Fre dag - Vårt Land

Menn har vore meir tilbøyelege til å gnure på
eigne problem framfor å vere opne om dei.
Y alf kjetil walgermo i kommentaren side 2
FREDAG
5. desember 2014
uke 49 / nr. 282 / 70. årgang
k r o n er 2 0
Fre
dag
28
Y anne louise hÜbert:
Effektiv av
å lykkes
20
Y per spook:
‘Jeg har fått
70 gode år’
Ville skape
Macho-Jesus
For 100 år siden brukte norske teologer Jesus til å skape
seg et nytt mannsideal. Jesus-tolker Hans-Erik Dyvik Husby
­mener Jesus i­dag ville vært en ­ekstremsporttype
med draget på damene.
Foto: Heiko Junge/NTB scanpix
Y n y h e t e r s i de 8-1 1
Din gave til
framtidens kirke
Takk for at du, med din gave til MF, vil bidra til at vi
kan gjøre studentene våre klare for den framtiden de
har valgt - til formidlere av evangeliet.
Populær faddergave
Gi
Populær
faddergave!
til et barn
til et barn
du er glad i
du er glad i!
Pakker med bøker, CD-er
Pakker
bøker,
og DVD-er
tre med
ganger
pr.CD-er
år.
og DVD-er 0-12
tre ganger
Alderstilpasset.
år pr. år.
Kontonummer: 3000 17 41841
Alderstilpasset. 0–12 år.
Lesmer
merpå
påwww.tripptrapp-klubben.no
www.tripptrapp-klubben.no
Les
Telefon
2222
9959
53530000 E-post
Telefon
[email protected]
[email protected]
vårt land
fredag 5. desember 2014
2 Synspunkt
leder Y
Oppløsning
Både i Sverige og Israel skrev regjeringen onsdag ut
nyvalg. Begge steder var dette løsningen på en fastlåst
politisk krise om en konkret sak. Men i begge til­feller
var mulig politisk gevinst i et nytt valg en årsak til
at regjeringssjefen valgte å oppløse parlamentet og
skrive ut nyvalg.
Både Stefan Löfven og Benjamin Netanyahu
­appellerer til velgerne i vissheten om at opposi­
sjonen mangler gode og samlende ledere og evne
til å samle seg om et alternativ. I Sverige har Mode­
raterna nettopp skiftet leder, og den nye har knapt
rukket å bli kjent. Og de borgerlige partiene nekter
å ha noe med Sverigedemokraterna å gjøre. Löfven
satser på at velgerne ser ham som den eneste som
kan styre Sverige.
I Israel satt alle Netanyahus mulige utfordrere i
­regjeringen, og maktkampen dem imellom var noe av
årsaken til krisen. Forrige valgs stjerneskudd, Tommy
Lapid, har ikke imponert. Sentrumspolitikerne Tsipi
Livni og Avigdor Liebermann har allerede gjort mye
for å ødelegge egen tillit, og bosetterpartiets Naftali
Bennett blir for kontroversiell til å bli statsminister.
Netanyahu kan håpe på å komme styrket ut og danne
en ny høyrekoalisjon med mer samlet politikk.
Verken striden
om budsjett og inn­
vandringspolitikk i
Sverige eller om ny
grunnlov i Israel ville
vært uløselig dersom
man la godviljen til i
stedet for å ri kjepp­
hester. Men kjepp­
hestene blir ridd
fordi man jakter på
de politiske fordele­
ne av at kriser ender
i nyvalg.
I Sverige har
U
Moderaterna
nettopp skiftet
leder, og den nye
har knapt rukket å
bli kjent.
I Norge kan ikke regjeringen skrive ut valg for å
løse politiske problemer. Her holdes stortingsvalg
i september hvert fjerde år. Fra tid til annen, når
­krisene har toppet seg i Stortinget, har det kommet
forslag om at vi skulle innføre oppløsningsrett og slik
gi politikerne flere manøvreringsmuligheter.
Men nettopp fordi de mangler denne muligheten,
blir norske politikere nødt til å finne en løsning slik at
landet kan styres. Vi slipper de politiske manøvrene
for å plassere seg best mulig foran et mulig valg, vi
slipper at saker misbrukes for å presse fram nyvalg.
Det vi nå ser foregå i svensk og israelsk politikk, er
et godt eksempel på at den ordningen vi har her i
Norge er langt å foretrekke.
Les egen nettleder Y verdidebatt.no
Openheitskulturen
Snart er det ei norm å vere open om
problema sine. For dei fleste er det
positivt, for somme kan det føre til eit
dobbelt press.
KOMMENTAR
Alf Kjetil Walgermo
Kulturredaktør
[email protected]
E
i scene frå den ameri­
kanske TV-serien ­Modern
family: Den tørrvittige
­f amiliepatriarken Jay
Pritchett (Ed O'Neill) får besøk av
bror sin, som han ikkje har sett på
­lenge. Dei to brørne, begge på sør­
sida av mellomalderen, kommuni­
serer på akkurat same måte som
dei alltid har gjort: Smil, boksing,
bryting og sarkasmar. Jays yngre
kone Gloria (Sofia Vergara) rea­
gerer på kommunikasjons­forma.
Med kniven på strupa nærmar
Jay seg broren i eit forsøk på å gå
litt djupare i samtalen. Først e­ tter
ei misforståing kjem det fram at
­broren har kreft. Broren hadde på
ingen måte tenkt å nemne det.
Tradisjonelt sett vil mange menn
kjenne seg att i dette. Menn har
nok i større grad enn kvinner
hatt vanskar med å sette ord på
­vanskane sine. Ikkje fordi menn
manglar vokabular, men fordi
dei har vore meir tilbøyelege til å
­gnure på eigne problem framfor
å vere opne om dei til vener og
familie. Kanskje har tanken om å
klare seg sjølv stått høgt i panne­
brasken, kombinert med det sterke
kjønns redsle for å vise teikn til
svakheit.
Varmare samfunn. Samtidig
har vi i dag ein kultur som ikkje
­berre innbyr til, men som «pus­
har» openheit. På alle sosiale me­
dium blir vi oppfordra til å dele
av oss sjølve. Om vi berre deler
solsidene, kan venene våre få inn­
trykk av redigert liv. Om ein deri­
mot er open når ting er vanskelege,
kan det vere ei stor trøyst i alle
dei hyggelege tilbakemeldingane
ein gjerne får.
I hovudsak fører denne open­
heitskulturen til eit varmare sam­
funn, der vi blir flinkare til å vise
omsorg og bry oss om kvarandre.
Sjølv om mykje av omsorga går
føre seg digitalt, kjennest det godt
å bli sett. Når andre står fram med
sitt, kan det også bli enklare for dei
med tilsvarande problem.
I haust fekk artisten Lene
­Marlin mykje merksemd for å vere
open om sitt største mørke. Som
­suksessfull artist i 20-åra låg ho
på eit iskaldt kjøkkengolv og gret
seg tom for tårer. Depresjonen var
uuthaldeleg. På eit tidspunkt var
det så tungt at ho vurderte å ta
sitt eige liv.
Velfortent ros. Lene Marlin fekk
mykje velfortent ros for openheita
si, blant anna frå leiaren i Unge
Leve, eit nettverk for etterlatne
etter sjølvmord. Artisten fekk
også mengder av direkte takke­
meldingar på Facebook-sida si,
blant anna av folk som sa at ho var
grunnen til at dei sjølv var i live.
Dei mange tilbakemeldingane har
Marlin openbert sett stor pris på.
sitatet
Politisk fri og uavhengig kristen dagsavis – Grunnlagt 1945
Sjefredaktør/administrerende direktør
Helge Simonnes [email protected] / 913 36 198
Nyhetsredaktør Magne Henriksen
[email protected] / 951 88 887
Viseadministrerende direktør Ole-Jacob Mosvold
[email protected] / 913 40 997
Open: Solveig Melkeraaen er
nominert til prisen som
Årets nordlending for å vise
openheit rundt sin eigen
depresjon.
Foto: Håkon M. Larsen/NTB scanpix
Av Verdsdagen for psykisk helse
fekk ho nyleg også ein openheits­
pris. «Åpenhet hjelper og jeg kjen­
ner meg svært ydmyk som får pris
for nettopp det,» kommenterte
prisvinnaren.
Førre helg var det «Skal vi
danse»-vinnaren Agnete Johnsen
som var open om depresjon og
sjølvmordstankar i eit VG-intervju.
«Jeg trengte stillhet, og hadde det
så vondt og kom så langt ned at jeg
planla hvordan jeg skulle ta livet
mitt og når jeg skulle gjøre det,»
­sa Johnsen til VG. Den unge og
­suksessrike artisten fortalde blant
anna om bruk av antidepressiva
og antipsykotiske medikament.
Filma eigen depresjon. Førre
helg blei det også klart at film­
skapar Solveig Melkeraaen er
­nominert til prisen som Årets
nordlending for å vise openheit
rundt sin eigen depresjon. I haust
hadde ho premiere på dokumen­
tarfilmen Flink pike, der vi mellom
fra verdidebatt.no
U
Slik virker terroren når
vi blir dens slaver. Da
skremmer vi oss selv, skuler
mot muslimene og griper til
pistolen.
Sven Egil Omdal, spaltist i Stavanger Aftenblad
Kirkevalget i
U
2015 er ikke et
«homovalg» og bør
heller ikke fremstilles
som sådan.
Kristin Gunleiksrud Raaum
vårt land
fredag 5. desember 2014
Synspunkt 3
Mer vind
i seilet
Vårt Land viser seg fram i ny
drakt til beste for leserne.
KLARTEKST
Helge Simonnes
Sjefredaktør
S
anna får sjå ei scene der Melkeraaen får elektrosjokk.
Mens artisten Sandra Lyng
­Haugen, først kjent frå Idol, fekk
massiv støtte etter å ha vore open
om brystoperasjonen ho måtte
igjennom då legane fann fire svulstar i brysta hennar. Lyng Haugen
har i haust hatt sin eigen openhjartige realityserie på fjernsyn,
«Sandra Usensurert».
Alle desse fire er unge kvinner.
Dei er blitt vaksne i det samfunnet
som har plassert dei i spotlighten
på godt og vondt. Det er ingen tvil
om at både Lene Marlin, Agnete
Johnsen, Solveig Melkeraaen og
Sandra Lyng Haugen har hjelpt
mange ved å stå fram, slik også
tidlegare statsminister Kjell Magne
Bondevik hjelpte mange ved å vere
open om psykisk sjukdom på slutten av 1990-talet.
U
I hovudsak fører
denne openheitskulturen til eit
­varmare samfunn,
der vi blir flinkare
til å vise omsorg
og bry oss om
­kvarandre.
Dobbelt press. Openheit er i all
hovudsak bra. Det er likevel viktig
å hugse at det finst mange som
ikkje klarer å leve opp til forventinga om full openheit i alle kanalar. Eg veit det, for eg har vore der
sjølv. For meg sat det i mange år
langt inne å snakke med a­ ndre om
personlege problem. Først ­etter
eitt års sjukmelding hadde eg
­erfaringa av at det er godt å opne
seg også om det som ikkje funkar
så godt her i livet. Men framleis er
eg forsiktig med kva informasjon
eg sender ut i det offentlege.
Spørsmålet er om den nye openheitskulturen har plass også til dei
som kjenner seg best att i brørne
frå Modern family. I verste fall kan
det moderne torget kjennast som
eit dobbelt press – gjennomsiktig, medialt og digitalt som det er.
Vi menneske er ikkje like. Det er
grunn til å ha i mente, post-Knausgård, at det ikkje må vere ei norm
å utlevere seg sjølv.
Så vil vi framleis vise omsorg
for dei som står fram med vanskane sine.
Openheit kan redde liv.
er du ekstra nøye på forsiden av Vårt Land
og sammenligner avislogoen i dag med gårsdagens, finner du noen endringer. Teksten er
annerledes, blåfargen i skriften er borte, og
ikke minst er det mer vind i seilet i det velkjente Vårt
Land-emblemet.
Dette er bare en av mange endringer vi har gjort
når vi nå har pusset opp designet på papir­avisen som
du leser. Vi har lagt vekt på at leserne skal finne igjen
de faste spaltene. Baksideintervjuet og ravnene er
fortsatt å finne på baksiden. «Gud og hvermann»­
med «Ettertanke» og personalia er foran TV-­
sidene. Og som den meningsavisen Vårt Land er,
begynner vi med ledere og kommentarer på side
2 og 3.
Mer enn 90.000 lesere finner nyttig og viktig
stoff i Vårt Land hver dag. Det er dere vi har hatt i
­tankene når vi nå har gitt layouten et løft. Sist vi gjorde
­endringer, hadde vi nettopp gjort unna f­ eiringen av
nytt årtusen.
Nå har vi valgt å pusse opp, men ikke rive ned­
og endre på innredningen. Vi har malt rommene
og gitt dem et mer moderne og tiltalende interiør. I
arbeidet med redesign har vi blant annet lagt vekt
på følgende:
Avisen skal være lett å lese selv om stoffet utfordrer
både følelser og intellekt. Skrifttypen vi har valgt, gir
bedre lesbarhet enn den gamle.
Avisen skal nå lengst mulig ut. Da er det viktig å
fremstå i en moderne profil. Grafisk form innvirker
på hvordan leserne tenker om avisen og forholder
seg til den.
Avisen må alltid finne en god balanse mellom
­bilder, tekst og faktabokser. Noen saker trenger lange
tekster. Andre ganger kan et bilde gi like verdifull
informasjon.
Avisen skal se ut som en avis. Vårt Land er ikke
et tidsskrift, men en aktuell dagsavis som stiller
­spørsmålene og gir nye perspektiver.
Vårt Land er inne i en periode med god bør, derfor
er seilet i avislogoen spent strammere og fylt med
vind. Vi ønsker oss fart og fremdrift.
Diskuter gjerne vårt nye grafiske uttrykk og
journalistikken vår på Verdidebatt.no. Har du
syns­punkter, er du velkommen til å sende brev e
­ ller
e-post.
kontakt
ISSN 0808-5425
Besøksadresse: ­
Grubbegaten 6.
Postadresse:
Postboks 1180, ­Sentrum,
0107 Oslo
Har du ikke fått avisen?
Ring 22 310 350
Dine sider
Vil du annonsere?
Kommentarredaksjonen
På vl.no/minside kan du blant
annet omadressere, ferieflytte og
finne leveringsinformasjon.
Stillingsannonser: [email protected]
Bedrifter eller organisasjoner:
[email protected]
Dødsann.: [email protected]
Eller ring 22 310 310
Jon Magne Lund (redaktør)
[email protected]
spørsmål om Abonnement
vl.no/abonnement
22 310 350
(man-fre: 08-16, lør: 08-12)
Erling Rimehaug (redaktør)
[email protected]
Tips
Olav Egil Aune (redaktør)
[email protected]
Send tips til [email protected] eller ring
vaktsjef på tlf. 22 310 425
Alf Gjøsund (kommentator)
[email protected]
Vårt Land arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presse­skikk. Den som mener seg rammet av
­urettmessig ­avis­omtale, bes ta kontakt med redaksjonen.
Pressens ­Faglige ­utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt
av Norsk P
­ resse­forbund, som behandler klager mot pressen i p
­ resse­etiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, pb
46, Sentrum 0101 Oslo / tlf: 22 40 50 40 / fax 22 40 50 55 /
epost: [email protected]
vårt land
fredag 5. desember 2014
4
Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix/arkiv
nyheter
Politikk- og samfunnsredaktør Berit Aalborg Y [email protected]
Tro&kirke-redaktør Trygve W. Jordheim Y [email protected]
Prosjekt- og featureredaktør Une Bratberg Y [email protected]
Små svermere
ser mot Støre
STORE-STØRE: Innenfor eller utenfor maktbasen til Jonas Gahr Støre og et stort Ap? Det kan bli en fremtidig utfordring for idealitiske småpartier i jakten på innflytelse.
SUPERGALLUP: Hvis Ap får over 40 prosent ved neste valg, kan småpartiene havne i klemma.
Per Anders Hoel
[email protected]
Gjennomsnittet av månedens galluper viser at Ap mangler bare et
titalls mandater fra rent flertall.
Alene kunne KrF gitt Jonas Gahr
Støre flertall i Stortinget.
Selv om det er tre år før neste
stortingsvalg, tar Vårt Land deg
med på opptakten til maktkampen som kan komme:
• Jakte på fremtidig innflytelse hos
Støre – eller stå utenfor maktprosjektet hans?
• Fire på CO2 egen verdiprofil – i
bytte mot utsikter til innflytelse?
Fem i stilling. Hele fem partier
kan før neste valg manøvrere seg
inn som potensielle støttepartnere
for Ap – eller havne utenfor den
politiske maktscenen.
– At Ap nå runder 40 prosent
på galluper, kan nok utløse drømmer i den eldre Ap-garden om å
styre helt alene og hente vekslende
støtte hos mindre partier. Men da
kan Ap trenge mer enn en partner,
påpeker valgforsker Bernt Aardal.
For alle de fem – KrF, Sp, SV,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne
– er i dag nær sperregrensen. Aardal spår at et stort og regjeringsklart Ap kynisk vil la være å binde
seg til bare én partner.
– Å velge seg to partnere, er nok
den sikreste garderingen når potensielle støttepartier er små og
varierer i oppslutning, mener Aardal, som er professor ved Universitetet i Oslo.
90-tallet. På store deler av
90-tallet var sentrumsduoen Sp
og KrF de hyppigste støttepartiene
for Ap. Den gang var slikt enklere.
Regelverket tillot nemlig et stort
parti kunne kjøre slalåm i budsjettsaker: Svinge mellom ulike
partnere.
Men det er ikke mulig lenger. Nå
må budsjettvennene til en norsk
regjering si ja eller nei til det samlede budsjettet, ikke plukke ut enkeltposter.
Derfor tror Aardal at Ap – hvis
partiet lar være å danne en flertallsregjering sammen med andre
– vil jobbe frem eksakte avklaringer med støttepartier.
TV-lyset fenger. Denne høsten
har Solberg-regjeringens støttepartier, KrF og Venstre, opplevd
rekordstor presseinteresse for rollene i budsjettkampen.
Sp har stått på utsiden. SV også.
De står i medienes skyggedal.
Men foran valget i 2017 vil situasjonen være en annen. Alle disse
fire – pluss MDG – skal fortelle
velgerne sine hvordan de får mest
mulig makt for stemmen sin.
Da kan nettopp det å være attraktiv som Aps partner være avgjørende om partier sikrer seg
fremtidige gjestespill foran kamera, der de hilser hjem til kjernevelgerne sine.
– Om Ap beholder størrelsen,
kan de altså velge og vrake i støttepartier?
– Ap vil nok tenke seg godt om
og sjekke ut hvordan aktuelle partnere plasserer seg på politiske felt
som er viktige for dem. Men dagens gallupsituasjon viser jo at det
kan komme et nytt handlingsrom
for sentrumspartier som strever
med de blåblå.
Strekke seg. – Alle småpartiene på Tinget har saksfelt som
de brenner for. Må de kutte spisse
krav for å bli seriøs samarbeidspartner?
– Det var jo nettopp dette dilemmaet som ble så krevende for
Sosialistisk Venstreparti i det rødgrønne prosjektet. De strakk seg
for å få gjennomslag, men ble mer
utydelige for velgerne, påpeker
Aardal.
Det å bli uvesentlig i politisk
maktspill kan i følge Aardal være
«døden» for et mindre parti.
– Men det å dele på ansvar med
en stor partner, kan også koste,
tilføyer valgforskeren.
Ny-store Ap
YYGalluper har gitt Ap jevn vekst
til over 40 prosent. Om det var
valg, kunne partiet igjen bli ørnen i
norsk politikk. Og styre helt alene.
YYSnittet på meningsmåligene i november ga Ap 40,2 prosent. Høyre
fikk 22,6, Frp 11,5, KrF 5,9, Sp 5,3,
Venstre 4,7, SV 3,9 og MDG 3,5.
YYAp ville oppnådd 74 mandater
– mot Høyre/Frps 62. Det trengs
85 mandater for å ha et flertall i
Stortinget.
YYEn Norstat-måling som NRK
publiserte i går ga Ap rekordhøye
42,8 prosent. Da manglet partiet
bare fem mandater på rent flertall.
At Ap nå runder
U
40 prosent på
galluper, kan nok
­utløse drømmer
Bernt Aardal, valgforsker
Skrekken for miljøbevegelsen da
et stort Ap styrte alene periodevis
mellom 1973 og 1997, var at de laget allianser med Høyre. Slik styrte
det som enkelte i miljøbevegelsen
kalte «Høyrbeiderpartiet», unna
grønne bremsepartier som SV og
Venstre.
– Kan frykten for noe lignende
tvinge dagens grønne partier til å
samarbeide for å binde opp «ApStøre» i miljøsaker?
– Det finnes flere miljøpartier
nå – og de er ikke enige i ett og alt.
Derfor har Ap sjansen til «splitt og
hersk». Men dagens Ap har også
forandret seg. Det er slett ikke
sikkert de faller tilbake i gamle
«kraftsosialistiske» spor, svarer
Aardal.
Beredskapen i gang. I går viste
NRKs ferske gallup at Ap nådde
høye 42,8 prosent, nærmest rent
flertall.
Valgforsker Aardal tror gallupbildet av et nytt stort Ap setter både
dette partiet og eventuelle partnere i beredskap:
– Selv om det er tre år til neste valg, må man berede grunnen
om samarbeid skal duge. Da de
rødgrønne bygde opp noe forrige
gang, handlet det aller først om
små skritt sammen i Stortinget
og små merknader i en komité­
innstilling, sier Aardal.
vårt land
5.
fredag 5. desember 2014
de
sem
ber
GODHETSKALENDER: Anne Christiansen anbefaler alle
å slippe folk fram, slå av en prat og stresse mindre.
Y Les mer på vl.no/godhet
Ressurser for 2015
Ordet gjennom året
Sjur E. Isaksen
I serien «Ordet gjennom året» finner du engasjerende
betraktninger til alle evangelietekstene i de nye tekstrekkene vedtatt av Kirkemøtet 2011. Boken er for alle
som ønsker å forberede seg til gudstjeneste – som
forkynnere eller tilhørere. Den kan også brukes til
samtalegrupper eller som en personlig andaktsbok.
For det kommende kirkeåret trenger du boken Ordet
gjennom året II. Få kjøpt alle tre bøkene for prisen av
to i bokhandel eller på nett.
«Dette er frysetørrede aha-opplevelser som bare
Kakespising: Småpartiene feiret nederlag for Datalagrings­direktivet
sammen i vår. Hvis Aps galluptall blir stående til neste stortingsvalg,
­risikerer Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Janne Sjelmo Nordås (Sp), Audun
Lysbakken (SV), Knut Arild Hareide (KrF) og Iselin Nybø (V) å måtte slåss
Foto: NTB scanpix/arkiv
mot hverandre.
Slik kan de
temme Ap
I SKVIS: Om Ap virkelig skulle rappe regjeringsmakt helt alene, vil dagens fem små på Tinget få
­krevende valg i fanget.
Analyse
Per Anders Hoel
[email protected]
Venstre: For dem er dette
selve marerittet: Ap hopper over sentrum og grønne og
allierer seg med Høyre om oljeutbygging, gammeldags industripolitikk og sakte klimakamp.
Venstre kan tvinges til å elge seg
innpå Støre-Ap sammen med en
sentrumspartner eller to? Eller
havne i skyggeland som liberal
glefsebikkje?
KrF: På flere målinger er
Ap nå så stort at det rekker med KrF som partner for å ha
stortingsflertall. En slik rolle er
KrF neppe moden for om snaue
tre år. Men å snekre en slags samarbeidsavtale med Ap kan trolig
temme Støre og co der etikk og
verdier polariserer politikk. Og
gi seiere til KrF.
Senterpartiet: Har ferske erfaringer med Aps
tøffe regjeringskrefter fra rødgrønn detakelse. Sp kan bli for
lite alene til å dele makt med
Ap alene. Trenger trolig KrF som
sentrumsmakker – spesielt for å
presse frem sikkerhet for landbruk og distrikter.
Men når Ap kan shoppe hjelp fra
andre småpartier kan partiet velge å holde seg unna hestehandlerne i Sp.
Miljøpartiet De Grønne
(MDG): Kan ha tidenes
sjanse til å lime seg til
makt – eller gå på trynet i avmakt
og store ord? Trolig har MDG for
lite parlamentarisk erfaring til å
inngå i operativt samarbeid med
Ap. Men MDG-folk kan fort få
fristelsen: Gi Ap støtte og innrømmelser på noen felt i bytte
mot et knippe miljøseire.
SV: Kan være langtidssvekket av regjeringsslitasje også foran neste
valg. Partiet ligger trolig langt
unna flertall med Ap alene, slik
det var i perioder på 70-tallet.
Men SV kan bli tvunget ut i tøff
konkurranse med Miljøpartiet:
SV kan ikke la nykomlingen bli
den som får mikrofonene når
en Ap-regjering skal tirres eller støttes.
trenger vann. Jeg må bare si meg imponert over at
Isaksen klarer å la det gå opp et lys hver søndag!»
3 for 2
Kjell A. Skarseterhagen i Luthersk Kirketidende
249,-
Kirkelig årskalender 2015
Kirkelig årskalender er en klassiker! Her finner du
en kombinert klassisk almanakk med bibeltekster
knyttet til kirkeåret. Markeringen av helgen- og
merkedager gir dagene innhold med søndagen
som ukens sentrum. Her finner du også en oppdatert kontaktliste til kristne virksomheter.
149,-
Dagsord 2015
129,-
Denne kalenderen er gjennom årene også
blitt en klassiker. Fin på kjøkkenveggen, over
skrivebordet eller hvor det måtte være. Vakre og profesjonelle naturfotografier for hver
måned. Bibelord for hver dag i forlengelsen
av søndagens tekster.
Når troen setter spor
– hjelp til å arbeide med din troshistorie
Jens-Petter jørgensen
«I 2001 inviterte jeg Jens Petter Jørgensen til å være
sammen med oss i staben i Filadelfia Oslo for å lede
oss gjennom arbeidet med å utforske vår personlige
troshistorie og dele den med hverandre. Dagene på
Lia Gård ble skjellsettende for oss. Utforskingen av
troshistorien åpnet nye muligheter til å bli bedre
kjent med oss selv og hverandre på et dypere plan.
Siden den gangen har vi regelmessig brukt dette
verktøyet i våre lederteam og smågrupper. Er det noe
rart at jeg anbefaler denne boken på det varmeste?»
Egil Svartdahl, TV-pastor og forfatter
199,-
Ta kontakt for seminar/introduksjon med forfatter.
Kjøp boken hos din lokale bokhandler,
i Vivo bokhandel eller på nett.
www.lutherforlag.no
Nettstudium i trosopplæring
deltid
Studiene kan kombineres med jobb
tro.mf.no
Søk innen 15. desember
vårt land
fredag 5. desember 2014
6 Nyheter
KASTET UT: Palestinere protesterer mot at de blir kastet ut av Norge. Nordmenn har blitt mer positive til flyktninger og asylsøkere det siste året, viser en måling som SSB har gjort. Foto: Linn Cathrin Olsen/NTB scanpix/Arkiv
Ser blidere på innvandring
INNVANDRING: Nordmenn har blitt langt mer velvillige til at flyktninger
og asylsøkere slår seg ned her. Kjell Kvamme
[email protected]
Nå mener 18 prosent av oss at det
bør bli lettere for flyktninger og
asylsøkere å få opphold i Norge.
Dette er en økning sammenlignet
med 2012 og 2013 da syv prosent
av oss mente det samme. Dette
viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Forsiktig. Tallene viser også at
halvparten mener at adgangen til å
få opphold bør «være som i dag».
Man skal derfor være forsiktig med
å tolke slike tall for mye, mener
Jan-Paul Brekke som har forsket
på flukt, migrasjon og integrasjon.
Forskningssjefen hos Ipsos MMI
mener likevel en litt mer liberal
holdning kan leses ut av tallene.
– Dette kan reflektere at regjeringen har signalisert innstramminger. Selv om det ikke har
vært gjort store endringer i innvandringspolitikken, kan signa-
lene fra Høyre-Frp-regjeringen
ha fått noen til å si at det ikke skal
bli vanskeligere å få opphold her,
sier Jan-Paul Brekke.
Krise nær. En krise i våre nærområder kan også bidra til positive
holdninger til asylsøkere og flyktninger, forteller Brekke. ­Europa og
kontinentets ytterkanter er en del
av våre «nærområder». Flyktningstrømmen fra Syria kan ha synliggjort behovene og forklare hvorfor
vi blir mer velvillige.
– Syria er ikke langt unna, og
i alle fall nært nok til at vi engasjerer oss. Fra tidligere vet vi at
nordmenn lar seg mobilisere når
behovene er tydelige. Det så vi for
eksempel under krisen i Kosovo
og ikke minst under borgerkrigen
i Bosnia på 1990-tallet da Norge
tok imot 13.000 flyktninger på kort
tid, sier Brekke.
Mediene har tydelig formidlet
at syrere på flukt har et behov for
hjelp. Når behovene er åpenbare,
øker også velviljen. Høstens d
­ ebatt
om økning i antallet kvoteflyktninger er et uttrykk for det, ifølge
Brekke.
Mindre trussel. Flyktninger
oppleves mindre truende for
nordmenn. Eller sagt slik undersøkelsen måler det: Færre mener
at «flyktninger flest er en kilde til
utrygghet i samfunnet». 60 prosent er i år uenige i at de er en
trussel, mot 53 prosent i fjor.
SSBs undersøkelse fant sted
mellom 1. juli og 10. august i fjor.
I deler av perioden gikk terror­
alarmen, men det ser ikke ut til
å ha påvirket svarene. Vi ble med
andre ord ikke reddere for flyktninger selv om det gikk en akutt
terroralarm.
«Nyttig innsats». Svar på flere
spørsmål tyder også på økt velvilje
til innvandrere på arbeidsmarkedet.
I år er det 77 prosent som er enige i
at «innvandrere flest gjør en ­nyttig
innsats i norsk arbeidsliv». Det er
fem prosent høyere enn i fjor.
Undersøkelsen
YYStatistisk sentralbyrå
­undersøker hvert år nordmenns
holdninger til innvandrere og
innvandring.
YYOppdraget kommer fra
­Barne-,­ likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD).
YYFormålet er å lodde stemningen i befolkningen til ulike sider
ved landets innvandrings- og
flykt.
Kvinner er mer positive til innvandrere og innvandring enn
menn. Eldre i alderen 67-79 år er
mest skeptiske. De mest innvandringsvennlige er mellom 25 og 44
år. Nordmenn som bor på bygda
er mer skeptiske enn de som bor
i tettbygde strøk.
Europa. Også i Europa er holdninger til innvandrere nylig målt.
Tyskerne er blitt mer positive,
og denne holdningen er jevnere
­fordelt.
Britene derimot, er mye mer
delt i synet på innvandrere og
flyktninger, forteller tall fra det
europeiske­ meningsmåleren ­Ipsos
MORI i slutten av november.
Innbyggerne på de britiske øyer
har svak tillit til innvandringspolitikken som deres regjering fører.
Relativt mange mener at makthaverne ikke har kontroll på innvandring. Det spiller heller ingen
rolle om det er det er de konservative eller arbeiderpartiet som
regjerer.
vårt land
fredag 5. desember 2014
”Ikke
glem
oss!”
Gi fattige jøder
i Øst-Europa en god jul!
Tenk deg at du ikke har penger til daglig
livsopphold, at strømregningen tar halve
pensjonen og at utgifter til viktige medisiner
vokser. Hva gjør du da? For mange jøder i
Øst-Europa er dette hverdagen. Mange må
klare seg på bare 7-800 kroner i måneden.
Gjennom humanitær hjelp, menighetsarbeid, seminarer, folkeopplysning og diverse
publikasjoner når vi ut til et bredt spekter av
mennesker. Målet er å dele evangeliet i ord
og handling, minne kirken på dens jødiske
røtter, samt arbeide mot antisemittisme.
I Øst-Europa er Den Norske Israelsmisjon
engasjert i arbeid i Hviterussland, Ukraina,
Romania og Ungarn. Arbeidet er primært
rettet mot jøder, men når også ut til andre.
Gi en
julegave!
Send DNI
OSTEUROPA
til 2434 og gi
200 kr!
Eller benytt konto 3000.15.24425 og merk innbetalingen med Øst-Europa
oss
a
på F cebook!
Den Norske Israelsmisjon er engasjert i misjonsarbeid i Israel
og Øst-Europa. Vi driver evangelisering og menighetsbygging,
diakoni og hjelpearbeid samt freds- og forsoningsarbeid.
Den Norske Israelsmisjon, Holbergs plass 4, 0166 Oslo
tlf.: 22 98 85 00 | [email protected]
www.israelsmisjonen.no
vårt land
fredag 5. desember 2014
8 Nyheter Jesustolkninger
­Jaktet ­på en
mandig ­Jesus
JESUSBILDE: Teologene klagde på en «
­ umandig og
svak» Jesus da det moderne Norge skulle bygges.
Andreas W. H. Lindvåg
[email protected]
Teologiprofessor ved Universitetet
i Oslo, Halvor Moxnes, har gravd
i historiebøkene. For det har han
vunnet prisen for årets artikkel i
«Tidsskrift for kjønnsforskning».
Det begynte på oppløssiden mot
Norges selvstendighet rundt 1900,
i de siste tiårene av nasjonsbyggingens århundre. På kontinentet ble
nasjonene smidd rundt heltemodige mannsskikkelser. I den norske
nasjonalismen hadde dikterhøvdingene vært de ruvende skikkelsene, men Ibsen og Bjørnson var
ikke som de én gang var. Alt var i
endring. Rundt hvilket mannsideal
skulle landet nå bygges?
Jesus som mannsideal. For de
gradvis mer liberale teologene ved
universitet, og for andre kulturåpne kristne, skulle den menneskelige Jesus-skikkelsen fungere både
som ideal både for borgeren og for
samfunnet. Spørsmålet om mannsidealet ble derfor et spørsmål om
Jesus-idealet.
– De brukte Jesus til å formulere
sine egne moderne mannsidealer,
forklarer Moxnes.
Dette var det moderne gjennombrudds tid. Og «Det moderne
gjennembruds mænd» var frittenkende og egenrådige individer,
skal vi tro den moderne fanebæreren i datidens Norge, den danske
litteraturkritikeren Georg Brandes.
Hans yndlingsord var «mandig.»
Dette idealet gjorde seg gjeldende
på flere hold.
Femi-Jesus. Samfunnet stod
ikke til olsok. Skomakere ble ikke
lenger ved sin lest. De dekadente
kunstnerbohemene svermet ansvarsløst rundt absinten og kvinnen, arbeiderne marsjerte ut av
kirken og inn i fagforeningene, og
kvinnebevegelsen yppet seg mot
en teologi som så kvinnen som naturlig underordnet mannen.
– De liberale teologene og de
kulturåpne kristne vendte det døve
øret til kvinnenes teologiske kritikk. I stedet begynte de å utforme en egen moderne mannsrolle
i møte med alle disse endringene,
sier Moxnes.
U
Men han var en
mand. Aa, for en
mand han var!
Christopher Bruun
Teologi­
professor
Halvor Moxnes
Teologi­
professor
Lyder Brun
Biskop Eivind
Berggrav
Christopher
Bruun
Det var mot dette bakteppet
grundtvigianeren Christopher
Bruun trakk konklusjonen: J­esus
ikke var bra nok. Han var for
­feminin.
Muskel-Jesus. Bruun mente
kirken verdimessig og sosialt var
blitt et sted for peppermøer, og
erklærte i 1894 om Jesus: «Men
han var en mand. Aa, for en mand
han var!»
Bruun var inspirert av den fremtredende britiske kristensosialisten Charles Kingsley, hvis kristendom onde tunger kalte «muscular Christianity» – muskuløs kristendom. Begge ville de trekke tøff
arbeiderklasseungdom tilbake til
kirken ved å gjøre Jesus til et skikkelig mannfolk. Slik kunne avkristningen motvirkes og det moderne
samfunnet bygges av kristne arbeidermannfolk, mente Bruun.
Men Bruuns fremi-Jesus var ikke
først og fremst et spark mot kvinnene, ifølge Moxnes, men et spark
mot de dannede klassers «blødaktighet». Femininitet var først farlig
hos menn.
Et spørsmål om karakter. I
boken Jesu bilde fra 1904, klager
universitetsteologen Lyder Brun
også over Jesu femininitet. Forestillingen om «den gode hyrde»
var for eksempel preget av «noe
umandig og svakt,» skriver han.
Jesus var snarere heltemodig og
mandig, mente Brun.
Men for den anstendige, borgerlige embetsmannssønnen ble
Christopher Bruuns muskel-Jesus
for vulgær. Mannen var et komplisert vesen, må vite.
– Lyder Bruns Jesus ble den
balanserte, borgerlige Jesus, altså ­Jesus som idealmannen med
«karakter», forklarer Moxnes.
Det moderne gjennombrudd ga
de borgerlige, universitetsteologene rikelig med jyplinger å avgrense seg mot.
De dekadente bohemene og lignende kunstnerpakk hadde mistet
den finstemte balansen mellom
positive kvinnelige og mannlige
trekk, som hadde kjennetegnet
fordums dikterhøvdinger. Skal vi
tro Brun og hans likesinnede var
de «umandige», eventuelt «blødaktige». Dikterhøvdingene var på
sin side blitt for realistiske i stilen,
for renskårent «mannfolk».
Bruuns arbeiderklasse-Jesus ble
kontant avfeid som altfor «mannfolk», som de sa. Han manglet kort
og godt karakter.
Lyder Bruns Jesus-skikkelse
balanserte derimot mildhet og
strenghet. Som han skrev i 1917:
«En herskernatur,» men samtidig
«ydmyg av hjertet.» På slike skulle
landet bygges.
Enda mer imot. For de borgerlige universitetsteologene ble svaret
på kvinnesaksforkjempernes teologiske utfordring å flette kvinnelige egenskaper inn i mannsrollen,
mener Moxnes. Han synes det er
underlig. For nettopp disse liberale
universitetsteologene skulle bli de
første til å gå inn for at kvinner
kunne forkynne i kirken, og etter
hvert også bli prester. Det skjedde i
1911 og 1917. Slik havnet de på kant
med både konservative teologer
og prester, for ikke å snakke om
lekmannsbevegelsen.
I 1902 endte derimot professoravstemningen i at et flertall
stemte mot kvinnelige prester. Et
mindretall på én var, ifølge Moxnes, «enda mer imot».
Han mener en mulig forklaring
er at de argumenterte praktisk, at
de gode kvinnelige egenskapene
kunne være nyttige i menigheten.
Samtidig ble nettopp kvinnelige
vårt land
fredag 5. desember 2014
Jesustolkninger Nyheter 9
Se flere nyheter Y vl.no
FEM OM
Hva synes du om
dagens Jesus-skikkelse?
Vårt Land har spurt fem teologer.
Thomas
­Bjerkholt,
­tidligere
­pastor i Den
evangelisk
lutherske
­frikirke i
Trondheim
Jeg synes ikke han femininiseres, men liker ikke
det uttrykket. Det balanseres relativt bra mellom
det milde og det myndige i Jesus-skikkelsen. Det
milde må balanseres mot opprøreren Jesus, som
også har en positiv aggresjon. Kanskje underbetones hans grensesettende forkynnelse.
Aud. V.
­Tønnessen,
professor
ved TF ved
Universitetet i Oslo
Jesus fremstilles som en progressiv, moderne
mann. Til den moderne mannsrollen hører nærhet til familie og barn, og gjerne en materialismekritikk. Jesus blir en som tolererer og aksepterer
variasjonen av kjærlighetsforhold, som ser igjennom staffasje og utvendige ordninger.
Espen
­Ottosen,
teolog og
informasjonsleder i
NLM.
Som misjonær i Peru møtte jeg katolikker som sa
at «dere protestanter gjør Jesus mye mer feminin
enn vi gjør. Vi har Maria til å ta seg av de feminine
aspektene, mens Jesus i mye større grad blir den
strenge dommeren.» Kanskje er det noe sant i det?
Jesusbilder: Macho? Karakterfast? Eller ganske enkelt feminin? Jesus Kristus slik han har blitt avbildet opp
gjennom historien. Teologiprofessor Halvor Moxnes viser hvordan liberale og kulturåpne teologer rundt 1900
Foto: Wikimedia commons
brukte Jesus-skikkelsen til å forme seg nye mannsidealer. egenskaper brukt til å avgrense
seg mot andre fremadstormende
mannsidealer.
Nansen-Jesus. Moxnes mener
Eivind Berggravs bok Mannen
­Jesus (1921) kan sees som en avslutning på denne perioden med
nytenkning rundt mannsidealet
blant universitetsteologene.
I sitt psykologiske studium av
Jesus fant Berggrav «en egenartet
vekselvirkning mellom det ‘man-
les mer!
Y på side 10
– Jesus var ekstremsporttypen med større draget på
damene enn Judas, mener
Jesus-tolker.
dige’ og det ‘myke’,» skriver Moxnes. Berggravs borgerlige Jesus avgrenset det ensidige «mannfolk»idealet og fra et ensidig, «veikt»
kvinneideal. Men en tilleggskomponent var kommet til, skal vi tro
Moxnes:
– Det er ganske interessant
hvordan han snakker om den
friske og sunne mandighet. Det
er nesten så du ser Fridtjof Nansen i bakgrunnen som hans ideal,
humrer han.
Merethe
Thomassen – Det
praktiskteologiske
seminar
Jesus-skikkelsen er litt utydelig for mange i dag. I
teologien synes mange mer opptatt av gudsbildet
og metaforer for Gud, enn de har vært av Jesus.
I den grad det er nye trekk som fremheves ved
Jesus-bildet, er det Jesus som revolusjonær, som
frigjører for de svakeste.
Reidar
­Hvalvik,
professor
i Det nye
testamente
ved MF
Det avhenger av kultur og oppvekst. I Vesten er et
mildt, ufarlig Jesus-bilde mest kjent. Det møter du
nok på søndagsskolen og på mange altertavler:
Et snilt ansikt med langt bølget hår. Det er jo ikke
veldig maskulint. Ortodokse kirker har en mye
strengere Kristus i bildene.
Y
vårt land
fredag 5. desember 2014
10 Nyheter Jesustolkninger
Y
Kjekkas: Hans-Erik Dyvik Husby, alias Hank
von Helvete, som Jesus Christ Superstar. Ifølge
Husby er Jesus en «typisk mann med draget på
­damene.» Dagens Jesus beskriver han som «uten
Fredrik Arff/Det Norske Teatret
særlig futt.»
‘Androgyn’ og ‘Don Juan’
ROCKESTJERNE: I dag ville Jesus vært ekstremsport-typen med drag på
damene, sier J­ esus-tolker Hans-Erik Dyvik Husby, alias Hank von Helvete.
Caroline Teinum Gilje
[email protected]
Andreas W. H. Lindvåg
[email protected]
Også i dag henger det «feminine» stempelet ved Jesus, mener to
av dem som har tolket Jesus som
rollefigur. Både Hans-Erik Dyvik
Husby og Frank Kjosås er kritiske
til et helgenbilde av Jesus.
Husby spilte Jesus i en oppsetning av musikalen Jesus Christ
Superstar på Det Norske Teatret
i Oslo.
Draget på damene. – Hvordan
tolket du Jesus?
– Vi gjorde Jesus om til en rockestjerne. Han var en typisk mannemann, med draget på damene.
Kanskje en litt sånn Don Juan, som
forsto damene bedre enn Judas
gjør. Damene syntes nok også han
var sexy.
Han mener Jesus var en som in-
gen forsto seg helt på.
– Selv ikke hans egne skjønte
ham fullt ut, sier Husby.
Han tror Jesus var en isolert person med et annet perspektiv på
verden og at han hadde en innebygd konflikt i seg: Han skulle
være både mann og Guds sønn.
– Hele tiden lå dette over ham:
Er jeg bare en rar fyr eller har jeg
krefter fra «outer space»? Det var
med disse øynene jeg så ham, forteller Hans-Erik Dyvik.
Ekstremsport. Han var opptatt
av å få fram den aggressive siden
til Jesus.
– Det er ikke sikkert det var så
kult å være Jesus, heller. Han fikk
mye tyn og måtte ta mye pepper
for ting han ikke hadde gjort.
Dyvik forteller om et forskningsprosjekt som prøvde å finne ut hvordan Jesus faktisk så ut.
– Han var fra Midtøsten, og han
hadde derfor sannsynligvis tett
kroppsbygning og svart, buskete
hår. Under renessansen kom det
androgyne uttrykket som gjør Jesus til en slags tannløs fyr uten noe
særlig futt i. Dette bildet tror jeg
henger litt i.
– Men da mister Jesus sin funksjon. Han får ikke gjort noe særlig.
Men en sterk Jesus, en ekstremsport-Jesus, tror jeg kanskje vi
trenger. Jeg tror nok Jesus i dag
ville ha hoppet i fallskjerm og stått
på snowboard.
Hipster-Jesus. I fjor spilte Frank
Kjosås Jesus på Det Norske Teatret.
– I dag har vi fått en slags
hipster-Jesus. Han er tynn, slank,
velstelt og med skjegg og bart og
kunne gått på Grünerløkka uten at
folk hadde brydd seg, sier Kjosås.
Han tror den virkelige Jesus var
en fyr som mange i ledende stillinger i dag ville ha avskrevet ganske fort.
– Han ville gått sammen med de
prostituerte, alle som folk ikke vil
ha med å gjøre i dag. Han hadde
ikke kommet i regjering, for å si
det sånn, sier Kjosås.
U
Det er ikke sikkert
det var så kult å
være Jesus, heller
Hans-Erik Dyvik Husby,
skuespiller
Skuespilleren er ikke kristen
selv. Han fikk flere overraskelser da han leste seg opp på rollen
som Jesus:
– Helgenbildet som er skapt
stemmer ikke for meg. Han oppleves ikke som bare mild og god.
Han slår meg som ekstremt svart
og hvit og ganske unyansert. Det
var enten, eller. «Jeg kommer ikke
med fred, men med sverd», kunne
han plutselig si. For et voldsomt
statement!
Maskulin og skrøpelig. Tegner
Peter Madsen har også tolket Jesus på sin måte. Han har laget den
prisbelønnede tegneserien Menneskesønnen, som bygger på de
fire evangeliene i Det nye testamentet.
– Når man leser evangeliene
opptrer Jesus som vidt forskjellige personer. Enkelte steder er
han veldig maskulin, andre steder
skrøpelig. Noen steder virker han
nærmest psykologisk ubalansert,
mens han andre ganger framstår
vårt land
fredag 5. desember 2014
Se flere nyheter Y vl.no
Vi setter standarden!
KFUK-KFUM Folkehøyskolene
Folkehøgskolen i Oslo
•Topp-/Eliteidrett
•FotoVideo
•DansogScene
•Vokal
•Illustrasjonogdesign
•Band/studio/scene
www.ronningen.fhs.no
•Visuellkunstogarkitektur •SE:Oslo
•Idrett/ball
•Tur/returverden
•Toppfotball
–MidtØsten,SørAfrika
•Norskspråkogkultur
Foto: Per Maning/Det Norske Teatret
www.ronningen.fhs.no
HIPSTER: Frank Kjosås som Jesus i forestillingen Bibelen ved Det Norske Teatret. Kjosås mener dagens Jesus
er en glatt «hipster-Jesus,» som ville glidd rett inn på Grünerløkka i Oslo. Jan Grønli spilte Satan, mens Bjørn
­Sundquist var Gud.
Han ville gått
U
sammen med
de prostituerte, alle
som folk ikke vil ha
med å gjøre i dag. Han
hadde ikke kommet i
­regjering
Jesus som A4-mann
•Golf.Idrett.Sør-Afrika
•Butreningogaktivitet
•Leiartrening
•Internasjonallinje
www.sunnmore.fhs.no
Mannsspeil: – Jesus i populærkulturen gjenspeiler tidens mannsrollenorm, sier Dag Øistein Endsjø,
professor i religionsvitenskap ved
Universitetet i Bergen.
I 2011 utga han en bok om religion
og populærkultur.
Frank Kjosås, skuespiller
som en klippe, sier Madsen.
Selv har han valgt å veksle mellom Jesu ulike uttrykk.
– Det er steder hvor han ser veldig muskuløs ut. Andre ganger har
jeg tegnet ham tynn og svak, sier
Madsen.
Han forteller at han laget 20 til
30 forskjellige versjoner..
– Men jeg har endt opp med utgangspunktet: At det viktigste er å
fortelle selve historien. Å individualisere ham for mye, for eksempel
gjøre ham liten, tykk og rødhåret,
ville gjort at oppmerksomheten
ble rettet mot utseendet hans. Jeg
valgte en klassisk løsning: Jesus
med halvlangt hår, men jeg har
gjort ham mørk i huden og med
sort hår. Jeg ønsker at leserne kan
få bevare sitt indre bilde av ham.
Likevel har Madsen vært opptatt
av å få med Jesu feminine sider:
– Jesus er Guds inkarnasjon. Jeg
også vise at han er et menneske
som favner både mannen og kvinnen. Han er mann, men må romme
kvinnelige egenskapene.
•Musikk+
•Multisport.Sør-Afrika
•Sjø.Snø.Surf
•Idrett.Ballspel
•Digitalmusikk
•GlobalSafari
Forstads-Jesus. I amerikanske
Dag Øistein
Endsjø,
kinofilmer fra 1970-tallet gjenspei­professor i
ler Jesus samtidens uutalte kjønnsreligions­
rollemønster, mener Endsjø.
vitenskap ved
– Det var som en Coca Cola-reUniversitetet i
klame. A4-familie, veldig harmoBergen.
nisk. Jesus ble den typiske, amerikanske collegestudenten med
skjegg og blå øyne. Han driver og
leker med disiplene, som om han skulle spilt amerikansk fotball på high school. Jesus kunne glidd rett
inn i en college-film. Han ble en forstads-Jesus, sier
Endsjø, og legger til:
– Alt som var annerledes usynliggjøres, sier han.
Seksuell spenning. Men det er en vanskelig spenning mellom Bibelens Jesus og de siste tiårenes protestantiske mannsideal, hevder Endsjø:
– Den aseksuelle Jesus er vanskelig. Om det er noen
han elsker, er det Johannes. Det passer verken med
heteronormen, eller med at dagens mannsideal om å
få erfaring før ekteskapet, sier han.
Mel Gibson. Da viser Mel Gibsons Passion of the
Christ fra 2004 et teologisk riktigere mannsideal,
ifølge Endsjø.
– Målet til Gibson var at det skulle være autentisk. Nå
ble det ikke helt det, blant annet siden Jesus snakker
latin i filmen. Men hans Jesus-skikkelse er mer seriøs.
Han viser Jesus som større enn mennesket og samtidig
veldig menneskelig. Andreas W.H. Lindvåg
•Idrett-Bistand-Afrika
•Friluftsliv-Adventure-
Kilimanjaro
•Altitude-Paragliding
•Idrett-Piste
•Cuba-Explore-
CostaRica
•X-sports-
NewZealand
•Norgepålangs
•Hundekjøring
•Bo-Fritid
www.vintereventyr.no
Faglig sterke
Hele mennesket i sentrum
Søk nå!
Opptak fra 1.feb 2015
vårt land
fredag 5. desember 2014
12 Nyheter
LIKEKJØNNA VIGSLAR: Pastorane Sten Sørensen og Gunnar Jeppestøl fryktar at debatten om likekjønna vigslar og forbønnshandlingar slik som dette skal prege Frikyrkje-Norge om få år.
Foto: Erlend Berge
­Bilete blei teke i september i fjor då sokneprest Kjersti Østland Midttun i Gamle Aker kyrkje velsigna paret Maria Solem og Sigrid Marie Christiensen. Ber frikyrkjene droppe vigslar
BRYLLAUP: Pastorar fryktar homostrid og vil ha vigslane ut av kyrkja. – Feil løysing, svarer biskop.
Anders Myklebust
[email protected]
«Det som er så tragisk er at de
mennesker vi ønsker å vinne for
evangeliet, opplever en kirke der
homofilisaken overstyrer alle andre saker», skriv Sten Sørensen i
Baptistkyrkja og Gunnar Jeppestøl
i Pinserørsla om forholda i Den
norske kyrkja.
Deretter konkluderar dei to
­toneangivande pastorane i Frikyrkje-Norge med følgjande løysing: «Etter vårt syn er det bare
en farbar vei og det er at kirken
frasier seg vigselsretten».
– Interessant innspel, svarer
leiarpastor.
– Kan vere eit grep, svarer
­­generalsekretær.
Men biskopen i Metodistkyrkja
meiner forslaget er bom.
– Eg meiner at dei ikkje har rett.
Dette vil ikkje løyse spenninga
rundt likekjønna ekteskap i det
frikyrkjelege Norge, seier Christian Alsted.
Han deler ikkje synet til Sten
Sørensen og Gunnar Jeppestøl om
at skroting av vigselsretten kan
demme opp mot ein kamp om
­ekteskapet i Frikyrkje-Norge.
«Den (kampen, red.anm.) kan
komme for fullt til Frikirke-Norge
om noen år. Derfor er det viktig
med gode kjøreregler der kirken
får være opptatt av å være kirke
med forkynnelse av evangleliet
kombinert med omsorg for de
nødlidende», skriv pastorane på
debattsidene i dagens Vårt Land.
Mot isolering. – Kyrkja kan
ikkje isolere seg frå denne utfordringa, sidan den også kjem frå
våre eigne rekker. Vi har både kyrkjemedlemmer og prestar som har
forskjellige meiningar om dette,
seier metodistbiskop Christian
Alsted.
Han ser ingen grunn til å ta opp
saka i Metodistkyrkja så lenge staten ikkje tvingar kyrkjesamfunna
til å utføre likekjønna vigslar.
– Kyrkja vil derimot miste kontakt med veldig mange dersom vi
seier frå oss den kyrkjeleg vigselen, seier biskopen.
Generalsekretær i Misjonsforbundet, Øyvind Haraldseid, mei-
ner at pastorane Sørensen og Jeppestøl har mykje rett.
Positiv. – Frykta er til stade for
at styresmaktene skal tvinge kyrkjesamfunna til å definere ekteskapet slik som staten. Dersom det
skulle skje, må vi vere førebudd til
å gje frå oss vigselsretten. Difor
kan det vere lurt å vere føre var
og gi den frå oss allereie no, seier
generalsekretæren.
Men førebels er dette ikkje noko
tema i Misjonsforbundet, bortsett frå at det har blitt diskutert
i uformelle samanhengar, fortel
Haraldseid.
– Kan det å seie frå seg vigselsretten sikre ro i Frikyrkje-Norge til
å bruke kreftene på andre saker?
– Det kan vere eit grep. Men
fram til i dag har det vore eit privilegium å kunne tilby vigsel. Men
vi må sjå på om kostnadane blir
større enn godane.
– Kva taper de ved å miste vigselsretten?
– Ikkje så mykje. Eg trur folk
i våre samanhengar uansett vil
kome til oss for ein seremoni sjølv
om dei måtte registrert seg hos
Gunnar
­Jeppestøl,
pastor i
­Pinserørsla.
Sten
­Sørensen,
pastor i
Baptist­
kyrkja.
Christian­
­Alstad,
­biskop i
Metodist­
kyrkja.
sorenskrivaren først.
Andreas Hegertun som er presse­
kontakt i Pinserørsla, lyttar positivt
til forslaget.
– Innspelet er interessant.
Han er sjølv er pastor og har
vigsla mange par.
– Til no har eg med frimod teke
på meg rolla med å vigsle, men vi
bør tenke over kor vegen bør gå
vidare, legg han til.
– Har Sørensen og Jeppestøl rett
i at å droppe vigselsretten vil sikre
ro i Frikyrkje-Norge frå den omstridde ekteskapssaka?
– Eg deler intensjonen om at
kyrkja bør bruke kreftene på sine
hovudoppgåver, men om dette er
den konkrete løysinga, treng eg
meir tid til å tenke på.
LES MEIR
Øyvind
­Haraldseid,
General­
sekretær
i Misjons­
forbundet.
Y SIDE 31
«Vi håper Kirke-Norge behandler
vigselsretten på nytt i sine fora,
skriv pastorane Sten ­Sørensen og
Gunnar Jeppestøl.
vårt land
fredag 5. desember 2014
EN SELVFØLGE
FOR NOEN, DET
STØRSTE ØNSKET
FOR ANDRE.
HJELP OSS Å HJELPE
SEND SMS GRYTA TIL 2434 OG GI 100,FØLG MED PÅ ADVENTSSERIEN HÅP I EI GRYTE PÅ TV2.
HØYDEPUNKTER SENDES LILLE JULAFTEN.
HÅP I EI GRYTE.
www.julegr yta.no
vårt land
fredag 5. desember 2014
14 Nyheter klimatoppmøtet
GRIP SJANSEN!
STORE OPPLEVELSER, SMÅ GRUPPER,
LOKALKJENTE REISELEDERE.
Foto: Ole Henrik Kalviknes
Japan
27. mars - 8. april 2015
Bli med til et land fullt av motsetninger. Fra tradisjonelle og
fredelige landsbyer med rismarker så langt øye kan se til travle
millionbyer hvor fargerike reklameplakater blinker mot oss. Med
Kyoto, Nara, Kobe og Hiroshima blir dette en uforglemmelig tur!
Reiseledere: Eldrid Folkeson og Jofrid Vigre Braadland
Foto: Marit Rødland
Etiopia
1.-11. oktober 2015
En svært innholdsrik reise i et spennende land. Spesielt fokus på
kvinne- og helsearbeid i Mekane Yesus-kirken. Besøk til flere
misjonsprosjekter. Fin rundreise i vestlige deler av Etiopia.
Reiseledere: Hanne og Magne Smørdal
Andre turer
12.02 Kamerun, Ranveig og Finn Ove Kaldhol (4 plasser)
25.03 Madagaskar, B.E.Andersen og D.A.Roum (1 plass)
24.06 Madagaskar, Gro Smørdal og Guro Veum (2 plasser)
3.10 Istanbul og Prinseøyene, Gerd Marie Ådna
3.10 Georgia/Armenia, Reidun og Kurt Hjemdal
3.10 Madagaskar, Ronald og Liv Kirsti Mong
20.10 Taiwan og Hong Kong, Jofrid V. Braadland og Asbjørn Kvalbein
Okt’15 Madagaskar-vandringstur. Kai-Arne Schie og P.Ø. Aaslid
Feb’16 Thailand med Egil S. Eide
Skreddersydde turer
Du bestemmer – vi tilrettelegger!
Vil du reise for deg selv eller sammen med familie og
gode venner? Med mange års erfaring og gode kontakter
skreddersyr vi en tur som passer for deg.
Ravinala Reiser AS
[email protected]
Tlf.: 51 51 61 47 www.ravinala.no
Klar melding: – Kullkraftverk uten rensing har ingen plass i framtidens energi­system, er den klare meldinFoto: Michel Auler/Ap/NTB scanpix
gen fra FNs klimasjef Christiana Figueres.
Krangler om kull
omstridt: Kull er ikke en del av klima­løsningen, mener
FNs klimasjef. Langt fra alle land l­ytter til budskapet.
Lima, Peru
Vilde Blix Huseby
[email protected]
Det krangles om kullkraft under­
klimaforhandlingene i Peru.
Mens noen land vil kvitte seg
med kullavhengigheten, står an­
dre fast på at kullproduksjonen
ikke skal r­ ikkes en tomme. ­Atter
andre velger å kamuflere sine
kullinvesteringer.­
Faser ut. – Kull slipper både ut
mer C02 og fører til større luftfor­
urensning enn andre energikilder,
argumenterer klimaforkjemperne.
Flere land følger derfor anbe­
falingen til Global Commission
on the Climate and Economy. De
anmoder alle land om å fase ut
kull, og at rike land begynner å
legge ned kullkraftverk.
Blant de som følger anbefaling­
ene er Tyskland og Frankrike.
Tyskland annonserte onsdag at
de kutter kraftig i sine kullkraft­
verk, mens Frankrike nylig av­
viklet ­eksportkreditter til ener­
giprosjekter som involverer kull.
Kamuflerte kull. Andre land,
som Australia, har et helt annet
syn. Landets statsminister Tony
Abbot sa nylig at «kull er bra for
menneskeheten» og «vil forbli
en viktig del av vår økonomiske
framtid». Trolig vil Australia ta mer
hensyn til egen kullindustri enn til
klima i Lima.
Japan har lenge høstet lovord for
bevilgninger til klimatiltak i fat­
tige land, men setter nå sinnene i
kok hos kullmotstandere. Under
forhandlingene i Lima er det blitt
kjent at Japan har gitt milliardbe­
løp i lån for å bygge kullkraftverk,
men sminket det hele som klima­
tiltak under FN-paraplyen.
Rapport om kull
YYFNs klimaforhandlinger
pågår i Lima, Peru. Flere av
verdens ­ledende analytikere, som Global Commision
on the Climate and Economy, anser utfasing av fossile
energikilder som helt nødvendig for å bremse klimaendringene
YYEn ekspertgruppe nedsatt
av Finansdepartementet
(Skancke-­utvalget) leverte
onsdag sin rapport om Oljefondets kull- og petroleums­
investeringer.
YYGruppen konkluderte med
at investeringer i olje og kull
ikke bør forbys, og at fondet
ikke bør brukes som et verktøy i klima­politikken.­
vårt land
fredag 5. desember 2014
Se flere nyheter Y vl.no
Sverige går motsatt vei
Mens norske eksperter
ikke vil trekke oljefondet
ut av kullkraft, går «söta
bror» motsatt vei.
DAGSTILBUD
hos Vivo Oslo
Lørdag 6. desember
Vilde Blix Huseby
[email protected]
– Sverige har som mål å fase ut
fossile energiinvesteringer. Både
på grunn av klimaet, men også
fordi det utgjør en for stor øko­
nomisk risiko å investere i fossil
energi, sier statssekretær i det
svenske Miljødepartementet,
Yvonne Ruwaida.
Svenske myndigheter stiller
krav om at energiinvesteringer
i EU skal gå til fornybar, framfor
fossil kraft. Hjemme har de inn­
ført mål om en fossilfri bilpark
innen 2030, og flere fossilfrie
krav er på gang.
Mer kull. Sveriges veivalg står
i kontrast til Norges, der Skanc­
ke-utvalget onsdag konkluderte
med at Norge ikke bør forby ol­
jefondet å investere i kull- og
petroleumsvirksomhet i andre
land.
I Sverige setter regjeringskri­
sen klimaplanene i fare, men
de ønsker å videreføre en rekke
grep på energi- og klimafeltet.
Målet er å bli en inspirator for
Risikabelt: Statssekretær i det svenske Miljødepartementet, Yvonne
Ruwaida, ­mener fossile energiinvesteringer er for risikable. Foto: Erlend
Berge
andre land.
– Vår klimapolitikk hjemme
henger tett sammen med de
­posisjonene vi fører på klima­
forhandlingene, sier Ruwaida,
som ser det som selvsagt at et rikt
land som Sverige skal vise vei.
Kollektivsatsing. Sveriges
klima­s atsing innebærer mer
penger til kollektivtrafikk, økte
miljø­skatter, innføring av vei­
slitasjeavgift for å få gods over
på skinner, og etappemål for
jordbruk, transport, boligbyg­
ging og andre sektorer som slip­
per ut C02.
Det vekker oppsikt at Sverige
har klart å redusere sine klima­
gassutslipp med 23 prosent fra
1990-nivå. Til sammenligning
har Norge økt sine utslipp med 5
prosent. Sverige har også bevilget
mye i klimafinansiering til fattige
land, og har slettet sine utslipps­
rettigheter i Kyoto-avtalen.
Økonimsk. Ruwaida mener det
er økonomisk risikabelt å inves­
tere i fossil energi, fordi målet om
å begrense klimaoppvarmingen
til to grader Celsius ikke kan nås
uten å gå bort fra fossil energi­
bruk
– Å nå togradersmålet er en
forutsetning for at økonomien
skal fungere i fremtiden. Hvis
vi ikke tar ansvar nå, får vi en
kjemperegning med flere klima­
flyktninger og økte konflikter
om råvarer og vann, sir Yvonne
Ruwaida.­
Mener kullutvalg trengtes
l i Lima
– Kullkraftverk uten rensing har
ingen plass i framtidens energi­
system, er den klare meldingen fra
FNs klimasjef Christiana Figueres.
Kjernespørsmål. Japan hevder
at de har fulgt FNs regler for finan­
siering av klimatiltak. Krangelen
slår rett inn i et av forhandlinge­
nes kjernespørsmål: Klimafinan­
siering.
Å jobbe for en større pengestrøm
til klimatiltak i utviklingsland er
et av de viktigste målene til både
organisasjoner og fattige land som
deltar på forhandlingene.
– Klimafinansiering er et rot, sier
Karen Orenstein i Friends of the
Earth om saken.
Hun mener det vil virke mot
sin hensikt om flere ressurser til
klima­tiltak går til fossilbaserte
teknologier, og krever at det skal
ryddes opp i dette under klima­
forhandlingene.
Evighetskalender
DAGENS ORD 2
TIL GLEDE OG
OPPMUNTRING
69,-
Før 189,-
Inneholder 366 små
hilsener til glede, oppmun
oppmuntring og ettertanke. Hver
måned har sin bakgrunnsillustrasjon i forhold til
årstidene.
Dagstilbudet gjelder kun i
Vivo Oslo ved kjøp over disk.
Begrenset antall. Maks 2 pr
kunde.
Hans Olav Syversen (KrF)
og Terje Breivik (V) understreker at de ønsker
mer enn at Oljefondet
skal ut av kullselskaper.
Turid Sylte
[email protected]
– Venstre er uenig med ekspert­
utvalget i at det ikke er nødven­
dig også med endringer i manda­
tet for hva Oljefondet skal inves­
tere i, sier Terje Breivik, nestleder
for Venstre.
Han mener at mandatet må
si at Oljefondet ikke skal være
eier i selskaper som utelukkende
baserer seg på kull, og jobber nå
med hvilke andre typer selska­
per med negativ klimaeffekt som
Oljefondet bør holde seg unna.
– I stedet for å bruke energi og
krefter på kortsiktige markerin­
ger slik Miljøpartiet De Grønne
gjør nå, vil vi bruke tiden fram til
behandlingen av stortingsmel­
dingen om Oljefondet i mars til
å utarbeide slike endringer i in­
vesteringsmandatet, sier Breivik.
Omvei. Sammen med Hans
Olav Syversen reagerer han på
at Rasmus Hansson i Miljøpar­
tiet De Grønne i gårsdagens Vårt
Land sa at Venstre og KrF sørget
for en pinlig omvei da de i vår
støttet regjeringen og ba eksper­
ter utrede om Oljefondet trekke
seg ut av både kull og petroleum.
Vil ha flertall: Terje Breivik vil jobbe aktivt for å få flertall for forslag som trekker Olje­fondet ut av ikke bare selskaper som utelukkende baserer seg på kull, men også energiselskaper som baserer noe av
Foto: Bård Bøe
produksjonen på kull, og oljeselskaper.
Dermed ble det ikke flertall for
et forslag fra Arbeiderpartiet om
at Oljefondet skulle selge seg ut
av kull.
Rasmus Hansson syntes det
var pinlig å høre på ekspertut­
valgets vurderinger, og spesielt at
utvalget mener at et kullselskap
ikke bryr seg om at investorer
trekker seg ut, og at dette ikke vil
ha noe å si for klimautviklingen.
Oljeselskaper. Breivik me­
ner det kan være aktuelt å si at
Oljefondet ikke skal være eier
i energi­selskaper som har en
betydelig andel av produksjo­
nen fra kull, og også fra petrole­
umsselskaper. Han understreker
også at Venstre og KrF fikk med
en merknad i behandlingen av
statsbudsjettet som skal se nær­
mere på hvordan Oljefondet kan
utvide muligheten til å investere i
fornybar energi og infrastruktur.
– Det vil vi prøve å få et flertall
for, sier Breivik.
– Etter vår mening skjer det
mer nå med forvaltningen av
Olje­fondet enn på veldig lenge,
sier Syversen.
Han understreker også at
­ekspertutvalget sørger for en
stor forbedring ved at det fore­
slår at «aktivitet til skade for kli­
maet» skal bli et eget kriterium
for å trekke Oljefondet ut av et
selskap.
– Det vil øke bevisstheten om
klimaet betydelig hos Oljefondet,
og vil også gi miljøorganisasjoner
og andre mulighet til å be Etikk­
rådet vurdere om selskaper har
en aktivitet som skader klimaet,
sier Syversen, som er leder for
Stortingets finanskomité.
Vivo Oslo har
et stort utvalg
av Willow
Tree og andre
gaveprodukter, og
du finner selvsagt
et spennende
utvalg julekrybber
hos oss!
Vivo bokhandel
Akersgt 47
0180 Oslo
Tlf: 22 82 32 30
[email protected]
vivo.no
vårt land
fredag 5. desember 2014
Julegaver
16 Nyheter
GEIR HELLEMO
Mine tre liv
Tekster om religiøs hverdagserfaring
Hvordan er Gud på ferde i
vår helt ordinære hverdag?
I korte fortellinger og bilder
deler Geir Hellemo minner
og erfaringer fra sitt liv. Han
formidler gudstro og religiøs
erfaring som henger sammen med det konkrete og
kroppslige livet her og nå.
Kr 328,«Hellemo makter å starte en viktig prosess
i mitt eget liv, og det takker jeg han for»
AUDUN MOSEVOLL I DAGEN
SELMA LAGERLØF
Kristuslegender
En vakkert illustrert utgave
av Selma Lagerløfs klassiker.
Varme og jordnære noveller
over Jesu liv. Her er bl.a.
legender som Den hellige natten
og Rødstrupen.
Kr 338,-
KARI VEITEBERG
Jacob Jervell
Et portrett
Jacob Jervell døde i mars.
Gjennom snart to generasjoner uroet han kirken med
sine djerve påstander og
tolkninger av Skriften. Boka
gir et fargerikt bilde av en
omdiskutert person i den
norske offentligheten. Han
møtte mye kritikk i deler
av «kristen-Norge», men
samtidig var han en høyt respektert forkynner
og bibelforsker. Både meningsmotstandere og
tilhengere kommer til orde i boka.
Kr 298,Bøkene kjøpes på www.bibel.no
eller i din lokale bokhandel.
INSPIRERTE: Filippinenes forhandlingsleder, Yeb Sano, under fjorårets klimaforhandlinger i Warszawa. Her inFoto: Francis Dejon
spirerte han blant annet til den verdensomfattende klimafaste-bevegelsen.
Klima-ikon presset
ut av forhandlingene
KLIMA: Mannen som regnes som selve symbolet
på klima­rettferdighet skal være presset ut fra
klimaforhandlingene.
Lima, Peru
Vilde blix Huseby
[email protected]
Han ble en maskot for fattige land,
og satte i gang en verdensomspennende klimafaste som involverer
tusener av mennesker. Filippinenes forhandlingsleder, Yeb Sano,
ble et verdenskjent symbol for
klimarettferdighet, etter fjorårets
forhandlinger i Warszawa.
Nå ser det ut til at klima-ikonet
ikke får returnere til FN-forhandlingene. Grunnen skal være press
fra EU og Kina. Det melder blant
annet The Guardian.
Presses av mektige interesser.
– Sanos fravær har fått mange til
å lure på om dette kan være på
grunn av press som har blitt utøvd
mot små land som Filippinene,
fra de som føler sine interesser
truet av disse kraftfulle stemmene,
sier Asad Rehman, leder av klima­arbeidet i Friends of The Earth
­International og til­stede i Lima.
Klimarådgiveren mener det ikke
er uvanlig:
– Det har blitt stadig mer vanlig
for mektige interesser å rette skytset mot de som forsvarer miljøet,
som søker å forsvare planeten og
dets folk, sa Rehman til Business
Standard.
Sanos sterke stemme har inspirert det internasjonale sivilsamfunnet til å stå samlet. Hans
tåre­våte tale og appell til verdenssamfunnet under klimatoppmøtet
i fjor manet til felles engasjement.
Flere organisasjoner opplever nå
at det eksisterer en enighet som
de ikke har sett tidligere.
Sano var også inspiratoren til
den internasjonale klimafaste­
bevegelsen, som markerte ettårsjubileum i Perus hovedstad,
Lima, i går. Det var etter at Sano
ikke dukket opp på dette arrangementet at ryktene om hans fravær
begynte å gå. Det regnes nå med
at han har blitt fratatt sin posisjon som Filippinenes ledende
forhandlingsleder.
Sano selv har ikke kommentert dette, men skriver på Twitter:
«Sometimes, silence is the most
­powerful scream» og «Silence
speaks when words can't».
Sterkt tilbakeskritt. Silje Lundberg, tidligere leder av Natur og
Ungdom, sto side om side med Yeb
Sano under fasten og hans og appeller under forhandlingene i fjor.
Hun ser filippinerens fravær som
et sterkt tilbakeskritt:
– Yeb Sano har vært en av de
klareste stemmene til utviklingslandene. Under hans ledelse har
Filippinene vært det utviklingslandet som har stått klarest mot
presset fra vesten om svake og
dårlige ambisjoner. At han nå er
ute av delegasjonenen er helt klart
en svekkelse av stemmen til utviklingslandene og deres målsetninger, sier Lundberg. Hun er likevel
ikke overrasket.
– Det faktum at EU og USA har
presset Filippinene ut av forhandlingsgruppen er dessverre nok et
tegn på at de rike landene slår ned
på utviklingslandene når de taler
for fritt og er for ambisiøs.
Følg klimatoppmøtet
i Lima på vl.no
vårt land
fredag 5. desember 2014
Se flere nyheter Y vl.no
Kodene avgjør
omdømmet
SOSIALE KODER: Du kan gi
blaffen i kleskoder, men du
bør droppe ring i nesa.
Ta deltidsstudier mens du er i jobb
Januar 2015 starter nye kurs på MF i Oslo:
RLE 1 (15+15 stp) Religion, livssyn og etikk
Undervisning 8 lørdager per semesteret over 2 semester.
RLE 2 (15+15 stp) Religion, livssyn og etikk
Undervisning 8 lørdager per semesteret over 2 semester.
Oppstart for lørdagsstudier: 10. januar 2015
Opptakskrav: Generell studiekompetanse
Påmelding: 15. des. 2014 i søknadsweb (se mf.no)
Løpende opptak etter søknadsfristens utløp ved
ledige plasser.
Studieavgift vårsemesteret:
kr. 3500,-
For info og søknad: www.mf.no/videreutdanning
PIERCING: Ifølge en amerikanske studie forbindes piercede med trekk som mindre samarbeid­svillige, mindre
kompetente, mindre tillitvekkende, mindre sosiale og mindre åpne.
Bjørgulv K. Bjåen
[email protected]
To studier forteller deg hva du
kan gjøre og hva du bør droppe
av ­hensyn til ditt eget omdømme:
• De som kler seg utradisjonelt og
gir blaffen i kleskoder, blir ­gjerne
oppfattet som mer k
­ ompetente
enn de som kler seg mer korrekt.
• Jobbsøkere med piercing i
­ansiktet blir oppfattet som min­
dre kompetente og m
­ indre samar­
beidsvillige, selv om de har sam­
me kvalifikasjoner som konkur­
rentene i søknads­bunken.
Mindre åpne. Når du blir pier­
cet i ansiktet, stigmatiserer du deg
selv. Du fremstår som en person
som har valgt å stå utenfor main­
streamkulturen, mener Henrik
Høgh-Olesen.
Professoren i personlighets­
psykologi ved Aarhus Universitet
kommenterer en amerikansk stu­
die der forskere ba 250 studenter
og 95 unge voksne med erfaring
på arbeidsmarkedet om å velge
hvem de helst ville ha ansatt til
å utføre to arbeidsoppgaver: En
markedsjobb med kundekontakt
Nærmere opplysninger: e-post: [email protected]
rådgiver Mona Gulbrandsen Bø Tlf. 22 59 05 00
Foto: Berit Roald/NTB
og en IT-jobb uten kontakt med
kunder.
Jobbsøkerne la fram søk­
nader, CV og et bilde av seg
selv. Bildene viste søkere med
­piercing i ­­­ansiktet, men alle var
like kvalifiserte, forteller maga­
sinet som p
­ resenterer studien,
Organizational­ Behavior and
­Human Decision Processes.
Testens konklusjon var ­entydig:
Søkere uten piercing ble fore­
trukket, også til jobben som ikke
krevde­kundekontakt, melder
­Videnskab.dk.
På spørsmål om hvorfor,
svarte testerne at piercede for­
bindes med trekk som mindre
samarbeid­s­villige, mindre kom­
petente, ­mindre tillitvekkende,
mindre sosiale og mindre åpne.
bryte enn å prøve å passe inn,
­ iser en amerikansk studie som
v
er publisert­i Journal of Consu­
mer Research.
– Men det må virke som at kles­
valget er bevisst, ­skriver forskerne­
som alle jobber ved Harvard Uni­
versity.
Både laboratoriestudier og felt­
studier avdekket at mennesker
forbinder avvikende personer
med høyere status og kompe­
tanse. Men: Forutsetningen er at
anledningen er prestisjefylt, med
formelt program, melder Fors­
kning.no.
Sosial pris. Forskerne presen­
terte to professorer: En var nybar­
bert og kledd i forretningsdress,
den andre hadde skjegg og var
kledd i en t-skjorte.
Bevisst valg. Blir du invitert til
Hvem er ansatt ved et lokalt
bryllup, forventer brudeparet som universitet og hvem ved et av lan­
oftest at gjestene kommer pyntet. dets mest anerkjente universitet?
Uskrevne kleskoder tilsier menn i ­spurte forskerne. Den ubarberte
professoren fikk elitestatusen.
dress og kvinner i kjoler.
Men, lyder nå meldingen­
En forklaring kan være at avvik
til alle som ønsker å bryte ofte har en sosial kostnad, skriver
konvensjonene;­brudd på aner­ forfatterne i studien. Personer i en
kjente kleskoder kan gi økt status. maktposisjon, som kler seg av­
I visse situasjoner kan det vikende, viser at de har råd til å
faktisk­være mer fordelaktig å bære den sosiale kostnaden.
Etikk - Religion - Konflikt
Etterutdanningskurs på MF Oslo 5. - 6. januar 2015
5. januar. Etikk i samfunnet
10.10: Bio- og genteknologi. Utfordringer i dagens
samfunn v. Sissel Rogne, Bioteknologirådet.
12.45: Etiske perspektiv på spørsmålet om surrogati/eggdonasjon v. Bente Sandvig, HEF.
14.30: Nye trender i etikken v. Gunnar Heiene, MF
15.45: Respekt for hvem? Profesjonsetikk og verdier i
skolen v. Trine Anker, MF
6. januar. Krig og fred i religionene
9.00: Konflikter – religion - makt - på den
internasjonale arena v. Sturla Stålsett, MF
10.00: Buddhisme og vold - en motsetning? Tekst og
tradisjon i buddhistiske legitimeringer av krig
v. Iselin Frydenlund, PRIO
11.15: Israels kriger - Guds kriger? Jødiske tekster og
tolkninger v. Jan Opsal, MHS
13.00: Rettferdig krig i kristendommen v. Henrik Syse,
PRIO
14.15: Islamsk jihad - terrorisme, forsvarskrig, samfunnsbygging eller selvutvikling? v. Jan Opsal, MHS
Pris: kr. 1750 som inkluderer lunsj mm.
Påmelding innen 10. desember.
For elektronisk påmelding og info:
www.mf.no/etterutdanning. e-post: [email protected]
Faglig ansvarlig: [email protected]
7. desember kl. 12.00
Oslo misjonskirke Betlehem
KATARINA PAJCHEL
HENRIK SYSE
TRYGVE SKAUG
Reise til (jule) stjerne og stall
Se gudstjenestene direkte på www.vl.no.
Mer informasjon og opptak på www.julibetlehem.no.
Foto: Øystein Franck-Nielsen
vårt land
fredag 5. desember 2014
18 Nyheter
Prisutdelingen foregikk i Oslo domkirke i går kveld. Se bilder og video Y vl.no
Karsten
Isachsen
fikk Petter
Dass-prisen
VINNER: Årets Petter Dass-pris går til den tidligere presten Karsten Isachsen. Prisen dels ut av Vårt Land.
Foto: Bård Bøe
HEDER: Karsten Isachsen er folkets talsmann overfor
Frivillig
i kristen-Norge?
kristen-Norge
Samhold
Nå kan du tegne dine
privatforsikringer
Velkommen
til Kristen-Norges hos oss!
eget forsikringsselskap
Knif Trygghet tilbyr gode forsikringer til konkurransedyktige priser.
eller harOverskuddet
tjeneste som frivillig
kring innebærer å være en Vi
deler
av 100
et felles% eid avtillitsvalgt
kristen-Norge.
forbliri i fellesskapet.
Knif Trygghet eies av 55 ulike organisasjoner
Kristen-Norge – ta kontakt med oss for å få et
Bestill forsikringene
dine på www.kniftrygghet.no
forsikringstilbud. Velg KNIF-fellesskapet og vær
eller
ringKristen-Norge.
oss på 23 68 39 00.
med
å styrke
og verdier. For oss er det viktig å tilby gode
rkesamfunn, og deler deres kristne grunn-
kringsløsninger til en konkurransedyktig
Vi hjelper deg med å avdekke hvilke
kringsbehov du har - og ikke har. All
stning fra forsikringsdriften forblir i KNIF-
skapet, slik at mest mulig ressurser kan
tilbake til kristent arbeid. Er du ansatt,
Bestill forsikringene dine direkte på www.kniftrygghet.no
kirken vel så mye som kirkens talsmann i folket.
Helge Simonnes
sjefredaktør og juryleder
Avisen Vårt Land har bestemt at
Petter Dass-prisen 2014 skal tildeles prest, forfatter og foredragsholder Karsten Isachsen.
Gjennom et langt yrkesliv som
prest, forfatter og foredrags­
holder har Isachsen bygd seg en
unik plattform for formidling av
­kristen tro og tanke ut i det brede
lag av befolkningen.
Helt siden 1970-tallet har han
markert seg som en av Den norske
kirkes tydeligste og mest folkelige
representanter i det offentlige rom.
Han er en mester med ord, både
skriftlig og muntlig.
Mest lest. En av de fire andre
nominerte til årets pris, andaktsgeneral Helge Gudmundsen, trakk
fram Isachsen som sin favoritt
blant de andre nominerte:
«Jeg kommer til å juble hvis
­Karsten Isachsen får prisen. Han
har en unik formidlingsevne og er
en kunstner som leker med ord
for å finne ut hvordan ordene best
kan treffe hjertet. Jeg har samarbeidet mye med ham i arbeid med
­radioandakter, og jeg mener ingen
overgår ham som radiofor­kynner.
Jeg har aldri møtt en forkynner
som er så opptatt av Jesus som
Karsten er.»
Med base i Skurdalen har
­Karsten Isachsen reist utallige
­kilometer i alle himmelretninger
og møtt mennesker på ­mange
tusen seminarer og tema­kvelder.
Han debuterte som forfatter i 1978
med boka Gjester som ikke vil gå.
36 år og en halv ­million ­solgte
­bøker senere, kan han titulere
seg som vår tids mest lest opp­
byggelsesforfatter i Norge.
Folkekirken. Isachsen er en
varm forsvarer av folkekirken
– ikke først og fremst gjennom
de ordene han er så flink med, men
gjennom sin posisjon i den offentlige samtalen om tro og tvil: Han
er folkets talsmann overfor kirken
vel så mye som kirkens talsmann
i folket.
Ifølge statuttene skal Petter
Dass-prisen gis en person eller
en institusjon som har bidratt til
å forene folkeliv og tro på Gud og
til å sette den kristne tro på dagsorden i vårt samfunn, på en jordnær og folkelig måte i beste Petter
Dass-ånd.
Karsten Isachsen oppfyller disse
kriteriene på en fremragende måte
og er en verdig vinner av årets pris.
LES MER
Y side 26-27
Anne Louise Hübert (25) ble i går
tildelt Petter Dass-stipendet.
Les historien om
Aid in Action i dagens avis.
Petter Dass-prisen
YYPetter Dass-prisen deles
ut årlig av avisen Vårt Land
som en anerkjennelse til en
person eller organisasjon
som har bidratt til å forene
folkeliv og tro på Gud og til
å sette den kristne tro på
dagsorden i vårt samfunn, på
en jordnær og folkelig måte i
beste Petter Dass-ånd.
YYSelve prisen er en replika
av Skule Waksviks Petter
Dass-statue som står i Sandnessjøen.
Karsten Isachsen
YY70 år. Jobbet som prest fra
1970 til 1985. Har siden levd
av å være forfatter, foredragsholder og underholder.
Bor på en fjellgård i Skurdalen ved Geilo.
YYBle i går tildelt Petter
Dass-prisen 2014. De andre
nominerte var Siv Kristin
Sællmann, Paal Andre Grinderud, Helge Gudmundsen
og Marit og Irene.
vårt land
fredag 5. desember 2014
Se flere nyheter Y vl.no
MOSAIC
MOSAI
MOSA
IC
20
ÅR
1994–2014
JULEKONSERT
I BERO : Da Erna Solberg var kommunalminister i 2003 (bildet) brukte hun stille i bero-instituttet om asylsaker.
Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix
Det bør hun gjøre igjen, mener Norsk organisasjon for asylsøkere.
Satte asylbarn­
utkasting på vent
Lengeboende barn: Stoltenberg-regjeringen s­ toppet
utkastingen av lenge­boende asylbarn i påvente av
­regelendring. – Gjør det samme, Solberg, ber Noas.
Lør. 6. des. kl. 18.00
Ulstein kyrkje, Ulsteinvik
Mosaic med
Bengt Johansson
Søn. 7. des. kl. 18.00
Førde kyrkje
Mosaic med Bengt Johansson
Bjørgulv K. Bjåen
[email protected]
«Stille i bero»-instituttet er brukt
i to utlendingssaker om barn de
siste ti årene. Den første gangen
ble det brukt av daværende kommunalminister Erna Solberg (H)
i 2003, og den andre gangen av
daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) i 2006.
Nå settes kravet fram av NOAS –
Norsk organisasjon for asylsøkere i
samband med sakene til asylbarna
som blir sendt ut før ny permanent
utlendingsforskrift om lengeboende barn er vedtatt. I over ett år
har de blåblå regjeringspartiene,
Venstre og KrF kranglet om hvor
mange barn som skal få bli, selv
om de har fått endelig avslag på
asylsøknadene.
– Som kommunalminister brukte Erna Solberg ordningen med å
stille saker i bero i påvente av at
regelverket skulle endres. Nå bør
hun bruke det som statsminister,
sier rådgiver Jon Ole Martinsen
i NOAS.
– Hvorfor?
– Det er viktig å ta menneskelige hensyn.
Nye regler. I desember 2003
grep Erna Solberg, som kommunalminister i Bondevik II, inn og
stilte i bero Utlendingsdirektoratets (UDI) behandling av over 200
familiegjenforeningssaker som
gjaldt barn, hovedsakelig fra ØstEuropa. En rekke av barna hadde
da fått avslag fra UDI og brev fra
politiet med varsel om utsending,
fordi søknadene var fremmet fra
Norge, og ikke fra hjemlandet, slik
regelverket krevde.
Lengeboende barn
YYFNs barnekonvensjon slår
fast at vedtak som angår barn
først og fremst skal ta hensyn
til barnets beste. Konvensjonen ble del av norsk lov i 2003.
YYEn forskrift fra 2007 slår
fast at det skal legges vekt på
barns tilknytning til Norge i
utlendingssaker. Her heter det
at barna må ha bodd tre år i
Norge for å ha tilknytning her.
YYEn høyesterettsdom innebærer at barn som har bodd
fire til fire og et halvt år i Norge ansees å ha sterk tilknytning til landet, men flere barn
som har bodd enda lenger i
Norge, er likevel blitt sendt ut.
YYRegjeringen og samarbeidspartiene KrF og Venstre har
avtalt at hensynet til barnas
beste skal vektlegges sterkere
i asylsaker. Partiene forhandler om en ny utlendingsforskrift.
YYJustisdepartementet endret
en tidligere formulering i sitt
tildelingsbrev til Politidirektoratet for 2014. Tidligere sto
det at «Saker som omfatter
barn som har oppholdt seg
lenge i Norge uten tillatelse
skal prioriteres». Nå står det:
«Saker som omfatter barn skal
prioriteres». Henvisningen til
lengeværende er fjernet.
YYOver 80 barn som har bodd
i Norge mer enn tre år er sendt
ut det siste året, ifølge NOAS.
NTB
Solberg sendte samtidig ut på
høring nye forskrifter som betød
en kraftig innskjerping av reglene
for familiegjenforening. De nye reglene trådte i kraft i 2004. I mellomtiden ble ingen sendt ut.
Grep inn. I 2006 var det også
strid om asylbarn med endelig avslag og som hadde blitt boende
i Norge i mange år. KrF-representantene Jon Lilletun og Bjørg
Tørresdal foreslo at Stoltenbergregjeringen stilte utsendingen av
barna i bero til ny permanent utlendingsforskrift – som skulle løse
floken – hadde blitt vedtatt.
Høsten 2006 sa Bjarne Håkon
Hanssen (Ap), som var arbeidsog inkluderingsminister i Stoltenberg-regjeringen, at ingen lengeboende asylbarn skulle kastes ut
av Norge før forskriften trådte i
kraft. For å være sikker på å fange
opp alle barn i denne gruppen,
satte han fristen for å ha bodd tre
år i Norge til 1. april 2007. Dermed
omfattet frysvedtaket alle asylbarn som hadde bodd mer enn
tre år i Norge.
Avviser. – Den gangen viste
regjeringen politisk vilje til å ta
menneskelige hensyn. Nå blir barn
sendt ut mens vi venter på nytt
regelverk, sier Martinsen i NOAS,
og legger til:
– Dette bør også Solberg gjøre.
I Stortinget sa Erna Solberg onsdag at det var uaktuelt:
– Justisministeren har vært helt
tydelig overfor politiet. Instruksen
skal absolutt følges opp.
NOAS mener regjeringen bør
stoppe utsendelsen mens man
venter på ny forskrift fordi det vil
være barn som kan få opphold
med de nye reglene.
Tirs. 16. des. kl. 20.00
Trefoldighetskirken, Oslo
Mosaic med
Maria Solheim
Billettsalg: www.billettservice.no eller i døra
Tors. 18. des. kl. 20.00
Nedre Eiker kirke
Kun Mosaic
Billettsalg i døra
vårt land
fredag 5. desember 2014
20
FREDAG
Y Dette har livet lært meg
Foto: Bård Bøe
Motekongen
Per Spook har vært kledd i skreddersøm ­
siden han lå i barnevogn.
vårt land
fredag 5. desember 2014
21
24
gjesten
«Josef er min mann. Derfor
tror jeg han var en ung far,
kanskje 33, som meg»
26
Petter Dass-stipend
Anne Louise Hübert (25)
bygget brønner og barne­
hjem fra hybelen.
Per Spook
YYNorsk moteskaper født i
Oslo 1939, bor i Paris, Oslo og
Sigdal i Buskerud.
YYDiplomeksamen ved
mote­linjen på Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo 1959. Samme
år s­ tudent ved École de la
Chambre Syndicale de la
­Couture Parisienne i Paris.
YYLærling i motehuset Christian Dior, videre praksis hos
Yves Saint-Laurent før han
i 1962 ble motetegner hos
Louis Féraud.
YY1977 startet Per Spook sitt
eget motehus.
YYLanserte strikkeplagg på
catwalken, med ekko fra
norsk strikketradisjon og
­levert av norske strikkersker.
YYTre ganger har han fått
Gullsynålen og Gullfinger­
bølet, de høyeste trofeer
innen haute couture.
YYI 1994 ble Spooks motehus stengt som følge av
­internasjonal finanskrise,
men han arbeider fortsatt
som designer med stor kundegruppe i blant annet Japan.
YYDesignet vin- og proselenservisene Kongle, Rim og Sne
for Magnor Glassverk.
U
Etter intense­­
­arbeidsøkter er
jeg helt avhengig
av naturen.
28
Tekstverkstedet
«Ved det siste basun­
støt» skal alle for­
vandles, skriver Paulus.
Britt Rogstad
[email protected] P
er Spook skritter hjemmekjent av sted i
Slottsparken i Oslo. Den berømte nordman­
nen befinner seg like ved gatene der han
løp på stutte ben gjennom barndommen.
– I mitt første leveår bodde vi i Grottengården
rett her borte, som Olav Thon i dag har gjort om til
hotell. Mor har fortalt at hun satte meg ut for å sove
i barnevogn i Slottsparken. Selv fulgte hun med fra
vinduet hjemme i leiligheten, der hun satt og sydde.
Senere flyttet vi til Thereses gate ved Bislett, fortel­
ler Per Spook.
For 20 år siden, da hans berømte motehus i Paris
ble lagt ned som følge av finanskrisen, skaffet Spook
seg også et krypinn i fødebyen Oslo. Tilknytningen
til det vesle bruket i Sigdal, bygda under fjelltoppen
Andersnatten som Theodor Kittelsen satte på norges­
kartet med eventyrbildene sine, har imidlertid vært
der fra starten. Familien kommer derfra.
Hva er det med Sigdal?
– Naturen i dalen er vidunderlig. Gåtefull og litt farlig,
full av kontraster. Etter lange og intense arbeidsøkter
i Paris eller på reiser, er jeg helt avhengig av naturen
for å gjenvinne kontakten med kreativiteten i meg. I
mitt hektiske liv kan jeg av og til få en kvelende for­
nemmelse av å sitte i saksa, være fanget. Da reiser
jeg hjem til Sigdal så fort det lar seg gjøre. Så går jeg
i skogen eller på fjellet, i dagevis, overnatter under
åpen himmel eller i en gapahuk. Roen der fortren­
ger støyen som invaderer meg i byen. I naturen er
jeg fri. Helst tar jeg slike turer alene. Jeg trenger å gå
uforstyrret og i min egen rytme.
Hva vet du nå som du gjerne skulle visst da du
var ung?
– Ingenting. Hadde jeg hatt masse kunnskap i ut­
gangspunktet, ville jeg sikkert ikke våget å ta fatt på
denne seilasen. I ungdommen tenker man ikke på
risiko og konsekvenser. Det er de unges store for­
trinn. Man griper mulighetene og satser. I ettertid
ser jeg hvor mye som kunne gått galt, og hvor hel­
dig jeg har vært.
Hvilken hendelse har formet deg mest?
– Mor var sydame, og hele barndommen kunne jeg
betrakte hvordan klær ble til, fra modellskisser og
mønsterark på stoff til fiks ferdige drakter, kåper
og kjoler. En spennende prosess som tidlig pirret
min interesse for å tegne. Jeg tegnet og tegnet, mest
mennesker, og kledde dem opp. Jeg var antagelig et
sært barn som trivdes godt i eget selskap. Lekte mye
med sko, husker jeg. Men merkelig nok var jeg ikke
glad i å kle meg ut.
Har du noen gang kjøpt klær til deg selv på Dressmann?
– Nei, aldri. Det har ikke vært nødvendig. I oppvek­
sten sydde jo mor klærne mine, og etterpå har jeg
hatt rikelig tilgang til moteatelierene i Paris.
– Men til spørsmålet om hva som har preget meg,
vil jeg også fremheve de lange oppholdene hos mors
familie på Vestlandet under krigen. Jeg ble født et
Y
vårt land
fredag 5. desember 2014
22 Fredag Dette har livet lært meg
«Jeg er stolt fordi jeg er norsk.
­Nordmenn har en egen styrke
som oppfattes ute»
Y
snaut år før tyskerne okkuperte Norge. Det var nesten naturalhusholdning på bygdene i den tiden. Mor,
bestemor og tantene mine sydde og strikket, stoppet og lappet. Alt utstyr ble reparert om noe gikk i
stykker. Dette var praktiske og hyggelige sysler som
ga meg en følelse av trygghet, og har nok påvirket
retningen livet mitt tok.
Langt over halvparten av Norges befolkning bodde på landsbygda i din barndom, uten at det ble
mange motedesignere av det?
– Motetegner het det den gangen. Talentet for tegning
og interessen for de mer estetiske sidene av livet, ligger i bunnen av min karriere. Jeg var ikke noe typisk
skolelys på folkeskolen, trivdes ikke godt i byen den
gangen. Hadde det vært opp til meg, ville jeg fortsatt å bo hos slekta på Vestlandet. Men en ting likte
jeg på skolen, nemlig tegnetimene, og jeg var flink.
Først på Statens håndverks- og kunstindustriskole
fikk jeg en opplæring og et miljø som jeg trivdes
med. Utdannelsen herfra, sammen med tegneferdighetene mine, banet veien videre til École de la
Chambre Syndicale de la Couture Parisienne, der
alle med et navn i Paris' moteverden hadde studert.
Jeg fikk lærlingkontrakt hos Christian Dior og grep
mulighetene som bød seg i fortsettelsen.
Hva er favorittplagget i ditt garderobeskap?
– Genseren, et av Norges eldste plagg. Strikkegensere
av alle slag liker jeg. De er ledige og behagelige å bære.
Oppvokst med og inspirert av kvinnene rundt meg
som strikket, var veien til å lansere strikkeplagg på
catwalken kort. I moteverdenen den gang ble strikk
ansett som litt farlig. Strikk avslører kroppens naturlige former, mens skreddersøm tildekker og strammer
opp, tenkte man. Men da overså de den generasjonen kvinner som ble voksne med 1970-tallet. De var
frie, selvbevisste, hadde egen karriere og ikke minst
egne penger. Disse kvinnene etterspurte behagelige,
praktiske, men fortsatt feminine og elegante klær.
Hvorfor slo nettopp du igjennom i en så prestisjetung og unorsk bransje som mote?
– Jeg kom til Paris for å studere ett år, men har nå
bodd der i mer enn 50 år. Jeg var rett mann til rett
tid, visste det bare ikke selv. Moteverden på 1950,
60-tallet ble diktert fra Paris, og i motsetning til i
dag hadde flere enn de som tilhørte den sosiale elite
råd til å kle seg i haute couture. Men holdningene i
samfunnet var konservative og patriarkalske. Den
franske mannen tok med seg sin kvinne til motehusene og kjøpte klær til henne; klær som kunne signalisere hans stilling og stand. Hun var hans dukke.
– Jeg var vant til de norske kvinnene, langt mer
frie og selvstendige i forhold. Jeg la også vekt på stil
og eleganse, men antrekkene var i tillegg moderne,
praktiske og komfortable. På den måten kom mine
kolleksjoner til å matche tidens nye holdninger til
kvinner og likestilling mellom kjønnene, som slo
inn i den vestlige verden.
U
Oppvokst med
og inspirert av
­kvinnene rundt
meg som strikket,
var veien til å lansere strikkeplagg
på catwalken kort.
Du har base i Paris, Oslo og
Sigdal, hvor føler du deg mest
hjemme?
– Jeg har pendlet mellom mine tre
hjem i 20 år nå. Kombinasjonen
passer meg bra, roen i Sigdal, den
urbane pulsen i Paris og noe midt
i mellom i Oslo, en by som alene
er for mager til å fylle mine behov
og interesser. Samtidig har den
flakkende tilværelsen gjort meg
rastløs. I Paris er jeg ikke fransk
nok. I Oslo er jeg stadig litt fremmed. Sigdal er nok stedet der jeg
føler meg mest hjemme.
Hva er du mest stolt av?
– Jeg er stolt fordi jeg er norsk.
Nordmenn har en egen styrke som
oppfattes ute. Forskjellen mellom
meg og andre moteskapere i min
generasjon, er de norske røttene.
I Paris betraktes jeg som fransk
mote­skaper med norsk opphav.
Mine norske røtter og de holdningene og tradisjonene som bor i den
norske kulturen, har gitt meg fordeler i en krevende bransje.
Det er langt fra livet i gapahuk i
norske fjell til jetset-tilværelsen
i Paris?
– Min livsform hviler på disse kontrastene. Selvsagt er det morsomt
at jeg har fått til mye ute i verden.
Jeg arbeider mye, men lever ikke
noe jetset-liv i Paris. God helse er
det viktigste av alt, og jeg prøver
å få tilstrekkelig med søvn og å
spise riktig. I Sigdal kan jeg roe
ned, prate med naboene, gå turer og fotografere med mitt gamle
Leica-kamera, en kjær hobby. Jeg
lader batteriene på landet.
Hva gleder deg mest i dag?
– At mine nærmeste har det bra.
Og hva uroer deg mest?
– Mye. Den grenseløse volden og
konfliktene i en verden som sårt
trenger samarbeid for å overleve.
Min generasjon i Norge og Vesten
er kjempeheldige. Vi har fått 70
gode år. Fremtiden kan bli tragisk.
Hva er dine beste råd til dagens
unge?
– En gammel sinnatagg som meg,
er ikke den rette til å råde noen.
– I Paris be­traktes jeg som fransk moteskaper med
norsk opphav, sier Per Spook. Her er han i Paris i 1990.
Foto: NTB scanpix/arkiv
Hva er du sint på?
– Jeg synes ungdomskulturen i dag er veldig selvopptatt og begrensende. Unge mennesker sier de er
individualister, men likner hverandre på en prikk i
stil og interesser, ustanselig krøkt over siste versjon
av en eller annen smart datainnretning. Mitt råd til
ungdommen er finne ut hva du virkelig ønsker for
livet ditt og arbeide planmessig mot de målene.
Mål og mening i livet ditt, hva er det?
– Å leve, og få bruke krefter og talenter gir mitt liv
mening. Gode opplevelser likeså. Forleden var jeg på
konsert i Aulaen. Gripende musikk, gripende fremført;
­Munchs fantastiske malerier på veggene rundt oss.
I stunder når jeg glemmer meg selv, lever jeg mest.
Per Spook, takk for samtalen. Du får teksten til sitatsjekk på e-post. Hvilken adresse skal jeg sende
til?
– Takk selv. Du kan notere mitt telefaksnummer. Jeg
har hverken e-post eller hjemmeside på internett.
Livet er kort, og man må prioritere tid og krefter.
fredag 5. desember 2014
vårt land
Per Spook Fredag 23
Per Spook mener hans generasjon i Norge
og Vesten er kjempeheldige. – Vi har fått
Foto: Bård Bøe
70 gode år, sier han. vårt land
fredag 5. desember 2014
24 Fredag Gjesten
– Jeg er selv far til to. Kanskje er det derfor jeg kan kjenne på den største skrekken av dem alle. At de en dag ikke trenger meg lenger, skriver Håvard Nyhus. Bildet viser Josef og Maria som
Illustrasjon: William Holmant Hunt (1860)/wikimedia commons
­finner igjen sønnen Jesus i tempelet i Jerusalem. Bare Josef
Hjertet mitt brister hver gang jeg tenker på faren til Jesus. Satt til side og irettesatt av sin egen tolvåring.
D
et skjedde i de dager at faren til Ole Paus
gikk ned i kjelleren for å hente opp julekrybben. Da han kom opp igjen hadde
han en dårlig nyhet.
– En av figurene er borte, sa han.
– Men det er ikke så farlig. Det er bare Josef.
Han der «bare Josef» liker jeg, tenkte Ole Paus. Og
siden har Josef vært hans mann.
Og min.
Josef, som med kyndig hånd snekrer sammen en
liten krybbe. Som stolt og litt engstelig tar oppstilling
ved Maria og Jesus, og som bare kan bevitne deres
tosomhet uten helt å ta del i den. Faren som handler resolutt og med handlekraft når det lille barnet
trues av Herodes, men som siden – etter at han har
fått dem i trygghet – glir ut av historien.
Jeg får alltid så vondt av Josef når vi kommer hit.
Han som spilte en instrumentell rolle da Maria så
på ham med det store, alvorlige blikket sitt og sa at
hun var gravid med Den hellige Ånd. «Jeg tror deg»,
svarte Josef. Og stilte opp.
Maria hadde valgt ham. Og han hadde valgt Maria.
Sammen skulle de verge det lille og uventede barnet.
Men nå, like plutselig, er han bare til overs. En forstyrrende birolle, skånselløst kastet ut av en streng
redaktør.
Jeg er selv far til to. Kanskje er det derfor jeg kan
kjenne på den største skrekken av dem alle. At de en
dag ikke trenger meg lenger. At min rolle er utspilt. At
jeg blir borte i kjellerrotet. Og at det ikke er så farlig.
Derfor finnes det en Jesus-replikk jeg aldri har forsonet meg med. Jeg tenker på den tolv år gamle Jesus
som uten å gi beskjed til sine foresatte har overnattet
i tempelet i Jerusalem. Her synes jeg han er i overkant bråkjekk. «Hvorfor lette dere etter meg? Visste
dere ikke at jeg må være i min fars hus», svarer han,
når en skrekkslagen og sikkert uendelig lettet Josef
finner ham etter å ha lett i tre lange dager.
U
«Vet du ikke at min
far er en annen?»
Kan du forestille
deg hvordan det er
å få den i fleisen?
Den siste gangen vi møter Josef i evangeliene er
når Jesus på ikke spesielt smidig vis konfronterer
ham med hans egentlige farsrolle: «Hvorfor lette du
etter meg? Vet du ikke at min far er en annen?» K
­ an
du forestille deg hvordan det er å få den i fleisen?
Hva gjorde Josef? Kanskje så han ned. Forlegen og
skamfull. Hva var det han hadde innbilt seg? At han
virkelig var faren til denne himmelsendte skapningen? Jeg vet ikke, kanskje må man være småbarnsfar
og litt sentimentalt anlagt, men hjertet mitt brister
hver gang jeg tenker på Josef akkurat her. Irettesatt
av sin egen tolvåring, som intellektuelt sett allerede
har vokst fra ham.
Lignet gutten ham i det minste? Kunne Josef skimte
noe av seg selv i dette fjeset?
Nå sto Josef der, sint av skrekk. Foran gutten han
hadde løftet til morens bryst for første gang, som
han hadde trøstet hver gang han snublet og slo seg
på knærne. Nå konfrontert med det unevnelige. Sin
egen farsrolle, som bare var på lånt tid.
Og deretter: Resolutt skrevet ut av fortellingen.
Forvist til kjellergulvet, bak en pappeske med gammel julepynt som aldri skal opp i stua igjen.
I kunsthistorien og i de apokryfe evangeliene blir
Josef fremstilt som en gammel, gråstenket mann.
Slik forsøker man å forklare hvorfor han aldri dukker
opp igjen etter episoden i tempelet. Han er simpelthen så gammel at han dør, av helt naturlige årsaker,
kort tid etter.
Dette tror jeg ingenting på. Jeg rett og slett ønsker det ikke. For jeg vil ham godt. Josef er min
mann. ­Og derfor tror jeg Josef var en ung far, kanskje 33, som meg selv. En som kunne holde følge
med guttungen ­når han spratt rundt på verkstedet,
eller klatret i trærne.
På lånt tid, ja visst. Men i visshet om at disse første årene – de aller, aller viktigste – de var hans, for
Maria hadde valgt ham. Og han hadde valgt Maria.
Håvard Nyhus (33)
Kommentator og skribent
Skribenter i Vårt Land
Håvard Nyhus • Sara Moss •
Ida-Marie Gilbert • Ann Kristin
van Zijp Nilsen • Laura Djupvik •
Morten Horn • Stian Kilde
Aarebrot • Linn Stalsberg
PANTONE
COLOURS
vårt land
fredag 5. desember 2014
Pantone 295
Pantone 187
Cool gray 9
Vi flyr for livet
HåP = en jerrykanne
med flybensin
MAF
s
Jule
Kam
panj
e
Vi flyr for livet
100
,-
MAF flyr luftambulanse på steder andre
ikke vil eller tør fly. En jerrykanne
flybensin gir oss 20 minutters flytid.
Det kan være nok til å redde liv!
Gi håp i julegave ved å gi bort et
jerrykannekort og samtidig sørge for
flybensin til livreddende flyvninger!
1 jerrykanne
sin
= 20 ltr. flyben
tid
= ca 20 min. fly
= 100,- kroner
indonesia:
Lesotho, afrika:
PaPua ny-guinea:
Madagaskar:
For tidlig født i jungelen
Det nyfødte barnet var bare noen timer
gammelt og trengte virkelig medisinsk
hjelp for å overleve. 2 jerrykanner og 45
minutter var nok til å redde barnet.
6 jerrykanner var nok
En mann sovnet bak rattet og kjørte rett
inn i en flokk på 11 skolejenter. To av
dem ble drept momentant og fem var
bevisstløse og svært hardt skadet da MAF
fløy de til nærmeste sykehus. 6 jerrykanner
var nok til å redde livet til Nteboheleng og
venninnne hennes.
20 minutter eller 3 uker
Cathrine fikk alvorlige komplikasjoner
etter fødselen og trengte å komme til
sykehus. Det ville ta flere uker å komme
seg til nærmeste sykehus pga ugjennomtrengelig jungel. Flyturen med MAF
på 20 minutter reddet livet hennes.
Svulst som en volleyball
Med en svulst på størrelse med en volleyball i magen, var Nestine sikker på at hun
ville dø. Sory, mannen til Nestine forteller
at de hørte på radioen at MAF ville fly en
krirug til mobilklinikken.
- Jeg er så takknemlig og glad! Jeg vil
takke MAF og legene som kom hit til oss!
Jeg har vært så fryktelig redd. Nå takker
jeg Gud, sier Nestine.
“
en jerrykanne for å komme seg ut dit
en jerrykanne for å komme seg hjem
= ETT liv reddet
MAF-pilot Eivind Johannes Lindtjørn
Bestill julekort:
Ring: 33 48 07 80 eller
epost: [email protected]
Gi også flybensin til
livreddende flyvninger på
www.flybensin.no
tlf
Gi to livreddende jerrykanner til jul (200,-) ved å ringe:
SMS
820 44 777
eller ved å sende :
FUEL
til
2377
Mission Aviation Fellowship | Gavekonto: 1503.24.46512 | tlf: +47 33 48 07 80 | epost: [email protected] | www.maf.no
Kostnadene til denne annonsen er sponset av KRUMSVIK.COM
MAF Jerrykanne Vårt Land 246x365 helside nr 2.indd 1
03.12.14 19:06
vårt land
fredag 5. desember 2014
26 Fredag
‘Det er
dette som
er evangeliet’
Fra studenthybelen­på 12 kvadratmeter har
­legestudenten Anne Louise Hübert (25) b
­ ygget
skoler, brønner, barnehjem og arbeidsplasser for
tusenvis av mennesker i Kenya.
Caroline Teinum Gilje
[email protected]
J
eg er så sliten i armen.
Anne Louise Hübert kan ikke få signert bøker
fort nok. Dama i knallrød dressjakke er bare 25
år gammel, men har en historie så bemerkelsesverdig at Gyldendal forlag i fjor ga ut boka hun
ønsket å skrive. Nå ligger bøkene i stabler på et bord
i en smekkfull foajé i Oslo Misjonskirke Betlehem.
Lektyren går så raskt unna at en eldre, salgsansvarlig herre med kortterminal i den ene hånda dulter
borti hene:
– Du må signere flere.
Hübert har akkurat vært på scenen i menighetssalen. Der har hun høstet ros av politikertoppene
Jonas Gahr Støre og Knut Arild Hareide. De tre er
invitert til menighetens første adventsgudstjeneste
for å samtale om tro, men Hübert har også fått fortelle sin historie.
Skoler og brønner. For å ta den i kortform:
19 år gammel bestilte Hübert en jorden-rundtbillett og dro alene ut som ryggsekkturist. Som ungdomspolitiker i KrF hadde hun snakket i harde ordelag om verdens urettferdighet, men selv hadde hun
aldri truffet noen som virkelig var i nød. Et møte med
den kenyanske landsbyen Ngumbulu skulle forandre
på det. Der var det så mye fattigdom at hun ringte
hjem til moren og spurte om penger til mat til barna.
Det ble starten på organisasjonen Aid in Action.
Siden den gang har snøballen rullet:
I samarbeid med lokalbefolkningen i flere landsbyer i Kenya og Zambia har hun sørget for at det er
plantet 40.000 trær, og boret brønner slik at seks
skoler og over 15.000 mennesker får vann. Hun har
startet tre barnesentre, bygget veier, demning, startet
et hønseprosjekt og en veskeproduksjon med 300 kvinner, samt en
teltbusiness som finansierer drift
av et barnesenter.
I fjor deltok hun på World Economic Forum i Davos, sammen med
kronprinsparet, næringslivsledere
og regjeringsmedlemmer. Samtidig gav hun ut boka «Papayaene
i Gombolo» på Gyldendal forlag.
Og etter den tid:
– Det siste året har vi bygget
en skole som skal stå klar i disse
­dager, forteller Hübert.
Tildelt stipend. 25-åringen ble
torsdag kveld tildelt Petter Dassstipendet, som ble opprettet og
delt ut for første gang i fjor. Stipendet er på 10.000 kroner og går
i år til «et ungt menneske som med
basis i sin kristne tro engasjerer
seg aktivt for å gjøre verden til et
bedre sted».
For Hübert spiller kristentroen
en avgjørende rolle i det arbeidet
hun gjør.
– Desto mer jeg jobber med det
her, jo mer skjønner jeg at det å
bry seg om mennesker i nød ligger­
Guds hjerte nært. Det er dette som
er evangeliet. Det handler om å gi
livet sitt, sier hun.
– Ser du på arbeidet ditt som
en form for misjon?
– Egentlig ikke. Jeg ser på det
som det det er: Å hjelpe folk ut av
fattigdom. Det er mitt mål. Sam-
Anne Louise Hübert
YY25 år, medisinstudent ved
UiO og prosjektleder i Aid in
Action.
YYEr tildelt årets Petter
Dass-stipend, som Vårt Land
står bak.
YYEtter videregående var
hun på backpackertur og
besøkte en landsby i Kenya.
Det ble starten på organisasjonen Aid in Action.
YYDeltok i fjor på World
Economic Forum i Davos,
som eneste inviterte nordmann gjennom stiftelsens
ungdomsnettverk «Global
shapers». Gav også ut boka
«Papayaene i Gombolo» på
Gyldendal forlag i fjor.
tidig er jeg tydelig på troen min, men jeg arrangerer
ikke akkurat korstog.
Når hun trenger penger til et prosjekt ber hun til
Gud, og hun etterlyser hjelp blant annet på Facebook.
De sju siste årene har Hübert klart å samle inn sju
millioner kroner.
Ingen ansatt i Norge. Prinsippet for organisasjonen
hennes er enkelt: Én krone inn, én krone ut. – Hittil har dette fungert fint. Vi har ikke de store
administrasjonskostnadene her i Norge og disse
dekkes av et fåtall givere som gir direkte til administrasjon, sier hun.
I Kenya er 20 lokale afrikanere fast ansatt i ulike
prosjekter, blant annet på tre dagsentre for foreldreløse barn.
– Selv har jeg hatt beintøffe perioder hvor jeg har
stått helt uten inntekt. «Stakkars meg, hvorfor kommer ingen og velsigner meg», kunne jeg tenke. Det
tror jeg er en ganske typisk kristen tanke. Etter hvert
har jeg blitt nødt til å tenke kreativt: Det er mitt a
­ nsvar
å forsørge meg selv, forteller Hübert.
Slik ble veskefirmaet Morembo til. 300 afrikanske
kvinner fletter vesker med hennes design som hun
selger på nettsiden morembo.no. Inntekter får hun
også fra boksalg og foredrag. – Hvis en skal klare å hjelpe andre er det viktig at
en har det godt selv også. Jesus sier at du skal elske
andre som deg selv. Det er noe i det. Mister verdigheten. Dumsnill ønsker hun heller
ikke å være mot de fattige. Hun er klar på at ingen
voksne får noe gratis. – I Norge har vi hatt tradisjon for å gi bistand uten
å kreve noe tilbake. Vi synes jo så synd på de fattige.
Men også mennesker i nød har verdighet. Den mister de ved å få alt opp i hendene. De tar dessuten­
hjelpen for gitt og vi skaper en avhengighet. Målet
vårt land
fredag 5. desember 2014
Fredag 27
Hüberts prosjekter
de siste seks årene
Vann:
YYTo brønner, tre mil med rør,
vanntanker og kraner som forsyner
skoler og landsbyer.
YYTre demninger, 45 store og 170
små vanntanker som samler regn­
vann fra takene.
Salome er en av damene som har
fått en 10.000 liters vanntank på
fem års nedbetaling. Alle foto: Privat
Jordbruk, infrastruktur og
business:
YY400 familier og ti skoler har
plantet mer enn 40.000 frukttrær
og eukalyptus.
YY16 drivhus med dryppesystem.
YYEtt utviklingssenter.
YYSeks partytelt med stoler som
leies ut til brylluper og begravelser.
YYEtt bakeri.
YYFlere mil med forbedring av
veier.
– Hvis en skal klare å hjelpe andre er det viktig at en har det godt selv også. Jesus sier at du skal elske andre som deg selv. Det er noe
Foto: Caroline Teinum Gilje
i det, sier Anne Louise Hübert. Hun ble tildelt årets Petter Dass-stipend, som Vårt Land står bak. mitt er å gjøre dem selvhjulpne.
I fjor startet hun et regnvannsprosjekt hvor de
­lokale får kjøpe vanntanker som gjør regnvann om
til drikkevann. Jo mer man klarer å betale, desto
større tanker får man.
– De må minst klare å betale en femtedel i løpet av
ett år, hvis ikke blir de fratatt tanken sin, sier Hübert.
– Men er ikke dette med på å opprettholde forskjellene på fattig og rik?
– Det finnes vel ikke noe godt samfunnssystem
hvor alle tjener likt uavhengig av hva de gjør. Målet
vårt er å løfte alle ett hakk opp. For de fattigste utgjør
det en stor forskjell.
Gir energi. Én gang i året drar Hübert til Kenya.
Ellers har hun styrt alt fra økonomi til ansettelse av
rektor, valg av pulter og utforming av læreplan fra
student­hybelen sin i Oslo. Hun har også satt i gang
brønnboringsprosjekter.
Kompetansen skaffer hun seg fra Google.
– Det er min beste venn. Det er helt utrolig hva du
kan finne ut av der.
Oppi det hele tar hun dessuten medisinstudier.
– Hvordan makter du å få dette til?
– Jeg har selvfølgelig både gode og dårlige dager.
Men hvis man gjør ting som man synes er gøy og
lykkes, så gir det energi og man blir mer effektiv.
– Hva må du gi avkall på?
– Verst er det ikke å få brukt mer tid på venner
og familie. Det er vondt å måtte si nei til å gå i bursdagsselskaper og på andre arrangementer. Det ser jo
så gøy ut, men så må jeg sitte hjemme med papirer
og Excel-ark og huske å sende penger til Kenya og
svare på ørten e-poster.
– Har du noen ganger bare hatt lyst til å gi opp og
leve som nordmenn flest?
– Noen ganger, ja. Det hadde for eksempel vært
mye enklere bare å forholde seg til medisinstudiet.
U
I Norge har vi hatt
tradisjon for å gi
bistand uten å
kreve noe tilbake.
Vi synes jo så synd
på de fattige. Men
også mennesker
i nød har verdighet. Den mister de
ved å få alt opp i
­hendene.
Anne Louise Hübert
YYVeskebedriften Morembo. Flere
hundre damer fletter vesker som
selges i motebutikker i Norge og på
morembo.no.
Men samtidig ønsker jeg å utgjøre
en forskjell, sier hun.
Inspirerer. – Gud velsigne deg.
Dette var fantastisk å høre på! sier
en mann til Hübert i gangen på
Oslo Misjonskirke Betlehem denne
søndagen.
Deretter kjøper han to bøker.
Den ene skal være en julegave,
den andre er til datteren på ni år
som står ved siden av ham.
– Du er faktisk en av de yngste
leserne jeg har, sier Hübert og smiler til den blonde, lille jenta med
fletter i håret.
– Jeg fikk for litt siden en tekstmelding fra en annen niåring. «Det
er den beste boka jeg har lest i hele
mitt liv – og jeg leser MYE», skrev
hun til meg. Hun satte seg faktisk
utenfor matbutikken i nabolaget
der hun bor og solgte bøker for
meg. Hun syntes den var så bra,
forteller forfatteren.
Forandre verden. Flere slår av
en prat med Hübert, som fortsetter å signere bøker. Med snirklete
skrift skriver hun: «Håper du blir
inspirert.» Det er målet hennes
med boka.
– Slagordet mitt er: «Du behøver ikke forandre verden, men du
kan». Men jeg kan ikke gjøre det
alene. Vi er avhengig av at flere begynner å ta i et tak. Du trenger ikke
gjøre det i Afrika. Begynn der du er.
Siden 2010 har både kvinner og
menn i Gombolo plantet tusenvis
av papayatrær.
Barn og unge:
YY280 elever sponset på videre­
gående skole, flere av disse er i
gang med høyere utdanning.
YYTre dagsentere for 300 for­
eldreløse og svært fattige barn.
Det fjerde senteret er snart ferdig.
YYÉn skole åpner i januar, beregnet
til 365 elever. Kommer også til å bli
et fremtidig barnehjem.
YYOver én million måltider til
skole­barn og barne­familier under
sultkatastrofen i 2008-2011.
– Her skal det bli en så god skole at
de velstående vil betale for at barna
skal få gå der. Da vil vi kunne bruke
overskuddet til å ta inn foreldreløse
barn, sier Hübert.
Kilde: Aid in Action
vårt land
fredag 5. desember 2014
28 Fredag Tekstverkstedet: 2. søndag i advent
Bildene til Tekstverkstedet tas av elever på fotolinjen ved Solborg folkehøgskole i Stavanger. Bak dagens bilde står en gruppe bestående av Hanne Marie Solbø Lenth, Celine Kristiansen og
Foto: Hanne Marie Solbø Lenth
Thuy Trang Hoang.
Ved det siste basunstøtet
Ifølge Paulus skal det lyde et siste basunstøt som innevarsler de dødes oppstandelse. Da kan det være en fordel å være i Cork på Irlands sørkyst.
Per Eriksen
Pastor i Fredrikstad Frikirke
D
a St. Fin Barrs katedralen ble innviet i Cork
i 1870, ble den utstyrt med en gyllen engel
som skuer ut over byen fra katedralens
bakside. I hendene holder den en basun.
I Cork heter det at en uke før dommedag vil denne
engelen blåse i sin basun for å gi innbyggerne anledning til å ordne sin sak med Gud før det er for sent.
Oppstandelsen. Mange kunne nok tenke seg å ha
en slik engel i sitt nærområde. Noen dagers forvarsel,
før hele spillet er over, vil de fleste kunne ha nytte av.
Men hos Paulus gis det ingen forvarsler, utenom dem
som Bibelen selv gir. «Brått, på et øyeblikk, ved det
siste basunstøt» skal alle forvandles, skriver Paulus.
De døde skal stå opp i uforgjengelighet, og de som
lever skal forvandles.
Når Paulus skriver om dette i sitt første brev til
korinterne, er det ikke Guds dom som står i sentrum.
Han skriver om oppstandelse, om at døden skal
oppslukes og seieren vinnes. Det er et gledesbudskap Paulus formidler. Et budskap som skal gi håp,
glede og kraft til hverdagen. Det er et budskap som
forteller at «i Herren er ikke deres strev forgjeves»,
slik det heter i verset som følger umiddelbart etter
søndagens prekentekst.
Forandrer alt. Paulus siterer to profetord. «Døden er oppslukt, seieren vunnet», viser tilbake til
Jesaia 25,8. «Død, hvor er din brodd? Død, hvor er
Søndagsskolen
Ved flere anledninger spiller basuner, trompeter eller
horn en viktig rolle i Bibelen.
Her er noen av dem:
YYHerrens ånd kom over
­Gideon, og da han blåste i
horn samlet folket seg om
hans ledelse. (Dom 6)
YYJesaia skriver om at det
skal blåses i store horn som
skal samle de landflyktige
­israelerne fra fjerne land for
å tilbe Gud i Jerusalem. ­
(Jes 27)
YYProfeten Joel skriver at det
skal blåses i horn som innevarsler Herrens dag - dommens dag. (Joel 2)
YYPaulus skriver om engelen med Guds basun i det
eldste skriftet i Det nye testamentet: «For når befalingen ­lyder, når erkeengelen
roper og Guds basun høres,
da skal Herren selv stige ned
fra himmelen, og de døde i
­Kristus skal stå opp først.» ­
(1 Tess 4)
din seier?», henspiller på Hosea 13,14. Men den som
slår opp i Det gamle testamentet, vil oppdage at ingen av sitatene er ordrette, og det siste omgjør til og
med et domsord til et frelsesbudskap. Det er tydelig
at Paulus leser Det gamle testamentet i lys av Jesu
oppstandelse og innordner de gamle ordene til denne
nye virkeligheten.
For Paulus er Jesu oppstandelse den hendelsen som
forandrer alt. Tidligere i kapitlet har han skrevet at
troen er meningsløs uten oppstandelsen. Bakgrunnen kan være at det i Korint fantes noen som avviste
troen på Jesu oppstandelse, men det er mer sannsynlig at de ikke så sammenhengen mellom Jesu og
menneskenes oppstandelse.
Paulus viser hvordan oppstandelsen forandrer
livsbetingelsene for oss alle. Døden har ikke lenger
det siste ordet. Dens giftige brodd er brutt. Selv den
som har smakt døden, vil reises opp til det evige liv.
Uforgjengelighet. J. R. R. Tolkien - mannen bak
Ringenes Herre og kinoaktuelle Hobitten - kalte
Jesu død og oppstandelse for evkatastrofen i menneskehetens historie. Med det mener han den «gode
katastrofen» som vender alt til det bedre. Det er en
historie som slutter med fryd, skriver Tolkien.
Vi er ikke bare skapninger som går mot vår uunngåelige undergang, men vi er på vei til Guds evige rike.
Jesu oppstandelse forgriper vår egen oppstandelse.
Vi forgjengelige skal bli kledd i uforgjengelighet, og
vi dødelige skal bli kledd i udødelighet.
Det er ikke uten grunn andre søndag i advent ofte
betegnes som håpets eller forventningens adventssøndag.
Bibelteksten
Men det sier jeg, søsken: Kjøtt
og blod kan ikke arve Guds rike,
og det forgjengelige skal ikke
arve uforgjengelighet. Se, jeg
sier dere en hemmelighet: Vi
skal ikke alle sovne inn, men vi
skal alle forvandles, brått, på et
øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de
døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. For det forgjengelige må bli
kledd i uforgjengelighet, og det
dødelige må bli kledd i udødelighet. Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd
i udødelighet, da oppfylles det
som står skrevet:
Døden er oppslukt, seieren
vunnet.
Død, hvor er din brodd?
Død, hvor er din seier?
Dødens brodd er synden, og
syndens kraft er loven. Men
Gud være takk som gir oss seier
ved vår Herre Jesus Kristus!
1 Kor 15,50-57
vårt land
fredag 5. desember 2014
Fredag 29
fredagskryss 1354
Send inn oppgaven og bli med i trekningen av Flax-lodd!
Hele løsningen må være oss i hende senest tirsdag 16. ­desember. Sendes til Vårt Land,
postboks 1180, sentrum, 0107 Oslo, eller [email protected]. Merkes fredagskryss nr. 1354
Løsningen på Fredagskryss nr. 1352 står på side 38.
Navn: Adresse: Postnummer/-sted: vårt land
fredag 5. desember 2014
30
verdidebatt
Debattredaktør Johannes Morken Y [email protected]
enige: Etter mange runder både internt i Coop og med Petter Northug selv, ble de enige om at Petter fortsatt har mye å tilføre både norsk skisport og Coop. Foto: Vegard Wivestad Grøtt/NTB scanpix
Urettferdig mot Northug
Det er en knusende dom Lars Gilberg feller over Petter Northugs menneskelige kvaliteter.
Lære av feil
Svein Fanebust
Administrerende direktør Coop Norge
A
visen Vårt Land har
som mål å bygge bro
­mellom mennesker, tro
og ­tanke. Sett i lys av avi­
sens kristne ståsted, er det naturlig
at sportskommentator Lars
Gilberg tar utgangspunkt i Bibe­
len når han tirsdag denne uken
vier sin kommentar til Petter
Northug.
Nestekjærlighet . Men kanskje
hadde Gilberg uttrykt seg mer i
pakt med Vårt Lands idealer, hvis
han i kommentaren hadde lagt
vekt på verdier som nestekjær­
lighet og tilgivelse, i stedet for å
henfalle til dømmesyke. Det er en
knusende dom Gilberg feller over
Petters menneskelige kvaliteter.
Jeg undres på hvilket grunnlag han
gjør det?
I motsetning til Lars Gilberg,
kjenner jeg Petter Northug. Da
Coop valgte å inngå en samar­
beidsavtale med ham, var det ikke
bare med grunnlag i kommersielle
betraktninger, men også ut fra en
vurdering av Petters kvaliteter og
egenskaper utenfor skisporet. Vi
brukte god tid på å bli kjent med
ham og til å forstå hele menne­
sket Petter. Det var en prosess jeg
selv engasjerte meg i som Coop
­Norges leder.
Varm og omgjengelig. Petter
er en enestående idrettsutøver.
Det skyldes blant annet at han er
skrudd sammen på en litt annen
måte enn oss andre. Han har et
vinnerinstinkt og en motivasjons­
evne som få andre kan oppvise,
men han er også varm og omgjen­
gelig og har et høyt refleksjonsnivå
og stor læringsvilje.
Etter Petters uakseptable
handlinger i mai i år, var det ikke
åpenbart at vi skulle fortsette­
vårt ­samarbeid med ham. Vi gikk
­mange runder, både internt i Coop
og med Petter. Personlig brukte
jeg mye tid sammen med ham for
å finne ut hva som hadde skjedd,
hvorfor det skjedde og hva P
­ etter
hadde lært av hendelsen. Våre
samtaler overbeviste meg om­
at Petter fortsatt hadde mye å til­
føre både norsk skisport og oss
i Coop.
Ett viktig premiss for Coops
­vurderinger var at vi ikke skulle
bedømme Petter kun ut fra den
feilen han hadde gjort. Vi ville
også vektlegge måten han taklet
sine feiltrinn på og lærte av dem.
Dette sier nemlig vel så mye om et
menneskes karakter. Både Petter
og Coop skulle gjerne vært opp­
levelsene fra mai foruten, men
det er ingen tvil om at Petter har
lært av sine feil og har vokst som
­menneske. Derfor har vi valgt å
fortsette samarbeidet.
Tilbake på høyden. Etter å
ha forberedt seg godt gjennom
­sommeren og høsten ved hjelp av
sitt private støtteapparat, valgte
Petter å gå inn på lands­laget igjen
nå i sesongen. Vi støtter selvsagt
Petters valg selv om dette legger
begrensninger på hvordan vi kan
synliggjøre vårt samarbeid med
ham gjennom vinteren.
Vi er veldig glade for at Petter og
det norske folk snart skal få opp­
leve engasjerende og spennende
U
Vi støtter selvsagt
Petters valg selv
om dette legger
begrensninger på
hvordan vi kan
synliggjøre vårt
samarbeid med
ham gjennom
­vinteren.
Svein Fanebust,
adm. dir Coop Norge
konkurransedager under ski-VM i
Falun. At Petter ikke bare har gjort
et menneskelig comeback, men
også er sportslig tilbake på høy­
den, viser hans tredjeplass så langt
i årets World Cup.
Lars Gilberg forsøker å fremstille
det som om medias opp­førsel er
Petters problem. Men ærlig talt,
Petter kan da ikke lastes for at
norske sportsjournalister finner
ham mer interessant enn hans lag­
kamerater? Jeg tror Petter godt
kunne klart seg uten den massive
oppmerksomheten nå ved starten
av sesongen, men han stiller opp
og svarer. Dog har han altså ikke
den riktige utstrålingen sett med
Gilbergs øyne.
Gilberg tar i sin kommentar
­fokuset bort fra det som er hoved­
poenget i lignelsen om den hjem­
komne sønn. Han velger å gjøre
sønnen til et problem. Kanskje
burde Gilberg heller gjenopp­
friske lignelsen der fariseerne kritikerne­­– ble fortalt at den som
er uten synd, kan kaste den første
steinen?
Lars Gilberg svarer i morgen.
vårt land
fredag 5. desember 2014
31
regler kronikk og debatt Y Kronikk: Maks 6.000 tegn. Hovedinnlegg: Maks 3.500 tegn. Innlegg og replikk: Maks 1.800 tegn. Kort sagt: 600-1.000 tegn NB: Alle mål inkluderer mellomrom Y Kronikkene
skal ha informasjon om hvem skribenten er, temaet, hvilke kilder som er brukt og hvor en kan lese mer om temaet. Y Vi foretrekker ditt innlegg på e-post. Y Innlegg må signeres med fullt navn. Oppgi adresse
og telefon. Legg gjerne ved bilde av deg selv. Y Konvolutter må merkes med «debatt» Y Redaksjonen forbeholder seg rett til å forkorte. Y Innsendte manus blir ikke returnert. Y Vårt Land betinger seg retten til
å arkivere og utgi alt stoff i avisen i elektronisk form i Vårt Lands eget arkiv eller andre databaser Vårt Land har avtale med. Stoffet kan også gjøres tilgjengelig på Vårt Lands internettsider.
Skam og
usynlighet
landssvik
Erling Rimehaug
redaktør
Ole Wilhelm Klüwer har stilt
meg noen spørsmål etter min
artikkel om usynliggjøringen av
de som ble dømt for landssvik
etter krigen.
Usynliggjøring. Mitt poeng
var ikke at vi skal grave fram
på individnivå hvem som var på
«feil side». Jeg var mer opptatt
av det kollektive: Det har ikke
sunket inn hos de fleste hvor
mange nordmenn som aktivt
støttet nazistene u
­ nder krigen.
Vi har hatt behov for å holde
oppe en myte om at nordmenn holdt en klar front mot
okkupasjonen og nazistene. Jeg
tror en form for kollektiv skam
både førte til usynliggjøring og
til ­påføring av skam.
Derfor ser jeg ikke noe poeng å offentliggjøre navn på
­enkeltpersoner i stort omfang
nå i e
­ ttertid. Eirik Veum har
nøyd seg med de som ytet a
­ ktiv
støtte til nazistiske myndig­heter
i Hirden, statspolitiet og SS. Men
jeg synes han går lenger enn
nødvendig i å oppgi navn på
alle. Når det gjelder de som bare
var medlemmer av NS, ser jeg
ingen grunn til at de skal g­ raves
fram nå.
Forsoning. Barna skal selvsagt verken ha ansvar eller
skam for det foreldrene gjorde, uansett hva det var. Derfor
er jeg enig med Finn Wagle i
at NS-barna fortjener en unnskyldning for det de har opplevd av utfrysing og skam.
Men jeg synes både Klüwer
og andre blir uklare på hva som
ligger i forsoning. Jeg mener
at forsoning ikke er bortfor­
klaring, unnskyldning eller
tildekking. Og slett ikke å si at
det var i orden å være nazist
­eller støtte nazistene. Forsoning
bygger på at man erkjenner det
som har vært gjort galt, men så
velger å gå videre i fellesskap
når straffen er sonet. Der opplever jeg at Sør-Afrika har gjort
det bedre enn oss, fordi det ble
tatt fram i fellesskapets lys hva
som var gjort galt i den hensikt
å kunne leve sammen etterpå.
Si din mening!
Y verdidebatt.no
verdidebatt.no
Det kjøres
enorme­ reklame­
kampanjer for å
pushe en råvare­
som snart må
­behandles på like
fot med radio­
aktivt materiale.
De kaller den til og
med sunn, noe som
beviser at frekk­
heten virkelig er
en nådegave.
Ole Jørgen Anfindsen skriver
om kylling på Verdidebatt.no
Andre oppgaver: Kirken bør frasi seg vigselsretten og bruke kreftene på det som er kirkens egentlige oppFoto: Marit Hommedal
gave, mener skribentene.
Kirken bør frasi
seg vigselsretten
En vedvarende diskusjon om ekteskap av likekjønnede vil utarme kirken
å gi feilaktig opplevelse av hva en kirke skal forkynne og være opptatt av.
Ekteskap
Sten Sørensen
Gunnar Jeppestøl
Baptistpastorer
I de siste årene har fokus og behandling av ekteskap for likekjønnede igjen vist hvilken vanskelig sak dette er for Den norske kirke. Saken gjør det ekstra
vanskelig for en kirke som så
sterkt har vært bundet til staten
inntil for bare noen få år siden.
Den norske kirke med 80 prosent av befolkningen som medlemmer, har naturligvis et stort
­dilemma. Nye forhold som en ny
ekteskapslov, overveldende stor
støtte fra politikerne og et stort
flertall i folket som støtter ekteskap for likekjønnede, gjør dette
svært vanskelig.
Fordommer. Vi ser hvordan
Den norske kirke dras i ulike retninger, og det som er så tragisk er
at de mennesker vi ønsker å vinne
for evangeliet, opplever en kirke
der homofilisaken overstyrer alle
andre saker. Da blir fordommer
om kirken dessverre bekreftet
med et slikt fokus.
En vedvarende diskusjon om
ekteskap av likekjønnede vil utarme kirken å gi feilaktig opplevelse av hva en kirke skal forkynne og være opptatt av. Vi er redd
for at dette kan bli en holdning
som vil hindre mange i å søke inn
til det kristne fellesskapet.
Forbønn i etterkant. Etter vårt
syn er det bare en farbar vei og
det er at kirken frasier seg vigselsretten. Dermed kan det bli ro
i saken. På prinsipielt grunnlag
bør ikke kirkene ha vigselsrett.
Det juridiske rundt ekteskapet
bør inngås hos sorenskriveren
som forholder seg til norsk lov.
Om man i tillegg ønsker at kirken
skal foreta en forbønnshandling
i etterkant, bør den være en sak
mellom ekteparet og den lokale
kirke.
I dag er kampen om ekteskap
av likekjønnede innenfor Den
Norske Kirke. Den kan komme for
fullt til Frikirke-Norge om noen
år. Derfor er det viktig med gode
kjøreregler der kirken får være
opptatt av å være kirke med forkynnelse av evangeliet kombinert
med omsorg for de nødlidende.
Frelse og barmhjertighet bør være
kirkens kjennetegn.
Veiledning. I menigheten bør
en ta opp undervisning av samlivsetikk og andre utfordrende temaer. Paulus underviste
­menighetene og ikke «datidens
verden». I menigheten er det viktig med en klar forkynnelse, undervisning og veiledning.
Vi håper kirke-Norge behandler vigselsretten på nytt i sine fora,
slik at kreftene kan brukes på det
som er kirkens egentlige oppgave!
Hvorfor fokus kun på frafall?
Nyhet? Førstsideoppslaget i Vårt Land lørdag 15. 11.
2014 var i­ntervju med ­personer som hadde forlatt ­
den kristne troen. Det slås 27. ­november også­opp
som en n
­ yhet (?) at ­det er lettere å ­overføre ateisme
til neste ­generasjon, enn det er å for­midle kristentroen til de unge. Det er ikke akkurat noen overraskelse.
Det har alltid vært enklere å rive ned, enn å bygge
opp.
Gjennom de siste tiårenes utvikling har det vært
en enorm påvirkning fra stadig mer sekulariserte
massemedia, ikke minst i uttallige kanaler hvor
etiske grenser utvilsomt er blitt utflytende.
Når vil Vårt Land komme med et tilsvarende oppslag på minst like mange sider, om mennesker som
har kommet tilbake til kristentroen?
Solveig Tostrup Bråten,Våler i Solør
Vårt Land svarer i morgen
vårt land
fredag 5. desember 2014
32 Verdidebatt
Fire kilo liturgisk musikk
En viss innstramming vil trolig tvinge seg frem, hvis ikke
vil Den norske kirke på musikkens område ende opp
som De norske kirker.
Gudstjeneste­
reformen
Anne Haugland
Balsnes
Førsteamanuensis ved
Ansgarskolen
M
an kan endre og flytte
på masse rart, til og
med Fadervår, men
hvis man endrer på
musikk… Det er nærmere hjertet,­
tror jeg.
Dette sitatet er hentet fra et
i­ntervju utført i forbindelse med
en undersøkelse om gudstjeneste­
reformen i Den norske kirke.
Gudstjenesteutvalg i til sammen
16 menigheter fra fire ulike
­bispedømmer er intervjuet (Oslo,
Nidaros, Nord-Hålogaland og Ag­
der og Telemark). I tillegg er om
lag 400 menigheter i de samme
bispedømmene kartlagt med hen­
syn til hvilke valg de har tatt i sine
lokale grunnordninger. Den litur­
giske musikken er bare et av man­
ge valg menighetene har måttet
ta stilling til, men det fremgår av
intervjuene at det har vært et av
de mest krevende.
Det er særlig to aspekter som er
nye jamført med tidligere refor­
mer: Menighetene skal selv vel­
ge hvilken liturgisk musikk de vil
bruke­og det legges opp til et større
musikalsk mangfold enn tidligere.
En «fire kilos perm» presenterer
en rekke alternativer; høymessemusikken fra 1977 tilpasset nye
tekster, serier preget av gregori­
anikk, tradisjonell kirkemusikk,
folkemusikk, rytmisk musikk el­
ler «musikk fra den verdensvide
kirke». En del menigheter har også
benyttet muligheten til å bruke
musikk av lokale komponister.
42 ulike melodier. De fleste
menighetene har sendt inn mer
enn én lokal grunnordning. I vår
undersøkelse har vi analysert det
som fremstår som menighetenes
normalordning – høymessen. Den
reelle variasjonen i liturgisk mu­
sikk er dermed etter alt å dømme
bredere enn vårt materiale viser.
Når det gjelder messeleddet
kyrie­er det 56 prosent av menig­
hetene i de kartlagte bispedøm­
mene som har valgt å beholde
1977-varianten. 17 prosent opp­
gir at de varierer musikken uten
å spesifisere nærmere. Av de som
har valgt noe nytt, har 9 prosent
valgt Tore Aas sin melodi, mens
3 prosent har valgt det ukrainske
kyrie fra salmeboktillegget Salmer
97. Nedrejords samiskinspirerte
kyrie og Peter Sandwalls er valgt
av 2 prosent. De resterende 10
prosent fordeler seg på 20 andre
varianter – som enten er utarbei­
det lokalt eller hentet fra Kirkerå­
dets materiale. Det betyr at det er
42 ulike kyrie-melodier i omløp i
disse fire bispedømmene. Det er
ellers interessant å legge merke
til at de fleste som har valgt noe
nytt, har benyttet muligheten til å
velge noe som skiller seg fra det vi
kan kalle tradisjonell kirkemusikk
(som Aas eller Nedrejord).
For messeleddet gloria ser vi
mye av det samme mønsteret. Litt
over halvparten har beholdt glo­
ria fra 1977-liturgiens allmenn­
serie. 7 prosent har valgt Tore Aas
sin melodi, mens en del har valgt
U
Deltakelsen i
gudstjenestens
ramme­verk er
derimot grunnleggende for
opplevelsen av
tilhørighet.­
en variant fra Taizé (4 prosent).
­Resten fordeler seg på en rekke
ulike ­melodier. Også når det gjel­
der menighetssvar («Herre, hør
vår bønn») er det mange ulike
varianter­som får noen få prosen­
ter hver (Kleive 7 prosent, Taize 6
prosent, Sandwall 3 prosent, Varen
Ugland 2 prosent, Zimbabwe og
Lie 2 prosent, Ødegaard 1 prosent).
På nattverdliturgien har ennå
flere beholdt 1977-melodiene (75
prosent). For sanctus er Sandwall
(4 prosent) og Princes (2 prosent)
melodier mest populære (sist­
nevnte er kjent fra karismatiske
sammenhenger). For Agnus Dei
er de to mest brukte variantene
Aas og Sandwall (begge 3 prosent).
Store forskjeller. Vi ser tyde­
lig at store menigheter er mer vil­
lige til å prøve ny musikk enn små
og mellomstore. Geografisk sett
­eksperimenteres det mer i Oslo
enn i de andre tre bispedømmene
– noe som sannsynligvis handler
om større staber, flere ressurser,
samt større andel kjernemenig­
hetsmedlemmer som går jevnlig
vårt land
fredag 5. desember 2014
Verdidebatt 33
Sykkeltur på
pilegrimsveien
Pilegrim
Eivind Luthen
Pilegrimskontoret
P
rofessor Dag Øistein Endsjø tok
seg en liten sykkeltur til Santiago.
Det var en fantastisk tur, skal en tro
hans artikkel i Vårt Land, tirsdag 2.
desember. Vi som har fremmet de spanske
pilegrimsveiene i 20 år er glade for å høre
den postive omtalen.
På sin sykkeltur opplevde han verken
helbredelse, fellesskap, ny innsikt eller opp­
våkning. De autentiske pilegrimene synes
også å glimre med sitt fravær, ifølge den
syklende professor.
LITURGISK MUSIKK: Bildet er fra damekoret Glams
øving til salmemaratonet i Trondheim. Vi ser tydelig at store menigheter­er mer villige til å prøve
ny ­musikk enn små og mellom­store, skriver Anne
Foto: Bård Bøe
­Haugland Balsnes. i kirken. Intervjuene viser at valg­
frihet og fleksibilitet i seg selv blir
sett på som et gode, men samtidig
skapes to hovedutfordringer: Når
den liturgiske musikken blir for­
skjellig fra menighet til menighet,
opplever mange at de blir frem­
medgjorte dersom de oppsøker
andre kirker. Vikarsituasjonen blir
også krevende.
Ingen av informantene begrun­
ner sine valg med at de ønsket å
utfordre menigheten eller presen­
tere det nyeste innen norsk kirke­
musikk. Man er heller ikke opptatt
av å utvikle menighetens musikal­
ske smak. Kvalitet nevnes sjelden
som et argument.
Teologiske begrunnelser er fra­
værende. Man velger musikk som
«passer inn», «som folk skal kunne­
kjenne seg igjen i», som «gjen­
speiler kulturen» – med a
­ ndre
ord, man velger musikk som er
gjenkjennbar, som muliggjør
deltakelse og skaper tilhørighet.
Samme­begrunnelse har likevel
ført til høyst ulike valg – blant de 16
intervjuede menighetene varierer
det mellom m
­ usikk av Nedrejord,
Aas, Sandwall, Kverno, menighe­
tens egen kantor, 1920-liturgien
og 1977-liturgien.
De norske kirker. Er det noe
eget ved liturgisk musikk versus­
­annen kirkemusikk som salme­
sang, ­
s olosang, korsang og
­instrumentalmusikk? I gudstje­
nesten representerer den liturgiske
musikken gudstjenestens ’ramme­
verk’, mens andre musikalske ledd
i gudstjenesten kan være mer flek­
sible. Salmevalgene skal veksle
med kirkeårets tider og tekster,
og menigheten kan godt bli ut­
fordret ved å høre ukjent korsang
eller instrumentalmusikk. Delta­
kelsen i gudstjenestens ramme­
verk er derimot grunnleggende for
opplevelsen av tilhørighet.
Den nye liturgiske musikken
­aktualiserer forholdet mellom
det lokale og det felleskirkelige.
En viss innstramming vil trolig
tvinge seg frem, hvis ikke vil Den
norske kirke på musikkens områ­
de ende opp som De norske kirker.
Å skille mellom normalserier og
valgserier har vært foreslått, noe
våre informantene bifaller.
Samtidig må dette gjøres på en
slik måte at menigheter som har
valgt ny musikk og blitt fortrolig
med denne, ikke opplever nedtur
eller går til streik. Kirkerådet ved­
tok i september å fortsette utprø­
vingen av liturgisk musikk frem
mot Kirkemøtet i 2017 på tross av
uroen som eksisterer. Man legger
samtidig opp til en samtale om
forholdet mellom fasthet og va­
riasjon allerede på Kirkemøtet i
2015. Frem mot dette møtet ønsker
man å innhente erfaringer fra me­
nighetene. Et musikkfaglig utvalg
skal vurdere erfaringsmaterialet.
Jeg lar en av informantene av­
slutte: «Jeg håper vi kan få noen
innstramninger slik at vi ikke
smuldrer opp kirken vår innen­
fra […] Så folk kan gå inn i hvilken
som helst kirke i Norge og tenke at
her hører jeg hjemme… Det skaper
identitet og trygghet».
Kommersialisert. I samme artikkel nev­
nes mitt navn og Pilegrimskontoret. Ifølge
Endsjø har jeg sagt at de «ekte pilegrimer»
er de som utstyres med egne pilegrimspass.
Men det har jeg aldri sagt; pilegrimspass
er greit å ha fordi de gir adgang til de ri­
melige pilegrimsherbergene. Verken mer
eller mindre.
Men det stemmer at jeg har kritisert
Trond Giske, det gjør jeg fortsatt. Takket
være Giske er store deler av pilegrimsa­
ken i Norge i ferd med å bli gjennomkom­
mersialisert, den drives frem instrumentelt
der betalte a
­ ktører bruker pilegrimstemaet
for å fremme­­turisme og egne agendaer.
Alle festtalene om at pilegrimssaken
skulle­drives frem av grasrota forble kun
vakre ord. De betalte aktørene sees sjel­
den på pilegrimsveiene, snarere ved «kjøtt­
grytene» - som på trivelige konferanser,
studie­reiser, et cetera.
Antallet pilegrimer som kommer til
Trondheim skaper neppe mye arbeide,
det dreier seg om noen hundre sjeler. Og
vandre­sesongen er kort. Det topptunge
­pilegrimsbyråkratiet inkluderer forøvrig
en ­Pilegrimsdirektør som Norge er alene
om å ha.
Udefinerbar pilegrim. Men la oss dvele
litt ved Endsjøs sykkeltur. Han var veldig
opptatt av å gjøre «det rette». I så fall burde
han kanskje tatt kontakt med vårt Pile­
grimskontor?
Personlig
Vi har arbei­
det med pi­
mener jeg at
legrimssaken folk selv bør defisiden 1989,
nere innholdet i sin
lenge før
noen kunne pilegrims­vandring.
slå mynt på
det. Hos oss får man gratis informasjon,
gode råd, litteratur og pilegrimspass.
Da ville Endsjø også høre at det neppe er
mulig å definere pilegrimen. Det er heller
ikke viktig. Vi pleier å si at det ikke handler
om veier, steder eller distanser, snarere med
hvilket hjerte man legger avgårde. Personlig
mener jeg at folk selv bør definere innholdet
i sin pilegrimsvandring.
Om Endsjø gjennomførte en «ekte» pile­
grimsreise skal ikke jeg ta stilling til - en
«ekte sykkeltur» kan vel holde? Som for
øvrig var vellykket! Ikke minst takket være
veiene som er godt merket av frivillige og
herbergene som drives av og for pilegrimer.
U
KrF-millioner til
­homolobby
Kristelig Folkeparti
Inger Marit Sverresen
Fylkesleder i Partiet De Kristne, Østfold
I
sitt alternative statsbudsjett lover KrF
to millioner kroner til prosjektet Rosa
kompetanse, et undervisningsprosjekt
om homofili i skole og barnehage. Dette
skjer mot regjeringens vilje, som i fjorårets
budsjett kuttet støtten til tiltaket.
Det er også en av grunnene til at KrF,
og spesielt Knut Arild Hareide, nå hylles
av norsk homobevegelse, som sier det er
tydelig at han har andre holdninger enn
KrF-lederne før ham.
Store summer. Da er det imidlertid på
sin plass å påpeke at også under Bondevikregjeringen med Laila Dåvøy som barne- og
familieminister var KrF med på å ­bevilge
store summer, både til forskning og direkte
til Landsforeningen for lesbiske og homo­
file (LLH). Landsforeningens budsjett ble
styrket fra og med 2002 og fikk 2 mill. kro­
ner i driftsstøtte per år, også den gang. I et
fakta­notat om KrF’s homopolitikk viser de
til «Konkrete tiltak som er gjennomført med
KrF i regjering», at dette er en klart positiv
særbehandling.
Det ble gitt over to millioner til informa­
sjonsarbeid, undervisningsopplegg knyttet
til homofili, samt ressursbok for lærere.
Dette er midler som ble til bøker, skole­
sett, filmstøtte og infokampanjen «Gay på
landet». I tillegg til flere bevilgninger som
klart er knyttet til samme tema.
Bekymringsfullt. Dette var bevilgninger
som man nok ikke kjente til nedover i parti­
apparatet og hos medlemmene. Det er der­
for ikke en ny trend, men det understreker
alvoret i å gi særstøtte til en organisasjon
som var sterkt involvert i å endre landets
ekteskapslov.
Det kan også
De har vært
gi en pekepinn
med på å
på hvorfor ikke
engasjementet bevilge penger til
var stort fra en organisasjon
sentralt hold i som jobbet for
KrF i kampen
det motsatte
for å reversere­
nåværende
ekte­skapslov. Tvert imot har de vært med
på å bevilge penger til en organisasjon som
jobbet for det motsatte, og som derved fikk
store midler til å drive aktiv lobbyvirksom­
het og påvirke for å få gjennomført kjønns­
nøytral ekteskapslov.
Partiet De Kristne mener det er på sin
plass å påpeke klare politiske føringer inn
i samfunnet vårt ved undervisning av barn,
som ofte går i helt andre retninger enn det
foreldrene ønsker. Vi ser det også oppsikts­
vekkende og bekymringsfullt at et parti som
påberoper seg å bygge på Bibelens verdier,
kan framføre en slik politikk.
U
vårt land
fredag 5. desember 2014
GUDSTJENESTELISTEN.NO
SØNDAG 7. DESEMBER – 2. SØNDAG I ADVENTSTIDEN – 1 KOR 15,50-57
DEN NORSKE KIRKE
AKERSHUS
Asker kirke 11: Gudstj . Tor
Øystein Vaaland. Ingvild K.
Malmbekk. Ofr: Asker
menighet. Nattv. S.skole.
K.skyss: 91153563.
Bryn kirke 11: Gudstj med dåp.
Stein Bjarne Westnes. organist:
Dina Førland. Ofr: menighetens
arbeid. S.skole.
Drøbak kirke 11: Gudstj . Maria
Ådland Monger. Drøbak
mannskor. Ofr: Menighetens
eget arbeid. Dåp. Nattv. 1630:
Lysmesse. Maria Ådland
Monger. Drøbak/Frogn speidergruppe. 19: G-19. Øivind
Refvik. Ungdommer, Frank
Kvinge.
Fet kirke 11: Høymesse med
dåp. John Olav Stokstad
Larsen. Kantor Jo Dalene.
Ofr: KFUM/KFUK-sspedere i
Fet. Dåp. K.kaffe. Fjellhamar
kirke 17: G2-gudstj. Ofr:
Menighetsarbeidet. Nattv.
S.skole.
Fjellhamarkirke 11: Gudstj.
Elisabeth Kristiansen.. Knut Olav
Uppstad. Ofr: Menighetsarbeidet.
Nattv.
Gjøfjell kirke 11: Familiegudstj,
LysVåken. Helge Nylenna.
Ingeborg Christophersen. Nattv.
K.kaffe.
Greverud kirke 11: Gudstj. AnneMarit Rud Tjernæs. Tweens og
Tårnagent. Dåp. Nattv. S.skole.
K.kaffe.
Grinilund kirke 11: Lysmesse.
Else Engebretsen . Organist Kari
Anne Omberg Lier. Ofr: Kirkens
Bymisjon. Nattv.
Hakadal kirke 11: Høymesse.
Kjell A. Skartseterhagen. Ofr:
Sjømannskirken. Dåp. Nattv.
Haslum kirke 11: Høymesse.
Torunn Jåvold. Knut Kårvatn
Eikeland. Ofr: Misjonsalliansen.
Nattv. K.kaffe. 13: Dåpsgudstj.
Torunn Jåvold. Knut Kårvatn
Eikeland. Ofr: Menighetens
trosopplæring. Dåp.
Heggedal kirke 11: Gudstj. Trond
Arne Hauge. Grethe Laugerud,
orgel . Ofr: Menighetens arbeid.
Nattv. S.skole.
Helgerud kirke 11: Høymesse.
Ånund Hardang.
Sandvigens mandskor. Ofr:
Menighetsfakultetet. Dåp. Nattv.
K.kaffe.
Heni kirke 11: Gudstj. Per Kristian
Bandlien. Ofr: Blåkors. Dåp.
Nattv. K.skyss: 91567368.
Holmen kirke 17: Lysmesse.
Anne B. Tjentland. His Angels,
Crossing, Speidere. K.kaffe.
Høvik kirke 11: Messe for små og
store . Rune Klæboe. M. Ådland,
T. Eiriksson, Barnegospel HUS
Søndagssk. Ofr: Blå kors i
Norge. K.kaffe. 13: Dåpsgudstj.
Rune Klæboe. Thröstur
Eiriksson. Ofr: Eget arb. blant
barn og unge.
Jar kirke 11: Adventsgudstj.
Sokneprest Thomas Berbom.
Kantor Maria Hansli. Marilyn
Almeida. Ofr: KFUK/M. Dåp.
S.skole. K.kaffe. K.skyss: 06710.
Kroer kirke 1930: Lysmesse .
Anette C. Nylænder. Jenny
Marie Ågedal. Anne Christine P.
Grolid. Konf.pres.
Langhus kirke 11: Gudstj. Gunnvor
Hovland. Maria Haug. Ofr:
Menighetens arbeid. K.kaffe.
Lillestrøm kirke 11: Gudstj. Jahn
Aas. Ofr: Egen menighet. Dåp.
Nattv. S.skole.
Lommedalen kirke 11: Gudstj.
Elise Bjerkreim-Bentzen. Ofr:
Stefanusalliansen. Dåp. Nattv.
S.skole. K.kaffe.
Mari kirke 11: Familiegudstj.
Jostein Tegnér. Org.:
Knut-Harald Rydning. Ofr:
Misjonsprosjektet i Egypt. Dåp.
Nattv.
Nittedal kirke 18: Lysmesse. Kjell
A. Skartseterhagen. Speiderne.
Ofr: Speidreaksjon.
Nordby kirke 18: Lysmesse. Sigurd
A. Bakke. Timea B. Holby. Hilde
V. Wang.
Rælingen kirke 11:
Storfamiliegudstj. Hildigunn
Hauger-Dalsgard. Alf Knutsen,
Legoklubben deltar . Ofr: Eget
barne og ungdomsarbeid. Dåp.
Nattv.
Skedsmo kirke 11: Høymesse.
Elisabeth Eriksen. Ofr:
Sjømannskirken. Dåp. Nattv.
Ski nye kirke 11: Storfamiliegudstj.
Sven Holmsen og Birgitte B.
Sæbø. Ofr: Menighetens arbeid.
Nattv. K.kaffe.
Skjetten menighetssenter 11:
Høymesse. Janne Sukka.
Presentasjon av konfirmanter.
Ofr: Egen menighet. Nattv.
Skoklefall kirke 11: Familiegudstj.
Svein Hunnestad. Stefan Ibsen
Zlatanos, Barnekoret Cantemus.
Ofr: Menighetens arbeid. Nattv.
K.kaffe.
Skårer kirke 11: Gudstj. ErnstModest Herdieckerhoff.
Leni Katla Botilsrud. Ofr:
Misjonsprosjekt. Dåp. S.skole.
Snarøya kirke 11: Gudstj. Knut
Pedersen. Ofr: Kr. arb. blant
blinde. Dåp. Nattv.
Sofiemyr kirke 11: Gudstj . Dag
Høyem og Eyvind Skeie.
Tweens, Kids, minitranter og
Sofiemyr kammerkor. S.skole.
K.kaffe.
Strømmen kirke 11: Høymesse.
Anne Dalen. Ofr: DenLutherske
kirke i Palestina. Dåp. Nattv.
Tanum kirke 11: Høymesse v/ Lars
Erik Espeland . Ofr: Menighetens
barnearbeide. Nattv. K.kaffe.
K.skyss: ja.
Vardåsen kirke 11: Visitasgudstj.
Biskop Ole Chr Kvarme, prost
Øksnes. Kirkens stab, Vox
Cordis, Barnekoret, musikere.
Ofr: Menighetsarbeidet. Nattv.
S.skole. K.kaffe.
Østenstad kirke 11: Gudstj for
små og store.Lys våken. Anna
Grønvik. Kristin Hesselberg
Meland. Ofr: Menighetens
arbeid. Dåp. K.kaffe.
Østerås kirke 11: Gudstj. Paul
Nome. Torstein Hagen. Ofr:
Menighetens arbeid. Nattv.
S.skole. K.kaffe.
Øvre Rælingen kirke
11: Høymesse. Sigrun
Hermannsdottir. Åse Torill
Løvoll, Seniorkoret deltar. Ofr:
Kirkens bymisjon, Lillestrøm.
Dåp. Nattv. K.kaffe.
Ås arbeidskirke 11: Høymesse.
Georg Børresen. Jostein Grolid.
S.skole. K.skyss: 95004667.
Ås kirke 18: Lysmesse -speiderne.
Georg Børresen. Jostein Grolid.
AUST-AGDER
Birkenes kirke 11: Høymesse.
Gunvor Hofseth. Ofr: Norsk
Gideon. Dåp. Nattv. K.kaffe.
Herefoss 17: Førjulskonsert.
Konsert med koret "KorGla" fra
Froland. Ofr: Kirkemusikalsk
arbeid.
BUSKERUD
Nærsnes kirke 18: Førjulskveld.
Ragnar Elverhøi. K.kaffe.
Røyken kirke 18: Lysmesse.
Ragnar Petersson.
Åros kirke 11: Gudstj. Ragnar
Petersson. Nattv.
OSLO
Oslo domkirke 11: Høymesse.
Øyvind Kvarstein. Medl. Oslo
Domkor. Terje Kvam, orgel.
Slottskapellet 11: Service in
English. Arne Jor og Bjørn Eirik
Bjerkreim-Bentzen.
Bakkehaugen kirke 18: Lysmesse
Prest: Hjalmar Kjelsvik
Medvirker: Kantor M.R.Eriksen,
konfirmanter og speidere
Ofring; Maritastiftelsen
Bekkelaget kirke 11: Gudstj.
Barbro Schmedling. Øyvind
Kristiansen. Ofr: Menighetens
arbeid. Dåp. Nattv. S.skole.
K.kaffe. K.skyss: 41236710.
Bygdøy kirke 11: Familiegudstj.
Arne Slørdahl, org: Håkon
Smith. trosopplærer Anneline
Emanuelsen, Lys Våken. Ofr:
Menighetens barnearbeid.
K.kaffe.
Bøler Kirke 11: Gudstj. Erle
Fagermoen. Erling Strøm. Ofr:
Normisjon utearbeid. Nattv.
K.kaffe. 19: Vi synger julen
inn. Erling Strøm og Margit
Bente Steensnæs. Harald
Haugerud,Gunnar Isene, Bendik
Kråvik Schøie. Ofr: Gratis.
Fagerborg kirke 11: Forbønnsgudstj
med Bachkantate 62 .
S.Lindekleiv, G.I.Tangen,
G. Brenne. Gruppe fra E96,
solister, orkester. Ofr: Kirkens
Fengselsarbeid. Nattv. S.skole.
K.kaffe.
Fossum kirke 11: Sammeninkluderingsgudstj.. Ole Kristian
Sand. Diakon Liv Bergh/
Organist Rasmi Krippendorf.
Ofr: Egen menighet. Dåp. Nattv.
K.kaffe.
Frogner kirke 11: Høymesse. Org.:
Bjørn Kleppe. Ofr: Menighetens
arbeid. Nattv. K.kaffe.
Furuset kirke 11: Gudstj. Felles
med Tamil Church.. Tor Eivind
Erikstein. Pastor S. Croos.
Kantor Irina Khoreva. Ofr:
Menighetens misjonsprosjekt..
Nattv. S.skole. K.kaffe.
Gamle Aker kirke lørdag: 18:
Lessons and Carols. Tor Even
Fougner. GAKK Gamle Aker
kirkekor. søndag: 11: Se
Lovisenberg og Trefoldighet.
Grefsen 11: Høymesse. Kapellan
Inger Johanne Gjøen. Rønningen
fhs. deltar. Ofr: Kirkens ressurssenter. Nattv. S.skole. K.kaffe.
Grorud kirke 11: Høymesse.
Vikarprest Kristian Lassen.
Diakon B.K.Hanstensen. Kantor
Terje Winge. Tensing. 18:
Lessons and carols. Kapellan
Anne B. Evang. Kantor T.Winge
. Kammerkoret og musikere.
Grønland kirke 11: Gudstj for små
og store med julemarked. Lars
Martin Dahl. Stine Muri m. fl..
Juleverkst. m/basar i m.huset e.
gudstj. Ofr: Men. barnearbeid.
Nattv. Utd. av 4-årsbok. K.kaffe.
Hasle kirke 11: Høymesse. Prost
Ingar Seierstad. Organist Eivind
Vonen. Ofr: Kirkens bymisjon.
Nattv. K.kaffe.
Haugerud Kirke 11: Høymesse.
Sogneprest Svein Helge Rødahl.
Organist Daina Molvika. Ofr:
Stefanusalliansen. Nattv. K.kaffe.
Hauketo-Prinsdal kirke 11:
Adventsgudstj for små og store.
Kjerstin Jensen. Torleif Månsson.
LysVåken-deltakerne. Ofr:
Menighetens arbeid for barn.
Dåp. Nattv. K.kaffe.
Holmenkollen kapell 11:
Dåpsgudstj. Hanne Elstrøm.
Organist Petter Amundsen. Dåp.
Holmlia kirke 11: Høymesse. Silje
Sørebø. Organist: Anders Lillebo
Ofr: Egen menighet. Nattv.
S.skole. K.kaffe.
Høybråten kirke 11: Gudstj. Kåre
Rune Hauge. Kantor Roar Berg.
Ofr: Det norske misjonsselskap.
Dåp. Nattv. S.skole. K.kaffe.
Iladalen Kirke 18: Lysmesse,
med undring over krybbemysteriet og julegrantenning.
Barnas Superkor, Ilharmon,
Stas, m.m.. Sang Trond Teigen.
Organist Takle, Prest Rygh. Ofr:
Lys i mørke aksjon. K.kaffe.
Kampen kirke 11: Gudstj. Lise
Tostrup Setek. Svein A Skara.
Dåp. Nattv. S.skole. K.kaffe.
Klemetsrud kirke 11:
Adventsanggudstj. Prest Torbjørn
Fink . Solosang Ida Gudim. Dåp.
Nattv. K.kaffe.
Lambertseter kirke 11: Høymesse.
Asle Røhne Rossavik. Kjetil
Grevle Teien med forsangere.
Ofr: Kirkens Bymisjonjuleaksjon. Dåp. Nattv. K.kaffe.
Lilleborg kirke 11: Høymesse.
Kapellan Tore Laukvik. Organist
Balder Angel. Ofr: Menighetens
arbeid. Nattv. K.kaffe.
Ljan 11: Høymesse. Silje Kivle
Andreassen. Ofr: Kirkens
Bymisjon/"Lys i Mørke". Dåp.
Nattv.
Lovisenberg kirke 11: Gudstj med
speidere. Prest Morthen Dagfinn
Sørlie. Kantor Marius Skjølaas.
Nattv. K.kaffe.
Majorstuen kirke 11: Høymesse.
Prost em. Arne Sand. Organist
Haakon Omejer Sørlie. Ofr: Egen
menighet. Nattv. K.kaffe.
Manglerud kirke 19: Lysmesse.
Kjetil Hauge. Konfirmantene.
Ofr: Menighetens konfirmantarbeid. K.kaffe.
Maridalen kirke 1115: Gudstj.
Sogneprest Ketil Rosnes. Ofr:
Egen menighet. Dåp. Nattv.
K.kaffe.
Nordberg kirke 18: Lysmesse.
Marius T. Mjaaland, Gunnhild
N. Hermstad. Ole Johannes
Kosberg,Speidere,Musikk-kafè
e.gudstj. Ofr: Egen menighet.
Nordstrand Menighetssenter 11:
Høymesse. E.Feilberg Jacobsen/
døveprest M.Kanehl. Delt.
fra Tro og Lys og Signo. Ofr:
Tomaskirken. Nattv. S.skole.
K.kaffe. K.skyss: 22290541.
Nordmarkskapellet 12:
Global familiegudstj. Taler: Eirik
Mong, NMSU. "Få med familien
på den klassiske kombinasjonen
tur i marka og gudstjeneste"
Adventsbål, pepperkaker og
gløgg etter gudstj. Arr: NMS og
Oslo Kr. Stud.lag.
FRIST for innlevering av manus/rettelser er onsdag kl 9.00 Epost: [email protected]
vårt land
fredag 5. desember 2014
Oppsal kirke 11: Gudstj. Ellen
Gryting. organist Åge Johansen.
Ofr: Eget arbeid. Nattv. S.skole.
K.kaffe. K.skyss: 95273067.
Ormøy kirke 11: Se Bekkelaget.
Oslo Sjømannskirke 11: Avlyst.
Paulus kirke 11: Gudstj i
Sofienberg kirke. Hanne Slåtten
og Guatemalautvalget. Per
Kr.Amundrød og Paulikor. Dåp.
Nattv. K.kaffe.
Ris kirke 11: Høymesse.
Jan-Erik Heffermehl. Kantor
Terje Baugerød. Dåp. Nattv.
Romsås kirke 11: Høymesse.
Seniorprest Olav Tveito.
Organist Thor Henning Isachsen.
Røa kirke 11: Høymesse på
2.søndag i adventstiden.
Roald-Einar Ottersen. Olav
Morten Wang, organist. Ofr:
Kirkens Bymisjon. Dåp. Nattv.
K.kaffe. K.skyss: 90368128.
18: Kveldsgudstj. Roald-Einar
Ottersen. Ofr: Kveldsmessen.
Nattv. S.skole. K.kaffe.
Rødtvet kirke 11: "Ventebarn i
ventetid" med NOAS. Sokneprest
T.M. Falch.Kapellan A.B.Evang.
Solist E. Milsom.Barn fra kor.
Kantor H.H.Kaldahl.
Sagene Kirke 11: Adventsgudstj.
Prest Knut Rygh. Kantor Stein
Skøyeneie. Ofr: Salmebokaksjonen.
Dåp. Nattv. K.kaffe.
Sem-huset 11: Se Bekkelaget.
Sinsen kirke 11: Gudstj . Henning
Vik. S.skole. K.kaffe.
Skøyen kirke 11: Gudstj. Ingeborg
B. Sommer. Ofr: Kirkens
bymisjon "Lys i mørke". Dåp.
Nattv. K.kaffe.
Sofienberg kirke 11: Gudstj. Hanne
Slåtten/Guatemalautvalget. PK
Amundrød og Pauli kor. Ofr: Paulus
menighet. Dåp. Nattv. K.kaffe.
Storsalen menighet 11: G11. Johne
Stødle. Nattv. S.skole. 19: G19.
Johne Stødle. Nattv. 21: G21.
Johne Stødle. Nattv. K.kaffe.
Stovner kirke 11: Gudstj. Desalegn
Mengesha. Kantor Natalie
Eliseeva. Ofr: H/F/S menighet.
Nattv. K.kaffe.
Søndre Skøyen kapell 11: Gudstj
Hans Jacob Finstad. organist
Lars Fredrik Nystad. Ofr: Eget
arbeid. Nattv. K.kaffe. K.skyss:
22278844.
Sørkedalen kirke 10: Høymesse. RoaldEinar Ottersen. Org. Olav-Morten
Wang. Ofr: Men. arbeid. Dåp.
Tonsen kirke 11: Gudstj. Øyvind
Remmen og Anders Fjeld Meyer.
Ofr: Kirkens Familievern. Dåp.
Nattv. K.kaffe.
Torshov kirke 18: Lysmesse.
Annette Dreyer. Kristian
Hernes. Medv: Konfirmantene
og Torshov kv. vokalens.. Ofr:
Konfirmantarb. i Torshov. Dåp.
Nattv.
Trefoldighet kirke 19: Evensong.
Prest Tor Even Fougner. Kantor
Marius Skjølaas. Nattv. K.kaffe.
Ullern kirke 11: Bach-messe.
Ingrid Rian. Org:Tom Eirik
Bru-Olsen. Fløytist: Henriette
Wie Flaig. Ofr: Kirkemusikken i
Ullern. Nattv. S.skole. K.skyss:
46791319.
Uranienborg kirke 11: Høymesse.
Jan Oskar Utnem. kantor Å.
Hegstad, kl. spill v/Olseng.
Ofr: Menighetens arbeid. Nattv.
S.skole. K.kaffe.
Vestre Aker menighetshus 11:
Høymesse. Hjalmar Kjelsvik.
Joachim Knoph. Ofr: Barne- og
ungdomsarbeidet. Nattv. K.kaffe.
K.skyss: 41207795.
Voksen kirke 11: Høymesse. Anne
Pettersen. Halvard Gautefall
Hiis. Ofr: . Dåp. Nattv. K.kaffe.
Vålerengen kirke 11: Gudstj.
Ingunn Rinde. Audio, Marcus
A Berg. Ofr: Men. arbeid. Dåp.
Nattv.
Østre Aker Kirke 11: Høymesse.
Kapellan Carsten Schuerhoff.
Organist Anders Moe. Ofr:
Stefanusalliansen. Dåp. Nattv.
K.kaffe.
ADVENTKIRKER
Adventkirken Betel, Akersgata
74. 10: Lørd. 10 Bibelstud.
11.15 gudstj. Hans Guitterez.
Internasjonal sabbat. Ofr:
Menighetens utgifter. Dåp.
Adventkirken Ulsrud, John
G. Mattesons vei 11. 1030:
Bibelstud. 1145 Gudstj..
BAPTISTKIRKER
Bærum Baptistkirke, Holtet 37,
Strand. 11: Nattverdsgudstjenest.
Valgmøte under kirkekaffe..
Kent Remi Westergren . Arnvid
Moholt spiller. Nattv. K.kaffe.
Oslo 1. Baptistkirke,
Hausmannsgaten 22. 11: Gudstj
for alle. Pastor Per Midteide.
Reidun og Per Øvergaard. Ofr:
Menighetens virksomhet. Nattv.
S.skole. K.kaffe.
Oslo 2. Baptistmenighet,
Vålerenggata 2. 11: Gudstj
2.søndag i Advent. pastor Phung
Min Nguyen taler.. m.leder Leif
Borge. Ofr: Menighetsarbeidet.
Nattv. S.skole. K.kaffe.
DEN EVANGELISK
LUTHERSKE FRIKIRKE
Bærum Frikirke, Skogveien 69.
11: Gudstj. Torleiv Austad. Sang
av:En god tone. Galeriet etter
gudstj. Tweens. S.skole.
Oslo Søndre Frikirke, Senter Syd,
Lofsrudveien 6. 11: Gudstj. Roar
Haldorsen Strat. K.kaffe.
Oslo Vestre Frikirke, Pilestredet 69.
17: Gudstj. Linn Sæbø. Sang:
New Voices. Nattv. K.kaffe.
Oslo Østre Frikirke, Lakkegata 47.
11: Gudstj . Johan
Valen-Sendstad. S.skole. K.kaffe.
Bønn: 1030.
Ullensaker Frikirke, Nordkisa.
11: Adventsrefleksjoner i ord
og toner. Mari-Hilde Vilberg,
Berit Weider, Anne Johannessen.
K.kaffe.
DET EVANGELISKLUTHERSKE
KIRKESAMFUNN
DELK-kirken, Rosenbergsgt. 1. 11:
Familiegudstj. Jan Bygstad. Dåp.
Nattv. K.kaffe.
Granly kirke, Klippeveien 1. 11:
Familiegudstj. Jan Erik Askjer.
Ofr: Granly skolekjøkken. Dåp.
K.kaffe. Bønn: 1015.
Oslo: Ryenberget kirke,
Enebakkveien 152. 11:
Søndagsmøte. Sverre Bøe. Ofr:
Innvandrertiltak. S.skole.
DE FRIE EVANGELISKE
FORSAMLINGER
Betel - Den Frie Evangeliske
Forsaling, Ski, Grønlundv. 3.. 18:
Vekkelsesmøte. Taler: Magnus
Bjereng. Møteleder: Odd.
Sagbakken. Ungdommen synger..
M40 - Den Frie Evangeliske
Forsamling Oslo, Møllergt
40. 11: Gudstj. Taler: Frank
Søgaard.. Boampong Bekobe
deltar. Møteleder: Rona Simbana.
Ofr: Sang: Patricio Simbana.
KATOLSKE KIRKER
St.Olav domkirke, Akersveien
1. 08: Messe på polsk. 0930:
Messe på engelsk. 11: Messe på
norsk. 13: Messe på vietnamesisk. 15: Messe på polsk. 18:
Messe på engelsk. 1930: Messe
på norsk.
Eikeli katolske kirke, Veståsen 18.
0930: Messe på engelsk. 18:
Messe på norsk.
Mariakirken, Nyveien 17. 09:
Messe på polsk. 11: Høymesse.
14: Messe på polsk.
St. Dominikus kirke, Neuberggt.
15. 09: Messe. 11: Høymesse.
St. Hallvard kirke 0930: Fromesse. 11:
Familiemesse. 13: Messe på polsk.
1430: Messe på eritreisk. 16: Messe
på engelsk. 19: Messe på polsk.
St. Hallvard kirke/Holmlia kirke
17: Messe.
St. Hallvard/Skoklefall kirke 1330:
Messe.
St. Johannes Apostel og Evangelist
menighet, Bredtvedtveien 12.
Lørdag: 15: Messe på engelsk.
Søndag: 0930: Messe på polsk.
0930: Messe på polsk. 11: Messe
på norsk. 15: Messe på engelsk.
1730: Messe på tamilsk.
St.Joseph kirke, Akersveien 4.
0930: Messe på norsk. 11:
Messe på kroatisk. 1230:
Messe på spansk. 14: Messe på
ukrainsk. 16: Messe på fransk.
18: Messe på engelsk.
DEN NORDISK-KATOLSKE
KIRKE
St Olav kyrkje, Hatlane,
Borgundvn 606, Ålesund. 11:
Høgmesse.
St. Johannes Døperen kirke,
Nordre kapell, Kierschows gt 10,
Sagene. 11: Messe.
St. Mikael og alle de hellige kirke,
Kilevollveien 26 (Årum). 11:
Høymesse.
Sta Sunniva menighet i Bergen,
Haugev. 35 A. 11: Høymesse.
Nattv. S.skole. K.kaffe. Bønn:
1045.
FRELSESARMEEN
Frelsesarmeen, Lakkegaten 15. 11:
Adventsgudstj. Major Gunnar F.
Gundersen. Major Leif-Erling
Fagermo.
Frelsesarmeen Majorstua,
Kirkeveien 62. 11: Møte. Major
Anne K Herje. Major Thor N
Kvist synger og leder.
Frelsesarmeen, Templet korps,
Kommandør T I Øgrims plass
4. 11: Gudstj og allmøte.
Bibellesning, sang og musikk
og bønn. Innsettelse av underbefal og tilhørigopptak. S.skole.
K.kaffe. Bønn: 1030. 17:
Julekonsert. Templet hornorkester og Adventsangerne. Unn
deg en førjulskveld med vakker
sang og musikk.
METODISTKIRKEN
Centralkirken, St.Olavsgt. 28. 11:
Generasjonsgudstj. Sprell levende opplegg. BlesSing synger.
Unni-Beate Andreassen, Irene
Westad, Linda Neef. Nattv.
K.kaffe.
Metodistkirken på Bjølsen,
Bergensgaten 12. 11: Gabriellegudstj 2.søndag i advent. Kari
Hay . Barn og voksne sangere,
musikk: A. Storeng m/band.
K.kaffe.
Metodistkirken på Grünerløkka,
Thv. Meyersgt. 56 A. 18:
Sinnsrogudstj. Pastor Henning
Poulsen. Nattv. K.kaffe.
Øståsen kirke, Kornmoveien 16B.
11: Gudstj - sang i advent. Prest
Christina Thaarup taler. Diakon
Olav Øgreid leder. K.kaffe.
MISJONSFORBUNDET
Bærum Misjonskirke,
Gl.Drammensvei 18, Stabekk.
11: Gudstj. Kjell Holmqvist.
Nattv. K.kaffe.
Nå kan menigheter i hele landet annonsere på gudstjenestelisten.
Kirkesamfunn utenfor Den norske kirke står ikke under region, men under sitt respektive kirkesamfunn.
Oslo misjonskirke Betlehem,
Langerudhaugen 1. 12: Jul i
Betlehem. Erik Andreassen.
Katarina Pajchel, Henrik Syse,
Trygve Skaug. S.skole. K.kaffe.
ORTODOKSE KIRKER
st.Nikolai-kapellet på Majorstua,
Kirkeveien 84 (krypten i
Majorstua kirke). 11: Liturgi
på norsk. f. Johannes (tel
47271396). diakon og kor (www.
ortodoks.com).
PINSEMENIGHETER
Jesus Church i Kolben Kulturhus,
Strandliveien 1. 11: Gudstj.
Jesus Church i Markus kirke,
Schwensens gate 9C. 11: Gudstj.
14: English service.
PM Evangeliesalen Berøa ,
Nordregate 18 b. 11: Gudstj. Finn
Røine. Ofr: Egen Menighet.
Saron Groruddalen,
Ammerudvn.29f. 11:
Formiddagsmøte. David Østby.
Ofr: Husoff.
Sentermenigheten, Solbråveien 49.
11: Gudstj - Julespesial. Tor Arne
Larsen (eng. translation). "Maria
- disponibel og troende" - Levd
liv taler. S.skole. Bønn: 1030.
SPORTSKAPELLER
Haslumseter kapell 12: Gudstj. Else
Engebretsen.
Nordmarkskapellet 12:
Familiegudstj NMS.
Sørmarkskapellet 12: Sportsandakt.
Cathrine og Trond Hansrud.
Østmarkskapellet 12: Sportsgudstj.
Tore Laugerud.
INTERNASJONALE KIRKER
St Edmund`s Anglican Church,
Møllergt. 30. 11: 2nd Advent/
Family Comm. w. Nativity/Crib.
Svenska Margaretakyrkan,
Hammersborg torg 8. 11:
Högmässa. Per Anders Sandgren.
Musiker: Karolina. Hanna
Hummelbo avtackas. Nattv.
K.kaffe.
The American Lutheran
Congregation, Fritznersgate 15,
0264 Oslo. 11: Worship Service,
Holy Communion. Rev. Peter
Rogness. Nattv. S.skole. K.kaffe.
ANDRE KIRKER OG
TROSSAMFUNN
Kvekersamfunnet, Grønland 12. 11:
Stille andakt.
Misjonssalen Oslo, Tullins gate 4.
11: Gudstj. Taler: Jan Erik Lehre.
S.skole voksne v/G.Elstad og
B.skole for barn. Ofr: NLM.
K.kaffe. Bønn: 1030. K.skyss:
45404815.
vårt land
fredag 5. desember 2014
DEN NORSKE
NORSKE KIRKE
KIRKE
DEN
Sør-Fron kirkelige FelleSråd
daglig leder/
kirkeverge
(80% stilling)
Sør-Fron kirkelige fellesråd, i Sør-Gudbrandsdal
prosti, søker etter kirkeverge i 80% stilling.
For fullstendig utlysningstekst se:
http://www.kirken.sor-fron.no/ eller ta kontakt
med Sør-Fron kirkekontor, tlf. 61 29 92 30, eller
e-post: [email protected] for å
få den tilsendt.
Søknadsfrist: 6. januar 2015.
Arbeidsgiver ønsker ikke å bli kontaktet av selger.
AGDER OG TELEMARK BISPEDØMME
SOKNEPREST
Songdalen kirkelige fellesråd
Menighetspedagog
Søknadsfrist 08.01.2015
SPENNANDE LEIARSTILLINGAR
Songdalen kirkelige fellesråd søker etter menighetspedagog
i hel stilling med tiltredelse snarest. Deltid er mulig.
Normisjon i Sogn og Fjordane søkjer 2-3 personar til
leiarstillingar. Vi treng regionleiar, administrasjonsleiar og
acta-leiar. Adm. stad: Sandane
Oppgavene er i hovedsak knyttet til trosopplæringstiltak
for barn og unge i alderen 0 - 18 år.
Meir om stillingane på normisjon.no/stilling.
Fullstendig utlysing, se www.greipstad-menighet.no.
For spørsmål, ta kontakt med kirkeverge Steinar Moen tlf 950 61 572.
Søknad sendes [email protected]
innen 14. desember 2014
Stokke kirkelige fellesråd
Stokke kirkelige fellesrådsområde ligger i Tønsberg domprosti,
og dekker Stokke kommune.
Kommunen med sine ca 11.500 innbyggere ligger midt i
Vestfold fylke og har en attraktiv beliggenhet til både natur og by.
Fellesrådsområdet har tre sokn (Arnadal, Skjee og Stokke)
og 5 kirker. Stokke sokn er det største av soknene med
ca. 6 200 medlemmer.
TroSopplærer
i to 50 % stillinger, med mulighet for å søke
begge stillinger under ett.
Den ene stillingen har fokus på barn 0 - 12 år; den andre
stillingen har fokus på ungdom 13 - 18 år.
KAPELLAN
i Gjerpen sokn og Siljan sokn, vikariat,
Skien prosti
Fullstendig utlysningstekst finner du på
www.stokke.kirken.no og NAV
Søknadsfrist 05.12.2014
Søknadsfrist: 14. desember.
For fullstendige utlysninger se: kirken.no/agder,
kirkejobb.no, jucan.no eller nav.no
Stokke kirkelige fellesråd
Søkjarar må identifisere seg med og jobbe for
Normisjon sitt grunnlag og verdiar. Tilsetting e.a.
Kontakt Jan Magne Moi (92031077) for meir info.
Send søknad og CV innan 5/1 til [email protected]
Ledsagere i
Palestina og Israel
Kirkens Nødhjelp søker ledsagere som skal
delta i det økumeniske ledsagerprogrammet
i Palestina og Israel (EAPPI).
I Norge har Norges Kristne Råd,
Mellomkirkelig råd for den norske kirke,
KFUK-KFUM Global og Kirkens Nødhjelp
sluttet seg til programmet.
Ledsagerne skal:
• Gi beskyttelse og besøke utsatt
palestinsk sivilbefolkning.
• Støtte opp om aktiviteter til israelsk
fredsbevegelse.
• Vise solidaritet med palestinske
kirkesamfunn.
• Informere aktivt til nettverk og
medier i Norge.
Søknadsfrist: 16.12.2014
STØRST AV ALT
NITTEDAL KIRKELIGE FELLESRÅD
ORGANIST/
KIRKEMUSIKER
region sogn og fjordane
Songdalen kommune ligger på Sørlandet, rett vest for
Kristiansand.
Stokke kirkelige fellesråd har ledig stilling som
i Bø sokn, Aust-Telemark prosti,
3. gangs utlysning
Ønskjer du å leie eit misjonsfokusert team? Vi
ser etter deg! Vår regionleiar og vår Acta- og
administrasjonsleiar sluttar etter mange år. Det
er vekst og framtidstru i arbeidet. Nye fellesskap
blir planta. Ungdom blir kristne.
Vil du vere med i teamet?
For fullstendig tekst se
www.kirkensnodhjelp.no
e elementer - dueflukt
Inntil 50 % stilling
m bildekollasjen; nemlig folkekirkens nærvær fra
nom livet” samt i de forskjellige profilfargene. Den
ben, men skal ikke brukes innkopiert på foto og den
Fullstendig utlysningstekst på www.kirkejobb.no
og www.nittedal.kirken.no
Søknadsfrist 4. januar
Ressurser > Grafisk profil)
Acta er en barne- og ungdomsorganisasjon
innenfor Den norske kirke. Vår moderorganisasjon er Normisjon. Siden opprettelsen i
2001 har vi vokst til nærmere 20.000 medlemmer. Vi har 13 regionale kontorer fordelt
utover landet, mens administrasjonen ligger i
Oslo. Medlemmene våre er organisert
i lokale fellesskap. Vårt arbeid inkluderer
lokallagsarbeid for barn og unge, musikk,
team, festival, medvandring, leir, kurs, forlag
og administrasjon.
Kristen Videregående skole Trøndelag er
en kristen privat videregående skole, med
utdanningsprogram for studiespesialisering
og helse- og oppvekstfag – ca 500 elever
og vel 70 ansatte. Skolen eies av Normisjon,
NLM og NMS.
Visjon:
Grensesprengende fellesskap hvor barn og
unge møter, følger og ærer Jesus Kristus.
Verdier: Elsket og sendt
Vi utlyser en fast stilling i 100 % som
Arendal kirkelige fellesråd
UNGDOMSPREST/
TROSOPPLÆRER
TROMØY
Inntil 100% prosjektstilling over 3 år.
Søknadsfrist 12.12.2014
Se fullstendig utlysning: www.arendal.kirken.no
Daglig leder
Lederstilling ved KVT
Vil du være med å drive og utvikle en kristen videregående skole med
sterkt faglig fokus?
i Acta - barn og unge i Normisjon
Stillingen inngår i skolens ledergruppe som består av til sammen fem personer inkludert
rektor. Ønsket tiltredelse er tidligst 01.04. og senest 01.08.2015. For øvrig etter avtale.
Varig tilsetting i hel stilling.
Acta leter etter en dyktig leder som brenner for
at stadig flere barn og unge skal bli kjent med
Jesus.
Stillingen kombineres med undervisning i inntil 30 %. Søkere må ha relevant utdanning
og/eller (skole)ledererfaring, og bør ha god kjennskap til videregående skole. Vi legger også
vekt på gode relasjons- og kommunikasjonsevner. Som leder ved KVT bidrar du aktivt til
å fremme skolens kristne formål og verdigrunnlag. Stillingen er tillagt personaloppfølging
og –ansvar. Ledergruppa består for øvrig for tiden kun av menn. Et mål for oss er å bedre
kjønnsbalansen i ledergruppa.
Som daglig leder vil du ha åndelig og strategisk
lederansvar og skal aktivt fremme organisasjonens visjon og verdier.
Se www.acta.as for full utlysningstekst.
Spesielle/ aktuelle arbeidsområder: Personalarbeid, HMS/skolemiljø, mentorordning
for lærere, tilrettelegging ved eksamen. Øvrige arbeidsoppgaver vil fordeles/ rulleres i
ledergruppa og tilpasses etter kompetanse og interesse.
Søknadsfrist: 4. januar 2015
Søknadsfrist 10. desember.
Last ned skjema fra linken http://j.mp/kvtjobb (finnes også på KVTs hjemmeside
kvt.vgs.no) og send til [email protected] som e-postvedlegg.
Arendal kirkelige fellesråd
STØRST AV ALT
grafisk designmanual DNK primo 2008
9
Kontaktperson: rektor Jostein Brønstad (tlf 72894942/ 90886078)
eller styreleder Bertil Halsen (tlf 97675502).
vårt land
fredag 5. desember 2014
S
entrums
Med 240 ansatte, 145 heldøgnsplasser og 27 dagplasser er Tasta
sykehjem Stavangers største sykehjem med et bredt tverrfaglig
miljø. Sykehjemmet er en diakonal institusjon, og vår målsetting
er å drive omsorgsarbeid på et kristent verdigrunnlag. Vår visjon
er ”Trygghet og trivsel for alle”.
Sykehjemsprest
100% stilling
Hovedoppgaver:
• Samtaler, sjelesorg og omsorg ved livets slutt.
Gudstjenester.
• Undervisning, veiledning og fagutvikling.
• Utvikling av det pastorale og diakonale
tjenestetilbudet for gamle og syke.
• Bidra til å styrke samarbeidet mellom kirken og
pleie- og omsorgstjenestene i kommunen.
gruppa
Lørd. 6.12 kl. 19.30.
Adventsamling
m. Kristin Fæhn
Kaffe fra kl. 19
Kr. 150/100
Møtested for voksne
80 kvm leilighet i klassisk
bygård på Torshov i Oslo
leies ut i perioden 01.02.15
til 31.01.16. Leie per mnd.
kr 16500. Leiligheten er
godt egnet for både en liten
familie eller studenter.
Kontakt på tlf. 957 58 283
eller [email protected]
Oslo KFUM
Nb: inngang Grubbegt. 6
Send din annonse­­­
bestilling til:
[email protected]
Tippbiler/Hiace/Hiclass/
LiteAce/Dyna/Canter
u.kj. Rask avgj., kontant
oppgj. Annen vare-/lastebil
vurd. også. Erik Wasshaug,
T: 45 00 84 27
Lønns- og arbeidsvilkår i h.h.t. overenskomst mellom
Virke og arbeidstakerorg. Lønn etter avtale.
Pensjonsordning med 2% innskudd i KLP.
Nærmere oppl. om stillingen ved henvendelse til
leder for Tasta sykehjems diakonisenter Lars Helge
Myrset, tlf. 92 20 57 19, og daglig leder
Per Andreassen, tlf. 97 08 37 08.
Fullstendig utlysningstekst finnes på våre internettsider: www.tasta-sykehjem.no
Skriftlig søknad med CV sendes:
[email protected], eller
Tasta sykehjem, Prestveien 14, 4025 Stavanger.
Søknadsfrist: 12. desember 2014
EtablEring av
kristEn skolE?
Kurs i Oslo 26. januar 2015.
For grupper og enkeltpersoner som vil starte
kristen skole på grunn- eller videregående
skoles nivå.
Innføring i etableringsprosess, lover, regler og
hjelp til utforming av søknad. Kursprogram og
påmelding på www.kff.no eller til:
KRISTNE FRISKOLERS FORBUND
Storgata 10b, 0155 Oslo • Tlf: 2282 3580 • E-post: [email protected]
www.kff.no • www.jobbikristenskole.no • www.kristneskoler.no
Filminfo og billettkjøp på:
www.sfkino.no
STAVANGER
Barne- og familiefilmer
Karsten og Petras vidunderlige jul
1700.Lør.1300-1500-1700
Operasjon Arktis.7år.No.89m
1630.Lør.1300-1530
Jul i Flåklypa.A.78m
1630.Lør.1300
Bokstrollene 2D.7år.96m
Ikke fre.Lør.1300
Kaptein Sabeltann.7år.No.92m
Ikke fre.Lør.1300
Ungdoms- og voksenfilmer
The Christmas Candle.7år.100m
Ikke fre.Lør.1530
Fasandreperne.15år.Da.120m
1730(Luksussal)-2200.Lør.1700
(Luksussal)-2200
The Judge.7år.Am.141m
1850.Lør.1800
'71.15år.Eng.99m
2140
Fortellingen om prinsesse Kaguya
1800 7år.137m
The Hunger Games:Mockingjay I
1800-1850-2100-2200.Lør.1430-1530
-1800-1850-2100-2200
Dum og dummere To.11år.Am.109m
1900-2140.Lør.1400-1900-2140
Interstellar.11år.Eng./Am.148m
1800-2140.Lør.1330-1800-2140
En due satt på en gren og funderte
over tilværelsen.11år.100m
1850
The Good Lie.11år.Am.109m
Ikke fre.Lør.1530
Fury.15år.Am.134m
2200
VIP-salen, Kr.120,- 18års grense
Vintersøvn.7år.3t.16m
1730.Lør.1700
The Captive.11år.Am.112m
2200.Lør.2100
Luksussalen, Kr.150,-18års grense
Gone Girl.15år.Am.148m
2100
TYRKISK FILM FREDAG Kl.18.50:
Olur Olur
BOLLYWOOD LØRDAG Kl.18.00:
Chaar Sahibzaade 3D
PREMIERE FREDAG 05.12.
Hest på balkongen!7år.Øst.92m
1630.Lør.1400-1630
Barne/Familiefilm
The Homesman.15år.Am/Fr.122m
2140.Lør.1330-2140
Savner
hjertevenn?
SANDNES
vl.no/
personlig
Gave til bestefar eller oldemor?
Bestilles på www.kirken.bodo.no eller telefon 75 50 03 00
www.iko.no
Gavekonto:
3000.15.03835
Action/drama/thriller – am. 11 år
(frarådes under). Med fantastisk Dolby
Atmos lyd i sal 1!
FRE 20.00.
LØR 18.30/21.15.
DUM OG DUMMERE TO
Komedie – am. 11 år (anb. u/v).
FRE/LØR 19.00/21.30.
THE HOMESMAN
Drama/western – am./fr. 15 år.
FRE 14.15/19.15/22.00
LØR 19.15/22.00.
EN DUE SATT PÅ EN GREN OG
FUNDERTE OVER TILVÆRELSEN
Komedie/drama – sv. 11 år (anb. v).
FRE 14.00/19.30.
LØR 19.00.
INTERSTELLAR
Siste dag tirsdag! Action/Sch-Fi – am.
br./am. 11 år (anb. u/v).
FRE 20.30.
LØR 19.00.
`71
Krigsfilm/thriller – br. 15 år.
FRE 19.15/21.45.
LØR 18.45/21.15.
THE SALVATION
Action/western – dk. 15 år.
FRE 21.30.
LØR 21.00.
THE CHRISTMAS CANDLE
Familiefilm – br./am. 7 år.
FRE 18.45.
LØR 16.30/18.45.
FASANDREPERNE
Siste dag tirsdag! Krim/thriller – dk.
15 år.
FRE/LØR 21.00.
BARNE- OG FAMILIEFILMER
HEST PÅ BALKONGEN!
Familiefilm – øster. 7 år. Norsk tale.
FRE 17.00.
LØR 14.30/16.45
KARSTEN OG PETRAS
VIDUNDERLIGE JUL
Barnefilm – no. Tillatt for alle.
FRE 17.15.
LØR 14.001/16.00.
OPERASJON ARKTIS
Eventyr/familiefilm – no. 7 år.
FRE 17.00.
LØR 14.45/17.00.
RIMELIGE ”KALENDERFILMER”:
SOLAN OG LUDVIG – JUL I
FLÅKLYPA
Familiefilm – no. Tillatt for alle.
Gjensyn. Kun kr 50,-.
FRE 17.30.
LØR 14.00.
REISEN TIL JULESTJERNEN
Eventyr/familiefilm – no. Tillatt for alle.
Gjensyn. Kun kr 50,-.
FRE 17.00.
LØR 14.30/16.30.
KAPTEIN SABELTANN OG SKATTEN
I LAMA RAMA
Eventyr/familie – no. 7 år. Kun kr 45,-.
LØR 14.15/16.30.
MIDNATTSPREMIERE TIRSDAG:
HOBBITEN:
FEMHÆRERSLAGET
Eventyr/fantasy – nzl./am. Med fantastisk Dolby Atmos lyd i sal 1!
Husk Hobbitenmaraton tirsdag eller
lørdag 13/12!
3D TIR 23.59.
2D TIR 23.59.
SPESIALVISNINGER:
NØTTEKNEKKEREN
Barne- og familiefilm
Karsten og Petras vidunderlige jul
1700.Lør.1330-1600
Operasjon Arktis.7år.89m
Ikke fre.Lør.1300-1530
Kaptein Sabeltann.7år.No.92m
Ikke fre.Lør.1300
Bokstrollene 2D.7år.96m
Ikke fre.Lør.1400
Opptak fra Nasjonalballetten. Den
ultimale førjulsopplevelsen får du på
Fønix fre – søn.
FRE 14.00/17.30.
LØR 16.00.
SØN 15.30.
Ungdoms- og voksenfilmer
The Christmas Candle.7år.100m
Ikke fre.Lør.1620
The Hunger Games: Mockingjay I
1700-1800-2100.Lør.1530-1800-1900
-2100
Dum og dummere To.11år.Am.109m
1900-2000-2140.Lør.1630-1900-2140
Interstellar.11år.Am.149m
1730-2115.Lør.1500-1800-2140
The Good Lie.11år.Am.149m
1845
Fury.15år.Am.134m
2130.Lør.2145
Eventy/fantasy – nzl./am. 11 år (anb.
u/v). Gjensyn. Kr 75,-.
3D TIR 17.00.
2D 13. DES 14.00.
Luksussalen kr.150,Fasandreperne.15år.Da.120m
1830.Lør.1900
The Equalizer.15år.Am.131m
Ikke fre.Lør.2145
Kjente salmer, bønner og bibelord til glede og trosbekreftelse,
med vakre bilder.
THE HUNGER GAMES:
MOCKINGJAY PART 1
PREMIERE FREDAG 05.12.
Hest på balkongen!7år.92m
1630.Lør.1400
The Homesman.15år.Am/Fr.122m
2115
Drama/Western med Tommy Lee
Jones og Hilary Swank.
Med forbehold om endringer.
BOLLYWOOD: CHAAR SAHIBZAADE
Animasjon – ind. 11 år (amb. u/v).
Punjabi tale/tekstet på engelsk. Kun
1 visning.
3D SØN 17.30.
HOBBITEN: EN UVENTET REISE
HOBBITEN: SMAUGS ØDEMARK
Eventy/fantasy – nzl./am. 11 år (anb.
u/v). Gjensyn. Kr 75,-.
3D TIR 20.30.
2D 13. DES 17.30.
HAR DU BESØKT
GUDSTJENESTELISTEN.NO?
vårt land
fredag 5. desember 2014
For billettsalg, filmomtaler og åpningstider, se nfkino.no
Kundeservice: 994 32 000 (lokal mobiltakst)
Åpningstid: Mandag til fredag 08:00 - 16:00, helg 12:00 - 18:00.
Mrk! Ingen reservasjon av billetter. For spørsmål: [email protected]
www.nfkino.no
BARNEFILMER
PREMIEREFILMER
FREDAG 05.12
COLOSSEUM 1-2-3-4
FR. NANSENS VEI 6
Seniorkino: The Homesman regi: Tommy Lee Jones
(Amerikansk - 15år) 12:30
––––––––––––––––––––––––
Babykino: The Hunger Games:
Mockingjay Part 1 regi: Francis
Lawrence (Amerikansk - 11år)
13:00
––––––––––––––––––––––––
Bokstrollene (norsk tale)
regi: Anthony Stacchi, Graham Annable (Amerikansk - 7år)
10:30 og 15:30
––––––––––––––––––––––––
Dum og dummere To regi:
Peter Farrelly, Bobby Farrelly
(Amerikansk - 11år) 18:00
––––––––––––––––––––––––
Fasandreperne regi: Mikkel
Nørgaard (Dansk - 15år) 21:00
––––––––––––––––––––––––
Gone Girl regi: David Fincher
(Amerikansk - 15år) 20:30
––––––––––––––––––––––––
Hest på balkongen!
(norsk tale) regi: Hüseyin
Tabak (Østerrisk - 7år) 16:00
––––––––––––––––––––––––
Interstellar regi: Christopher
Nolan (Amerikansk - 11år) 20:15
––––––––––––––––––––––––
Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama regi: John
Andreas Andersen, Lisa Marie
Gamlem (Norsk - 7år) 10:15
––––––––––––––––––––––––
Karsten og Petras vidunderlige jul regi: Arne Lindtner
Næss (No - alle) 15:45 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
Operasjon Arktis regi:
Grethe Bøe-Waal (Norsk 7år) 12:45 og 17:45
––––––––––––––––––––––––
The Homesman regi: Tommy
Lee Jones (Am - 15år) 18:15
––––––––––––––––––––––––
The Hunger Games: Mockingjay Part 1 regi: Francis Lawrence
(Am - 11år) 10:15, 15:00, 17:50
(Sal 1) og 20:50 (Sal 1)
GIMLE
SISTE DAG
A Walk Among the Tombstones regi: Scott Frank (Amerikansk - 15år) 16:00
––––––––––––––––––––––––
Familiekaos regi: Philippe de
Chauveron (Fransk - alle) 16:00
––––––––––––––––––––––––
Her er Harold regi: Gunnar
Vikene (No. - 7år) 16:00 og 21:00
––––––––––––––––––––––––
Interstellar regi: Christopher
Nolan (Amerikansk - 11år) 16:45
(Sal 1) og 20:15 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
Snowpiercer regi: Bong Joon-ho
(Koreansk - 15år) 20:45
––––––––––––––––––––––––
The Good Lie regi: Philippe
Falardeau (Am. - 11år) 18:15
––––––––––––––––––––––––
Turist regi: Ruben Östlund (Nor/
Sve - 11år) 18:15 og 20:45
RINGEN 1-2-3-4-5-6
SANNERGATA 6D
Babykino: The Hunger Games:
Mockingjay Part 1 regi: Francis
Lawrence (Am. - 11år) 12:30
––––––––––––––––––––––––
‘71 regi: Yann Demange (Engelsk
- 15år) 11:45 (Komfort)
––––––––––––––––––––––––
Bokstrollene (norsk tale)
regi: Anthony Stacchi, Graham Annable (Am. - 7år) 18:15
––––––––––––––––––––––––
Boyhood regi: Richard Linklater
(Amerikansk - 7år) 14:30
––––––––––––––––––––––––
Dum og dummere To regi:
Peter Farrelly, Bobby Farrelly
(Amerikansk - 11år) 21:00
––––––––––––––––––––––––
Fasandreperne regi: Mikkel
Nørgaard (Dansk - 15år) 18:15
––––––––––––––––––––––––
Fortellingen om prinsesse
Kaguya regi: Isao Takahata (Japansk - 7år) 14:15 (Sal 1) og 18:00
––––––––––––––––––––––––
Fury regi: David Ayer (Amerikansk - 15år) 14:10 (Komfort)
––––––––––––––––––––––––
Gone Girl regi: David Fincher
(Amerikansk - 15år) 15:00
––––––––––––––––––––––––
Interstellar regi: Christopher
Nolan (Amerikansk - 11år) 17:30
(Sal 2) og 20:15 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
BYGDØY ALLÉ 39
Le Week-end regi: Roger
Michell (Eng - alle) 18:00
og 21:00
KINO VICTORIA 1-2-3-4
RUSELØKKVEIEN 14
VINBAR
18 år
20,000 Days on Earth regi: Jane
Pollard, Iain Forsyth (Eng. 21:00
––––––––––––––––––––––––
‘71 regi: Yann Demange (Eng.) 21:00
––––––––––––––––––––––––
A Most Wanted Man regi: Anton
Corbijn (Amerikansk) 16:30
––––––––––––––––––––––––
En due satt på en gren og
funderte over tilværelsen
regi: Roy Andersson (Svensk)
17:30 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
Girlhood regi: Céline Sciamma
(Fransk) 20:00 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
Miraklene i Toscana regi: Alice
Rohrwacher (Ita/Fra) 18:30
––––––––––––––––––––––––
The Judge regi: David Dobkin
(Amerikansk) 15:30
––––––––––––––––––––––––
Vintersøvn regi: Nuri Bilge
Ceylan (Tyrkisk) 19:30
KLINGENBERG 1-2-3-4
OLAV V’S GT. 4
1001 gram regi: Bent Hamer
(Nor/Fra - alle) 18:30
NATTKINO
MATINÉ
SAGA 1-2-3-4-5-6
STORTINGSGT. 28
Annabelle regi: John R.
Leonetti (Am.- 15år) 23:15
––––––––––––––––––––––––
Chaar Sahibzaade 3D regi:
Harry Baweja (Punjabi - 18år)
Foreløpig usensurert 17:30
––––––––––––––––––––––––
Dum og dummere To regi:
Peter Farrelly, Bobby Farrelly
(Amerikansk - 11år) 16:45 (Sal
2), 19:30 (Sal 2) og 23:00
––––––––––––––––––––––––
Fortellingen om prinsesse
Kaguya regi: Isao Takahata
(Japansk - 7år) 10:45, 16:15 og
19:15
––––––––––––––––––––––––
Fury regi: David Ayer (Amerikansk - 15år) 20:00
––––––––––––––––––––––––
Gone Girl regi: David Fincher
(Amerikansk - 15år) 16:45
––––––––––––––––––––––––
Hest på balkongen!
(norsk tale) regi:
Hüseyin Tabak (østerrisk - 7år)
11:30 og 13:45
––––––––––––––––––––––––
Interstellar regi: Christopher Nolan (Amerikansk 11år) 22:15 (Sal 2)
LØSNING fredagskryss NR. 1352
Kaptein Sabeltann og
skatten i Lama Rama
regi: John Andreas Andersen,
Lisa Marie Gamlem (Norsk - 7år)
11:00
De heldige vinnerne ble:
Marit Skrede, Molde
(5 flax-lodd)
––––––––––––––––––––––––
––––––––––––––––––––––––
Karsten og Petras
vidunderlige jul regi: Arne
Lindtner Næss (Norsk - alle)
11:00 (Sal 1), 13:00 (Sal 1) og
15:00 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
Operasjon Arktis regi:
Grethe Bøe-Waal (Norsk
- 7år) 12:00 (Sal 2) og 14:30
(Sal 2)
––––––––––––––––––––––––
Solan og Ludvig: Jul i
Flåklypa regi: Rasmus A.
Sivertsen (Norsk - alle) 15:30
––––––––––––––––––––––––
The Equalizer regi: Antoine Fuqua (Amerikansk - 15år) 22:30
––––––––––––––––––––––––
Karsten og Petras vidunderlige jul regi: Arne
Lindtner Næss (Norsk - alle)
12:00 (Sal 1) og 16:15
The Hunger Games: Mockingjay Part 1 regi: Francis
Lawrence (Amerikansk - 11år)
11:15, 14:00, 17:00 (Sal 1),
20:00 (Sal 1) og 22:45 (Sal 1)
Solan og Ludvig: Jul i
Flåklypa regi: Rasmus A.
Sivertsen (No. - alle) 12:30 (Sal 2)
The Judge regi: David Dobkin
(Amerikansk - 7år) 14:00, 17:00
og 20:15
––––––––––––––––––––––––
––––––––––––––––––––––––
The Captive regi: Atom Egoyan
(Amerikansk - 11år) 21:00
––––––––––––––––––––––––
The Christmas Candle regi:
John Stephenson (Eng. - 7år)
12:00
––––––––––––––––––––––––
The Homesman regi:
Tommy Lee Jones (Amerikansk - 15år) 21:00
––––––––––––––––––––––––
––––––––––––––––––––––––
––––––––––––––––––––––––
The Salvation regi:
Kristian Levring (Eng/Dan
- 15år) 20:30 og 22:45
––––––––––––––––––––––––
Tingeling og Sjørøverfeen
(norsk tale) regi: Peggy Holmes
(Amerikansk - alle) 13:30
SYMRA 1-2
LAMBERTSETER SENTER
The Hunger Games: Mockingjay Part 1 regi: Francis
Lawrence (Amerikansk - 11år)
14:45 (Sal 2), 17:20 (Sal 1) og
21:00 (Sal 1)
Fasandreperne regi: Mikkel
Nørgaard (Dansk - 15år) 17:30
The Salvation regi: Kristian
Levring (Eng/Dan - 15år) 21:10
(Komfort)
––––––––––––––––––––––––
––––––––––––––––––––––––
––––––––––––––––––––––––
Torden og Magi regi: Jeremy
Degruson, Ben Stassen (Norsk alle) 12:00
––––––––––––––––––––––––
Vintersøvn regi: Nuri Bilge
Ceylan (Tyrkisk - 7år) 17:10
(Komfort)
Målfrid Slettan, Søgne
(5 flax-lodd)
––––––––––––––––––––––––
Interstellar regi: Christopher
Nolan (Amerikansk - 11år)
20:15
Karsten og Petras vidunderlige jul regi: Arne
Lindtner Næss (Norsk - alle)
16:00 (Sal 1)
––––––––––––––––––––––––
The Hunger Games: Mockingjay Part 1 regi: Francis Lawrence
(Amerikansk - 11år) 18:10 (Sal
1) og 21:00 (Sal 1)
Til alle annonsører på
gudstjenestelisten!
• Gudstjenester for Julaften, 1. juledag,
2. Juledag og søndag 28.12 publiseres i
Vårt Land tirsdag 23.12.
• Gudstjenester for Nyttårsaften og Nyttårsdag publiseres i Vårt Land tirsdag 30.12.
Husk at alle Gudstjenester fra og med 24.
desember til og med 1. januar 2015
registreres innen:
mandag 15. desember kl. 09.00
gudstjenestelisten.no
vårt land
fredag 5. desember 2014
opplev:
Å våge livet
en gang til
– en samtale om den overraskende nåden
Foto: Håvard Krogedal
Forfatter og biskop Per Arne Dahl møter Helge Simonnes til samtale
om sin nye bok Å våge livet en gang til.
Sted: Vårt Lands lokaler, Grubbegata 6, Oslo
Tid: tirsdag 9. desember kl. 19.00
Inngang: 200 kr • Enkel servering.
GRATIS for Vårt Land-abonnenter
Les mer og meld deg på: www.opplevvl.no
Boksalg og boksignering før og etter arrangementet.
vårt land
fredag 5. desember 2014
40
kultur
Kulturredaktør Alf Kjetil Walgermo Y [email protected]
Dugnad: Norsk dugnadstradisjon gjorde seg gjeldende når det skulle bygges i de norskamerikanske bosettingene. Her bygges en låve i Montana i 1895.
Foto: Norsk utvandrermuseum/Gyldendal
Amerika-farernes kirkeboom
Norge i Amerika: Nordmenn som drog til Amerika, tok gjerne en teologisk krangel. Derfor
var det for hundre år siden rundt dobbelt så mange norske kirker i USA som i Norge.
Sondre Bjørdal
[email protected]
Halvor Funkelien hatet presten sin.
Pinsen 1845 legger han en listig
plan: Han fyller vann på lommelerka si, setter seg på kirkens første
benkerad, og drikker.
Det koker over for presten, som
avbryter sin preken og roper:
– Jeg kan ikke predike længere
med dette Syndens vederstyggelige Skarn foran mig, drikkende
Brendevin i Kirken!
Når han kastes ut av kirken, har
Funkelien lykkes med sin hevn.
Han går til retten, og får 100 dollar i erstatning for prestens røffe
behandling.
Nye kirkesamfunn. Slik fortonet
den seg, den første åpne konflikten mellom presten Johannes Dietrichson og hans norskamerikanske soknebarn. Det skulle bli langt
flere, og noen av dem resulterte i
at det ble skapt nye kirkesamfunn.
Emigrantene til de forente stater
var lagt fra forente.
– Johannes Dietrichson var
den første norske presten i USA,
og han var en katastrofe. Han var
en ihuga statskirkemann omgitt
av haugianere. Så han røk i tottene på menigheten sin, gav opp
og dro tilbake til Norge, sier Sverre
Mørk­hagen, som nylig gav ut tredje
og siste bind i sitt store verk om
utvandringen til Amerika.
Noen dro hjem som følge av
krangel og splid, mens andre brøt
ut og startet egne kirker. Mørkhagen anslår at det i 1910 var 2.000
norske kirker i USA, mot 1.000
hjemme i Norge. Da den norskamerikanske presten Olaf Morgan Norlie i 1918 laget en oversikt
over norske lutherske menigheter i
Amerika, måtte han skrive to tykke
bind for å få med alle.
Haugianere mot statskirken.
Mange av de første emigrantene
var haugianere. De hadde reist til
Amerika for å komme bort fra prestene og statskirken. Men samfunnene de etablerte begynte å skli
ut i umoral, fyll, dårlig hygiene og
manglende struktur. Andre boset-
tere begynte å se på nordmenn
som skitne. Når de kalte dem for
«norske indianere», var det ikke
ment som kompliment.
– Da den mest akutte nøden
hadde lagt seg, begynte de å bekymre seg for hvordan det skulle
gå med barna, som vokste opp i
et samfunn uten kirkelig ballast.
Og fordi de norske emigrantene
ikke hadde sin egen kirke, mistet
de folk til baptistene, metodistene
og ikke minst mormonerne, sier
Mørkhagen.
Prester ville ikke dra. Emigrantene så at de manglet struktur og
autoriteter. Men det var ikke lett
å få prester til Amerika.
– I Norge var prestene en del av
embetsverket, og embetsverket var
imot utvandringen til Amerika. Det
satte stemningen, også blant teologene. På 1850- og 1860-tallet var det
vanskelig for nyutdannede prester
å få jobbe i Norge. Men selv om det
ble ropt etter dem fra USA, så ville
de ikke dra. Hverken til de haugianske kirkene eller til kirkene som
fortsatte i statskirkens tradisjon.
Aktuelle bøker
Sverre
­Mørkhagen
farvel Norge
Utvandringen
til Amerika
1825–1975
Gyldendal 2009
Drømmen om
amerika
Innvandringen
fra Norge 18251900
Gyldendal 2012
Det Norske­
Amerika
Nordmenn i USA
og Canada 1900
- 1975
Gyldendal 2014
Løsningen ble å gjøre sine egne
folk til prester. For haugianerne
betydde det å få predikanter ordinert til prester av tyske menigheter. Mens emigrantene i den statskirkelige tradisjonen etablerte en
presteutdanning i samarbeid med
tyskere i Missouri.
Slavestat. – Det som var leit
var at Missouri var en slavestat, og
også denne skolen begynte å godta
slaveriet. Den dreide i retning av
kalvinismen, som innebærer en tro
på at Gud har gitt deg din skjebne.
Dermed tenkte de at de som var
født som slaver, gikk inn i en slags
gudsorden, sier Mørkhagen.
Året er 1861. Året striden om
slaveriet eskalerte til borgerkrig.
– De norske skjønte at dette bar
galt av sted – særlig haugianerne
var klinkende klare på at ingen har
rett til å eie et annet menneske. De
som stod i statskirketradisjonen sa
derimot at slaveri ikke var synd i
seg selv, at det kom an på hvordan
det ble gjort, og at også Bibelens
personer hadde slaver.
Men etter hvert skjønte også
vårt land
fredag 5. desember 2014
41
haugianerne var klinkende klare på at ingen har rett til å eie et annet
U Særlig
menneske.
Forfatter Sverre Mørkhagen om de norskamerikanske kirkesamfunnenes forhold til slaveriet.
Norske kirker i USA
YYTo haugianske predikanter var
med skuta Restauration som dro
fra Stavanger i 1826.
YYDet første norske kirkebygget i
USA ble innviet i Muskego-kolonien i Wisconsin i 1845.
YYI 1846 ble Den EvangeliskLutherske kirke i Nord-Amerika
etablert, som var et haugiansk kirkesamfunn.
Folkrocker: Dan Kristoffersen fra Kvinesdal har
kommet med sitt andre album.
Folkrock-­
forkynneren
YYI 1851 ble Den norsk evangeliske
lutherske kirke i Amerika etablert,
som stod i statskirketradisjonen.
YYStatskirketradisjonen ble preget
av splittelse om slaveri og spørsmålet om predestinasjon.
Kristne røtter: Dan Kristoffersen
YYFor hundre år siden var det
2000 norske kirkesamfunn i USA.
YYI 1960 ble American Lutheran
Church etablert, som de fleste
­norske menighetene nå er til­
sluttet.
Innsiden av den første norske kirken, som ble bygget i Muskego i
­Wisconsin i 1845. Denne kirken står nå i St. Paul i Minnesota.
Foto: Norsk utvandrermuseum / Gyldendal
følger opp et av 2009s beste norske
pop-album med en tvers igjennom
­forkynnende og solid utgivelse – med
et litt for stort ­musikalsk spenn.
Plate Folkrock
Dan Kristoffersen
velkommen
Victoria Grammofon
Blant de beste av rootsbaserte norske poprockere.
Our Savior's Church nær
Clifton, Texas. Her ligger utvandringspioneren Cleng
­Persson gravlagt.
Ness Church var den
­første norske kirken på
prærien i vestre Minnesota.
U
Sverre
­Mør­khagen har
skrevet tre bind
om det norske i
Amerika.
statskirkemennene at slaveriet var
galt. Da trakk de seg ut av skolen i
Missouri og startet Luther College
i Iowa, det første norske college.
Her var forøvrig Dagfinn Høybråten student på 1980-tallet.
– Det finnes fortsatt og er et
veldrevet college. Vi ser at nordmenn tok med seg skillet mellom
allmue- og embetsmannstradisjonen. Det kommer tydeligst til
uttrykk ved at haugianerne startet
egne kirkesamfunn, noe de ikke
hadde hatt mulighet til i Norge,
sier Mørkhagen.
Vrimmel. De 2.000 norske kirkene som eksisterte på begynnelsen av 1900-tallet, fordelte seg på
fire tradisjoner: den haugianske,
den statskirkelige, den lavkirkelige­
Det var sterk
motstand mot
sammenslåingene
av kirkesamfunn
– ­særlig blant
haugianerne.­ For
mange var spørs­
målet om de skul­
le forbli norsk­
amerikanere,
eller om de skulle
bli såkalt ekte
amerikanere.­
Sverre Mørkhagen
Kirke ved Howard i
­Sør-Dakota, reist av en
lavkirkelig bosetting opprinnelig
fra Nordfjord.
– og samlingsverket Den forente kirke. I Den forente kirke fant
mange av de norske kirkesamfunnene sammen, og etter hvert
begynte de også å slå seg sammen
med andre lutherske kirkesamfunn i Amerika.
– Det var sterk motstand mot
disse sammenslåingene, særlig
blant haugianerne. For mange
var spørsmålet knyttet til om de
skulle forbli norskamerikanere,
eller om de skulle bli såkalt ekte
amerikanere.
Patriotsime. Særlig under 1.
verdenskrig skyldte det en bølge
av patriotisme over Amerika, som
gjorde at norskamerikanerne lot
seg assimilere inn i det amerikanske samfunnet. Denne utviklingen har fortsatt fram til i dag, sier
Mørkhagen.
– Da jeg var der i 2010 ble jeg
tatt med til en liten by i Minnesota,
hvor de jobber med å bygge en stor
ny kirke, og legge ned de to gamle.
Dette er et av de siste stedene hvor
de nå innser at de hører sammen i
den amerikansk-lutherske kirken.
Debutalbumet It's Cold Tonight var med sitt enkle
og tiltalende folkrockpreg en innertier, hvor singelen «I'll Start Again» med god grunn ble en radiohit.
Kristoffersen er en dyktig melodisnekker og historieforteller, på nykommeren Velkommen også en
dyktig forkynner.
Evangelisk brodd. Denne gangen dreier tekstene
seg for det meste om snekkersønnen fra Nasaret, og
vårt forhold til ham. Var debutalbumet for fem år
siden en god søknad til det norske pop-markedet,
har oppfølgeren en så markant evangelisk brodd at
Kristoffersen nærmest på egenhånd ser ut til å ville
gjenreise statusen til den forkynnende pop-musikken­
her i landet.
Slik han trekker linjene fra rock (for eksempel på
«Vis meg» og «Djeveldans»), til viser og salmer («Du
og jeg, Gud» og «Alt jeg har»), viser han i tekstene
hvordan troen på Gud, og hans kjærlighet til menneskene, bør få konsekvenser i forholdet til vår neste.
Kristoffersen er en god forteller, og de gode og
folkelige historiene er, som i Bibelen, ofte den beste
måten å kommunisere tro på. Der det dypeste alvor
rundt neste sving avløses av tekster med glimt i øyet.
Avslutningslåten «Når jeg dør», med en nydelig og
enkel melodi, beskriver i detalj Kristoffersens forestilling om hans egen begravelse, ettertanker om
livet han har levd og de som er igjen på jorden, før
møtet med Frelseren.
Hevet hode. Med sitt brede spekter av musikalske
uttrykk, er det ikke rart Dan Kristoffersens turnéliste
favner alt fra puber og kultursentre til sykehjem og
menigheter. At han benytter så entydig forkynnende
tekster også utenfor menighetsveggene, står det respekt av. Det er dét han har på hjertet, og som han
med hevet hode går ut i all verden med. Det er ikke
lenger så mange slike artister.
Åpningslåten «Vise meg», med sitt direkte og rocka
preg, er det som kler 31-åringen fra Kvinesdal aller
best. Neste låt, «Min Victoria», forsetter med det samme drivet, før han i litt for stor grad begir seg inn i et
vise- og salmelandskap hvor det er flere – og bedre
– aktører fra før. Som rootsbasert norsk poprocker
er Dan Kristoffersen blant de beste.
Anmeldt av Olav Solvang
vårt land
fredag 5. desember 2014
42 Kultur
Tips til avdelingen Y 22 310 391
Stjerneskudd: Billboard og New York Times ­hevder
søsterduoen Madeleine (t.v.) og Lily Jurkiewicz er blant
popens store håp. Flere sammenligner dem med First
Aid Kit. Den første plata mener søstrene var mest folkpop, mens den siste er melodisk rock. Foto: Olav Solvang
Popkometer
med åndelig kraft
Søsterduo: Lily & Madeleine takker Gud for at de ble
oppdaget av Sufjan Stevens, og ikke på American Idol.
Olav Solvang
[email protected]
Lily (17) og Madeleine (19) Jurkiewicz hadde sunget i kirkekoret
til den katolske menigheten Christ
the King i Indianapolis, og spilt litt
piano og gitar sammen for moro
skyld, da en lokal musiker ante at
det lå et skjult talent hos dem. Da
Sufjan Stevens fikk høre demoen
de ble overtalt til å spille inn, hev
han seg rundt for å få dem på sitt
eget plateselskap, Asthmatic Kitty
Records.
– Det var helt uvirkelig at Sufjan
ville gi ut plater med oss. Han er
fra samme sted som oss, og har
lenge vært vårt store forbilde. Han
satte som betingelsen at vi måtte
fortsatte å være oss selv, ler Madeleine Jurkiewicz.
Vi treffer de amerikanske søstrene før lydsjekk på den lille kon-
sertscenen Internasjonalen i Oslo
onsdag kveld. De spilte også på
Øya-festivalen i sommer, og har i
likhet med mentoren og bakmannen Sufjan Stevens fått en fanbase
i Norge. Nylig kom andrealbumet
Fumes.
– Jeg opplever det å skrive låter
som en form for meditasjon. Noe
som skjer utenfor oss selv. Litt rart,
for vi hadde ikke skrevet en eneste
strofe før vi ble oppfordret til det
for ikke så lenge siden, fortsetter
Madeleine.
Åndelig kraft. – Vi hadde ikke
planer om å bli artister, eller å gi
ut plater. Det var aldri snakk om
å delta i American Idol, eller andre talentkonkurranser. Hadde et
stort plateselskap vært interessert,
hadde i hvert fall jeg sagt blankt
nei. Takk Gud for at det var Sufjan
Stevens' plateselskap som kontaktet oss, sier Madeleine.
– Enig. Musikk er ikke først og
fremst underholdning, men en
­åndelig kraft som kan forandre
mennesker. Det er også Sufjan enig
i. Jeg tror sangene våre kan være
med å gjøre verden til et bedre
sted, hevder søsteren.
Puslet med sitt. Etter at debutalbumet deres kom i fjor, løsnet
snart et lite skred av ros og tilbud: New York Times roste plata. John Mellencamp ville ha dem
som gjesteartister, det nasjonale
TV-showet «This Morning» inviterte dem, og den første konserten i hjembyen Indianapolis ble
kjapt utsolgt.
– Alt har skjedd fryktelig fort.
Det er litt skremmende, men vi
holder bena på bakken. Mamma
og pappa har aldri pushet oss, og
vi har fått pusle med vårt. Det sitter i oss, tror Lily.
– Derfor er det så fint at Sufjan
U
Musikk er ikke
først og fremst underholdning, men
en å
­ ndelig kraft
som kan forandre
mennesker.
Madeleine Jurkiewicz
Sufjan
­Stevens
oppdaget
søsterduoen­
Lily &
­Madeleine.
Stevens sier at vi skal fortsette å
pusle. Han har fortalt at han selger
nok plater til å fortsette å gjøre det
han liker best her i verden, og at
det er nok. Jeg tror ikke noen har
godt av å tjene mer enn de trenger,
sier Madeleine.
Hjem til kirkekoret. Søstrene
er ikke i tvil om at kristentroen
de vokste opp med i det katolske
fellesskap i hjembyen, preger dem
både menneskelig og musikalsk.
– Vi gikk på skole, på messer,
og vi sang i kirkekoret i Christ
the King. Nå gleder jeg meg til å
komme hjem og synge inn julen
sammen med vennene våre i kirkekoret, sier Lily.
– Gudstroen er viktig også utenfor menighetsfellesskapet. Når vi
turnerer, prøver vi som regel å finne en kirke – mest for å finne ro
rundt viktigere ting enn musikk,
sier Madeleine.
vårt land
fredag 5. desember 2014
Kultur 43
Se flere nyheter Y vl.no/kultur
McLagan er død
Troslære med føtter
Storbritannia: Keybordisten i den
britiske rockegruppa The Small Faces, Ian McLagan, er død, 69 år. NTB
For disipler: En amerikansk salgssuksess garan-
terer ikke for norsk interesse. Noen ganger ville det
imidlertid vært fortjent.
Greg Ogdens bok Disippelliv (eng:
Discipleship Essentials) har kommet i flere opplag i USA, og hatt
betydning for mange mennesker.
Nå er den å få i norsk språkdrakt.
Dette er ikke en bok som først og
fremst er beregnet på den enkelte.
Det er et fullstendig opplegg for 25
gruppesamtaler som skal utruste
deltakerne til et dypere disippelliv.
Den ideelle gruppestørrelsen er,
ifølge forfatteren, tre til fire personer. Da er gruppa så liten at den
tåler åpenhet og skaper ansvarlighet. Det går an å bruke opplegget
i større grupper også, men noe av
dynamikken vil forringes.
Gruppesamlinger. De 25 gruppesamlingene tar utgangspunkt i
et tema og en bibeltekst. Det er
oppgaver som den enkelte skal
gjøre, og spørsmål til samtale.
Det er også et lesestykke for hvert
tema. Dette er ikke et studieopplegg man kommer innom tilfeldig
og uforberedt. Dette krever noe.
Men det er kanskje derfor mange
har erfart at det faktisk gir noe tilbake også.
Boken består av fire hovedde-
Edin Løvås perler
Bok Tro
Greg Ogden
Disippelliv
Oversatt av Torgeir Agøy
Lunde forlag
En solid bok der troslæren og dens
konsekvenser for livet føyes sammen
til en helhet.
U
Dette er
for folk
som mener alvor.
Per Eriksen
ler: Å vokse med Kristus - Å forstå
Kristi budskap - Å bli som Kristus
- Tjeneste for Kristus.
Det som slår meg ved gjennomlesningen er hvor mye troslære
som er bakt inn i lesestykkene. Her
siktes det mye inn på refleksjon og
læring. Det er ikke trendy i en tid
hvor følelses- og opplevelsesdimensjonen ofte har forrang. Men
det tiltaler meg. Dette er for folk
som mener alvor. Å være en Kristusetterfølger handler ikke først og
fremst om å bli rørt eller berørt,
men om å integrere en virkelighetsforståelse i livet sitt og deretter
handle på grunnlag av den.
Klassisk. Det aller meste av innholdet i undervisningen befinner
seg godt innenfor en klassisk kristendomsforståelse, om enn det her
og der kan merkes at det er skrevet
i en amerikansk kontekst.
Det er en styrke at trosspørsmålene hele tiden knyttes til den
praktiske etterfølgelse. Kunnskapen skal bevege føttene.
Jeg er ikke sikker på om denne
boken vil finne en stor leseskare
i Norge. Men om den gjorde det,
ville jeg sett på det som et sunnhetstegn. For dette er et stoff som
forener teori og praksis, uten å
hoppe for lettvint over det førstnevnte.
Anmeldt av Per Eriksen
NORDIC VOICES
UNNI LØVLID
HÅKON THELIN
OSLO, RIKSSCENEN: 05.12.14, 20:00
SKIEN KIRKE: 08.12.14, 20:00
STAVANGER, ST. PETRI KIRKE: 15.12.14, 20:00
BERGEN DOMKIRKE: 16.12.14, 20:00
GJØVIK: 17.12.04, 20:00
For første gang er det samlet ca 50
Edin-artikler fra og i tidsskriftet
OVER ALT som utgis sammen med
utdrag fra hans siste intervju (2013):
«Hva som betydde mest i mitt
forhold til Gud og mitt arbeid».
NORDIC VOICES
NILS PETTER
MOLVÆR
ÅLESUND KIRKE: 11.12.14, 20.00
HERØY KIRKE, FOSNAVÅG: 12.12.14, 20.00
En gave for alle som ønsker å leve nær Kristus.
Bestill innen den 8.12. og få årsboken
BILLETTER selges på www.billettservice.no
tilsendt for 210 kr. før jul.
Send mail til [email protected]
eller bestill på hjemmesiden:
www.peterstiftelsen.no
www.peterstiftelsen.no/edin
www.nordicvoices.no
Oslo domkirkes julekonsert
In dulci jubilo
Oslo Domkirkes Guttekor
Trefoldighet Jentekor
Oslo Domkirkes Ungdomskor
Consortium Vocale
Oslo Domkor
Oslo domkirke
Lørdag 13. desember kl. 15.00 og 18.00
Søndag 14. desember kl. 17.00 og 20.00
Billetter kr 250 / 200 /100 / 50
hos billettservice.no og ved inngangen
TA R A N A S O G S T R Ø M M E S T I F T E L S E N P R E S E N T E R E R
Julenatt
julekonsert med cecilia vennersten,
gaute ormåsen & christian ingebrigtsen
musikere: trond lien og frøydis grorud
Brumunddal kirke
Hamar Domkirke
Lillehammer kirke
Askim kirke
Søndre Høland kirke
Norderhov kirke
Jevnaker kirke
Sarpsborg kirke
Moss kirke
Vestfossen kirke
Fre 28. nov
Lør 29. nov
Søn 30. nov
Man 01. des
Man 01. des
Tir 02. des
Tir 02. des
Ons 03. des
Ons 03. des
Tor 04. des
Kl 18.00
Kl 18.00
KL 18.00
Kl 17.30
Kl 21.30
Kl 17.30
Kl 21.30
Kl 17.30
Kl 21.30
Kl 17.30
Tangen kirke Drammen
Holmestrand kulturkirke
Sjåstad kirke
Eidsvoll kirke
Skedsmo kirke
Holla kirke Ulefoss
Stridsklev kirke
Notodden kirke
Åmot kirke Rena
Elverum kirke
Tor 04. des Kl 21.30
Fre 05. des Kl 17.30
Fre 05. des Kl 21.30
Søn 07. des Kl 17.00
Søn 07. des Kl 21.00
Man 08. des Kl 17.30
Man 08. des Kl 21.30
Tir 09. des Kl 18.00
Ons 10. des Kl 17.30
Ons 10. des Kl 21.30
Østre Aker kirke
Nordberg kirke
Stord kyrkje
Sveio kyrkje
Hana kirke
Ræge kirke
Egersund kirke
Nærbø kirke
Lund kirke Kr. sand
Grimstad kirke
Tor 11. des Kl 17.30
Tor 11. des Kl 21.30
Lør 13. des Kl 17.00
Lør 13. des Kl 21.00
Søn 14. des Kl 17.00
Søn 14. des Kl 21.00
Man 15. des Kl 17.30
Man 15. des Kl 21.30
Tir 16. des Kl 17.30
Tir 16. des Kl 21.30
Risør kirke
Vinger kirke
Ullensaker kirke
Nes kirke Nesbyen
Lommedalen kirke
Høvik kirke
Uranienborg kirke
Ons 17. des Kl 18.00
Fre 19. des Kl 17.30
Fre 19. des Kl 21.30
Lør 20. des Kl 17.00
Søn 21. des Kl 17.00
Søn 21. des Kl 21.00
Man 22. des Kl 18.00
billettservice.no / 815 33 133
vårt land
fredag 5. desember 2014
44
gud & hvermann
Send oss din hilsen Y vl.no/familie
bibelteksten
Jesaia
2, 1–5
Ordet som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda
og Jerusalem:
I de siste dager skal det skje
at Herrens tempelberg skal stå urokkelig
som det høyeste av fjellene
og rage over høydene.
Dit skal alle folkeslag strømme.
Mange folk skal dra av sted og si:
«Kom, la oss gå opp til Herrens fjell,
til Jakobs Guds hus,
så han kan lære oss sine veier
og vi kan ferdes på hans stier.
For lov skal gå ut fra Sion,
Herrens ord fra Jerusalem.»
Han skal dømme mellom folkeslag
og skifte rett for mange folk.
De skal smi sverdene om til plogskjær
og spydene til vingårdskniver.
Folk skal ikke løfte sverd mot folk,
ikke lenger læres opp til krig.
Kom, Jakobs hus,
la oss vandre i Herrens lys!
Jakobs hus,
U Kom,
la oss vandre i Herrens lys!
Sitatet
Håpstanker for pessimister
ettertanke
Anne Grete
Listrøm
Prest i Vestre Aker
F
Ideen om at barn skal velge
U
selv er en illusjon. Det er
foreldrene som velger uansett, og å
døpe dem gir dem et trygt ståsted
fra begynnelsen av. Så kan de heller
sparke fra selv når de er blitt eldre.
Ingen foreldre er livsynsmessig
nøytrale.
Trond Bakkevig, prost i Vestre Aker i Oslo,
til Aftenposten
remtidspessimisme går i
familien min. «Det skjer
ikke noe morsomt etter at
du er blitt ti», sukket den
mest pessimistiske av oss alle, som
nyslått tiåring, for ganske lenge
siden nå. (Og egentlig har hun
nok kommet på andre tanker etter hvert)
Men mens verden rundt meg går
fra verre til verst, og jeg må se på
denne verdens skjeve gang med
stadig eldre og mer nærsynte øyne
(bokstavlig talt, jeg må ha må ha
nye briller igjen) så er det lett for
at tanken kommer om at det er jo
ingenting som blir morsommere.
Eller bedre.
For uansett er vi vel på en e­ ller
annen måte på vei til de siste t­ ider.
Og man skal jo ikke ha lest så fryktelig mye i Bibelen før begrepet «de
siste tider» fyller en med skrekk og
vånde. For da skal det bli vanskelig
og leit, eller vanskeligere og leiere
enn vi noen gang før har klart å
tenke oss til. Det beste man kan si
U
Det er Jesaja som
kan gi oss framtidspessimister et
annet perspektiv
i dag.
om denne tiden er at kanskje Gud
i sin nåde vil forkorte den for oss.
Så med ekkoet av de siste tiders
lidelser i bakhodet, og de siste
bildene fra nyhetssendingene på
netthinnen øker framtidspessimismen.
For hva kan man gjøre med verdens kriger og konflikter? Bare
hjelpeløst se på denne utrolige sløsingen av ressurser på alle plan?
Igjen og igjen være vitne til at liv og
helse, mange ganger et helt folks
framtid settes på spill, og for hva?
Krigen har jo alltid så mange flere
tapere enn vinnere.
Så er det Jesaja kan gi oss framtidspessimister et annet perspektiv i dag.
For når han her snakker om de
siste tider, så beskriver han ikke
en bevegelse fra vondt til verre,
men heller en bevegelse fra det
(unødige) onde til det (nødvendige) gode.
Fra sverd til plogskjær, fra spyd
til vingårdskniver, framtidshåp,
rett og slett.
Hans beskrivelse både lukter
jord og dufter himmel – på en
gang.
Så er det håp – også for de siste
tider.
vårt land
fredag 5. desember 2014
45
Vil du sende inn? Y Bidrag må være hos oss senest tre dager før det skal på trykk. Y Alle kunngjøringer må inneholde fornavn, etternavn og bosted for både jubilant og gratulant. Y Kunngjøringer: Maks 170 tegn. Gratulasjoner: Maks 300 tegn. Y Vi trykker ikke dikt i gratulasjoner og minneord. Y Minneord kan ikke skrives av personer i nær familie med avdøde, og skal skrives i omtaleform
(ikke du-form). Maks 1.000 tegn. Y Fødselsannonser må ha navn på ­foreldrene. Y Vi forbeholder oss retten til å redigere og korte ned alle innsendte tekster. Y Send inn din hilsen på vl.no/familie
5.000 har tatt
kristent
personlighetskurs
i dag fyller
småfolk
80+: Rolf Bjerke 88 år, Leif Petter
Ottersen 86 år.
70+: Ester Viken 78 år, Ivar Granum
74 år.
60+: Sigfred Sørensen 65 år, Ingebjørg Kielland Odden 64 år.
Haakon Krohn-Angell, Oslo,
er fem år i dag. Farmor og
farfar på Hamar gratulerer og
gleder seg til feiring søndag.
Veldig glad i deg!
Vidunderlige Vetle kom til
verden på treårsdagen til storesøster, 6. 8. Tre barn på tre
år, gleden er stor. Takknemlige foreldre er Lars Trygve og
Kristin Skjerve Grimstad.
50+: Håkon Lie 58 år, Randulf Stürtzel 58 år, Kristin Hyrum Lund 57 år,
Fredrik Høeg 56 år, Ruth Midtvold
56 år, Trond Pladsen 51 år.
40+: Elling Føyen 48 år, Thomas
Hagen 42 år.
30+: Cecilie Leine Mannsverk 37 år,
Marianne Langfeldt 34 år, Lars Halvor Magerøy 34 år, Therese Økland
32 år, Gudrun Breivik 32 år, Rakel
Fagerli 31 år.
nyfødt
20+: Runar Furenes 28 år og Håkon
Svaland 21 år.
Sentrale deltakere på Hjertefokus-jubileet. Fra venstre: Dr. Bruce
Thompson, Barbara Thompson, Marit Haaland og Eilif Haaland.
Kursopplegget «Hjertefokus» har
25-årsjubileum i Norge.
Det var Ungdom i Oppdrag
som startet kurstilbudet her i landet, som opprinnelig var ment for
helsearbeidere i deres daglige
møte med pasienter.
Ifølge Hjertefokus gir kurset
bibelsk-psykologisk undervisning og en dypere forståelse av
Gud og sine medmennesker.
Det legges vekt på hvordan
man kan bygge en sunn personlighet.
Etter hvert har kurset blitt utvidet til å være åpent for alle fra
19 år og oppover. Hvert år holdes
det kurs flere steder i Norge, og
til nå har rundt 5.000 deltatt på
kurset her i landet.
Til jubileet, som ble markert
på Hotell Høsbjør i Brumunddal
nylig, kom også kursets grunnleggere, Dr. Bruce og Barbara
Thompson fra New Zealand og
lederene for Hjertefokus Norge
Eilif og Marit Haaland.
KPK
25. oktober ble Nikoline stolt
storesøster til Matilda, og
Marit Andrine og Alf Inge
Kraglund er fornøyde tobarnsforeldre på Gjøvik. Mormor og morfar Brita og Ivar
Kraglund gratulerer så mye!
02.11.14 så Benedicte dagens
lys 2,5 uke før termin. Takk til
føden på Elverum sykehus.
En spesiell takk til Helen og
Erle for støtte og hjelp under
fødsel. Stolte foreldre Mai og
Vemund Brekke Skard.
send oss
din
hilsen!
Y vl.no/
familie
Y Bidrag må være hos oss
senest tre dager før det skal
på trykk. Y Alle kunngjøringer må inneholde fornavn,
etternavn og bosted for
både jubilant og gratulant.
Arne Brynjulvsrud
født 28. november 1924
døde fra oss i sitt hjem
2. desember 2014
Elsket og savnet.
Solveig
Liv
Arne
Tone Katharina
Thorleif
Trygve, Ingvild, Sondre,
Kathrine og Henrik, Mathilde
Øvrig familie
Begraves ved Årnes kirke
torsdag 11. desember kl. 10.30.
Like kjært som blomster er
en gave til Kirkens Nødhjelp.
Alle er velkomne
til minnesamvær
på Misjonshuset.
Inger Lovise Dobbe fyller 70 år i
dag. Vi gratulerer.
50 år
Rune Holbæk fyller 50 år i dag. Vi
gratulerer.
40 år
Thomas Lie Nygaard fyller 40 år i
dag. Vi gratulerer.
30 år
Torben Colstrup fyller 30 år i dag. Vi
gratulerer.
Jonah kom til verden 21. november. Han tar foreløpig livet
med ro og sjarmerer oss helt
i senk. Michael og Ann-Eli
Wiik er superstolte foreldre!
Reidun (f. Grimsbø ) og Even
Stensrud fikk en stor gutt,
Gustav, 6. september. 2.
november ble han døpt i Raufoss kirke - i oldefar Gustavs
dåpskjole. Mormor og morfar
gleder seg over sitt sjette
barnebarn.
Vår alles inderlig kjære
og uerstattelige
Min kjære Arne,
vår gode pappa,
svigerfar og bestefar,
bror, svoger og onkel
70 år
Vår gode far, svigerfar, farfar,
morfar, oldefar, bror og onkel
Arvid Myreng
født 26. mai 1921
Sovnet fredfullt inn,
Tønsberg 1. desember 2014
Jeg kastet har min vandringsstav,
for nå er reisen slutt.
Min Far har tørket tåren av
og jeg har kjempet ut.
Arvid
Ingebjørg
Lisa
Jon
Alfred
Haldis
Tora Marie
Bent Jacob †
Elen
Svein
Rune
Inger Johanne
Barnebarn og oldebarn
Øvrig familie
Begraves fra
Søndre Slagen kirke
fredag 12. des. kl. 12.30.
Minnesamvær i Bykirken,
Træleborgvn. 11
Harald Petter
Melbø
født 17. desember 1943,
døde fra oss i dag.
V. Gausdal, 30. november 2014
De trette lemmer
har lagt seg til hvile,
to flittige hender har lagt seg til ro.
Nå er du hjemme
hos Jesus for evig,
bedre enn der kan du ikke få bo.
Ellen
Tone
Jo Morten
Helene
Ole Geir
Olaug Anette
Ole
Marte, Erling, Henrik, Filip
Øvrige familie
Begraves ved
Vestre Gausdal kirke
tirsdag 9. desember kl. 13.30.
I stedet for blomster
ville far satt pris på en gave
til Misjonssambandet.
Etter jordfestelsen er alle
hjertelig velkommen til
minnesamvær på Haugetun.
Vår kjære,
gode og omsorgsfulle
mamma, svigermor, mormor,
søster og tante
Sylvi Johanna
Nygaard
født 29. august 1946
døde fredfullt med barn og
svigersønn rundt seg.
Lindrende enhet på Ahus
1. desember 2014
Kom til meg, alle dere som strever
og bærer tunge byrder, og jeg vil gi
dere hvile.
Matt. 11,28
Torill
Berit og Knut Torfinn
Bjørn Tore
Anna
Øystein og Marit
Hallvard og Grete
Tantebarn
Øvrig familie og venner
Begraves fra
Frogner kirke, Oslo
torsdag 11. des. kl. 10.30.
Like kjært som blomster er en
gave til Kreftsaken.
Gaven gis i kirken.
vårt land
SUDOKU
fredag 5. desember 2014
Brede vei
Smale sti
10 KJAPPE
LUNSJKRYSSORD
1. Hvem tok over som kringkastingssjef etter Torolf Elster?
2. Hva heter hovedstaden i Malaysia?
3. Hvem spilte Mad Max i filmene med
samme navn?
4. Hva skjedde for første gang i Birkebeinerrennet i 2007?
5. Omtrent hvor mange mennesker bodde
det på jorda i 1960?
6. Hva heter stedet der menneskene bor, i
følge norrøn mytologi?
7. Ved hvilken stor by ligger tettstedet
Heimdal?
8. Hva skjer med Patrick Swayzes karakter
i starten av filmen “Ghost”?
9. Hva heter det største flyselskapet i Finland?
10. Hvem har skrevet boka “Hundre år”,
om sterke og fargerike kvinner i nordnorsk
landskap?
1. Bjartmar Gjerde 2. Kuala Lumpur 3. Mel Gibson
4. Det ble avlyst (på grunn av sterk vind)
5. Ca. 3 milliarder 6. Midgard 7. Trondheim
8. Han blir drept 9. Finnair 10. Herbjørg Wassmo
ZITS
Av Jim Borgman & Jerry Scott
Nåløyet
KNØTTENE
gi få JULEGAVE!
&
PROFESSOREN
Av Charles Schulz
Av Eyvin Ovrum
UNIK GLASSKUNST:
Kr 1000,- per motiv
gir kr 750,- direkte til
misjonsarbeidet!
51 51 61 00 • [email protected] • www.nms.no/julegave
Gårsdagens løsninger
BARNAS PLANET
Av Lars Rudebjer
vårt land
fredag 5. desember 2014
FREDAG 5. DESEMBER
RADIO
06.45 Solens mat (r) 07.15 Bitt av naturen (r)
07.45 NRK nyheter 08.00 NRK nyheter 08.10
Landgang (r) 08.40 Det gode bondeliv (r) 09.10
Det fantastiske livet (r) 10.00 Med hjartet på
rette staden (r) 10.50 Skattejegerne (r) 11.20
Billedbrev (r) 11.30 Kjærlighetens laboratorium
(r) 12.00 NRK nyheter 12.15 Yttersia (r) 12.55
Naturopplevelser (r) 13.15 Vinterstudio 13.30
V-cup langrenn. Sprint, kvinner og menn. Direkte. 15.10 V-cup hopp. Kvinner. Direkte. 16.45
Vinterstudio 17.15 NRK nyheter 17.30 Oddasat
17.45 Tegnspråknytt 17.50 Skattejegerne
18.15 Jul på Månetoppen (r)
18.45 Distriktsnyheter
19.00 Dagsrevyen
19.40 Norge rundt
20.05 Beat for beat
(6) Underholdningsprogram. Gjester er Knut
Marius Djupvik og Anine Stang mot Sandra
Lyng og Mo Farah.
20.55 Nytt på nytt
(14) Underholdningsavdelingens nyhetsmagasin Gjester er Fredrik Græsvik og Finn
Arve Sørbøe.
22.15: Senkveld med Thomas og Harald
06.00 Solsidan (r) 06.30 Nyhetene 06.55 God
morgen Norge 10.00 God morgen Norge (r)
11.40 Celebrity Masterchef 12.15 Celebrity
Masterchef 12.50 Grey's Anatomy (r) 13.40 Privat praksis (r) 14.30 En moderne familie (r)
15.00 Malcolm i midten (r) 15.30 Last Man
Standing (r) 16.00 Home and Away (r) 16.25
Home and Away 16.55 Kollektivet (r) 17.25 Karl
& Co (r)
17.55 Karl & Co (r)
18.30 Nyhetene
18.45 Været
18.50 Sportsnyhetene
19.00 Idol Junior (r)
(9) Norsk underholdningsprogram. Nå skal
det avgjøres hvem som vinner.
20.00 Idol
(26) Norsk underholdningsprogram. De siste
tre finalistene kjemper om neste fredags to
finaleplasser. Alle skal synge sin auditionlåt
samt en låt dommerne har valgt for dem.
21.25 Skavlan
21.00 Nyhetene
21.20 Været
21.25 Sportsnyhetene
21.40 Idol forts.
22.15 Senkveld med Thomas og Harald
22.25 Mr. Whichers mistanker
23.20 Golden Goal
(12) Talkshow. Gjester er Aksel Lund Svindal,
Edvard og May-Britt Moser, John Cleese,
Helen Sjöholm og Weeping Willows.
Suspicions of Mr Whicher: Beyond the Pale.
Br. drama fra 2014. I rollene: John Heffernan, Adrian Quinton, Laura Frances-Morgan.
Regi: David Blair.
23.05 Kveldsnytt
23.20 Mr. Whichers mistanker forts.
00.10 Rundlurt (r)
00.40 Coldplay – stort band i lite
amfiteater (r)
01.35 Grensen
03.35-05.00 Mr. Whichers mistanker
06.00 Dr. Phil (r) 07.00 TV-shop
08.00 Alle elsker Raymond (r)
08.30 The Ellen DeGeneres Show
(r) 09.20 Dr. Phil 10.15 Teenage
Boss Sverige (r) 11.10 The Real
Housewives of Orange County
12.05 The Ellen DeGeneres Show
13.00 Luksusfellen (r) 14.00
Masterchef USA (r) 15.00 Alle
elsker Raymond (r) 15.30 Alle
elsker Raymond (r) 16.00 Kongen
av Queens (r) 16.30 How I Met
Your Mother (r) 17.00 How I Met
Your Mother (r) 17.30 Will &
Grace 18.00 Will & Grace 18.30
Luksusfellen (r) 19.30 Hell's Kitchen USA (r) 20.25 Svenske Hollywoodfruer (r) 21.30 Unstoppable. Am. thrilleraction fra 2010.
23.15 Never Let Me. Go. Br./am.
romantisk drama fra 2010. 01.00
Another Earth. Am. science fiction
fra 2011. 02.40 Motive 03.35
Motive 04.30 The Real Housewives of Orange County (r) 05.1506.00 Teenage Boss Sverige (r)
(14) Norsk talkshow.
(12) Norsk underholdningprogram.
23.50 Eurojackpot
00.05 Kollektivet (r)
00.35 Mord på kreditt
Double Jeopardy. Ty./am./kan. thriller fra
1999. Regi: Bruce Beresford. (15 år)
02.35 X Factor USA (r)
04.05 X Factor USA (r)
04.50 Celebrity Masterchef (r)
05.25-06.00 Rules of Engagement (r)
09.40 Morgensending
16.10 Med hjartet på
rette staden (r)
17.00 V-cup skøyter
500 m kvinner og
menn. Direkte.
17.50 V-cup skøyter
3000 m kvinner.
18.00 Dagsnytt atten
18.40 V-cup alpint
Utfor menn. Direkte.
20.00 V-cup hopp
Kvalifisering.
20.55 V-cup alpint
Utfor kvinner. Direkte
fra Lake Louise.
21.45 Oddasat - nyheter
på samisk
21.50 Homo Ludens - eller
7 kapittel frå eit rastlaust liv
22.45 V-cup skøyter
Lagtempo menn. Berlin.
23.05 VM svømming kortbane
23.35 Bølgen (r)
Ty. drama fra 2008.
01.15 Nattsending
19.30 Team Bachstad i
India (r)
(1) Underholdningsserie.
20.00 Top Gear (r)
(7) Br. bilserie.
20.55 Sirkusseilerne (r)
(4) Dokumentarserie.
21.25 Lilyhammer (r)
(6) Norsk komidramaserie.
22.10 Pinlige sykdommer
(r)
(2) Br. dokumentarserie.
22.55 Standup: Live fra
Apollo (r)
(6) Br. standupshow.
23.40 Fylla (r)
(4) Populærvitenskapelig serie.
00.10 Top Gear (r)
01.05 Game of Thrones (r)
02.00 Game of Thrones (r)
02.50 Under kniven (r)
03.20 Standup: Live fra
Apollo (r)
04.05-04.35 Bakkefolket
(r)
06.30 Fantorangen
07.00 Supermorgen
09.35 Diverse sendinger
14.15 Hotell 13 (r)
14.30 Den ultimate Spider-Man (r)
14.50 M.I. High (r)
15.20 iCarly (r)
15.40 iCarly (r)
16.05 Galakseparken (r)
16.15 Galakseparken (r)
16.30 SuzAnn (r)
16.45 Mánáid-TV
17.15 Tid for tegn: Lek
uten ord (r)
17.30 Lille Charley bjørn
(r)
17.40 Ra Ra, den bråkete
løven (r)
17.50 Bitte lille Benny (r)
18.00 Jul på Månetoppen
(r)
18.30 Sauen Shaun –
Mestersauer
18.35 Hedenhøsbarna
finner opp julen (r)
18.50 Supernytt
19.00-19.30 Pakten (r)
Dagsnytt hver halvtime kl.
06.00-09.00, deretter hver
hele time. 09.03 Nitimen 11.05 Lønsj 12.05
Norgesglasset 14.03 Distr. prgm. 17.00 Her og
nå 18.30 Kveldsåpent 21.03 Radio Rock
22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 Radio
Rock 00.05 Nattønsket 02.03 Lørdagskveld
med Pia Skevik 04.03 Norsk på norsk 05.03
Spill våken 05.45 Værmelding med varsel for
fiskebankene
Dagsnytt hver halvtime kl.
06.00-08.00, deretter hver
hele time unntatt kl. 17.00 og 20.00. 09.03
Ekko 11.03 Spillerom 12.04 Árdna – Samisk
kulturmagasin på norsk 12.30 Nyhetslunsj
13.03 Kulturhuset 15.00 Nyhetsettermiddag
17.00 Salongen 18.00 Dagsnytt atten 19.03
Musikk i P2 22.00 Dagsnytt med værmelding
22.05 P2s Blå Mix 00.05 Notturno
Dagsnytt kl. 06.00, samt kl.
03.00, 04.00 og 05.00. 09.00
Jørn 11.00 Filmpolitiet 13.00
P3nyheter 13.05 Christine 15.00 P3fredag
19.00 Wolfgang Wee 21.00 National Rap Show
24.00 P3natt 05.03 DJ Friendly
Nyheter hver halvtime kl. 06.0010.00 og 15.00-18.00, ellers
hver hele time frem til kl. 20.00.
10.00 Formiddag 15.00 God fredag 20.00 Kim
Wildes 80s show 22.00 Variert musikk fra 70tallet til i dag 01.00 Nattmusikk
Nyheter hver hele time kl. 06.0024.00, hver halvtime 06.00-09.00
og 15.00-18.00. Utvidet nyhetssending kl. 07.30 og 16.00. P4-sport kl.
06.50, 08.10, 09.10, 15.03, 16.03 og 17.10.
10.00 Misjonen 12.00 Jorda rundt 13.00
Michael direkte 15.00 Midt i Trafikken 17.00
Endelig helg 20.00 P4 Topp 30 23.00 Lyden av
P4 24.00 P4-natten
©Universum
21.25: Skavlan
06.00 Scooby-Doo! Mystery Incorporated (r) 06.45 America's Funniest Home Videos (r) 07.35
Melissa & Joey (r) 08.00 Cougar
Town (r) 08.25 Ullared (r) 09.15
Baby Daddy (r) 09.40 The War at
Home (r) 10.05 Millionær søker
kjæreste (r) 11.55 The Big Bang
Theory (r) 12.55 The Neighbors
13.20 Melissa & Joey (r) 13.50
The War at Home (r) 14.20 Ullared (r) 15.15 Baby Daddy (r)
15.45 Cougar Town (r) 16.10 Friends (r) 16.40 Friends (r) 17.10
Two and a Half Men (r) 17.40 Two
and a Half Men (r) 18.05 The Big
Bang Theory (r) 18.35 The Big
Bang Theory (r) 19.00 America's
Funniest Home Videos (r) 19.30
America's Funniest Home Videos
(r) 20.00 YLVIS i Spektrum – The
Expensive Jacket Tour (r) 21.30
Verre enn verst – Little Fockers.
Am. komedie fra 2010. 23.20
The Graham Norton Show 00.20
Castle (r) 01.15 CSI: Miami (r)
02.15 Nattsending
LØRDAG 6. DESEMBER
RADIO
06.40 Skavlan (r) 07.40 Norge rundt (r) 08.05
Beat for beat (r) 08.55 V-cup kombinert. Hopp.
Direkte fra Lillehammer. 10.00 Vinterstudio Fra
Lillehammer. 10.10 V-cup langrenn Direkte fra
Lillehammer. 11.15 Vinterstudio 11.25 V-cup
skiskyting Direkte fra Östersund. 12.45 Vinterstudio 12.55 V-cup langrenn Direkte fra Lillehammer. 14.10 V-cup kombinert. 10 km langrenn. Lillehammer. 14.40 V-cup skiskyting.
Sprint kvinner. Direkte fra Östersund. 15.55
Vinterstudio 16.10 V-cup hopp. Direkte fra Lillehammer.
18.15 Vinterstudio
18.30 Jul på Månetoppen (r)
19.00 Lørdagsrevyen
19.45 Lotto-trekning
19.55 Da KORK kom til bygda
(3) Underholdningsserie. I kveld reiser Leo til
Dalane sørvest i landet for å få en ung popsanger, et band og en ung gutt med totalt
gehør og autisme til å skinne sammen med
KORK. Han skal arrangere konserten i et
digert telt. Problemet er bare at det regner
bøtter og at teltet er lekk.
21.30 Monsen og hundene
(3) Dokumentarserie. Etter en 9.-plass i
Femundløpet, er Lars Monsen og teamet
klare for sesongens hardeste løp – 1000 km
lange Finnmarksløpet.
22.10 Lindmo
(14) Talkshow.
23.10 Kveldsnytt
23.25 Da KORK kom til bygda – konserten
00.10 En kvinne forsvinner
The Lady Vanishes. Br. drama fra 2013.
01.35 Lilyhammer (r)
02.25 Dansefot jukeboks
03.55-04.50 Coldplay – stort band i lite
amfiteater (r)
22.15: Jakten på Berlusconi
06.00 TV 2 Junior 06.01 Prinsesse Lillefe
06.14 Wendy 06.40 Malcolm i midten (r) 07.05
Malcolm i midten (r) 07.35 Malcolm i midten (r)
08.00 Malcolm i midten (r) 08.30 Malcolm i
midten (r) 09.00 Nyhetsmorgen 10.00 Bonanza
(r) 11.00 Bonanza (r) 12.00 En moderne familie
(r) 12.25 En moderne familie (r) 12.50 Celebrity
Masterchef (r) 13.25 Celebrity Masterchef (r)
14.00 Hvem bryr seg (r) 14.30 TV 2 hjelper deg
(r) 15.00 Hall of fame (r) 16.00 Idol Junior (r)
17.00 Idol (r)
18.00 Idol (r)
18.30 Nyhetene
18.50 LørdagsMagasinet
19.10 Sportsnyhetene
19.20 Været
19.30 Olsenbanden jr. og Mestertyven (r)
(4) Norsk komiserie.
20.00 Smartere enn en 5. klassing
(4) Norsk underholdning. 23 år gamle Helle
Aakesen er student og sjarmerer programleder Sturla Berg-Johansen i senk, men han
kan ikke hjelpe henne med svaret på hvor
hip hop-kulturen oppsto.
21.00 Nyhetene
21.15 Været
21.20 Sportsnyhetene
21.30 EM-Studio
21.40 God kveld Norge
22.15 Jakten på Berlusconi
Norsk komedie fra 2014.
00.15 Senkveld med Thomas og Harald
(r)
01.20 Generalens datter
General's Daughter. Am. thriller fra 1999.
03.20 X Factor USA (r)
04.45 X Factor USA (r)
05.30-06.00 Rules of Engagement (r)
08.10 Morgensending
13.55 Glimt av Norge:
Oslomarka (r)
14.10 V-cup skøyter
5000 m menn.
15.15 Mens vi ventar (r)
15.40 V-cup skøyter
16.15 Brenner & bøkene
(r)
16.45 Kunnskapskanalen
(r)
17.50 Billedbrev (r)
18.00 Trekning fotballVM kvinner 2015
Direkte.
18.55 V-cup alpint
Super-G menn.
20.15 Femmila i Val di
Fiemme (r)
21.00 Nyheter
21.10 Slik er foreldre (r)
21.30 Filmskolens eksamensfilmer 2014
23.40 Club 7 (r)
00.05 VM svømming kortbane
00.35 Nattsending
06.00 Morgensending 08.00 How
to Live with Your Parents (r)
08.30 Hjemme hos Jamie Oliver
(r) 09.05 Wedding Band (r) 10.00
The Ellen DeGeneres Show (r)
10.55 The Ellen DeGeneres Show
(r) 11.55 Hotelinspektør Alex
Polizzi 12.55 Hotellinspektør Alex
Polizzi 13.55 Mamma søker kjæreste (r) 14.55 Ladies of London
16.00 The Goldbergs 16.30
Michael J Fox Show 17.00 Michael J Fox Show 17.30 The Crazy
Ones (r) 18.00 The Crazy Ones (r)
18.30 How I Met Your Mother (r)
19.00 How I Met Your Mother (r)
19.30 High School Musical 3:
Senior Year. Am. musikal komedie
fra 2008. 21.30 Men in Black.
Am. actionkomedie fra 1997.
23.10 Zorro – Den maskerte hevneren. Am. actiondrama fra
1998. 01.40 Det du vil vite om
sex (r) 02.30 Tough Love (r)
03.30 Never Let Me Go. Br./am.
romantisk drama fra 2010. 05.15
Go On (r) 05.35-06.00 Go On (r)
19.30 Nytt på nytt (r)
(14) Underholdningsavdelingens nyhetsmagasin.
20.00 Standup: Live fra
Apollo (r)
(6) Br. standupshow.
20.45 Adventslekene (r)
(1) Humorserie.
20.50 Adventslekene (r)
(2) Humorserie.
20.55 Adventslekene (r)
(3) Humorserie.
21.00 Scott Pilgrim vs. the
World
Am. komedie fra
2010. I rollene:
Michael Cera, Alison
Pill, Mark Webber.
Regi: Edgar Wright.
22.45 Sexeffekt (r)
(1) Br. dokumentarserie.
23.40 One Direction Live
(r)
Br. konsert.
00.55 Adventslekene (r)
01.00 Adventslekene (r)
01.05 Nattsending
06.30 Fantorangen
07.00 Supermorgen
09.35 Diverse sendinger
11.05 Hakke Hakkespett
(r)
11.10 Adventsdager (r)
11.13 Gumballs fantastiske verden (r)
11.35 Ping-pong (r)
12.00 Newton (r)
12.30 Superstreker
14.30 Mánáid-TV (r)
15.00 Dyrehjelperne (r)
15.30 iCarly (r)
16.15 SvampeBob (r)
16.40 Hakke Hakkespett
(r)
16.45 Min galaktiske forsvarer (r)
17.15 Floopaloo (r)
17.30 Lille Charley bjørn
(r)
17.40 Ra Ra, den bråkete
løven (r)
17.50 Bitte lille Benny (r)
18.00 Jul på Månetoppen
(r)
18.30 Energina (r)
19.00-19.30 Pakten (r)
Dagsnytt hver hele time
unntatt kl. 11.00 og 13.00,
samt kl. 07.30. 09.05 Nitimen 10.15 Verdenscup langrenn 11.15 Popquiz 12.30 Ukeslutt
13.30 Radiosporten: Verdenscup langrenn
14.15 Lønsj 15.03 Øde øy 16.03 Norsk på
norsk 17.05 Radioteatret: «Lucifers by» 18.05
20 spørsmål 18.30 Lørdagskveld med Pia Skevik 21.03 Alle tiders blinkskudd 22.00 Dagsnytt
med værmelding 22.05 På dansefot 00.05
Nattønsket 02.03 Radio Rock 05.03 Spill
våken 05.45 Værmelding med varsel for fiskebankene
Dagsnytt hver hele time
samt kl. 07.30 og 16.30,
unntatt kl. 13.00, 20.00 og 21.00. 09.03
Ring inn musikken – 815 49 002 10.03 Radiodokumentaren 11.03 Urix på lørdag 12.03
Kurer 12.30 Ukeslutt 13.30 Studio Sokrates
14.03 Jungeltelegrafen 15.03 Den nye norske
sangboka 15.30 Diktafon 16.03 Museum
16.40 Urix på lørdag med Korrespondentbrevet
17.05 Ekko – Abels tårn 17.30 Kunstreisen
18.05 BluesAsylet 19.03 Musikk i P2 – Operaen Manon Lescaut 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 Musikkmøte – gjest Egil Kapstad
23.03 Den nye norske sangboka 23.30 NRK
Gull 00.05 Notturno
Dagsnytt kl. 07.00, 08.00, 09.00,
12.00, 14.00, 16.00, samt
03.00, 04.00 og kl. 05.00. 09.03
Lørdagsrådet 12.03 Lunsjkake 14.03 VG-Lista
Topp 20 16.03 P3lørdag 20.00 DJ Christine
22.00 DJ Friendly 24.00 P3natt 05.03 DJ Friendly
Nyheter hver hele time kl.
08.00-17.00. 10.00 God lørdag
14.00 Annette Walther Numme
18.00 We love the 80s 22.00 80s non stop
02.00 Nattmusikk
Nyheter hver hele time kl. 08.0024.00. 09.00 P4s helgefrokost
12.00 Jorda rundt 13.00 Misjonen
14.00 P4 Favoritter 16.00 Sport og musikk
19.00 P4 Topp 30 22.00 Lyden av P4 24.00
P4-natten
©Universum
19.55: Da KORK kom til bygda
06.00 Morgensending 07.10
America's Funniest Home Videos
(r) 07.30 America's Funniest
Home Videos (r) 07.55 America's
Funniest Home Videos (r) 08.20
Hvem kan slå Aamodt og Kjus?
(r) 09.35 Wipeout (r) 10.25 Top
20 Funniest (r) 11.20 Friends (r)
11.50 Friends (r) 12.15 Friends
(r) 12.45 Friends (r) 13.15 Friends (r) 13.45 Two and a Half
Men (r) 14.10 Two and a Half
Men (r) 14.40 Two and a Half
Men (r) 15.10 Two and a Half
Men (r) 15.40 Two and a Half
Men (r) 16.10 Top 20 Funniest (r)
17.05 Zookeeper – Dyrenes helt.
Am. komedie fra 2011. 19.00
Gift ved første blikk (r) 20.00 71°
nord (r) 21.30 Pirates of the
Caribbean: On Stranger Tides.
Am. actioneventyr fra 2011.
23.55 Operasjon Tordensky. Br.
action fra 1965. 02.30 Guinness'
gale verden (r) 03.30 V (r) 04.15
Nikita 05.00-06.00 Byggebransjens cowboyer
Mediaconnect AS, Pb 265, Økern, 0510 Oslo / Postadresse: Boks 1180, Sentrum, 0107 Oslo
Oslo
Kristiansand
Bergen
Trondheim
Bodø
Tromsø
I dag
1
2-5
mm
3
0-2
mm
5
1-3
mm
2
0
mm
5
0
mm
5
0
mm
Lørdag
-1
0
mm
3
0
mm
3
3-7
mm
1
0
mm
2
0
mm
0
2-5
mm
Søndag
3
0
mm
4
0-1
mm
5
3-7
mm
1
0
mm
3
0
mm
0
0
mm
Værdata: Meterologisk institutt
bibelordet
Jesaia 2,1-5
Mange folk skal dra av sted og si: «Kom, la oss gå opp til Herrens
fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier og vi kan
ferdes på hans stier. For lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra
Jerusalem.»
Været leveres av:
2014-12-04 8:49:29
Utfordrer vedtatte sannheter
Hadia Tajik, du er programleder i NRKs nye verdi­
debattdokumentar «På Bortebane». Hvorfor ville du
være med å lage et slikt program?
[email protected] Y facebook.com/vlhugin
– I hverdagspolitikken her hjemme er det ofte enkeltsakene som
får oppmerksomhet. I programmet fikk jeg mulighet til å være
med å reise noen av de grunnleggende debattene om hva vi står
for som land.
fullt mulig å kombinere de to, uten
at det behøver å skape noen indre
konflikt.
Har du fått reaksjoner fra folk
som synes det er merkelig at
en muslim skal utforske norske
verdier?
– Jeg får hele tiden kommentarer
relatert til min tro. Men det er blitt
en så integrert del av hverdagen
min, at jeg ikke lenger fester meg
ved det.
Hvorfor må vi diskutere det?
– Det er viktig å utfordre de vedtatte sannhetene, ved å høre på
sine motstandere. Det er ikke nødvendig å endre standpunkt, men
jeg tror vi har veldig godt av å reflektere over hvorfor vi mener det
vi gjør.
Er din tro viktig for dine verdier?
– Ja, man er jo et helt menneske.
Tro er viktig på samme måte som
ideologisk overbevisning.
Har programmet ført til at du har
endret noen av dine verdier?
– Jeg vet jo hva jeg står for, men i
løpet av programmet har jeg møtt
folk som har refleksjoner som
­setter meg på prøve.
Er norske verdier særegne?
– På noen områder er de det. Vårt
syn på velferd og likestilling for
eksempel ses i mange land som
helt absurd. Men veldig mye av det
vi ser på som norske verdier, som
respekt for menneskerettighetene,
er jo allmenne verdier som Norge
ikke har noe monopol på.
Du er muslim og norsk. Er det forskjell på norske verdier og muslimske verdier?
– Det trenger ikke være det. Man
kan praktisere muslimske verdier
på en måte som strider med ­norske
verdier og motsatt. Men det er også
Utfordrer: Vi har veldig
godt av å reflektere over det
vi gjør, sier Hadia Tajik.
Foto: Roald, Berit
Sist, men
ikke minst
Hadia Tajik
YYProgramleder i NRKs nye
program «På bortebane»,
som hadde premiere
2. desember.
YYProgrammet skal sette
­norske verdier på prøve.
JULEGAVE gi få
&
Kjøp unik glasskunst med julemotiv laget for
Det Norske Misjonsselskap av kunstneren Astri Vadla Ravnås!
Serien har fem motiv, alle 10 cm i diameter:
Krybben (2011), englene (2012), hyrdene (2013),
de vise menn (2014 - ÅRETS MOTIV)
og et misjonsmotiv (kommer i 2015).
PRIS: Hvert motiv koster kr 1000,TILBUD: De fire første motivene for kr 3500,BESTILL: [email protected] eller 51 51 61 00
Les mer på nms.no/julegave
Du har blitt kritisert for å blande roller, ved å opptre som både
arbeiderpartipolitiker og programleder. Er ikke det problematisk?
– Jeg blander ikke roller. Premissene for programmet er tydelig. Jeg ikke er journalist, men
den politikeren jeg er hver dag i
offentligheten. Jeg later ikke som
om jeg er objektiv.
Hva vil du ha mer av i norsk politikk?
– Raushet overfor meningsmotstandere.
Hva er hellig for deg?
– Lojalitet og tillit er hellige verdier.
Av Kaja Skatvedt
Kr 1000 per motiv
gir kr 750 direkte
til misjonsarbeidet!
Uenige: Erna og Siv ble ikke enige om hvem av dem som hadde
Foto: NTB scanpix
flis og hvem som hadde bjelke i øyet.
Land på flyttefot
Bilaget har flere ganger
meldt at de kristne er utrydningstruet i Midtøsten. Men
mandag meldte bilaget derimot på førstesiden: «Samtidig flytter kristne arbeidsinnvandrere arabiske land.»
Det er faktisk makt i de foldede
hender.
Lund på reisefot 1
E24, en spretten hetstjeneste
der ute på nettet, melder i en
bildetekst om Helge Lund som
slutter i Statoil for å finne grønnere gressganger i Storbritannia: «Helge Lund sier fra seg
rundt 60 milliarder kroner av
lønnspakken sin». I en større
tittel het det så: «Han kommer
ikke akkurat til å gå sulten.»
Vel, med et slikt lønnstrekk, er vi
ikke så sikker på hvordan kostholdet blir.
raus: Helge Lund sier glatt fra
seg noen milliarder i lønn.
Foto: Berit Roald/NTB scanpix
Lund på reisefot 2
I onsdagens bilag fortalte Jon
Magne Lund på rørende vis om
sin Iphones irriterende oppførsel på Cuba. Iphonen fastholdt
standhaftig norsk tid på Cuba –
det var irriterende, syntes Lund,
fordi Cuba, i likhet med New
York, «ligger seks timer foran
oss». Fra Rygge i Østfold melder Oskar Skarsaune, en mann
med både jordisk og himmelsk
innsikt, at på hans trakter beveger sola seg fra øst mot vest,
og det må bety at soloppgangen
på Cuba skjer seks timer etter
at den har funnet sted i Rygge.
Vel, at Lund ikke er stø på solens
gang og om man stiller klokken
framover eller bakover, er ikke
så rart. Det er ikke den cubanske
sigaren det er noe galt med, men
alt den fører med seg.
Sakte-TV
Per Kristian Aschim, lisensbetaler og ansatt i Presteforeningen, har notert seg suksessen med «Salmeboka minutt
for minutt» som banebrytende
kulturformidlende og deltakende sakte-TV. Han har flere
forslag til oppfølgere: Asbjørnsen og Moe side for side, Edvard
Grieg takt for takt, tone for tone,
Edvard Munch bilde for bilde
og
ikke minst: Henrik Ibsen fullt
og helt, ikke stykkevis og delt.
Særdeles gode forslag, men vi
har et enda bedre: 200 prester
fra landsende til landsende kan
fremføre sine beste prekener,
minutt for minutt, i 60 timer. Det
vil ikke finnes saktere fjernsyn,
spør De oss.