2014 - Studentparlamentet ved UiO

STUDENTVALGET
2014
STUDENTVALGET 1. - 8. APRIL 2014
HVA
SKAL
DU
STEMME?
STUDENTPARLAMENTET
VED UIO
BRUK DIN STEMME!
VALG.UIO.NO
Utgitt av studentparlamentet ved UiO i forbindelse
med valget til Studentparlamentet 1.-8. april 2014
1
VALGBILAG
INNHOLD:
Kjære
medstudent!
GABRIELLE LEGRAND GJERDSET
Leder av Studentparlamentet ved UiO
I studentvalget 1.-8. april har du muligheten til å påvirke universitetsdemokratiet. Studentenes
innflytelse er viktig, og hver dag fattes det beslutninger på UiO som har noe å si for din studiehverdag. Dersom du noen gang har irritert deg over noe, villet endre på noe, savnet noe eller hatt
en god idé ved og for UiO er dette sjansen din til å påvirke. Studentparlamentet er studentenes
høyeste politiske organ ved UiO og politikken som studentene vedtar spilles inn i viktige prosesser over hele universitetet.
02
03
04
06
08
10
12
13
14
16
28
20
INNHOLD
SLIK FUNGERER STUDENTDEMOKRATIET
HVA HAR VI GJORT I ÅR?
REALISTLISTA
VENSTREALLIANSEN
SOSIALDEMOKRATENE
HUMANISTLIST
BLÅ LISTE
SAMFUNNSVITERLISTA
LIBERAL LISTE
VELFERDSTINGET
SLIK STEMMER DU
Studentparlamentet består av 35 personer, der 27 er valgt fra lister, og bestemmer hva som er
viktig for studentene i året som kommer. Du har muligheten til å stemme på den lista som representerer dine interesser og meninger best, og dermed gi de mer makt og tyngde inn i parlamentet.
Studentparlamentet velger også et arbeidsutvalg bestående av fem studenter som jobber et helt
år på fulltid. Deres jobb er å få gjennomslag for den politikken som vedtas i parlamentet. Vi fem
i årets arbeidsutvalg har jobbet med alt fra å forbedre læringsmiljøet til problematikken rundt
oppdragsforskning, vi har jobbet med digitalisering av universitetet gjennom økt bruk av podkast
og vi har vært involvert i universitetets framtidsplaner for nye bygg og fagsatsinger. I tillegg har vi
vært representert i en rekke råd, utvalg, komiteer og styrer som bestemmer over din hverdag og
sørget for at studentenes interesser er ivaretatt.
Da Regjeringen foreslo å innføre skolepenger for internasjonale studenter var det Studentparlamentet ved UiO som reagerte kraftigst. Prinsippet om at utdanning skal være gratis og tilgjengelig
skal gjelde alle studenter i Norge, uansett hvor de kommer fra. Forslaget ble stoppet på grunn
av press fra studentene. Vi har også fått studentboliger inn i UiOs offisielle budsjettønsker til
Regjeringen, og vi har utfordret kunnskapssektoren og universitetet en rekke ganger i nasjonale
medier. Dine tillitsvalgte i programutvalg, studentutvalg, studentparlament og på Villa Eika jobber
for at din stemme skal høres, i alt fra små og store styrer på universitetet, i samfunnsdebatten og
i Norsk Studentorganisasjon.
Studentparlamentet har også andre oppgaver enn å påvirke UiO og samfunnsdebatten. Det er
parlamentet som velger representanter til Velferdstinget i Oslo og Akershus som bestemmer over
boliger, kantine, helsetjeneste, trening og andre velferdstilbud du har gjennom SiO. Velferdstinget har også kontakt med Oslo Kommune og driver politisk påvirkningsarbeid for bedre kollektivtrafikk og en studentvennlig byutvikling. Studentparlamentet er også din stemme inn i Norsk
Studentorganisasjon, og bestemmer hva NSO skal mene i møte med media, utdanningssektoren,
Kunnskapsdepartementet og Regjeringen.
Dette er bare noen eksempler på alle sakene dine tillitsvalgte jobber med for å gjøre din studiehverdag bedre og gjøre UiO til et enda bedre universitet å studere ved. UiO har et levende
studentdemokrati som setter dagsorden og sørger for at viktige ting blir gjennomført. Men det er
avhengig av at du gir din stemme.
FOR ENGLISH VERSION:
ASK US FOR THE ENGLISH BROCHURE
STEM HER:
VALG.
UIO.NO
Bruk derfor valguka godt! Det arrangeres flere debatter, og listene står på stands over hele universitetet for å fortelle deg hva de står for. Les valgbilaget og finn ut hvem av de åtte listene du vil
skal tale din sak.
Godt valg!
All tekst er skrevet av listene selv og er ikke et resultat av
journalistisk arbeid.
Andre bidrag er skrevet av Studentparlamentets arbeidsutvalg
Foto: Studentparlamentets arbeidsutvalg
Utforming: Marte Gravem Isaksen
Trykk: NR1 Trykk
2
Valgbilaget kommer ut en gang i året i forbindelse
med valget av nytt Studentparlament ved UiO.
Tlf: 22 85 70 44
Mail: [email protected]
Twitter: @SP_UiO
Facebook.com/SPUiO
STUDENTVALGET 1. - 8. APRIL 2014
Hvordan fungerer
studentdemokratiet?
ALLE STUDENTER
LISTENE
I studentparlamentet sitter det 28
representanter som representerer
ulike lister. Hvor mange representanter
hver liste får avgjøres i dette valget.
På UiO har vi både politiske lister,
som f.eks Libral liste, og lister med
fakultetstilhørighet, som f.eks
Samfunnsviterlista.
INSTITUTT- OG PROGRAMUTVALG
På institutt- og programnivå
har man ofte egne utvalg med
tillitsvalgte studenter. Disse jobber
ofte med problemer med emner
og undervisning. I tillegg har
mange utvalg ansvar for sosiale
opplegg for studentene, som i
fadderuka.
STUDENUTVALG
Hvert fakultet har et studentutvalg som
jobber for studentene på fakultetet. Typiske saker
studentutvalgene jobber med er sammensetning
av bachelorprogrammer, flere lesesalplasser og
kollokvierom og ansettelser av professorer. I tillegg
arrangerer de ofte sosiale opplegg for studentene. For
å finne ut mer om ditt studentutvalg kan du gå inn på
studentparlamentet.uio.no. I studentparlamentet
sitter en representant for hvert studentutvalg.
STUDENTPARLAMENTET 2013/2014
22,75%
REALISTLISTA
19,68%
VENSTREALLIANSEN
11,62%
HUMANISTLISTA
10,1%
BLÅ LISTE
8,24%
LIBERAL LISTE
VENSTREALLIANSEN (5)
SOSIALDEMOKRATENE (5)
9,47%
SAMF. VIT-LISTA
STUDENTUTVALGSREPRESENTANTER (8)
18,14%
SOSIALDEMOKRATENE
REALISTLISTA (6)
HUMANISTLISTA (3)
BLÅ LISTE (3)
SAMFUNNSVITERLISTA (3)
LIBERAL LISTE (2)
STUDENTPARLAMENTET
Studentparlamentet (SP) er UiO-studentenes øverste valgte organ. De jobber for at studentenes ønsker og behov skal bli hørt i alle sammenhenger. De møtes
omtrent én gang i måneden. Møtene er åpne for alle, og alle studenter ved UiO har mulighet til å fremme saker. Studentparlamentet velger sitt arbeidsutvalg,
oppnevner representanter til råd og utvalg ved UiO og velger UiOs representanter i Velferdstinget og NSO
STUDENTPARLAMENTETS
ARBEIDSUTVALG
Studentparlamentet har
fem studenttillitsvalgte
som jobber heltid
for å gjennomføre
Studentparlamentets
politikk. Disse har kontor i
2. etasje på Villa Eika.
RÅD OG UTVALG
Studentparlamentet
oppnevner
studentrepresentanter
til en rekke råd og utvalg
på UiO. Studenter sitter
i alt fra styret til Seminar
for vitenskapsteori og
Naturhistorisk Museum,
til Læringsmiljøutvalget.
Studentene har også
to representanter i det
øverste organet på UiO:
Universitetsstyret.
VELFERDSTINGET I OSLO OG AKERSHUS
Velferdstinget (VT) fordeler pengene studentene betaler via semesteravgiften
og bestemmer Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus sine prioriteringer
i boligsaker, treningstilbud, helsetjenester mm. Velferdstinget har seks
studenttillitsvalgte som jobber for studentvelferd. UiO har 16 representanter i
Velferdstinget og disse velges av Studentparlamentet i november.
NORSK STUDENTORGANISASJON (NSO)
NSO er rundt 200 000 studenters nasjonale interesseorganisasjon.
Studentene ved UiO er representert av studenter valgt av
Studentparlamentet. To av NSOs kampsaker er 11 måneders studiestøtte
og flere studentboliger over hele landet. UiO har 5 representanter i NSOs
landsstyre og disse velges av Studentparlamentet på konstituerende møte
i mai.
3
VALGBILAG
(24)
n
e
s
k
he Eno yret
l
Ama
o
H
t
Stud
Gabrielle Legrand Gjerdset (24) Eva
n
sitetss
r
e
ie- o da Sch
v
i
n
U
e
g for
ntant
Leder
e
s
e
r
(21)
p
skni i (22)
g
re
r
e
b
e
ngsa
l
nsva
artin U jonalt
M
Ådne H
rlig
indenes
ernas
t
n
I
(
22
g
Univers
nsvarli
itetssty )
a
rereprese
ntant
Antall organ på UiO der
studentene er representert
29
«Studentene skal ha minst 20 prosent
av medlemmene i alle kollegiale organ
som tildeles beslutningsmyndighet.»
Universitets- og høyskoleloven §4-4
257
Antall sider sakspapirer i
Studentparlamentet 2013-2014
2
Antall studenter i
universitetsstyret
Studentparlamentet møtes omtrent en gang i måneden.
I år har Studentparlamentet blant annet diskutert
statsbudsjettprioriteringer, UiOs bygningsmasse,
læringsmiljø, digitale læremidler og
sanksjoner ved forsinket sensur
Universitetsstyret er øverste organ ved UiO. Alle beslutninger i andre
organer ved UiO skjer på fullmakt delegert av styret. Styret
behandler store saker for virksomhet, blant annet det
strategiske arbeidet, UiOs samlede budsjett, faglig
utvikling ved UiO og den interne organiseringen.
4
(Universitetsstyrerepresentantene må ha på kapper
under semesterstart, her er Ådne
og Eva i kappe)
55
Antall deltakere på
læringsmiljødugnaden
21.-23. februar ble Læringsmiljødugnaden
avholdt på Sundvolden hotell. I løpet av en helg
kom deltakerne opp med hele 42 ulike forslag til
hvordan læringsmiljøet på UiO kan forbedres.
STUDENTVALGET 1. - 8. APRIL 2014
Dine tillitsvalgte
Studentene ved UiO har fem fulltidstillitsvalgte. Disse fem holder til på Villa Eika og
utgjør Studentparlamentets arbeidsutvalg. Arbeidsutvalget jobber for å bedre din
studiehverdag, men hva vil det egentlig si?
20
27 000
Antall politikere som har vært
innom Villa Eika siden 1. juli
Antall studenter på UiO
«Studentparlamentet ønsker seg et universitet som
er bygd på prinsippene om lik rett til utdanning,
akademisk frihet og kollegialitet. UiO skal være et
breddeuniversitet med plass til både fremragende
forskning, undervisning og formidling. Åpenhet og
gjennomsiktighet er en forutsetning for et sterkt
og levende universitetsdemokrati.»
fra politisk plattform,
vedtatt 25. august 2013
Studentparlamentet og Velferdstinget i Oslo og Akerhus har
invitert politikere til Villa Eika for å sette fokus på
saker som boligkrisa, gjennomføring i høyere
utdanning og kollektivtransport i
Oslo.
3
Antall kampanjer SP har hatt.
35
Representanter
i studentparlamentet
4
Antall budsjettinspill sendt til UiO
Kom deg ut! – Kampanjen oppfordrer alle studenter ved UiO til å dra på
utveksling! Opplev verden, få masse ny venner og kunnskap!
ABC, men hva betyr det? - i denne kampanjen krevde vi
automatisk skriftlig begrunnelse på eksamen
Takk for at du deler – Offentlig finansiert
undervisning bør være tilgjengelig for alle. Ved
å be din foreleser om å podcaste kan du
være med å spre kunnskapen.
1) Utvide ForVei-prosjektet til hele UiO
2) Finansiering av studie- og forskningsansvarlig i
Studentparlamentet
3) Pedagogisk kursing for forelesere
4) Dobling av Open Access-potten
1000
Antall pølser delt
ut i fadderuka
60
Medieoppslag
siden juni
5
VALGBILAG
”Fri flyt av kunnskap er en helt sentral del av samfunnsoppdraget til Universitetet. Det innebærer ikke bare at
forskningen skal være fri - verktøyene må også være frie.”
Hele lista:
1 | Henrik Sveinsson | Fysikk
2 | Henrik Sveinsson | Fysikk
3 | Julie Sørlie Paus-Knudsen | Biologi
4 | Julie Sørlie Paus-Knudsen | Biologi
5 | Helge Leander B. Jensen | Medisin
6 | Helge Leander B. Jensen | Medisin
7 | Anja Maria Aardal | Kjemi
8 | Anja Maria Aardal | Kjemi
9 | Alexander Fleischer | Fysikk
10 | Alexander Fleischer | Fysikk
11 | Kristin Hubred Nygård | Materialvitenskap
12 | Kristin Hubred Nygård | Materialvitenskap
13 | Jeanette Viken | Realfagslektor
14 | Jeanette Viken | Realfagslektor
15 | Heidrun Lode | Molekylærbiologi
16 | Christian Strandenæs | Anvendt Matematikk
17 | Malin Benum Røe | Molekylærbiologi
18 | Karoline Kvande | Matematikk
19 | Mikkel Brekke | Matematikk
20 | Rune Sivertsen | Fysikk
21 | Kristina Sæterdal | Kjemi
22 | Madeleine Sjøbrend | Kjemi
23 | Elena You | Matematikk
24 | Ingvild Aabye | Internasjonale studier
25 | Jørgen Eriksson Midtbø | Fysikk
26 | Torgeir Lebesbye | Informatikk
27 | Kristian Bjørke | Fysikk
28 | Inger Hagen Bjurstrøm | Medisin
29 | Eirik Bager Sundmark | Molekylærbiologi
30 | Jan Sigurd Blackstad | Molekylærbiologi
31 | Eva Holthe Enoksen | Fysikk
32 | David Kristensen | Informatikk
33 | Ingrid Marie Bergh Bakke | Kjemi
34 | Johanne Håøy Horn | Informatikk
35 | Anne-Marthe Hovda | Fysikk
36 | Øyvind Bakke | Medisin
37 | Daniel Høgli Olufsen | Informatikk
38 | Mali Hamre Ramsfjell | Biologi
39 | Andreas Lind-Johansen | Informatikk
40 | Anders Lauvland | Fysikk
41 | Håkon Beckstrøm | Kjemi
42 | Stian Lågstad | Anvendt Matematikk
43 | Geir Tore Ulvik | Materialvitenskap
44 | Chloé Beate Steen | Molekylærbiologi
45 | Torkil Vederhus | Informatikk
6
1. Henrik Sveinsson
Jeg går på master i beregningsorientert fysikk, og har ledet Tekna Student Oslo det siste året.
Formidling og utvikling av kunnskap skal skje i åpne og frie kanaler. Dette må også gjelde formater som
benyttes i formidlingen. Derfor mener jeg at universitetet må ta ansvar, og slippe dokumentene fri!
2. Julie Sørlie Paus-Knudsen
Jeg studerer Biologi og er leder for Biologisk fagutvalg. Jeg vil at det skal være nær kontakt mellom
forskningen og undervisningen på Universitetet. For å kunne bidra til egen faglig utvikling må studenter
være mer enn bare mottagere av kunnskap. Bare gjennom aktiv deltagelse i forskning lærer vi å bli
selvstendige, kristiske og reflekterte.
3. Helge Leander B. Jensen
Jeg studerer medisin og er leder av Medisinsk studentutvalg. Kunnskap sprenger landegrenser, og i
søken etter den beste utdannelsen vil mange tjene godt av et utvekslingsopphold. Jeg vil jobbe for at alle
fakulteter skal ha et rikholdig og tilgjengelig tilbud innen utveksling for studentene.
STUDENTVALGET 1. - 8. APRIL 2014
REALISTLISTA
Realistlista er en gjeng engasjerte realfagsstudenter som brenner for å bedre vår studiehverdag. Vi kjemper for
konkrete saker som berører studenter på hele universitetet. Vi er dyktige tillitsvalgte som får gjennomslag!
Det skal være utfordrende å studere, men
utfordringene skal være faglige. Skal vi få
fremragende kandidater trenger vi trygge
og stolte studenter. Derfor vil Realistlista
stille større krav til både universitetet og
studentene.
For 2014 og 2015 har vil valgt å prioritere
tre saker:
- Enklere utveksling
- Forskningsbasert utdanning
- Frie formater og fri programvare
I tillegg kommer vi til å fortsette å arbeide
for et konstruktivt Studentparlament som
har fokus på studentene ved UiO, og for
å fremme realistiske løsninger og god
studentpolitikk i Studentparlamentet.
Kom deg ut!
Utdanning handler ikke bare om hva du
skal bli, men også om hvem du skal bli.
Et utvekslingsopphold i løpet av studiene
vil gi deg ny kunnskap om faget ditt, en
annen kultur og ikke minst deg selv!
Dessverre er det mange strukturelle
Utdanning for framtida
Universitetet skal utdanne faglig sterke
studenter med profesjonell kompetanse
og evne til refleksjon og kritisk tenkning.
Derfor trenger vi forskningsbasert
utdanning. De som underviser skal være
aktive forskere, og forskningen deres skal
trekkes inn i undervisningen. Studentene
må bli presentert for forskningsfronten
som en del av undervisningen.
Undervisningsmetodene må være
forskningsbaserte, og studentene må
få reprodusere eksisterende forskning.
Studentene må være en del av et miljø
som forsker.
Slipp dokumentene fri!
Fri flyt av kunnskap er en helt sentral del
av samfunnsoppdraget til Universitetet.
Det innebærer ikke bare at forskningen
skal være fri – verktøyene må også være
frie. Valg av programvare og formater
er ikke en ren administrativ beslutning,
det har også en politisk side. Proprietær
Skal vi få fremragende kandidater trenger vi trygge og
stolte studenter. Derfor vil Realistlista stille større krav
til både universitetet og studentene.
hindre for utveksling på UiO. Realistlista vil
arbeide for enklere utveksling ved at alle
programmer skal ha et utenlandssemester
uten obligatoriske emner. For programmer
som krever mange obligatoriske fag bør
det være mulig å reise ut på et ferdig
sammensatt opphold. Vi ønsker å gjøre
det enklere å søke, og gjøre informasjon
om utveksling lettere tilgjengelig. Sist, men
ikke minst ønsker vi å gjøre utvelgelsen av
hvem som får dra på utveksling mer åpen
og gjennomsiktig.
programvare gjør det nødvendig for
studenter å kjøpe dyre lisenser for å kunne
levere arbeidene sine i korrekt format,
og det låser kunnskapen inne. Realistlista
vil derfor arbeide for at frie formater og
programmer blir standarden på UiO.
Utenfor UiO
Realistlista arbeider for en bedre
studenthverdag. Da er det ikke
alle utfordringene som kan løses
lokalt på UiO. Realistlista har fire
representanter i Velferdstinget i Oslo
og Akershus, studentenes stemme i
Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus
(SiO). De arbeider blant annet for bedre
bomiljø i studentboligene til SiO, bedre
studenthelse og for at det skal bygges
4000 nye studentboliger i året. Realistlistas
Realistforeningen
• Jeanette Viken, Kjellermester i
Realistforeningen
• Christian Strandenæs, Eksternansvarlig
ved Det Norske Studentersamfund
• Kristina Sæterdal, Leder av Kjemisk
fagutvalg
Utdanning handler ikke bare om hva du skal bli, men
også om hvem du skal bli. Et utvekslingsopphold i løpet
av studiene vil gi deg ny kunnskap om faget ditt, en
annen kultur og ikke minst deg selv!
representanter i Velferdstinget er Christian
Strandenæs, Karoline Kvande, Malin
Benum Røe og Heidrun Elisabeth Lode.
Realistlista er også representert på
nasjonalt nivå. Christian Strandenæs sitter
i landsstyret til Norsk Studentorganisasjon
(NSO), som arbeider for en bedre
studenthverdag for alle studentene i
Norge, og Madeleine Sjøbrend leder Faglig
komité for realfag i NSO, som utvikler
ny realfagspolitikk på nasjonalt nivå.
Realistlista har også seks delegater på NSO
sitt landsmøte i april.
• Madeleine Sjøbrend, Leder av
Læringsmiljøutvalget ved UiO
• Elena You, Leder av Matematisknaturvitenskapelig studentutvalg (MNSU)
• Kristian Bjørke, medlem av Kulturutvalget
ved Det Norske Studentersamfund
• Martin Tveten, Formann ved Det Norske
Studentersamfund
• Anne-Marthe Hovda, Leder av Fysisk
fagutvalg
• Stian Lågstad, medlem av MNSU
• Anders Lauvland, Faddersjef ved Fysisk
institutt
Hvem er realistlista?
Våre kandidater er engasjerte studenter
som selv vet hvor skoen trykker for vanlige
studenter. Vi mener det er viktig at hele
studentdemokratiet jobber sammen
for studentenes beste. Derfor jobber vi
aktivt for å inkludere lokale fagutvalg og
studentforeninger i arbeidet vårt. Har du
innspill må du ikke nøle med å ta kontakt!
I tillegg til våre tre listetopper har
Realistlista følgende tillitsvalgte:
• Alexander Fleischer, formann i
Realistforeningen
• Kristin Hubred Nygård, Menageriet
• Anja Maria Aardal, internansvarlig i
Hvorfor så mange?
Du vil kanskje legge merke til at vi har
flere kandidater som står dobbelt enn det
som er vanlig på de andre listene. Det er
fordi vi har mange flinke folk som vil inn
i Studentparlamentet. Vi vil at det skal
være du som bestemmer hvem som skal
representere deg. Flytt derfor gjerne på
kandidater du mener er ekstra flinke!
Vil du lese mer om oss?
Hvis du vil vite mer om Realistlista og
politikken vår finner du oss på realistlista.
no eller på facebook.com/Realistlista
7
VALGBILAG
Hele lista:
1 | Daniel Sandbakken Nilsen | spesialpedagogikk
2 | Daniel Sandbakken Nilsen | spesialpedagogikk
3 | Vilde Følling Folland | Statsvitenskapemner
4 | Vilde Følling Folland | Statsvitenskapemner
5 | Andreas T. Slørdahl | Rettsvitenskap
6 | Andreas T. Slørdahl | Rettsvitenskap
7 | Sahana Sriskandarajah | Rettsvitenskap
8 | Sahana Sriskandarajah | Rettsvitenskap
9 | Jor Hjulstad Tvedt | Enkeltemner
10 | Jor Hjulstad Tvedt | Enkeltemner
11 | Ingvil Holthe Enoksen | Lektorprogrammet
12 | Ingvil Holthe Enoksen | Lektorprogrammet
13 | Edvard Wølner Bjørnson | Statsvitenskap
14 | Jonathan Dyhre Bjønnes | Retorikk
15 | Celestina Da Silva | Master i Higher Education
16 | Freddy Øvstegård | Statsvitenskap
17 | Kristine-Petrine Olthuis | Sosiologi
18 | Axel Fjeldavli | Statsvitenskap
19 | Elise Hammari | Utviklingsstudier
20 | Solveig Bua Løken | Biologi
21 | Steffen Kristiansen | Samfunnsøkonomi
22 | Helge Sander Lie Schwitters | Statsvitenskap
23 | Ida Madsen Hestman | Medievitenskap
24 | Aslak Wighdal Bergersen | MIT
25 | Thea Storøy Elnan | Internasjonale studier
26 | Herman Lund | Spansk
27 | Thea Joramo Lysne | Statsvitenskap
28 | Robert Wood | Statsvitenskap
29 | Emma Laberg | Statsvitenskap
30 | Isalill Kolpus | Lektor
31 | Maja Bakkehaug | Statsvitenskap
32 | Karoline Kili Hovland | Spesialpedagogikk
33 | Anders Skyrud Danielsen | Lektor
34 | Ole Mjelstad | Samfunnsøkonomi
35 | Brage H. Pedersen | Utviklingsstudier
36 | Stian Skaalbones | Samfunnsøkonomi
37 | Tine Tång Engvik | Statsvitenskap
38 | Torkil Dyb Remøy | Statsvitenskap
39 | Astri Sjoner | Internasjonale studier
40 | Silje Christine Andersen | Kinesisk med Kinastudier
41 | Stian Nicolaisen | Samfunnsøkonomi
42 | Andreas Borud | Statsvitenskap
43 | Alexander Eilertsen | Statsvitenskap
44 | Mari Amdahl Heglum | Statsvitenskap
45 | Reidar Strisland | Sosiologi
46 | Signy Grape | Statsvitenskap
47 | Mikkel Øgrim Haugen | Sosialantropologi
48 | Solveig Maria Figenschou Thoresen | Lektor
49 | Ingrid Grov Mannsverk | Psykologi
50 | Erin Nordal | Master i Higher Education
51 | Renate Lehne | Sosiologi
52 | Tore Adam Reiremo | Samfunnsøkonomi
53 | Kristian Skyrud Danielsen | Jus
54 | Gabrielle Legrand Gjerdset | Europastudier
8
“Klimakrisa er vår tids største
utfordring.(...) Samarbeidet Statoil-UiO
er ikke bærekraftig, og VA vil kjempe
for en utfasing av oljeforskninga.“
1. Daniel Nilsen
24 år, fra Bardufoss, studerer spesialpedagogikk ved det Utdanningsvitenskapelige Fakultet. Daniel ønsker
å ta i et tak for bedre oppfølging av den enkelte student. Alt for ofte er du idag overlatt til deg selv, og uten
noen form for tilbakemelding er det vanskelig å vite hva en kan bli bedre på. Daniel mener at automatisk
tilbakemelding på karakterer, og en implementering av ForVei-programmet på alle UiOs fakulteter vil
styrke den enkelte student.
2. Vilde Folland
22 år fra Bærum, tar statsvitenskapelige emner på det samfunnsvitenskapelige fakultet. Vilde synes det
er viktig å styrke tilbudet til studenter som sliter både med studiene og psykisk. Studenthverdagen kan
være vanskelig og utfordrende, og det er viktig at studenter som sliter fanges opp tidlig, slik at de kan få
den hjelpen og oppfølgingen de trenger. Vilde ønsker at SiO har en satsning på forebygging av psykiske
lidelser.
3. Andreas T. Slørdahl
25 år, fra Trondheim, studerer rettsvitenskap på Det juridiske fakultet.
Andreas synes det er viktig at det bygges langt flere studentboliger i Oslo, da den største utfordringa til
heltidsstudenten er høye leiepriser på bolig. Han vil også at så mange forelesere som mulig skal podcaste
forelesningene sine, og helst at UiO skal satse skikkelig på åpne videoforelesninger.
STUDENTVALGET 1. - 8. APRIL 2014
VENSTREALLIANSEN
Venstrealliansen (VA) er en sosialistisk og feministisk studentforening – en allianse av kreftene på venstresida
blant studentene ved UiO. Vi ønsker reell lik rett til utdanning, at UiO skal ta større ansvar for det samfunnet vi
alle er en del av, og at læringsmiljøet på UiO styrkes.
Utdanning er ikke en vare
Høstens trussel om innføring av
skolepenger for internasjonale
studenter viser at gratisprinsippet er
truet. Utdanningssystemet er vår felles
grunnmur. Det skal sørge for kunnskap
til nye generasjoner, og slik driver vi
samfunnet videre. Lik rett til utdanning er
det viktigste prinsippet for å oppnå dette.
Utdanning er ikke en vare som kan selges
til høystbydende. Venstrealliansen mener
at gratisprinsippet må vernes for enhver
pris.
vi å være en aktiv del av debatten på
universitetet. Vi arrangerer møter, aksjoner
og debatter, og Oslos kuleste 1. mai-feiring,
Rød på Blå.
Klimakrisa er vår tids største utfordring.
Likevel velger UiO å inngå særavtaler
med Statoil, og bidrar direkte til at Norge
fortsetter å være blant klimaverstingene i
verden. Det er uakseptabelt. Samarbeidet
Statoil-UiO er ikke bærekraftig, og VA vil
kjempe for en utfasing av oljeforskningen.
Dette handler om hvorvidt vi i framtida skal
“Vi arrangerer møter, aksjoner og debatter med jevne
mellomrom, og ikke minst Oslos kuleste 1. mai-feiring,
Rød på Blå.”
Lik rett til utdanning handler også om
gode velferdsordninger som lån og
stipend, studentvennlige priser hos lege
og tannlege, lavterskel rådgivningstilbud
og gode barnehager. VA har bidratt til at
tannlegeprisene hos SiO nå er redusert
med 40%, og vi vil fortsette å jobbe for
at offentlige velferdsordninger som er
mangelfulle eller ikke-eksisterende blir
tilbudt av studentsamskipnaden.
VA vil:
• Stoppe alle forsøk på innføring av
skolepenger
• Jobbe for billigere tannlege og utvidet
tannhelsetilbud
• Jobbe for flere studentboliger nær
Blindern
• At ingen studenter som henvender seg
for psykisk helsehjelp skal bli avvist
UiO har samfunnsansvar
VA ønsker et aktivt universitet som deltar
i samfunnsdebatten og tar ansvar for
samfunnet vi er en del av. Selv prøver
ha det samme livsgrunnlaget som i dag.
UiO har ikke bare et nasjonalt
samfunnsansvar, men også et
internasjonalt. I mange land er ikke
akademisk frihet for studenter og forskere
en selvfølge. Programmer som Scholars
at Risk og Students at Risk bidrar til å
verne om et fritt akademia i hele verden.
Open Access er med på å sikre lik tilgang
til akademiske artikler til alle verdens
forskere.
Som en av landets største arbeidsplasser
har universitetet også et særskilt ansvar for
å bidra til flere lærlingplasser. Universitetet
bør være en foregangsinstitusjon på dette
feltet.
VA vil:
• Si opp særavtalen mellom Statoil og UiO
• Fase ut oljeforskninga
• Utvide og styrke Students at Risk og
Scholars at Risk
• Styrke finansieringa av Open Access
• At alle enheter på UiO skal ta inn flere
lærlinger
Like muligheter, uansett kjønn
Venstrealliansen er den lista som jobber
hardest for rettferdighet for mennesker
og miljø. Denne kampen handler også om
frihet fra kjønnede forventninger i studieog jobbhverdagen. Derfor arrangerer vi
hvert år “Feminismeuka” i forbindelse med
kvinnedagen 8. mars.
I dag er det overvekt av kvinnelige
studenter på både psykologi, odontologi
og medisin ved UiO. Er det egentlig så
farlig om alle psykologene og legene våre
er kvinner? Venstrealliansen mener ja.
Samfunnet trenger helsearbeidere av
begge kjønn. I tillegg tror vi at de beste
underviserne og veilederne er like jevnt
fordelt blant kvinner og menn, og at vi går
glipp av mange smarte hoder når vi ikke
ansetter kvinner.
sett, forstått og ivaretatt, noe som ofte
er vanskelig på masseuniversitetet UiO.
Store forelesninger, få seminarer og
ingen tilbakemelding på arbeidskrav og
eksamener er en gjenganger. VA krever
innføring av automatisk individuell
tilbakemelding på karakter.
Matematisk-naturvitenskapelig fakultet har
programmet ForVei, hvor alle studenter
har krav på en veiledningssamtale det
første året. VA ønsker å utvidere ForVei til
hele universitetet for å gi studentene den
oppfølgingen de trenger og fortjener.
VA vil:
• At alle studenter ved UiO skal ha tilgang
til ForVei
• Jobbe for automatisk begrunnelse på
eksamen
Reell studentmedvirkning
Studenter har lovfesta rett til å være
representert der beslutninger tas som
“VA har bidratt til at tannlegeprisene hos SiO
nå er redusert med 40%.”
VA vil:
• Innføre radikal kjønnskvotering ved
tilsetting av vitenskapelige ansatte
• At UiO oppretter kvalifiseringsstillinger
for det underrepresenterte kjønn, for å få
til kjønnsbalanse i fagmiljøer der det trengs
• Innføre tilleggspoeng for det
underrepresenterte kjønn ved opptak
til helseprofesjonstudier med høyt
karaktersnitt
Bedre læringsmiljø
Venstrealliansen ønsker tettere oppfølging
og veiledning av studenter ved UiO.
Det viktigste for studenter er å føle seg
påvirker vår hverdag. Studenter som sitter
i styrer og utvalg på UiO må få opplæring
av universitetet for å kunne stille på lik
linje med rutinerte styrerepresentanter
og universitetets ledere. I tillegg
bør studentene være representert
i Dekanmøtet, et viktig møte for
Universitetsledelsen som i dag er lukket.
VA vil:
•At UiO skal tilby opplæring til
fakultetsstyrerepresentanter og
instituttstyrerepresentanter
•At studentene skal være representert i
Dekanmøtet
9
VALGBILAG
Hele lista:
1 | Marianne Andenæs | Statsvitenskap
2 | Marianne Andenæs | Statsvitenskap
3 | Knut Frydenlund | Master i historie
4 | Knut Frydenlund | Master i historie
5 | Heidi Bang | Statsvitenskap
6 | Heidi Bang | Statsvitenskap
7 | Jørgen Larsen | Samfunnsøkonomi
8 | Jørgen Larsen | Samfunnsøkonomi
9 | Ingelin Rendal | Religion og samfunn
10 | Ingelin Rendal | Religion og samfunn
11 | Stian L Asbjørnsen | Statsvitenskap
12 | Stian L Asbjørnsen | Statsvitenskap
13 | Ellinor Gitlesen | Statsvitenskap
14 | Ellinor Gitlesen | Statsvitenskap
15 | Vetle Bo Saga | Sosiologi
16 | Marte Ødegården | Europastudier
17 | Jørgen Bikset | Enkeltemner
18 | Emilie Bjåland Wold | Statsvitenskap
19 | Juni Nyheim Solbrække | Rettsvitenskap
20 | Ådne Hindenes | Europastudier
21 | Magdalena Kunkeova | Psykologi
22 | Mats Haug | Historie
23 | Nora Myhre Refsum | MENA
24 | Eirik Borander | Sosiologi
25 | Ingvild Mageli | Samfunnsøkonomi
26 | Håkon Sandbakken | TIK, SV
27 | Emilie Langbråten Wilberg | Rettsvitenskap
28 | Peter Linge Hessen | Statsvitenskap
29 | Karoline Lammetun | Samfunnsøkonomi
30 | Herman Kruse | Samfunnsøkonomi
31 | Ingvild Stensrud | Statsvitenskap
32 | Didrick Beck | Rettsvitenskap
33 | Henriette Eriksen Langli | Lektor
34 | Øivin Køber Opstad | Rettsvitenskap
35 | Rosa Renftle | Rettsvitenskap
36 | Alexander Huth | Internasjonale studier
37 | Randi Helena Lauvrak | Medisin
38 | Magnus Malnes | Rettsvitenskap
39 | Josefine Eilsø Nielsen | Farmasi
40 | Martin J.R Eidissen | Medievitenskap
41 | Linda Tveit | Psykologi
42 | Kristoffer Berg | Samfunnsøkonomi,
43 | Vilde Marlene Monclair | Fransk
44 | Milla Mathisen | Internasjonale studier
45 | Birgit Røkkum Skarstein | Statsvitenskap
46 | Sebastian Tørnvall Andersen | Europastudier
47 | Elisabeth Andenæs | Rettsvitenskap
48 | Magnus Nystrand | Enkeltemner
49 | Warsan Ismail | Medisin
50 | Balraj Singh | Statsvitenskap
51 | Priya Prasath | Europastudier
52 | Emil Aas Stoltenberg | Statistikk
53 | Kristine Jevne Berge | Sosialantropologi
54 | Mani Hussaini | TIK, SV
55 | Ragnhild H Kaski | Midtøstenstudier
56 | John Magne Pedersen Tangen | Statsvitenskap,
57 | Mats Kvaløy-Bjørbekk | Lektor
58 | Ida M Andenæs Galtung | Rettsvitenskap
59 | Edvin Søvik | Statsvitenskap
60 | Khamshajiny Gunaratnam | Samfunnsgeografi
61 | Vidar Hovland | Statsvitenskap
10
“Gratisprinsippet skal
gjelde for alle studenter”
1. Marianne Andenæs, 23 år fra Bærum
Jeg studerer master i statsvitenskap, og har tidligere studert i Latin-Amerika. Jeg er opptatt av å hindre at
studenter dropper ut av studiene. UiO må sikre tettere oppfølging av studentene, f.eks. gjennom ForVei,
og mer seminarundevisning, spesielt for førsteårsstudenter. Som masterstudent ser jeg verdien av å ha en
fast lesesalsplass. Men hvorfor skal bruk av lesesalplass avgjøres av hvor tidlig du står opp? For hvem har
vel sagt at A-mennesker er bedre enn B-mennesker?
2. Knut Frydenlund, 25 år fra Oslo
Jeg går siste år på master i historie og har vært aktiv i studentpolitikken i noen år nå. Jeg har levd litt
rundt verden, i Chile, Ecuador, Belgia, USA og Israel men har nå funnet mitt sanne hjem på Blindern
Studenterhjem. Offentlig utdanning skal være gratis for alle, også internasjonale studenter! Lik rett til
utdanning betyr også at universitetet og SiO må ha gode ordninger for studenter med barn og studenter
som krever tilrettelegging.
3. Heidi Bang, 21 år fra Torshov
Akkurat nå er jeg på utveksling ved Berkeley, California. Jeg bruker mye tid på Chateau Neuf, og mener at
foreninger og engasjement er grunnleggende for en god studietid. Helse og velferd er noe som angår alle
studenter. For at flest mulig skal gå tidlig til legen, bør fastlegeordningen i SIO være gratis! Et gratistilbud
vil senke terskelen slik at flere benytter seg av tilbudet. Hvis jeg har god tid elsker jeg å lage god mat, helst
i selskap med Marianne. Fakultetskantinene har noe å lære av oss!
STUDENTVALGET 1. - 8. APRIL 2014
SOSIALDEMOKRATENE
Sosialdemokratene er en partipolitisk uavhengig studentliste ved UiO. Lik rett til utdanning danner grunnsteinen
for vår politikk. Vi arbeider for bedre undervisningskvalitet, et godt læringsmiljø, et grønt UiO, og gode studentvelferdsordninger.
Et universitet for alle
Sosialdemokratene arbeider for at
utdanningen ved UiO skal være både
god og relevant. Sosialdemokratene
ønsker å styrke Fagområdet for
Universitetspedagogikk (FUP) for å sørge
for bedre kursing av foreleserne. Vi ønsker
at universitetet satser på alternative
undervisnings- og evalueringsformer.
For eksempel mer seminarundervisning,
gruppearbeid og flere vurderinger
gjennom semesteret. Det er viktig at
UiO overholder sine lovpålagte oppgaver
i forbindelse med eksamen, sensur og
klageprosess.
Utdanning i Norge skal være gratis for alle,
både norske og internasjonale studenter.
Et universitet for alle innebærer også et
mer likestilt universitet. Sosialdemokratene
mener at oppfølging fra leder, sikre
ansettelser, 100 % -stillinger, kjønnspoeng
og radikal kjønnskvotering er tiltak som må
vurderes der et kjønn er underrepresentert
Forskning som utføres på offentlige
- flere og mer varierte undervisnings- og
evalueringsformer
- at gratisprinsippet bevares for alle
studenter
- ha likestilling i akademia
- ha blind omsensur og sikring av
studentenes anonymitet ved eksamen
- ha økt tilgjengeliggjøring av forskning og
økt finansiering til forskning
Et læringsmiljø for bedre
utdanning
Vi er opptatte av at alle studenter skal få
en best mulig tilpasset studenttilværelse.
Tilrettelegging skal kun søkes om én gang
og vare så lenge behovet er gjeldende.
Det er i dag mangel på lesesalsplasser og
kollokvierom ved enkelte fakulteter. For oss
er det en selvfølge at alle studenter skal
ha tilgang på lesesalsplass og kollokvierom
av god kvalitet på sitt fakultet! Rene
fasiliteter er en forutsetning for god trivsel
i studiehverdagen. Derfor må det rengjøres
også i løpet av helgene på fakultetene som
holder åpent.
Overgangen mellom videregående og
Billigere og mer variert
kantinetilbud
universiteter må være offentlig tilgjengelig.
Sosialdemokratene ønsker derfor økt
publisering gjennom Open Accesstidsskrifter. De norske bevilgningene
til forskning er i dag på et for lavt nivå.
Bevilgningene må økes fra i underkant av
1 % til 3 % av BNP. Både det offentlige og
næringslivet må øke sine bevilgninger.
universitetet kan være krevende. Dette
gjør at for mange førsteårsstudenter
dropper ut av studiene. På MatNat
tilbys nye studenter veiledningssamtaler
gjennom ForVei for å øke motivasjon,
mestring, trivsel og gjennomføringsevne.
Sosialdemokratene ønsker at ForVei
innføres på alle fakulteter.
Sosialdemokratene vil:
- ha en bedre pedagogisk opplæring av
forelesere
Sosialdemokratene vil:
- ha en bedre tilrettelegging for studentene
- at studenter skal ha tilgang på
lesesalsplass og kollokvierom
- at ForVei tilbys alle studenter ved UiO.
Et grønt universitet
Klimautfordringen er vår tids største
utfordring. Det kreves en felles innsats
- gjennom vilje, handling og kunnskap
for å løse den. UiO må være en
bedre studenters økonomi. I et presset
boligmarked er bygging av studentboliger
viktig, spesielt i de største byene, med et
vanskelig leiemarked. Sosialdemokratenes
langsiktige ambisjon er at 20 % av
studentene har tilgang på studentbolig.
Vi ønsker å teste ut gratisordninger,
”Gi oss bedre forelesere, ved å
gi de pedagogisk opplæring!”
foregangsinstitusjon gjennom forskning,
formidling og praksis. Sosialdemokratene
kommer til å kjempe for at grønn
forskning prioriteres ved tildelinger av
forskningsmidler og forskningsprosjekter.
Vi kommer til å jobbe for en studiehverdag
hvor det velges miljøvennlige løsninger,
og hvor studentene får muligheten til å
ta miljøbevisste valg. Ved bygging av nye
bygg, og oppussing av gamle, må det
velges miljøvennlige løsninger. Det må
tilrettelegges for kildesortering over hele
universitetet og papirbruk må reduseres.
Sosialdemokratene vil:
- at grønn forskning prioriteres
- at miljøvennlige løsninger velges ved
nybygg og oppussing
- ha kildesortering på hele universitetet.
Studentvelferd
Studentvelferd gjør det enklere for
studenter å gjøre det de faktisk skal studere! Velferden må prioriteres og
studentene må gjøres oppmerksom på
de tjenestene de har tilgang på gjennom
SiO. Heltidsstudenten kan bare realiseres
dersom man får økt studiestøtten.
Samtidig er det andre tiltak som kan
spesielt fastlege. Sosialdemokratene
ønsker å forbedre og øke kapasiteten til
tannhelsetilbudet og psykologtjenestene.
Vi ønsker et godt og billig kafé- og
kantinetilbud for at studentene skal få
et variert kosthold til en rimelig penge.
Sosialdemokratene sier også et klart ja til
et universitet der din livssituasjon blir møtt
på dine premisser. Det må bli lagt enda
bedre til rette for studenter med barn,
gjennom 12 måneder studiestøtte og enda
bedre barnehagetilbud i SiO. Leger i SiO
skal ikke kunne reservere seg fra å henvise
til abort.
Sosialdemokratene vil:
- ha en forsøksordning med gratis fastlege
for studenter i SiO.
- forbedre og øke kapasiteten ved
tannlegetilbudet og psykologtjenestene.
- at det bygges 4000 nye studentboliger
årlig
- ha 11 måneders studiestøtte og at
studiestøtten økes til 1,5 G
- ha et billig og variert kafé- og
kantinetilbud
11
VALGBILAG
“Det er flere veldig viktige saker å samles om og mange
politiske handlinger å diskutere, men da må det politiske
engasjementet vårt bevege seg utover tamme paneldebatter og retoriske krumspring.”
Hele lista:
1 | Sigmund Berg | musikkvitenskap
2 | Sigmund Berg | musikkvitenskap
3 | Lars Grøvlen | Religion og samfunn
4 | Lars Grøvlen | Religion og samfunn
5 | Karen Therese Ugelvik | Lingvistikk
6 | Karen Therese Ugelvik | Lingvistikk
7 | Mathias Russnes | Allmenn Litteraturvitenskap
8 | Åsmund Lund Olsen | Historie
9 | Marie Samuelsen | Retorikk og språklig kom-
1. Sigmund Berg
Sigmund studerer musikkvitenskap og er studentparlamentets faste dirigent. Han er en pratesjuk
og en sprudlende ildsjel, og han er lett å engasjere i viktige spørsmål om alt. Du finner han ofte
på instituttet eller bokcafeen på DNS i lystig samkvem med alskens studenter fra alle nærliggende
utdanningsinstitusjoner. Gjerne med instrumenter.
munikasjon
10 | Ivo Kantardjiev | Russisk
11 | Rune Snilsberg | EurAm
12 | Espen Holmen Grøtberg | Nord-Amerikanske
studier
13 | Camilla Holm | Enkeltemner
14 | Ingrid Somdal-Åmodt Vinje | Kristendom
årsenhet
15 | Katarina Håkstad | Forvaltningsinformatikk
16 | Jonas Andersen | Historie
17 | Sigurd Borge | Religionshistorie
18 | Sunniva Øyen | Rettsvitenskap
19 | Sigurd N. Hovd | Filosofi
20 | Katrine Furu | Arkeologi
21 | Håkon Reutz | Russisk
22 | Kristian Winther | Russisk
2. Lars Grøvlen
Lars studerer religion og samfunn på TF, fakultetet med de beste festene på Blindern. Han er den
proverbiale boken som du ikke skal dømme etter omslaget og er kjent som han TFern som kom med den
drøye vitsen på Læringsmiljødugnaden. Du støter på ham i gangene på fakultetet, hvor han som oftest
står og prater skit framfor å studere.
23 | Anders Indregard | Historie
24 | Eugene Boland | Lektor i realfag
25 | Andreas Anker | Filosofi
26 | Mikhail Troninne | Russisk
27 | Simen Strand Pedersen | Allmenn Litteraturvitenskap
28 | Kristina Bjåstad | Religion og samfunn
29 | John Delourme | Teologi
12
3. Karen Therese Ugelvik
Karen Therese jobber for tida med en master i lingvistikk og du finner henne i gangene på Wergeland,
Niels eller Bugge. Hun bor i veggis-kollektiv, knuser bassgitarer sammen med pønk-bandet sitt og vi har
hørt rykter om at hun har integrert seg i pasifistmiljøer på andre siden av russegrensa. Karen er ikke redd
for å skifte mening i debatt, en dyd flere av oss bør dyrke.
STUDENTVALGET 1. - 8. APRIL 2014
Humanistlista
Humanistlista her, en gjeng folk som samla har studert ca 200 semestre. Vi opererer etter ei rigorøs popperiansk
innstilling til politikk og sitter på viktige filosofiske perspektiver. Stem på oss.
livet på uni
Kunnskapsbedriften UiO forventer at du
er en effektiv student som produserer
studiepoeng og fullfører på normert
tid. Det er forståelig at de forventer
det, for universitetet tjener penger
per studiepoeng og fullførte studieløp.
Studenter som fulfører og produserer
studiepoeng er derfor verdifulle og
målbare ressurser i universitetssystemet.
Siden både forskning og erfaring viser
at det er en sterk sammenheng mellom
din akademiske produksjon og den
tilhørigheten du føler til det faglige
og sosiale rundt deg så vil både du og
universitetet tjene på at du trives.
Denne trivselen finner mange av oss i en
av de uendelig mange studentforeningene,
som frivillig på en kjellerpub eller en
onsdagsnatt oppi etasjene på Neuf.
Humanistlista vil at UiO skal være stolte
av alt det faglig-sosiale som skjer på
campus, og vi vil at denne stoltheten
skal synes i både budsjetter og i alle
kommunikasjonskanaler universitetet
råder over.
Universitetet er for alle, og alle som
tilbringer tid på universitetet har sitt å
bidra med. Vi vil at universitetet skal
anerkjenne disse bidragene og legge til
rette for et fleksibelt og inkluderende
universitet der samarbeid på tvers av
fakulteter, internasjonale fagmiljøer og
forskning på bachelornivå er naturlige
ingredienser.
Man kan:
• flytte det faglig-sosiale ned på kjelleren
etter forelesninga
• samarbeide med internasjonale
fagmiljøer i større grad
• invitere alle nye studenter på et fagligsosialt seminar
• ha friere emnevalg og valgfag med
tverrfaglig fokus
• prøve ForVei eller lignende der det ikke
har blitt prøvd før
• skreddersy og sammenkjøre eksisterende
tverrfakultære samarbeid i større grad enn
det gjøres i dag
feedback
Det er ikke ofte en firetimers skoleeksamen
er en setting der du utøver en egenskap
«Kunnskapsbedriften UiO forventer at
du er en effektiv student som produserer
studiepoeng og fullfører på normert tid.»
Vi kan for eksempel:
• ha en sentral arrangementskalender med
alltid oppdatert oversikt over det som skjer
på campus
• fikse fakultetspub på TF
• gi masse penger til alle fakultetspubene
• bruke «studentengasjement-CV» som
veiledende grunnlag når du blir vurdert til
masteropptak på programmer med mange
like søkere
du har behov for å mestre når du er ferdig
utdanna. Pugging gagner intet annet enn
systemet. Humanistlista vil at universitetet
skal ha et større fokus på forståelse og
refleksjon enn dagens vurderingssystem
tillater. Karakteren du får på eksamen gir
deg et lite hint om hvor du står i forhold
til de andre på kullet, men du får vite lite
om hvordan akkurat du kan forbedre ditt
akademiske arbeid.
Vi vil gjerne ha:
• så mye tilbakemelding som overhodet
mulig
• mulighet til å ta hjemmeeksamen i alle
emner det gir mening å tilby det i
• vurderingsformer der god fagforståelse
gir høyere uttelling enn evnen til å pugge
på campus ved å ta i bruk de kritiske og
analytiske metodene vi er på universitetet
for å lære
• gjøre ting istedet for å snakke om å gjøre
det
• eksplisitt hylle politiske kunst- og
musikkuttrykk på campus
den gode debatten
Vi drømmer innad i lista om å oppleve
formidling og deling
Det viktigste universitetet driver med er
«Vi sitter på viktige filosofiske
perspektiver. Stem på oss»
studentpolitikken slik det ryktes at den var
på 70-tallet, da forelesningssalene var fylt
til randen og revolusjonen venta. Men så
sjekker vi internett og blir påminna om at
revolusjonene skjer og studentbevegelser
andre steder i verden ytrer seg mot makta.
Selv om vi ikke trenger å benytte oss av
like krasse metoder her så kan vi godt ytre
oss litt, om ikke mot så til makta. Vi sitter
midt i kunnskapssentrumet i samfunnet
og er med på å plassere presedens for
tida etter oss. Det er flere veldig viktige
saker å samles om og mange politiske
handlinger å diskutere, men da må det
politiske engasjementet vårt bevege seg
utover tamme paneldebatter og retoriske
krumspring. Det er ei oppfordring til alle.
Vi er internettgenerasjonen, vi må jo ha
lært et eller annet nytt om kommunikasjon
av å tilbringe puberteten på MSN.
Humanistlista foreslår å:
• ha flere debatter om alt
• forbedre kommunikasjonen mellom
studentparlamentet og fagutvalgene
• fokusere på å løse problemer, ikke klage
over at de eksisterer
• diskutere farlige problemstillinger
• senke terskelen for å endre mening i
debatter
• øke kvaliteten på den politisk debatten
å dele og formidle kunnskap, og dette
foregår kontinuerlig. Gode formidlere,
uansett om det er forskning, politiske
ytringer eller innføringskunnskap som blir
formidlet, bør belønnes. Vi vil:
• at universitetet skal tilby kontinuerlig
utdanning til alle som er direkte involvert i
undervisning
• at vi studenter utvikler en kultur hvor vi
vier mer oppmerksomhet til forelesninga
enn til internett
Databaserte læringsplattformer må
utvides og renoveres. Fronter-systemet
trenger en overhaling for å kunne fungere
som en dynamisk og engasjerende
læringsplattform. Ofte begrenses
formidlingen av forelesers evne til å å
bruke databaserte læringsverktøy, til tross
for kursing. Dette kan forbedres ved å:
• forbedre Fronter-grensesnittet
• bruke datamaskiner konstruktivt i
undervisninga
• utvide muligheten til å bruke e-bøker,
artikler og kompendier på nett
• i større grad fjerne betalingssperrer for
nettbasert materiale
• i større grad benytte programvare som
ikke er tilknyttet markedsaktører
13
VALGBILAG
”Relevante utdanninger betyr at man har læringskrav og eksamener som er i tråd med hva en jobb
vil dreie seg om etter endt utdanning.”
Hele lista:
1 | Lars Madsen | Juss
2 | Lars Madsen | Juss
3 | Tina Alvær | SV
4 | Tina Alvær | SV
5 | Marius Myhre | Farmasi
6 | Marius Myhre | Farmasi
7 | Ingrid Georgsen | SV
1. Lars Madsen
Jeg studerer juss og er leder i DKSF. For meg er det viktigste å jobbe for å bedre studentenes økonomi.
Ved å øke studielånet til 1,5 G og åpne for fleksibel utbetaling kan hver student selv planlegge sin egen
økonomi etter egne ønsker og behov. Videre vil jeg jobbe for pensjonspoeng for studenter.
8 | Rebekka Vilu | Juss
9 | Margrethe Knudsen | HF
10 | Svein Tømmerdal D.Y | HF
11 | Amit Ighani | Medisin
12 | Silje Juul | SV
13 | Martine Skoftedalen | Juss
14 | Karen Wanda Fredriksen | Odontologi
15 | Josef Kamlow | Farmasi
16 | Hanna Gjeruldsen | HF
17 | Kåre Sagård | SV
18 | Van Pham | Juss
19 | Malmfrid Wirstad | Juss
20 | Nikolai Fjågesund | SV
21 | Johan Øhren | Juss
22 | Markus Weierud | SV
2. Tina Alvær
Jeg studerer samfunnsøkonomi ved SV-fakultetet.
Mine hovedmål i SP er å jobbe for å få næringslivet mer inkludert i studiehverdagen på Blindern, dette for
å gjøre studentene mer synlige og attraktive for fremtidige arbeidsgivere.
Samt å få satt opp bysykkelstativer på campus.
23 | Celine Scheel | Juss
24 | Camilla Remmen | Juss
25 | Camilla Strandskog | Juss
3. Marius Myrhe
Studerer farmasi ved MN og sitter i kommunestyret for Høyre i Gran, Oppland. Opptatt av studenthelsen,
spesielt psykisk helse blandt studenter. Er også bekymret over boligsituasjonen i Oslo.
14
STUDENTVALGET 1. - 8. APRIL 2014
Blå Liste
Blå liste er listen for studenter som befinner seg på høyresiden i den politiske skalaen eller som uavhengig av
politiske preferanser anerkjenner sakene vi jobber for. Blå liste ønsker et bredere samarbeid mellom Norges beste
utdanningsinstitusjon og nærings- og arbeidslivet, økt satsing på høyere utdanning og forskning over statsbudsjettet og mer frihet til hver enkelt student i studiehverdagen.
Blå Liste er tilknyttet Den konservative
studentforeningen (DKSF) og erkjenner
Høyres kunnskapspolitiske plattform som
vår politikk.
Toppkandidatene til Blå Liste består av:
•
Lars Madsen
•
Tina Alvær
•
Marius Myhre
Studentenes økonomi
Den personlige økonomien i Norge er i
stadig vekst. Dette fører til dyrere varer
når det kommer til mat, klær og ikke minst
bolig. Mens mennesker i arbeidslivet
opplever en god lønnsvekst, står
studentenes inntekt nesten på stedet hvil.
Til tross for at økningen i statsbudsjettet
for 2014 er den største på mange år er
det fortsatt et stykke igjen til målet om
heltidsstudenten. Blå liste er ikke imot
at studenter velger å jobber ved siden av
studiene, men vi mener at man skal ha
kommer samfunnet til gode og skal lønne
seg for individet på sikt. Blå liste ønsker
derfor at det skal innføres pensjonspoeng
for studenter under hele studieløpet.
Relevante utdanninger og fri
forskning
Relevante utdanninger betyr at man har
læringskrav og eksamener som er i tråd
med hva en jobb vil dreie seg om etter
endt utdanning. Utdanningen må i større
grad spille på konkurransefortrinnet
til Universitet i Oslo, nemlig forskning.
Studenter må i tidlig stadie introduseres
for forskning gjennom forelesninger og det
må følges opp gjennom utdanningsløpet.
Akademia er er karrierevei som ikke må bli
glemt og graden må vise vei til både i det
offentlige og private. Blå liste mener at det
i større grad må tas i bruk oppdragsbaserte
fagtilbud. Dette vil si at studentene får
muligheten til å møte problemstillinger
”Blå liste ønsker derfor at studiestøtten
økes til 1.5G samtidig som det innføres
et fleksibelt utbetalingssystem.”
muligheten til å velge mellom å kunne
studere på heltid eller jobbe ved siden
av. Blå liste ønsker derfor at studiestøtten
økes til 1.5G samtidig som det innføres et
fleksibelt utbetalingssystem. Studentene
må selv få bestemme hvordan de vil ha
pengene sine disponert. Det skal også
lønne seg å jobbe for de som ønsker det,
derfor vil Blå liste heve inntektstaket
betraktelig. Det at man velger å studere
og caser som er relevante for et fremtidig
arbeidsliv.
Flere og flere studenter er nødt til å jobbe
ved siden av studiene for å få endene
til å møtes. Dette fører innimellom til
at man ikke har mulighet til å delta på
undervisningen som skjer på campus.
Blå liste mener at det er viktig at alle
forelesninger videopodcastes og legges
ut tilgjengelig for studenten som tar
emnet. Dagens teknologi legger til rette
for at dette kan gjøres effektivt, uten store
hindringer eller tidstap for underviser.
Universitetet i Oslo må satse på denne
Bolig
Boligmarkedet i Oslo blir tøffere og
tøffere under studietiden. Mangelen på
studentboliger er stor, noe som kommer
frem hver august når flere tusener står i kø
”Universitetet bør legge til rette for at
studentene trekkes mer inn i forskningen
underveis i studiene gjennom studentaktiv
forskning.”
teknologien og sørge for at undervisere
ser verdien i videopodcast. Dette vil hjelpe
studenter som har deltidsjobb, studenter
med barn der det er sen undervisning
og fungere som ekstramateriell før en
eksamen.
Norsk industri er viktig og som landets
største utdanningsinstitusjon skal UiO
være med på å forske på sentral teknologi
som norsk petroleum og gass. UiO forsker
på det geologiske aspektet og som
verdensledende innenfor dette feltet er
det naturlig at institusjonen fokuserer på
dette også i fremtiden. Norsk olje og gass
er den reneste i hele verden og forårsaker
minst ulykker. Miljø er viktig og Norge
må fortsette sin gode forskning slik at vi
kan bistå andre land i verden til å hente
opp naturressursene på en best mulig og
ikke minst en mest miljøvennlig måte.
Universitetet bør legge til rette for at
studentene trekkes mer inn i forskningen
underveis i studiene gjennom studentaktiv
forskning.
hos samskipnaden i Oslo og Akershus. Blå
liste mener at pressområdepolitikken må
endres og at det er de store byene, med
høyest utleiepriser, som må prioriteres i
årene som kommer.
Blå liste mener at det må legges til rette
for at det kan bygges enklere og mer
effektivt. Samskipnaden har i dag ikke
mulighet til å bygge tilstrekkelig med
boliger pga forsinkelser i tomteprosesser
og mangler på tomter. Kommunen må
se den langsiktige verdien i å investere i
studentboliger. Blå Liste vil at kommunen
skal prioritere tomtetildelinger til
studentboligbygging.
Å komme inn på boligmarkedet for en
student eller en som er nyutdannet er ikke
lett. Situasjonen ble vanskeligere da staten
økte kravet for egenkapital til 15%. Dette
kravet har ikke sammenheng med dagens
BSU-ordning. Blå liste ønsker å doble
dagens BSU slik at det lønner seg å spare
og at den reelle muligheten for å komme
inn på boligmarkedet øker.
15
VALGBILAG
Vi i Samfunnsviterlista mener at det skal være obligatorisk
for alle seminarledere å ta pedagogiske kurs.
Hele lista:
1 | Hamed Hassan | Europastudier
2 | Hamed Hassan | Europastudier
3 | Kaja Bettine Kirsebom | Statsvitenskap
4 | Kaja Bettine Kirsebom | Statsvitenskap
5 | Hans Christian Paulsen | Statsvitenskap
6 | Hans Christian Paulsen | Statsvitenskap
7 | Kaja Elisabeth De Ru | Europastudier
8 | Kaja Elisabeth De Ru | Europastudier
9 | Sigvart Nordhov Fredriksen | Europastudier
10 | Sigvart Nordhov Fredriksen | Europastudier
11 | Fride Hovde Hoff | Sosiologi
1. Hamed Hassan, 21 år fra Kongsvinger
Jeg studerer Europastudier, og er for tiden på utveksling i Budapest. Semesteret i et EU-land har illustrert
for meg hvor viktig det er med en studieretning om Europa og EU. Samfunnets behov for europakunnskap
er stor. Der UiO ønsker å legge ned et viktig studie, velger andre prestisjefulle universiteter i Europa å være
fremtidsrettet.
12 | Eirik Gjønnes Nilsen | Statsvitenskap
13 | Marie Hella Lindberg | Utviklingsstudier
14 | Marja Liisa Andreassen | Statsvitenskap
15 | Kristoffer Solberg | Statsvitenskap
16 | Marit Dahl Hjort | Samfunnsgeografi
17 | Mads Andreas Danielsen | Statsvitenskap
18 | Martin Uleberg | Europastudier
19 | Jørgen Trollebø | Europastudier
20 | Reidun Ryland | Europastudier
21 | Morten Grinna Normann | Samfunnsøkonomi
22 | Hanna Markussen Krogvold | Medievitenskap
23 | Stian Michalsen | Statsvitenskap
24 | Vilde Heldal | Sosiologi
25 | Tone Vesterhus | Samfunnsgeografi
2. Kaja Bettine Kirsebom, 21 år, fra Moss
Jeg studerer statsvitenskap, og tar vårsemestret utenlands. Gjennom mitt utvekslingsprogram har jeg fått
muligheten til å ha et internship ved siden av den teoretiske utdanningen. Dette er et tilbud jeg vil at UIO
skal tilby alle sine studenter, slik at vi får relevant arbeidserfaring og kan gå et stadig tøffere jobbmarked i
møte.
26 | Stian Aleksander Uvaag | Sosiologi
27 | Oda Ruggesæter Ertsevåg | Statsvitenskap
28 | Erlend Sveen Finstad | Samfunnsgeografi
29 | Linn-Kjersti Sundar | Odontologi
30 | Karoline Hval | Pedagogikk
31 | Kim Kristensen | Samfunnsgeografi
32 | Ida Cathrine Moen Jønsson | Tverrfaglige
kjønnsstudier
33 | Eirik Jørgensen | Kultur og kommunikasjon
34 | Fredrick André Østlund Blikeng | Europastudier
35 | Benedicte Tobiassen | Midtøstenstudier med
arabisk
16
3. Hans Christian Paulsen, 22 år fra Stavanger
Jeg studerer statsvitenskap og er medlem av fagutvalget på statsvitenskap, og er arrangementsansvarlig i
SVSU. Jeg er opptatt av et undervisningstilbud hvor det er reell nærhet mellom fag og student, med gode
seminarer og tellende oppgaver. Jeg har studert ved St. Andrews i Skottland, hvor undervisningen var lagt
opp på en slik måte.
STUDENTVALGET 1. - 8. APRIL 2014
Samfunnsviterlista
Samfunnsviterlista er en partipolitisk uavhengig studentliste. I 2014/2015 vil vi jobbe for bedre undervsining
og opprettelse av praksisemner på alle fakulteter. I tillegg vil vi jobbe mot nedleggese av bachelorprogrammet i
Europastudier.
En god utdanning består av relevant
innhold, konkret oppfølging av den
enkelte student og engasjement
hos både underviser og student.
Vi i Samfunnsviterlista opplever at
mange studier ved UiO har stort
forbedringspotensiale når det kommer
til arbeidslivsrelevans og praktiske
ferdigheter. Samfunnsviterlista vil derfor
sette fokus på tre konkrete tiltakspakker
som vil sørge for at studentene tilbys
mer relevant faglig innhold, personlig
oppfølging og økt kontakt med de ansatte.
Fem forslag til bedre
undervisning:
- Lite er mer demotiverende enn å legge
mye innsats i en oppgave man opplever
som mer eller mindre bortkastet.
Seminarer hvor innsats faktisk betyr noe
er svært viktig. Oppgaver som gjøres
kvelden før, som ingen leser og som
blir automatisk godkjent fører til dårlig
innsats, mangelfullt utbytte og manglende
motivasjon. Et slikt møte med universitetet
å ta pedagogiske kurs. Dette er i dag
frivillig for den enkelte seminarleder.
Seminarledere må følges opp underveis
i seminarrekken og få konkrete
tilbakemeldinger. Det er for stor grad av
tilfeldighet på kvaliteten på seminarene,
og et kontinuerlig arbeid med utveksling
av erfaringer mellom nåværende og
tidligere seminarledere vil føre til bedre
undervisning.
- Spørretimer: Universitetet bør i
samarbeid med fag- og programutvalg
arrangere faglige spørretimer med
engasjerte vitenskaplige ansatte,
gjesteforelesere og masterstudenter, der
studenter som har spørsmål rundt emnene
sine kan komme med disse. Dette skal
være et lavterskeltilbud som bidrar til å
redusere avstanden mellom ansatte og
studenter.
- Universitetet skal tilby gode kurs i
akademisk skriving, programmering
og presentasjonsteknikk i starten av
Samfunnsviterlista vil jobbe for at det
opprettes praksisemner på alle fakulteter.
reduserer stuentenes respekt for UiO
som institusjon, og fører til en ond sirkel
med lavere innsats fra studentene og
lavere krav fra universitetet. Vi foreslår at
både oppgavene og innsatsen i seminarer
skal telle som en del av den endelige
karakteren i fagene. Høyere krav fører til
økt innsats og større læringsutbytte, og
dermed bedre læring og resultater.
- Vi i Samfunnsviterlista mener at det skal
være obligatorisk for alle seminarledere
utdanningsløpet. En samfunnsvitenskaplig
utdanning er avhengig av å kombineres
med evnen til å vise frem egen
kompetanse. Derfor er formidlingsevner,
både skriftlige og muntlige, helt
avgjørende for at universitetet skal klare
å utdanne de kandidatene samfunnet
etterspør og behøver.
- Case-løsning: Jobbintervjuer blir stadig
oftere organisert som oppgaveløsning.
Dette er en format som også kan
integreres i undervisningen. Det er
ingenting i veien for at professorer kan
invitere organisasjoner og bedrifter for å
gi studentene mulighet til å prøve ut det
de har lært på en aktuell problemstilling.
Dette vil gjøre undervisningen mer
relevant, virkelighetsnær og motiverende
for studentene.
f. eks. jobbe for et departement eller en
interesseorganisasjon, en historiker for
et museum eller forskningsinstitusjon og
en samfunnsøkonom for SSB, bank eller
annen bedrift. Både utenlandske og andre
norske universiteter som UiB har gode
erfaringer med ulike modeller som UiO kan
lære av.
Samfunnsviterlista mener at å legge ned
bachelorprogrammet i Europastudier strider mot
det et universitet skal stå for.
Praksis i utdanningen
Samfunnsviterlista vil jobbe for at det
opprettes praksisemner på alle fakulteter.
Mange studenter er usikre på egen
kompentanse og usikre på hvordan man
skal få seg en jobb som er relevant for sin
utdanning. Praksiserfaring er med på å gi
en ramme til studiene, som ikke bare gir
verdifulle erfaringer, men også økt faglig
fortsåelse.
Det hersker ingen tvil om at mange
studier i samfunnsfag og humaniora
møter store utfordringer når det kommer
til arbeidslivsrelevans. Det er viktig at
kunnskapen og verdiene vi tilegner oss
er anvendelige også utenfor akademia.
Universitetet bør ikke bare gi oss teoretisk
kunnskap, men også praktiske ferdigheter,
som evne til å samarbeide, arbeide
produktivt i team, tenke kritisk, resultat- og
løsningsorientert, samt en godt utviklet
virksomhetsforståelse.
Vi ser for oss et opplegg med ulønnet
praksis to dager i uken i ett semester
for en relevant organisasjon, organisert
som et fritt emne. En samfunnsviter kan
Nei til nedleggelse av
europastudier:
Samfunnsviterlista mener at å legge ned
bachelorprogrammet i Europastudier
strider mot det et universitet skal stå for.
I en tid hvor Europa står overfor store
utfordringer, og Norge blir stadig tettere
integrert med EU, må universitetet
bidra til å utdanne fagpersoner med
spisskompetanse på hvordan vi skal
håndtere utfordringene og mulighetene
vi møter på gjennom vårt forhold til EU.
Europapolitikk er viktig nok til at UiO
har et eget internasjonalt anerkjent
forskningssenter på fagfeltet, og da blir det
inkonsekvent å legge ned studieretningen
som er knyttet til dette. Forskere ved
UiO har f. eks. påvist at et stort flertall
av de som jobber i statsforvaltningen
jobber med EU- og EØS-relaterte saker,
samtidig som kompetansen på området er
mangelfull. Universitetet har et ansvar for
å opprettholde en utdanning samfunnet
har behov for, og informere søkerne om
studieretningens relevans, heller enn
å gjemme seg bak argumenter om at
søkertall skal avgjøre hvilke studieretninger
som skal bestå.
17
VALGBILAG
Hele lista:
1 | Simen Eriksen | Historie
2 | Simen Eriksen | Historie
3 | Marthe Oldernes | Rettsvitenskap
4 | Marthe Oldernes | Rettsvitenskap
5 | Ane Drougge Vassbotn | Medisin
6 | Ane Drougge Vassbotn | Medisin
7 | Ann Helen Skaanes | Nordisk
8 | Ann Helen Skaanes | Nordisk
9 | Trygve Bernhardt Moen Haaland | Norrøne og
keltiske studier
10 | Trygve Bernhardt Moen Haaland | Norrøne
og keltiske studier
11 | Ine Elisabeth Vestengen | Historie
12 | Ine Elisabeth Vestengen | Historie
1. Simen Eriksen
Samskipnaden trenger en opptrapping på psykisk helse. Vi tilbyr studentene velferdstjenester for at alle
skal ha tilgang på et nært, billig og godt tilbud mens de studerer. Da er det utrolig viktig at de som søker
hjelp for psykiske problemer opplever den psykiske helsetjenesten som et trygt tilbud, ikke et hvor de skal
kvernes inn og ut så fort som mulig.
13 | Sofie Bergh Øvrebø | Rettsvitenskap
14 | Sofie Bergh Øvrebø | Rettsvitenskap
15 | Amanda Schei | Statsvitenskap
16 | Ingrid Agnes Keenan | Rettsvitenskap
17 | Magnus Sparre | Statsvitenskap
18 | Eirik Sti | Europastudier
19 | Magnus Løken | Historie
20 | Sunniva Marie Hustoft | Internasjonale studier
21 | Alva Amalie Talsnes Eide | Psykologi
22 | Mina Løken | Psykologi
23 | Christina Teige Apuzzo | Samfunnsøkonomi
24 | Runar Bjørkvik Mæland | Filosofi
25 | Mikal Bjørkli Kvamsdal | Filosofi
26 | Henrik Halvorsen Hortemo | Musikkvitenskap
27 | Eivind Nordgaard Hermstad | Medisin
28 | Hilde Veddegjerde | Japan-studier med ja-
2. Marthe Oldernes
Jeg vil at UiO skal bli best på undervisning! Da må vi kreve at undervisning blir like prioritert som
forskning og tørre å satse mer på kvalitet fremfor kvantitet. Undervisningstilbudet må styrkes og vi må
stille krav til pedagogisk kompetanse for alle som underviser.
pansk
29 | Tobias Thune Kløver | Asiatiske og afrikanske
studier
30 | Ingrid Mentzoni | Internasjonale studier
31 | Hanne Svardal Berg | Medisin
32 | Hallvard Skorpen | Medisin
33 | Øyvind Norby Bjørgo | Sosiologi
34 | Kjersti Brevik Møller | Arabisk
35 | Matilde Monsen | Lektor
36 | Julianne Ferskaug | Rettsvitenskap
37 | Simone Louise Brassien | Enkeltemner
38 | Andreas Skjæret | Rettsvitenskap
32 | Per Magnus Sandsmark | Museologi
39 | Daniel Heggelid Rugaas | Historie
40 | Naomi Ichihara Røkkum | Statsvitenskap
18
3. Ane Drougge Vassbotn
Jeg vil at UiO skal være et grønt og moderne universitet. Jeg vil fortsette å jobbe for at alle forelesninger
skal podcastes og at vi skal ta i bruk ny teknologi på en hensiktsmessig måte. UiO må være fremtidsrettet
på miljø: vi må prioritere forskning som får oss ut av oljealderen!
STUDENTVALGET 1. - 8. APRIL 2014
Liberal Liste
Liberal liste har forankring i sosiale og liberale verdier. Vi ønsker et universitet med høy akademisk standard
hvor studentenes frihet står i sentrum og det finnes en fri forskningskultur.
KVALITET I UTDANNINGEN
Et av grunnprinsippene i den liberale
ideologi er at hvert enkelt menneske har
en grunnleggende rett til å bestemme over
sitt eget liv, og at alle mennesker har og
skal ha like rettigheter og lik verdi. Frihet
er å kunne studere når, hvor og hvordan
man vil, med så gode hjelpemidler som
mulig. Derfor mener vi at undervisningen
ikke skal være obligatorisk, der det ikke er
nødvendig. Liberal liste vil også gjøre en
lesesal døgnåpen ved UiO.
veiledning ved alle fakulteter.
Vi mener undervisning bør tas like
alvorlig som forskning. I dag er det få
formelle insentiver for å være en god
foreleser, selv om utdanning er en
av universitetets hovedoppgaver. Vi
mener det må stilles krav til pedagogisk
kompetanse til undervisere og god
undervisningskompetanse skal bli lagt stor
vekt på ved ansettelser. Liberal liste vil
jobbe for bedre og hyppigere pedagogisk
opplæring av forelesere.
Frihet betyr like muligheter til å studere,
uansett hva slags bakgrunn man har. Det er
mange grunner til at folk velger å utdanne
seg. Og det er viktig at universitetet
bidrar til å utdanne fremtidige
arbeidstakere. Men utdanning er også
viktig fordi samfunnet trenger borgere
med en utviklet kritisk sans og evne til
selvrefleksjon. Et høyt kunnskapsnivå i
samfunnet er utelukkende positivt.
Liberal liste vil:
- At mindre undervisning skal være
obligatorisk
- At en lesesal skal bli døgnåpen
- At det skal legges opp til mer praksis i
studiene
- At det skal stilles krav til pedagogisk
kompetanse ved ansettelser
- At forelesere blir kurset i pedagogikk og
didaktikk jevnlig
Å lære er alltid en kombinasjon av teori og
praksis. For mange universitetsfag legger
ET GODT STUDENTLIV
Alle har en psykisk helse, ikke nødvendigvis
Frihet betyr like muligheter til å studere,
uansett hva slags bakgrunn man har.
kun opp til teori. Dette er et problem fordi
studenter i stor grad blir overlatt til seg
selv når de ønsker praktisk kompetanse
innenfor sitt fagfelt. Programmene burde
legge opp til mer studentaktiv forskning
som undervisningsmetode, og samarbeid
og praksismuligheter hos arbeidslivet som
en del av graden.
Et godt læringsmiljø og god studiekvalitet
går hånd i hånd. Det er viktig å få til
skikkelige opplegg for bedre oppfølging og
bare de som definerer seg selv som psykisk
syke. De aller fleste studenter vil i løpet
av studietiden slite med eksamensangst,
kjærlighetssorg, ensomhet eller bare
trenge noen å snakke med. Derfor er det
viktig med en god studenthelsetjeneste. En
god studenthelsetjeneste er også viktig for
å unngå å avbryte studiene hvis man blir
psykisk syk. Liberal liste vil utvide tilbudene
til studenthelsetjenesten og lage flere
lavterskeltilbud. Vi vil øke bevilgningene
til SiO psykisk helse, slik at kapasiteten blir
større. Et best mulig velferdstilbud på UiO
vil gi trygge rammer rundt studiene.
UiO skal være en trygg og imøtekommende
institusjon, hvor man som student blir sett,
hørt og respektert. Det må bli lettere å si
ifra når ens rettigheter som student blir
brutt, og UiO må jobbe for at det på alle
fakulteter og institutter skal være en kultur
For å fortsette sin status som et av
Norges fremste universiteter må UiO ha
oppdatert utstyr til forskning. Og digitale
læremidler må brukes på en god måte,
slik at det faktisk gir studentene et bedre
læringsutbytte.
Samtidig med denne utviklingen må
man ta nye utfordringer på alvor. Med
en stadig digitalisering av samfunnet må
Et godt læringsmiljø og god
studiekvalitet går hånd i hånd.
der ingen er redde for å få reprimander.
Bedre kjønnsbalanse er kvalitetsfremmende og demokratiserende.
Arbeidsmiljøet er bedre når det er
jevn representasjon av begge kjønn.
Liberal liste vil jobbe for tiltak for god
kjønnsbalanse ved UiO, særlig ved høyere
universitetsstillinger, hvor det i dag er
stor overvekt av menn. Liberal liste er
likevel ikke for radikal kjønnskvotering, da
vi mener man alltid skal velge den best
kvalifiserte kandidaten.
Liberal liste vil:
- Øke bevilgningene til SiO psykisk helse
- At UiO skal jobbe for at det blir en bedre
kultur for å si i fra
- At UiO jobber for en bedre kjønnsbalanse
i akademia
FREMTIDSUNIVERSITETET
UiO må henge med i tiden. Selv om UiO
er landets eldste universitet, er det ingen
grunn til å være gammeldagse. På sikt bør
alle forelesninger bli tilgjengelig på nett,
enten som podcast eller videopodcast.
også studenters personvern beskyttes.
Studenter skal til enhver tid være klar over
opplysningene som er lagret om dem av
UiO og SiO.
UiO er en stor institusjon og må
kontinuerlig jobbe for å være mest mulig
miljøvennlig. Dette innebærer alt fra
enkle miljøtiltak som kildesortering, et
bedre vegetartilbud, strømsparing til
større prinsipielle avgjørelser. Grønn,
miljøvennlig og bærekraftig forskning skal
alltid prioriteres over forskning på fossilt
brensel ved tildelinger av forskningsmidler
og forskningsprosjekter. UiO skal ikke drive
med forskning som øker eller forlenger
petroleumsutvinning.
Liberal liste vil:
- At alle forelesninger skal bli podcastet
- At UiO skal ivareta studenter og ansattes
personvern
- At UiO skal være mest mulig
miljøvennlige
- At UiO ikke skal drive med forskning som
øker eller forlenger petroleumsutvinning.
19
VALGBILAG
Med mer enn 10% internasjonale studenter på UiO, og ingen
internasjonal representant i Studentparlamentet, mener vi det er for
mange studenter som blir holdt utenfor og ikke får sin stemme hørt.
Hele lista:
1 | Enzo Rossi | Master in Higher Education
2 | Enzo Rossi | Master in Higher Education
3 | Dagmara Julita Grzybowska | Latin American
Studies
4 | Dagmara Julita Grzybowska | Latin American
Studies
5 | Joey Corbin | Master in Higher Education
6 | Joey Corbin | Master in Higher Education
7 | José Manuel Arencibia Alemán | Economics
8 | José Manuel Arencibia Alemán | Economics
1. Enzo Rossi
Jeg heter Enzo, jeg kommer fra Uruguay og jeg studerer en MPhil i Høyere Utdanning. Jeg har jobbet med
studenter og skoler i 7 år. Jeg elsker universiteter og deres forhold til kunnskap, studenter og samfunn.
Jeg tror at den beste måten en institusjon kan tjene sine studenter på er ved å hjelpe dem til å bli
internasjonaliserte verdensborgere. Vi ønsker å sikre at alle har tilgang til utveksling i utlandet, språkkurs
og et internasjonalt læringsmiljø.
9 | Rachelle Esterhazy | Master in Higher Education
10 | Rachelle Esterhazy | Higher Education
11 | Kristina Muñoz Ledo Klakegg | Kultur og Kommunikasjon
12 | Kristina Muñoz Ledo Klakegg | Kultur og Kommunikasjon
13 | Ksenia Nazaryeva | Master in Higher Education
14 | Ksenia Nazaryeva | Master in Higher Education
15 | Ljiljana Krstic | Master in Higher Education
16 | Peter Sekyere | Master of philosophy
17 | Karen Jacqueline Contreras Lisperguer | Master
i Samfunnsokonomi
18 | Maria Reinlie, | Latin American Studies
19 | Maria de Lourdes Vazquez Lopez | Latin Ameri-
2. Dagmara Julita Grzybowska
Hei, jeg er Dagmara og jeg er en andreårstudent på bachelorgraden i latinamerikanske studier på UiO. Jeg
er på internasjonal liste fordi jeg tenker det er på høy tid å øke deres representasjon. Vi burde huske at
internasjonale studenter ikke bare er de som kommer fra utvekslingsprogrammer som Erasmus, men at
de også er bachelor- eller masterstudenter som ikke kommer fra Norge.
can Studies
20 | Viviana Daza | Comparative and International
Education
21 | Eleonora Dolgoska |Master in Higher Education
22 | Nayara Machado | Europeisk og amerikanske
studier
3. Joey Corbin
Jeg er fra USA, studerer Higher Education og er engasjert i fagutvalget. Som ansatt og student ved
Universitetet i Oslo får jeg et unikt perspektiv og ser at en bedre oppfølging av alle studenter skaper en
bedre studiehverdag. Jeg er opptatt av å skape tilhørighet og et tettere studentmiljø.
20
STUDENTVALGET 1. - 8. APRIL 2014
Internasjonalista
Internasjonalista er et politisk uavhengig liste som ønsker et mer inkluderende og internasjonalt UiO. Våre
medlemmer er internasjonale studenter og internasjonalt orienterte studenter som ønsker at UiO skal være
inkluderende for alle studenter.
Alle studenter skal kunne delta i alle
lærings-, demokratiske, sosiale- og
politiske aktiviteter. Kjønn, etnisitet, alder,
seksuell legning, språk, nasjonalitet eller
andre personlige egenskaper bør aldri
være et hinder for deltakelse.
Internasjonalista er stiftet som et svar
på det vi mener er en stor mangel på
deltakelse av internasjonale studenter i
demokratiske prosesser og gjeldende saker
ved Studentparlamentet og andre organer
hvor studenter er med i prosessene.
Inkludering og integrering:
Internasjonalisering er en viktig del av UiOs
Strategi 2020. For at målene skal oppnås
er det viktig at nettopp de internasjonale
studentene blir inkludert i alle deler av
studiemiljøet på UiO. UiOs mangfold bør
reflekteres i Studentparlamentet og andre
studentdemokratier på UiO.
Vi mener studenter fra alle samfunnslag
må være representert på alle nivåer i
deres hjemland.
Internationalista støtter sterke tiltak for
å oppnå en jevnere kjønnsfordeling blant
både UiOs studenter og UiOs ansatte, og
jobber for å synliggjøre og motarbeide
denne ubalansen, som er forårsaket av
strukturell kjønnsdiskriminering.
Integreringsfond
Studentparlamentet bør ha et fond for
alle studentforeninger og individer som
ønsker å holde arrangementer eller ha
prosjekter som tar sikte på integrering
av internasjonale studenter. Fondet vil
oppfordre studentforeningene til å være
mer inkluderende.
Rive ned språkbarrierer
Visste du at Studentparlamentets nettsted
frem til Internsjonalista ble stiftet kun
hadde tre artikler publisert på engelsk i
inneværende studieår? Samtidig som det
er titalls som finnes kun på norsk? Hvilken
viktig informasjon går internasjonale
Et internsjonalisert pensum burde være en
sentral del av alle studieprogrammer, ikke bare
på de internasjonale programmene
beslutningsprosesser, og alle studenter inkludert internasjonale studenter – må
ha mulighet til å delta i demokratiske
prosesser ved UiO. Integrering bør
være et sentralt politisk mål for
Studentparlamentet, slik at studentene
får en utdanning som forbereder dem til
å bli bedre borgere av verden og ikke bare
studenter glipp av? Mangelen på
informasjon på engelsk er stor også på UiO
sine nettsider. For mye av informasjonen
finnes kun på norsk, og som et resultat
går mange glipp av viktige informasjon
som fører til at de blir utelatt fra både
sosiale aktiviteter og studentpolitikk.
Vi ønsker ikke at våre medstudenter
skal bli glemt: vi vil at alle offentlige
dokumenter skal oversettes til engelsk, og
at Studentparlamentet jobber for å bedre
egen praksis, samt utfordrer UiO til det
samme.
Mangelen på norskkunnskaper er oftest
Studentvelferd og skolepenger
Staten må sørge for at alle studenter
har rett til: økonomisk støtte til
høyere utdanning, studentbolig,
studenthelsetjenester, barnehage, fysisk
og mental velvære og frivillige aktiviteter.
Studentvelferdsgoder er en rettighet, og
Vi vil forsikre at alle studenter som vil lære
et nytt språk får muligheten til det, spesielt
internasjonale studenter som vil lære norsk.
en barriere for ikke-norske studenter
til å engasjere seg i studentaktiviteter.
Vi ønsker derfor å sikre at hver student
som ønsker å lære seg et nytt språk har
rett til det og får muligheten, særlig
internasjonale studenter som ønsker å
lære norsk. Språkkursene må i tillegg
være mer fleksible for å imøtekomme
studentenes travle hverdag.
Internasjonalisering for alle
Studentmobilitet i en global verden
må være en integrert del av en
universitetsutdannelse, ikke bare en
ettertanke. Hver student skal aktivt
oppmuntres til å dra på utveksling, og
hvert studieprogram skal inkludere
muligheter for utveksling som er relevant
for fagområdet.
En internasjonalisert læreplan skal også
være en viktig del av alle emner og
studieprogram, ikke bare internasjonale
studieprogram. Det er viktig at UiOs
studenter får kunnskapen de trenger for å
konkurrere på et globalt jobbmarked.
bør være fleksible og tilpasset en persons
evner og behov. Internasjonalista vil
forsvare vår rett til studentvelferdsgoder.
Vi skal også opprettholde og forsvare ideen
om høyere utdanning som et offentlig
gode. Vi vil arbeide for å fortsette å tilby
gratis offentlig utdanning i Norge. Vi
mener det er viktig å vise solidaritet og
støtte til studenter som sliter for retten til
høyere utdanning, og ønsker å øke folks
bevisstheten om deres kamp.
BÆREKRAFT OG MILJØET:
Vi mener miljø bør komme før profitt,
og krever miljøvennlige høyere
utdanningsinstitusjoner. Klimaendringene
er en av de største truslene mot
samfunnet, og energiforskning trenger å
reflektere prinsippet om bærekraftige og
fornybare energikilder. Bærekraft bør være
forankret i læreplanen, uavhengig av fag.
21
VALGBILAG
Du bestemmer over
semesteravgiften
Det er gjennom Velferdstinget du kan bestemme
hva SiO skal bruke semesteravgiften på, om vi skal
prioritere helse, trening, studentkultur, barnehage og
annet som kan komme studenter til gode.
Semesteravgiften går til mer enn 7400 studenthybler
og -leiligheter, Norges største studentbokhandel, fire
treningsanlegg, kafeer og kaffebarer, helsetjeneste
spesielt for studenter, gratis rådgivningstjeneste, gratis
karriereveiledning og rimelige barnehageplasser. SiO
foreninger er opptatt av at du som student skal føle
tilhørighet til studiestedet ditt og ved å ha fokus på
studentkultur kan vi oppnå at studenter trives ennå
mer ved studiene sine.
Velferdstinget får årlig en stor pott med penger av
semesteravgiften som vi fordeler ut til kulturstyret,
studentdemokratiene og studentmedia.
Med din stemme i Studentvalget på UiO bestemmer du
hva vi skal prioritere å bruke din semesteravgift på.
Velferdstinget jobber også for å bedre ditt helsetilbud
som student. Det gjør vi både gjennom SiO, som
har fastleger, psykologer, sykepleiere, tannleger
og enda litt mer, og gjennom å påvirke politikken
i Oslo kommune og på Stortinget. Spesielt psykisk
helse er kjempeviktig for Velferdstinget, og der er
studenter allerede i en utsatt posisjon. Dine innspill
og ideer er viktige, fordi vi påvirker så tett på SiO.
Hva om du finner på fremtidens organisering av
studenthelsetjenestene?
22
Hva er
Velferdstinget?
Samskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) jobber for å sikre lik rett til utdanning, gjennom
studentvelferd. Det vil si at de tilbyr boliger, helsetjenester, treningstilbud og mye
mer, tilpasset studenters hverdag. Studentene vet best hva studenter trenger,
derfor er SiO studentstyrt. Du kan gjennom studentvalget bestemme hvem som
skal være studentenes stemme i velferdsspørsmål, fordi Studentparlamentet
velger representanter til Velferdstinget, etter listenes oppslutning.
Velferdstinget i Oslo og Akershus er det øverste studentpolitiske organet i
velferdsspørsmål. Der samles studenter fra utdanningsinstitusjonene
tilknyttet SiO, og bestemmer hva man skal mene i velferdssaker.
Ofte handler det om hvilke valg SiO bør ta, for kantinene og
for helsetjenesten, men Velferdstinget jobber også opp
mot myndighetene.
Hva mener du om studentvelferd?
Stem ved studentvalget!
#boligkravet
Boligkravet er et samarbeidsprosjekt mellom Velferdstingene
i Oslo og Akershus, i Bergen og i Trondheim, og Norsk
Studentorganisasjon. Sammen krever disse flere
studentboliger. Det er et skrikende behov for boliger, og
studentboliger er et godt middel for å hjelpe på det behovet.
Boligkravet krever:
- Tilskudd til 3000 nye studentboliger i året
- Høyere maks-kostnad for tilskudd til bygging av
studentboliger (vi vil øke «kostnadsrammen»)
- Øke tilskuddet til 50% av byggekostnaden
58%
av studiestøtten brukes på leie av
bolig gjennomsnittlig hvis man
leier på det private boligmarkedet.
69%
av studenter jobbet i
2010, hovedsaklig fordi
studiestøtten ikke strekker til.
STUDENTVALGET 1. - 8. APRIL 2014
Arbeidsutvalget
Velferdstingets Arbeidsutvalg jobber på Villa Eika og står for den
daglige driften av Velferdstinget. Arbeidsutvalget består av leder
Kaia Marie Rosseland(BI), nestleder Morten Grinna Normann(UiO),
informasjonsansvarlig Victor Emanuel Johansson(HiOA),
profileringsansvarlig Ingrid Keenan(UiO), politisk rådgiver Axel
Fjeldhavli(UiO) og politisk rådgiver Vetle Bo Saga(UiO). De jobber for å få
din stemme hørt i Studentsamskipnaden og i velferdsspørsmål generelt.
Leder i
Velferdstinget
Navn: Kaia Marie Rosseland
Alder: 24
Studerer: Økonomi og administrasjon på BI
1. Hva er den viktigste saken VT jobber med?
Velferdstinget er en interesseorganisasjon og øverste politiske organ i velferdsspørsmål for studentene som er tilknytta Studentsamskipnaden i Oslo
og Akershus (SiO). Det overordnede og styrende målet for Velferdstingets
politikk er prinsippet om lik rett til utdanning.
En svært viktig sak for velferdstinget er studentboligbygging, andre saker
med studentvelferd og eksterne faktorer som påvirker læringsmiljøet for
studentene. Dette er faktorene som er viktige for at studenter skal kunne
gjøre det beste ut av studietiden sin.
2. Hva er det beste og verste med SiO?
Det beste med SiO er velferdstilbudene. Helsetilbudet er for eksempel en
svært viktig faktor for lik rett til utdanning og for at studentene skal klare
studieløpet på best mulig måte. Det som er bra med samskipnader er at
det studentene legger igjen i de ulike tilbudene til SiO går tilbake til studentene.
Det verste med SiO er nok at samskipnaden er ganske stor og at den da lett
kan bli uoversiktlig. Det er mye å sette seg inn i for å vite om alle tilbudene
SiO tilbyr.
STUDENTBOLIGER GJØR DET BILLIGERE
Å BO OG LEVE
7866/mnd
71%
Studiestøtte fra Lånekassen
fordelt på 12 mnd.
KR
av studentene
leier
Leiepriser i
gjennomsnitt
4. Hvorfor er det relevant for folk å stemme også med tanke på VT?
Læringsmiljøet ved Universitetet er så mye mer enn bare interne faktorer,
man må også se de eksterne faktorene som påvirker læringsmiljøet ved
UiO. Vi tror på lik rett til utdanning, og da er det viktig at faktorer som
ligger utenfor institusjonene blir ivaretatt på en god måte. Velferd er viktig
for alle studenter. Ta et aktivt valg og få en stemme innenfor Velferdstinget!
Husk at representasjon i VT er proporsjonal med representasjon i SP, slik at
en stor liste i SP blir en stor liste i VT.
16%
Boutgiftenes økning
blant studenter fra
2005-2010
3. Hvordan har VT makt?
En av VTs viktigste oppgaver er å være premissleverandører for SiO. Dette
skjer ved at Velferdstinget vedtar politikk som SiO oppfordres til å følge,
og ved at det velges studentrepresentanter til flere styrer i samskipnaden.
Du kan påvirke i VT ved å stille til valg i SP og dermed bli valgt inn i VT for å
være med på påvirkningen av samskipnaden.
4600,-
3874,-
PRIVAT
STUDENTBOLIG
BOLIGPRISER
www.boligkravet.no
23
Studentvalget 2014
1.-8. april
Slik stemmer du:
1
2
3
LOGG DEG INN PÅ
VALG.UIO.NO
VELG DEN LISTA DU VIL
STEMME PÅ OG GJØR
EVENTUELLE ENDRINGER
TRYKK «STEM»
sp.uio.no/valg