1. No category

THOR
WENNEVOLD
AA
•
I
Norge
Bevegelsen Anonyme Alkoholikere i Norge har
1 550 medlemmer som er fordelt på 165 grupper
landet rundt. I forhold til alkoholproblemet i Norge er dette et lavt tall. AA fører ingen medlemslister, og antallet er derfor basert på innrapportering
fra gruppene. De baserer sine medlemstalI på de
AA-medlemmer som har tilhørighet til nettopp
denne gruppen.
Siden det tar tid før nye medlemmer finner den
gruppen de føler seg mest hjemme i, blir anslaget
medlemmer derfor lavt. Det er mange flere alkoholikere som jevnlig går på møter enn det medlemstallet AA i Norge offentlig går ut med.
Det er også en god del grupper som sluntrer unna med innrapporteringen. Derfor må servicekontoret til AA foreta en kalkulert synsing på
medlemstallet. I det hele tatt har strukturen i AA
i Norge bedret seg meget bra i de siste årene. Det
er blitt mye bedre kvalitet på det arbeidet som utføres - både sentralt via servicekontoret og rundt
om i landets regioner og innen de enkelte grupper.
Få medlemmer
1 550 medlemmer gir i snitt under ett medlem per
3 000 innbygger i Norge, siden vi er vel 4 millioner
nordmenn. Ut fra ren statistikk skulle AA-medlemmene vært mange flere, men dette er en utfordring som krever større innsats.
AA i Norge har sine aller fleste medlemmer på
Østlandet, rundt om Oslo. 44 prosent av medlemmene kommer fra dette området. 18 prosent holder til på Sør- og Vestlandet, mens resten er fordelt på Midt-Norge og Nord-Norge.
Landet er delt inn i fem regioner, og hver region
er delt opp i distrikter. Til sammen er Norge delt
i 18 distrikter. Innen distriktene jobbes det aktivt
ut fra Tradisjonene med alle mulige fellespraktiske gjøremål. Regionene har egentlig bare en prak-
tisk hovedoppgave, nemlig å nominere sine representanter til Tjenesterådet.
Tjenesterådet i Norge består av 9 representanter.
Seks av disse er alkoholikere og tre ikke-alkoholikere. De tre ikke-alkoholikerne er en overlege, en
sogneprest og en sosionom. Av de seks alkoholikerne kommer to fra Østlandsregionene, og en
hver fra Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag og
Nord-Norge.
Alkoholikerne i Tjenesterådet blir valgt for fem
år av gangen, og kan aldri gjenvelges. De tre ikkealkoholikerne kan sitte lenger.
Servicekontoret
AA i Norge drives i praksis av servicekontoret i
Oslo. Kontoret har en daglig leder, men dessverre
ikke råd til å ha ham på mer enn 75 prosent stilling. Det er to andre faste kontormedarbeidere
som y ter frivillig arbeid på kontoret, og det er også flere andre som tar et tak når det er nødvendig.
Med så få medlemmer som 1 550 har AA i Norge ganske begrenset økonomi. AAs siste årlige
budsjett balanserer med 750 000 kroner. Det setter
klare grenser for handlefriheten. AA har bare to
inntektskilder, nemlig selvhjelp fra gruppene og
litteratursalg.
Gruppens medlemmer legger det de føler de
har råd til i hatten som går rundt bordet etter et
møte. Disse pengene tas hånd om av en kasserer,
og så fordeles de etter en prosentvis skala. Noe
går til gruppa selv for å dekke dens utgifter til 10kalleie, kaffe og innkjøp av litteratur. Noe går til
intergruppas arbeid, og resten sendes AA sentralt.
Dessverre er innsending av selvhjelp fra gruppene til Servicekontoret ikke stor. I snitt betaler
hvert medlem 130 kroner året. Det utgjør 40 prosent av inntektene. Resten kommer fra litteratursalget.
Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 12, 1995:5-6
- 282-
50-års jubileum
AA i Norge regner sin stiftelses dato til 7. april
1947. Da ble den første gruppen formelt startet i
Oslo. Men omtrent samtidig pågikk oppstartingen av en AA-gruppe i Bergen. Den ble formelt stiftet 17. mars 1948. Men ingen av disse gruppene
visste om hverandre.
I 1946 bodde det en stillfarende nordrnann i
Greenwich i Connecticut. Han het Georg, var alkoholiker og var blitt edru i AA. En dag fikk han
et brev fra Norge hvor det ble fortalt at hans bror
Fredrik i Oslo hadde store alkoholproblemer. Han
solgte den kafeen han drev og drog til Norge for
å hjelpe sin bror, som han fant i en meget forkommen tilstand.
Det var en meget tøff jobb, og det virket ganske
håpløst. Gang på gang fortalte Georg om hvordan
han ble edru i AA. Han satte også inn annonser
i Aftenposten - hvor hans bror forøvrig arbeidet
som typograf. Men pengene til Georg tok etter
hvert slutt, og han måtte reise tilbake til USA.
Derfor fikk han ikke med seg oppstartingen av
AA i Norge, for det lyktes virkelig hans bror Fredrik å bli edru. Ingen hadde svart på annonsene i
Aftenposten mens Georg var i Norge, men en dag
kom det et brev. Det var en blomsterselger som
het Gunnar, som tok kontakt. De to møttes og arbeidet med seg selv ved hjelp av AA-litteratur de
fikk tak i og oversatte. Men samtidig var det noen
pasienter på en helseheim på Østlandet som også
var svært opptatt av å finne en varig løsning på
sitt alkoholproblem. De kom også over noe AAlitteratur, og etter kuroppholdet fikk de to kontakt
med Fredrik og Gunnar i Oslo, og startet den første AA-gruppen i Norge 7. april 1947.
Samtidig med at alt dette skjedde, var det noe
på gang i Bergen, på Vestlandet. En mann som het
Hans, hadde i mange år hatt alkoholproblemer.
En gang han oppholdt seg på et kursted fikk han
en medpasient som had de seilt til sjøs. Sjømannen hadde fått noen brosjyrer om AA i New York,
og disse leste Hans begjærlig. Han skrev til AAs
hovedkontor i New York og fikk over ytterligere
litteratur. Hans regner 16. mai 1946 som sin AAfødselsdag.
Men han var helt alene i Bergen på den tiden.
Etter hvert kom han i kontakt med tre menn som
hadde hørt om AA da de var på et kursted. De fire
møttes i Bergen i 1948 og startet en AA-gruppe 17.
mars.
De to gruppene jobbet hver for seg, oversatte litteratur og arbeidet hver på sin kant av landet.
Det gikk ikke så veldig lenge før de fikk kontakt
med hverandre og knoppskytingen begynte å
skje. Særlig var veksten rundt Oslo stor. Allerede
7. april 1948 ble den første årsoversikten utarbeidet. Den fortalte at AA i Norge hadde 200 medlemmer.
Nå begynte AA å spre seg landet rundt. Norske
myndigheter ble interessert, blant annet besøkte
landets statsminister Einar Gerhardsen en AAgruppe i Oslo og ønsket lykke til. AA fikk mediaomtale, og AA i Norge fikk et ekstra løft da en av
AAs stiftere, Bill W., kom på besøk i 1952.
Mange medlemmer
Under veksten på 50-, 60- og 70-tallet var ikke alt
like rosenrødt. Det ble en pionertid med blindflyving, prøving, feiling og meningsbryting. Pengespørsmålet sprengte bevegelsen. De som ville ta
imot offentlig støtte, gikk ut og startet sine egne
grupper. Men de døde hen etter noen år.
På 50- og 60-tallet had de AA oppimot 5 000
medlemmer i Norge, ifølge det som er offentliggjort. Hvor sikre disse tall er, er umulig å kontrollere i dag. Men utover i 80-årene og ikke minst de
siste årene, har vi på ny fått en liten vekst i AA i
Norge. Det har sammenheng med at det er opprettet flere klinikker i Norge som arbeider etter
den såkalte Minnesota-modellen, som bygger på
AAs prinsipper.
AA-gruppene
I de fleste av landets 165 grupper, som ligger
spredt, er det bare ett møte i uken. Men i de store
byene er det AA-møte hver eneste dag. De fleste
møtene er vanlige lukkede AA-møter, hvor AAmedlemmene deler erfaringer ut fra Trinn, Tradisjoner eller spesielle temaer. Det arrangeres også
åpne møter. Samarbeidet med klinikkene er også
godt.
AA har en servicekonferanse som avholdes
hvert år i mars. Gruppene er representert av sine
distriktsrepresentanter, og de holder 2/3 flertall.
De andre representantene er medlemmene av Tje-
Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 12, 1995:5-6
- 283-
nesterådet, daglig leder på servicekontoret og redaktøren av det norske AAs månedlige magasin,
som heter Boks 205. Det har navn etter AAs postboksnummer i Oslo.
Ved siden av dette har AA en stor nasjonal
kongress hvert år. Her inviteres medlemmene til
AA-møter, åpne og lukkede, og det arbeides med
konkrete arbeidsoppgaver i grupper.
AA i Norge har også søsterorganisasjoner som
Al-Anon, Alateen og en gruppe som kalles Al-Anon, voksne barn av alkoholikere. Dette er grupper
som er etablert av familiemedlemmer og venner
av alkoholikere.
Undergrupper
AA i Norge har egne komiteer som arbeider med
litteratur, informasjon og økonomi. Litteraturkomiteen arbeider med oversettelse av bøker og
brosjyrer. Til nå er det oversatt 41 brosjyrer og bøker fra engelsk til norsk. Det fins også en Håndbok for AA i Norge, forskjellige retningslinjer, pla-
kater og møteoversikter. I tillegg fins det noen få
filmer på videokassett med norsk tekst, og Storboka er lest inn på lydkassetter. AAs månedlige
magasin, Boks 205, holder høy standard og er meget populært. Det har et opplag på 600.
Hvert år holder komiteen for Offentlig Informasjon et seminar for medlemmer fra det sydlige
Norge. I tillegg finnes det ni lokale komiteer som
arbeider med offentlig informasjon. Tidligere i år
deltok også AA på en stor helsemesse i Oslo.
AA i Norge deltar også i internasjonalt arbeid.
Det samarbeider med hovedkontoret for Europa
som ligger i London, med verdenshovedkontoret
i New York og deltar med representanter på henholdsvis Europa- og Verdenskonferansene.
Samarbeidet med de andre nordiske land er
meget godt. Det holdes hvert år et møte som landene skifter på å arrangere. Norge deltar med
mange medlemmer på disse møtene som er av åndelig karakter. I tillegg sender norske AA representanter til de andre nordiske lands servicekonferanser som observatører.
Nordisk Alkoholtidskrift Vol. 12, 1995:5-6
- 284-