekvenser, jf 1 Kor 15,55; Joh 11,25.
4. Jesu seiersrike død på korset har store konsekvenser for
vårt syn på den åndskamp vi står i i dag?
Vi skal merke oss spesielt et par forhold:
 Vi er kalt til å gå med Jesus på ”seiersrunden”, jf 2 Kor
2,14.
 Vi er kalt til både å proklamere (Ordet om korset=
sannhetens evangelium) og demonstrere (i Ånd og kraft)
Gudsrikets nærvær og korsets kraft i en verden som
fremdeles herjes av djevelen! Det er altså ingen motsetning
mellom det å konfrontere med sannheten (Ordet) og i den
kraft som Gud gir (DHÅ).
5. En kristen har flere ”konfrontasjons-områder” i forhold til
djevelen.
Ut fra det bibelske materialet kan vi snakke om at en kristen og den
kristne menighet står overfor flere områder/situasjoner der det kan
være snakk om konfrontasjon med djevelen.
1
TYPE
KONFRONTASJON
Fristelse
STRATEGI
Avvise
2
Besettelse
Befale
3
Angrep
Motstå
4
Forførelse
Avsløre
SKRIFTHENVISNING
1 Mos 3; Matt 4,3ff, 1
Tess 3,5
Mark 1,27; Apg 16,18
m.fl. steder
Ef 6,11; 1 Pet 5,8-9;
Jak 4,7
Åp 13,14; 19,25; 2
Joh 7
6. Husk at for deg som kristen er det lov å ha en ”ovenfra og
ned holdning” på ett område – nemlig overfor djevelen og de
onde makter!



Les Ef 2,6 i lys av Ef 1,19-21!
Dette innebærer ikke at vi ikke skal ha respekt for den
innflytelse som djevelen/de onde ånder fremdeles kan få!
Men det betyr at hovedsaken for en kristen er å se sin nye
stilling i Kristus – og hvilke enorme konsekvenser dette har i
forhold til den åndskamp vi står i! Se til dette det merkelige
ordet i Rom 16,20.
6
7. Husk også at Bibelen ikke ber deg som kristen å føre en
angrepskrig mot djevelen, men en motstandskrig eller en
forsvarskrig!
Merk deg språkbruken til Paulus, Peter og Jakob: Stå djevelen
imot! Holde stand mot djevelens lumske angrep! Gjøre
motstand…. (Ef 6,10ff; 1 Pet 5,8-9; Jak 4,7)
 Forskjellen på forsvarskrig og angrepskrig er nemlig at
slagmarken i første tilfelle er i min besittelse, og min
oppgave er bare å beholde den, mens den i det siste tilfelle
er i fiendens besittelse, og jeg må kjempe for å erobre den.
 Her er vi egentlig ved forskjellen på den kamp som Jesus
Kristus kjempet og vår åndskamp som kristne og Jesu
etterfølgere. Jesus førte jo en ”offensiv” kamp mot djevelen,
eller det vi kanskje kan kalle en erobringskrig, jf Matt
12,28ff, og vi vet at han gitt ut av denne kampen som
triumfator, jf Kol 2,14f.
 Følgene av dette er at vi ikke behøver å kjempe for å seire,
men vi kjemper ut fra den seier som Jesus allerede har
vunnet. Vi kjemper ikke for å erobre noe, men vi kjemper
for å bevare det Jesus allerede har erobret. Men fordi
djevelen prøver seg på det området som Jesus har erobret,
er vi kalt til å vise ham bort og stå ham imot med den
utrustning som apostelen taler om i Ef 6,10ff.
8. Bibelen beskriver ulike veier eller ”strategier” for en kristen
i denne motstandskrig!
Johannes’ strategi
Skriftsted
1. Joh 1,7-10
”Strategi”
Å leve i
lyset/bekjennelse
Peters strategi
1 Pet 5,8-9
Nøktern årvåkenhet
Jakobs strategi
Jak 4,7
Ydmyk Gudsnærhet
Paulus’ strategi
Ef. 6,10ff
De fire nøkkelstrategier:
1) Guds kraft
2) Frelsesrustningen
3) Guds ord
4) Bønn i Ånden
7
Praktisk lærdom
Hindrer djevelen i å få
innpass/innflytelse i
våre liv!
Åndsfenomener/
manifestasjoner
møtes med sindighet
og nøkternhet, ikke
frykt og hysteri!
Å holde seg nær Gud
i all ydmykhet,
beskytter mot uheldig
innflytelse både fra
verden og fra
djevelen!
Guds virkemidler i
åndskampen, ikke
våre!!
Ånd kan kun med
Ånd(skraft) bekjempes!
Når djevelen ser en
kristen i Jesuskledningen, flyr han!
Guds ”rehma” er det
virkekraftige og
effektive Guds ord!
Er bønn ved Åndens
hjelp og det å be i
harmoni med det
Ånden vil!
HVORDAN HJELPE MENNESKER TIL Å BLI
FRI FRA DET DE KAN OPPLEVE SOM
DEMONISK INNFLYTELSE I SITT LIV?
Nu, da jeg har været i Vesten, indser jeg, at jeres største problem er at kirken ikke forstå, at dæmonernes
makt er virkelig. Satan har i den grad blindet jeres øjne, at I ikke engang kan se, at der er noget problem.
Hvor går dog mange rundt med problemer i deres indre, som vi ikke forstå at behandle, og som et resultat
heraf har de kristne ikke Guds kraft.
Mel Tari i ”Vinden blæser, hvor hen den vil”. (Fra vekkelsen i Indonesia på 60-tallet.)
For å lære å forstå bedragerfyrstens virken, og bli øvet i skarpt å kunne gjennomskue hans metoder for å
bedrage mennesker, skulle sådanne troende grundig utforske Skriften for å få innblikk i hans karakter….
I. Penn-Lewis i ”Krig mot de hellige”.
Først vil jeg si at jeg alltid har trodd på befrielse fra onde ånder, fordi vi finner det i evangliene, og Jesus
drev med det. Faktisk underviste jeg om befrielse før jeg gjorde mine første erfaringer på dette området.
..Jeg argumenterer ikke for at befrielsestjenesten er selve essensen og fullendelsen av
helbredelsestjenesten, heller ikke engang at den skulle være dominerende. Mitt håp er at den vil kunne få
en naturlig plass sammen med andre tjenester.
Den anglikanske biskopen Graham Dow til bladet Visjon
Graham Dows artikkelmateriale finnes i Visjon nr 10/1998 til og med nr 5 1999.
1. Kan demoner kan ha/få innflytelse også i kristne
menneskers liv?
Men vi kan bli forvirret av begrepet ”besatt” som har fulgt en del sorthvitt-forestillinger som kristnes forhold til onde ånder.
 I evangeliene og Apostlenes gjerninger brukes begrepet å være
”demonisert”. Dette trenger ikke bety mer enn at en
demon/demoner øver innflytelse i ens liv, og ikke at man er
inntatt eller okkupert av en demon.
 I NT finner vi en mangartet ordbruk som kan antyde demonisk
innblytelse i varierende grad. Jf. Å ha en ånd (en stum ånd Mark 9,17, en uren ånd - Mark 7,25, onde ånder - Apg 19,13,
en spådomsånd – Apg 16,16, en uren demonånd – Luk 4,33),
en mann med en ånd (Mark 1,23), å være drevet av en demon
(Luk 8,29), når en demon tar tak i ham (Mark 9,18). plaget av
urene ånder (Luk 6,18; Apg 5,16)
 Til spørsmålet om kristne kan være ”besatt”, sier Dow: ”Det
grunnleggende greske ordet som Det Nye testamentet bruker,
er demonisert som ikke betyr noe mer enn at personen har en
demon. Den er ikke i sentrum av personligheten. Det kan den
heller ikke være hvis personen er kristen. Den er som synden,
den presser seg på mennesker, men ikke i sentrum fordi der er
Jesus Kristus.”
2. Hvordan kan mørkets krefter få innpass hos et menneske?
Dow nevner følgende årsaker til at et menneske kan (men ikke
automatisk) utsettes for demonisk innflytelse:
1) Involvering i en eller annen okkult virksomhet.
2) Dow mener at mennesker kan arve ånder, noe som har å gjøre
med at vi er åndsvesener og åpne enten for Guds Ånd eller
mørkets makter.
8
3) Forkastelse. Dow sier: ”Mennesker prøver hardt å bli kvitt
motvilje, sinne, hat, forkastelse osv., men de klarer det ikke
fordi det er en ånd som holder dem fast. Da trengs det ikke
bare befrielse, men også helbredelse av minner og sår.”
4) Vanlig, særlig hos menn, er ånder av lyst. Mennesker som
fyller sinnet sitt med pornografi og det som ligger utenfor Guds
vilje for vår seksualitet, vil høyst sannsynlig bli infisert av en
ånd, som forsterker en vane som man ikke kan bli kvitt, mener
Dow.
5) Traumer mennesker har opplevd kan føre til frykt og angst som
et menneske ikke kan bli kvitt.
3. Hvordan skal man finne ut om mennesker er påvirket/
influert/besatt av onde ånder?
G. Dow skiller mellom to typer tegn som kan (men ikke automatisk!)
indikere demonisk nærvær:
1) Når onde ånders nærvær kan sees i ytre manifestasjoner. Her
nevner Dow manifestasjoner som:
 Reaksjoner på Jesus og korset.
 Reaksjoner på tilbedelse, bønn og hellige ting.
 Direkte motarbeidelse av Guds verk.
 Okkult praksis.
 Paranormale fenomener.
 Åpenbar ondskap eller umoralsk praksis.
 Et menneskes utseende kan vise ”ondskap”.
 Ved at en komando til ånden gjør at den gir seg til kjenne.
2) Når onde ånders nærvær ikke så mye kan sees i ytre
manifestasjoner som i andre indisier.
 Ved undersøkelser om en persons bakgrunn og hans
forfedre. (Her går Dow langt i å konkretisere!)
 Sykdom og forstyrrelser der behandling ikke virker. (Men
merk at Dow absolutt ikke ser demoner som årsak til
sykdom!)
 Antydninger fra en persons opplevelser og holdninger. Dette
kan være erfaringer som: Vedvarende opplevelse av indre
mørke og åndelig forvirring, markerte blokkeringer i normal
personlighets- eller åndelig utvikling og urokkelige bindinger
til fristelser og synd slik at reelle forsøk på bot og
omvendelse ikke ser ut til å gjøre noen innvirkning på
problemene (f eks på områder som seksuell lyst, avvikende
seksuell praksis, kritikk, vantro, uforsonlighet, bitterhet,
sinne og falskhet).
 Ved nådegaver til å skjelne ånder. I slike tilfeller kan det
være at man kan motta indikasjoner fra Gud gjennom
tanken, fantasien, kroppen eller noen av sansene, som kan
indikere at en ånd er til stede.
4. Hvordan drive ut onde ånder?
Utdrivelse av onde ånder har vært en del av den kristne menighets
tjeneste helt fra Jesu tid. Åndsbesettelse har aldri blitt sett på noe
”problem” fra kristen synsvinkel. I Jesu navn finnes både seier og
befrielse!
9
Dow seier noe om hele situasjonen rundt fenomene ”åndsutdrivelse”
som det kan være nyttig å ta med seg. Merk at Dow jobber i team!
…Understrek Jesu verk på korset, Jesu blod – hans offer for å gjøre opp for synden
og dermed å ødelegge anklagerens våpen, Jesu navn – for hvem hvert kne skal
bøyes, Guds rike – som Jesus har etablert. Lovprisning er effektiv fordi den
uttrykker Guds herrevelde og dermed velter fiendens styre. Satan og hans ånder
hater tilbedelsen av Gud.
Det er viktig at det er en person som leder bønnen, også om autoriteten er
overdradd til en annen til visse tider. Teammedlemmene må respektere lederens
autoritet.
Minn demonen på den autoriteten du har i Kristus og befal den å gå i Jesu navn.
Ofte, men ikke alltid vil der være i det minste milde manifestasjoner i kroppen på
den det boir bedt for, tegn på kamp eller på at ånden går. Hosting er vanlig og
brekninger forekommer enkelte ganger. De fleste ånder forlater et menneske
gjennom munnen; noen gjennom det sted de kom inn, for eksempel gjennom
øynene, kjønnsorganene eller fingrene. De holder fast på deler av kroppen (noe
personen som settes fri, ofte er klar over), og dette grepet kan løses i Jesu navn.
Åndene er bedragerske, og det kan synes som om de har gått selv om de ikke har
det.
Befrielse er ikke avhengig av lyd, men det krever tro på Gud, på den autoritet og
makt han har overgitt oss, og på Åndens kraft. Jeg har en tendens til å heve røsten
litt fordi jeg trenger å bli meg min tillit bevisst og handle som en som kommanderer
en inntrenger å forsvinne. Men bråk er ikke nødvendig og kan være distraherende,
skremmende eller kanskje et tegn på at troen vår er svak. Hvis vi ønsker at denne
tjenesten skal bli en ordinær og udramatisk del av virksomheten vår, må vi opptre så
saklig og rolig som mulig. Vi skal kommandere åndene, men ikke såre noen og ikke
lage bråk. Utløsningen av dype, emosjonelle smerter kan lett forveksles med
skrikene fra en ånd.
Til tider er det best å ikke bruke ord som ”demon” eller ”ånd”. Teamet vårt
betjente en kristen som også drev med spådommer. De talte om onde ånder, men
hun var ikke i stand til å takle tanken om at de skulle operere gjennom henne. Mer
skjønnsomme ord burde vært brukt. Hvis det hadde ført til bekjennelse og
omvendelse, hadde kanskje en stille bønn for å sende ethvert mørke og enhver makt
på dør vært nok. Det skjer mye befrielse uten at ånder nevnes.
Personer som søker befrielse, bør oppmuntres til å delta aktivt i utdrivelsen av
ånden. Å kalle på Jesus om hjelp kan være nødvendig. Det kan også være nyttig å
ånde inn Den Hellige Ånd - å ta et dypt pust som et uttrykk for å ta imot Ånden, for
så å kaste ut demonen, hoste og puste den ut. Ingen metode som krenker et
menneskes verdighet, må brukes. Lange og langtrukne sesjoner bør også unngås.
En kan også ta en pause for å få noe å drikke eller for å hvile. Ved avslutningen av
sesjonen må det sted som har vært okkupert av de onde åndene fylles med Det
Hellige Ånd, oftest ved hjelp av håndspåleggelse. Jeg overgir personen til Den Hellige
Ånds omsorg og ber om at hvis mer forbønn trenges, må Den Hellige Ånd forberede
personen for det og bringe fram i lyset det vi trenger å vite.
Hvordan vet du når åndene er ute? Det vet du ikke alltid, og noen ganger må du
bare tro det inntil det eventuelt viser seg ved at problemet de skapte, er borte. Ofte
vil personen selv vite at ånden er borte, manifestasjonene slutter eller du vet det selv
i ditt indre.
Dow gir følgende praktiske anvisning på hvordan man skal gå fram
dersom man blir stående i en ”åndsutdrivelsessituasjon”:
1) Vær fylt av Den Hellig Ånds kraft!
 Vår autoritet har vi (konstant) i Kristus og i Jesu navn.
 Men rent operativt ser det ut til at effektiv
utdrivelsestjeneste er avhengig både av Åndsfylde (jf. Apg
13,9ff), bønn og faste (jf. Mark 8,29).
2) Avdekk den onde ånds rett til å være der, og ordne opp med
synden som ga den muligheten til å få innflytelse!
Dow vektlegger at den som søker befrielse bør forberede seg ved
å:
 Bekjenne alle kjente, personlige synder og be om
tilgivelse.
 Forsake all okkult tilknytning.
 Uttale tilgivelse til alle som har forårsaket sår og som en
har huset bitterhet, motvilje og hat mot.
10
 Bekjenne Jesus som Guds sønn, Herre over alle ting –
også over alle forhold i deres liv.
 Forsake enhver ånd som måtte være til stede.
3) Befal ånden å forsvinne i Jesu navn.
Se hva vi har sitert fra Dows artikler ved innledningen til dette
punktet.
Råd og veiledning etter befrielsen. Her legger Dow vekt på følgende:
1) Hold fast på din stilling i Kristus.
2) Vær sterkt på vakt mot fristelse og synd, spesielt i tankelivet
mot tanker om selvforakt og hat mot seg selv, mot uforsonlighet
eller sinne mot andre.
3) Hold deg nær til andre kristne mens gamle tanke- og
handlingsmønster brytes.
4) Lær skriftord og bruk dem som våpen mot løgnene Satan
sender inn i våre tanker.
5) Kall på Jesu hjelp når striden er het, og be om Den Hellige Ånds
nærvær må fylle deg daglig.
6) Vis Satan bort: ”I Jesu navn, vik fra meg Satan. Jeg tjener
Jesus som Herre og tilhører ham.”
Et menneske som har gjennomgått en utfrielse er ofte trøtt og
sliten, og det trenger mye støtte, kjærlighet og hjelp. Ikke minst
trenger de å få hjelp til å bygge opp sin identitet som ”sterke” i
Kristus.
5. Hvordan veilede og be for mennesker som mener at de er
påvirket/influert av ”noe ondt”/onde ånder? (Min
personlige ”oppskrift” – så langt!)
Noen råd om hvordan vi kan møte mennesker som har spørsmål på
dette området og som kan være urolige og fryktsomme:
1) Etabler den fredfulle atmosfære rundt samtale og veiledning.
2) Vær hele tiden åpen for hva Gud ved Ånden vil formidle
”direkte” inn i situasjonen.
3) Beton Jesu seier på korset og konsekvensene av dette!
4) Led hele tiden tankene og samtalen mot det normale
sjelesørgeriske sluttsted: bekjennelse av synd og urenhet ved
Jesu kors!
5) Avslutt gjerne denne prosessen med et ”skriftemål” og en
absolusjon, dvs en tilsigelse av syndenes forlatelse for Jesu
skyld!
6) Dersom bekjennelse, omvendelse og tilgivelse ikke ”skaper
forandring”, kan du gå videre for å forsøke å avsløre ”allianser”
som et menneske bevisst eller utbevisst har gjort mot bestemte
tankebygninger, holdninger, synder/ svakheter, osv. En
kristen skal normalt være ”alliert” med Kristus – og ta alle
tanker til fange i lydighet mot ham. Til dette se hva Paulus
skriver i 2 Kor 10, 4-6.
7) Dersom slike ”svakheter” eller ”tankeallianser” avsløres, led
vedkommende til å forsake djevelen, dvs vende seg bort fra
ham/dette og forby ham i Jesu navn å plage mer.
8) Gi råd om hvordan vi kan holde oss nær Gud i framtida, han
som kan beskytte oss fra den onde innflytelse.
9) Bønn om Åndens fylde og kraft!
10) Husk at du kan gjøre avtale med personen du ønsker å hjelpe
om at dere kan trekke inn andre personer dersom det er behov
for det. Du må også gjerne søke hjelp selv som veileder og
hjelper, men husk taushetsplikten!
11
6. Noen farer vi bør være klar over når vi veileder og ber for
mennesker som er i dyp åndelig nød og krise:
1) At vi indentifisere ånder/demoner med ”kjødets gjerninger”,
jf. Gal 5,16ff.
2) At vi identifiserer ånder/demoner med psykiske/psykiatriske tilstander. Her er det virkelig behov for å trå varsomt
og selv søke kunnskap og innsikt.
3) At vi blir overdrevent følelsesengasjert! Husk hva vi foran
har sagt om nøkternhet og sindighet.
4) At vi selv ikke er overgitt til Gud og Ånden!
12