1. No category

Sjibbolet
Årgang 66 - desember 2014
Organ for Norske Pinsevenners arbeid i Israel
sola scriptura - sola fide - sola gratia - soli deo gloria
Trangere tider
for jødestaten
LEDER
Stiftelsen Beit Betania
Org. Nr. 885825702
Boks 70, 1416 Oppegård
Sjibbolet kommer ut fire
ganger årlig.
Frivillig kontingent
Redaktør:
Torolf Karlsen
Mobil: 996 97 543
E-post: [email protected]
Websider: www.sjibbolet.no
Bestilling og adresseendring
Evangeliesalen-Berøa
Postboks 179 Sentrum
0102 Oslo. Tel. 22 20 53 42
E-post: menigheten
@evangeliesalen-beroa.no
Redaksjonen Sjibbolet
Torolf Karlsen
Rolf Svellingen
Evelyn Frøyshov
Jon Erling Henriksen
LU for Israel under PYM
Evangeliesalen-Berøa, Oslo
Filadelfia, Hamar
Betania, Haukanes
Betania, Mjøndalen
Tabernaklet, Haugesund
Filadelfia, Hønefoss
Tabernaklet, Skien
Filadelfia, Dammen
Pinsekjerka Elim, Eikenosvåg
NPAI i Israel
Adriana og Johan Björk
POB 584
90805 Mevaseret Ziyyon
Israel
Tel. 0097 695 12 519
[email protected]
Formgiving og trykk:
Centrum Fotosats as, Bergen
2 - Sjibbolet
Man kan bli skremt av den økende antisemittismen som i disse dager finns i nesten alle land i
verden. Denne antisemittiske holdningen kan
ikke lenger holdes skjult eller unnskyldes.
A
ntisemittismen er blitt til de grader åpenbart og vi ser, hører og opplever
denne styggedommen fra avgrunnen i mediene, på den politiske arena og
i den akademiske verden.
Det som er overraskende er at antisemittiske og anti-israelske holdninger mer og
mer kommer til syne innenfor de tradisjonelle kirkesamfunn i vår tid. Denne siste
form for antisemittisme følger boikottlinjen og de kirkesamfunn det gjelder, oppfordrer alle sine medlemmer og andre til ikke å investere penger i noe form for prosjekter i Israel. Disse kirkesamfunn med sine ledere som driver frem denne
boikottlinjen tror ikke at Israel og den jødiske nasjonen har noen plass i det profetiske ordet. De har helt og fullt tatt erstatningsteologien til sitt hjerte. De fremholder
at Israel har tatt landet fra den arabisk/palestinske befolkningen og bor på okkupert
område.
Men denne holdningen har ført til at den anglikanske kirken i perioden 2000-2013
mistet 765 000 medlemmer, en nedgang på 30 prosent. Andre store kirke-samfunn
kommer til å følge etter og åpenbare sin anti-israelske holdning, alt som en direkte
følge av erstatningsteologien, som hevder at alle løftene til Israel har nå tilfalt
kirken. Israel har derfor ingen plass lenger i Guds plan for fremtiden. Vi skal ikke bli
forundret om kristenheten deler seg i to leire, de som elsker Israel og de som hater
dem. Vi har en helt annen holdning enn de store kirkesamfunnene. Vi tilhører den
evangeliske og karismatiske delen i kristenheten og tror at Israel ikke er forkastet,
men tvert imot fremdeles er elsket av Gud.
Det er ufattelig at talsmenn innen statskirken i Norge, begynner å tenke de samme
tankene som BDS-bevegelsen. Denne bevegelsen arbeider aktivt i mange land og
står for boikott av Israel, ingen investeringer i Israel og sanksjoner mot Israel. De
hevder at jødestaten må tvinges til innrømmelser ovenfor palestinerne og trekke seg
ut av det lovede landet. Vi vil få se mye mer av dette i tiden som kommer og det vil
lede til ytterligere splittelse innen kirken og de lutherske organisasjoner. Vi ser nå
hvordan Israel deler kristenheten også i vårt eget land. Her er årsaken: De som tror
på erstatningsteologien, med sin forkastelse av Israel som Guds folk, vil stå mot den
delen av kristenheten som tror at Israel fremdeles er med i Guds frelsesplan. Dette
skisma vil bli mer synlig i tiden som kommer og mange vil velge side.
Den evangeliske kirken som tror på Guds ord om jødefolket, viser nå sin
solidaritet mot Israel - mer enn noen sinne før. Norge er ikke noe stort land og de
evangeliske kristne er ikke så mange her som f. eks. i USA. Likevel har de gjort seg
bemerket ved demonstrasjoner og vist sin holdning gjennom både tale og skrift. Selv
om dette ikke har ledet til endringer i ikke-kristnes holdning til Israel, har det fått
mange lunkne kristne til å våkne opp. De som før bare var fornøyd med å betrakte
kampen fra tribunen, har nå kommet med og bidrar til å løfte Israels sak høyt opp.
Store evangeliske kirkesamfunn i USA og kristenledere også fra Norge, har åpent
erklært sin støtte til Israel. Kirkeledere har møtt statsminister Netanyahu og andre
Forsidebilde:
Oljeberget med tusener av jødiske graver - øst for tempelplassen i Jerusalem.
Foto: Torolf Karlsen
høytstående politiske ledere i Israel, for og både be om tilgivelse for kirkens svært
dårlige behandling av jødene gjennom historien og samtidig erklære sin støtte til Israel i en vanskelig tid.
Hva som er enda mer foruroligende er at nasjonalstaters regjeringer på venstresiden plutselig bestemmer seg for å vedta at Palestina er en stat. Dette er helt bort i
natten, for alle vet jo at palestinerne ikke er egen stat. Det er dette Israel og PA har
forsøkt å få til gjennom tusener av timer med forhandlinger, men ikke fått til. Man
kan ikke derfor bare vedta, enten symbolsk eller reelt, at et folk blir til en stat bare
ved å stemme over det. Det er helt utrolig at folk kan leke en slik lek hvor man
søker å skape en stat ved et flertallsvedtak.
Men dette fenomen griper nå om seg, ikke bare i London, men også i vårt naboland i øst, i Sverige, hvor den nye regjeringen med 40 prosent styringsmandat,
endelig viser seg for hva de er. Det synes som om det svenske arbeiderpartiet
prioriterer å markere seg som anti-israelske når de nå vil vedta at Palestina er egen
stat. Man trenger ikke være profet for å kunne spå en vanskelig tid for svenskene i
tiden som kommer. Amerikanerne har løftet en advarende finger og den israelske
ambassadøren i Stockholm har protestert kraftig på vegne av den israelske regjeringen. Det ser likevel ut til at det svenske arbeiderpartiet vil markere og vise hvor
det står i denne saken: Mot Israel og for palestinerne.
For øvrig skal vi være klar over at de venstreradikale nå synes å bli mer og mer
inntatt av de verdier som islam og den arabiske verden forfekter. Denne alliansen av
venstreradikale og Jihad vil være til stor skade for mange land og folk.
Den sterke fremveksten av antisemittisme og jødeforfølgelse er også et tegn på
endetid. For selv om vi i høyeste grad misliker at jøder trakasseres og svertes, er det
slik Bibelen sier det vil være mot endens tid. Vi har hørt det lenge nå og det
stemmer med Skriften: Israel skal forkastes og bli hatet av alle folk på jorden.
Her minnes vi ordene vi finner hos profeten Sakarja som sier at alle jordens nasjoner skal reise seg mot Israel. Israel blir både en «tumleskål» og en «løftestein» i
endens tid. (Sak.12:2-3) Teksten betegner først hvordan folk som på en negativ måte
kommer i berøring med Israel, oppfører seg som drukne. Vi vet hva som skjer med
folk som er beruset og hvordan virkelighetsoppfatningen forandrer seg. De som
prøver å flytte på Israel vil oppleve at jødestaten ikke kan forflyttes, man kan
risikere en brukket rygg.
Vi ser med forundring hvordan folk og nasjoner mister den rette virkelighetsforståelsen vedrørende Israel og ikke lenger er mottagelige for sunn analyse. Det er
som det hviler en forførelsens ånd over statsledere som burde vite bedre. Men det er
tydelig at de har latt seg beruse av tanken om Israels ødeleggelse. De er motivert av
en indre ergrelse over at Israel ikke bøyer seg for presset fra den såkalte verdensopinionen og ikke vil slutte fred med sine nærmeste naboer. Det koster for mye politisk
å skulle stikke seg ut med et divergerende syn på det alle kaller «Israels okkupasjon», eller byggevirksomhet i den gamle delen av Jerusalem, eller på Vestbredden.
Derfor velger politiske ledere, spesielt i Europa å tute videre med ulvene i stedet for
å la Israel styre i eget land og bestemme sin egen fremtid.
Eller er det slik at det ligger sterke åndelige krefter bak den forførelsen som
tilsynelatende er virksom her? Kan det være at vi nå opplever det apostelen Paulus
skriver om i 2. Tess 2 hvor han sier at det foregår en urettferdighetens forførelse
blant dem som går fortapt og at Gud sender dem kraftig villfarelse så de tror løgnen
fremfor sannheten?
Hvis så er, tror jeg vi må være forberedt på enda flere utspekulerte triks fra Israels
motstanderes side for og delegitimere, degradere og sverte jødestaten i den hensikt å
helt ødelegge det jødiske folket.
Nå finns der heldigvis en annen maktfaktor som langt overgår hva mennesker kan
oppvise. Israels Gud kan nok prøve folket, men ikke lenger enn de kan tåle (1. Kor
10:13). Hans planer med Israel står fast, de skal bli et lys for hedningefolkene slik
profetene har sagt.
Torolf Karlsen
Gaver til arbeidet i Israel
Du kan gi din gave til Pinsevennenes arbeid i Israel ved å
benytte giroblanketten i bladet. Frivillig kontingent for Sjibbolet
kan også sendes på blanketten. Takk for din gave.
NPAI
Norske Pinsevenners
Arbeid i Israel
Leder LU Israel
Birger Håvik
E-post: [email protected]
tlf. 52 71 24 22 / 994 17 645
Reisesekretær NPAI
Jon Erling Henriksen
Tel 412 93 327
E-post:
[email protected]
Komiteen for frivillige
tjenester - KomFrit
Per Nilsen 691 96 847
Kåre Warund 481 51 353
Alle gaver kan sendes til
NPAI v/Reidun Warud
PB 250, 3054 Krokstadelva
Gironr.: 054 52 11529
NPAI støtter Israel i disse
grunnleggende forhold:
1. Israel har en historisk, politisk
og bibelsk rett til eget hjemland
innenfor trygge og anerkjente
grenser.
2. Israel har rett til å forsvare sitt
lands territorium, også mot terrorangrep fra indre og ytre fiender.
3. NPAI støtter ikke opprettelsen
av en såkalt palestinsk stat i de
selvstyrte områdene.
4. Jerusalem er den udelelige
hovedstad i staten Israel.
5. Det har aldri i historien vært et
palestinskarabisk land i dette
området. Vi finner det uakseptabelt
at Israel skal tvinges til å avstå
landområder til dette formålet.
6. NPAI vil støtte prosjekt hvor vi
kan vise Jesu nestekjærlighet enten
det gjelder jøder eller arabere.
7. NPAI tror med bakgrunn i Guds
ord at jødene har en særskilt plass
i Guds frelsesplan, og at vår
Frelser Jesus Kristus er jødenes
Messias.
Sjibbolet - 3
Profetienes høydepunkt
esu fødsel er som soloppgangen fra
det høye. Etter århundrer med profetiske forventninger, bryter lyset frem.
”Med himmelske hærskarers jublende
lovsang trådte evangeliet inn på den jordiske verdens skueplass,” sier Erich Sauer
i boken ”Den korsfestedes triumf”.
Himmelen intervenerer jorden. Englene
synger: ”Ære være Gud i det høyeste, og
fred på jorden, i mennesker Guds velbehag,” skriver Lukas i sitt evangelium
kapittel. 2,4.
Fortellingene om Jesu liv og virke fra
fødsel til oppstandelsen, er en fortettet historie om Guds sønn og profetienes hovedperson. Tekstene er levende, og så nær oss i
dag som om alt hendte i vår tid. Det jødiske
folk på Jesu tid var i stor grad en historiefortellende nasjon. «De er eksplosive og
dynamiske. De gjør noe, de forandrer noe,
de skaper noe,” skriver Tom Wright i
boken; ”Historiens Jesus.”
J
Jesu bibel
De eneste hellige skrifter som var i Israel
var Det gamle testamentet. Men avskriftene
fra originalen var få, og de var stort sett
bare tilgjengelige i synagogen. Der ble
Guds ord lest. I jødedommen er Torah, de
fem Mosebøker, brukt som en ”andaktsbok” og ”lærebok” som ble lest hver dag
gjennom et år. Det var Jesu bibel, apostlenes bibel og Paulus’ bibel. Det var de
første kristnes bibel. Forkynnelsen hadde
sine tekster fra Det gamle testamentet.
Paulus sier til romerne: ”Så kommer da
troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi
ord,” Rom.10,17. Jesu forkynnelse var alltid i samsvar med det som apostlene kalte
”Kristi ord,” bekreftet av profetiene i Det
gamle testamentet. Det nye testamentet var
i den første kristne tid enda ikke nedskrevet. Det var fortellingene om Jesus som
grep menneskene. Vi får et interessant
nærbilde av hvordan Paulus drev sin forkynnervirksomhet helt til det siste. Fra husarresten i Rom kom det mennesker. ”Her la
han ut for dem og vitnet om Guds rike, og
søkte å overbevise dem om Jesus ut fra
Mose lov og profetene, fra tidlig morgen til
sen kveld,” forteller Lukas i Apostlenes
gjerninger 28,23.
Det var viktig at fortellingene om hva
Jesus lærte, hans undergjerninger, og hans
korsfestelse, død og oppstandelse, måtte bli
skrevet ned. De fire som skrev evangeliene,
Matteus, Markus, Lukas og Johannes gir
oss evangeliet om Jesus. Alle som leser
dem, ser at de har sin personlige stil, og det
er et utvalg av historier de har med. Lukas
sier på vegne av forfatterskapet at når han
”satte opp en fortelling om de ting som er
4 - Sjibbolet
Jesus
Av David Østby
blitt fullført blant oss, slik de ble overgitt
det til oss, de som fra begynnelsen var
øyenvitner og Ordets tjenere,” Lukas 1,1-2.
Johannes innrømmer at han hadde mye å
velge mellom av fortellinger om Jesus, og
alt han gjorde. Utvalget som er tatt med var
godt dokumentertog tilstrekkelig.
Jesus er Skriftens forsvarer
Jesus er de bibelske profetiers frelsesoppfyllelse. Han er troens grunnfjell og
garantien for at Bibelen er Guds ord. Han
er ett med Skriftene når Johannes kaller han
”Ordet som ble kjød og tok bolig blant
oss.” Det nye testamentet proklamerer
evangeliet slik: ”Bygd opp på profetenes og
apostlenes grunnvoll, og hjørnesteinen er
Jesus Kristus selv.”(Ef.2.29)
Tvilen på Bibelen skyldes ofte liten kunnskap om hva som står skrevet. Det er et
viktig råd som Jesaja gir oss i 36,16: ”Se
etter i Herrens bok og les!”
Min tillit til Bibelens profetier, bygger på
Jesu autoritet. Hans tro på Skriftene er bekreftet gjennom hele Det nye testamentet.
Vi skal se nærmere på hva Jesus sa og
mente. Han gjorde Guds ord til sine. ”De
ord jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg
selv, men Faderen som er i meg, han gjør
David Østby
sine gjerninger,” Johannes 14,10. Her
binder Jesus sammen Ordet fra evighet.
I sin tale om endens tid, sier han i Matteus
24,35: ”Himmel og jord skal forgå, men
mine ord skal aldri noensinne forgå.” Han
la samme vekt på sine ord som han la på
det profetiske. Han sa til de to som tvilende
var på vei bort fra Jerusalem til Emmaus:
”Så uforstandige dere er, og så trege i
hjertet til å tro alt det som profetene har
talt.” Så tok han for seg Det gamle testamentets profetier. De kjente han godt til.
”Han begynte fra Moses og fra alle
profetene og utla for dem i alle Skriftene
det som er skrevet om ham,”( Lukas
24,25.27). Jesus viser en enestående kjærlighet til Skriftene, at det smittet over på
hans venner.
Det er mange ting vi må forholde oss til i
livet. Det ukjente og fremmede kan påføre
oss store overraskelser, dersom vi ikke er
sikre på at kilden er godt dokumentert og
som gir tillit. Det gjelder ikke minst det
åndelige livet. I religion er det lett å bli lurt,
og det er det mange som er blitt. Når vi forsøker å forstå det profetiske ord, kommer
ofte undring og tvil. Ikke minst forkynnelsen om endens tid og domskatastrofer.
Vi spør: Kan jeg tro på dette? Noen er raskt
ute og gir tvilen rett. Det er all grunn til å
prøve profetier, eller spådommer. Den
beste hjelp er å vite hvem som står bak, og
hvilken tillit vi har til kildene. For dersom
vi hadde kjent forholdene godt nok, ville vi
også ha stolt på profetordet. Jeg har funnet
ut at det beste og enkleste er å se hva Jesus
mente om de profetiske skrifter. Å mene
det samme som Jesus er en god regel.
Lær av Jesus
Jeg tenker slik: Jesu innbydelse til
etterfølgelse er enkel: Følg meg! Men han
sier også: Lær av meg! Om jeg skal lære av
Jesus må jeg lese det han sa og ta eksempel
av hans liv. Evangeliene forteller Jesu livshistorie og da kommer vi nær Jesu bibel
som var Det gamle testamentet. Alt som
står der bekreftes, oppfylt i Jesu liv slik vi
leser det i Det nye testamentet.
Jesus gir Skriftene autoritet. Jesus trodde
på Det gamle testamentets skrifter som den
eneste store sannhet og autoritet. Jesus er
bibelkritikernes største fiende. Han gikk
god for alt som står skrevet. Til tvilere sa
Jesus: ”For hvis dere trodde Moses, så
hadde dere trodd meg. For det er meg han
har skrevet om.” Johs.5,46. Det nye testamentet bekrefter denne autoritet. Hele
Bibelen er derfor vår rettesnor for tro,
etikk, moral og livsførsel. Jesus sa om sitt
syn på Skriftene: ”Dere må ikke tro at jeg
er kommet for å oppheve loven eller
profetene! Jeg er ikke kommet for å
oppheve, men for å oppfylle. For sannelig
sier jeg dere: Før himmel og jord forgår,
skal ikke den minste bokstav eller en eneste
tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt
sammen,” (Matt. 5,17-18). Johannes sier i
sitt evangelium 10,35: ”Skriften kan ikke
settes ut av kraft.” Etter sin oppstandelse sa
han til sine disipler: ”Dette er mine ord,
som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos
dere, at alt det måtte oppfylles som er
skrevet om meg i Mose lov og profetene og
salmene.”
Det står skrevet
Da evangeliene om Jesu liv og gjerning
ble skrevet, begynner Matteus med Jesu
slektstavle. Personene på slektstreet finner
vi igjen i den bibelske historien. Noen er
berømt, andre mindre kjent. Noen har ikke
jødisk bakgrunn, men er flettet inn i den jødiske nasjon. De er blant de ”utvalgte” som
bar løftet om Messias gjennom historien.
Dette er det viktig å ha med, for det kaster
lys over den lange historiske prosess. Det
kunne sviktet i et eller annen slektsledd.
Men jeg tror Gud våket over ”frelsesløftet”
som var gitt menneskeslekten.
Vi vet lite om Jesu barndom. Men i følge
jødedommen fikk jødiske gutter en grundig
innføring i alle bøkene i Det gamle testamentet som var viktige i oppdragelsen.
Noe som bekreftes da han som 12 år
gammel gutt satt i templet, der han satt
midt blant lærerne og hørte på dem og
spurte dem. Og alle som hørte ham var forundret over hans forstand og over de svar
han gav, står det i Lukas 2,46-47.
Johannes’ evangelium, som er det mest
”åndelige” av evangeliene, skriver slik om
Jesus: ”Og Ordet ble kjød og tok bolig
blant oss. Og vi så hans herlighet som den
en enbåren sønn har fra sin far, full av nåde
og sannhet,” Johs. 1,14. Her knyttes Den
hellige skrift til personen, fordi Jesus er
profetordets oppfyllelse. De første disipler
knyttet sitt kjennskap til Jesus med det
”bilde” de hadde fra sine studier i Det
gamle testamentet. ”Han som Moses har
skrevet om i loven, og som profetene har
skrevet om, han har vi funnet, Jesus, Josefs
sønn fra Nasaret,” (v.46).
Jesu fristelse i ørken er en hellig historie.
Den er blitt fortalt av Jesus, for han var
alene med satan. Legg merke til Jesu sterke
tro. Han lot aldri djevelen så tvil, for han
møtte fristelsene med Guds ord. Jesus henviste til Det gamle testamentet når han ble
fristet. Ved alle de tre ganger satan fristet
han i ørkenen, siterte Jesus Skriften. Første
gang brukte han ord fra Moses:
”Mennesket lever ikke av brød alene,
men at mennesket lever av hvert ord som
går ut av Herrens munn,” 5. Mos. 8,3. Den
andre gangen fristet satan med løfte om
makt. Da svarte Jesus: ”Det står skrevet:
Herren din Gud skal du tilbe og ham alene
skal du tjene,” 5. Mos.6,13. Tredje gang var
han på templets tak. Da siterte satan Guds
ord. Men Jesus avslørte hans taktikk og
svarte med at det sto atter skrevet: ”Det er
sagt: ”Du skal ikke friste Herren din Gud.”
Salme 91,12. Jesus kunne skriften utenat.
Han avvæpnet satans fristelser og gikk ut
av fasteperioden i Åndens kraft. Nå var han
klar for sitt kall. Det var naturlig å begynne
i sin barndoms synagoge. På sabbaten tok
han ordet, og ba om profeten Jesajas bok,
og leste fra kapittel. 42,7: ”Herrens Ånd er
over meg. Han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har utsendt meg for å forkynne for fanger at de
skal få frihet og for blinde at de skal få syn,
for å sette undertrykte fri.” Vi ser i denne
åpningstalen for Jesu virksomhet at han
trodde på den kraft som var i forkynnelsen
av evangeliet. Han var full av bibelens
sannheter, og det gav frelse.
I møte med motstandere, brukte Jesus alltid Skriften. Det avslørte fiendens løgn og
det underbygget hans autoritet. La oss se på
noen eksempler. Disiplene var sultne og
plukket aks på åkeren og spiste. Fariseerne
mente at det var ikke tillatt på sabbaten.
Da henviste Jesus til kong David som gikk
lenger i å bryte vedtektene, ved å spise
skuebrødene i templet. Da barna jublet for
Jesus i templet, vakte det kritikk for
uorden. Men Jesus svarte dem med sitat fra
Salme 8,3: ”Har dere aldri lest: Fra
umyndiges og diebarn har du beredt deg
lovprisning.” Under dramatiske forhold
leser vi at Jesus renset templet. Da brukte
han sterke skriftsteder både fra Jesaja og
Jeremias: ”Mitt hus skal bli kalt et bønnens
hus. Men dere gjør det til en røverhule.”
Mot slutten av sin tjeneste spurte fariseerne
en gang om Messias og hvem han var sønn
av. Messias skulle sitte på Davids trone.
Jesu svar kan virke noe uklart. Han sa:
”Hvordan kan da David i Ånden kalle ham
Herre? Han sier jo: Herren sa til min Herre:
Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt
dine fiender til fotskammel under dine
føtter.” De visste ikke hva de skulle svare.
Det var Messias David talte om.
Folk på Jesu tid kjente Skriftene. I forbindelse med Løvhyttefesten ble det diskusjon om hvem Jesus var. Noen sa helt
riktig: ”Har ikke Skriften sagt at Messias
kommer av Davids ætt og fra Betlehem,
byen hvor David var?” Tempelvaktene som
hadde hørt mange taler, måtte si om Jesus:
”Ingen har talt som denne mann.” (Johs.
7,42). I folkemengden var det spioner fra
yppersteprestene som skulle gripe Jesus.
Men de kom tomhendte tilbake og sa:
”Aldri har noe menneske talt som denne
mann.” Jesu måte å tale Guds ord på
avvæpnet fienden.
Historiske personer
Jesus trodde på Bibelens historiske
personer. Jesus bekrefter skapelsen av
mennesket når han i svar til fariseerne
støtter ekteskapet. I Matt. 19,4 sier han:
”Har dere ikke lest at han som skapte dem
fra begynnelsen skapte dem til mann og
kvinne.” Han går god for historien om Noa
og vannflommen. Den er et viktig forbilde
på slik tiden vil være ved Jesu gjenkomst.
Matt.24,37. Jesus forteller i mer detaljer om
de umoralske forhold ved oppløsning av
ekteskapet og nasjonens rusproblemer før
vannflommen. Han bruker fortellingen om
profeten Jonas som et ”tegn” på sin oppstandelse, og sier at menn fra Ninive skal
stå frem på dommens dag sammen med
denne slekt og fordømme den. De
”omvendte seg ved Jonas forkynnelse - og
se, her er mer enn Jonas,” sier Jesus. Også
fortellingen om dronningen fra Syden som
kom for å se og høre Salomos visdom.
Jesus bruker denne fortellingen for å understreke sin oppgave: ”Se, her er mer enn
Salomo!” Jesus trodde at Moses hadde
skrevet Mosebøkene. Han sier: ”Det er om
meg han har skrevet om.” (Johs. 5,46).
Da Jesus sto fram i forbindelse med sin
dåp, introduserer han den ”siste” profeten
som står i veiskillet mellom Det gamle og
nye testamentet, døperen Johannes. Guds
ord kom til Johannes i ørkenen. Den nye tid
bryter inn. Johannes var kledd på samme
måte som Elias, med kappe av kamelhår og
lærbelte om sin lend. Den siste profetien vi
har i Det gamle testamentet er fra Malakias.
Han sier om heroldens oppgave: ”Se, jeg
sender dere Elias, profeten, før Herrens dag
kommer, den store og forferdelige.” Dette
er en profeti om Johannes. Det er sagt at
”Johannes er en av verdens mest effektive
predikanter”, fordi hans budskap rystet hele
nasjonen. Og oppgaven var klar: ”Han skal
vende fedrenes hjerter til barna, og barnas
hjerter til deres fedre, så jeg ikke skal
komme og slå landet med bann.” Mal. 4,6.
Profeten Jesajas ord oppfylles: ”Det er en
røst av en som roper i ørkenen. Rydd
Herrens vei, gjør hans stier rette. Hver dal
skal fylles opp og hvert fjell og hver haug
skal senkes. Det krokete skal rettes ut, og
de ujevne veier skal bli jevne.” Så kommer
det som ildskrift på himmelen: ”Og alt kjød
skal se Guds frelse!”
Da Jesus kom til Johannes for å bli døpt,
proklamerte Johannes Bibelens største
profeti: ”Se, der Guds lam som bærer
verdens synd!” Johs. 1,29. Hele den jødiske
offertjeneste i Den gamle pakt, er bare
bilder, mot Guds offer gjennom Jesus Kristus. Nå var det Gud som tok initiativet. Det
var Guds rene offerlam som ble det fullverdige og det ene gyldige soningsoffer for
hele verdens synd. Ingen person i historien
har en slik ”attest” på hvem han var, som
Jesus. Gjennom alle generasjoner fikk
profetene vite noe om ham, og når vi setter
alle brikkene sammen, kommer det til syne
som Johannes sier: ”Vi så hans herlighet, en
herlighet den en enbåren Sønn har fra sin
far, full av nåde og sannhet.” Johs. 1,14
Sjibbolet - 5
NPAI sine utsendinger i Israel, Adriana og Johan Björk:
- Vår første tid i det
lovede land er hektisk
Siste uke i august har vi endelig tatt av fra Sola i
Rogaland med kurs for Ben Gurion. Raketter og granater ble sendt fra Gaza og situasjonen var enda ikke
avklart da vi startet vår reise fra Norge.
Velkommen til Mitt Land - Eretz Israel
David Batut med Johan Björk i samtale.
Vi mellomlandet på Schippol flyplass utenfor Amsterdam og fikk en herlig
hilsen da vi sjekket inn. En KLM flyvertinne ville kikke på våre flybilletter
og konstaterte at her var det nødvendig å skifte sitteplasser. Hun tok våre
ombordstigningskort og sa at vi ikke skulle sitte på de plassene vi hadde fått
utlevert på Sola flyplass. Hun ga oss nye plasser i første rekke og hilste oss
velkommen til businessklasse. Vi opplevde dette som en hilsen fra Herren:
"Vær ikke redde, velkommen skal dere være til Mitt Land - Eretz Israel"!
Vår første tid i det lovede land var hektisk. Arbeidsdagene begynte tidlig
om morgenen og sluttet sent om kvelden. Vi ønsket å få oversikt over forholdene så kjapt som mulig. Våre første volontører skulle komme to uker
etter oss og da ønsker man å ha alt klart. Det var nødvendig å gjøre en god
del forberedelser. Vi var noen turer til Kfar Sha`ul, i Bet Shalom og i Bet
haOren. Vi vasket og ryddet og sopte og feiet, for å få så trivelig og gode
boforhold som mulig for volontørene. Alt tar tid og viktigheten for å ha
det reint og hygienisk rundt seg er viktig.
Volontører
Roar Harvik ved volontørhuset. Volontørene
holder på med opprydding.
En uke ut i september kom fire volontører: Roar Harvik, Jesse Benjamin
de Pater, Linda Marie Ljung og Bjørn Eirik Holm. Jesse og Linda er to ungdommer som har begynt å jobbe på Gimel, avdelingen med eldre mennesker
på Kfar Sha`ul. Her kommer de i nærkontakt med pasienter som de får hjelpe
i deres daglige aktiviteter med blant annet å barbere mannfolkene, hjelpe
Fra høyre: Linda Marie Ljung, Roar Harvik, Hans Wessel Holst, Jesse Benjamin de Pater, Mats Johan Rafael Bjørk og
Bjørn Eirik Holm.
6 - Sjibbolet
o.l. Veldig spennende og givende der hun får nærkontakt med de minste i samfunnet.
Russerklubben er et annet satsningsområde for
kommunen og her har vi fått våre første samlinger
sammen med de nye innvandrerne fra nord.
Å få komme til klubben er veldig populært blant
de russisktalende eldre. Mevasseret Zion kommune er veldig takknemlig for den hjelp de får
med transport til og fra klubben. Problemet som
vi har nå er at bilen er på verksted for å repareres
etter at motoren gikk varm. Bilverkstedet lovet å
levere bilen i begynnelsen av november, men det
ser ikke ut til at de greier det. David Batut prøver
å finne riktige veier å gå her, så vi håper å få en
snarlig løsning på dette. Johan har tatt sykkelen
fatt og får mye trim hver dag nå… Å sykle til og
fra Eitanim kan være med å få ut den siste sisuen
på noen og enhver.
Adriana og Johan Björk.
til med påkledning og bespisning. Ofte i begynnelsen av denne
type arbeid får man lære seg å ha tålmodighet. Man trenger rett
og slett å bli kjent med pasientene - og de med deg, - for så etter
hvert å kunne opparbeide seg et tillitsforhold og mulighet å
kunne gå videre til å hjelpe pasientene med de behov som er.
Bjørn Eirik og Roar er to nevenyttige karer som maler og
pusser opp, bygger og vedlikeholder den store byggningsmassen
som er på både Eitanim sykehusene og på Kfar Sha'ul inne i
Jerusalem. Sammen med Johan stiller de opp i sol og regn,
varme og kulde, - og går til verks med stor iver og godt humør.
Gradestokken har jo til tider vært helt nede i +14 °C om natten.
Da er det godt å vite hvor vinterjakken er.
Mevasseret Zion kommune
Adriana har fått veldig god kontakt med den nye sjefen for
volontørene i Mevasseret Zion kommune. Hun har blitt spurt om
å hjelpe til der det er akutt behov og har hatt en del oppgaver
som var knyttet til barn i familier med behov for ekstra hjelp.
Akkurat nå hjelper hun en dame som har åpnet sitt hjem for barn
i alderen fra 3-5 år. Barna kommer fra familier med vanskeligheter av forskjellige slag, så som skilsmisser, rus, omsorgssvikt
Bjørn Eirik Holm sager tre som skal vekk for at de i det hele
tatt kunne komme til bassenget med skyggetak.
Løvhyttefesten
Vi har hatt en del besøkende før og gjennom
Sukkot. Noen var i organiserte grupper, men i tillegg har vi hatt venner og deres venner, kjente og ukjente. Vi har
vel hatt ca 100 personer innom på besøk i Kalanit Street og på
Eitanim. Det var veldig hyggelig og vi har fått møte mange gode
israelsvenner fra både Norge og andre land. Et par velsignet oss
med en sukka (løvhytte) som vi har hatt stående oppe på
terrassen gjennom Herrens høytid Sukkot. I sukkaen spiste vi
frokost, drakk kaffe og spiste middag. Johan valgte å sove der
også. En herlig opplevelse å legge seg til ro og kikke opp mot
stjernene og minnes Herrens ord om hva som skjedde ved
utgangen av trellehuset.
I løpet av løvhyttefestens dager kom også vår femte volontør
på plass: Hans Wessel Holst, som nå etter fire års pause igjen er
kommet for å hjelpe russisktalende jøder i kommunen vår.
300 volotører siden 1997
Vi er nå i begynnelsen av november og kan se tilbake på to og
en halv måned med mange oppgaver og mye tilrettelegging av
arbeid. Oppe på Eitanim Illit eller Øvre Eitanim, hvor voksenavdelingene er, har vi for øyeblikket en gjennomgang av hva
som trenger å gjøres når det gjelder vedlikehold av byggningsmassen. Siden 1997 har over 300 volontører vært med på å
skape verdier i Eretz Israel. Mange har vært aktive på Øvre
Eitanim, hvor det har vært gjort mye godt arbeid i NPAI’s regi.
Forts. neste side
Disse to brakkene skal rives av kommunen; derfor måtte vi
flytte skyggetaket.
Sjibbolet - 7
NPAI sine utsendinger i Israel...
Forts. fra side 7
Tiden for høstregn er her og det
betyr at man må tenke på at vannet
som regel finner den letteste veien
nedover i terrenget. Gravitasjonen
fungerer like godt her som i Norge.
Sypressene og de andre nåletrærne
gir fra seg både kongler, tørre grener
(som brakk under snøfallet i
desember i fjor) og en masse nåler.
Av og til føles det som om vannrennene på husene ikke er til for
regnet, men i stedet samler blader
og nåler fra busker og trær. Flate tak
er også en oppsamlingsplass for
mye rart som kan dekke sluker og
rør som er tenkt å hjelpe vannet
videre på sin ferd.
Villige hender ønskes
Husene og skyggetakene som er
bygget er produsert av ekte finsk
furu, så dermed blir vedlikeholdet et
annet enn det som ellers er vanlig i
landet. Har vi innsatsvillige nordboere som har vært med og beiset
hytten eller gitt båten den årlige behandling den trenger, så ta gjerne en
telefon til ”KomFrit” og meld deg
som interessert i å støtte vårt arbeid
i Israel. Byggeprosjektene står også
i kø her, så nevenyttige tømrere,
snekkere, elektrikere, blikkenslagere, bussjåfører, stillasmontører
og lekmenn oppfordres også å kontakte Kåre og Per Enok som sitter
klare til å lose deg gjennom et greit
opplegg for å gi deg en mulighet til
å velsigne jødefolket, som har gitt
oss så mye.
Beit Mirjam, som er et laftet
tømmerhus, står og venter på villige
hender til å ta skraper og koster fatt.
Sol, vær og vind har tært på
stokkene og vi håper å kunne gå i
gang med nødvendig vedlikehold
snart. På nabotomten øst for Bet
Mirjam planlegges det et nytt bygg
som skal bestå av fire soverom og et
felles kjøkken og stue, pluss
toaletter. Dette er for å gi pårørende
til pasientene bedre kvalitetstid når
de kommer for å besøke sine nære
og kjære. Overnattingsmuligheten
gjør det lettere for både pårørende
og ansatte til å overnatte, hvis det
skulle bli nødvendig. Johan snakket
med en av de ansatte som hadde
vært på jobb under det ”store
snøfallet” midt i desember i fjor.
8 - Sjibbolet
Han sa at det var fullt kaos og at
bilene ble forlatt langs veiene og
folk måtte ta seg hjem til fots eller
finne andre plasser for å få varme og
hvile. Han selv hadde blitt sittende
fast på Eitanim i fem døgn. Tenk
dere hvilke muligheter vi har å
velsigne Guds folk - vi kan gi av vår
tid og våre ferdigheter - det er å
samle skatter i Himmelen det!
Noen av skyggetakene har fått
hard medfart og vi må delvis rive
for å komme til å gjøre nødvendige
utbedringer. Det er så mange små og
store byggverk vi har vært med og
montert at vi snart blir nødt til å
tegne kart for å finne fram til alle
plasser som kontinuerlig krever
tilsyn og vedlikehold.
Annet arbeid som vi har fått forespørsel om vi kan ta på oss, er å gi
port-området på øvre Eitanim en ansiktsløftning både utvendig og innvendig. Det blir på en måte
introduksjonen for folk som
kommer til sykehuset og hvis de blir
møtt med en inngang som ”lyser
opp”, heller enn noe som demper
inntrykket, så kan det gi positive
signaler videre, blir det sagt.
Et skyggetak inne i autistisk hage
har også blitt nevnt og en vurdering
om å ha kunstgress på noen områder
der likeså. Vi har vært i hagen for å
gjøre helhetsinntrykket for både innsatte og pårørende bedre i høst.
Skyggetak (pergola) flyttes for å kunne rive
brakken som står bak.
Skyggetak i fire deler ligger på bakken.
Barne- og ungdomsavdelingene
På Eitanim Tahtit eller Nedre
Eitanim finner vi barne- og ungdomsavdelingene. Her har kommunen besluttet å fjerne fire av de
gamle brakkene hvor barna hadde
sin undervisning tidligere. Klasserommene og fasilitetene har gått
ut på dato og siden den nye skolen
nå er i bruk, så rives og fjernes de
gamle. Et av våre skyggetak var
plassert mellom brakkene og derfor
ønsket ledelsen at det skulle tas ned
for å gi plass til kranbil og
demontering av den gamle brakken.
Skyggetaket ligger nå i fire deler på
plenen foran barnesykehuset. Vi er i
ferd med forarbeidet for å bygge
opp taket igjen like ved svømmebassenget. Vi graver nå hull i bakken
for fundamentering til de fire delene
som igjen skal monteres for å gi
Roar og Johan diskuterer hvordan de flytter
skyggetak.
Foto: Bjørn Eirik Holm
skygge til barn og voksne som trenger å få hjelp til
å finne komfortable plasser hvor de ikke blir våte i
regn eller brenner seg i solen.
Be for arbeidet
Be for dette arbeidet. Be for volontørene som er
her at de skal trives og at de skal få kjenne at de er
midt i Guds plan. Be også for de menneskene som
Gud kaller til å gjøre volontørtjeneste her i Israel.
Det er ikke alle som kan jobbe som volontør - det
krever sitt, men det er også givende.
Mevaser mashmiya shalom
Adriana og Johan Björk
Hilsen fra russer-volontøren i Israel
N
Kjære venner i Norge
å er jeg godt i gang som
volontør blant russisktalende
eldre jøder og det er faktisk
den fjerde gangen jeg er her i samme
oppdrag. Men denne gangen hjelper
jeg også til i en yngre familie, hvor de
i hjemmet snakker russisk. Jeg må
holde meg i god form, da jeg bruker
sykkel rundt omkring i mitt daglige
arbeid her i regionen Mevasseret
Ziyyon.
Det var veldig fint å kunne treffe
Usher Rosentahl igjen. Vi har vært
meget gode og nære venner siden jeg
var her første gang i 2008. Den 3.
desember i år fyller han 93, og han er
fortsatt i meget god form både fysisk
og mentalt. Han forteller meg mye om
ting som skjedde i Sovjet - og om ting
som aldri vi i vest har fått rede på. Han
var soldat i den røde armé i Sovjet, og
var i staben siden han behersker flere
språk. Han er utdannet pedagog og har
to brødre som falt i krigen.
Allerede etter ganske kort tid her får
jeg oppleve Guds velsignelse og
velsignelser på mange måter, og det gir
trosstyrke. Jeg får merke at Han også
har omsorg for meg og at Han har tid
til å hjelpe meg i utførelsen av mine
oppgaver her.
Første gang jeg skulle til den yngre
familien for å passe på ei jente på seks
år, var jeg ikke «høy i hatten».
Hvordan ville den lilla jenta forholde
seg til meg, en gammel mann på 66 år?
Jeg hilste både på den lille jenta, som
heter Lija, og på mora, som heter Ina.
Etter ti minutter var det som om vi
hadde kjent hverandre hele tiden, og
Lija og jeg kunne gå hånd i hånd til
lekeparken sammen. Det er bare helt
fantastisk! På forhånd hadde hun laget
en flott tegning til meg med to flotte
hjerter, og hun hadde skrevet på russisk: Til Hans fra Lija. Jeg passer den
lille to ganger i uken. Og tenk - «den
lille dama» snakker både russisk og
hebraisk. Når hun treffer jevnaldrende
i lekeparken, snakker hun hebraisk, og
er min tolk enkelte ganger. I dette
hjemmet har Jesus vært på forhånd for
å gjøre ferdig gjerningen, så jeg skulle
få lov til å vandre i den.
Jeg møter ofte jøder når jeg er i byen
Lija og Hans
Sykkeltur til Eitanim
eller ute på sykkel, og jeg kommer ofte
i prat med dem og får lov til å ønske
dem Guds velsignelse. Men sannelig
møter jeg også de som ønsker meg
Guds velsignelse før jeg i det hele tatt
får sagt noe som helst!
I dag - sabbat den 8. november - var
jeg på en seks timers lang sykkeltur
rundt omkring i Jerusalem. På tampen
av turen måtte jeg spørre to ungdommer om veien, og når de hadde
vist meg hvor jeg skulle sykle, så utbrøt de straks høylytt «Gud velsigne
deg». Og jeg fikk gitt den samme
hilsen tilbake.
Det er en stor nåde-gave å få være i
Israel som sosialvolontør. Og jeg må
vel også kunne si at det er bare en stor
nåde-gave at jeg har fått lære russisk
på en slik måte at jeg kan bruke det i
Herrens tjeneste. Men sannelig er det å
kunne beherske russisk også en stor
berikelse i livet mitt.
Hilser dere med 1. Joh 3, 1- 3
Hans Wessel Holst
Sjibbolet - 9
Reisesekretærens
hjørne
mente at Jesus uttrykte i fortvilelse
Salme 88.
Ellers vil jeg jo si at alt er veldig
sterkt for hver gang man er i dette
landet.
Egentlig var guidens fortellinger om
de ulike stedene en sammenhengende,
sterk forkynnelse.
Min kone og jeg har nettopp vært på
en interessant reise i Det Hellige Land,
og sitter igjen med sterke inntrykk. Det
er andre gangen vi har vår tur til Israel
som reiseledere, og synes det er
givende i aller høyeste grad.
En slik tur har med seg mange interessante mennesker, som hver for seg
har sine spesielle opplevelser av turen
til Israel. På tampen av denne reisen
hadde vi en liten samtale med noen av
dem som var med på vår gruppe. Jeg
stilte dem noen spørsmål om hvordan
de hadde erfart denne turen.
1) Er det første gang du er i Israel?
2) Hva vil du si er høydepunktet?
3) Var du fornøyd med guiden?
Den første vi samtalte med kunne
fortelle oss at dette var fjerde gangen
han hadde vært i Israel.
Trygve Larsen
fra Moi, uttrykker det som er
likt for alle som
er i Israel, at
det er vanskelig
å plukke ut et
enkelte
høydepunkt.
Men skulle det
være noe som
jeg allikevel vil
trekke fram fra denne turen, måtte det
være vårt besøk i Hanegalkirken. Det
som var spesielt denne gang var
guidens opplegg for besøket i fangerummet under denne kirken. Man
mener at det var her Jesus overnattet
fra skjærtorsdag til langfredag. For
meg ble det veldig sterkt da guiden
10 - Sjibbolet
måte, klarte å formidle noe av den
dramatikk og atmosfære som måtte
råde i dette fangerummet. Da Jesus,
etter all sannsynlighet, siterte Salme
88 som en bønn til sin far.
- Videre ønsker jeg å trekke fram
vårt besøk i gravhagen. Den svenske
guiden imponerte meg stort. Det ble på
nytt igjen levende - han er ikke her,
han er oppstanden!
Så langt fra en knippe av turdeltagere
som var med på turen til Israel.
Reisesekretæren er ikke bare på
utenlandsreiser, men de fleste reisene
foregår i vårt eget land.
Planlagte besøk
Vi beveger oss videre i reisegruppen
og kommer til et helt nytt bekjentskap
- Aslaug og Odd Wandsvik. De kan
fortelle oss at dette er første gang i Israel. De hadde egentlig meldt seg på
en annen gruppe. Men så ble den turen
avlyst og da er det at denne gruppen
dukker opp - og vi melder oss på.
Alle stedene vi har vært på har vært
høydepunkt. Men for oss var det en
spesiell opplevelse å være ved det man
mener er Jesu grav.
Guiden var veldig flink. Vi fikk
repetert mye fra bibelen gjennom hans
guiding. Og for oss blir det en ny bibel
å lese etter denne turen. Besøket i
Hanegal-kirkens gjorde inntrykk, og
likeså oppholdet i Cesarea ved havet.
Karstein Sele
har vært én
gang tidligere i
Israel, og på
spørsmålet om
høydepunkt på
denne turen sier
han: - For meg
er Hanegalkirkens besøk
av stor betydning - når guiden på sin mesterlige
Vennesla Frie pinsemenighet
12.-13. desember
Fevik Pinsemenighet
14. desember
Sunnmøre
20.-25. januar 2015
Hedmarken
27. januar -1. februar
Filadelfia Tonstad
8. februar
Gavlestad Gjestegård
12.-15. februar
Israelvenner i Hauge i Dalane
21. februar
Bygdøy Sjømannskirke
13. mars
Evangeliesalen Berøa
15. mars
Kristiansund
20.-22. mars
Arken Sira
2. påskedag
Blå Kors Kristiansand
8. april
Fevik
9.-12. april
Jeg er takknemlig til leserne at dere
benytter denne oversikten som en
forbønnsliste. På forhånd takk.
Reisesekretæren
Israel eller Palestina
I
srael er i dag et blinkende fyrtårn i et mørkt muslimsk område. Mange land og nasjoner driver med boikott av det
eneste demokrati i hele Midt-Østen. Vi har mange kristne
nasjoner og muslimske nasjoner, vi har bare en jødisk stat.
Denne nasjon og dette land ønsker mange å få bort i dag.
Løgnen har fått et stort fotfeste, den er gjort til sannhet i dag
når det gjelder det palestinske folk! Det finnes ikke noe palestinsk folk! Det er en løgn. Arafat begynte med dette uttrykket
fra 1964. Etter 1970 har utrykket: «Palestin-araber og det
palestinske folk» blitt brukt av media, politikere og hvermannsen. Det har gått inn i dagligtalen til de fleste som har en
mening om konflikten i Midt-Østen og som støtter kun denne
ene siden hvor Israel er den store stygge ulven.
Hvor er Palestina? Hvem er palestinere?
• Det har aldri eksistert noe arabisk land med navnet Palestina.
• Jerusalem har aldri vært hovedstad i noe arabisk land.
• Navnet Palestina på Israel eller Jødeland forekommer ikke
i grunnteksten verken i GT eller NT.
Begrepet ”Palestina”, navnet og utrykket, var det engelskmennene som satte på området (protektoratet) da de kontrollerte og hadde mandatet over disse områder fra 1917-1948.
Alle som bodde i området, både jøder og arabere, hadde
«palestiner» i passet sitt. Golda Meir - Israels tidligere statsminister sa: Alle som bodde i disse områder den gang, både vi
jøder og arabere, hadde «palestiner» i passet sitt.
Ser vi på «Palestiner-begrepet», så har det rot langt tilbake
i historien. Keiser Hadrian ville utslette Israel og jødefolket.
Derfor ga han navnet til landområdet etter jødenes verste
fiender, nemlig Filistrene. De er roten og opphavet til ordet
«palestiner».
Hvem var så filistrene? Et sjøfarende folk - tilholdssted i
Egeerhavet (Tyrkia). De prøvde i år 1200 f.Kr. å erobre Egypt.
De ble kastet ut derfra og seilte nordover i Middelhavet og
bosatte seg på en smal stripe fra Gaza og nordover, - et lite område helt vest i Israel. Her grunnla de fem små byer etter gresk
mønster: Gat, Ekron, Asdod, Askelon og Gaza.
Filistrene var den gang Israels verste fiender. Filister betyr
inntrenger. Fra bibelhistorien kjenner vi til at Goliat var filister,
denne kjempen som hånet Israels Gud. Filisterne kjempet mot
Israel til år 300 f.Kr. (Esek 25.15-17). Gud tok hevn og de forsvant som folk. Keiser Hadrian ga Jerusalem et nytt navn og
kalte byen for ”Aelia Capitolina”, for at jødenes historie skulle
bli glemt.
Siden 1970 har vi fått høre om det palestinske folk som er en
kunstig benevnelse!
Ved å bruke palestiner-betegnelsen, så stjeler araberne seg mer
og mer inn i Israels historie.
• Hvor lå landet Palestina? Dette landet har aldri eksistert!
• Hvor er den palestinske kulturen? Den eksisterer ikke, den
er arabisk!
• Har de egen religion? Nei, deres religion er islam! Allah er
deres Gud og Muhammed deres store profet. 95 prosent av de
såkalte Palestina-araberne er muslimer. 5 prosent regner seg
som kristne (herunder katolikker, ortodokse og lutheranere).
• Hva forteller arkeologer og paleontologer om Palestinas
historie? Ingenting! Det finnes ingen grenser eller spor etter
et palestinsk rike.
• Finnes det et palestinsk språk? Nei, de såkalte Palestinaaraberne, taler arabisk!
• Vestbredden hva er det? Dette er de gamle bibelske kjerneområdene «Judea og Samaria». Disse områder er hjertet av
dagens Israel, 90 prosent av de bibelske stedsnavn er hentet
fra Judea og Samaria. Disse områder ble jødefolkets hjemland for 4000 år siden.
• Vi møter flere navn på Israel! Eretz Israel - landet Israel,
det hellige land og Jødeland.
• Kong David gjorde Jerusalem til Israels hovedstad for 3000
år siden. Siden den gang har Jerusalem alltid vært jødenes
åndelige og politiske sentrum.
• Bibelen viser oss et utvalgt folk - jødene, et utvalgt land Israel og en utvalgt by - Jerusalem.
• Over 3000 ganger møter vi «så sier Herren, Israels Gud!»
Jerusalem er omtalt 811 gange i GT og NT.
Urettferdigheten mot jødene
Det er ikke bare løgnene som har etterjaget jødene som en
svøpe gjennom historien. Folket og landet har vært og blir
stadig utsatt for stor forskjellsbehandling og urettferdighet.
Hele verden viser i dag en urettferdighet mot Israel som
mangler sidestykke. Verden støttet Frankrikes invasjon i Mali
(januar 2013) hvor de kjempet mot det militante islam som var
i ferd med å overta landet. Mens Israel på sin side får ingen
støtte mot det militante Hamas i Gasa.
Norge er i dag sammen med mange andre land og kjemper
mot IS (Islamsk stat) i Nord-Irak og Syria. De fleste synes dette
er helt på sin plass, men saken er den at det er de samme onde
krefter som råder i Gaza. Dette lukker de fleste øynene for!
Verden vil bedrages og løgnen har for mange blitt sannhet, men
Gud skal lukke løgnerens munn. Videre sier vismannen: «Den
som graver en grøft for andre faller selv ned i den». Ordsp
26,27
Første påskedag 2013 i Gravhagen i Jerusalem, på den
Skandinaviske påskegudstjenesten, ble det bedt for Det palestinske folk i kirkebønnen! Vi skal be for alle folk og nasjoner,
men bak det palestinske folk skjuler det seg en tydelig agenda:
Bort med Israel! Her bør kirken våkne og beskikke sitt hus.
Joel 3,6-7 Vi trenger å
legge Paulus’ ord på
hjertet:
Den lovløse kommer
etter Satans virksomhet
med all løgnens makt og
tegn og under. Det skjer
med all urettferdighetens
forførelse blant dem som
går fortapt, fordi de ikke
tok imot kjærlighet til
sannheten, så de kunne bli
frelst. Derfor sender Gud
dem kraftig villfarelse, så
de tror løgnen, 2. Tess
2:9-11
Gordon Tobiassen
Sjibbolet - 11
- Da jøden Jesus Kristus
døde på korset for oss,
da døde han for oss alle,
- både jøder, grekere og
sannelig også for palestinske arabere
PYMs regionssekretær for
Europa og Israel, Kent Andersen:
Kent Andersen
i har et varmt forhold til
Israel. Har man vokst opp i
pinsebevegelsen så har man fått
det med seg med morsmelken. Min
bestefar, Roald Andersen, som var pastor
i mange menigheter i Norge, hadde også
et stort hjerte for Israel, dette har smittet
over på meg, forteller Kent Andersen,
PYMs regionssekretær for Europa og
Israel.
Kan du fortelle litt om din bakgrunn og
hva som fikk deg til å bli misjonær?
- Min bakgrunn er pinsebevegelsen.
Jeg er fjerde generasjons pinsevenn, med
røtter tilbake til pinsebevegelsens begynnelse i Norden. Men jeg har også hatt
en vandring teologisk. Jeg tok hovedfag i
kristendom på NTNU i Trondheim, tok
teologisk seminar på Ansgarskolen og
bibelskole på Livets Ord. De siste ti
årene har jeg arbeidet i et konservativt,
katolsk land, i Østerrike. Der har jeg
sammen med min kone bygd opp en
menighet i Hitlers fødeby, Braunau am
Inn. Vi tok over en menighet som var på
vei å legges ned, men når vi overgav
menigheten til en lokal pastor, så hadde
den omkring 130 personer som regnet
den som sitt åndelige hjem. Et nytt stort
menighetsbygg var ferdig, med 1600 m2
til gudstjenester, ungdomsklubb og søndagsskole.
- Det som gjorde at vi havnet i
Østerrike er koblet til en kallsopplevelse
som jeg hadde som 15-åring i Kristiansand. Egil Svartdahl og Bjørn Bjørnø
bad for meg etter et møte, og det ble et
utrolig nærvær av Gud. Mens de bad for
meg, så jeg Europa, og opplevde at Gud
la Europa på mitt hjerte. Noen minutter
etter begynte Bjørn Bjørnø å profetere
V
12 - Sjibbolet
over meg, og fortalte at han så et
Europakart.
Hvor lenge var dere i Østerrike og hva
var hovedoppgaven og utfordringen der?
- Vi var ti år i Østerrike. Det var mange
utfordringer, men den tydeligste var at vi
møtte en bevegelse som hadde et svært
begrenset bilde av hva Gud kan gjøre.
Da vi dro til Østerrike sa Gud til oss:
«Dra til Østerrike og forkynn tro til den
østerrikske pinsebevegelsen. Men gjør
det ikke med ord, men i handling».
- På den første pastorkonferansen ble jeg
ønsket velkommen på følgende måte:
Takk for at du kommer til oss, vi er en
liten bevegelse, med små ressurser og en
veldig hard mark å arbeide i. - Med
andre ord, så hadde man veldig liten tro
på at Gud kunne virke gjennom dem.
- På mange ulike måter har vi arbeidet
for å frigjøre østerrikerne til å våge å tro
på at Gud kan bruke dem; gjennom bibelskole, leirer og forkynnertjeneste.
Men gjennombruddet kom da vi tok et
stort trossteg for å bygge et nytt menighetslokale, verdt ca 18 millioner norske
kroner. Vi var 60 personer og vi hadde
60 000 kroner i startkapital. Fem år
senere så vi hvordan Gud velsignet trossteget. Bygget sto der, to-tredeler av
kostnadene var betalt og menigheten
hadde råd til å betale lønn for både pastor og ungdomsleder. Da bygget var
ferdig, spurte lederen for pinsebevegelsen oss: kan vi ha vårt årsmøte hos
dere, vi behøver å treffes i et miljø av
tro.
Du er også representant for Israel, hva
slags forhold har du til det landet?
- Vi har et varmt forhold til Israel. Har
man vokst opp i pinsebevegelsen, så har
man fått det med seg med morsmelken.
Min bestefar, Roald Andersen, som var
pastor i mange menigheter i Norge,
hadde også et stort hjerte for Israel, dette
har smittet over på meg.
- Ikke bare til den jødiske befolkningen
har vi et stort hjerte, men også til den
muslimske. Før vi flyttet til Østerrike,
bodde og arbeidet vi i ulike innvandrertette bydeler i Sverige. Jeg arbeidet
som lærer og vi var aktivt med på å
plante menighet blant muslimer. På den
ene skolen var det omkring 40 prosent
muslimer. Møtet med muslimsk
antisemittisme gjorde meg mørkredd og
aktualiserte behovet av å løfte fram
Israel som Guds folk. Da vi flyttet til
Østerrike, møtte vi mer av den klassiske
antisemittismen. Det var en sterk
nynazistisk bevegelse i området hvor vi
bodde. Og på grunn av byens historie,
som Hitlers fødeby, så vi det som en særlig oppgave å tale imot antisemittisme,
antisionisme og erstatningsteologi. En av
de tingene vi fikk være med på i de
årene, var at den østerrikske avdelingen
av den Kristne ambassaden i Jerusalem,
ble startet i vårt kjøkken.
- Før vi dro tilbake til Norge, så bestemte vi oss for å ta et lengre opphold i
Israel, dels for å ha en oppladning innfor
nye oppgaver i Norge, men også for å
lære mer om landet.
Kan du si litt om hvordan det var å
være der, hvordan opplevde du landet og
hvordan mener du at vi som kristne skal
se på/forholde oss til Israel?
- Vi bodde hos en armensk familie i
gamlebyen i Jerusalem. Det var en utrolig opplevelse. Vår hverdag ble blandet
av de muslimske bønneropene, den
ortodokse matbutikken og de mange
hendelsene som skjedde i området rundt
tempelplassen. Lekeplassen der vi pleide
å gå med våre barn lå bare noen minutters spasertur fra tempelplassen. Det
skjedde flere ganger at hundrevis av
kraftig bevæpnede politi og militære
marsjerte forbi når noe skjedde ved
Vestre muren. I begynnelsen var det litt
vel intenst å bo så nært ukentlige
verdensnyheter, men etter hvert så ble
det en hverdag.
- For oss så var det viktig ikke bare å
besøke stedene, men få inn i blodet
hverdagen til befolkningen i Gamlebyen.
Vi har nå mange venner i Jerusalem,
både kristne, jøder og muslimer, og har
hatt utallige samtaler om forholdet
islam-jødedom-kristendom. Tiden i
Jerusalem har forandret våre liv, så sterkt
at Jerusalem har blitt ett hjemsted for
oss.
- Jeg tror at det er utrolig viktig at vi
som kristne ikke bare har en ren politisk
overbevisning om jødenes rett til et
hjemland, men at vi forstår at Guds forhold til jødene er koblet til hans hjerte.
Om vi argumenterer politisk, ut fra en
retorikk som handler om hvem som har
mest rett, gjør minst feil og som juridisk
har folkeretten på sin side, da er risikoen
stor for at vi havner i en «vi-er-motdem»-holdning i forhold til enten Israel
eller Palestina. Det er viktig at vi forstår
at det er kjærlighet som driver Gud til å
velsigne jødene, først og fremst hans
kjærlighet og løfter til Abraham, men
også hans kjærlighet til folket. Også vi
som er hedninger, vi elsker Gud fordi
han har elsket oss. Om vi elsker Gud, da
er det naturlig også å elske de som han
elsker. Vår støtte til jødene og til Israel,
handler ikke om hvem som har rett, eller
om hvilken nytte jødene har for oss i
dag, men det handler om at den samme
kjærlighet som Gud har vist meg, den
har han også til sitt eiendomsfolk. Dette
perspektivet, er også veldig viktig i forhold til arabere. For det er jo ikke slik at
kjærlighet til jøder automatisk betyr at
man da hater arabere. Kjærligheten er i
stand til å gjøre både og. På samme måte
som Gud elsker jøder, så elsker han også
arabere. Da jøden Jesus Kristus døde på
korset for oss, da døde han for oss alle,
både jøder, grekere og sannelig også for
palestinske arabere.
Har du planer om nye besøk eller oppgaver i Israel?
- Ja, det er mange planer og drømmer
som jeg bærer på og jeg håper at jeg kan
få se de fleste av dem gå i oppfyllelse.
En av de første som jeg virkelig lengter
etter å få til, er en reise til Israel for pastorer og ledere. Den kommer sannsynligvis til å skje i november 2015 og er et
samarbeid med PYM, Lederrådet og
Hele familien Andersen samlet, f.v.: Benjamin, Anna-Lena og Kent,
foran Linnea og Hanna.
HLT. Da er målet å ta pastorer og ledere
fra Pinsebevegelsen i Norge til Israel,
vise dem landet og vise fram NPAIs
arbeid. Men også å gi pastorer og ledere
en dypere forståelse for landet, bibelsk
arkeologi, jødisk kultur, men også forståelse for utfordringene i det moderne
Israel. Vi har akkurat begynt å planlegge
dette, så hvordan det blir er ikke klart
ennå. Uansett er jeg utrolig glad for at
Lederådet ønsker å løfte fram Israel mer,
og jeg kommer til å gjøre det jeg kan for
å bidra til det.
- Når det gjelder fremtiden, så er det
veldig vanskelig å si. Det er også andre
måter som jeg ønsker å arbeide på. Jeg
sitter også i styret til PEM (Pentecostal
European Mission), hvor ulike misjonsledere fra hele Europas pinsebevegelse
møtes. Et av mine ønsker er å bidra til å
løfte fram Israel også i de foraene. Det
er ikke alle pinseretninger som har et
like bevisst forhold til Israel, så det er en
viktig oppgave å få flere ledere i Europa
til også å få en dypere forståelse for
Israels plass i vår frelseshistorie.
Intervju: Evelyn Frøyshov
For lesere av Sjibbolet nevner vi blant våre mange
turer, spesielt følgende:
Sjibbolet - 13
Arbeidet
i Israel
E
n 16 dagers tur til Israel i august, hvor vi bodde på Beit
Betania, var en nyttig og rik erfaring. Vi fikk se oss om
rundt i området, hilse på folket, bl.a. i bruktbutikken, og
vi fikk se alt det flotte arbeidet som volontørene har gjort på
flere steder. Et imponerende arbeid. Mange pasienter har dermed fått et mye mere stimulerende liv og et triveligere opphold
på sykehuset.
Beit Betania - volontørinngangen.
Vi fikk også se den triste hverdagen mange pasienter lever
under. Jeg husker lignende forhold i Norge også i mine yngre
år, men vi slapp å ha 35-40 grader i skyggen!
Volontørene har gjort en forskjell: Dagpasientene kan nå sitte
ute i varmen, under en fin pergola, eller et flott tak, med
blomster og busker rundt. Idyllisk og koselig. Tenk å få være
ute under en pergola når sola steker, i stedet for å måtte være
innendørs.
Det var svært oppmuntrende å se gleden hos dem som fikk
hjelp. Det å få kjøpe skjorten eller blusen sin selv, til 5-10 kr. er
mye mer verdifullt enn å få en. Det å ikke kunne gi familien sin
høytidsmåltider er vondt. Å dele ut matpakker til dem som
trenger det er stort. Jo mer penger vi får inn jo flere fattige
familier nettopp kan få lage i stand disse viktige måltidene.
Hvem kan hjelpe med solskjerming?
«Det dere har gjort mot en av mine minste små, har dere gjort
mot meg», sa Jesus. Klarer vi oss med litt mindre, slik at andre
kan få mer?
Volontører, vi
trenger dere også!
Vær til velsignelse
og bli velsignet.
Vennlig hilsen
Evelyn Frøyshov
Barneavdelingen.
Her er jobb for
volontører.
14 - Sjibbolet
Ballbingen, - et flott arbeid gjort av volontører.
Tom Egeland og kristne dogmer
eg er fascinert av forfatteren Tom
Egeland, som 6. mai fra Asche- houg i Oslo lanserte sin femte
roman - ”Den 13. disippel” - med Bjørn
Beltø som hovedperson. Det fantastiske
er - selv om denne søkende mannen ennå
ikke har funnet Gud i sitt trosunivers, så
er han jo en ivrig bibelleser, og det er
selvfølgelig forfatteren selv som eksponerer seg gjennom helten sin, den litt
keitete, smånervøse albino arkeologen.
Bjørn Beltø har vanskelig for å skjønne
logikken i at Gud valgte ut mannen
Abraham, det jødiske folket og lot Jesus,
Frelseren komme til verden på en slik
måte. Han lar tankene kretse rundt spørsmålet om Gud og utvelgelsen som
månene kretser rundt Jupiter. Kardinalspørsmålet han ikke finner svar på er
følgende: Hva var den egentlige logikken
bak det hele? Den etter hvert navngjetne
arkeologen graver i israelsk jord og
mener til slutt å finne noe fra en grav i
Kapernaum, som river det kristne oppstandelsesdogmet i stykker! I romans
form har selvfølgelig en hver forfatter sin
dikteriske frihet! Det finnes imidlertid
tusener av ”åndelige arkeologer” som har
gravd i de rette kildene - søkt i Bibelen
og stiller spørsmålet ut fra dette ståstedet.
Hva er sant og hva er ikke sant om
Jesus?
Forkynnelsen om oppstandelsen hører
så absolutt med til de kristne dogmer,
som bør løftes fram i forkynnelsen gang
på gang. Apostelen Peter taler om
nødvendigheten av ”å være grunnfestet i
den sannhet som er kommet til dere” (2
Pet 1,12). ”Med stor kraft bar apostlene
fram vitnesbyrdet om at Herren Jesus var
stått opp, og stor nåde var over dem alle”
(Apg 4,33). Hver påske feirer kristne
over hele verden at Kristus er oppstanden, og de mektige, gudgitte oppstandelsessalmene blir avsunget.
Og det skal du vite, Bjørn Beltø, jeg
setter uendelig pris på at du leser Bibelen
med begeistring, men ikke kun som
vitenskapsmann, men som en som jakter
på hele dette bibliotekets mangfoldige
innhold, som til syvende og sist går inn
og opp i en person - Jesus Kristus. Du er
jo inne på det selv, Bjørn og snakker
nesten som en prest når du lurer på om
Jesus var ”en halvt guddommelig
J
menneskesønn, sendt til jorden av selveste Gud? Eller var Jesus en gud i en
menneskekropp?” Det er interessante
spørsmål du reiser. Du tror at Jesus som
historisk person har levd, men ikke at
han er guddommelig, sier du.
Imidlertid blir leserne i Egelands
roman minnet om kirkemøtet i Nikea i
325 og oppklarende spørsmål om Jesus,
Guds sønn og bekreftelsen av den guddommelige treenigheten: Faderen,
Sønnen og Den Hellige Ånd. Alle Bibelens hellige skrifter vitner om Gud som
Fader, Jesus som Sønnen og Den Hellige
Ånd som livgiveren.
Kjære Bjørn Beltø, du som ikke begriper logikken i at Jesus skulle dø for
våre synder. Tilbake til påskens budskap,
graven og oppstandelsen: Det er gått 7-8
måneder siden jeg påskemorgen var til
stede i gudstjenesten i Vår Frelsers kirke
i Haugesund - en mektig opplevelse.
Takk til Den norske kirke, som ikke har
latt liberale språkguruer forflate det
høyverdige salmespråket. Vi sang ”Bøtt
er brøden, død er døden, død er døden i
syndens sold!” Hva betyr dette? Hør her,
Beltø - du som leter etter logiske
resonnementer og tydelige konklusjoner.
Har du fått bot noen gang - flere ganger,
kanskje? Betalte du? Ja, du hadde råd.
Men innfor Guds hellige lov holder
ingen mennesker mål. Alle er overtredere, og det så ettertrykkelig at ingen
av oss makter å betale for våre synder,
det vil si vår brøde. Evangeliet lyder slik
- Jesus sier: Kom til meg med bøtene
deres, han sier det til alle. Han betaler
boten som vi alle har fått! ”Bøtt er
brøden” - hurra! Boten er betalt! Kristendom er ikke å kle seg i grått og sørge
under umulige forsøk på nedbetaling av
ubetalelige bøter og til slutt ”opphold i
det åndelige botsfengslet”.
Kristendom er frihet fra synd, frihet til
glede. Beltø sier: ”Alle har vi en fortid.
Alle bærer vi på noe”. Ja, men ved Guds
hjelp går livet videre.
Inger-Johanne og jeg hadde gleden av å
være den navngjetne forfatteren Tom
Egelands spesielle gjester i det
høyverdige kulturhuset og forlagshuset 6.
mai, midt i Oslo sentrum, omgitt av
mange fra landets kulturelite. Jeg ble
sågar utfordret til å være med i panelet
som skulle drøfte boken og de religiøse
konklusjonene til forfatteren! Jeg var
svært tydelig på forskjellen på en roman
med oppdiktede historier og Bibelens
eget sterke Kristus-vitnesbyrd!
Forsamlingen likte dette - de ga respons,
de klappet. Etterpå fikk jeg positiv omtale av Egeland, for mine frimodige uttalelser.
La oss benytte alle anledninger til å
understreke hvem Bibelens Jesus er - han
døde og oppstod til vår rettferdighet! Han
lever i dag - i himmelen og i våre hjerter!
Han kommer snart igjen for å hente oss
til seg og opprette sitt rike!
Arkeologen Bjørn Beltø sier altså at
han ”ikke skjønner logikken” i at Gud
valgte ut mannen Abraham, det jødiske
folket og Jesus. Så har da heller ikke Gud
regnet med at denne gåten skal kunne
løses av den menneskelige intelligentsia.
Paulus sier det slik: ”Nei, vi forkynner et
mysterium, Guds skjulte visdom - det har
Gud åpenbart for oss ved sin Ånd” (1
Kor 2,7-10). Peter bekreftet sin Messiasoverbevisning i Cecarea Filippi: ”Du er
Messias, den levende Guds Sønn!” Og
Jesus understreker betydningen av
åpenbarelsens ånd for å skjønne Jesus:
”Salig er du, Simon, sønn av Jona. For
dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg,
men bare min Far i himmelen” (Matt
16,16-17).
Terje Berg,
pastor i Salen Halden
Sjibbolet - 15
Trestatsforbundet - Guds
plan for Midtøsten
Denne unionen omtales i Jesaja 19:23-25
På den tiden skal det være en ryddet vei fra Egypt til Assyria.
Assyrerne skal komme til Egypt, og egypterne til Assyria. Og
egypterne skal tjene Herren sammen med assyrerne. På den
tiden skal Israel være den tredje med Egypt og med Assyria, en
velsignelse midt på jorden, fordi Herren, hærskarenes Gud, har
velsignet det og sagt: Velsignet være mitt folk Egypt og mine
henders verk Assyria og min arv Israel! Jes 19:23-25
Jeg tror at når dette går i oppfyllelse, befinner vi oss i begynnelsen av tusenårsriket. Jeg har vanskelig for å se at dette
kommer til å skje før Jesu gjenkomst. Renselsesprosessen for
disse tre landene kan ganske sikkert begynne snart og vil nå sin
kulminasjon i den store trengselen. Men unionens velsignelser
begynner i og med at tusenårsriket begynner. Det som skjer frem
til dette tidspunktet, i det vi kaller endetiden, er alt forberedelser
for den profetiske oppfyllelsen av blant annet profeten Jesajas
fremtidsvisjoner. Denne perioden kalles for den store trengselstiden som kommer over hele verden. Det er under denne perioden at alt det som blant annet Johannes’ Åpenbaring advarer
mot, går i oppfyllelse. Dette er de samme tingene som Jesus tar
opp i sin eskatologiske tale til disiplene. Ja, faktisk taler de
fleste av bøkene i Bibelen om denne dramatiske tiden som
kommer over menneskeheten. Din og min oppgave er å vinne
mennesker for Gud slik at deres frelsesavgjørelse blir det som
også redder dem gjennom fremtiden.
Den profetiske oppfyllelsen av unionen synes å ha som innledning spesielle hendelser som finner sted i hvert av disse tre
landene. Det er hendelser som virker som en renselsesprosess
både over folket og landet.
Israel
Stadige prøvelser for Israel
Det jødiske folkets lidelser gjennom historien er velkjent for
alle som kan det jødiske folkets historie.
Denne lidelseshistorien fortsetter uforandret dag etter dag også
i vår tid. Jøder trakasseres og drepes, ikke bare i Israel men i
land etter land utsettes de for voldshandlinger av ulike slag.
Hver dag får jeg rapporter fra ulike deler av verden som forteller
om mord, knivstikking, ødelagte butikker og ildspåsettelser mot
jødisk eiendom.
Fra Gaza kommer det hver dag inn raketter og granater med
forskjellige sprengladninger mot bosteder i Israel. Sirenene gjør
at det på visse steder innenfor rakettenes rekkevidde, ikke kan
drive kontinuerlig skolegang. Man kan heller ikke få effektivitet i industriproduksjonen fordi de ansatte må søke tilflukt i
beskyttelsesrom. På forskjellige plasser har man flyttet både
undervisningen og produksjonen til bombesikre lokaler.
Når Israel til slutt mister tålmodigheten og går til motangrep
mot våpenfabrikker, kommandosentraler for terrorister, samt
våpenlagre, så roper verdens medier sine klager over det
slemme Israel. Når man presisjonsbomber avfyringsramper for
rakettene, så er disse så godt som alltid plassert i boligområder
eller i skolegårder. Hamas håper at Israel vil avstå fra å svare
16 - Sjibbolet
Av Dan Johansson
med skarpt ettersom det
finns så mange sivile i
nærheten. I mange
tilfeller har Hamas plassert store våpenlagre i
kjellerne til fleretasjes
bolighus. For å unngå at
sivile blir drept har Israel ringt til alle beboere
i huset og advart at om
en time kommer vi til å
sprenge hele huset og
derfor må alle sivile forlate sine leiligheter i
huset. Ved flere slike
tilfeller har Hamas truet
med å skyte alle som
forlater dine leiligheter.
Dan Johansson
På denne måten har beboerne tjent som
menneskelige skjold. På bildet ser du en far som anvender små
barn for å beskytte og redde huset sitt.
Menneskelige skjold i Gaza
I Jerusalem har det skjedd flere ganger at arabiske bygningsarbeidere har tatt sine store gravemaskiner og traktorer og forsøkt å velte opp ned hele bybusser med alle passasjerene inni.
På TV ser vi stadig eksempel på steinkasting og brennende
bildekk. Fra verdens talerstoler fordømmes Israel til stadighet.
Israel blir tvunget til stadig nye ettergivenheter uten at det
stopper strømmen av krav. Tvert i mot etterfølger stadig nye
krav.
Det som venter Israel
«En trengselstid for Jakob» er en tid med store vanskeligheter
for det jødiske folket. Det vil komme en stor nødstid over Israel.
Det har de fleste bibellesere vært enige om. Hvordan denne
nøden skal manifestere seg har likevel ikke vært tydelig avklart.
Man har heller ikke forstått hva som er Guds plan i med denne
trengselen. Er det meningen at Gud først vil samle folket hjem
til Israel for der å gå i rette med dem og der på grensen utslette
dem? Ja, flere teorier har vært fremsatt som gjelder Israels
fremtid.
Sakarja-bokens to tredjedeler
I hele landet, sier Herren, skal to tredjedeler utryddes og omkomme, bare en tredjedel skal bli spart. Og denne tredjedelen vil
jeg la gå gjennom ilden og rense den, som en renser sølv, og
prøve den, som en prøver gull. De skal påkalle mitt navn, og jeg
vil bønnhøre dem. Jeg vil si: De er mitt folk! – og de skal si:
Herren er min Gud! Sak 13:8-9
Det er en relativt vanlig oppfatning at dette kan være noe som
skjer i nær fremtid. Jeg har selv tenkt meg den som en løsning.
Men samtidig har jeg ikke kunnet tenke meg at dette skulle være
Guds plan. Skulle de ca. 15 millioner jøder som finns i verden i
dag, føres til Israels land og at ti millioner av dem skulle bli
drept? Andre steder leser vi at de (jødene) skal bli bortført til
folkeslagene som fanger. Hvordan skal alt dette
oppfylles i løpet av den korte tiden som står igjen før Jesus
kommer? Rent profetisk er det mulig at profetien om de to
tredjedelene allerede har gått i oppfyllelse. Det var om lag ni
millioner jøder som levde da andre verdenskrig brøt ut. Av
disse ble seks millioner myrdet i nazistenes gasskamre eller på
andre måter drept i begynnelsen av de første fryktelige år av
1940-tallet.
Et motargument blir at landet Israel ikke eksisterte på dette
tidspunkt. Men jeg har også lest forklaringer om at en lignende
masseutryddelse skjedde ved Jerusalems ødeleggelse år 70 e.
Kr. Også ved det babyloniske fangenskapet skjedde lignende
skremmende utslettelse av to tredjedeler av befolkningen. Men
også her finnes et motargument: Det var Juda stamme som ble
ført til Babylon og ikke hele Israel inklusiv de ti stammene i
nord. For de ti stammene (Israel) hadde blitt bortført til Assyria
140 år tidligere. Av de jøder som tilhørte Juda og Benjamin, var
det, ifølge Esra og Nehemja, bare 63.000 som vendte tilbake til
Jerusalem. Resten, kanskje mer enn én million, ble værende i
Babylon eller forsvant ut i historiens tåkehav.
At to tredjedeler av det jødiske folket skal utryddes i nær
fremtid er derfor ikke helt sikkert. Men tross alt står ordene der:
Og denne tredjedelen vil jeg la gå gjennom ilden og rense den,
som en renser sølv, og prøve den, som en prøver gull. De skal
påkalle mitt navn, og jeg vil bønnhøre dem. Jeg vil si: De er
mitt folk! – og de skal si: Herren er min Gud! Sak 13:9
Jeg tror ikke det skal bygges nye gasskamre og utryddelsesleirer for å utslette det jødiske folket. Men derimot leser jeg i
Bibelen at Herren skal samle alle folk mot Jerusalem til et siste
avgjørende slag om hvem som er den trofaste gud, hvem som
har gitt alle løftene til Israel og hvem sin troverdighet som er
truet.
Jakobs trengsel
Så sier Herren: Vi hørte et rop av skrekk, det er frykt og ingen
fred. Spør og se etter om en mann føder! Hvorfor ser jeg hver
mann med hendene på sine hofter, lik en fødende kvinne? Og
hvorfor er alle ansikter blitt så bleke? Ve! Stor er den dagen,
det er ingen som den. En trengselstid er det for Jakob. Men han
skal bli frelst fra den. Jer 30:5-7
Tidligere i min bibellesning og mitt forsøk på å forstå Guds
ord, plasserte jeg Jakobs trengsel i trengselstiden. Når hele
Åpenbaringsbokens plager rammer menneskeheten, så skal
også Israel og det jødiske folket få sin tilmålte del.
For jeg er med deg, sier Herren, og jeg vil frelse deg. Jeg vil
gjøre ende på alle de folkene som jeg har spredt deg iblant.
Bare deg vil jeg ikke gjøre ende på. Jeg vil tukte deg med måte.
Men helt ustraffet vil jeg ikke la deg være. Jer 30:11
Samtidig var mitt problem å finne plass til hele Gog-krigen i
det tidsrommet som vi kaller den store trengselstiden. I denne
forbindelse var det å få plass til Ezekiel 38 og 39, som et eller
annet vis må få sin plass. Hele Gog-krigen med sine påfølgende
syv år med opprensing av landet, fikk ikke sin plass i
kronologien.
I Esekiels bok kap. 38 og 39 finner vi en detaljert beskrivelse
om hva som skal skje i den krigen. Vi har også en delvis liste
over de land som også deltar i krigen. Mot denne overmakt står
Israel tilnærmet hjelpeløs. Så beskrives det hvordan Herren
griper direkte inn i striden. For Herren skal dra ut og stride
mot disse hedningefolkene, som han før har stridd på kampens
dag. Sak 14:3
Resultatet av kampen blir katastrofal for de folkeslag som angriper Israel. De blir slått fullstendig og Esekiel forteller
hvordan det jødiske folket i lange tider skal være sysselsatt med
å rense hele landet fra både drepte soldater og krigsmateriell.
Jeg kan se for meg forspillet til denne krigen når jeg ser hva
som er under utvikling i Ukraina, Georgia og i Kaukasusregionen hvor Russland er involvert i krigshandlingene. Det
som verdens nasjoner i dag forsøker å løse ved diplomatiske
samtaler, forsøker Russland å løse ved militærmakt og ved å
innta hele området.
Nilens delta er et av de tettest befolkede områdene i verden.
Tidligere økte deltaet med flere meter i året ved at elven førte
slam med seg. I dag minker deltaet og markene blir stadig
saltere. I havet har 30 av 47 sorter matfisk forsvunnet de siste
40 årene. Det som skulle bli Egypts fremtid har i stedet blitt en
tikkende tidsinnstilt dommedagsklokke.
Forts. neste nummer
P r o f e t i s k e ve i s k i l l e r
Et av de beste studier i profetordet og et oppslagsverk for hendelser vedrørende Israels rolle i det profetiske endetidsbildet.
Enestående bok av Dan Johansson.
Dan Johansson er en skattet bibellærer. Gjennom mange års
intens forskning av Bibelen og det profetiske ordet har han
besøkt utallige stevner og møter med sitt budskap om endetiden.
Dan Johanssons dype kjennskap til dette tema vil forundre deg
og du vil kunne bruke boken som en referansekilde til hendelser
vedrørende Israel spesielt og Midtøsten generelt. Boken er oversatt til norsk.
Vi anbefaler Profetiske veiskiller på det varmeste.
Bestilles hos TLM-Norge as
Postboks 14 Risum
1761 Halden
Pris: Kr. 300,- + porto
E-mail: [email protected] - Tlf.: 69 18 81 95 / 913 24 780
Sjibbolet - 17
Israels utgang fra Egypt
6
Pest- og bylleplagen
I innledningen til denne plagen leser vi:
”Og Herren sa til Moses: Gå inn til
farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de
kan tjene meg! For dersom du nekter å
la dem fare, og fremdeles holder på dem,
da skal Herrens hånd komme over ditt fe
på marken med en forferdelig pest, over
hestene, eslene og kamelene, over
storfeet og småfeet. Men Herren skal
gjøre forskjell på Israels husdyr og
egypternes husdyr, det skal ikke dø noe
av alt det som hører Israels barn til.
Herren fastsatte tiden og sa: I morgen vil
Herren la dette skje i landet. Dagen etter
gjorde Herren som han hadde sagt. Alle
egypternes husdyr døde, men av Israels
barns husdyr døde ikke ett liv.”
(2 Mos 9:1-6)
Ved nærmere studie av den egyptiske
mytologi finner vi en tro som kan linkes
til denne plagen. Gudinnen som man
trodde på og som hadde relasjoner til
feet i Egypt var den egyptiske gudinnen
Hathor. Det fortelles at Hathor var den
greske formen av navnet Athyr. Betydningen av dette navnet kan oversettes
med ”bolig”. Årsaken til dette var at man
tenkte at Horus, solguden, hvilte ved
hennes bryst hver kveld før han ble
gjenfødt ved morgengry.
Men så kommer noe interessant i relasjon til vårt tema: Andre kilder fremstiller Hathor som den ”himmelske ku”
som fødte universet og alle ting. Ofte
fremstiltes den i form av en ku eller med
attributter som kuhode.
Under den egyptiske perioden ble
denne gudinnen regnet for å være gudinnen for mange ting. Hun hersket over
både himmel og underverdenen. Men
hun var også månegudinne, himmelgudinne og til og med solgudinne. Ofte ble
hun avbildet i en båt, ettersom vannet
var hennes element.
Teksten fra Bibelen gir oss den viten at
”alle egypternes husdyr døde,” (v.6). Da
18 - Sjibbolet
Jon Erling Henriksen
var det et spørsmål som kunne gjøre seg
gjeldene: Var Hathor i «drapsmodus»?
Og spørsmålet var egentlig relevant gudinnen kunne ta livet, så vel som gi
liv. Hun var jo koblet sammen med jordbrukets sykluser - så derfor er undringen
nokså relevant. Hva måtte farao tenke?
For han hadde all grunn til å tenke
urovekkende tanker! Han registrerte det
som står videre i det siterte vers 6: ”men
av Israels barns husdyr døde ikke ett
liv.” Har det kommet en sterkere Gud
inn i bildet? Hvorfor skjer denne forskjellen? Er det noe i det som denne
Aron og Moses taler om? Men det står så
tragisk: ”Men faraos hjerte var hardt, og
han lot ikke folket fare.”(v.7)
Da fortsetter Herren, hebreernes Gud
sin offensiv! Neste steg går inn i den
sjette plagen:
”Da sa Herren til Moses og Aron: Ta
hendene fulle av sot fra ovnen, og Moses
skal kaste den opp i været så farao ser
på! Da skal den bli til støv over hele
landet Egypt, og den skal bli til byller
som bryter ut med blemmer, både på
mennesker og dyr i hele landet Egypt”
(2 Mos.9:8-9). Dramatikken når sitt
klimaks idet vi leser følgende: «Så tok de
sot fra ovnen og trådte fram for farao,
og Moses kastet den opp i været. Den ble
til byller som brøt ut med blemmer, både
på folk og fe” (v.10)
Legg merke til følgende to setninger:
For det første sier Gud til Moses: ”Ta
hendene fulle av sot fra ovnen, og Moses
skal kaste den opp i været så farao ser
på!”(v.8)
Og, for det andre merker vi gjennomføringen: ”Så tok de sot fra ovnen og
trådte fram for farao,…” (v.10) Farao
stod og tok det i øyensyn når sotet ble til
byller! Hvilken dramatikk!
Hvilke mytologiske krefter
utfordret Herren her?
Det er all sannsynlighet å tro at farao
kom i stor undring når denne plagen ble
utløst. For det første gikk nok hans
tanker til Nilen igjen. For i Nilen hadde
det, i følge mytologien, skjedd en underlig ting: Hvor var Isis, tenkte nok farao.
For når denne byllepesten brøt ut, var det
en guddom som de regnet med - Isis.
Og hvem var Isis? Kort fortalt trodde
man at Isis assisterte sin mann Osiris for
å sivilisere Nilens folk. Hun lærte
kvinnene å male korn. Videre underviste
hun dem i hvordan man kunne spinne ull
og veve klær. Men det var noe mer, og
det er i sterk relevans til den plagen som
nå hadde rammet egypterne: - hun var
meget dyktig i legekunsten. Denne kunnskapen lærte hun videre til befolkningen.
Men hva nå? Hennes presteskap (trollmennene) var også angrepet og var forhindret fra å drive med sine kunster:
”Spåmennene kunne ikke stå for Moses
på grunn av byllene, for det var kommet
byller på spåmennene og på
alle egypterne.” Dette måtte
føre til stor frustrasjon i faraos
tanke.
Fremdeles holder farao
stoltheten oppe. Dette på tross
av mytologien som var så fast
forankret i kongens tanke og
folkets hjerte slo sprekker. Hva
skjedde? Hadde virkelig Moses
og Arons Gud herredømme
også over legekunstens gud i
Egypt? Hvorfor ble ikke hebreerne angrepet av denne
pesten? Svaret ligger i utvelgelsen og oppdraget som var
knyttet til det hebraiske folket.
Herren var deres vokter og
helbreder.
Læren om Isis var
ganske omfattende
Det fortelles at Isis’ magiske
kunnskaper var store, men hun
ønsket hele tiden at de var
større. I denne forbindelse fortelles det at hun var misunnelig
på sin bestefar, Ra, den viseste
og mest kunnskapsrike innen
magi av alle gudene. Sannsynligvis var det denne åndsmakt
som faraos trollmenn sto i ledtog med. Så hun la en plan. Hun
studerte Ras daglige vaner,
vurderte hvordan hun kunne
lære hemmeligheten ved hans
krefter. Da hun så Ra sikle,
formet hun av sikkelet hans og
av jord en slange, og fikk ham
til å trå på den. Da han lå for
døden samlet alle de andre
gudene seg rundt ham. De
kunne intet gjøre, men Isis fortalte hva hun hadde gjort, og for
å kunne redde ham, måtte han
fortelle henne sitt virkelige
navn, slik at hun da fikk kjennskap til hemmeligheten av hans
krefter. Og slik ble det. Hun
reddet Ra med sine nyvunne
krefter, og siden den gang har
hun vært den mest kraftfulle av
gudene, hun hadde kunnskap
om alt, mente man.
Med dette som bakgrunn er
det oppsiktsvekkende hvilken
djervhet og pågangsmot Moses
og Aron var i besittelse av. For
både Moses og Aron var nok
kjent med den tro som
egypterne hadde. Vi vet jo at
Moses var kjent med Egyptens
visdom. Men han valgte heller å
lide ond sammen med Guds
folk (Heb 11:24-25).
Og gjennom Moses og Aron
ble farao og egypterne kjent
med en guddommelig kraft og
en guddommelig viten som var
mye sterkere og høyere enn den
som hadde sin basis i Nilens
vann. Her var det Gud selv som
underla seg all Egyptens
avguderi. Han demonstrerte
gang på gang sin suverenitet
over alle, såkalte guddommeligheter som var representert
i landet ved at han manipulerte
dem ved sin undergjørende
kraft.
Den utløsende faktor i hvert
tilfelle var ikke overtro, men to
menn som trodde på hebreernes
Gud, og handlet i tro på det som
han hadde sagt. Derfor ble det
også til slutt seier. Til og med
Isis måtte kapitulere.
Beretning med
budskap til vår tid
Som avguden (demonen) Isis
behersket egypternes sinn og
tankemåte, er vår tid gjenstand
for åndsangrep i mer moderne
form. Det sniker seg inn over
alt - endog i ”Faraos” (leses:
kongens saler og familie) saler.
Man kan være fristet til å si
som Paulus uttrykte det til Timoteus: ”Som Jannes og Jambres sto Moses imot, slik står
også disse sannhetene imot. De
er fordervet i sitt sinn og holder
ikke mål i troen. Men de skal
ikke ha mer fremgang, for deres
dårskap skal bli åpenbar for
alle, slik det også gikk med de
to jeg nevnte.” (2 Tim 3:8-9)
Mennesket tror løgnen framfor
sannheten (2 Tess 2:11).
Men Herren har lovet sin
menighet kraft til å seire! Sannheten setter i frihet. Så la oss i
lydighet mot sannheten gå med
budskapet om frihet og forløsning fra demoniske lærdommer.
For vi tror på seier over det
onde. Derfor mist ikke motet.
(2 Kong 6:16) Guds kraft er den
sterkeste! Satan er beseiret på
grunn av Jesu fullbrakte verk på
Golgata!
Jon Erling Henriksen
På jakt etter
ørkenkartene
Etter krigene som har
vært i Gaza, og mediakrigen om staten Israel og
jødene når stadig nye
høyder, er det viktig å oppsøke bakgrunnskunnskap
om nettopp staten Israel.
Det finnes så mange bøker
hvor en kan finne mer eller
mindre gode fakta om Israels moderne historie. Til
tross for at disse bøkene er
interessante og viktige, kan
det til tider være utfordrende å ta til seg så mye
informasjon på en gang.
Resultatet blir gjerne at bøBOKOMTALE
kene blir halvleste. Heldigvis er det også andre måter
å sette seg inn i historien på. Historiske romaner er en slik
måte.
På jakt etter ørkenkartene er en slik historisk roman.
Handlingen finner sted ved slutten av første verdenskrig i
Israel, og mesteparten av fortellingen foregår på Gazastripen. Hovedpersonen er en ung jødisk gutt, Eitan, fra Tel
Aviv som sammen med mange andre jøder, blir diskriminert
og så tvangsflyttet av tyrkerne (det ottomanske riket). Faren
har, uten Eitans viten, vært en del av den jødiske etterretningstjenesten, Nili-nettverket. Hans jobb var å smugle
videre til britene viktige kart over vannforsyningene i ørkenområdet i det nåværende sørvestlige Israel og Gazastripen.
Men tyrkerne og tyskerne (som var det ottomanske imperiets allierte under første verdenskrig), fikk nyss om dette
og arresterte og torturerte faren. Skulle britene klare å befri
Israel, måtte informasjonen om disse viktige vannkildene
komme dem i hende. Den unge Eitan får i oppgave å fullføre dette oppdraget av sin far.
Om hovedpersonen virkelig har eksistert, vites ikke. Men
fortellingen om hva han gjennomgår, skaper en spenning
som gjør det vanskelig å legge boken fra seg. Samtidig gir
handlingen et godt historisk bilde av virkeligheten og hva
som skjedde under den britiske erobringen av Israel,
Balfourerklæringen og Nili-nettverket. Å få historisk kunnskap inn på denne måten er smart, spesielt for yngre lesere
som har mindre tålmodighet med rene lærebøker.
Boken er skrevet av den prisvinnende israelske forfatteren
Ora Morag, født i Haifa i 1942. Hun har skrevet mange
spennende historiske bøker hvor gjennomgangstemaet er
Israels historie helt fra Herzls tid og frem mot 1980-tallet.
Bøkene er populære både hos ungdom og voksne, men
kanskje mest egnet av en yngre aldersgruppe som gjennom
dette både vil få en spennende leseopplevelse og kunnskap
om Israels moderne historie.
På jakt etter ørkenkartene er omsatt til norsk og gitt ut på
Jerusalem Forlag (www.jerusalemforlag.no). Der går det an
å bestille boken. Det arbeides med flere historiske romaner
om samme tema fra dette forlaget, så det er bare til å glede
seg.
Boken På jakt etter ørkenkartene anbefales.
Anne Pletten Ottesen
Ora Morag: På jakt etter ørkenkartene
Jerusalem Forlag, 2013
Hft., 253 s., kr. 248,-
Sjibbolet - 19
Fra pionerenes penn
Fr
Israa bok
- er el en
tide hedn
r sn ing
art ene
slu s
tt?
Huleboerne
Erling Strøm:
et er altså et faktum at jødene
nå har kommet fra nord og
sør, fra øst og vest, ja, fra om- lag
100 land, fra kolonier av jøder som til og
med har vært både gjemt og glemt, og ordet
har gått i oppfyllelse:
«Se, jeg åpner eders graver og lar eder,
mitt folk, stige opp av eders graver, og lar
eder, mitt folk, stige opp av eders graver, og
jeg fører eder til Israels land.» (Esek 37,
12)
D
Poul Borchenius nevner i sin bok: «Sol,
stå stille» noen dramatiske og gripende
tilfeller som i noen grad illustrerer dette:
«I mars 1949 kom en representant for
Jewish Agency til Tripolis for å forberede
hjemreisen for jødene der. Tilfeldigvis
hørte han om en jødisk stamme som førte
en merkelig, men nesten ukjent tilværelse i
noen huler langt inne i landet.
Han fant en mann som kunne vise vei, og
dro av sted for å se om han kunne utrette
noe. Reisen måtte skje med jeep, da veien
førte opp i fjellene og mange steder var
vanskelig å forsere. Føreren hadde fortalt
ham at inne i det sentrale Tripolis, et par
hundre kilometer fra hovedstaden, fantes
det tre jødiske «byer», Tigrana, Marsaba og
Jefren, som lå i en trekant med 30-40
kilometers avstand, og hadde til sammen
bortimot 2000 innbyggere. Til slutt ble
veien så vanskelig at de måtte la jeepen stå,
og fortsette til fots. Endelig sa føreren: «Ja,
her er det.» «Hvor?» spurte den andre forbauset, for han så bare ødslige fjell. «Der!»
sa føreren og pekte på et hull i jorden. Et
tau var festet til jorden og forsvant ned i
hullet. De begynte å klatre nedetter det. De
klatrer muligens i 4-5 minutter og anslo
tauets lenge til 300 meter. Så var de nede,
og der la «byen»!
Trange gater med huler som hus. Lys og
luft kom ned gjennom hullet, men det viste
seg at det var flere slike hull omkring i
byen. De begynte å gå omkring i byen og
oppdaget at det ganske riktig var en by med
innbyggere i hundrevis. Og ikke bare én by,
men to: For nye hull førte ned til enda en
by, som kunne kalles underbyen, mens den
andre var overbyen. Når det var fare på
ferde, pleide innbyggerne gjemme seg i den
nederste byen.
Om dagen gikk mennene opp på jord-
20 - Sjibbolet
overflaten og tjente til livets opphold ved å
arbeide for de arabiske bøndene i omegnen,
eller de drog omkring som kramkarer. Men
hver natt kom de ned i hulene og lukket
svære jerndører etter seg, så de kunne sove
trygt. Fra solnedgang til soloppgang var alt
lukket og låst. Bare de døde ble ført opp og
begravet over byen. De levende førte altså
sine liv under de døde.
De var meget fattige. I «husene» var det
ingen møbler. Til soveplass benyttet de
steingulvet. Det var kun på sabbaten de
spiste brød som om vinteren ble stekt ved
ild, om sommeren i solvarmen oppe i lyset.
Til hverdags spiste de knuste korn, oppbløtt
i vann. De gikk kledd som araberne, og
deres språk var arabisk. Men på sabbaten
tok de frem de gamle, hebraiske torarullene. I synagogen, som var der eneste
hus med direkte adgang til lys og luft, der
lød det nedarvede hebraiske språk.
Rabbinerne fikk sin lærdom fra eldre
rabbinere, troen var gått i arv fra generasjon til generasjon.
De er meget vakre mennesker, sunne og
velskapte, med store strålende øyne. Hvor
stammer de fra og hvordan er de kommet
til å føre denne merkelige huletilværelse?
De har selv bevart en overlevering om
dette. Da den romerske hær før Jerusalems
ødeleggelse i år 70, okkuperte Galilea,
flyktet mange jødiske soldater til NordAfrika hvor de gjennom adskillige årtier
deltok i farlige opprør mot romerveldet. Da
de siste gnister av revolusjon langt om
lenge var slukket, gjemte resten av jødene
seg i huler - de gikk bokstavelig under
jorden. Så langt er vi på sagn-grunn. Men
det historiske bevis for at etter forvisningen
fra Spania i 1492, dro en del jøder til
Tripolis og sluttet seg til det eneste jødiske
samfunn de fant der, nemlig huleboerne.
Men denne marsdagen i 1949, da
huleboerne fikk besøk fra Israel, ble det
siste kapittel i denne fantastiske historie
skrevet. Utsendingen begynte å tale til innbyggerne, men de var redde. Århundre
gammel frykt sto malt i deres ansikter. Litt
etter litt falt de imidlertid til ro og begynte
å samles i synagogen, mennene på den ene
side, og kvinnene, med tilslørte ansikter,
hvor bare øynene var synlige, på den andre.
Den fremmede fortsatte sin tale. Han fortalte at det nå var en selvstendig jødisk stat,
som ville sende skip for å hente Israels adskilte stammer hjem igjen. De kunne ikke
tro ham. Deres gamle overleveringer hadde
lært dem at når den store time for exodus
en gang kom, ville det bli et mirakel med
Messias’ komme. Men utsendingen ga ikke
opp og han fortalte dem om det frie Israel.
Tenk, det var en jødisk hær som nettopp
hadde vunnet en krig og det var et jødisk
postvesen og det var jødiske jernbaner!
Tiden for ettermiddagsbønnen, mishna,
kom. Det pleide å være en stille bønn som
ikke varer mer enn ti minutter. Men denne
gangen trakk den ut. Alle sto i stille bønn i
mer enn en time. Og plutselig begynte en å
synge, flere fulgte etter, og til slutt sang
alle. Sangene deres pleide å være
bedrøvede klagesanger, men denne dagen
jublet de av glede. Om ikke lenge danset de
av fryd alle sammen, unge, gamle og barn.
Det hadde ingen sett før og de arabiske
naboene som bare kjente dem som fortrykte, engstelige og innesluttede
mennesker, var forundret over denne forandringen. Det var som om fengselsdørene
åpnet seg og fangene så undrende ut i
frihetens land. Den samme hengivenhet
gjentok seg i de to andre byene og etter
kort tid dro huleboerne bort fra det sted
hvor deres forfedre hadde bodd i nesten
2000 år, hvor de selv var født og trodd de
skulle leve og dø. Ikke én ble igjen…»
Det er en underlig, gripende og fantastisk
beretning som for det første viser hvordan
jødene under alle omstendigheter og gjennom årtusener har bevart sin egenart, holdt
fast ved fedrenes gudstro og gudstjenesteforordninger som står i forbindelse med
den, og seremonier og skikker som de har
hatt fra eldgammel tid. Men det viktigste
de har bevart er Messias-forventningen og
profetenes utsagn om opprettelsen av
Israels rike igjen. Dette er menneskelig sett
ikke til å forstå, men den guddommelige
side forklarer det hele og fyller en med
beundring og glede og den største tillit til
Guds ord.
Erling Strøm (1902-1970),
tidl. forstander i Filadelfia, Oslo
Frå boken Israel - er hedningenes tider
snart slutt? (Filadelfiaforlaget, 1961)
Vårt arbeid i Israel
har spesielle behov
S
halom! Dere som er inne og leser
på vår nettside kjenner i stor grad
til hvordan arbeidet vårt i Israel blir
drevet. Men en liten oppdatering kan
være greit. Arbeidet har i mange år
vært knyttet opp mot Jerusalem
Mental Hospital, avdeling Eitanim.
Da vi begynte vårt arbeid her ved
sykehuset, så var det faktisk snakk om
at dette skulle legges ned. Det var i så
dårlig forfatning. Men likevel var det
behov for plassene ved sykehuset. I de
ni årene Jarle Sortland og familien var
i Israel, skjedde det veldig mye på
Eitanim.
Det ble bygget nye hus som terapihus og aktivitetshus. Ellers ble det
bygget svømmebasseng som kan benyttes hele året. Vi kunne regne opp
mange ting. Ninni og David Nilsen
gjorde også en kjempejobb. I dag er
sykehuset i en slik forfatning at det er
blitt en populær institusjon og gode
leger og annet helsepersonell søker seg
dit. Barneavdelingen har også fått et
stort løft med en ny skole. Sist av alt,
en flott ballbinge (løkke) som er noe
enestående i Israel. Vi var flere fra
Norge som hadde gleden ved å være
med på innvielsen av ballbingen. Å
se hvordan elevene koste seg var helt
fantastisk. Dette er barn med til dels
store psykiske problemer. Ved avdelingene på Eitanim blir det behandlet
både jøder og arabere, - og jøder og
arabere arbeider på Eitanim. Jeg er
stolt av det arbeidet vi får være med
på. Det er så mye mer jeg kunne
skrevet, men ta turen til Israel og se
selv.
I tillegg til arbeidet ved sykehuset
har vi også et ganske stort arbeid ut fra
sosialkontoret i Mevazzeret Zion. Det
er navnet på kommunen hvor vi har
huset vårt, Beit Betania, og ligger i utkanten av Jerusalem. Dette arbeidet er
rettet mot de fattige. Mange av disse er
russiske jøder, men en stor del
kommer fra Etiopia. De fattige blir en
stadig større utfordring etter hvert som
store grupper kommer hjem til Israel.
Det er å hjelpe de fattige som er vår
hovedoppgave i Israel.
Nå har vi et nytt ektepar som er
startet opp og er ansvarlige for
arbeidet. De heter Adriana og Johan
Björk og er kommet godt i gang med
arbeidet allerede. Nå har de imidlertid
fått et stort problem: Bilen streiker og
står på verksted. Våre venner er helt
avhengige av bilen både til arbeidskjøring, men også til å hente og bringe
russiske jøder som skal på samling.
Disse samlingene er veldig viktig for
at disse kan bli integrert i Israel.
Denne situasjonen har ført til store
utfordringer for oss. For det første får
vi store ekstrakostnader på bilen. Dette
kan dreie seg om 30 000 NIS, det vil si
nærmere 60 000 NOK. I tillegg må vi
leie inn et firma som kan hente og
Våre medarbeidere i Israel, Adriana
og Johgan Björk.
bringe de som skal på samling. Vi
synes det er svært beklagelig at vi må
bruke penger på ting som dette.
Det er stor interessekamp om israelvennene i dag. Dette gjelder selvsagt
også når en kommer til midler. Dette
får vi merke. Men oppi det hele, opplever vi at det er flere, både
menigheter og enkeltpersoner, som vil
være med og støtte vårt arbeid i Israel.
Vi tror at Gud er med oss. Likevel får
jeg være frimodig å henvende meg til
dere som kan tenke og være med og gi
en ekstra støtte til arbeidet akkurat nå.
I Landutvalget for Israel har vi bestemt at vi vil være med og støtte barn
av vanskeligstilte familier som gjerne
vil gå på en messiansk skole i
Jerusalem. Her hadde Ragna og Jarle
Sortland sine barn i flere år og det var
veldig positivt for barna. Dette vil vi
komme tilbake til senere. Men vi har
tro for dette og vil være med og hjelpe
de som virkelig trenger det.
Da må Gud velsigne dere alle som er
med og støtter arbeidet vårt både i
bønn og med midler. Vi trenger å be
mer enn noen gang for Israel, men
også for oss som skal stå i arbeidet.
Det er så godt å vite at vi er en stor
flokk som løfter sammen. Den som
velsigner Israel skal selv bli velsignet.
Birger Unneland Håvik
Leder for Norske pinsevenners arbeid
i Israel, PYM
Sjibbolet - 21
Guds tanker med
Is r a el i en d en s t id
Av Torolf Karlsen
Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle
landene, og jeg vil la dere komme til deres eget
land. Og jeg vil stenke rent vann på dere, så dere
skal bli rene. Fra alle deres urenheter og fra alle
deres motbydelige avguder vil jeg rense dere. Jeg
vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i
Israel historie fra
begynnelsen
dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi
dere et kjødhjerte. Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og
jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og
holder mine lover og gjør etter dem. Dere skal bo i
det landet jeg ga deres fedre. Dere skal være mitt
folk, og jeg vil være deres Gud. Esek 36:24-28
I grunnen begynner historien om Israel
i Edens hage like etter syndefallet. Gud
Herren dømmer de første mennesker og
slangen og sier:
- Fiendskap setter jeg mellom deg og
kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt.
Han skal knuse ditt hode, og du skal
knuse hans hæl. 1Mos 3:15
Det er tre parter i denne eldgamle
profetien,
1) slangen
2) slangens ætt
3) kvinnen og
4) hennes ætt (entall)
Vi er klar over to av disse, nemlig at
slangen er Satan og at ætten er Kristus.
Men hvem er kvinnen. Hun må selvsagt
stå i en spesiell relasjon til «ætten». Vi
legger merke til at fiendskapet Gud
nevner, ikke bare er mellom kvinnes ætt
og slangens ætt, men også mellom
kvinnen og djevelen. Satan ville fra
denne stund være i et fiendskap, ikke
bare til kvinnens ætt men også til denne
kvinnen som skulle føde ætten. Det er
umulig å tenke seg noen annen som
passer i dette bildet enn nettopp Israel,
hun som fødte Jesus Messias til verden.
Dette stemmer nøyaktig med ordene i
Johannes’ Åpenbaring og som forteller
om kvinnen, kledd med solen og månen
under hennes føtter som fødte guttebarnet som skal styre hedningene med
jernstav. (Åp. 12:1-2,5)
I det neste synet, ser vi djevelen som
den ildrøde dragen. Hans fall i
22 - Sjibbolet
Torolf Karlsen
himmelen er igjen beskrevet, for
dragens hale drar med seg en tredjedel
av stjernene (englene) i fallet. Djevelen
er denne verdens fyrste, og han har
hersket over sju suksessive riker fra
menneskehetens begynnelse og frem til
det siste ti-statsforbundet. Dragen sto
foran kvinnen (Israel) i påvente av at
hun skulle føde forløseren Kristus, i den
hensikt å knuse ham.
Dette er historien om oppfyllelsen av
profetordet og løftet fra Edens hage (1.
Mos 3:15). Men vi vet at Kristus fullførte sin misjon i verden og avvæpnet
maktene og myndighetene i sin død på
korset og gjorde ham til intet som hadde
dødens velde, djevelen (Kol. 2:15, Hebr.
2:14) Deretter satte han seg ved Guds
høyre hånd i det høye.
Gud Herren er Israels
ektemann
For å ytterligere stadfeste dette, tar vi
det én gang til:
Det er tydelig fra GT at Gud er Israels
ektemann og skriften bruker denne metaforen flere streder:
- For din skaper er din ektemann,
Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
Og Israels Hellige er din gjenløser, all
jordens Gud kalles han.
Jes 54:5
- Den skal ikke være som den pakten jeg
opprettet med deres fedre på den dagen
da jeg tok dem ved hånden og førte dem
ut av landet Egypt, den pakten med meg
som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren. Jer 31:32
Sammenlign også med Åp. 12:1, 5.
- Et stort tegn ble sett i himmelen: En
kvinne, kledd med solen, og månen
under hennes føtter, og på hennes hode
en krone av tolv stjerner. Hun var med
barn og skrek i barnsnød og fødselsveer.
Åp 12:1-2
- Hun fødte en sønn, et guttebarn, som
skal styre alle hedningefolkene med
jernstav. Og hennes barn ble rykket bort
til Gud og hans trone. Åp 12:5
Legg merke til grammatikken: fortid,
perfektum partisipp og futurum.
Kvinnen som vi beskriver som solkvinnen, er Israel, den eneste som kunne
frembringe Messias. Jesus sa det slik:
- Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi
tilber det vi kjenner, for frelsen kommer
fra jødene. Joh 4:22
Vannflommen (2500 f. Kr)
Den store flommen som utslettet alt
liv på jorden er en mega-begivenhet og
et radikalt paradigmeskift for menneskeheten. Noa var den eneste gjenlevende
rettferdige mann på jorden. Alle andre
var korrupte og «beyond rescue», altså
utenfor redning. Noa fikk beskjed om å
bygge en ark til oppbevaring av liv og
redning fra undergangen. Han gjorde
det. Arken ble bygd i løpet av de 120
årene Noa var rettferdighetens forkynner. I denne perioden døde alle de
andre rettferdige ut. Den siste av disse
var Metusalem. Hans navn betyr «når
han dør skal det komme». Metusalem
var uten tvil en del av dramaet omkring
byggingen av arken men gikk ikke inn i
den. På den tiden ble menneskene svært
gamle og GT forteller at Adam døde to
år før Noa ble født.
Etter vannflommen strandet arken på
fjellet Ararat. Noa hadde tre sønner,
Sem, Kam og Jafet. Sem ble stamfar til
semittene eller det hebraisktalende
folket. Sem ble også svært gammel, så
gammel at han kunne sitte i Abrahams
telt og fortelle ham om hendelsene før
vannflommen. Da Isak ble 110 år, døde
Sem. Interessante opplysninger i Bibelen.
Israel historie er lang. Fra Abraham,
Isak og Jakob til Josef og det som
hendte i Egypt. Folket vokser seg stort
og blir en nasjon. Vandringen gjennom
ørkenen under Moses og til Josva og
inntoget i Kanaan. Tiden etter Josva
med alle dommerne, så kongeveldet
med David og Salomo. Delingen av
jødefolket med ti stammer i nord-riket
som ble skilt fra Juda og Benjamin i sør.
De mange ugudelige kommende og
frafall fra Gud. Likevel med profetene
som maner folket til lydighet mot loven.
Til slutt de ti rikenes bortføring til Assyria (Iran) i 722 f. Kr. Senere Syd-riket
med bortføring til Babylon under kong
Nebukadnesar i 567 f.Kr. (siste bortføring)
Juda hadde ni gode konger av 20. Israel i nord hadde i alt 19 konger, alle
ugudelige.
De ti stammene «forsvinner», men
Juda kommer tilbake til Judea under
Serubabel, Esra og Nehemja. Profeter
kommer igjen på banen (Haggai,
Sakarja og Malaki). Den siste er Malaki.
Så blir det stille i 400 år og ingen
profetrøst høres før døperen Johannes
står frem.
Abraham var den syvende generasjonen etter Sem. De bodde i
Mesopotamia, i byen Ur. Dette var en
avgudsdyrkende by og spesielt
måneguden var en stor gud for folket
der. I Ur var det mange templer. I dette
miljøet vokste Abram opp sammen med
sin familie. De var avgudsdyrkere.
- Og Josva sa til hele folket: Så sier
Herren, Israels Gud: Fedrene deres,
blant dem Tarah, Abrahams og Nakors
far, bodde i gammel tid på den andre
siden av elven. De dyrket fremmede
guder. Jos 24:2
Alexander den stores rike (334-323 f.
Kr.) blir etter hans død delt mellom fire
av hans generaler. Nikator tok
Mesopotamia og Syria og den siste av
hans sønner, Antiokius Epifanes III
vanhelliget templet i Jerusalem og ofret
en gris på alteret. Han brente også de
hellige skriftene. Alt dette førte til opprøret hvor makkabeerne tok opp kampen
mot selevkidene og Antiokius Epifanes.
Jødene seirer og Judea opplever en kort
tid med selvstendighet i ca. 100 år før
romerne kommer. Keiser Pompeius organiserer Østen i 63 f. Kr. og Judea blir
en provins under Syria og Herodes blir
lydekonge. Han er ikke engang jøde
men idumeer. Folket venter på en forløser, på Messias.
Abrahams kall (2000 f. Kr)
Vi leser her at familien til Abram
dyrket avgudene men det samme sies
ikke om Abram selv.
Denne mannen, Abram, skulle bli
stamfar til et mektig folk, jødefolket
eller Israel. De skulle være Guds folk og
bo i et land som før hette Kanaan, men
som vi i dag kjenner som Israel. For å
bli far til dette folket, åpenbarte Gud seg
for Abram og kalte ham ut.
- Og Stefanus svarte: Brødre og fedre,
hør på meg! Herlighetens Gud viste seg
for vår far Abraham mens han var i
Mesopotamia, før han bosatte seg i
Karan. Og han sa til ham: Dra ut fra ditt
land og fra din slekt, og gå til det landet
som jeg vil vise deg! Apg 7:2-3
De stille årene
Den kristne tidsregning
begynner
Jesus blir født og forfølgelsen mot
ham begynner med én gang i det
Herodes søker etter guttebarnet for å
drepe det. Men Gud Herren beskytter
den hellige familien.
Jesus forkynner og helbreder. Han
vinner mange, men hans motstandere,
fariseerne og saddukeerne, planlegger å
drepe ham. De anklager ham for Pilatus.
Jesus hudstrykes og dør på Golgata, øst
for templet i Jerusalem. Men den tredje
dagen etter korsfestelsen, står Jesus opp
fra de døde.
En rest blir frelst
Israel som nasjon opplever at en rest
tar imot Jesus. Alle de som blir frelst på
pinsedagen er jøder. Mange flere blir
frelst. Jødene har opplevd sin Messias
men de fleste tar avstand. Han kom til
sitt eget, men hans egne tok ikke imot
ham.
Dommen kommer over jødefolket
generelt.
Diasporaen eller
utlendigheten
Israel var i utlendighet da disse ordene
ble talt. På grunn av sin synd var de blitt
revet opp fra sitt eget land og ført til
Babylon. Israel var i diasporaen. Men
det var ikke om denne utlendigheten
Herren talte når han sa at han ville samle
dem fra alle landene.
Dette profetordet hørte til en fjern
fremtid og en større utlendighet både i
intensitet, utstrekning og i tid.
Det tar for lang tid å gå i detaljer, men
vi vet fra historien at jødene gjorde opprør mot romerne i tiden etter Jesus og i
den første jødiske menighets tid. Opprøret begynte i Galilea i år 66 og spredte
seg til hele landet. I begynnelsen så det
ut til at det skulle lykkes å fri seg fra det
romerske herreveldet, men så satte
romerne inn en motoffensiv. Nå begynte
en langvarig krig mot den romerske
overmakten.
Denne krigen varte fra 66 til 70 da
Jerusalem til slutt falt. Da krigen begynte var Vespasian general for de
romerske legionene. Det var til slutt
hans sønn Titus som inntok Jerusalem
og ødela Herodes’ tempel. Templet var
opprinnelig Esras tempel men fornyet
og utsmykket av Herodes. Hundretusener ble drept og tusener tatt til fange og
sendt til Rom for å dø i Colosseum. En
forferdelig tid. Nå begynte den store utlendigheten hvor jøder fra Israels land
kom til mange folkeslag i verden.
Mange jøder var fremdeles igjen i det
ødelagte landet Judea, en romersk
provins. Templet og gudstjenesten der
var fullstendig ødelagt. Ingen offer ble
lenger båret frem og yppersteprestenes
og levittene hadde ikke lenger noen tjeneste å utføre.
Sjibbolet - 23
B-BLAD
Ettersendes ikke ved varig adresseendring,
men sendes tilbake til senderen med opplysning om ny adresse.
Returadresse: Evangeliesalen-Berøa, Postboks 179 Sentrum, 0102 Oslo
Kjære gode venner!
opplever å bli friske igjen. Vi får lov å vise
Jesu kjærlighet gjennom våre liv og våre
gjerninger. Også i arbeidet ut fra sosialet er utrolig, men sant. Når dette
kontoret i Mevazzeret får en være med og
bladet kommer ut til dere så er
hjelpe de fattige som har det veldig dårlig.
det snart jul. Jeg synes dette året
Mange av disse er kommet fra tidligere
har gått utrolig fort. Men det er vel slik
Sovjetunionen. Det er også mange fra
når en er blitt pensjonist.
Etiopia og andre land. I dag opplever vi at
Arbeidet vårt i Israel har gått bra også
det kommer veldig mange fra Ukraina.
dette året. Vi har hatt skifte av personell.
Det samme gjør det og fra Frankrike. Det
Ninni og David Nilsen sluttet i juni og
er det profetiske ordet som går i oppAdriana og Johan Bjørk startet opp i
fyllelse. Først ble fiskerne sendt ut for å få
slutten av august. Det synes som våre
folket tilbake, men nå ser vi at jegerne er i
venner har kommet godt inn i arbeidet
full sving. Dette betyr at Jesu komme er
allerede. Vi tror at det er Gud som kaller
nær.
til denne tjenesten. Hadde det ikke vært
Når det nærmer seg jul, så opplever vi at
for alle våre gode venner som står med i
det stadig kommer brev i posten om å
arbeidet, så hadde vi ikke kunnet drive
være med og hjelpe noen nå i julehelga.
noe arbeid i Israel. Jeg føler at vi mer enn
Jeg tror at som kristne så har vi et moralsk
noen gang står i en bønnekamp for
ansvar med å hjelpe de som trenger det. I
Birger U. Håvik
arbeidet. Det er en som ikke er interessert
Israel opplever vi stadig mer og mer
i arbeidet vårt og han prøver på alle måter
fattigdom. Det er et økende behov for
å ødelegge. Men Gud som er med oss, han er sterkere enn de
hjelp. Vi som arbeider for Israel ønsker å hjelpe så mange av de
som er imot. Selv om det stormer rundt omkring oss, så får vi
fattige som vi kan. Det er sagt at 27 prosent av barna i Israel
kjenne at Han er med gjennom alt. Vi leser og hører stadig om
lever under fattigdomsgrensen. Vi vil så gjerne hjelpe, men vi
hatet som vokser mot det jødiske folket. Jeg tenker at da vil de
kan ikke gjøre mer enn vi har midler til. Nå i høst har vi dessogså hate oss som står i arbeidet for Israel. Dette må vi være
verre opplevd at vi fikk store utgifter på bilen. Bil er de helt
klar over: Det vil bli enda sterkere jo mer vi nærmer oss slutten avhengig av, de som arbeider der nede. Jeg vil derfor være så
på denne tidshusholdningen. Men la oss stå fast på Ordet og på
frimodig å spørre dere kjære venner om det er noen som kan
Guds løfter.
hjelpe litt ekstra med disse kostnadene. Det er ikke dette vi har
Vi nærmer oss jul. Hva betyr jul for deg? Det har blitt stilt
lyst å bruke penger til, men slik blir det. Det er mange som
mange spørsmål på gata om hva folk mener med jul. Vi har
ønsker å støtte de fattige. Disse pengene som er øremerket til
dessverre blitt vant med at svarene har svært lite med Jesu
dette blir også brukt kun til det. Det vil bli opprettet en egen
komme til vår jord å gjøre. Dette viser hvor lite kunnskap folk
konto for gaver til de fattige. Dette skal bli opplyst gjennom
har om julens budskap. Barna lærer det heller ikke på skolen.
Sjibbolet. Ellers så arbeider vi nå med å støtte fattige barn slik
Når jeg var barn bodde hedningene i Afrika og var sorte. Det
at de kan gå på en messiansk skole i Jerusalem. Her hadde våre
var der en sendte misjonærer. I dag har vi misjonsmarken like
venner Sortlands sine barn og dette var veldig bra. Dette håper
utenfor døra vår. Hva tenker vi om dette? Det er veldig lett å
vi å komme i gang med i dette året.
være med og gi penger til misjonen, men det er ikke så lett å
Til slutt vil jeg få lov å ønske dere alle gode venner en rik og
fortelle naboen om Jesus. Men tenk for et budskap vi har å gå
velsignet julehøytid. Vi vet at for mange er julen ekstra tung og
med. Jesus kom til vår jord for å ta all vår synd på seg. Du og
vanskelig. Men må Gud velsigne deg på en helt spesiell måte.
jeg skal få lov å være ren og rettferdig, himmelen verdig i det
Shalom og beste hilsen fra
som Jesus gjorde for oss. Dette får vi gå med.
Birger U. Håvik
I Israel arbeider vi med de aller svakeste. Vi får være med og
leder for Landutvalget
gjøre noe for de med store psykiske lidelser og som gjerne aldri
D
sola scriptura - sola fide - sola gratia - soli deo gloria