1. No category

Sjibbolet
Årgang 67 - september 2015
Organ for Norske Pinsevenners arbeid i Israel
sola scriptura - sola fide - sola gratia - soli deo gloria
TIDSLINJEN
GJENNOM
HISTORIEN
LEDER
Stiftelsen Beit Betania
Org. Nr. 885825702
Boks 70, 1416 Oppegård
Sjibbolet kommer ut fire
ganger årlig.
Frivillig medlemskap i NPAI
Redaktør:
Torolf Karlsen
Mobil: 996 97 543
E-post: [email protected]
Websider: www.sjibbolet.no
Bestilling og adresseendring
Evangeliesalen-Berøa
Postboks 179 Sentrum
0102 Oslo. Tel. 22 20 53 42
E-post: menigheten
@evangeliesalen-beroa.no
Redaksjonen Sjibbolet
Torolf Karlsen
Rolf Svellingen
Evelyn Frøyshov
Jon Erling Henriksen
LU for Israel under PYM
Evangeliesalen-Berøa, Oslo
Filadelfia, Hamar
Betania, Haukanes
Betania, Mjøndalen
Tabernaklet, Haugesund
Filadelfia, Hønefoss
Tabernaklet, Skien
Filadelfia, Dammen
Pinsekirken Elim, Eikenosvåg
NPAI i Israel
Adriana og Johan Björk
POB 584
90805 Mevaseret Ziyyon
Israel
Tel. 695 12 519
[email protected]
Formgiving og trykk:
Centrum Fotosats as, Bergen
2 - Sjibbolet
Vi er vel alle kjent med begrepet «tidslinja». I alle fall de som bruker Facebook og
lignende. Begrepet er lett forståelig. Det kan bety et menneskes tidsløp, fra fødsel
til død, slik det er med den enkelte hvor livet begynner ved fødsel og avsluttes ved
døden. Da er tidslinjen konkludert. I en større sammenheng kan det betyr et historisk
forløp og gjelder folk og nasjoner, ja, hele verden.
Først av alt minner begrepet oss om hvor kort livet er. Selv om et menneske blir over
hundrede år, er det likevel svært kort sett i evighetens perspektiv. Som den hellige
boken sier det: Menneskets dager er som gresset, som blomsten på marken, slik
blomstrer han. Når vinden farer over ham, er han ikke mer, og hans sted kjenner
ham ikke lenger. Sal 103:15-16 NB. Hvor sant er ikke dette!
Vi vil finne at begrepet utvider seg dramatisk når vi ser tidslinja i et større perspektiv.
For Gud Skaperen har også sin tidslinje. Han står utenfor tiden, fordi Gud er evig og
selvoppholdene. Men han har forordnet en tidslinje for alt det skapte. Denne tidslinja
ble formet før noe ble skapt og han bestemte verdens (kosmos) og tidsaldrenes
utvikling fra begynnelsen til enden. Hebreerbrevets forfatter har forstått dette når han
skriver om Sønnen, han som er «innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han
også skapt verden». Heb 1:2. Ordet brukt for verden her er aios, som betyr tidsalder
eller verden i tid.
Så Gud har en tidslinje for verden og den er utgangspunktet for historien fra begynnelse til slutt. Denne tidslinjen ble formet i Sønnen, han vi kjenner som Jesus Kristus,
han som også holder verden oppe ved sin krafts ord inntil alt i Guds plan er fullbyrdet.
Guds tidslinje gjelder menneskeverden (gresk: oikomene) den beboelige verden, hvor
vi alle har vår plass og vårt liv. I denne verden bor det utallige mennesker med forskjellige raser, kulturer, språk og livsvilkår. Krig har herjet menneskeheten siden
Kain slo sin bror Abel i hjel. Alt som ondt er har ridd menneskeheten fra fallets
første dag og mange spør: Finnes der en Gud og hvis så, hva tenker han om oss?
Svaret på disse viktige spørsmål finns bare i boken over alle bøker, Bibelen.
I den finner vi Guds åpenbaring til alle mennesker. Svaret er: Ja, Gud har både skapt
verden og har en plan med den. Et nytt spørsmål dukker opp: Hvor er jeg på denne
tidslinjen? Som kristen har jeg forstått at min plass på Guds tidslinje begynte allerede
i evigheten, før han skapte himmelen og jorden. Som apostelen Paulus skriver:
For i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt, for at vi skulle være
hellige og ulastelige for hans åsyn. I kjærlighet Ef 1:4 NB.
Tidslinjen har tre avdelinger. Vi kaller det fortid, nåtid og fremtid. Fortiden er
hi-storien slik vi delvis kjenner den fra historiebøkene. Nåtiden er dagen i dag og vi
kjenner nåtiden fra time til time. Fremtiden derimot er skjult for oss mennesker.
Bare Gud kjenner hele tidslinjen og vet hva som ligger i fremtiden. For vi har alle
en fremtid, enten vi tror på Gud eller ikke.
Så ser det ut til at Guds ord deler menneskeheten i to grupperinger. Det er
Israel og hedningefolkene, eller mer forståelig, nasjonene. Israel hadde og har en
særstilling hos Gud. Det var det folket Gud utvalgte fra begynnelsen. Et folk som
skulle ta imot hans åpenbaring og formidle det til verden.
Forsidebilde: Bybilde fra Jerusalem. På vei til Jaffa-porten langs gamlebyens mur.
Foto: Torolf Karlsen
Det var gjennom Israel at verdens frelser Messias skulle komme og skulle forløse
hele verden fra Satans makt og bringe frelse og forsoning mellom Gud og
menneskeheten.
For at dette skulle bli en realitet, ble det satt et punkt på tidslinja som Paulus kaller
«tidens fylde». (Gal 4:4) Gud koblet dette tidspunktet til verdenshistorien ved å gi
oss profetien om de 70 årsukene i Dan 9:24-29 og tok utgangspunkt for profetien i
kong Artaxerxes' tjuende regjeringsår (445 f.Kr.). Av disse 70 årsukene står det bare
én uke igjen, et tidsrom av sju år som Gud har reservert til et senere tidspunkt like
før Jesu annet komme.
Det er tydelig at Jesu første komme, markerer paradigmeskiftet mellom det gamle
og det nye. Alt forandret seg. Det ble et før og etter Kristus. Før Kristus var lovens
tid for Israel, som også sammenfalt med nasjonenes uvitenhet, en tid da de vandret
sine egne veier (Gal 14:15). Etter Kristus begynner evangelise-ringen av alle folkeslag i verden. Vi lever fremdeles i denne tidsepoken, kalt nådens tid.
Fremtiden ligger fortsatt foran oss, men vi er klar over at denne tidsepoken blir
kortere og kortere. Endens tid nærmer seg, da Menneskesønnen kommer slik han
har sagt. Ser vi igjen på tidslinja, kan vi slå fast at tiden heretter er kort
(1 Kor 7:29).
Hva så med Israel, de som fremdeles er Guds eiendomsfolk og fremdeles er elsket
for fedrenes skyld? (Rom 11:28) Har de en fremtid? Uten tvil. Så langt vi forstår av
Guds ord, har de en strålende fremtid. Men veien dit går gjennom mange prøvelser.
Så vil de også nå frem til frelsen og herligheten som Gud har beredt for dem. De skal
alle bli frelst som er oppskrevet i boken, sier engelen til Daniel (Dan 12:1).
Oppsummering
Tar vi en titt på Guds tidslinje bør vi lære av fortiden. At alt det som før er skrevet,
er skrevet oss til lærdom. Den bibelske historien lærer oss at Gud har full kontroll
og er trofast mot sitt ord. Vi kan derfor regne med at han i nåtiden vil hjelpe alle
sine og komme dem til unnsetning som stoler på ham.
Den tiden som ligger foran oss, vil bli både utfordrende og spennende, men Jesus
vil komme og ta oss til seg. Israel vil bli frelst og tusen år med fred for denne verden
vil begynne med Jesu gjenkomst til Oljeberget.
Torolf Karlsen
Ny bil til arbeidet i Israel
Vi er helt avhengig av bil i arbeidet vårt. Den blir brukt til både varetransport og
til kjøring av folk. Derfor trenger vi en bil med god plass.
Bilen vi nå har er flere år, og vi har allerede hatt store utgifter på den. Siste året
har det vært noen helt nødvendige, men dyre reparasjoner. Dette er penger som går
fra den samme kasse som brukes til arbeidet ellers.
Da vi kjøpte denne bilen, var det mange penger som vi ikke syntes vi hadde råd
til. Men Gud minnet noen om å gi noen ekstra kroner til akkurat dette prosjektet.
Vi vil derfor være frimodige og spørre om noen har anledning og vil være med å
sponse en ny bil til arbeidet?
Den er et middel til å utføre de oppgaver Gud har kalt oss til i Israel. Gud
velsigne dere alle.
Takk igjen for all hjelp og støtte dere gir.
Alle gaver kan sendes til:
NPAI v/Reidun Warud, PB 250, 3054 Krokstadelva
Gironr.: 0534 52 11529 - Merk din gave: Ny bil Israel
Birger U. Håvik
Gaver til arbeidet i Israel
Du kan gi din gave til Pinsevennenes arbeid i Israel ved å benytte giroblanketten i bladet. Frivillig medlemskap i NPAI med kr. 300,- pr. år
kan også sendes på blanketten. Kryss av i riktig rubrikk.
Takk for din gave.
NPAI
Norske Pinsevenners
Arbeid i Israel
Leder LU Israel
Birger Håvik
E-post: [email protected]
tlf. 52 71 24 22 / 994 17 645
Reisesekretær NPAI
Jon Erling Henriksen
Tel 412 93 327
E-post:
[email protected]
Komiteen for frivillige
tjenester - KomFrit
Per Nilsen 691 96 847
Kåre Warud 481 51 353
Alle gaver kan sendes til
NPAI v/Reidun Warud
PB 250, 3054 Krokstadelva
Gironr.: 0534 52 11529
NPAI støtter Israel i disse
grunnleggende forhold:
1. Israel har en historisk, politisk
og bibelsk rett til eget hjemland
innenfor trygge og anerkjente
grenser.
2. Israel har rett til å forsvare sitt
lands territorium, også mot terrorangrep fra indre og ytre fiender.
3. NPAI støtter ikke opprettelsen
av en såkalt palestinsk stat i de
selvstyrte områdene.
4. Jerusalem er den udelelige
hovedstad i staten Israel.
5. Det har aldri i historien vært et
palestinskarabisk land i dette
området. Vi finner det uakseptabelt
at Israel skal tvinges til å avstå
landområder til dette formålet.
6. NPAI vil støtte prosjekt hvor vi
kan vise Jesu nestekjærlighet enten
det gjelder jøder eller arabere.
7. NPAI tror med bakgrunn i Guds
ord at jødene har en særskilt plass
i Guds frelsesplan, og at vår
Frelser Jesus Kristus er jødenes
Messias.
Sjibbolet - 3
Trøst, trøst mitt folk
- Mottoet for NPAI - Jes 40.1
J
Fra bruktbutikken rundt påsketider,
Noen av kvinnene i aktivitet
Her viser de stolt fram sine arbeider.
Bilder som damene har malt.
4 - Sjibbolet
eg heter Ragnhild Elisabeth Hoholm, og er volontør frivillig arbeider - for NPAI.
Dette er min fjerde periode, og har tilsammen vært her i
19 måneder. Første gang var jeg på en dagavdeling på Kfar
Shaul, som er et mentalsykehus. De andre gangene har jeg vært
sosialvolontør i Mevasseret Zion. Fire dager i uken er jeg med
i to forskjellige kvinnegrupper (bestemorsklubb), med ca. 60
kvinner tilsammen. Det er mange forskjellige grunner til at de
er der; ensomhet, sorg, ønske om sosialt fellesskap mm.
Vi begynner klokken åtte om morgenen og blir møtt med kyss
på begge kinnene, noe som er vanlig her. Alle sier «god dag»
og «hvordan har du det?» Mens de har fysisk aktivitet, hjelper
jeg Ziona, som er lederen, med å dekke bord og lage frokost.
Den består i hovedsak av salat, ost, ristet brød, syltetøy og hvis
noen har med, tunfisk én gang i uka. Av og til har noen med seg
ekstra godsaker for å markere merkedager i familien. Hvis det
er noe positivt, f. eks. en fødsel, er det søtsaker, eller minnemarkering, da har de med seg ferske pitabrød eller rundstykker.
Etter frokost leser Ziona fra Skriften, og snakker om aktuelle
ting som hender i landet. Da kan det bli ganske høylytte ordvekslinger.
I den ene klubben leser de også fra en bønnebok, og da tildekker
damene hodet. Jeg forstår ikke det som blir sagt, men de sier
ofte "amen" høyt. Det er som å være på pinsemøte i gamle
dager. En velsignet stund hvor jeg kan be på min måte. Etter
frokost er det undervisning i hebraisk. Mange kan ikke lese og
skrive hebraisk, og det kan gjøre hverdagen vanskelig. En dag
i uka kommer det en aktivitør. Det er populært, og da lager de
mye forskjellig.
De broderer, maler og former. Jeg får da være med å legge til
rette og hjelpe og veilede de som ikke greier det selv. En dame
sa at jeg hadde Guds velsignelse i mine hender. Det er jo godt
Sabbatsduker som damene i klubben har
brodert.
Ziona. Lederen for
klubbene.
å høre. Vi kan ikke vitne med ord, men vi kan vitne med våre
hender, og måten vi møter dem på. Ofte setter de i gang og
synger mens de driver med dette, og noen kan også danse.
Det er morsomt.
Søndag var det sommeravslutning. Da stilte de ut mange av
arbeidene sine og familiene ble invitert. Det var underholdning
og god mat som damene hadde med seg. En dag i uken er jeg
assistent for en eldre, blind mann. Jeg følger han til butikken, så
han får handle. Det er litt morsomt, for han kan bare fem ord på
engelsk, og jeg kan bare noen få ord på hebraisk, men det går
veldig fint. Når jeg skal gå, så smiler han og sier "thank you,
I love you".
Kvinneklubben p Castel.
Div album, og annet som de har laget.
Tre dager i uken sorterer jeg klær på bruktbutikken som kommunen driver for de fattige. I stedet for at de skal få alt gratis
kan de gå dit å kjøpe for en billig penge. Det er positivt og gjør
noe med selvfølelsen.
Som dere ser av bildene, så kommer det inn enorme mengder
med klær, og da spesielt ved påsketider når jødene renser
husene, og vil gi noe ekstra til de fattige. Nå er det slutten av
juli, og vi er nesten kommet til bunns i haugene med klær, men
det mangler ikke på tilgang, så det er hele tiden nytt. Det som
ikke er bra nok for salg, blir sortert og sendt til Tel Aviv hvor det
blir malt opp og laget tepper av til forsvaret. Vi får bare noen få
NIS for hver sekk, men det er bra gjenbruk!
Det er jo også koselig med alle gjestene som kommer og bor
her på Beit Betania, som huset vårt heter. Fint å bli kjent med så
mange hyggelige mennesker. Det er som å bo i kollektiv med
gjester og volontører. Lærerikt for en voksen dame.
I sommer passer jeg hus og hage. Blomster og trær må ha vann
når gradestokken i lang tid har vist rundt 30 grader C og det
blir nok ikke mindre i august. Det er et stort privilegium å få
være i Israel og prøve å være til hjelp og støtte. De er så takknemlige. Mange spør hvorfor vi er her, og hvem som står bak.
Da kan vi si det, og at det er mange i Norge som ber for dem
og støtter dem. Da blir mange veldig rørt, og sier med tårer i
øynene" Gud velsigne deg".
De har lite penger  bruke til materiell, s det gjelder
 finne p noe som koster lite.
Sauer og en rev av doruller og toalettpapir.
Jeg vil anbefale flere til å søke å bli volontør. Det er lærerikt og
en stor velsignelse i livet.
Ragnhild Hoholm
Volontør
Mevasseret Ziyyon - juli 2015
Albumer som damene har laget.
Sjibbolet - 5
I s r a e l s re t t t i l å b o
i tr y g g h e t
i s it t e g e t l a n d
Del 1: 7
En klargjøring og presisering
Mange av oss observerer at synet på Israel, ut fra Bibelens lære, ikke lenger synes å være allment
anerkjent og forstått. Redaksjonskomiteen for Sjibbolet vil derfor klargjøre og presisere det syn som
NPAI står for. Dette gjør vi ved å presentere fortløpende artikler skrevet av flere troverdige vitner og
Israelkjennere, med utgangspunkt i de syv punktene vi finner på bladets side 3 i høyre kolonne i
bladet. Vi håper denne serien vil bidra til at flere får et sterkere standpunkt for Israels sak.
Torolf Karlsen, redaktør.
I
srael er kontrastenes land. For litt over to år siden var vi
med familien på stranden i Tel-Aviv. Ved siden av oss lå
noen arabiske tenåringer som vi ble kjent med. Det viste
seg at de kom fra Ramallah, og hadde tatt turen til Tel-Aviv
for å bade. «Så, dere kan komme hit og bade når dere vil? Ja»,
svarte de, selvfølgelig. «Så, dere kan reise hit og kjenne dere
trygge?» De så på meg, med det utrykket en tenåring får når
de syns spørsmålet er rart. «Ja, selvfølgelig kan vi det», var
svaret. Som arabiske barn fra Ramallah, kunne de altså bevege
seg fritt over alt i Israel uten å behøve å føle frykt.
Samme uke hadde vi vært på en av våre favorittplasser i
gamlebyen i Jerusalem. Det er en åpen plass på taket til den
arabiske bydelen. Her tyter ventilasjonsrør opp gjennom taket,
og gjennom små luker kan man se folkelivet i det arabiske
markedet. Bare et steinkast fra denne plassen ligger gravkirken. Vi bodde i den armenske bydelen i en liten leilighet,
og vi pleide å gå dit for å la barna springe rundt og leke.
Herfra har man nemlig en fantastisk utsikt over Jerusalems
gamleby, samtidig som det som oftest er ganske fritt for turister der. Ettersom vi var der ganske ofte, begynte jeg å legge
merke til de som levde i takleilighetene. Ofte så var det en
gjeng med arabiske tenåringer der, som hang, slik tenåringer
pleier å gjøre. Det bodde flere ortodokse jødiske familier der.
Barna fra disse familiene lekte aldri på taket, man så de kun
på vei til og fra leiligheten. Og når de var ute, fulgte det alltid
en bevæpnet vakt med dem. Det viste seg at huset de bodde i
var blitt kjøpt fra en arabisk familie. Derfor var hele dette
huset strengt bevoktet til alle døgnets timer. Barna var derfor
avhengig av sikkerhetsvakter hele tiden, uansett hvor de var i
Israel. Deres forbrytelse; de var fra feil rase og feil religion.
Dette illustrerer forskjellen på det livet som en jøde lever,
og livet til alle andre på denne jorden. En jøde er truet, og
lever i frykt uansett hvor de er på denne kloden. Det fins ikke
6 - Sjibbolet
en plass på jorden der man kan garantere at de kan få leve som
jøder, praktisere sin tro og tradisjoner, og synlig ha på seg
klær som viser for alle at de er jøder. Å være jøde i Sverige,
Danmark og Norge har blitt en «risikosport». Det fins tusenvis
av mennesker i vår del av verden som er motivert til å drepe
en jøde om man får muligheten. Vender man bladet, og ser på
araberes behov av sikkerhet, så er det åpenbart at arabere kan
leve fritt og i fred i alle deler av Israel. Det står jo ikke en
advarsel til arabere, om at de nå lever i livsfare om de vandrer
rundt i Israel. Heller tvert imot. De arabiske ungdommene fra
Ramallah, dro til Tel-Aviv for å oppleve frihet. For å kunne
være sammen, gutter og jenter, uten å bli straffet.
For mange år siden bodde vi i Uppsala, i en vakker nybygd
bydel. I denne bydelen bodde det også mange arabere fra
Gaza og andre deler av Midtøsten. «Vet du hvorfor jødene
planter så mange trær i Israel?», spurte en av våre naboer.
«Nei,» svarte vår kristne nabo. «Jo, det gjør de fordi de ønsker
å leve. For i koranen står det at i de siste tider skal selv steinene rope: det er en jøde bak meg, kom og drep ham. Det er
derfor de planter trær, for trærne skal ikke rope.» Dette var for
13 år siden, i dag er mange av bydelene i Norden blitt
judenrein. Det vil si, det er blitt farlig for en jøde å være der.
Terroren i Danmark, Belgia og Frankrike det siste året, har
lært oss alle, at i dag har disse hårreisende ord av hat blitt forvandlet til reelle trusler som mange er villige å utføre. Dette
var utenkelig for 15 år siden, i dag har det blitt en nesten selvfølgelig del av Europas samtid.
Så, hva handler staten Israel om? Om vi betrakter den helt
sekulært, så handler staten om et folks rett til å overleve. Et
folks rett til å ha sin kultur. En jødes rett til å være jøde uten å
frykte for sitt liv. Det var nemlig sånn, at den gang staten Israel ble grunnlagt, så var det ikke bare på grunn av europeeres
sult etter å drepe jøder. Det var like mye en frykt av araberes
like målrettede og like dype hat mot jøder. Midtøsten og
Europa var nemlig ikke så ulike for 80-90 år siden. Hatet
rådet like sterkt som i Tyskland. Natten mellom 23. og 24.
august 1929, skjer det som skulle sette skrekk i alle jøder i
Midtøsten. 67 jøder blir massakrert av Hebrons muslimske
befolkning. De overlevende flykter og vender ikke tilbake
før etter krigen i 1967 som gir Israel kontroll over området
igjen. Det skremmende for jødene var at det ikke var
fremmede som drepte dem, men deres naboer. De som de
hadde delt livet sammen med i generasjoner. Det denne
hendelsen lærer oss er at viljen til å fullføre Hitlers ambisjoner var like stor blant arabere i Midtøsten, som den var i
den tyske befolkningen. Viljen var der, men ikke makten til
å gjøre det. Dette er grunnen til at den nystartede Israelske
staten ble like mye bygd opp av flyktende jøder fra Midtøsten som den ble bygd opp av flyktende europeiske jøder.
Den viktigste ikke-bibelske grunnen til at jøder bør få beholde retten til Israel og også retten til å definere sine egne
grenser og sine egne politiske løsninger, handler om at jøder
kjemper ikke først og fremst om en liten bit jord, de kjemper
for sin egen overlevelse. Og historien har dessverre vist for
oss alle at den eneste garantien de har for å kunne overleve
som et folk, er at de har et land og en armé som beskytter
dem.
I år 624 gir Muhammed befaling om å drepe jødene Abu
Afak og Kab ibn al-Ashraf. De var noen av hans sterkeste
kritikere, og påsto blant annet at han hadde tatt dikt fra andre
og kalt det ord fra Gud. Etter disse mordene uttaler
Muhammed, «drep alle jøder dere kan få tak i». (Kilde Ibn
Ishaq). I 627 skjer det som skaper skrekk blant alle jøder på
den arabiske halvøyen, Muhammed slakter ned 7-900 jødiske menn fra landsbyen Qurayza og tar kvinner og barn
med seg som slaver og koner.
Om man skal forstå dagens konflikt i Midtøsten, Islamske
statens grusomheter, og de tilnærmet umulige forutsetningene som jøder kjemper imot, da må man gå til kilden,
det hatet som Muhammed fødte mot alle jøder. Vi må også
gå i oss selv, og spørre oss: hvorfor dette intense hatet mot
jøder? Hvorfor blir toleranse-elskende sosialister så fulle av
hat, når blikket vendes mot Jerusalem? Hva er det i oss, som
gjør at selv kristne er villige til å boikotte Israel, villige til
å demonstrere mot dem, og ser på Israels venner som
ekstremistene? En jødisk rabin i gamlebyen stilte meg det
samme spørsmålet: hvorfor hater dere oss? Svaret er egentlig
enkelt: jo, fordi, dere er bærere av Guds løfter til oss alle.
Hatet mot dere, handler ikke om deres kultur og utseende,
det handler om at noe i oss alle kjemper imot Guds løfter om
frelse gjennom Abrahams etterkommere. Hatet begynte ikke
med Muhammed, det var der helt fra Edens hage. På samme
måte som brodermordet i Bibelens første bok, var en kamp
mot Guds løfte mot kvinnen, så er dagens hat mot Israel fortsatt en del av djevelens strid mot Guds løfter. Dreper man
bæreren av løftet, da utsletter man også løftet. Så lenge en
jøde lever, så vil Guds løfte til Abraham om en tallrik slekt
til evig tid være opprettholdt.
Og her kommer vi til sakens kjerne. Israels rett til landet
handler ikke egentlig om mat, klesstil og jødisk liv. Det
handler om at Gud gav landet til Abrahams etterkommere til
evig tid, fordi han ønsket å frelse oss alle gjennom en av
hans etterkommere, jøden Jesus.
NPAI støtter Israel i grunnleggende
forhold. Kent Andersen (bildet) utdyper
i denne artikkelen hvorfor «Israel har en
historisk, politisk og bibelsk rett til eget
hjemland innenfor trygge og anerkjente
grenser.»
AKTUELLE BØKER OM
ISRAEL & MIDTØSTEN
I denne sanne historien får
ikke døden det siste ordet.
Helt fra Samaa for første
gang hørte Herren Jesus
kalle henne ut av islam og
til tro på Ham, og til hun
møtte Ham ansikt til ansikt
i Himmelen, er livet hennes
preget av Guds overnaturlige kjærlighet og kraft.
Kr. 199 Pocket–NYHET!
Shemitah er det hebraiske
ordet for Sabbatsåret.
Preger shemitahens mysterium livet ditt, og vil
det påvirke fremtiden din?
Oppdag den 3000 år gamle
profetien med nøkkelen til
verdens ... og din fremtid!
Kr. 228 Pocket
«Denne boken kan trygt
legges i hendene på 15-åringen og 80-åringen – alle vil
ha stort utbytte av å fordype
seg i denne undervisningen
... en skattkiste ... Boken er
anbefalt! Les den – og gi den
videre! Takk David!»
– Rolf Svellingen, Sjibbolet
Kr. 228 Pocket
BESTSELGER NÅ I 2. OPPLAG!
Balansert og tankevekkende,
men likevel lett forståelig og
hjerte-varmt, får du nytt lys
over profetiene og løftene
som gjelder nasjonen Israel,
og de som støtter – eller
motarbeider – Guds plan for
landet og folket.
Kr. 228 Pocket
BESØK WWW.HERMON.NO FOR FLERE
AKTUELLE BØKER OM ISRAEL!
GRATIS FRAKT VED KJØP OVER KR. 249!
Bøkene kan bestilles hos din bokhandler
og i vår nettbutikk www.hermon.no
(Fraktfri levering ved
bestillinger over kr. 249)
Ordretelefon 63 80 30 99
HERMON
FORLAG
Sjibbolet - 7
Vi kan
stole på
Guds
løfter
Tale av Terje Berg fra konferansen
på Gvarv fredag 12. juni 2015
B
erg fortalte at han vokste opp i Sarpsborg og ble medlem i Filadelfia som ung.
- Jeg ble frelst fjorten år gammel, og Gud la straks ned i mitt
hjerte en trang til å lese Bibelen. Jeg satt under rik forkynnelse, både fra forstanderen og tilreisende forkynnere. Det
skjedde mye i Midt-Østen også på den tiden - blant annet den
såkalte seksdagerskrigen i 1967. Like etter hadde vi besøk av
forstander Erling Strøm, som var en dyktig forkynner av det
profetiske ord. Han skrev også det som ble den første boken i
Bokringen: «Israels samling - Jesu gjenkomst». Jeg beundret
de gamle pinseforkynnerne, som forkynte det de fikk åpenbart på lønnkammeret.
Til og med historielæreren min på gymnaset ga meg en
skoletime for å fortelle om det profetiske ord. - Her er krittet,
der er tavla - timen er din! sa han og satte seg på min plass.
Terje Berg leste fire skriftsteder: Joh 4, 22: «for frelsen
kommer fra jødene», Rom 3,2: «Hva fortrinn har da jødene først og fremst det at Guds ord ble dem betrodd», 2 Kong
13,23: «Han vendte seg til dem (Israel) på grunn av den
pakten som han hadde gjort med Abraham, Isak og Jakob» og
1 Krøn 16,15-18: Her henvises det også til Abrahamspakten:
«Kom i hu hans pakt til evig tid, det ordet han fastsatte for
tusen slekter, den pakten han gjorde med Abraham og hans ed
til Isak.
8 - Sjibbolet
Han stadfestet pakten som en rett for Jakob, som evig pakt
for Israel. Og han sa: Deg vil jeg gi Kana`ans land til
arvedel!»
Berg kom inn på den økende antisemittismen i vår tid og
nevnte de gamle politiske høvdingene Einar Gerhardsen og
Haakon Lie, som var ivrige og varme israelsvenner. Noe har
skjedd! For ti år siden skrev den kjente forfatteren Jostein
Gaarder en artikkel i Aftenposten som rystet den journalistiske grunnvollen i Norge, at han ikke lenger anerkjenner
staten Israel! Aldri har Aftenpostens telefonlinjer glødet mer
enn etter den famøse, fordømmende artikkelen.
Berg nevnte også nordmennenes grusomme behandling av
norske jøder under krigen og viste til den såkalte «gasskammerprofetien» i 5 Mos 32, 25 og hvordan denne i detaljer
er gått i oppfyllelse.
Jesus var jøde! De 120 åndsdøpte på pinsedag var jøder!
Frelsen kommer fra jødene! Paulus spør om hvilket fortrinn
jødene har. Først og fremst ble Guds ord betrodd dem. Selv
etter Golgata og i menighetens tidsalder heter det: «for jøde
først, deretter hedningene». Evangeliet kom til oss hedninger
gjennom dette folket. Gud gjorde en pakt med jødefolket.
Kan vi stole på Gud når han inngår pakt? Det kan vi - Gud er
trofast. Hva leste vi her fra kongeboken? Gud var nådig mot
dette folket, han forbarmet seg over dem. Vi snakker om
Abrahamspakten, som Gud bekreftet flere ganger. Han kom
igjen i andre, tredje og fjerde generasjon! 1 Mos 12: Her
finner vi denne pakten. Pakten oppfylles på to måter: En
fysisk oppfyllelse og en åndelig oppfyllelse: Det finnes et
fysisk folk, jødefolket, som har et fysisk land, og fører til
oppfyllelse av landløftet og Israels spesielle plass i det profetiske ord. Den åndelige oppfyllelse fører fram til Jesus
frelseren, gjennom Juda stamme og ble løven av Juda stamme
som i endetiden åpner den lukkede boken og bryter seglene.
Den åndelige linjen fører til enkeltmenneskets frelse - av
jøder og hedninger.
At jødefolket har et land i dag, er et mirakel. De var uten land
i 70 generasjoner, likevel bevarte Gud dem som ett folk.
Noen mener at alle løftene til Israel er overtatt av menigheten - den såkalte erstatningsteologien - men det tror jeg er
feil. Vi kan preke «åndelig» om de tørre ben i dalen og dobbeltbekken - men ikke på bekostning av det virkelige - men vi
kan bruke det som bilder, som vi tolker åndelig. Dette må
ikke settes opp mot hverandre. To linjer går parallelt i paktens
velsignelse.
Berg viste også til Henrik Wergelands sterke og gripende dikt
«Jøden og jødinnen», der jøden Jakob døde med ekteparets
datter i sine armer og brukte dette som et bilde på at frelsen
kommer fra jødene og at denne må tas imot. Sier vi nei til det
som kommer fra jødene, kan vi miste det evige liv. Ja til
jødefolket og ja til Jesus må være vårt svar.
Hvorfor jager vi de kristne verdiene ut av skole og barnehage? Det må jo gå galt. Landet sliter med dårlige frukter når
evangeliet blir forkastet.
Gud bekrefter flere ganger at vi kan stole på hans ord. Jesus
talte om templets ødeleggelse, og det gikk som han sa. Men
han talte også om at jødene skulle få sitt land tilbake. Pakten
om landet gjelder til evig tid - tusen slekter er et uttrykk for at
løftet er uforanderlig! Gud understreket løftet med ed - for
vår skrøpelighets skyld. Vi tviler, men Guds ord står fast ved
to uryggelige ting; løfte og ed (Hebr 6). Guds løfte til
Abraham ble bekreftet overfor sønnen Isak.
Berg viste til undervisningen på gymnaset om Amerika som
«The Melting Pot» (smeltedigelen): Etter tre generasjoner var
emigrantene blitt amerikanere. I dag snakker vi om franske
jøder, russiske jøder, amerikanske jøder osv, men de er jøder.
Det foregår en dobbel «innsamlingsaksjon» i Guds rike; Gud
samler inn jødefolket til Israel og hedningekristne (og frelste
jøder) i denne profetiske tid.
Hvem eier landet? De som har skjøtet på eiendommen. Berg
brukte et bilde av at han og kona gjorde en jordomseiling og
ble borte fra huset i lange tider. En dag oppdaget noen at
Bergs hus stod tomt og bare tok seg fore og tok huset, flyttet
inn og bosatte seg der. En vakker dag etter lang tid kom
ekteparet Berg hjem og finner huset bebodd av fremmede!
Hvem er okkupanter? Historieløse mennesker i dag setter
saken på hodet og snakker om at Israel har okkupert landet
(sin egen eiendom)! Det er viktig å holde fast ved Guds
løfter.
«Jeg tror alt det som er skrevet i loven og profetene»,
sa Paulus. Berg viste fram notatboken fra Bibelskolen
i Filadelfia, Oslo i 1969 og siterte fra Oddvar Nilsens undervisning, og hvordan Jesus er til stede i alle de profetiske
skriftene! Dette må vi holde fast ved.
I følge Am 9,14-15 skal Israel ikke mer rykkes opp av sitt
land. Gud har plantet det der. Landet er som legemet, som
kroppen. Det var som om folket ble inkarnert i sitt fysiske
land, og en dag skal dette folket se sin Messias. De døde ben
kommer sammen, det rasles i ben. Men når tiden er inne, skal
Gud blåse sin Ånd inn i dem, og de skal se sin Messias - den
gjennomstungede, den korsfestede og oppstandne. Vi kan
stole på Guds løfter!
Frivillige til Israel
Som dere vet så har NPAI hatt frivillige i Israel i mange år.
Det er dette som gjør at vi kan drive arbeidet. Vi betaler reise
og forsikring for de som binder seg til minimum tre måneder.
De som arbeider på Eitanim og Kfar Shoul får mat på huset.
Men de som arbeider innen sosialarbeidet i kommunene må
få kostpenger. I dag har vi en situasjon hvor den norske krona
er veldig lav i verdi. Dette fører til at Shekel (israelsk valuta)
blir veldig dyr. Dette medfører at kostpen-gene må økes betraktelig. Dette ser vi best når det er yngre folk som er nede.
Disse har jo ikke noen annen inntekt. Dette får og den konsekvensen at vi ikke har økonomi til å ha så mange frivillige
som vi skulle ønske og som det er behov for. Vi har veldig
lyst å ha unge mennesker nedover. Derfor har jeg lyst å henstille til menigheter som har unge som reiser om de kunne
være med og støtte de i den perio-den de er der nede. Andre
muligheter er jo og å betale reisen for disse ungdommene. Vi
ser det som en stor verdi at unge mennesker får komme til Israel og oppleve dette. Anbefaler også til de unge som ønsker
å reise, ta gjerne kontakt med menigheten din og spør om det
er mulig å få noe støtte. Dette vil også gi en velsignelse til
menigheten. Gud velsigne dere til å ta kontakt om dere ser at
dette er mulig.
Birger U. Håvik, leder NPAI
Sjibbolet - 9
Birger Håvik,
leder i NPAI,
ønsker alle
velkommen
G
Stevnet på
Gvarv i juni
-var du der?
Flagget heises og stevnet 2015 åpnes på Gvarv
varv ligger ved den vakre Norsjø og stevnet avholdes på
Sagavoll Folkehøyskole. Mange overnatter på skolen, noen
camper på området, mens andre benytter hoteller i nærheten.
Med andre ord, det er flere valgmuligheter.
Programmet på stevnet var variert og innholdsrikt. Det var sang
og musikk på alle samlingene.
Jon Erling Henriksen og Helge Johannesen, som hadde med seg
en ny kar, Jarle Fjeldstad, på bass, fungerte veldig bra
sammen. De utgjorde husorkesteret.
Ellers var det sang av Svein Harald og Svein Helge Haugland
fra Vennesla, Jon Erling Henriksen og Finn Røyne.
Stevnet startet torsdag 11. juni, og vår leder Birger Håvik ønsket
velkommen. Åpningstalen ble holdt av Terje Tveiten, pastor i Betania Notodden / Zion Fevik, og han var en ny stevnetaler. Hans
budskap var om endetiden og de profetiske tider vi lever i. Men
som kristne venter vi ikke på dommedag, men på Jesus Kristus
og bortrykkelsen. Dessverre leser mange kristne lite i Bibelen, så
kunnskapen om endetiden blir liten. Vi ble utfordret til å be om
vekkelse i Norge og Skandinavia!
Hyggelig prat mellom møtene
Terje Berg, forstander i Halden, holder tre bibeltimer av høy klasse
Festmiddag
10 - Sjibbolet
Velkommen til stevne
Det var også andre nye, men kjente,
ansikter på plattformen. Hovedtaler
under stevnet var Terje Berg, pastor i
Salen Halden, som deltok for første
gang. Terje er kunnskapsrik, har en
fremragende formidlingsevne, er
trygg og krydrer undervisningen med
humor. Hans tre bibeltimer på CD
anbefales! Han er også en habil
klassisk musiker, så han gledet oss
med stykker på flygelet.
På konserten lørdag hadde vi også
noen nye utøvere, Ludvik M.
Karlsen og familien Brautaset.
Døtrene til Hanne og Vidar sang
sammen med mor og tante, mens
eldste sønn spilte ukulele og far
spilte flygel. En sterk og flott konsert
med tydelig budskap. Terje Berg
spilte klassiske stykker på flygel.
Lørdag hadde også mange andre innslag, bl.a. besøk fra Den Israelske
Ambassade. Interessant å høre ambassadørens hilsen og hvordan de
opplever den norske holdningen til
Israel.
Conrad Myrland, leder i Miff
Den israelske ambassadøren, Raphael Schutz tolket av Torolf Karlsen
Besøk fra Israel: ambassadøren, sykehusdirektøren Schneo, stedlig kontakt for arbeidet, David Batut,
Torolf Karlsen, Jon Brammer og Birger Håvik
Våre bestyrere i Israel, Adriana og
Johan Bjørk, fortalte litt om arbeidet,
likeledes David Batut og Schneo,
direktør på sykehuset i Jerusalem,
som hadde med hilsener til oss.
Mange fattige familier i Israel sliter
med å skaffe skolepenger for barna
sine. Vi ønsker å hjelpe disse barna
Svein H og Svein H. Haugland
ved Makor
HaTikvah, en barne- og ungdomsskole i Jerusalem. Rektor ved skolen,
Cookie Schwaeber-Issau, fortalte om
skolen, viste bilder og hadde med
kort som barna har laget.
Lørdagens foredrag ble holdt av
Conrad Myrland, leder for MIFF
(Med Israel for fred). Temaet var:
«Hva kan vi gjøre med det falske
bildet av Israel?» Meget aktuelt og
interessant. Han gjør en kjempejobb
ved å tale Israels sak i det offentlige
rom. Han er modig og veltalende.
Det var også festmiddag, kaffe og
kaker, og med så variert innslag, ble
det virkelig en festdag. For noen ble
den kanskje noe langdryg!
Brautaset junior på ukulele
Stevnedeltagere møtes
Cookie, rektor på Makor
HaTikvah
Stevnet ble avsluttet med nattverdsmøte søndag formiddag, der Jon Erling Henriksen talte og forrettet. En
verdig og fin avslutning på stevnet.
Stevnet var variert og var vel verdt å
delta på. Jeg anbefaler deg å bli med
på neste års stevne, 9. - 13. juni, så
reserver allerede nå plass i
kalenderen.
Tekst: Evelyn Frøyshov
Foto: Magne Haugen
Utvendig salve kan være godt etter mye av den innvendige salvelsen.
Eris Lie gir råd og veiledning
Evelyn Frøyshov
Flere bilder fra stevnet
på neste side
Sjibbolet - 11
BILDER FRA STEVNET PÅ GVARV
Stevnet avsluttes ved Herrens bord, forrettet av Terje Berg, Birger Håvik
og Jon Erling Henriksen
Jon Erling Henriksen intervjuer Ludvik M. Karlsen
Konsert med
fam.
Brautaset
Helge Johannessen, stevnets
kapellmester
Ludvik M. Karlsen
Deltagere i hyggelig prat
Adriana med egen sang
Lydteknikker Kjetil i aksjon. Uten
lyd, intet stevne!
Jarle Fjeldstad, Brautaset junior, Ludvik M. Karlsen
12 - Sjibbolet
E
n ekstrem overdekning av
Israels kriger, uten at krigføringen sammenlignes med
kriger i andre land, skaper et falskt
inntrykk av en grusom jødisk stat.
Et falskt bilde av Israel har festet seg i
store deler av befolkningen. Det beste
beviset kom i en rapport fra Senter
for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i 2012.
Deltakerne ble presentert for påstanden: «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble
behandlet under andre verdenskrig.»
Ni prosent svarte at det stemmer helt,
29 prosent at det stemmer nokså godt.
29 prosent mente det var umulig å
svare. Kun 12 prosent kunne slå fast
at det stemmer ikke i det hele tatt, 21
prosent svarte at det stemmer nokså
dårlig.
En sammenligning
Er sammenligningen med Holocaust
rettferdig? La oss stoppe opp et øyeblikk og tenke over hva parallellen
faktisk innebærer. I de land som
nazistene kontrollerte ble to tredeler
av den jødiske befolkningen utryddet
i et industrielt massemord i løpet av
noen få år.
Den palestinske befolkningen har økt
med minst åtte ganger de siste hundre
år, til tross for stor utflytting. Forventet levealder for palestinerne under
israelsk kontroll har økt fra 54 år
i 1970 til over 73 år.
Til tross for alt Israel med rette og
urette anklages for å ha gjort, ligger
palestinerne på nivå med Egypt (113.
og 114. plass) på FNs Human
Development Index. De har bedre
levekår enn indonesiere, marokkanere, indere og folk i 70 andre land.
Israelske konflikter
overdekkes
HL-målingen avslører altså en skrikende kunnskapsløshet. I mediene ser
vi særlig tre teknikker brukt som har
resultert i et falskt bilde av Israel.
1. Konflikter hvor Israel er involvert
blir dekket ekstremt mye mer enn
andre konflikter som krever mange
ganger flere menneskeliv.
Derfor
sitter vi
igjen
med et
falskt
bilde av
Israel
De siste 28 år er omlag ti tusen palestinere, stridende og sivile, drept av israelske sikkerhetsstyrker. Det tilsvarer
ca. en person i døgnet. Etter andre
verdenskrig er antall muslimer drept i
væpnet konflikt over 450 per døgn
(ca. 11 millioner). Tenk etter hvor
mye sendetid den ene palestineren har
fått, sam-menlignet med de 449 andre
muslimene.
2. Israels krigføring blir ikke
sammenlignet med andre lands krigføring. Under Gaza-krigen i 2009 var
det lynsjestemning mot norske jøder
og Israel-venner i Oslo, i stor grad
fordi Israels krigføring ble framstilt
som grusomt brutal.
Faktum er at Israel fulgte reglene for
krigføring «godt over gjennomsnittlig» i forhold til hva som er vanlig
ellers i verden. Det er vurderingen til
seniorforsker Cecilie Hellestveit, en
av de fremste ekspertene i Norge på
krigens folkerett.
Dette synspunktet kom overhodet
ikke fram i norske medier. Andelen
sivile tap var lavere enn Vestens
kriger, inkludert den Norge var med
på i Afghanistan.
3. Palestinske flyktninger blir nevnt
utstanselig. Men jødiske flyktninger
fra arabiske land siden 1940-tallet
blir så godt som aldri nevnt, selv om
de var flere enn de palestinske. Det
var en befolkningsutveksling.
Til tross for det ekstreme fokuset på
palestinske flyktninger og deres krav,
hører vi aldri at disse blir behandlet
helt annerledes enn andre flyktninger.
Rettferdig dekning
I HL-rapporten sier 39 prosent at
Israels handlinger påvirker deres
holdning til jøder generelt. Medienes
dekning forsterker og legitimerer fordommer og hat, ikke bare mot Israel,
men også mot jøder.
Den beste måten å bekjempe jødehat
på er dermed å dekke Israel slik man
dekker andre land. Norske politikere
og journalister som ønsker å bekjempe antisemittisme har ingen troverdighet dersom de ikke samtidig
arbeider for en rettferdig mediedekning.
Conrad Myrland
Daglig leder Med
Israel for fred
Israel-møte
Velkommen til
Klippen Bremnes Bømlo
4. oktober kl 1900
Kom og hør reisesekretær
i NPAI
Jon Erling Henriksen
Sjibbolet - 13
BORTRYKKELSEN
- en ny lære?
Når vi leser i Bibelen om de siste ting, forstår
vi at det er utallige mennesker i menigheter
over hele verden som ikke er rede når Jesus
kommer for å hente bruden. La oss derfor
uds store hemmelighet var Jesus
Kristus. Jesu Kristi store hemmelighet var menigheten.
I Matteus evangelium 16:18 sier Jesus
at han vil bygge sin menighet på klippen
som er Kristus. Dette var apostelen Peter
fullstendig klar over. Se 1 Peter 2:4-6.
Dette skjedde på Pinsefestens dag i
Jerusalem. Menighetens tid, nådens tidshusholdning, er tiden mellom profeten
Daniels 69. og 70. åruke. Den 70. åruke
er vredens tid som vil vare i 7 år. Hvorfor
kommer denne vredens tid over jorden?
Bibelforskere opererer med 7 tidshusholdninger. De tidshusholdningene som
er ferdige, ble avsluttet med dom fordi
synden var himmelropende, og de som
står igjen, nådens tidshusholdning nr. 6
og Det tusenårige fredsriket nr. 7, vil
også bli avsluttet ved dom.
Verden modnes til dom i våre dager.
Fra 1950-årene og til i dag har det gått
med rasende fart. Paulus skriver i 2 Tess
2:3 ”La ingen bedra dere på noe vis!
For først må frafallet (frafallet fra troen)
komme, og syndens menneske bli
åpenbart, fortapelsens sønn.” Jesus sier i
Lukas 18:8: ”Men når Menneskesønnen
kommer, mon Han da vil finne troen på
jorden?
Det er altså et faktum at frafallet fra
troen allerede er ganske omfattende.
Jesus forutså utviklingen og apostelen
Paulus har skrevet meget klart om
frafallet som gjør seg mer og mer gjeldende. Jesus ba om enhet blant kristne. En
enhet som måtte være slik enheten er
mellom Gud og Ham selv for at verden
G
Israel-møte
Velkommen til
Frelsesarmeen Bryne
22. september kl 1900
Kom og hør reisesekretær i NPAI
Jon Erling Henriksen
14 - Sjibbolet
være våkne og edru slik at den dagen ikke
kommer uventet over oss som en snare,
skriver siviløkonom Ingolf K. Ones,
Nordhordland i denne artikkelen.
skal tro. Dette kan vi kalle guddommelig,
bibelsk enhet. Denne form for enhet
finnes ikke i dag. Den eksisterte bare en
kort tid i den første menigheten i
Jerusalem, hvor de troende holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved
samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved
bønnene. Apg 2:42.
Skal menigheten være på jorden
i vredens tid?
Jesus sier i sin avskjedstale til disiplene i
Joh 14:2 og 3: ”I min Fars hus er det
mange rom. Var det ikke slik, da hadde
jeg sagt dere det. For jeg går bort for å
gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg
har gått bort og har gjort i stand et sted
for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere
til meg, for at også dere skal være der jeg
er.”
Paulus skriver i Rom 3:28: ”For vi
holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.” I Rom
5:9: ”Hvor meget mer skal vi da, etter at
vi er rettferdiggjort ved Hans blod, ved
Ham bli frelst fra vreden.” Videre i 1 Tess
1:10: ”… og vente på Hans Sønn fra
himlene - Ham som Gud oppvakte fra de
døde, Jesus, Han som frir oss fra vreden
som kommer. Og i 1 Tess 5:9: ”For Gud
bestemte oss ikke til vrede, men til å
vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus.”
Åp 3:10: ”Fordi du har tatt vare på mitt
ord om tålmodighet, vil jeg fri deg ut fra
den prøvelsens time, som vil komme over
hele verden, for å prøve dem som bor på
jorden.”
Denne prøvelsens time eller vreden er
profeten Daniels 70. åruke som skal vare
i 7 år.
Disse bibelversene taler helt tydelig
om at Menigheten skal bortrykkes før
vreden (trengselen) kommer over jorden.
1 Tess 4:16 forteller oss med klare ord
hvordan dette skal skje: ”For Herren selv
skal komme ned fra him-melen med et
bydende rop, med overengels røst og med
Guds basun, og de døde i Kristus skal
først oppstå. Deretter skal vi som lever,
som er blitt tilbake, sammen med dem
rykkes opp i, skyer, opp i luften, for å
møte Herren. Og så skal vi for alltid være
sammen med Herren.”
I Johannes Åpenbaring kan vi lese om
de 24 eldste som befinner seg på 24
troner rundt Guds trone ved begynnelsen
av trengselen. Disse eldste er representanter for de bortrykkede slik det fremgår
av sangen: ”Og de synger en ny sang og
sier: Verdig er du til å ta imot boken og
åpne seglene på den, fordi du ble slaktet
og med ditt blod kjøpte oss til Gud av
hver stamme og tunge og folk og ætt og
gjorde dem til et kongerike og til prester
for vår Gud. Og de skal herske som
konger på jorden.” Åp 4:4 og 5:9 og 10.
Vreden eller trengselen
- når begynner den?
Bibelen forteller oss at det er noe som
holder igjen. Vreden, som omtales i
Åpenbaringsboken, kan ikke begynne før
det som holder igjen, er fjernet fra jorden.
Ved å studere Bibelen, finner vi at
menigheten må tas bort fra jorden før
syndens menneske (Antikrist) kan stå
frem. Guds folk har nemlig, som vi har
sett ovenfor, fått løfte om å bli frelst fra
vreden.
Vi finner tilsvarende eksempler i GT.
Noah, hans sønner og deres koner måtte
gå inn i Arken og Gud måtte lukke døren,
før Gud kunne sende vannflommen over
jorden. Gud kunne heller ikke la dommen
falle over Sodoma og Gomorra før Lot og
hans familie var kommet i sikkerhet.
Vi kan derfor slå fast at menigheten må
hentes hjem til Himmelen ved bortrykkelsen før vreden (trengselen) bryter løs.
Det er imidlertid nødvendig å gjøre
oppmerksom på at det ikke er selvsagt at
hvert eneste medlem i menighetene blir
rykket opp. Vi må nemlig være rede slik
Jesus advarer oss om!
Det er ikke alle som er enige i det som
er anført ovenfor. Det er nemlig tre opp-
fatninger med hensyn til når Jesu gjenkomst vil skje:
1. Jesus kommer før trengselen
2. Jesus kommer midt i uken (Daniels
70. åruke)
3. Jesus kommer etter trengselen
Mange får problemer med tolkningen
av Skriften, fordi de ikke er klar over at
Jesu komme er delt i to avdelinger: Hans
komme som brudgom før trengselen og
Hans komme som Konge etter trengselen.
Mange er heller ikke klar over forskjellen på uttrykkene Kristi dag og
Herrens dag.
Kristi dag gjelder menigheten og det
som skjer før trengselen og Herrens dag
gjelder Jesu komme som Konge og opprettelsen av Det tusenårige fredsrike i forbindelse med avslutningen av trengselen.
Den som har dette klart for seg, vil
ikke få problemer med å forstå den
kronologiske rekkefølgen av det som heretter skal skje.
Hvem blir med når Jesus kommer for å
hente bruden (menigheten)?
Paulus skriver i Rom 3:24 at mennesket
”blir rettferdiggjort uforskyldt av Hans
nåde ved forløsningen i Kristus Jesus” og
videre i Rom 3:28 ”For vi holder for at
mennesket blir rettferdiggjort av tro, uten
lovgjerninger” og så i Rom 5:1 ”Da vi nå
er rettferdiggjort av tro, har vi fred med
Gud ved vår Herre Jesus Kristus.”
”For ved troen venter vi i Ånden på det
som rettferdigheten gir oss håp om” Gal
5:5.
Troen er altså en absolutt nødvendig
forutsetning for å tekkes Gud, men det er
ikke nok bare å være en bekjennende
kristen. Det er også et livsspørsmål.
”Når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal
også dere bli åpenbart med Ham i herlighet”, Kol 3:4 og 1 Joh 5:12 ” Den som
har Sønnen, har livet. Den som ikke har
Guds Sønn, har ikke livet.” ”Men den
time kommer og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og
sannhet. For det er slike tilbedere
Faderen vil ha.” Joh 4:23.
Vi kan si at rettferdiggjørelsen er bortrykkelsens grunnlag, og at vi, i tillegg,
må ha et godt livssamfunn med vår
Frelser og Herre. Dette står sentralt i
Skriften og må derfor stå sentralt i forkynnelsen av evangeliet.
Vi lever, som allerede nevnt, i en alvorlig frafallstid. Det er frafall fra troen i
kristenheten som blir mer og mer
markant og alvorlig. Verden modnes for
dom i et stadig raskere tempo. Det er derfor viktig at vi som ønsker å bli hentet
hjem til himmelen i bortrykkelsen, er
våkne og edru i denne tiden og at vi
holder fast på Guds og Jesu løfter i
evangeliet.
Den store trengsel - vredens tid
Så snart menigheten er hentet hjem til
himmelen ved bortrykkelsen, trer Antikrist frem. Han skal regjere i 7 år.
I Bibelen finner vi tre store profetier
om Antikrist, i profeten Daniel 7, i 2 Tess
2 og i Åp 13. Denne personen som stiger
opp av folkehavet, blir beskrevet som
Jesu Kristi store motstander, et overmenneske, et djevelbesatt geni, som er
djevelens utvalgte redskap for å prøve å
rette et knusende slag mot Den evige
konge, Den uforgjengelige, usynlige,
eneste Gud, vår Herre Jesus Kristus og
Den hellige Ånd, og mot Guds utvalgte
folk, jødene.
I den første halvdel av trengselstiden, i
3 ½ år, vil han være opptatt av å skaffe
seg et solid fotfeste og oppslutning fra
folkemassene. Han har tilsynelatende
liten tid på seg og allierer seg med
verdenskirken som i Johannes Åpenbaring blir kalt Den store skjøgen. Antikrist
inngår også en avtale med jødene. Det
regnes med at dette gjelder en forsvarsog handelsavtale, fordi det står at når Gog
går mot Israel, kommer han til et folk
som bor uten murer, og som verken har
bom eller porter.
Midt i 7-årsperioden skjer det at Antikrist setter seg i Templet. Han utgir seg
for å være Gud og forlanger tilbedelse.
Det ser ut for at han ikke er fornøyd med
oppslutningen av tilbedelse og han går
derfor til det skritt å innføre dyrets merke
for å tvinge hvert menneske til å delta i
tilbedelsen. ”Det utvirker at det blir gitt
alle, små og store, rike og fattige, frie og
treller, et merke i sin høyre hånd eller på
sin panne, og at ingen kan kjøpe eller
selge uten den som har merket: dyrets
navn eller tallet for dets navn.” Åp 13:16
og 17.
Den som ikke vil tilbe dyret, Antikrist,
og heller ikke ta dyrets merke på hånden
eller på pannen, må regne med å bli
drept. Bibelen forteller oss at det: ”Er en
stor skare som ingen kunne telle, av alle
folkeslag og stammer og folk og
tungemål. De stod for tronen og for
Lammet, kledd i lange hvite kjortler, og
med palmegrener i sine hender. Og de
ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører
vår Gud, Han som sitter på tronen, og
Lammet.” ”Dette er de som kommer ut
av den store trengsel, og de har tvettet
sine kjortler og gjort dem hvite i
Lammets blod.” Åp 7:9,10 og 14.
Når vi leser i Bibelen om de siste ting,
forstår vi at det er utallige mennesker i
menigheter over hele verden som ikke er
rede når Jesus kommer for å hente
bruden. De som lever under trengselstiden og vil til Himmelen, må regne med
å lide martyrdøden. La oss derfor være
våkne og edru slik at den dagen ikke
kommer uventet over oss som en snare.
Lukas 21:34.
Kjente, dyktige bibelforskere plasserer
to store og meget omfattende kriger i
trengselstiden, Gogkrigen i første del av
trengselstiden og Harmageddonslaget i
siste halvdel av trengselstiden. Når Gogkrigen finner sted, er Israel og Antikrist
allierte, men etter denne krigen blir det et
avgjort brudd mellom dem. Det er et visst
opphold mellom de to krigene, fordi det
står skrevet at Gog vil få sitt gravsted i
Israel. Israels hus skal holde på med å
begrave gog-krigerne i Goghopens dal
i hele sju måneder. Esek 39:11-13.
Trengselstiden blir en forferdelig dommens tid over jorden med en nedslakting
av mennesker uten sidestykke i historien.
Vi kan lese om dette i Jesaja 24:1-6,
Sakarias 13:8 og Åpenbaringen 16:18-20.
Israel blir omtalt som en slagmark med
strømmer av blod.”I hele landet, sier
Herren, skal to tredjedeler bli utryddet og
omkomme, bare en tredjedel skal bli
spart.” Jesus sier om denne tiden at
”dersom Herren ikke forkortet de dager,
ble intet kjød frelst.” Markus 13:20.
Trengselstiden er også en dommens tid
over skjøgen, det falske religionssystem,
de frafalne kirker som søker sammen
under enhetens fane. Alle kirker og trosretninger legger noe helt annet i ordet
enhet enn det Jesus gjorde. Derfor er
dette blitt et forførelsens redskap som går
sin seiersgang over verden med et frafall
fra troen av dimensjoner.
Når Harmageddonslaget raser på sitt
verste, kommer Jesus igjen til Oljeberget. ”Da skal de se menneskesønnen
komme i skyen med kraft og stor herlighet. Lukas 21:27.
Dyret, Antikrist, og den falske profet
blir grepet og kastet levende i ildsjøen
som brenner med svovel. De andre blir
drept med sverdet som går ut fra Hans
munn og djevelen blir bundet i avgrunnen
for tusen år.
Jesus oppretter Det tusenårige fredsrike som skal bli evangelisert av jødene
til et vitnesbyrd for alle folkeslag og så
skal enden komme! i samsvar med Matt
24:14.
Ingolf K. Ones
Sjibbolet - 15
Dome n
h vor Je su
himme lf art
f a n t s te d
J
esu himmelfarts-kapell er et hellig sted på Oljeberget i det
som kalles At-Tur distrikt i Jerusalem. Kapellet var fra
først av en kristen kirke med et kloster som deretter ble en
islamsk moské. Domen vi ser på bildet er lokalisert til stedet
hvor de trofaste mener at Jesu himmelfart fant sted førti dager
etter sin oppstandelse. Inne i domen finns en stein hvor man
kan se et avtrykk av Jesu siste fotefar på jorden.
Historien bak
Straks etter Jesu død og oppstandelse, begynte de første
kristne å samles i hemmelighet for å minnes hans himmelfart
ved en liten grotte på Oljeberget. Keiser Konstantin den store
utstedte et dekret hvor han ga frihet for alle kristne i Romerriket, til å praktisere sin tro uhindret. Dette skjedde i år 313
og gjorde det mulig for alle kristne i riket å tilbe uten frykt
for represalier. På den tiden da pilgrimen Egeria gjorde sin
reise til Jerusalem i år 384, hadde stedet for kristne samlinger
blitt flyttet til det nåværende stedet, et stykke opp og bort fra
grotten hvor de kristne hadde samlet seg før. Den hellige
Helena, mor til Konstantin, besøkte det hellige land på en
pilegrimsreise i tiden mellom 326 og 328. I løpet av denne
reisen identifiserte hun to steder på Oljeberget som sto i relasjon til Jesu liv. Det første var stedet for hans himmelfart og
en grotte i nærheten hvor Herren lærte sine disipler å be
Fader Vår. Da hun kom tilbake til Rom bestemte hun at det
skulle bygges to helligdommer på disse stedene.
Rekonstruksjon
Etter at domen og andre bygninger i forbindelse med denne
hadde forfalt, ble domen restaurert sent i det 7. år-hundre.
Den franske biskop og pilgrim Arculf refererte til sin reise til
Jerusalem omkring år 680 og beskrev denne kirken som “en
rund bygning med åpning til himmelen og med tre søyler
hvor gjennom man kunne komme inn fra sør. Åtte lamper
lyste klart gjennom natten og lysskjæret kunne sees fra
Jerusalem. Inne i kirken var det et avtrykk av Jesu fot som
tydelig kunne sees.
16 - Sjibbolet
Denne rekonstruerte kirken ble til sist ødelagt men ble gjenoppbygget under korsfarertiden i det 12. århundre. Denne
kirken ble endelig ødelagt av Salah-ad-Din. Han lot være en
12x12 meter åttekantet mur bygget rundt en liten bygning i
sentrum på om lag 3x3 meter som ble kalt «martyriet». Det
er denne bygningen som man kan se den dag i dag.
Nåværende struktur - domen
Etter Jerusalems fall i 1187 ble kirken på stedet med klosteret
forlatt og den kristne menigheten flyttet til Akko ved Middelhavet. På denne tiden etablerte Salah ad-Din hele Oljeberget til et «waqf» eller et muslimsk råd ledet av to sjeiker
ved navn al-Salih Wali al-Din og Abu Hasan al-Hakari.
Denne donasjonen ble registrert i et dokument datert 20.
oktober 1188. Det førte til at kirken ble omgjort til en moské
og en bønnenisje installert i den (vendt mot Mekka). Fordi de
fleste som besøkte stedet var kristne pilgrimer, bestemte Salad-Din at det skulle bygges en andre moské et lite stykke derfra slik at de kristne kunne tilbe i hovedkirken (domen).
Denne moskéen er fremdeles tilgjengelig den dag i dag. Vi
skal være klar over at det er i hovedsak muslimene som har
tatt vare på dette stedet og domene der. Ikke så rart, da islam
også tror at Jesus fôr opp til himmelen selv om de fornekter
hans død på korset.
Vi forstår at dette stedet og denne domen har en interessant
historie. Det er sannsynlig at Jesu død og gravferd også
befinner seg på Oljeberget, ikke langt fra dette stedet.
Torolf Karlsen
Israel-møte
Velkommen til Frelsesarmeen Sandnes
16. oktober kl 1900
Kom og hør reisesekretær i NPAI
Jon Erling Henriksen
Jødiske arabere, arabiske jøder
eller israelske arabere
V
irker overskriften merkelig? Eller
finns der araber som egentlig er
jøder? Det settes pris på at opp imot 85
prosent av de arabere som lever i det vi
kaller det egentlige Israel (stor-Israel)
har jødisk slekt. De fleste ønsker å leve
ut sin jødiske identitet men er skremt til
taushet og taler derfor ikke om sitt opphav. Disse finns blant dem som vi til
daglig kaller palestinere.
”I vår søken etter de ti tapte stammene
i India og Afghanistan, synes vi å ha
glemt å se etter etterkommere i vår
egen bakgård”. Dette sies i en filmsnutt
på YouTube som forteller om de
anstrenginger som hig-Tech pioneren
Tzvi MiSinai begynte på for å finne de
jødiske røttene blant Israels fiender, for
å kunne informere dem om deres
jødiske arv.
MiSinai har brukt omkring en halv
million Shekel i sin forskning omkring
dette emnet. Han har besøkt farlige
steder inne på den palestinske selvstyremyndighetens område og fått høre
hvordan arabere har fortalt hvordan
man minnes at man fulgte jødisk skikk
og bruk. Med seg hadde MiSinai
litteratur som han delte ut til både jøder
og arabere.
En araber forteller hvordan hans far på
dødsleiet fortalte hemmeligheten om at
deres slekt var jøder. En annen viste
baksiden av en kabbalistisk fortelling
som hang på veggen, skrevet av rabbi
Abuchatzeira, hvordan det var kjent at
deres familie hadde jødiske røtter flere
generasjoner tilbake i tid. Mens han
fortalte viklet han noe som så ut som et
gammelt bønneband (tefilim) rundt
armen og sa: «Min far brukte gjøre slik
og slik og så sa han at om noen ble syk
i familien eller fikk noe annet problem,
skulle man gjøre det på samme måten.”
Jødene som ikke reiste
Det er allment akseptert at de fleste
jødene forlot landet i 135 e. Kr. etter at
Bar Kochba opprøret hadde blitt slått
ned av romerne. Men det var også
mange jøder som forble i landet og
mange av deres etterkommere er
fremdeles der, men etter at de ble
tvunget til å konvertere til islam. ”Det
viser seg at en stor del av araberne i
Israel er etterkommere av disse som
gjennom årene har blitt tvangskonvertert til islam”, sier rabbi Dov Stein
som er leder for Sanhedrinets
rabbinske råd. ”Det finns studier som
viser at kanskje opp imot 85 prosent
av de arabere som bor i Israel er etterkommere av jøder, noen sier at tallet
er lavere.”
Ben-Gurion holdt på med dette
Disse påstandene er ikke nye. Tidligere
Sionist-ledere som David Ben-Gurion
og Yitzchak Ben-Tzvi skrev om dette i
en bok for 100 år siden. ”Om vi undersøker bakgrunnen til Felahim, palestinerne, så råder det ingen tvil om at det
er meget jødisk blod som flyter gjennom deres årer”.
Forfatterne mener at disse jødene elsket
sitt land så dypt at de var villige til å
oppgi sin religion bare for å kunne bo i
landet. Bakgrunnen til denne oppfatningen er et påbud som kom gjennom
kalifen el-Hakim år 1012 e. Kr. da han
befalte at alle ikke-muslimer måtte
enten konvertere til islam eller straks
forlate landet. Man tror at 90 prosent av
jødene valgte å konvertere for å kunne
fortsatt bo i landet. Man håpte at en
likevel kunne praktisere sin jødiske tro
i all hemmelighet. Denne loven ble
opphevet 32 år senere, men omlag 75
prosent av de konverterte forble i sin
nye religion. Tzvi MiSinai fortsetter å
overbevise arabere i Judea og Samaria
at de høyst sannsynlig har jødiske opphav. I filmen kan man se når han går
gjennom kontrollposten ved Gush
Etzion og deler ut traktater til israelske
soldater og arabere - ”slik at du skal
forstå hvem det er som kontrollerer” og
til de arabere som venter på å bli kontrollert - ”for at dere skal vite hvem de
fleste av dere egentlig er.” En araber
spurte ham: «Er du fra Fredsbevegelsen?» ”Jovisst, jovisst, fred, slik at vi
kan leve sammen som én nasjon.”
De jødiske Sawarka-beduinene
Et sted hvor MiSinai har funnet svært
sterke bånd til de jødiske røttene, er i
den beduinstammen som kalles
Swarka. De utgjør mellom 3000 til
4000 beduiner som lever i Sinai og
Negev-områdene. ”Vi er helt gjennom
jødiske”, sier en av stammelederne på
perfekt hebraisk. Med ansiktet skjult
fremfor kamera sier han: ”Vi hadde
ikke noe annet valg enn å konvertere,
det skjedde for århundrer siden ... Jeg
minnes hvordan min mor og mormor
ikke fikk tenne bål på Sabbaten og at vi
hadde et spesielt renselsesbad...”
I en beduin-by øst for Hebron, forteller
andre hvordan de brente litt surdeig
(tydeligvis en tradisjon etter Bibelens
lov om å spare en liten del surdeig etter
å ha bakt brød) og man hadde som tradisjon å tenne gravlys, selv det å rive
sine klær i stykker og sitte sørgende i
sju dager og ikke tre dager, slik muslimer praktiserer.
Selv i dag utfører disse rituell omskjærelse sju dager etter fødselen. I en del
arabiske hjem har man noe som minner
om den jødiske Mezuza med en type
skriftrull innsatt i en del av dem. I en
annen by straks sør for Hebron, forteller Muhammad Amsalem - en etterkommer til de jødene som i sin tid ble
fordrevet fra Spania, til journalisten
Aharan Granot fra magasinet Mishpacha at ”alle i byen vet at
han og hele hans slekt er
jøder”.
Fortsetter side 19
Dan Johanson
Sjibbolet - 17
Israels utgang fra Egypt
Den 8. plagen
8
Gresshoppeplagen
Skriftstedet denne gang finner vi i 2 Mos kap. 10:1-20.
Det fortelles at man kunne oppleve gresshoppesvermer kom
flommende inn over Egypt både fra sør og vest, men også fra
Arabia i øst, slik som flere fortolkere sier.
Når svermene var av det store slaget kommer, stemmer det
godt slik som det er beskrevet i vers 15 - landet ble mørkt. De
kommer som store skyer og dekker bokstavelig talt jorden der
de slår seg ned.
Denne landeplagen skjedde ganske hyppig i Egypt, og det var
noe en hadde stor frykt for. Det var jo ensbetydende med at
man fikk ødelagt avlingen, maten en skulle leve av.
1) Beretningen denne gang innledes med ordene: "Herren sa
til Moses: Gå til farao, for det er jeg som har forherdet hans
hjerte og hans tjeneres hjerte, for at jeg kan gjøre disse mine
tegn midt iblant dem, og for at du skal fortelle din sønn og din
sønnesønn hvor strengt jeg handlet mot egypterne og om de
tegnene jeg gjorde iblant dem, så dere skal kjenne at jeg er
Herren."
Vi skal merke oss to viktige oppgaver som Gud Herren
handler etter i disse to vers:
a. Herren behandler farao med en hensikt: "for at jeg kan
gjøre disse mine tegn midt iblant dem".
b. Hebreernes etterslekt skal få lærdom av dette.
Tar vi oss tid til å se nærmere på dette, finner vi at Herren,
også her, ønsker å vise hvem som er den bestemmende kraft.
Med utgangspunkt i egypternes egen gudelære, manipulerer
han deres guder og styrer endog innsekts-koloniene for å vise
hvem som er den suverene. Og hvem som er hans folk. For
alltid gjøres det forskjell på egypterne og hebreerne. Det er
forresten et prinsipp gjennom hele Skriften - Herren gjør forskjell på sine folk og fiendens tilhengere - da betraktet i de
store profetiske linjer.
Så legger vi videre merke til at hebreernes Gud er nøye med
at den generasjon som er gjenstand for hans undergjørende
makt, får et ansvar - nemlig å fortelle den oppvoksende slekt
og de videre slektsledd hva som skjedde. Dette bekrefter den
sannhet som Paulus minner menigheten i Rom: "Og alt som
før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss, for at vi skal
ha håp ved det tålmod og den trøst som Skriftene gir."
(Rom.15:4)
2) Den beskjed som Moses uttrykte til farao var klar:
"Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg?"
Gang på gang hadde farao vært gjenstridig og ikke latt seg
ydmyke. Og vi forstår at Herrens tålmodighet begynte å ebbe
ut. Herren tretter ikke i det uendelige.
Det ble truet med en konsekvens - "For dersom du nekter å la
18 - Sjibbolet
mitt folk fare, da vil jeg i morgen la gresshopper komme over
ditt land." (v.4) Dette må sees som et prinsipp når det gjelder
følgene av ulydighet mot Gud. Og Herren har ikke forandret
seg i sitt vesen hva som angår reaksjon overfor den som måtte
være stolt. La oss minne hverandre på ordene i Ord 3:34, Jak
4:6, 1 Pet 5:5 - Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir
han nåde.
Så møter vi et konkret, dommens budskap, hvor Herren forteller farao at han vil ta i bruk gresshoppene og skape et
voldsomt kaos og ødeleggelse i egyptens land.
Videre merker vi oss at faraos tjenere kommer inn i bilde som
en reaksjon på budskapet fra Herren.
Jeg er nok av den oppfatning at plagens art provoserte dem,
fordi det berørte deres tro på en mektig gud som de kalte for
Set. Historien om denne er ganske lang. Men et hovedanliggende her vil jeg nevne, og som har en viss form for
relevans til vårt tema.
Det sies at det oppstod en konflikt mellom Set og Osiris. I den
konflikten som oppstod, tar Set og deler Osiris i mange biter
for så å fordele disse rundt hele Egypt. Isis leter ham opp og
setter delene sammen igjen, for så å gifte seg med ham etter at
han har blitt konge av underverden. Senere får Osiris og Isis
en sønn som ble kalt for Horus. Denne vokser opp og hevner
mordet på sin far ved å slå Set i hjel og deretter overtar
tronen. Sets videre skjebne blir en fordrevet tilværelse i
Sahara, ørkenen vest for Egypt.
Vi ser en del fellestrekk mellom Froskeplagen og myten om
Osiris. Osiris ble delt og spredt omkring. Froskene fantes over
alt. Beretningen sier: ”Gresshoppene kom inn over landet
Egypt og slo seg ned i hele Egypt i store mengder. Aldri før
hadde det vært en slik gresshoppesverm, og aldri vil det
komme noen slik mer. De dekket hele landet, så landet ble
mørkt.” (2 Mos10:14-15a)
For folket var det nærliggende å tro at det var Set som nå
hadde delt opp Osiris i biter og delt han rundt i hele landet.
Jeg spør da: Hvilke tanker kunne faraos trollmenn og
rådmenn gjøre seg når dette oppstod - frosker over alt?
Dersom de koblet dette sammen med nevnte mytologiske historie måtte de blitt aldeles forundret. For her ble det
materialisert som frosk! Det var budskap direkte fra Nilen.
Paddene levde der og i vannet som stammet fra denne. Var
virkelig guden deres på parti med Moses og Aron? Her hadde
Moses og Aron kontroll over deres guder, og selv hadde de
mistet styringen.
Bak det hele står hebreernes Gud med kontrollen. Han hadde
utrustet sine tjenere med autoritet over åndeverdenen. De
visste at deres Gud kunne styre Egyptens mytologiske verden
å anvende åndskreftene som stod bak, slik han ville.
3) Det var ikke likegyldig med hvem som skulle
dra ut av Egypt.
Moses konkretiserte overfor farao følgende: «Med
våre unge og våre gamle vil vi fare, med våre sønner
og våre døtre, og vi vil ha med både vårt småfe og
vårt storfe, for vi skal holde høytid for Herren.”
(kap.10:9)
Dette gjentas i den neste plagen som Herren sender da sier Moses til farao på hans innvending mot at alt
som tilhørte hebreerne skulle være med: ”Du må også
la oss ha slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til
Herren vår Gud. Også buskapen vår må være med
oss. Ikke en klov må bli igjen. For det er det vi må ta
av, når vi skal tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke
hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.” (10:2526).
Farao ville forhindre hel overgivelse til Herren. Men
Moses så nødvendigheten av hele folket og deres
eiendeler skulle tilhøre Herren og tjene ham. Med
tanke på hva Paulus minner romerne om i Romerbrevet 15:4 - er dette også en lærdom for oss i dag "egypten" skal Herrens folk være helt og fullt løst fra!
4) Herren styrte vinden, og brukte denne som sitt
redskap til å realisere sin vilje.
På norsk er det oversatt med «vest». Det sies at på hebraisk er det det samme ord for ”hav”. Skriften sier:
”Og Herren vendte vinden, så det ble en meget sterk
vestavind (”havet”)”. Den vindretningen som er beskrevet her kan altså forstås som en havvind fra nordvest som blåste gresshoppene i nordøstlig retning ut i
Rødehavet.
De gamle historikere kunne fortelle lignende ting.
Plinius har nevnt gresshoppesvermer som i ”skarevis
løftes opp, føres bort av vinden og faller ned i hav
eller innsjøer” (J. P. Lange). Men som det står nevnt:
"Aldri før hadde det vært en slik gresshoppesverm, og
aldri vil det komme noen slik mer." (1 Mos 10:14)
Det forteller meg riktigheten i detaljbeskrivelsen til J.
P. Lange - det er bare "lignende ting" som har skjedd i
ettertid.
5) Faraos omvendelse.
Skriften forteller oss avslutningsvis: "Da sendte farao
i hast bud etter Moses og Aron. Han sa: Jeg har
syndet mot Herren deres Gud, og mot dere. Men tilgi
meg nå min synd denne ene gangen, og be til Herren
deres Gud at han må ta fra meg denne død!" (v.1620).
Bakgrunnen for faraos "omvendelse" er at han var
blitt trengt i et hjørne. Alle egyptens guder måtte
kapitulere for hebreernes gud. Farao selv, som ble sett
på som en gud, måtte også gi slipp på sin innstilling.
"I sådanne stunder får du bønner, o Gud", har en sagt.
Men det er ikke alltid at "omvendelsen" går så dypt. I
dette tilfelle holdt det bare inntil at farao så faren var
over. Neste scenariet innledes med
følgende, tragiske situasjonsbeskrivelse: "Men Herren forherdet faraos
hjerte, så han ikke lot Israels barn
fare".
Jon Erling Henriksen
- Reisesekretær i NPAI
Jødiske arabere...
Fortsettelse fra side 17
”Våre eldste forteller for oss at våre forfedre kom fra
Spania under den spanske inkvisisjonen på 1400-tallet via
Marokko. De bosatte seg i Ramle. Det var under
Mameluk-kenes regime at de ble tvunget til å konvertere til
islam. De bosatte seg siden i området sør for Hebron.”
Amsalem forteller at de bestemte seg for å fortelle om sine
jødiske røtter etter seksdagers-krigen i 1967 når de fikk
høre at en jødisk gruppe hadde bosatt seg i Hebron.
”Jødene sa at vi ikke hadde noen kunnskaper om deres
religiøse praksis, så de vegret seg å akseptere oss. Om
jødene skulle være villige å ta imot oss i dag, ville vi
sluttet oss til dem med stor glede.”
I bergtraktene sør for Hebron er halvparten av alle arabere
seg bevisst om sine jødiske røtter. Tidligere kunne man tale
åpent om dette, men omstendighetene har gjort at man nå
tier stille. Nylig viste en mann en Chanuchia i sølv
(sjuarmet lysestake uten fot) som han hadde fått av sin far
og fra tidligere generasjoner. Terrorister som hørte om
dette, hengte opp mannen i føttene og lot han henge slik at
han nå lider av en permanent skade etter torturen.
Genetiske studier støtter påstandene
I laboratoriet i Hadassah Medical School sier professor
Ariela Oppenheim fra det Hebraiske Universitetet at man
har gjort en internasjonal genetisk studie som underbygger
påstandene om jødisk/arabiske likheter. ”Vi fant at på tross
av den jødiske adspredelsen gjennom tusen år, så beholdt
jødene sin jødiske kontinuitet.” Videre sier professor Oppenheim: ”Dessuten fant vi at den jødiske befolkningen er,
genetisk sett, nær likhet med de arabere som bor her i Israel”. Hun sa videre at undersøkelsen viser at både de arabere som bor i Israel og jøder og kurdere, kommer fra
Aram i Babylon, patri-arken Abrahams hjemtrakter.
”Det blir stående at vi stammer fra samme familie,” avslutter Oppenheim. ”Tragisk nok så er det konflikter selv
innenfor familier og iblant slåss bror mot bror. Jeg håper at
det skal bli forsoning i striden, selv om jeg dessverre må si
at det ser vanskelig ut.”
Israel-møter
Velkommen til Tynset Pinsemenighet
6. - 8. november
Kom og hør reisesekretær i NPAI
Jon Erling Henriksen
Sjibbolet - 19
Fra pionérenes penn
Atombombens inferno
I begynnelsen av juli 1945 fløy atomspesialistene til Alamogordo, et sted ute i ørkenen i
New Mexico. Der slo de seg ned på en forlatt
bondegård som hadde tilhørt en sauegjeter,
men han var forlengst gått fallitt. Her kunne
de arbeide i fred, og så ble den første av disse
bombene satt sammen og hengt opp i et
ståltårn. Klokka fem om morgenen 16. juli
1945 satt de lærde hutrende av kulde og dirrende av spenning i en stor bunker som befant
seg 17 km fra bomben. De var alt annet enn
sikre i sin sak; riktig-nok stemte formlene og
beregningene, men de var samtidig oppmerksom på at den mystiske kraft som holder den
materielle verden sammen, var i stand til å
foreta de mest uventede krumspring.
Den første morgenrøden druknet helt i et
overnaturlig lys, og en grønn sol steg til
værs; den skinte så en måtte bli blendet av å
se på den. En veldig ildsøyle med et tverrsnitt av én kilometer steg opp mot skyene,
skiftet farge fra purpurrød til orange, for så å
bli avkjølt i de høyere orange luftlagene og
utvide seg til en hvit sopp. De lærde kjente at
en veldig varmebølge slo hen over dem. De
fôr opp, enda de fremdeles var nesten døve
etter det dumpe drønnet fra eksplosjonen; det
var mange års spenning som endelig fikk utløsning i rop og skrik og en vill indianerdans.
En begeistret rapport lyder: ”Det syntes som
om tiden sto stille, og som om vi var vitner
til verdens skapelse i det øyeblikk da Herren
sa: ”Det blive lys!”
Tre uker senere, 6. august 1945, seilte en
flyvende festning over Hiroshima i ti kilometers høyde. Det var en by på en kvart
million mennesker som så vidt var våknet for
et par timers tid siden og ikke ante noe om
den faren som truet dem. Tusenvis av barn
satt alt på skolen, og titusener av arbeidere
og funksjonærer var gått i gang med arbeidet.
De tok det hele meget rolig; de hadde hatt
en luftalarm tidligere på morgenen, men
”faren over”-signalet var gått like etterpå,
derfor ante de fred og ingen fare. Plutselig
styrtet husveggene sammen omkring dem,
golvene forsvant under føttene på dem, heten
sved huden deres blodrød og somme steder
ganske sort, og blodet strømmet ut av årene
deres. Først trodde de det var en fulltreffer
som hadde rammet akkurat deres hus; den
hvite støvskyen som de stirret ut mot, hindret
dem i å se at hele byen var lagt totalt i grus.
Det var mange som aldri fikk se ødeleggelsene fordi lyset hadde ødelagt øynene
deres.
Det varte ikke lenge før det begynte å rase
en voldsom ildebrann i byen. Hun-drevis av
mennesker søkte tilflukt til elven, mens
andre drev planløst omkring. Enkelte var
sluppet tilsynelatende uskadd fra angrepet,
men døde likevel etter et par timer eller noen
få dager. For hver dag som gikk, ble antallet
av dem som døde på denne mystiske måten,
større. Tusener av de gjenlevende ble syke;
de led av svimmelhet, hodepine og kvalme.
To uker etter eksplosjonen begynte dødstogene å rulle. Litt etter litt ble de hundre
tusen døde lastet inn i kreatur-vogner, og deretter ble de kjørt av sted gjennom en by som
ikke lenger eksisterte. De syke begynte etter
en stund å miste håret. Dødstogene rullet
uopphørlig videre mens hjulene skumpet
over skinnesammenføyningene. Lyden fra
dem var bestandig den samme, men sykdomssymptomene gikk over til feber og
diaré. Fremdeles fortsatte dødstogene å rulle.
Nå begynte de syke å få blødninger i tannkjøttet, huden ble full av blodrøde flekker, og
legene konstaterte at pasientene hadde altfor
få hvite blodlegemer i blodet. Etter noen tid
var det ikke flere døde å hente fram fra
ruinene, og brannsårene hos de overlevende
grodde etter hånden, selv om de etterlot seg
stygge røde og fiolette arr. Men nå var det
hundrevis av syke som begynte å dø av
lungeinfeksjoner.
Også Japan hadde radiologer og atomforskere, og de forsto snart at det hadde eksplodert en uranbombe 600 meter over byen.
De beregnet vekten av det uran som var gått
med til kjedereaksjonen og kom til at i en av-
Fra
Ato boken
:
og mald
der ere
ette n
r
stand av én kilometer fra eksplosjonssentret var hver kubikkcentimeter luft truffet av tusen milliarder
gammastråler.
Disse gammastrålene sendes ut av de
fragmentene som oppstår etter spaltningen av
urankjernene, og de hadde gjort fosforet i
knoklene til de syke radioaktivt. Dette radioaktive fosforet sendte igjen ut såkalte betstråler, som trengte inn i benmargen, hvor de
røde og hvite blodlegemer blir dannet.
Følgelig avtok blodlegemene sterkt i antall.
En del av de hvite blodlegemene, de såkalte
leukocyter, har til oppgave å drepe sykdomsspirene som trenger inn i kroppen. Gammastrålene fra atombomben fortærte altså blodet
og gjorde de syke ytterst mottagelige for infeksjonssykdommer. Dessuten ble tusenvis
av menn sterile for en tid, hundrevis av kvinner aborterte, og dusinvis av kvinner oppdaget senere at de aldri mer kunne få barn.
Alt dette var følgen av den nye sykdommen
som populært ble kalt ”stråle-syken”. En
sykdom som pesten er like gammel som
menneskeheten selv; men denne nye sykdommen ble laget av mennesker 6. august
1945, altså på den dagen som innvarsler
atomalderen. Sin tilblivelse skylder den en
klump uran som ikke var større enn en appelsin.
Tre dager etter at Hiroshima var lagt i grus,
falt en ny bombe over Nagasaki. Mennesket
hadde jo oppdaget et annet kunstig stoff som
hadde enda lettere for å danne kjedereaksjoner enn uran. Derfor måtte de prøve
plutoniumbomben også.
Begynnelsen av atomalderen markeres av
to utslettede byer, to hundre tusen døde,
hundre tusen sårede og en ny
sykdom, blodkreften. Det
hadde kostet 1600 millioner
dollar å lage bombene.
Fredrik Eriksen i boken
Atomalderen og deretter
Israel tar i bruk anti-tunnelsystem
Den israelske hær er klar til å ta i bruk et revolusjonerende forsvarssystem som kan oppdage tunneller. Systemet har vært under
utvikling i lang tid og vil nå bli klargjort for bruk langs hele Gazastripen. Systemet har allerede blitt utprøvd i noen måneder langs
deler av grensen og testene har vært en suksess. Anti-tunnelsystemet
vil nå bli anvendt i et langt større område.
Dette systemet er det første av sitt slag i verden og består av en
rekke sensorer som vil samle data ved hjelp av avansert programvare og vil gi sikkerhetsstyrkene mulighet til å oppdage og avsløre
tunnelgraving helt presist på bakken.
Det var slike angrepstunneller som førte til IDFs invasjon av
Gaza-stripen i juli 2014. En krig som varte i 50 dager. Hovedmålet
for hæren og flyvåpenet var å ødelegge disse angrepstunnellene.
Antitunnellsystemet er utviklet av Director of Research and
Development i Forsvarsdepartementet og i samarbeid med Israeli
Industries.
Avisen Times of Israel rapporterte 8. juli i år at Hamas har begynt
20 - Sjibbolet
å ta i bruk store maskiner for å akselerere utgravningen av nye
tunneller. Det brukes også små bulldosere og disse kan en se på avstand da de opererer på overflaten og lager åpninger for tunnellene
ned i bakken. For å bygge disse tunnellene bruker Hamas alt de kan
få tak i av sement og trematerialer.
Ettersom denne form for byggeaktivitet kan sees fra de bosettingene som ligger nær opp til grensen, virker synet svært deprimerende på de jøder som observerer dette. Likevel er bosetterne glad
for at IDF utarbeider nye sikkerhetssystemer som vil kunne beskytte
befolkningen i byer og landsbyer som ligger langs grensen til Gaza.
I tilfelle en ny krig med Hamas og andre terrororganisasjoner på
Gaza-stripen vil disse ta i bruk de nye (og gamle rekonstruerte)
tunneller for å angripe mål i Israel. Da vil de bli overrasket fordi
tunellenes beliggenheter allerede er kjent av det israelske forsvaret.
Vi ser igjen hvordan Israel møter nye trusler med ny teknologi,
nye oppfinnelser som ingen andre land i verden kjenner til eller
bruker.
Kilde: Times of Israel
D
Hva lærer den katolske kirke?
en katolske kirke har sider som både protestanter, evangelikale og pinsekarismatikere er
enig i. Her kan nevnes: Treenigheten, Fader,
Sønn og Den Hellige Ånd. Bekjennelsen av Jesus, som
sann Gud og sant menneske. Synet på ekteskapet,
menneskeverdet, religion og samvittighetsfriheten.
Har den katolske kirke blitt mer spiselig for oss? Eller
er læregrunnlaget deres fremdeles det samme? Det er
ikke katolikkene som enkeltindivider som er
problemet. Det er katolisismen, læren og teologien
deres!
I Norge er den katolske kirke fremdeles en minoritet,
selv om den har vokst mye de senere år, ikke minst på
grunn av stor innvandring. Vi ser derimot i andre land
hvor den katolske kirke dominerer, har de evangeliske
kristne trange og vanskelige arbeidsforhold. Det er nok
og vise til Frankrike, Brasil, Argentina m.fl.
Den katolske kirke forkynner / lærer bl.a.:
• Pavens ufeilbarlighet. Når paven med sine ledere
uttaler seg fra «kateteret», er det autoritative
utsagn.
• Den sidestiller kirkens tradisjoner med Bibelen.
• Nådemiddelet nattverden i Den katolske kirke er
også et ublodig offer av Jesus på vegne av folket,
noe Martin Luther kalte den verste blasfemi, med
den begrunnelse at Jesu død for oss skjedde bare
én gang og kan ikke bli gjentatt ved en «padre»
som er gitt en enestående nådegave.
• Jomfru Maria regnes som guddommelig. Hun omtales som syndefri, og at hun ble tatt legemlig opp
til himmelen (se sted i Tyrkia). Det avvises at hun
fikk flere barn enn Jesus (sml. NT).
• Maria blir tilbedt som helgen, dette sammen med
mange gode katolikker i kirkehistoriens løp; en
«helgenstand» skriften ikke åpner for.
• Læren om rettferdiggjørelsen er ikke alene knyttet
til Kristi verk, men gode gjerninger og virkningen
av Guds nåde (gratia infusa) i mennesket legges til.
• At det ikke ligger en visshet om frelse og evig liv
for den som tar imot Jesus som sin personlige
frelser.
• Hans død på korset tok ikke nødvendigvis bort
skylden for alle verdens synder, en gang for alle.
• 500 år etter reformasjonen forkynnes det fortsatt
om skjærsilden, slik at en ikke allerede her og nå
kan få full visshet om å være rettferdig for Gud.
• I den katolske katekisme læres det at etter døden
skal det finnes en renselse for synder.
• Det skal holdes messer for den døde som skal
rense syndene. Pavekirkens tro og bønner skal
hjelpe den døde synderen frem til Paradiset.
• Moralen er: Dess flere synder, jo lengre frelsesvei.
Jo flere synder, dess større usikkerhet om hvor
lang tid denne renselsen vil ta.
• Jo flere synder, dess flere messer må til, fordi
ingen vet med sikkerhet når sjelen kan vandre fra
skjærsilden til himmelen.
• Mange katolikker betaler høye summer til kirken
før de dør, så de skal slippe å være redd for at
familien skal glemme, eller ikke være økonomisk
i stand til å kunne holde alle disse messer.
• Den katolske kirke ser ikke Israel som Guds ut
valgte folk, her råder erstatningsteologien.
Når man studerer den katolske katekisme og ser på
forkynnelsen, så er det en annen Jesus vi møter. I Joh.
3,16, kalt den lille bibel, står det: Den som tror på
Jesus SKAL ha evig liv. I den engelske versjonen av
den romersk katolske bibel er ordet ”skal” byttet ut
med ”kanskje” (may)! Selv Bibelen de leser, skaper
stor usikkerhet blant mange katolikker og gjør deres
frelsesvei lang og smertefull. Noen møter en levende
Jesus, andre går i døden uten denne visshet.
I Åp.17 møter vi ”Skjøgen” som representerer et
religiøst politisk system i endetiden. To ting vil særprege dette systemet, det er forførelse og forfølgelse.
Dette kirkesamfunn har mye blod på sine hender.
Det er nok å nevne de katolske domstolene under
inkvisisjonen, hvor også tusenvis av jøder ble drept.
De liberale teologiske strømninger som preger mange
evangeliske kirkesamfunn og menigheter i dag, vil
aldri være en slagkraft i åndskampen nå i endetiden.
Jeg håper at en stor skare vil reise seg i denne tid og si:
Tilbake til Ordet og vitnesbyrdet!
Tiden er inne til at vi bør skjerpe bibelsynet og
bibeltroskapen i de fleste evangeliske kirkesamfunn.
Skriften alene, troen alene er fundamenter som står
fast. Det store opprøret Luther tok med den katolske
kirke i sin tid, bør nok vekke oss i dag til å bli mere
bevisst ”Skriftens” klare autoritet.
Vi trenger ikke en pave over oss, vi har en ”Øversteprest”, Jesus Kristus, som ofret seg én gang for alle og
åpnet en ny og levende vei til Gud. Han er menighetens
Herre, hode og tilsynsmann. NT viser oss at Guds
menighet er ikke en strukturell organisatorisk organisasjon, med en pave på toppen. Guds
menighet er en levende organisme, som
er dynamisk med levende lemmer.
Gordon Tobiassen
Sjibbolet - 21
BDS - en eksistensiell
trussel mot Israel
V
i ser ofte dette akronymet i mediene nå for tiden. De fleste som
kommer over bokstavene BDS,
tenker ikke at dette har med Israel å gjøre.
Langt færre vet at det er et alvorlig angrep
på staten Israel og må sees på som en eksistensiell trussel mot jødestaten. Derfor er
det nødvendig å informere om hva BDS
er, hvor den kommer fra og hvilken trussel
disse tre bokstavene utgjør av fare for
Israel. La oss ta for oss bokstavene og
først bruke det engelske språket og deretter til norsk.
B betyr «boicott», D betyr «devestment”
og S betyr «sanctions». På godt norsk:
boikott, ikke-invester og sanksjoner. Vi
kan forstå, at dette satt i system mot Israel,
vil få alvorlige konsekvenser på lang sikt.
Hvordan begynte det?
BDS-bevegelsen så sin begynnelse i 2005
av 171 palestinske grupper som var interessert i å markere en ikke-voldelig motstand mot den såkalte okkupasjonen av
Vestbredden. BDS-bevegelsen har siden
blitt styrket og utviklet seg spesielt i de
senere årene til en union av kunstnere,
sammenslutninger og kirker som alle står i
opposisjon til staten Israel. BDS-bevegelsen er løselig bygd opp etter mønster av
de grupperinger som kjempet mot
apartheid i Sør-Afrika på 1970- og 1980tallet.
BDS-bevegelsens mål er å marginalisere
Israel i det internasjonale samfunn, helt til
Israel avslutter den såkalte okkupasjonen
av Vestbredden (Judea og Samaria). De
som støtter Israel hevder at bevegelsen er
antisemittisk i karakter. Men amerikanske
senatorer og medlemmer av den amerikanske kongressen har tatt grep for å
stanse denne bevegelsen på verdensbasis.
Boikott
I følge Store Norske Leksikon betyr boikott «det å hindre noen i å utføre sin virksomhet ved å avbryte forbindelsen med
vedkommende, særlig gjennom masseaksjoner. Betegnelsen boikott er etter den
engelske kaptein Charles Cunningham
Boycott (1832–97), som forvaltet eiendommene til jarlen av Ernes i Irland.
I 1880-årene fôr han så hardt frem mot
sine leilendinger at det vakte allmenn forbitrelse. Ingen ville kjøpe av ham eller
selge til ham, han ble helt isolert og måtte
til slutt forlate landet.»
Boikott mot Israel og oppfordringer til
22 - Sjibbolet
boikott av jødestaten har vært et gjennomgående krav fra den radikale venstresiden,
ikke bare i Norge men også i mange andre
land i vesten. Spesielt har radikalere i flere
europeiske land innenfor EU tatt til orde
for boikott. Men også i Skandinavia har vi
hatt sterke opprop til boikott, kanskje
spesielt fra vårt naboland Sverige. Men
etter hvert som tiden går og BDS-bevegelsen har vokst, og ikke minst, organisert seg, har flere sluttet seg til boikottlinjen. Spesielt innen studentbevegelsen
og miljøene rundt forskjellige akademiske
institusjoner i både USA, Europa, Storbritannia og Skandinavia, har boikotttanken slått rot og blir satt i funksjon.
I studentmiljøene og på universi-tetene
blir jødiske forelesere og professorer
nektet adgang og får ikke betré talerstolene.
Dette er imot internasjonale lover som
regulerer samarbeidet universitetene imellom og blir derfor fordømt av styresmaktene. Likevel vokser denne bevegelsen og
tusener av studenter i både Vesten og USA
står opp mot Israel og vil boikotte lovlige
funksjoner som har vært grunnlaget for
samarbeid innen akademia alle steder.
Hensikten med en slik boikott er å hindre
kunnskapsformidling. Israel skal ikke få
del i forskning fra andre land og bli
stående alene mot resten av verden. De
universitetene som deltar i denne boikotten, vil ikke ta imot studenter fra Israel og
dørene til mange læreinstitusjoner blir
stengt for jøder.
Devistering
Ordet er det motsatte av å investere, altså
å la være å investere penger i Israel og berører det økonomiske aspektet. Alle land
er avhengig av at folk med penger investerer. Ved investeringer kan bedrifter utvikle seg og bli sterke. De kan selge sine
varer og ha fortjeneste. Uten investeringer
tørker bedriftene opp og mister ekspansjonsevnen. Hvis man ikke har varer, vil
ingen kjøpe og det kan ende med konkurs.
Den universelle BDS-bevegelsen ønsker
med sin kampanje å advare finansverden
mot å investere penger i Israel. De truer
dem som investerer med aksjoner. Mange
med penger og finansinstitusjoner, blir
redde og slutter å både investere og kjøpe
varer fra Israel. Spesielt er dette ondet
rettet mot bosettinger på Vestbredden,
Golan og Øst-Jerusalem, som Europa og
nesten alle land i verden, betrakter som
okkupert av Israel. Dette er jo helt feil.
Store finansinstitusjoner har allerede
begynt å trekke sine investeringer ut av
Israel. Dette gjelder også norske selskaper.
Fagbevegelsen og venstresiden i norsk
politikk oppfordrer regjeringen til å trekke
norske penger ut av Israel, men regjeringen har til nå vært skeptiske til dette.
Slik situasjonen er i dag, er Israel
fremdeles det mest lønnsomme land å
investere i. Men på sikt er det klart at en
slik kampanje mot å investere penger i
Israel, vil være skadelig for jødestaten.
Den israelske regjering uttrykker sin
bekymring og ser på BDS-bevegelsens
budskap som et illevarslende signal om
trangere tider, også rent økonomisk.
Sanksjoner
Igjen henter vi hjelp til å forstå ordet fra
Store Norske Leksikon som sier: Sanksjon, en negativ eller positiv reaksjon på
noens atferd. I dagligtalen er det vanlig
å oppfatte sanksjoner først og fremst som
negative reaksjoner rettet mot uønsket
atferd eller avvik. Et eksempel er foreldrene som nekter ungen lørdagsgodteri
(sanksjon) fordi han eller hun ikke spiser
opp grønnsakene sine (uønsket atferd).
Israel har vært utsatt for mange fiendtlige
aksjoner som har hatt til hensikt å skade
Israel. De såkalte fredsflotiljene med båter
som vil bryte blokaden mot Hamas i Gaza,
er typiske for slike sanksjoner. Det har
vært flere slike aksjoner som alle har mislykkes. Israels handlemåte mot disse aksjonene blir gjenstand for hard kritikk i
mediene og verden fordømmer. Slike
aksjoner brukes for å lage propaganda i
mediene og som tar sikte på å fremstille
Israel som en apartheid-stat. For en stor
del har slike aktivister lykkes å vende
opinionen mot jødestaten.
Mediene har vært svært aktive og har
brukt nyhetene om dette mot Israel, og
millioner av mennesker som kun har disse
kildene å hente fakta fra, tror blindt på det
de leser. Resultatet blir at Israel hele tiden
mister sympati fra ver-densopinionen.
Spesielt er disse mediehusene aktive i enhver krigssituasjon hvor Israel kjemper
med ryggen mot veggen for å forsvare seg
selv. Vi har ferske inntrykk om dette fra
den siste krigen mot Hamas i Gaza
sommeren 2014.
Mange uhyggelige historier om israelske
grusomheter har blitt referert til som
Reisesekretærens hjørne
Tid om annen har jeg delt med leserne inntrykk fra turer jeg har
hatt. I tilknytning til oversikten for min reiserute til høsten, deler
jeg her noe fra min siste visitt på Stord.
På ettermiddagen gikk turen til Stord. Stord er et ganske stort
sted med omlag 18000 innbyggere. Her ligger pinsemenigheten
Filadelfia. Menigheten har gjennom mange år vært fast giver til
vårt arbeid. Og det er alltid gildt å besøke denne venneflokken.
Etter noen fellessanger innledet Jarle Karlsen møtet. Man får
ganske snart forståelsen av at det er en venneflokk som elsker
sang og musikk, - fellessangen var upåklagelig. Undertegnede
ledet an i israelsang og fortalte om arbeidet. For dere som har
hatt besøk av meg tidligere, vet at jeg har en presentasjonssak
som er på power-point. Denne ble presentert og tatt godt imot.
Etter denne delte jeg noen glimt fra arbeidet. Så ble det en del
sang, før jeg forkynte Guds Ord, hvor temaet selvfølgelig var
Herrens omsorg for sitt folk Israel.
Helt til slutt i møtet tok de opp et godt offer til arbeidet. Tenk denne lille forsamlingen som var kommet sammen til møtet,
samlet inn i overkant av 16 000 kroner til arbeidet. En virkelig
håndsrekning til vårt arbeide! Gud velsigne vennene på Stord
for giverglede og forbønn.
sanne, men i ettertid har de vist
seg å være fabrikkert eller endog
til oppdiktet. Men verden fortsetter å tro løgnene fremfor sannheten.
Kampen mot
BDS-bevegelsen
Israel kjemper med alle lovlige
midler mot BDS-bevegelsen.
Staten har satt av betydelige
midler i denne kampen og et nytt
departement blir opprettet og
viktige personer ansatt for å føre
kampen mot dette uhyre i tiden
fremover.
Men også USA har satt seg i bevegelse og som en sann venn og
støttespiller av Israel, har både
Senatet og Kongressen vedtatt en
lov som vil være en viktig støtte
for Israel i denne spesielle
kampen.
USA president, Barak Obama
har 29. juni i år signert en lov
som forbyr handelspartnere som
handler med USA å tilslutte seg
BDS-bevegelsen eller arbeide for
deres ideer om boikott, devestering eller sanksjoner mot Israel.
Det blir for komplisert å gå i
detaljer og vil kreve for mye
spalteplass å forsøke å se inn i
hva denne loven innebærer. Det
er nok å si at loven forbyr store
og små handelspartnere som
driver handel med USA, privat
eller offentlig, å samtidig være
engasjert i noen form for boikott
mot Israel. Det sies at dette er en
historisk mile-pel av stor betydning i kampen mot Israels
fiender.
I praksis betyr det at dersom et
firma, et kompani eller en bedrift, stor eller liten, i Europa
eller Asia, er involvert i noen
form for handelsblokade eller
annen skadelig BDS-inspirert
virksomhet, vil bli utelukket fra
handel med partnere i USA. Fri
handel med USA utelukker enhver form for anti-israelsk
blokade eller boikott.
Reisesekretæren besøker følgende steder:
1. sept. kl. 1900
Filadelfia Stryn
Sion Åsheim
2. sept. kl. 1930
Torsdagstreffet i Ulsteinvik 3. sept. kl. 1100
Frelsesarmeen Volda
4. sept. kl. 1800
Filadelfia Ulsteinvik
6. sept. kl. 1100
Filadelfia Stryn
6. sept. kl. 1800
Frelsesarmeen Bryne
22. sept. kl. 1900
Klippen Bremnes (Bømlo)
4. okt. kl. 1900
Frelsesarmeen Sandnes
16. okt. kl. 1900
Reiseleder på Israeltur
19. - 31. okt.
Tynset Pinsemenighet
6. - 8. nov.
Fint om du tar disse planlagte møter
med i dine bønner. Shalom
Velkommen til
Jon Erling Henriksen,
reisesekretær i NPAI
Israelmøter
Sunnmøre 10. - 15. november
Kom og hør reisesekretær i NPAIJon Erling Henriksen
Det vil tvinge kompanier som
f. eks. den franske telegiganten
Orange, delvis eid av den
franske staten, å tenke seg om to
ganger før de inngår i noen form
for økonomisk krigføring mot
Israel. Ingen skal lenger kunne
angripe Israel med noen form for
handelsboikott, for Amerika
stiller opp for sin Israel, sin
partner i Midtøsten.
Israels venner over hele verden
følger denne
kampen tett.
Torolf Karlsen
Sjibbolet- 23
B-BLAD
Ettersendes ikke ved varig adresseendring,
men sendes tilbake til senderen med opplysning om ny adresse.
Returadresse: Evangeliesalen-Berøa, Postboks 179 Sentrum, 0102 Oslo
F
Kjære gode venner!
ørst må jeg få si takk for sist til alle dere jeg møtte på Gvarv.
Ved Guds nåde fikk vi en flott konferanse også i år. Det er
stort å komme sammen med venner av Israel. De tar så godt
imot oss på Sagavoll, og dette gjør at det blir ekstra trivelig.
Veldig hyggelig med våre venner fra Israel som tok turen også
i år. Et hyggelig og spennende bekjentskap var Cooki fra den
messianske skolen i Jerusalem. Takk til alle som var med og
gjorde at hun fikk et godt offer til arbeidet. Vi er i dag med og
støtter elever fra fattige familier som ønsker å gå på denne
skolen. La oss være med og huske våre venner i bønn. De står
overfor store utfordringer. Som vi hørte så var det stadig nye
som ønsket å gå på denne skolen. Flere av de som kommer til
Israel i dag er messiastroende og de ønsker gjerne at barna skal
få gå på denne skolen. Her får de trygghet og slipper mobbing
slik de gjerne møter i skolene ellers. Så behovet for hjelp er
stort. Det er disse pengene som setter begrensningene.
Håper dere alle har hatt en fin sommer, selv om ikke været
har vist seg fra sin beste side. Men vi har det likevel så uendelig
godt. Vi skal ikke langt før vi møter mennesker som er i den
dypeste fortvilelse. Tenker på Ukraina. Der ser vi at tallet på
jøder som reiser hjem til Israel har økt veldig i det siste. Vi skal
sannsynligvis en tur til Ukraina i november. Da skal vi besøke
en menighet med ca. 2000 medlemmer. Jeg er veldig spent på
om jeg treffer noen jøder her i denne forsamlingen.
Så er det høst igjen om vi vil eller ikke. Jeg elsker å arbeide
ute i hagen. Nå er det høsting av bær og frukt. I dag har vi hatt
våre første nypoteter til middag. Når høsten kommer vet vi at det
også er klart for ny innsats i Israel. Våre gode venner Adriana og
Johan reiser nå tilbake og tar fatt på de mange oppgaver som
venter der. Det er også noen frivillige som reiser ned i høst, men
vi skulle gjerne sett at vi hadde flere. Som vi har nevnt tidligere,
så har det kommet ønske fra barnehager i kommunen Mevasseret om å få flere frivillige nedover. Behovet er veldig stort.
Det er gjerne to voksne som tar seg av en flokk på 40 barn. Ikke
vanskelig å forstå hvordan dette kan fungere. Adriana har vært
her noen dager i uken, så hun har god kontakt med dem og ser
hvordan forholdene er. Men slik situasjonen er nå så er det blitt
veldig kostbart å ha frivillige i sosialarbeidet. De får utbetalt
kostpenger. Den norske krona er lav i verdi og det fører til at
shekelen er blitt veldig dyr. Derfor må vi gjerne begrense hvor
mange som kan komme nedover om gangen. Ellers er det ikke
mangel på arbeidsoppgaver. Johan har helt sikkert oppgaver om
noen ønsker å reise.
En ting er i alle fall sikkert og det er at vi er velkommen til
Israel. Tenk at vi får være med og velsigne landet og folket på
denne måten. Jesus sa selv at det dere har gjort mot en av mine
minste det har dere gjort mot meg. De er blant dem som trenger
oss aller mest, de som har det vanskelig både økonomisk og
helsemessig. Det å få vise Jesu kjærlighet og omsorg gjennom
våre handlinger. Jeg har ikke selv vært nede som frivillig, men
jeg håper at det skal ordne seg. Det er jo enklest når vi er pensjonister.
Hva med fremtiden i Israel? Hvordan blir det med arbeidet
vårt? Det er slike spørsmål som dukker opp. Vi vet at Israel er
omsluttet av fiender på alle kanter. Men det er ikke bare landene
rundt, men vi ser det ikke minst i Europa og også i Norge. Det
som blir skrevet veldig mye om i dag er jo denne atomavtalen
med Iran. I Karmel i dag leste jeg om en som uttalte at den ville
føre til et nytt holocoust. Tenk å leve med trusler om utslettelse
og krig hver eneste dag. Derfor opplever vi også, når folk hører
at vi skal nedover. hvordan tør du det? Er det ikke farlig? Det er
mange kristne som også sier at de er redde for å reise ned. Men
vi som reiser til Israel er alle skjønt enige om at det er ingen
plass vi er tryggere enn der.
Jeg må fortelle en liten historie. Jeg skulle ned med en flokk
sykepleierstudenter. Vi skulle på studietur. Så var det en av
studentene som hadde veldig lyst, men hun våget ikke. Mens vi
var der fikk en av de på gruppa melding fra henne. Hun var i
Oslo og var blitt ranet på åpen gate.
La oss be for landet og folket. Vær med i
inderlig bønn for arbeidet. Be om at vi må få
gjøre det som er riktig og at vi kan få være med
og spre sannheten om at det er Guds utvalgte
folk vi får arbeide blant. Gud velsigne dere alle
sammen!
Shalom fra Birger U. Håvik
- leder for NPAI
VI VIL FORANDRE NORGE
Eitan Shishkoff
Hva med oss?
De kristnes rolle i Israels
endetidsvekkelse
Kr. 199,www.proklamedia.no
Gratis porto for
kjøp over kr 300,-
Hva er løsningen på dette mysteriet? Kristne begynner å skjønne at
Israel har en viktig rolle å spille i endetiden. Men hva er deres rolle
i den dramatiske tilbakekomsten til Jesu jødiske disipler? Hva med
messianske jøder? Er Toraen også for hedningene?
«Eitan har levd det han skriver og har et usedvanlig godt utgangspunkt
for å vise oss hvor viktig dette samspillet er, i forberedelsene på at
kongen skal komme tilbake.»
Don Finto, tidligere pastor i Belmont Chruch, Nashville, Tennessee
E-post: [email protected] • Tlf. 62 57 43 43
Adresse: Grimerudvegen 77, 2312 Ottestad
Proklamedia
Ungdom i Oppdrag