1. No category

Utgave 4 – 2013
Et øyeblikk av gnistrende
Hvit lykke
Ringeriksregionen: Hole, Jevnaker og Ringerike
ADVENTSTID
i Sokna Natur og gårdsbarnehage
Mesterkokk Omar Viset lager tradisjonell
JULEMAT fra RINGERIKe
4
Tradisjonsrike Ringerike
Glassklare juletradisjoner på Hadeland.........................28
Jørgen Moe Jr
Daglig leder, Ringerike Utvikling AS
Foto: Frode Johansen
Ringerikes Blad
Ringerikes mørke side.......................................................24
I jula er de fleste av oss mer opptatt av
tradisjonelle verdier enn ellers i året.
Vi vil gjerne holde på tradisjonene, og
gjennom dem videreføre den kulturen
vi bærer med oss. Kanskje gjelder dette
spesielt for jula og julematen?
Rakørret, sylte, ribbe, pølse, medister, mølje, risgrøt og andre tradisjonelle matretter er å finne på julebordene
på Ringerike. Dette er tradisjonsmat med sterke røtter i Ringeriksregionens kulturarv.
”En tradisjon er en sosial praksis som videreføres.” Slik kan
begrepet tradisjon forstås. En viktig egenskap ved tradisjonen er at
den binder sammen og stadfester. Den gir tilhørighet og fellesskap
og bærer med seg felles minner. Tradisjoner blir dermed en del av
et forsvarsverk som gjør oss til den vi er, og gir oss trygghet på
hvordan vi skal møte ulike situasjoner. I situasjoner hvor vi føler
endring som truende, bruker vi ofte tradisjoner til å beskytte oss.
Da kan det være nyttig å tenke over tradisjonens hovedfunksjon
– nemlig ”å binde sammen det gamle og det nye”.
For at tradisjoner skal kunne virke, og være aktuelle, må de både
videreføres og fornyes. De må tilpasses samtiden. En tradisjon blir
ikke brutt når den tilpasses nye situasjoner. Den forbedres.
Våre tradisjoner og kultur for å ivareta det bestående, ta vare på
hverandre og bygge fellesskap, kan være vanskelig å trenge igjennom for den som har en annen kulturbakgrunn og tilhørighet. Vår
oppfordring er derfor: Vær åpen for forandring og inkludering!
Det vil alltid tilføre et nytt perspektiv, gi deg ny kunnskap og nye
venner. Når juletradisjoner innbyr til at vi skal være sammen, skal vi
ikke endre at vi er sammen, men hvordan, og kanskje også med hvem?
Velkommen til tradisjonsrike Ringerike! Og god jul!
Ringeriksmat på Omars kjøkken. Omar Viset er en glad kokk med lidenskap for gode råvarer og lokale mattradisjoner.
Oppveksten på familiegården i Ørskog på Sunnmøre la grunnlaget. Nå tryller han i gryter og panner på en deilig Ringeriksgård!
INNHOLD
Hvitkledd med lys i hår........................................................ 4
Ringeriksmat på Omars kjøkken........................................ 8
Et øyeblikk av gnistrende hvit lykke.................................16
Huset ropte: kom og se på meg!.......................................20
Julefeiring med 108 nasjoner rundt bordet....................32
Ringeriksregionen: Hole, Jevnaker og Ringerike
Finn oss på
Trygge rammer på Fontenehuset.....................................34
Facebook
facebook.com/ringeriksregionen
Besøk oss på: www.ringerike.no
Nysgjerrig på Ringerike?
Vi ønsker oss dine tilbakemeldinger!
Bli med i trekningen av gavekort på strøm fra RingeRiks-kRaft
på kr. 1 500, pluss 5 pakker med lokale matvarer fra Ringeriksmat.
4
8
16
20
24
28
32
34
2
Svarfrist:
20. januar
1. Hva synes du om dette magasinet?
2. Har du lyst til å vite mer om Ringerike,
og i tilfelle hva?
Svar innen 20. januar på en av følgende måter:
Utgitt av: Ringerike utvikling AS / Forsidefoto: Kristin Levy / Utforming: Idéverkstedet AS
Kilde, side15: Viker, E. 1922: Jul på Ringerike. Heftet Ringerike (Jul på Ringerike) 1922, s. 3-4.
Opplag: 30.000 ex / Annonsering: Tone Renflot Thoresen 975 36 463
flotte
pRemieR!
• Gå inn på www.ringerike.no for svarskjema
• Send oss en mail på [email protected]
* Gavekortet forutsetter tegning
av abonnemet hos RingeriksKraft Strøm.
3
Luciatoget skrider
fremover i egen skog.
Oppvekst på
Ringerike
Marta som flott Lucia på Sokna.
Hvitkledd
med lys i hår...
Vi vet at barn elsker jul, og særlig juletradisjoner.
Du husker det sikkert selv også fra du var barn:
Alt du ventet på som du visste skulle komme.
Historiene, bakingen, pyntingen og forberedelsene fram
mot den store dagen. Og Luciatoget, alltid Luciatoget.
Med sang, lys, glitter, hvite kjoler og kroner.
For mange en herlig tid fylt med gode minner.
Minner som i disse dager skapes i
Sokna Natur og gårdsbarnehage.
Tekst: Tor Kristian Sørensen foto: Kristin Levy
4
5
H
er er barna i full gang med sine juleforberedelser. Eventyr og fortellinger er sentralt om
dagen, men barna har heller ikke glemt at
førskolegruppa skal ha matteklubb litt senere.
– Det er gøy! Roper et par av dem, i det vi inviteres
inn og opp i andre etasje. Der hvor de største barna
holder til, førskolegruppa. Med utsikt over bygda de er
så glad i.
Idyll
Barnehagen som ble ferdig bygget høsten 2010, ligger
idyllisk omkranset av snødekte jorder på et lite høydedrag rett utenfor Sokna. Storslått med laftet tømmer og
steinbelagte vegger er det ikke til å misforstå at de er
opptatt av, og bevisst bruker nærheten til naturen i sitt
pedagogiske opplegg.
– Vi er mye ute. Her har vi tilgang på vår egen lille
bjørkeskog og har laget en natursti, hvor barna pleier å
gå Lucia nå før jul. Da henger vi lykter i trærne og fyrer
opp vår egen bålpanne på kveldstid med foreldrene som
stolte tilskuere, forteller Solfrid Maribo, som er pedagogisk
leder for gruppen 3-6 år. Hun flyttet selv fra Hallingdal
til Ringerike, og er forståelig nok stolt og kry av barnehagen på Sokna hvor det i dag er 32 barn fra 1-6 år.
Julegran fra egen skog
Med skogen så tett innpå, er det selvsagt blitt en
tradisjon at det er barna som på egen hånd plukker ut
julegrana. – Da går vi på befaring i ”vår egen skog”, og
det er stor stas for de eldste å få være med på det, sier
Solfrid videre. I tillegg er det innsamling av korn på
åkrene rett utenfor.
I dag er det Karolinas tur til
å henge opp et nytt hjerte i
adventskalender-vinduet.
6
– Da tar vi med saks og så lager vi våre egne julenek,
forteller Karolina som denne dagen også er fremst i toget
som selveste Lucia.
Det er med et snev av barnlig alvor det øves til
kvelden da foreldrene får være en del av forestillingen.
Teksten sitter som den skal og alle jentene får æren av å
bære kronen.
Denne dagen skulle gjerne et par av guttene også
ønske de var jenter.
– Jeg vil også ha på kronen, sier Jarle litt skuffet.
Men han lyser opp i det han får utdelt en egen lykt, og
blir plassert i fremste rekke.
Og så setter de i gang.
Med takt og tone går de gjennom bjørkeskogen og
synger av full hals så hele bygda nærmest blir overrasket
over at det snart nærmer seg jul.
Nekene lagres trygt på låven
Julenekene barna tidligere har satt sammen, lagres og
tørkes på låven rett ovenfor barnehagen.
– I år har vi plassert de godt gjemt i gamle kasser
fra militæret. I fjor ble nemlig kornet spist opp av mus,
forteller barna ivrig.
– Det skal ikke skje i år, ler Solfrid til den blide gjengen på kjøkkenet. Her har de samlet seg for å gjøre de
siste forberedelsene inn mot nok en jul på Sokna. Og det
er ikke lite de har å se fram til.
Forventninger
På loftet i barnehagen bor det visstnok også en mus.
– Marius Mus heter han, forteller Sebastian stolt. Han
kommer ned fra loftet hver desember og er en kjærkom-
men gjest på kjøkkenet. – Han har med seg et brev hver
dag forteller ungene ivrig.
Hvert barn får sitt eget brev, og det er tydeligvis noe
de gleder seg til og husker godt.
– Og i fjor hadde han med seg et brev fra Litauen, sier
Morta.
Forventningene inn mot den store høytiden øker i takt
med kalenderdagene som teller ned mot jul.
Røde hjerter henger i kjøkkenvinduet med hvert sitt
tall farget i gull.
De husker hvordan det var i fjor, og de gleder seg over
hvordan det blir i år.
For de vet mye om hva som skal skje. Den trettende desember er det den store Luciadagen, og så skal
julegrana pyntes, nekene henges ut så småfuglene ikke
går sultne gjennom høytiden og Marius Mus har hele
desemberkalenderen full av brev som skal deles ut og
historier som skal fortelles.
Mange voksne gjenopplever også herlige barndomsminner i disse dager. Ikke alt er stress, i hvert fall ikke
når man setter av tid til å mimre over egne tradisjoner.
Tradisjoner som ungene i Sokna Natur og gårdsbarnehage skaper i disse dager og som en dag vil minne de
om en herlig tid.
Helt til slutt vil Morta fortelle de andre barna èn
viktig ting:
– Det er så koselig å gi, sier hun.
– Mmm.. mumles det tankefullt fra de andre, i det vi
trekker oss ut fra julekjøkkenet og tilbake til Soknabygda hvor de snart får ny stamvei, så vi andre raskere
kan komme på besøk igjen.
FAKTA
Sokna Natur og gårdsbarnehage
• Flott beliggenhet på en gård med
skog og mark som nærmeste nabo. • Bruker naturen aktivt i omsorg,
lek og læring.
• Barna skal få oppleve og lære litt om både tradisjonell og mer moderne gårdsdrift. • 48 plasser for barn fra 1-6 år.
• Nytt barnehagebygg i 2010, på en naturtomt i nærheten av gården
• www.sokna.barnehage.no
F.v: Johanna, Sebastian, Karolina,
Eirik, og Jarle følger spent med på
hva Marius Mus har med seg.
7
Julemat fra
RINGERIKE
Ringeriksmat
på Omars kjøkken
Omar Viset er en glad kokk med lidenskap for gode
råvarer og lokale mattradisjoner. Oppveksten på familiegården i Ørskog på Sunnmøre la grunnlaget. Nå tryller
han i gryter og panner på en deilig Ringeriksgård!
V
Tekst og foto: kristin levy
elkommen inn, maten er ferdig!
Det dufter jul på det romslige kjøkkenet i
Norderhov på Ringerike. Omar tar imot oss
mens han slipper en veltrimmet Engelsk
setter-mix ut på tunet.
– Hun var veldig ivrig nå, har gått rundt grytene og
prøvesmakt med meg i hele dag – og hun likte både
sylten og lammerullen, sier han mens han legger en
kubbe til i svartovnen.
Opplysningskokken
Omar er en profilert kokk, han har delt sin matglede med
mange. Han har blant annet vært huskokk i NRK’ Sommeråpent, og fått ribbesvoren knasende sprø sammen med
Ingrid Espelig Hovig i samme kanal lille julaften.
Som nyutdannet fra Norges Hotellhøgskole i 1997 ble
han fanget inn med lasso av Harald Osa til Gastronomisk
Institutt, hvor han dermed begynte sin mangesidige
karriere som folkeopplyser. Instituttet sier på sine hjemmesider: “Gastronomisk Institutt underviser og leverer
tjenester som inspirerer og løfter aktørene i vår bransje,
slik at Norge fortsetter å holde et imponerende høyt nivå
i verdensmålestokk. Samtidig arbeider vi for at forbrukerne skal forstå og etterspørre kvalitet, slik at alle skal
kunne nyte et stadig bedre måltid.” Dette er et formål
som helt klart er i Omar Visets ånd.
Og siden den gang har han ustoppelig gitt oss mange
gode råd; påvirket matholdet i husholdningene via
Opplysningskontoret for kjøtt, nettstedene Matprat og
Aperitif, diverse aviser og media – og som ferskvaresjef
på den sagnomsuste Centra-butikken på Høvik. I tillegg
har han jobbet på prestisjetunge hoteller og restauranter i
inn- og utland i tiden etter kokkefagbrevet i 1997.
MatTradisjoner
– Min forlovede, Marianne er oppvokst på Ringerike, og
da er det jo svineribbe som teller på julaften. Her har jeg
allikevel klart å få igjennom at det er Pinnekjøtt som skal
serveres, og da selvsagt saltet og tørket på eget stabbur,
med Norsk Spelsau som råvare, fra Espen Hval i Åsa.
Selv er han vokst opp med lutefisk som formiddagsmåltid – og pinnekjøtt om kvelden.
8
– Dette er selvsagt den beste julematen, men tradisjon
er tradisjon – og det tøyser vi ikke med. Derfor serveres
det også tradisjonell ribbe her på gården i løpet av julen,
forteller Omar.
Nye generasjoner
Marianne har dype røtter her på gården. Hennes far er
vokst opp her, mens hennes onkel Thorbjørn overtok.
Han har bodd her i hele sitt 71-årige liv, i mer enn 40 av
dem sammen med sin kone Anne. Og i våres flyttet Anne
og Thorbjørn Gusgaard ut i kårboligen. Deres to barn
hadde begge andre planer enn å overta gården, så da kom
Marianne og Omar på banen. Det første de gjorde da de
kom hit for et halvt år siden var å skape husets hjerte;
dette herlige kjøkkenet med lange arbeidsbenker og
utsikt til jorder og blåner i øst og vest, og med verdens
hyggeligste spiseplass som selve indrefileten.
– Det er derfor vi lager god mat, fordi vi skal sitte
ned sammen og spise og snakke og være sammen rundt
bordet, sier Omar og finner frem sølvbestikket fra den
store sjenken i enden av rommet.
Samling rundt grytene
Omar er opptatt av at man skal gjøre ting sammen. Hans
egen matglede ble tidlig vekket ved kjøkkenbenken
hjemme på Sunnmøre, på samme måte som han nå har
fått en interessert og ivrig kjøkkenhjelper i sin sønn
Edvard på fire år. Datteren Anna på to har ennå ikke fått
leke med pappas skarpe kniver, men hun trekkes nok
snart mot kjøkkenet og kokke-fars kunster hun også!
– Tradisjonskostens vesen ligger i overføringer.
– Å kunne ta frem farmor og mormors håndskrevne
oppskriftsbøker og lage mat som de gjorde er noe av det
mest inspirerende jeg gjør.
– Det å kunne hente kunnskap og lærdom av de som
har laget mat i et langt liv er det som tar mattradisjoner
videre. Derfor er den jobben som blir gjort av alt fra bygdekvinnelagene til kokkene i distriktene viktig i forhold til
å være kulturbærere, sier Omar med glede og respekt i
stemmen mens han serverer rykende varm suppe.
–Nå er det mat!
Å kunne ta frem farmor og mormors håndskrevne oppskriftsbøker og lage mat som de
gjorde er noe av det mest inspirerende jeg gjør.
9
gode TIPS!
Oppskrifter: Omar Viset
Ribbe
Medisterkaker
1 l vann
1 ribbestykke, (tynnribbe) 3-5 kilo
salt og pepper
0,5 kg medisterdeig
2 ts salt
2 ts potetmel
0,5 ts ingefær, tørket
0,5 ts muskat
0,5 ts pepper
1 dl melk
ribbefett eller smør til steking
Slik gjør du:
Ha rikelig med salt på ribba og la den ligge i 1-2 dager.
(Dette kan du droppe, men resultatet blir ikke halvparten
så bra).
Dersom det ikke allerede er laget ruter i svoren, lag de
med kniv, barberblad eller tapetkniv. De kan gjerne være
små (på størrelse med en terning), da er det lettere at
svoren blir sprø.
Ha på godt med knust, svart pepper på begge sider av
ribben. (Eller vanlig, kvernet pepper).
Forvarm ovnen til 180 grader. Bruk over- og undervarme.
Ribben skal stekes midt i ovnen.
Hell vannet i en ildfast form. Legg i ribbestykke med
svoren ned i én time.
Ta ut ribben etter én time. Snu stykket slik at svoren nå
er vendt opp.
Ha ribbestykket inn i ovnen én time til. Pass på at den
ikke tørker ut. Er det for lite vann må du etterfylle.
Den siste halve timen må du med jevne mellomrom ta
den ut av ovnen og øse over sjyen som er i formen.
Ribba er kortreist.
Frittgående, økologisk
gris fra Krøderen.
Grov julepølse
1 kg svinekjøtt, malt to ganger
200 g storfekjøtt, malt en gang
1 skvett fløte + 1/2-1 l melk
1/2 ss kardemomme + 1/2 ss muskatblomme +
1/2 ss malt, hvit pepper + 1-2 ss salt
svinetarm
Slik gjør du:
Bland svinekjøttet sammen med salt i en kjøkkenmaskin.
Elt dette til kjøtmassen er ”seig”, da binder kjøttet salt,
slik at ikke pølsene slipper væske når de er ferdige.
Bland i storfekjøttet (kjøp ferdig kjøttdeig, eller kvernet
fra slaktebutikken). Spe med melk og fløte til det blir en
fin farselignende masse. Smak deg til med krydder. Her
er hemmeligheten muskat og kardemomme - da smaker
det skikkelig jul !
Bruk gjerne svinetarm til disse pølsene. Den er lett å
arbeide med. Lag pølsene i ringer, det er jul!
Pølsene skal trekke i omlag 20 min. Om du vil ha stekesmak på pølsene, kan du legge dem litt i en stekepanne
etter du har trekt dem. Knall!
Slik gjør du:
Kna medisterdeigen godt sammen med salt. Den skal bli
ganske seig. Ha i potetmel, ingefær og muskat og bland
det godt inn. Spe med melk; ha i litt og litt og kna til det
blir en jevn farse. Form kaker. Det er lettere med våte
hender. Stek kakene i smør eller ribbefett ca 4-5 minutter
på hver side på middels varme. La dem gjerne trekke
ferdig i god kraft.
Surkål
1 stk kålhode
2 ts karve
2 stk epler
1 ts salt
2 ss sukker
2 ss eddik (gjerne eplecidereddik)
1 dl eplemost
Slik gjør du:
Fjern det ytterste laget på kålen. Skjær resten i så tynne
strimler du klarer med en kniv. Skjær eplene i skiver
(fjerne kjernehuset). Legg lagvis: kål, epler, karve og salt.
Legg så mange lag du ønsker. Ha i litt eplemost. La det
koke under lokk i 45 minutter. Smak til med eddik og sukker. Noen liker mer og noen liker mindre. Smak deg fram.
Dersom svoren ikke ser ut til å bli sprø bør du
heve temperaturen til ca 230 grader.
Pass på så den ikke svir seg!
(Dersom ribben, mot all formodning, ikke har
sprø svor, kan du bruke grill-elementet i noen
minutter. Det er også lov å dekke til de bitene
som ser bra ut med aluminiumsfolie slik at
bare de ikke-sprø bitene grilles.
Ribba blir jevnere stekt jo jevnere og flatere
ribbestykket ditt er. Noen ovner steker ujevnt,
så det kan være en god idé å ta en titt inn
i ovnen med jevne mellomrom.
Leverpostei
150 g lever av svin
100 g ribbe eller annet svinekjøtt med fett på
1 stk løk
4 stk ansjosfileter
1 ½ dl melk
3 ss hvetemel
1 ½ ts salt
½ ts pepper
½ ts malt allehånde
1 stk egg
Slik gjør du:
Skjær kjøtt og løk i mindre biter, og kjør dette sammen
med lever og ansjos i en foodprocessor.
Tilsett de andre ingrediensene, og kjør til massen er jevn.
Ha det over i en smurt form og stek i vannbad på 175 ºC
i ca. 1 time. Leverposteien er ferdig når steketermometeret viser 76 ºC.
Pynt gjerne med aspik og sprøstekt bacon på toppen.
Severes med nystekt grøvbrød og godt flatbrød.
10
11
Oppskrifter: Omar Viset
Sylte
Eplegløgg
1/2 grisehode
Ribbe, om man trenger mer kjøtt og flesk
1/2-1 ts pepper
1/2-1 ts nellik
1/2 ts allehånde
1 ss salt (eller ca 1,5 ss salt pr kg kjøtt og flesk)
1-2 ts gelatinpuver
1 flaske eplemost fra Ringvold Frukthage
1 ss honning
5-6 nellikspiker
1 liten bit frisk ingefær
2 skiver sitron
1 vaniljestang delt på langs
Slik gjør du:
Alle ingrediensene blandes i en kjele, gis et oppkok og
skal så trekke på svak varme i ca 20 minutter. Server
varm i fine glass og nyt med gode pepperkaker til.
Fremgangsmåte finner du i oppskriftsheftet
på våre hjemmesider!
Julesuppe
krydder-solbærtoddy
Kraft fra koking av rull (og sylte)
Rotgrønnsaker etter ønske:
Gulrot / kålrot / sellerirot / persillerot / hodekål / purre
1 l utblandet solbærsaft fra Røyse
evt litt brunt sukker
0,5 stk appelsin med nellikspiker
3 stk kanelstang
1 stk sitron i skiver
3 stk hel kardemommekjerne
rosiner
hakkede mandler
Melboller:
100 g smør
2,5 dl melk
2 stk egg
2 ss sukker
0,25 ts salt
0,5 ts kardemomme
400 g hvetemel
Farseboller:
Medisterfarse (se oppskrift på medisterkaker)
Den eldste norske beskrivelsen av et juletre
stammer fra Jørgen Moe, som i 1842 skrev et
brev om juleforberedelsene og om julaften på Nes:
«Veed Du hvad et Juletræ ær? - Vi træda ind
gjennem et Par Kabinetter i den store spisesal, der
staare Juletræet, en amerikansk Gran. Den hæver
sig fra en med Draperier forziret Platform, i en
straalende Belysning af Lamper fra Grenene, der
i forskjellig farvet Lys sprede et Skjær af broget
Pragt om det hele. Se nu veed Du hvad et Juletræ ær!»
Slik gjør du:
Kok saft (ev sukker) og krydderiene og la trekke i
20-30 min. Sil fra krydderiene.
Server gjerne med rosiner og hakkede mandler.
Saft kan erstattes av rødvin, bruk da litt mer sukker.
Fremgangsmåte finner du i oppskriftsheftet
på våre hjemmesider!
Lammerull
1 kg slagside av lam
1 kg lammebog eller fårikålkjøtt
Krydderblanding:
1½ ts malt svart pepper
1½ ts malt ingefær
1½ ss salt
1 ss finhakket løk
1 ts sukker
2½ ts gelatinpulver
Fremgangsmåte finner du i oppskriftsheftet
på våre hjemmesider!
Pyntebrød
Imponer gjestene med et pyntebrød! Det ser dekorativt ut på
bordet og egner seg ypperlig som gave. Vær kreativ og sett
ditt personlige preg på brødet.
Fremgangsmåte finner du i oppskriftsheftet
på våre hjemmesider!
12
13
Oppskrifter: Omar Viset
gaveTIPS!
OPPSKRIFTSHEFTE
TIL NEDLASTING!
Tyttebærdram
0,5 liter Vodka
1 dl akevitt (etter smak)
100 gr. tyttebær
2 nellikspiker
1 ts sukker
Slik gjør du:
Bland alle ingrediensene og la dette stå i flaske/glass i
min. 5 døgn før det nytes. Skarp og god dram med en
bitter men søtlig god smak.
Blåbærdram
0,5 liter Vodka
1 dl akevitt (etter smak)
100 gr. blåbær
1 kvast frisk dill
1 ts sukker
Slik gjør du:
Bland alle ingrediensene og la dette stå i flaske/glass i
min. 5 døgn før det nytes. Litt mindre bitter dram som
passer til mye.
14
Kjøp søte småflasker og fyll
dem med to typer snaps.
Putt dem i en liten kurv eller eske,
sett på et hyggelig bånd
– og vips, har du en deilig
hjemmelaget julegave!
Disse drammene er supre som aperitif, og kan med hell serveres sammen med tørket frukt, nøtter
og litt spekesnacks. Da er det umulig å ikke drømme seg tilbake til den varme sommerskogen...
«Endelig var alt ferdig, og mor bad alle til bords.
Da måtte vi stå og vente til alle de voksne hadde satt
seg. Det var vel den eneste dagen i året at alle tjenerne
var festkledde og spiste inne. Det var vel det som gjorde
det så høytidelig. Alle fikk en liten julegave av far og
mor, skjerf, lommetørkle, forkle o.lign. Aldri noe luksus.
Gaven ble lagt på den plassen vi skulle sitte. Så var det
dram til kara og mjød til barn og kvinner, øl til alle.
Mor ønsket oss gledelig jul i mjød, og vi følte oss så
lykkelige at vi ville ikke bytte med sjølve kongen».
På våre hjemmesider finner du
oppskrifthefte med komplette
beskrivelser av hvordan du lager
alle rettene.
Last ned hele heftet på:
www.ringerike.no
Omar ønsker velkommen til bords mens han serverer julesuppe med melboller og farseboller.
Suppen er kjempegod, og laget på kraften fra sylte og lammerull, med masse rotgrønnsaker.
15
Foto: Nils Wærstad
Friluftsliv på
Ringerike
Mange som bruker løypenettet nå
trodde siste skitur var tatt for lengst.
Et øyeblikk av gnistrende
hvit lykke
I Holebygda finner du hele
70 kilometer
med fantastiske skiløyper!
Tekst: Anette Marcelle Hallquist
16
17
H
oleværing, ildsjel og utnevnt mediamann Nils
Henrik Wærstad i løypelaget har noen sære
ideer om folkehelse. Løypene i Hole er nemlig
spesielt tilrettelagt for de som ikke går på ski.
– Det er så mye treningsløyper rundt omkring, men
disse er ikke for vanlige folk, sier Wærstad, og legger til
at man er heldig om man kommer levende fra en sånn
treningsrunde.
– I Holebygda har vi en helt spesiell fokus på de som
ikke står på ski. Løypelagets mål er å legge tilrette for
at flest mulig kan benytte seg av dette, og da kan vi ikke
ha bratte bakker opp og ned, eller fæle, krappe svinger.
En skitur kan godt gjøre deg god og varm, men det er
ikke nødvendig med blodsmak i munnen og tunga nede
på tredje knapphullet. Det er viktig at vi i løypelaget tar
innover oss at de som ikke går på ski, gjør det fordi de
har en god grunn, sier han.
Viktig tilgjengelighet
Når er man ute av sin egen komfortsone? De som ikke
vil gå på ski, er ofte nettopp det.
– Mange som bruker løypenettet nå trodde siste skitur
var tatt for lengst. Noe av det viktigste her, er tilgjenge-
I løypa har man fokus
på pusten, og får meditativt tømt hodet for hverdagens mas.
ligheten, vi legger løypene der folk bor, sier Wærstad.
Det viser seg at mange ikke gidder å kjøre en liten
evighet, det må kunne gjøres der man bor.
Han mener det er en belønning i seg selv, bare å se
hvor mange som bruker løypene. Vi opplever også at
ungene går på ski på eget initiativ, det blir enkelt når det
bare er å spenne på seg utstyret og tråkke ut i løypa. Tilgjengeligheten gjenspeiles i ekte skiglede for alle aldre,
og ikke minst rekrutteringen vi har til langrennstrening i
Holeværingen, sier Wærstad med dårlig skjult glede.
Takknemlige
Helse og forebygging
Omtrent 150 grunneiere stiller jord til disposisjon.
Løypelaget er opptatt av at man respekterer tilliten,
og tar vare på annen manns grunn.
–Vi er veldig takknemlige for muligheten vi har til å
gjøre dette, fortsetter han, og blir nesten rørt når han sier
at det er magisk å gå på ski.
– I løypa opphører tid og sted, og man bare ER.
I ett med naturen. Uansett hva slags vær det er. I løypa
har man fokus på pusten, og får meditativt tømt hodet
for hverdagens mas. Så lenge jeg kan gjøre dette, vil
jeg fortsatt oppleve disse øyeblikkene av lykke, sier
Wærstad med blanke øyne.
Det er mange viktige argumenter for å opprettholde
løypenettet. Fellesskap, glede og entusiasme. Mosjon,
frisk luft, oppleve den vakre bygda fra en annen side.
Tilhørighet til stedet du bor.
– Vi samler folk, sier han bestemt.
– Vi har mange frivillige som hjelper til, og dugnadsgjengen nedlegger temmelig mange timers arbeid i løpet
av et år. Mange ønsker å engasjere seg i dette også,
og jeg er sikker på at mange flere kunne tenke seg og
bidratt, for dette er et arbeid som går året rundt. Det er
alltid bruk for god hjelp, sier Wærstad.
• 70 kilometer langt løypenett.
• Her kan du gå ut av døra hjemme og rett ut i skiløypa.
• Omtrent 150 grunneiere stiller jord
til disposisjon.
• Løypelaget i Holeværingen IL består av totalt 20 personer.
Vi har mange frivillige som hjelper til,
og dugnadsgjengen nedlegger temmelig
mange timers arbeid i løpet av et år.
•
Egen seniorgruppe, som vet å sette pris på den sosiale delen med dugnad og hyggelige pauser med matpakke og kaffe på termos.
Foto: Per Haakenstad
Foto: Owe N Thoresen
18
FAKTA
19
19
Flyttet til
Ringerike
Huset ropte:
– kom og se på meg!
Først flyttet datteren Cecilie hit etter å ha truffet
drømmemannen fra Ringerike. Så var det mor
Anette sin tur, etterfulgt av sønnen Henrik.
Og like før jul flytter eksmann, far og bestefar
Morten Røsholm inn ”rett borti veien”.
Tekst og foto: Tor Kristian Sørensen
Anette og hunden Frost har funnet
seg godt til rette på Ringerike.
H
Foto: Block Watne
20
ele familien Coucheron blir dermed samlet
på Ringerike rett før jul, etter å ha flyttet fra
Bærum og Enebakk i løpet av de siste årene.
Praktisk med tanke på julebesøk og nyttårsfeiringen som venter.
– Vi kan jo bare rusle bort til hverandre, samtidig
som det ikke er så nært at jeg kan kikke inn til de andre,
forteller Anette fornøyd fra sin enebolig i Heradsbygda.
Sønnen Henrik kjøpte enebolig rett ovenfor i august
hvor han nå bor med samboer og to barn i et flott hus
med utsikt over til Tyrifjorden og Norefjell.
På nedsiden av et lite skogholt bor datteren Cecilie
med sin familie, også her deilig usjenert med storslått
panoramautsikt.
Med bestemor Anette midt i mellom og bestefar
Morten på vei inn i ny bolig i samme byggefelt, er det
lagt godt til rette for at de fire barnebarna får besteforeldrene i trygg og god avstand gjennom hele oppveksten.
Og det blir nok ekstra spennende og nå skulle feire jul
og nyttår med hele storfamilien så nær hverandre.
Huset ropte på oss
Det var datteren Cecilie som var først ute med å finne
roen på Ringerike. – Hun ringte en dag og sa at hun
hadde flyttet hit, sier Anette. Grunnen var kjærligheten
til drømmemannen fra Hønefoss, forteller hun videre.
Han hadde tatt over barndomshjemmet og var ikke i tvil
om at mor måtte komme etter.
– Jeg ringte og fikk tilsendt prospektet fra Block
Watne og avtalte med Trond Kristoffersen en visning. Da
var det egentlig gjort. ”Huset ropte: Kom og se på meg”,
og det gjorde jeg jo selvsagt.
– Jeg måtte ringe med en gang og spørre om det var
mange som var interessert. Megleren kunne bekrefte at
det var mange i tenkeboksen.
Da var det klart. – Jeg skal ha huset, sa jeg bare.
– Det morsomme med dette var jo at den samme
Trond hadde solgt en leilighet for familien vår i Bærum
tidligere og det var også han som solgte huset til min
sønn, så du kan godt si at vi har vår egen private megler
her på Ringerike. Han bor forresten rett der borte, peker
hun og ler hun videre.
Satser på Ringerike
At de er fornøyd og ønsker å satse videre i Ringerike er
det ingen tvil om. Anette har lang erfaring som hovedtillitsvalgt ved Bærum sykehus og kjenner arbeidsmiljøloven som sin egen bukselomme.
Hva er vel mer naturlig da enn å etablere egen næring
i regionen, og hvorfor ikke etablere to?
21
Og til våren gleder jeg
meg virkelig til at vi kan
ta elven ordentlig i bruk.
Der gjør de en fantastisk
innsats.
Coucheron Holding AS bistår mindre bedrifter innen
HR, personalledelse og rekruttering. Sønnen Henrik er
utdannet tømrer, i gang med mesterbrevet og har etablert
Coucheron Bygg AS. Han tar på seg nybygg og rehabilitering. I tillegg er han i ferd med å avslutte etterutdanning innen lafteteknikk og restaurering av gamle bygg
i regi av Buskerud Fylkeskommune. Firmaet har nylig
ansatt en lokal tømrer og ser for seg å vokse ytterligere
lokalt.
– Vi bruker bevisst lokale ressurser og ønsker også å
rekruttere lokalt, forteller Henrik om fremtidsplanene.
Anette er samtidig raskt frempå med å rose det lokale
regnskapsbyrået Hverven revisjon. – De har vært veldig
behjelpelige for oss som er så små og nye her i distriktet,
sier hun.
Spade
det startet med HIBU
Ringerike var ikke helt ukjent for Anette da hun
flyttet hit.
– Jeg ble jo først kjent med Hønefoss da jeg tok
videreutdanning innen arbeidsrett og ledelse på HIBU
for snart 17 år siden, sier hun og forteller om da hun og
kollegaene ble innlosjert i det gamle vandrerhjemmet på
Schjongslunden.
Allerede da synes hun det var en trivelig by, men
det er særlig nå i den senere tiden at hun forstår hvilke
kvaliteter regionen har å by på og hvilke muligheter som
vil komme.
– Jeg har aldri vært på så mange forestillinger og
kulturelle opplevelser som det siste året, det skjer så
mye her.
– Jeg var på sommerrevyen, Øystein Sunde og en
masse annet. Og til våren gleder jeg meg virkelig til at
vi kan ta elven ordentlig i bruk. Der gjør de en fantastisk
innsats, avslutter en smilende innflytter og nå Ringeriking på Oppenåsen.
Men før en ny vår med elvepromenade og nyslått
grønt gress, er det tradisjonell julefeiring som venter
storfamilien. De har ikke helt bestemt seg for hvilket
hus de skal være i, men familien bekrefter at julematen
fra Leiv Vidar blir sentral og minner hverandre om at
det ikke er så farlig hvor de er, de er jo i nærheten av
hverandre uansett.
Strøm kan være vanskelig, derfor har vi gjort det enkelt! Unngå aktører
med uklare og kompliserte avtaler - vi kaller en spade for en spade.
INGEN OVERRASKELSER, INGEN LOKKETILBUD,
BARE ÆRLIGE PRISER
Vår løsning for deg;
For bestilling:
Send sms med
kodeord RIK1 til
26166
Betal det samme som vi kjøper
strømmen for + 1 krone dagen.
ringeriks-kraft.no
God Jul, med hilsen fra Coucheron`s.
På nedsiden av et lite skogholt bor datteren
Cecilie med sin familie, også her deilig usjenert
med storslått panoramautsikt.
Lørdag 16.
august
2014
Hjertelig velkommen til
maratonfestival
Tidenes festivalaften på Ringerike!
Etter årets jubileumsmaraton, avsluttes dagen med stor festivitas
på Sundvolden Hotel. Festivalpakke inkluderer deilig sommermat; bakt potet med tilbehør, og pølser i mange varianter levert
av Leiv Vidar.
KOM NÅR DU VIL! Underholdningen begynner kl. 16:00, og
kjente artister som Donkeyboy og Vidar Johnsen sørger for høy
stemning utover sommerkvelden.
Gå ikke glipp av årets unike maratonfestival!
22
Vi trekker 10 stk spa-gavek
ort, og gir
i tillegg kr 50,- i rabatt per
person
ved bestilling før 1. januar
.
Påmelding
mber
r
ne
åp medio dese
ed
sammen m
løpspåmelding.
Dersom noen trenger argumenter mot
sterke hodelykter, er opplevelser som
dette det beste jeg kan stille opp med.
Skråblikk på
Friluftsliv
Ringerike
På vei fra fest i Oslo. Elg i soloppgang
er like magisk som i solnedgang.
Ringerikes
mørke side
La meg si det med en gang. Jeg er fra Oslo
og ser som regel ned på Ringerike.
Tekst og foto: GUNNAR KAGGE
S
ånn er det med oslofolk, og det er vel grunnen
til at så mange der nede misliker oss. Men det er
ikke ondt ment. Legg merke til at jeg ser ned på
Ringerike, ikke ringerikingene.
Noe av det flotteste vi som bor i storbyen kan gjøre,
er nemlig å komme oss inn på Krokskogen, på ski, på
sykkel eller til fots, og ikke stanse før vi står på kanten
av stupet. Det er enten vi kommer til Gyrihaugen, Ringkollen eller ett av de andre utsiktspunktene.
I litteraturen er det utsikten fra Krokkleiva som har
satt klarest spor.
Wergeland skrev om Klevens svimlende portal og
telemarkingen Olav A. Vinje måtte innrømme: «Jeg
vandret vidt paa Jorden, men sjelden dog jeg fandt,
Naturen stor og skjøn, som her paa Klevens Kant».
24
Markas store dikter, Bernhard Herre, hadde en observasjon fra Krokkleiva: Denne Klevs største Værd er det,
at den aldrig er liig sig selv. Snart hviler Skyen sig paa
Fjeldets Toppe og glider i næste Moment ned i Dalen;
snart spiller Lysningen i de stærkeste Farver hist og her
langs Aasernes Sider, medens enkelte Partier hvile i en
næsten sortagtig Skygge. Det fine med Herres beskrivelse av utsikten fra Kleven, er at den er gyldig langs
hele åsen, fra Manaskardet til Ringkollen. Med andre
ord ikke bare Hole, men Ringerike også.
En høstdag for ikke lenge siden satt jeg på toppen av
Mørkgonga og så ned på regnværet over Steinsfjorden.
Lysningen spilte i de sterkeste farger, mens andre deler
av utsikten var i en nesten sort skygge, akkurat som
Herre skriver.
Vinter-fredager etter jobb er det alltid
en opplevelse å ta trikken til hytta, selv om
det blir tre-fire mil fra stasjonen og inn.
25
For ikke å snakke
om sommernettene på
Krokskogen. De kan være
skumle, som Asbjørnsen
opplevde dem da han var
14 og skulle gå til Åsa.
Vi må nemlig betale kommuneskatt. En historisk bevisst
kommuneledelse må vite hva den risikerer.
“No taxation without representation”, var slagordet
under den amerikanske løsrivelsen fra Storbritannia.
Amerikanerne ble skattlagt uten å få stemme, det er en
historisk paralell her… Hvordan ville kommunen reagert
om vi hytteeiere arrangerte teaparty i Åsa, før vi dannet
vår egen lille republikk inne på skauen?
“Fra Mørkgonga spiller Lysningen i de stærkeste
Farver hist og her langs Aasernes Sider, medens
enkelte Partier hvile i en næsten sortagtig Skygge”.
blondinene i åsa
DEN MØRKE SIDEN
Med hytte på Ringkollen har det blitt litt mindre utforskning av andre områder i Marka. Til gjengjeld oppdager
jeg stadig nye sider ved dette høydepunktet (bokstavelig
talt) i Ringerike kommune.
26
Vi som går tur, i motetning til alle som er ute og trener,
trenger selvsagt ikke en hodelykt av den typen Kystverket
utstyrer fyrtårn med. Vi ser stjernene, snøkrystallene som
skinner i månelyset og harene som løper i forveien.Og
det er alltid lys nok til at vi ser kanten, der skogen slutter
og bondelandet ligger et par hundre meter lenger nede.
For ikke å snakke om sommernettene på Krokskogen.
De kan være skumle, som Asbjørnsen opplevde dem
da han var 14 og skulle gå til Åsa. De kan være romantiske, i selskap med en man er glad i. Noen netter er det
vanskelig, når tåken ligger lavt og det er mer snakk om
snubling enn gåing.
Nettene er alltid magiske. Uansett. Det hjelper godt
at vi snakker om Krokskogen, bare navnet er nok til at
man tenker på skrømt. Asbjørnsen og Moe gjorde sitt
til det: ”Det går mye artig tel – ja på skauen da –,” tok
Tor Lerberg til orde, ”og je kan nok inte seia meg fri for
anna heller je har sett litt, je au – ja spøkeri da, og har
Di hau til å væra oppe lenger, så skal je fortælja det som
har hendt meg – her på Krokskauen da.”
Selv kan jeg ikke si med sikkerhet at jeg har sett
hverken Huldra eller troll. Men det er helt klart at jeg har
vært nære på mange ganger.
Uansett. Ringerike er vel verdt å se ned på. Og om
leseren irriterer seg over dette skriveriet, bør han eller
hun vente til solnedgang, og så gå sinnet av seg inne på
Krokskogen. Det hjelper.
• Gunnar Kagge (53), bosatt i Oslo,
gift og har to voksne sønner
• Journalist i Aftenposten og forfatter
• Mye på tur, men ikke med nummer
på brystet
•
Løvlia ligger midt i hjertet av
Krokskogen, vel 550 moh. Hytten eies av Skiforeningen og drives av Rita og Vidar Bakken.
• www.lovliaskistue.no
•
Ringkollen er en av de viktigste
innfallsportene nordvest i Marka.
Ringkollen ligger høyt, så her kommer
snøen tidlig og går sent.
Foto Mona Tenold Lundemo
Fra slutten av 1960-årene var vi på Løvlia hver vinterog påskeferie. Dette var før bekymringsmeldingenes
og tilsynsmyndighetenes tid, barneombudet var ikke
en gang påtenkt. Vi tok trikken til Frognerseteren og
familien gikk inn. De første årene sammen, etterhvert
gikk hver enkelt i sitt eget tempo. En tiåring kan ha
ganske sterke naturopplevelser på vei opp fra Svarten til
Bleiksjøen, særlig når sola er i ferd med å gå ned.
På den tiden var det utplassert hundespann på Løvlia.
Det hendte de fant oss. Vi fikk venner nede i bygda.
I Åsa var det et aktivt skiløpermiljø, og helt utrolige
forekomster av blonde jenter. Mange av de innfødte
hadde hytter rundt Løvlia.
Siden den gang har jeg ønsket meg min egen hytte
på Krokskogen. Førti år senere møtte jeg en gammel
krok på Ringkollen, som spurte: “Du skal ikke kjøpe
hytte du da?” Dermed gikk drømmen i oppfyllelse.
Gamlingen hadde kontonummer, så jeg er ikke
sikker på at han var en av de underjordiske. Men
hvem vet? Han var gammel og kunne vært konstruert
av Ivo Caprino....
Uansett, det var ikke bare lett å fortelle hjemme at jeg
hadde kjøpt hytte. Da hadde vi vært på mange visninger,
noen var for dyre, andre var for stygge, enkelte var både
stygge og dyre. Under turen opp for å se på hytta var det
ganske trykket stemning i bilen...
Men magien virket på hele familien. Alltid når jeg
forteller andre om hytta, er det med ”vi er så heldige at
vi har hytte på Krokskogen”.
Ikke minst er det vel verdt å gå i Marka når få andre gjør
det, i pøsende regnvær eller om natten. Farger, lyder og
lukter blir helt annerledes.
Vinter-fredager etter jobb er det alltid en opplevelse
å ta trikken til hytta, selv om det blir tre-fire mil fra
stasjonen og inn. Da er jeg glad for at det er en liten
hytte, som blir varm etter et par timer.
Dersom lesere som ble fornærmet over innledningen
fortsatt henger med, kan jeg selvsagt forsikre om at vi
drister oss ned til lavlandet av og til. Noen ganger for å
kjøpe b-varer hos pølsemakeren. Andre ganger for å gå
på fotballpub i Hønefoss.
Men man må kunne si om byen at den er vakrest på
avstand, der den ligger i et av landets flotteste kulturlandskap.
FAKTA
Til slutt et lite hjertesukk, som absolutt ikke hører hjemme i det som egentlig er en lovprisning av Ringerike.
Skulle jeg noen gang glemme at hytta ligger i akkurat
denne kommunen, sørger den for å minne meg på det.
Førti år senere møtte jeg en gammel krok på Ringkollen,
som spurte: “Du skal ikke kjøpe hytte du da?
27
Førjulstid på
Ringerike
Fra pepperkakeutstillingen.
Glassklare juletradisjoner
på Hadeland
Finn julestemningen sammen med barna på
opplevelsessenteret Hadeland Glassverk.
F
Tekst og foto: Anette Marcelle Hallquist
olk strømmer til fra hele landet for å besøke
glassverket på Jevnaker før jul. Og det er ikke
rart! Etter at lysene tennes i begynnelsen av
november, er det bare jul som gjelder.
Et lysende landemerke
– Lysfesten vi har når lysene tennes er selve fundamentet
for jula på Hadeland, sier kulturansvarlig ved Hadeland
Glassverks besøkssenter, Elin Hammer. Hun forteller at
lysfesten har blitt en tradisjon i bygda, og at den gjøres
sammen med elever og lærere fra Toso skole hvert år.
– Barn og voksne går i lystog med lys i hendene gjennom hele området, deretter har vi nedtelling før lysene
slås på. Det deles ut godteposer til barna, og det serveres
varm suppe til alle. Dette er en viktig del av mørketiden i
november, og en veldig hyggelig tradisjon, sier Hammer.
28
Pepperkaker fra fjern og nær
På Galleriloftet er det pepperkakeutstilling med hele
30–40 bidrag.
– Vi invitererer barnehager, skoler, bakere og enkeltpersoner, og oppfordrer alle via Facebook til å være
med. Det er viktig for oss at bidraget til Baker Narum
står ved siden av bidraget fra en lokal barnehage, alle
skal være med! Uttrykkene er så forskjellige, sier
Hammer med et stort smil.
Julekjeller
Fra utstillingen på loftet kan du gå rett ned i underetasjen, der er det tilrettelagt for en helårs julebutikk.
– Julebutikken var ny i mai, og vi fikk juleguruen
Sigurd Storm til å pynte to trær som står fast i utstillingen. Han bruker ni timer på å pynte ett tre, så man forstår
Hvit stemning i transparent glass.
29
det er temmelig forseggjort, sier Hammer imponert, og
understreker at julekjelleren er vel verdt et besøk.
Et elektrisk tog kjører i mellom
pepperkakehusene.
for hele familien
Ellers i november og desember er det hest og kjerre hver
helg. Smånisser som tripper rundt på området og deler
ut små godbiter fra en kurv. Og det er eventyrstund hvor
nissemor leser eventyr om mannen sin, og snekker
Andersen. Ungene sitter rundt på småstubber, og de
voksne kan også være med.
– Vi opplever at ungene er utrolig takknemlige når
de blir lest høyt for, de aller fleste elsker eventyr. Det er
aldri så stille som da, sier Hammer.
ivaretar tradisjoner
– Vi vil gjøre vår jul på Hadeland, ta vare på tradisjoner,
lage våre egne verdier. Hos oss kan ungene blåse eget
glass, dekorerer glassjulekuler, farge lys i Tinnstøperiet,
og kjøre hest og slede. Nissemors juleeventyr og juleverkstedet med søm og maling i Barnas hus, er dessuten
gratis. Vi synes det er viktig at alt ikke koster noe.
Glassverket ønsker å gå litt tilbake i tid og finne de
aktivitetene som engasjerer, men som man ikke har tid
til hjemme lenger.
– Det er viktig at foreldre og barn har kvalitetstid
sammen, og vi vil tilrettelegge så godt vi kan. Så kan
man heller kjøpe varm kakao og bolle og kose seg med i
etterkant, hvis man vil, sier Hammer.
Nissemors juleeventyr og juleverkstedet med
søm og maling i Barnas hus, er dessuten gratis.
Vi synes det er viktig at alt ikke koster noe.
30
Ellers i november og desember
er det hest og kjerre hver helg.
Dekorering av julekuler i glass er populært.
Jonas Sarris (9) (t.v.), Mina-Maria Gundersen
(12), Magnus Gundersen (11) og Emil Sarris (7)
har tatt turen fra Langhus.
31
Julefeiring på
Ringerike
Julefeiring
med 108 nasjoner rundt bordet
Ringerike og Hole Røde Kors arrangerer hvert år en
”norsk” flerkulturell juletrefest tett opp mot juleaften.
J
Tekst: Anette Marcelle Hallquist foto: Frode Johansen
uletrefesten var i utgangspunktet ment for barn
av innvandrere i vanskeligstilte familier, men
begrepet har utvidet seg noe. Vi vil at innvandrerbarna skal oppleve det samme som de norske
barna, forteller den flerkulturelle lederen for Ringerike
og Hole Røde Kors, Parviz Salimi.
Over hundre barn
Etter at han fikk gjennomslag og støtte for ideen i
kommunen, ble den første juletrefesten holdt på Røde
32
Korshuset i Hønefoss i 2007. Arrangementet har rukket
å bli en svært populært tradisjon for alle flerkulturelle
familier i distriktet.
– Det er aldri mindre enn hundre barn her. Det er fint at
alle får lære om norsk kultur, det er viktig å ha kunnskap
om skikker og tradisjoner i landet man bor i. Julefeiringen
betyr mye i Norge, selv om det også er stor forskjell på
hvordan den feires rundt i landet. Her i Ringeriksregionen
er jeg i kontakt med hele 108 forskjellige nasjoner, så det
er noen utfordringer underveis, sier Salimi.
Sobizion får pakke hos julenissen mens
moren Moulyda fra Usbekistan følger med.
Gaver fra Kenya
Vi er heldige og får midler fra Gjensidigestiftelsen slik at
festen lar seg gjennomføre, for det er litt logistikk, dette.
Men festen vår er gratis, vi har mat til alle, pyntet juletre,
gang med sang rundt det, samt pakker til alle ungene,
fortsetter han. Gavene blir kjøpt hos Unicef, og kommer
fra Kenya. Da vet Salimi at pengene går tilbake til andre
barn, og det er viktig.
– Man får mye for tjue kroner i Kenya, sier Salimi.
– Helt i begynnelsen var det en konflikt mellom de
inviterte, og julesangene med kristent innhold. Men vi
ble fort enige i at vi kunne finne nøytrale julesanger som
alle kunne synge, og da var det greit, sier han og smiler.
Viktig med tilhørighet
Det er viktig at man deltar for integreringens del, og at
alle gjør jula til sin egen tradisjon. Mange syns det er
koselig å feire jul her, og mange har etter hvert valgt å ha
juletre hjemme også, sier Salimi. Han vet at mange også
har begynt å gi hverandre gaver.
– Etter å ha vært i kontakt med så mange nasjoner
erfarer jeg at mange viktige tradisjoner har samme
utgangspunkt og handler om det samme, bare med forskjellige datoer, det er en morsom betraktning, sier han
og smiler.
Bygger forståelse
Alle synes det er koselig å feire, og at det er hyggelig og
møtes. Det er viktig at man samles og har det hyggelig
som venner, uansett hvilken religion man tilhører. På
juletrefesten vår finner du dem alle sammen, kristne,
muslimer, hinduister, buddhister, yari, izedi, zaratoshter.
Denne kvelden handler det om respekt og aksept. Og det
pleier å være en svært vellykket kveld, sier Salimi.
Det er viktig at man samles og har det hyggelig
som venner, uansett hvilken religion man tilhører.
Chilo fra Nigeria og Abdullah fra
Gambia koser seg på juletrefest.
33
Julefeiring på
Ringerike
Trygge rammer på
Fontenehuset
For det er blitt slik at mange opplever Fontenehuset som
sitt andre hjem og føler trygghet, varme og vennskap her.
Gode juletradisjoner skaper nye relasjoner
P
Tekst og foto: Anette Marcelle Hallquist
å Fontenehuset er det førjulstid med fokus på
trygghet. Hvert år arrangeres det juletur, og i
år tar de båten fra Sandefjord og seiler over til
Strømstad for juleshopping og hygge.
– Vi har mange fritidstilbud i løpet av året, og medlemmene er også med og bestemmer hvor turene skal gå,
og hvilke aktiviteter vi skal ha. Her har vi lørdagskafé,
klubbkvelder, helgeaktiviteter og sommerturer. I førjulstiden har vi juletur, julebord og egen julemesse, sier
medarbeider på Fontenehuset, Ole Henrik Bakkene.
150 medlemmer
Fontenehuset er ment som et lavterskeltilbud til de som
har en psykisk utfordring i livet. Først kommer man på
besøk, til samtale og visning, deretter kan man selv velge
om man ønsker å bli medlem. Medlemskapet koster
ingenting, og i dag har huset omtrent 150 medlemmer.
Ut på tur
– Nå setter vi snart nesen mot Sverige, det gleder vi oss
til! Dette er en svært populær førjulstur. Vi snakker mye
om turen i forkant, så vi kan tilrettelegge for hver enkelt.
Noen trenger litt ekstra støtte, og vi har egne fadderordninger for det. Noen ganger kan selv en utflukt være
en utfordring, sier Bakkene.
– Fra Strømstad tar vi buss videre til Nordbysenteret
og der gjør vi unna litt juleshopping. En solid julelunsj
hører også med på programmet, før vi vender hjemover
igjen.
Julemesse på huset
Et annet populært arrangement, er julemessen. Det
arrangeres av medlemmene selv, som setter opp stands
og salgsboder over hele huset, og det er åpen kafé i
første etasje. Medarbeider Henriette Hovde er imponert
over alt som lages i løpet av året, nettopp med tanke på
julemessen, og som selges her.
– Det er alt fra kaker, bilder, kort, strikkede plagg
– et stort utvalg, sier hun.
Alle skal på julebord
Noen av medlemmene og medarbeiderne, foran noen
av produktene som skal være med på årets julemesse.
34
Når det inviteres til julebord dekkes spisesalen, og det
serveres tradisjonell juletallerken. – Tilbakemeldinger
forteller oss at det er slik medlemmene ønsker å ha det,
og at det er et godt tilbud. Vi ønske å speile et vanlig
arbeidsliv, og det skal balansere mellom jobb og fritid.
Da er det spesielt viktig med sosiale arrangementer. De
aller fleste har familie og nettverk, men mange ser også
på medarbeiderne som jobber her, som nær familie.
For det er blitt slik at mange opplever Fontenehuset
som sitt andre hjem og føler trygghet, varme og vennskap her.
– Mange sier det er som å komme hjem når de
kommer hit, sier Bakkene. Det er sterkt å tenke på at
vi er med på å skape denne stemningen sammen med
medlemmene, det føles utrolig godt, sier han. Han forteller også at selv om mange er rehabiliterte og tilbake i
arbeidslivet, ønsker de fortsatt å holde kontakten med
Fontenehuset.
– Det sier litt om hvor viktig huset vårt er og hva det
betyr for folk, sier Bakkene rørt.
Medarbeiderne Ole Henrik Bakkene (t.v.) og Henriette Hovde på Fontenehuset holder åpent på dagtid, både på juleaften og nyttårsaften.
35
Bli student på
Ringerike
Høyt faglig nivå og tett oppfølging gir deg
kompetanse som er ettertraktet.
ØKONOMI & LEDELSE
Siviløkonomutdanning
Master i bedriftsøkonomisk analyse
Master i informasjonssystemer
Master i markedsføring
Master i strategi og kompetanseledelse
Master i industriell økonomi
Økonomi og ledelse - Bachelor
Markedsføring - Bachelor
Bedriftsøkonomstudiet - Årsstudium
JUS
Jus og ledelse - Bachelor
Jus - Bachelor
Jus - Årsstudium
IT OG WEBDESIGN
IT og informasjonssystemer - Bachelor
IT og informasjonssystemer - Årsstudium
Dynamisk webdesign - Bachelor
PPU
Praktisk pedagogisk utdanning
REISELIV
Reiselivsledelse - Bachelor
www.hbv.no
Kontakt oss ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold,
campus Ringerike, tlf. 32 11 71 00