DS Gudrun
Side 1
Med
DS Gudrun
gjenom 2. verdenskrig
Litt rundt krigsinnsatsen
i kystfart på de britiske øyer,
i transatlantisk fart
og som ammunisjonsskip i Middelhavet
DS Gudrun av Haugesund
Levert 1919
1.128 brt. - 1.825 tdw
DS Gudrun
Side 2
1940
Etterjulsvinteren 1940 var DS Gudrun var engasjert i Nordsjøfart. Den 27. mars forlot hun
norskekysten sammen med 43 andre lasteskip i konvoien HN.22 med kurs Methil, der hun
ankom 30. mars. Ifølge Nortraship's seilingslister avgikk hun igjen Shields den 4. april for
Oslo, men returnerte til Methil.
Dermed kom hun til å ligge i britisk havn da tyskerne invaderte Norge 9. april.
Nå fulgte en periode med kystfart rundt de britiske øyer, korte seilinger og stadige
havneanløp. På Nortraship's seilingslister finner en havner som Methil, Shields, Barry, St.
Malo, Dungeness, o.fl.
Den 27. juli 1940 forlater Gudrun imidlertid Milford Haven for å slutte seg til konvoien
OB.190 med kurs over Atlanteren. I alt 53 lasteskip er med, og med Gudrun som konvoiens
minste skip. Etter 3 - 4 dager, den 30. juli, var det slutt på eskorten, og konvoien ble oppløst.
Dette var praksisen på dette stadium av krigen for vestgående konvoier, der skipene ofte var i
ballast. På resten av overfarten måtte de klare seg på egen hånd uten eskorte. Ingen senkede
skip er oppført for denne konvoien.
Den 11. august ankommer Gudrun Sydney på Nova Scotia for lasting av tømmer. Det var
stort behov for tømmer på de britiske øyer, både til bygningsmaterialer og til den viktige
gruveindustrien, og Gudrun var jo også tidligere blitt benyttet i trelastfarten.
Sydney, Cape Breton (Nova Scotia) - viktig sentrum for kommunikasjoner
Foruten å være viktig havneby, bl.a. for eksport av trelast, kull og stål, spilte Sydney en viktig rolle i
kommunikasjonene både under 1. og 2. verdenskrig. Western Union sitt telegrafkontor her var
sentrum for telegramtrafikken over Atlanteren. Her ble de hemmelige kodede telegrammene fra
Europa mottatt før de ble distribuert til mottakere i Canada og USA. Det fortelles at da kontoret
allerede kvelden den 10. november 1918 mottok et topp-hemmelig telegram at 1. verdenskrig var over,
ble dette kjent, og byen startet feiringen ett døgn før resten av verden.
Den 25. august er det avgang fra Sydney med kurs Liverpool i konvoien SC.2, bl.a. sammen
med en rekke andre norske skip med tømmerlast. SC-konvoiene var såkalte "slow convoys",
bestående av båter som gjorde 8 knop eller mindre, og var derfor mer sårbare for fiendtlige
ubåtangrep. 5 av konvoiens skip ble da også senket på denne overfarten, deriblant den norske
7.000-tonneren "Gro" av Bergen, lastet med hvete. Gudrun ankom imidlertid velberget
lossehavnen Preston den 13. september.
Etter noen nye runder i britisk kystfart, legges kursen igjen over Atlanteren i konvoi OC.228
med avgang Liverpool-området den 13. oktober. Av de 40 lasteskipene i konvoien er Gudrun
igjen ett av de to-tre minste. En forstår også behovet for tonnasje når slike relativt små skip
som Gudrun ble satt inn i fart på Nord-Atlanteren senhøstes. Etter 4 dagers seilas vestover
oppløses konvoien. Før det er 4 skip blitt senket, deriblant norske Dokka på 1.168 brt., hvor
10 mann omkom.
DS Gudrun
Side 3
Men Gudrun ankom igjen Nova Scotia i god behold, og den 13. november avgår hun Sydney
med tømmerlast i konvoien SC.12 med kurs for England. Tilsammen 17 lasteskip er med i
konvoien, der Gudrun sammen med den like store Reiaas av Oslo utgjør konvoiens to minste
skip. Av konvoi-lister ser det ut som at alle båter i konvoien kom over Atlanteren i god
behold denne gangen, og den 30. november ankommer Gudrun Greenock.
Desember 1940 - juli 1943
Nå fulgte flere måneder med fart rundt de britiske øyer (Bl.a. Clyde, Tyne, Methil, Southend,
Blyth, Southampton, Dartmouth, Falmouth, Barry, Plymouth).
Den 15. juli 1941 avgår Gudrun Milford Haven i konvoi OB.347, igjen på vei over
Atlanteren. Dette er en konvoi bestående av 61 lasteskip og ialt 17 eskortefartøyer. På dette
tidspunkt i krigen er også eskortetjenesten forsterket, slik at eskorten følger helt til 31. juli, da
konvoien oppløses.
Den 4. august ankommer Gudrun Yarmouth, Nova Scotia, derfra videre til Sydney, hvor hun
er ferdig lastet med tømmer og avgår 24. august i konvoi SC.41. Igjen en "slow convoy",
denne gang i selskap med flere mindre norske trelastskip. Totalt 79 lasteskip var med i
konvoien. Ett av skipene, norske Einvik på vel 3.000 tdw., lastet med pitprops, ble liggende
etter konvoien, ifølge kapteinens utsagn under sjøforklaringen på grunn av sabotasje fra de
britiske fyrbøterne slik at damptrykket ble for lavt. Einvik ble senket av tysk ubåt 5.
september. Alle ombord ble imidlertid reddet.
Gudrun ankom Loch Ewe 11. september 1941. Etter lossing følger nå en lengre periode med
kystfart nær sagt over alt på de britiske øyer, med stadige havneanløp, helt frem til august
1943.
August - desember 1943
Den 28. august 1943 legger Gudrun ut med kull-last i konvoien OS.54 fra Liverpool-området.
Bestemmelsessted er Oran i Algerie. Dette er en større konvoi med tilsammen 65 lasteskip
og 9 eskorte-fartøyer. Ikke mindre enn 16 av de nye, krigsbygde lasteskipene på ca. 10.000
tdw (Empire- , Fort- og Liberty -skip) er med i konvoien. En del av båtene skal til
Middelhavet, mens andre skal sørover langs Afrikas vestkyst. Med sine 1.128 brt. er Gudrun
konvoiens desidert minste skip.
Gudrun skal settes inn i forsyningstjenesten i forbindelse med de alliertes fremrykking i
Middelhavsområdet. Nord-Afrika er på dette tidspunkt erobret av de allierte. Den 10. juli
1943 hadde allierte styrker erobret Sicilia, og hadde i tiden etter startet fremmarsjen oppover
den italienske "støvelen" - fastlandet.
DS Gudrun
Side 4
Ammunisjonsskipene i Middelhavet
Ammunisjonsskipene ble de kalt, båtene som fulgte rett bak fronten, og sørget for at
nødvendige forsyninger til de militære styrkene kom på plass etter hvert som de rykket frem.
Det var farlig last, og ikke mindre farlig fart, med stadige fiendtlige angrep både fra sjø og fra
luften. Ikke rart da at det ofte var de eldre og mindre dampskipene som ble satt inn i denne
farten, skip som ikke var så vanskelige å erstatte.
En rekke slike eldre norske skip, hovedsakelig dampskip, hadde vært med i farten siden de
allierte startet sin "Operasjon Torch", invasjonen av fransk Nord-Afrika i november 1942.
I en storoperasjon med over 500 skip og ca. 70.000 mann fra USA og Storbritannia ble flere
byer inntatt samtidig, bl.a. de viktige havnene Casablanca, Oran og Alger. Operasjonen ble
ledet av general Eisenhower med base i Gibraltar.
Operasjon
Torch
(rødt) - de alliertes
samtidige landgang i
flere viktige franskkontrollerte havnebyer i Nord-Afrika i
november 1942
Forfatteren og eventyreren A. H. Rasmussen, nordmann som var BBC-reporter og fulgte
marinen og handelsflåten under krigen, gir i boken "Soldager på en kruttønne" fra 1955 en
fargerik beskrivelse av innsatsen i Middelhavet i 1943. (Forøvrig en bok vel verdt å lese
også i dag, snart 60 år etter at den kom ut.)
Rasmussen forteller bl.a. at han sto i havnen i Reggio helt sør i Italia, på fastlandssiden av
Messina-stredet, og kunne ta imot to av de norske ammunisjonsskipene, Bruusgaards
"Marga" og Fred Olsens "Brisk", som de første handelsskip overhodet til å seile inn i en
gjenerobret havn på det europeiske fastlandet under andre verdenskrig.
Men de levde risikofylt, besetningene på disse ammunisjonsskipene, med farlig last som
ammmunisjon, miner, bensin i kanner, osv. Så gikk det da også riktig galt noen ganger.
Ålesunds-båten "Bjørkhaug" lå 16. juli 1943 i Alger og lastet skrapjern og italienske
landminer. Noe gikk galt med et hiv landminer, det ble en voldsom eksplosjon som blåste
overbygningen midskips helt bak mot akterskipet, og slengte hele båten med baugen i 45
graders vinkel ut fra kaien. 9 av besetningen omkom, derav 4 norske. Eksplosjonen skjedde
midt i kaffepausen om ettermiddagen, ellers hadde sannsynligvis tallet på omkomne ombord
vært enda større. Men på land i Alger omkom anslagsvis 1.000 personer som følge av
eksplosjonen og etterfølgende branner, mesteparten lokale sjauere.
DS Gudrun
Side 5
Det var i denne trafikken Gudrun nå skulle settes inn. Etter turen nord om Irland nådde
konvoien OS.54 den 8. september 1943 posisjonen i Atlanteren vestenfor Portugal der den
skulle deles. Ialt 38 skip dreide av østover med kurs Gibraltar og Middelhavet, mens resten
fortsatte sørover med kurs Freetown, Sierra Leone, neste konvoi-delingspunkt..
Den 10. september glir så Gudrun inn på havna i Gibraltar, havnebyen som var så beskyttet
med enorme mengder antiluftskyts at blending ikke ble ansett nødvendig. Sikkert en
kjærkommen avveksling for mannskapet som kom fra kystfart i krigstidens mørklagte
England.
Gibraltar med "The Rock" - 1941
Fra tunellanleggene inne i den berømte fjellformasjonen ledet gen. Eisenhower
den allierte invasjonen av fransk Nord-Afrika i november 1942.
Gibraltar var en viktig havn for forsyninger og reparasjoner for
den allierte konvoitrafikken under 2. verdenskrig
Etter tre dager i havn blir Gudrun hektet på konvoien UGS.16 videre til Oran. Denne
konvoien hadde startet ved Hampton Roads 27. august med endepunkt Port Said, hvor den var
fremme 23. september.
Ialt 119 lasteskip og 26 eskortefartøyer var innom konvoien på kortere og lengre strekninger.
Ikke mindre enn 82 av lasteskipene var av de nye seriebygde 10.000-tonnerne, alle under 2 år
gamle. Denne armadaen av nye lasteskip må ha vært et imponerende syn og en
demonstrasjon på at det for alvor igjen var blitt flyt i godstransporten over Atlanteren.
DS Gudrun
Side 6
Havnebyen
Oran i Algerie
i 1930-årene.
Etter 4-5 dager i Oran, går Gudrun videre til Bizerta med ankomst der 23. september.
Havnebyen Bizerta med sin strategiske plassering helt nord i Tunis hadde vært et viktig
støttepunkt for tyskerne til den ble erobret av amerikanerne i mai 1943. Etter at fronten nå var
flyttet over til det italienske fastlandet, var det store mengder utstyr og forsyninger fra Afrikafelttoget som skulle flyttes etter, og her var havnen i Bizerta viktig.
Napoli var blitt tatt av de allierte styrkene 1. oktober. Skadene etter den tyske tilbaketrekningen var store, bl.a. var mye av havneområdet rasert.
Ifølge Nortraships seilingslister ankom Gudrun Napoli allerede 19. oktober, dvs. mindre enn 3
uker etter at byen var inntatt av de allierte styrkene
DS Gudrun
Side 7
Napolis
havneområder
med store
skader da de
allierte inntok
byen 1. oktober
1943.
.
Seilingslistene forteller ikke når hun forlot Napoli, men den 21. november har hun igjen lastet
i Bizerta og avgår for Napoli, der hun ankommer 27. november. Den 6. desember avgår hun
Napoli, men er ifølge liste igjen tilbake der allerede den 12. desember, og bli liggende til 29.
desember, da det er avgang for Augusta på Sicilia.
Napoli havn
høsten 1943.
Improviserte
løsninger måtte
til for å få losset
forsyninger
første tiden etter
de alliertes
ankomst, som
her med bro
over sunket skip.
DS Gudrun
Side 8
Havnebyen Augusta sørøst på Sicilia ble brukt som et støttepunkt av de allierte styrkene under
invasjonen på øya 10. juli. Store mengder utstyr og ammunisjon var blitt transportert til denne
og andre viktigste havnebyer på øya. Det må antas at mye av dette nå skulle forflyttes til
havner i fastlands-Italia.
Middelhavet 1944 - 45
Etter en tur innom Licata på Sicilia, avgår Gudrun 7. januar 1944 igjen Augusta for Napoli,
med ankomst der 13. januar.
Nå begynner en lang periode med skytteltrafikk, sørover for lasting i nord-afrikanske havner
som Bizerta og Bona, eller i havner på Sicilia som Augusta og Licata, og med lossing i havner
på fastlandet i Italia som Napoli, Bari, Brindisi, Barletta, osv.
Gudruns fartsområder fra oktober 1943 til begynnelsen av 1945:
Bona (=Annaba) og Bizerta i Nord-Afrika; havner på Sicilia og havner på det
italienske fastlandet som bl.a. Barletta, Bari, Brindisi og Napoli
Denne farten fortsatte gjennom hele 1944 og utover våren 1945. Etter hvert som krigsfronten
flyttet seg nordover i Italia, ser en imidlertid av seilingslistene at seilingene stadig mer blir
mellom byer i fastlands-Italia. Det må antas at forsyningene nå skulle flyttes fra havner i sør
til nye støttepunkter lenger nord.
Den 15. mai 1945 finner vi Gudrun i Genoa, deretter blir det tur til Marseilles i begynnelsen
av juni, før hun i slutten av juni igjen er tilbake i Napoli.
DS Gudrun
Side 9
Hjemover
Den 1. juli 1945 avgår så Gudrun Napoli for Sfax i Tunis, deretter settes kursen mot
Gibraltar. Veien hjem har begynt. Den 17. juli avgår hun Gibraltar "for Immingham &
Norway".
Immingham anløpes 30. juli, Spurns 1. august, og så - den 5. august 1945 - ankommer
Gudrun første norske havn etter krigen, Stavanger. Skip og mannskap hadde kommet
gjennom mer enn 5 års krigsseilas i god behold.
Nå følger en lengre periode uten innføringer i Nortraships seilingslister. En må regne med at
det var behov for både reparasjoner og vedlikehold etter krigsårenes krevende innsats med
små muligheter til verkstedopphold uten at helt prekære problemer oppsto.
Mot mer normale tider
Den 1. desember 1945 er Gudrun å finne i Tromsø, den 3. desember i Narvik, deretter viser
Nortraships seilingslister utover vinteren 1946 havner i Polen, England, Tyskland foruten
Norge. I mars 1946 opphører seilingslistene for Gudruns vedkommende. Hun er da
sannsynligvis tilbakelevert fra Nortraship til rederiet og kan igjen gå tilbake i den gamle
Nordsjø-farten og i andre vanlige trades.
Og når messegutt Enga stiger ombord på tidlig 50-tall, var nok den heldekkende gråmalingen
fra krigens dager forlengst borte, ihvertfall på overbygget, livbåtene hang ikke lenger
utsvinget i davitene, og det meste nok tilbake til det gode, gamle slik det var før
verdenskrigen.
På enkelte områder var kanskje etterkrigstiden også bedre enn mellomkrigstiden, som f.eks.
kostholdet. For mange skip og rederier førte nemlig den krevende krigsseilasen til et
nødvendig løft i kostholdet ombord, og det ble etablert en ny standard som ble beholdt også
etter at krigen var slutt.
Dette har vært et forsøk på et lite sammendrag av Gudruns reiser gjennom krigens dager som
en del av Nortraships flåte.
Resten er historie, som det heter, og her bør leseren gå inn på Osmunds mer detaljerte
bekrivelser av selve båten, og i tillegg hans fornøyelige beretninger om livet ombord på den
gamle damper på tidlig 50-tall....
Ålesund, desember 2012
Ellbjørn Gundersen
Tilbake