Lev lengre, unngå sykdom og hold deg friskere med riktige kosttilskudd Kurs om vitaminer og mineraler Grefsen eldresenter, 6. september 2014 ©Dag Viljen Poleszynski, Helsemagasinet Argumenter for kosttilskudd 1.  2.  3.  4.  Maten i fortidsmiljøet hadde høyere næringstetthet Næringstettheten i maten varierer sterkt geografisk Stress øker behovet for bla. vitamin C og Mg Sedat livsstil krever lite energi, men vi trenger like mye av de fleste mikronæringsstoffene 5.  Matbearbeiding (raffinering) gir mindre næringsinnhold og tilfører stoffer vi ikke trenger 6.  Miljøgifter kan overbelaste kroppens avgiftningssystem 7.  Anbefalt dagsinntak dekker ikke alles behov (97,5%) 8.  Optimalt næringsinntak gir maksimal enzymfunksjon 9.  Kosttilskudd er ikke giftige; er generelt ufarlige selv i megadoser (eks. niacin, vitamin C, vitamin B) 10.  Kosttilskudd kan redusere aldringsprosessen (GSH) 11.  Billigere enn farmasøytiske medikamenter 12.  Kan gi høyere næringsopptak enn fra mat (folat) Nytten av kosttilskudd ü  Avgifte organismen ü  Motvirke fysisk/psykisk stress ü  Bedre søvnkvalitet ü  Motvirke UV-skader ü  Eliminere frie radikaler ü  Raskere tilheling av sår ü  Fordøyelseshjelp ü  Bedre fysisk ytelse ü  Motvirke fødselsskader ü  Bedre hjernefunksjon ü  Motvirke radioaktivitet ü  Dempe smerter ü  Motvirke muggsoppgifter ü  Leve lengre og bedre ü  Forhindre bivirkninger av farmasøytika ü  Få økt libido/livslyst ü  Dempe symptomer ü  Behandle sykdommer Kategorier kosttilskudd ü  Flytende konsentrater av matvarer (tran, oljer, fruktog grønnsaksafter, uttrekk) ü  Tørre konsentrater av makronæringsstoffer (eks. protein, karbohydrater, fiber) ü  Konsentrater av essensielle næringsstoffer (vitaminer, mineraler, fett-/ aminosyrer) ü  Konsentrater av grupper næringsstoffer (vitaminer + mineraler + sporelementer) ü  Isolerte næringsstoffer i megadoser ü  Isolerte, ikke-essensielle naturlige stoffer (karnitin, kreatin, kolin, adenin, PS, 8 sukkerarter) ü  Flerkomponenttilskudd (enzymer, glutation osv.) ü  Urter (hele, deler, tørket, løst i vann eller alkohol) ü  Hjelpestoffer (Cl, orotat) ü  Ulike transportører (kelater, konjugert med fettsyrer , liposomalt, karbonater, tinkturer, i fettløsning eks. Mg) Gode råd fra dyktige fagfolk ò  Thomas E. Levy (f. 1950) fra Biloxi, Miss., studerte biologi (1972) og medisin (1976). Ble spesialist i indremedisin 1979, kardiolog 1981, tok juridikum i 1998 og fikk advokatbevilling i Colorado og Washington, D. C.. ò  Skrevet en rekke artikler og ni bøker, bl.a. Optimal nutrition for optimal health (2001), The roots of disease: connecting dentistry and medicine (2002), Curing the incurable: Vitamin C, infectious diseases, and toxins (2002), Stop America´s #1 killer (2006), Primal panacea (2011), Death by calcium (2013). ò  Praktiserer ortomolekylær medisin; bruker blant annet høye doser vitamin C. ò  Medlem av redaksjonsrådet til Orthomolecular News Service Et vitenskapelig grunnlag ò  Thomas E. Levys bok gjennomgår et vitenskapelig grunnlag for viktige kosttilskudd. ò  Hovedtese: kalsium i store doser er skadelig og bidrar til kreft, hjerte- og karsykdom, beinskjørhet og bidrar til økt dødelighet. ò  Ikke ta vitamin D3 med kalsium! ò  Nesten alle bør ta ekstra magnesium ò  Vitamin C er viktigere for skjelettet enn kalsium – vi får for lite C og for mye Ca ò  Kosttilskudd bidrar til bedre helse, mindre sykdom og lengre levealder Får vi for mye kalsium? ò  Nesten alle og særlig eldre har kalsiumoverskudd. ò  Beinskjørhet skyldes ikke mangel på kalsium, men leger anbefaler likevel tilskudd. ò  Ved beinskjørhet opptas kalsium av andre vev og skader dem. ò  Et daglig kalsiumtilskudd på 500 mg øker risikoen for hjerteinfarkt 30% og risikoen for slag 20%. Samtidig vitamin D3tilskudd gjør vondt verre. ò  Kvinner med høyest beintetthet har størst risiko for brystkreft. ò  Økt intracellulært kalsium gir økt oksidativt stress, som igjen bidrar til kreft og andre sykdommer. Mindre kalsium – bedre helse ò Kalsiumkanalblokkere (diltiazem, verapamil, nifedipin) som brukes mot høyt blodtrykk, har vist seg å motvirke aterosklerose. ò KKB motvirker ca. 10 sykdommer, inkludert angina pectoris, kramper i hjertemuskelen, epilepsi, Alzheimers og Parkinsons sykdom. ò 175.000 pasienter på KKB fikk signifikant lavere totaldødelighet, hvilket tyder på at det er gunstig å hindre cellene i å oppta kalsium. ò Magnesium er en billig kalsiumantagonist! Årsaker til osteoporose ò  Skjelettet gir strukturell støtte, beskytter kroppens organer, danner blodceller (i margen) og lagrer mineraler som kan brukes andre steder i kroppen ò  Kalsium og andre mineraler deponeres på en matrise av kollagen (protein), som lages av osteoblaster. Osteoklaster løser opp beinvev og sender mineraler ut i blodet. ò  Optimal balanse mellom osteoblaster og osteoklaster krever vitamin C, som inngår i produksjon av bindevev. ò  Vitamin C-mangel hemmer osteoblaster og øker antallet osteoklaster. Nettoeffekten av en slik skjørbuktilstand er tap av beinmasse! Vitamin C styrker skjelettet ò Øker beintettheten (stimulerer osteoblaster, hemmer osteoklaster) alle steder i skjelettet ò Reduserer risikoen for brudd alle steder ò Raskere tilheling av brudd ò Stimulerer dannelse av beinmatrise ò Regulerer bruskdannende celler i bein ò Beskytter mot skadelige forkalkninger ved å holde Ca løselig ò Motvirker kalsiumoksalat (nyrestein) ò Reduserer generell dødelighet ò Ingen farlige bivirkninger uansett dose (diaré) Lege Robert F. Cathcart III (1932-2001) Erfaringer med ca. 15.000 pasienter på store doser: v  Mengden askorbinsyre en pasient tåler oralt uten å få diaré, øker omtrent proporsjonalt med det stresset eller den giftvirkningen sykdommen medfører. v  Dosering til magetoleranse letter symptomene for en rekke sykdommer. Mindre doser har ofte liten effekt på akutte symptomer, men bidrar til å overvinne stress og kan redusere sykeligheten. v  Hvis det ikke gis store nok doser til å tilfredsstille behovet, tømmes først lokale vev for askorbat, så blodet og deretter kroppen. Pasienten står dermed i fare for å få forstyrrelser i metabolske prosesser som krever askorbat. Magnesium kan redde liv ò Tilskudd gunstig ved følgende tilstander: ò Astma, arteriosklerose, akutt hjerteinfarkt, beskyttelse av hjertet under operasjoner, betennelser, eklampsi og preeklampsi, hjertearytmier, høyt blodtrykk, hjerneslag, forebygging og behandling av kramper, migrene, osteoporose, stivkrampe, treg mage ò Kofaktor i > 300 enzymreaksjoner Mg motvirker kalsium ò Mg løser opp kalsiumavleiringer og holder Ca oppløst i væske ò Reduserer intracellulært oksidativt stress ved å redusere forhøyet intracellulært kalsium ò Regulerer aktiv kalsiumtransport ò Øker beintettheten og reduserer bruddrisikoen ò Mg kan være giftig i store doser intravenøst, men ikke når det tas som piller – gir diaré i store doser ò Anbefalt: Magnesiumglycin 100-800 mg/d Mineraler & vitaminer samspiller i kroppen Mineral Ø  Ca Ø  Na Ø  Cu Ø  Fe Ø  Mn Ø  Se Synergistiske mineraler Mg, P, Cu, Na, K, Se K, Se, Co, Ca, Fe, Cu, P Fe, Co, Ca, Na, Se Cu, Mn, K, Na, Gr, P, Se K, Zn, Mg, Fe, P, Se Na, K, Cu, Mn, Fe, Ca Næringsstoffer kan motvirke hverandre (antagonister) Vitamin/mineral Antagonister Ø A E, D, B1, K, B12, B3, B6, Cd, Fe, Hg, Cu, Ca, Se, Na Ø B2 B1, Na, Se, Ca Ø Hg Zn, Cu, Fe, Se Ø Se A, B2, Hg, Zn Ø  Zn B1, B10, E, D B12 inositol, Co, Cr, Mn, Fe, Se, Ca, Hg, Ni, P, Pb, Cd Vitamin- og mineralsynergi Vitamin Ø A Ø B1 Ø B2 Ø B3 Ø B6 Ø C Ø D Ø E Synergistiske mineraler Mg, Mn, P, K, Se, Zn Co, Cu, Fe, Mg, Mn, P, K, Se, Na, Zn Cr, Fe, Mg, P, K, Zn Cr, Fe, Mg, P, K, Se, Na, Zn Cr, Fe, Mg, Mn, P, K, Se, Na, Zn Ca, Co, Mg, Se, Na Ca, Co, Mg, Se, Na Ca, Fe, Mg, P, K, Se, Na, Zn Anbefalte kalsiuminntak Gjennomsnittlig kalsiumbehov og alder (menn og kvinner) Alder Gj.snitt/d Utskilt/d Totalbehov I mat 15 – 35 år 36 – 80 år Ca. 80 mg Ca. 0 mg Ca. 170 mg Ca. 170 mg Ca. 250 mg Ca. 170 mg 300-500 mg 200-300 mg Nordiske anbefalinger for daglig kalsiuminntak Kalsium, mg/d Anbefalt inntak Lavest inntak Kvinner 800 mg 400 mg Menn 800 mg 400 mg Barn 600-900 mg Kalsium : magnesiumforholdet i kumelk Matvare Helmelk Kremfløte Jarlsbergost Camembert Ca per 100 g Mg per 100 g 100 mg 11 mg 75 mg 5 mg 730 mg 25 mg 470 18 mg Ca : Mg 9 15 29 26 Vitamin K – nyttig tilskudd ò Familie av fettløselige vitaminer: fyllokinon (K1), menakinon (K2) og menadion (K3) ò K2 virker best mot beinskjørhet ò K3 brukes i kreftbehandling ò Nødvendig for koagulering av blod, motvirker hjerteinfarkt og noen kreftformer (45 mg K2/d), reduserer generell dødelighet, motvirker beinskjørhet (5 mg K1) ò Virker synergistisk med vitamin D3 i skjelettet og hjerte- og karsystemet Tilskudd med vitamin K ò Natto (gjæret soya), kålplanter ò Anbefalt dosering: ò Vitamin K1 – 5 mg/d ò Vitamin K2 – 45 mg fordelt på 3 doser ò Vitamin K3 – minst 200 μg/d ò Vitamin K er ikke funnet giftig i noen dosering Vitamin D – et hormon ò Dannes i huden ved soling – > 250 μg/d! ò Ikke ta sammen med kalsium! ò Gunstige virkninger ved arteriosklerose, astma, autoimmunsykdom (MS), betennelser, celledifferensiering og celledeling, diabetes, fedme, høyt blodtrykk, HIV, immunfunksjon, kreft, mannlig fruktbarhet, muskelstyrke skjelettmuskel… ò Anbefalt inntak om vinteren 50-100 μg/d (eller solarium 2 x 20 min/uke) Omega-3-fettsyrer ò Essensielle fettsyrer hemmer cellenes opptak av Ca (kalsiumkanalblokker) ò EPA og DHA gunstig for hjertet, hjernen, immunsystemet, skjelett, motvirker kreft og betennelser, redusere triglyserider i blodet, motvirker forkalkninger i nyrene, osv. ò Kvinner danner mer EPA/DHA fra alfalinolensyre enn menn ò Anbefalt tilskudd 1-2 – 4-6 g/d Potensielt nyttige tilskudd ò  Magnesium 200−1000 mg/d) ò  B-kompleks B50−B100 ò  Niacin (B3) 1.000−1.500 mg/d ò  Koenzym Q10 ca. 100-200 mg/d ò  Vitamin D3 (om vinteren) 50−100 μg/d ò  Vitamin E-kompleks (300-600 mg/d) ò  L-karnitin 2−5 g/d ò  Fettsyrer (EPA/DHA) 2−3 g/d ò  Ribose 3−4 g/d (inngår i ATP) ò  Vitamin C i gramdoser (titrering) ò  Sink, krom, selen, jod (inntil 75 mg/d) ò  Aminosyrer: lysin; hydroksiprolin, arginin ò  Melatonin før leggetid ò  Hormonsubstitusjon – naturidentiske molekyler (testosteron, østrogen, DHEA, progesteron, T3)