1. No category

nr. 3
Jesus Kristus:
«Kom til meg alle dere som
strever og har tungt å bære»...
åRGAnG
74
2012
SåKORnet
evangeliesalen Berøa
Menighetsblad
- et blad
til glede
og oppbygging
nordregt. 18 B, 0551 Oslo
n
Rove
å
p
sang
v
o
l
g
de o
e
l
g
,
p
sska
Felle
y
ygdø
B
å
p
ning
t
u
l
s
v
mera
m
o
S
e
eldst
y
n
v
lse a
e
t
t
e
Inns
Olle
us,
s
e
J
e
valgt
r
e
t
t
Pe
iv
nytt l
t
e
k
og fik
Fellesskapet- der man Finner ekstra styrke...
Lær meg å kjenne dine
veier
Lær meg å kjenne dine veier
og gå dem trøstig skritt for skritt!
Jeg vet at hva jeg fikk i eie,
er borget gods, ogalt er ditt.
Men vil din sterke hånd meg lede,
jeg aldri feil på målet ser,
og for hvert håp som dør her nede,
får jeg et håp i himlen mer.
Lær meg å kjenne dine tanker
og øves i å tenke dem!
Og når i angst mitt hjerte banker,
da må du kalle motet frem.
når jeg har tenkt meg trett til døden,
så si hva du har tenkt, o Gud!
Da kan jeg se at morgenrøden
bak tvil og vånde veller ut.
Men lær meg fremfor alt å kjenne
din grenseløse kjærlighet,
den som kan tusen stjerner tenne
når lykkens sol for meg går ned.
Den tørrer tåren som den skapte
og leger såret som den slo.
Dens vei går gjennom det vi tapte,
den gir oss mere enn den tok.
Melodi og tekst: Jakob Paulli
2
2012
ÅRGANG
74
sanger vi er glad i, og setter pris på
nr. 3
Menigheten
evangeliesalen Berøa
nordregt. 18 B
0551 Oslo
Kontoradresse:
nordregt. 18 B 0551 Oslo
Postboks 179 Sentrum. 0102 Oslo
tlf. 22 20 53 42
Faks 22 20 33 55
Kontortid:
tirsdag - torsdag kl. 10.00-14.00
FORStAnDeRe
Finn Røine
Jon Brammer
eLDSte-RåD
Harry Kvale
Roald Ringstad
Per Aril Skaanes
terje Lindblad
Knut tusvik
ernst Knudsen
Æreseldste:
Øivind Røng
BOKKIOSKen
Lillan Berglund og
Manfred Schimmelpfennig
Kontonr.: 1602 55 03949
MenIGHetenS KOntI
Menighetskassen: 1602 55 03930
Misjonskassen: 1602 55 03949
MenIGHetSBLADet
Redaksjon:
Finn Røine
Jon Brammer
ernst Knudsen
tjenesten til dem som ikke synes...
Når vi leser i det nye testamente ser vi at det er små nesten ubetydelige detaljer som det legges vekt
på. For oss er det lett å overse dem. For mange kristne er nok den fremtredene posisjonen i Guds
rike mest betydningsfull.
Når predikanter og prester velger tekster og forbilder fra Guds ord, er det lett å bruke unntak. Da
Jesus kalte de tolv disipler, blir de nevnt med navn. Men hva med de andre tusener av Jesu disipler
som ikke blir nevnt? De tolv var kalt for en spesiell hensikt, men det var tusener som fulgte Jesus.
De tok troen på alvor. De blir ikke nevnt, men er blant de som ikke synes. Vi skaper derfor et
urimelig syn på det å leve som en kristen og tjene ham fordi vi ser mest på unntakene. De ekstraordinære omvendelser og fantastiske opplevelser blir et forstørret eksempel av det de fleste «vanlige» og ubemerkede kristne ikke opplever.
Personlig tror jeg at mindre enn en av en million kristne har hatt en slik opplevelse som apostelen
Paulus. Majoriteten av oss er vanlige mennesker. Det er farlig å bruke ekstraordinære opplevelser
som modell for kristen-livet. Vi setter ofte feil standard. Det kan
skapes en åndelig innbilskhet og intoleranse som er ulik vår Herre
Jesus Kristus. Menn og kvinner som blir åndelige innbilske, vil
fjerne seg fra evangeliet og lett bli dømmende ovenfor andre
troende.
I Matteus evangelium sier Jesus: «Salig er de fattige i ånden»
(Matt.5,3). Å leve i fattigdom er en ganske vanlig plass for dem
som er ubetydelig. Svært ofte vektlegger forkynnelsen på styrke,
vilje og karakter. Ting som er så lett å legge merke til.
«Det er farlig å bruke
ekstraordinære
opplevelser som
modell for kristenlivet»
Når Jesus skulle beskrive det åndelige livet, hentet han alltid sin illustrasjon fra Guds skaperverk.
Vi bruker bilder fra biler, fly, elektrisitet og lys. Vi illustrerer noe som skal gi oss større oppmerksomhet og som er lett å se. Men Jesus brukte ting vi så lett overser som spurv, blomst og gras.
Hvordan kan jeg påvirke mine omgivelser når jeg ikke er noe? Hva sier den vise Salomo? «Som en
lilje blant torner, slik er min kjæreste blant de unge kvinnene.» Liljen som Salomo referer til er like
vanlig som andre markblomster og prestekrager om sommeren. Men det er duften som utgjør
forskjellen. Det som folk stopper opp for når de går i skog og mark er den herlige duften. Blant
torner og småbusker står liljen kanskje litt skjult, men den dufter av liv. De som ikke så lett synes i
fremtredene posisjoner har også sin store betydning for Guds rikes fremgang.
«For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst, og blant dem som går fortapt. For
de siste en duft av død til død, for de første en duft av liv til liv. Og hvem er vel dugelig til
dette?» (2. Kor.2,15-16)
Finn Røine
forstander
3
nr. 3- 2012- Menighetsbladet «såkornet»
Høstens første møte på Roven:
Et fellesskap i glede og lo
I et lite, men varmt fellesskap fikk man oppleve
noe av gleden som er i evangeliets budskap.
Høstens åpningsmøte på Roven ga vitnesbyrd
om at lovsangen kan bryte frem i de små forsamlinger. Et lite antall mennesker er ingen hindring
for glede og frelsesfryd.
4
- oM hva soM skjer i Menigheten...
Alle bilder: I fellesskapet på
Roven får man oppleve samhold og glede rundt bordene.
tanker til forsamlingen som
hadde møtt frem, ca. 12-15 i
tallet.
til tross for at noen var forhindret i å komme denne kvelden,
satte det ingen demper på
fast. Det ble deretter gitt
anledning til frie vitnesbyrd.
Siste del av møtet ble avsluttet
med servering av kaffe og
kaker.
Fellesskap
en liten gruppe med søstre
hadde over en tid oppholdt seg
på kjøkkenet. nå kom de frem
«Et lite fellesskap der
navnet Jesus
blir opphøyet»
stedet rette våre øyne opp til
Herren, han som har omsorg
for sitt folk.
Det var Harald Christiansen
som forkynte dette under
åpningen av høstens møter på
Roven, den første samling
etter sommeren.
Han fokuserte sitt budskap på
Bibelens løfter, og Guds
hjelpende hånd når mennesker er er i nød og
fortvilelse.
Oppmuntrende tanker
ovsang
møtet.
Gjennom sang, musikk og vitnesbyrd kom evangeliets budskap og løfter frem, og med
stor entusiasme og glede fikk
man delta i et lite, men varmt
og fellesskap.
Kjente toner
med kaffe, vafler og kaker som
gjør kaffekoppen til et sosialt
samlingspunkt.
Møtet på Roven ga et
pekepinn på at det varme
kristne fellesskapet ikke er
betinget av antall mennesker,
men at Jesus er tilstede der
hvor han er midtpunktet.
Gjennom gitarer og jublende
tunger lød de samme gamle
og kjente sangene som man
setter sånn pris på.
– Herren holder oss oppe med
sin rettferds høyre hånd, og vi
skal ikke frykte for morgendagen, slo Harald Christiansen
Christiansen er leder for arbeidet på utposten som blir brukt
til flere av menighetens
arrangementer.
Han rettet noen oppmuntrende
– Vi ser oss ofte rundt omkring,
og blir lett fortvilet over hva
livet kan bringe oss. La oss i
Til høyre: Harald Christiansen
er leder for menighetens lille
utpost på Roven, et sted hvor
lovsangen lyder.
5
nr.3- 2012- Menighetsbladet «såkornet»
Sommeravslutning med stort fremmøte på Bygdøy:
Feststund med åndelig påfylling
Årets avslutning i
Sjømannskirken på
Bygdøy ble et arrangement hvor alvor og
glede gikk hånd i hånd.
6
Tekst og foto:
Roland David Kalle
Det er alltid fest når Guds folk
kommer sammen. Det var avslutning av formiddagstreffet i
Sjømannskirken på Bygdøy.
Sjømannskirken
ligger
i
naturskjønne omgivelser med
uforstyrret blikk rett mot
Oslofjorden, og det er en fryd
å se rett ut mot havet.
Vi var ekstra velsignet med fint
vær. Blå himmel og solskinn
ga treffet en fin ramme.
Oppslutningen var bra, både
av unge og godt voksne brødre og søstre.
Det gamle bestyrerparet ble
hedret med både blomster og
Til venstre: Sjømannskirken
på Bygdøy ligger i naturskjønne omgivelser.
Til høyre: Det var mye flott
sang og musikk, blant annet,
duett av Snefrid og Hans.
- oM hva soM skjer i Menigheten...
Servering med mat, kaffe og
kaker hører med på de tradisjonelle
samlingene
på
Sjømanns-kirken.
Ja, det bli jo sagt at Guds folk
ikke bli arbeidsledige, det er
alltid noe en kan gjøre for
Guds rike. evangeliet må fram!
Det er Guds gave til oss mennesker at vi kan oppnå evig liv
sammen med Jesus og vår
himmelske Far.
Snefrid ledet formiddagstreffet,
som hun alltid gjør, og det var
et fint åndelig og sosialt
samvær.
tale for sin innsats i mange år,
nå ville de gå over i en annen
virksomhet.
sang og Hans fremførte også
en pen sang alene.
Åndelig påfyll
Det var en fornøyelse å høre
alle de flinke utøvere. Harry
Feststunden på Bygdøy er
preget av mye sang og musikk.
Kvale imponerte som alltid
med sine flotte ferdigheter på
mandolinen og Finn med sin
flotte og kraftige stemme.
Det var herlig med åndelig
påfyll, og det var en nydelig
sommerdag, som Herren velsignet oss med ute på Bygdøy.
Mange valgte å ta Bygdøy-fergen hjemover, slik at det hele
ble avsluttet med en koselig
båttur.
Det ble servert en deilig gryterett med salat og etterpå var
det iskake, kaffe og te. Vi fikk
lytte til fine ord fra Finn Røine
og Willy nielsen.
Det var mye flott sang og
musikk, av blant annet
mannskoret, minimusikken,
duett av Snefrid og Hans.
Annebrit bidro med en nydelig
7
nr.3- 2012- Menighetsbladet «såkornet»
Innsettelse av ny eldstebroder i menigheten:
Gud har planer med den enkelte
Under innsettelsen av menighetens nye eldstebroder, Knut Tusvik, ble forsamlingen minnet på
at Gud elsker sitt folk, og viser sin omsorg mot
dem under alle omstendigheter.
Det var forstander Finn Røine
som forkynte dette under
8
møtet hvor Knut tusvik ble
innsatt som ny eldste i
menigheten.
Forstanderen hadde utgangspunkt i Apgj. 20:28 «Gi akt på
dere selv og på hele den
flokken som Den hellige ånd
har satt dere til å være tilsynsmenn for! Vær hyrder for Guds
menighet, som han vant ved
sitt eget blod».
Røine la vekt på at den som
har en lederstilling i en
menighet må være moden for
oppgaven.
– Man må på ta vare på seg
selv, og på sitt eget liv, sa
Røine idet han påpekte at der
- oM hva soM skjer i Menigheten...
Knut Tusvik fikk anledningen til
å fortelle menigheten om litt av
sin bakgrunn.
Til høyre: Tusvik ble intervjuet
av forstander Finn Røine.
– Paulus var redd for at det
skulle komme mennesker med
uedle motiver inn i flokken. De
kommer som ulver, og lokker
disiplene etter seg.
Guds kjærlighet
Han fortalte videre hvordan
Gud i begynnelsen skapte
Adam, men han trengte en ved
sin side.
– Adam fikk i oppgave å styre
og herske over dyrene, og
sette navnene på dem. Han
skulle også ta vare på edens
Hage, det skulle være hans
hovedoppgave. Men Bibelen
forteller at det likevel var noe
som manglet, Adam måtte ha
en som var hans like, det var
ikke godt for han å være alene.
Det lå en dypere trang i ham
etter å ha en å elske, en som
kunne støtte ham.
Gud skapte derfor eva, og hun
skulle være elsket av Adam og
være ved han side, sa han.
– Gud har i likhet med Adam
også behov for å bli elsket.
Guds vesen er kjærlighet, og
han ønsker å dele sin
kjærlighet med noen han selv
elsker, sa Røine.
Han uttrykte at Gud ønsker å
leve i full harmoni med mennesket.
– evighetens Gud har behov
for å bli elsket, og du er ikke
bare elsket og utvalgt av ham,
men du skal være hans brud,
kan komme tunge og vanskelige oppgaver for en som har
en lederposisjon.
– Det var nok et dramatisk
øyeblikk da Paulus ble varslet
om at han kom til å miste livet
sitt, og han formaner sine brødre og forteller dem om ansvaret som hviler på deres skuldre, sa Finn Røine.
sa han.
Farer i menighetslivet
Eiendomsfolk
Han minnet forsamlingen på at
det kan komme tider i enhver
menighet da hyrdene må være
påpasselig for farer innad i
menighetslivet.
Finn Røine konkluderte med at
Gud har omsorg for sitt folk, de
som han har utvalgt og tatt seg
av.
Han
fortalte
om
Guds
kjærlighet som gir trygghet
under alle omstendigheter.
– Gud er aldri langt i fra oss,
men han er nær oss, og vi
lever i ham. Han elsker oss
under aller situasjoner, sa han.
– Vi er blitt valgt ut til å være
Guds eiendomsfolk, han valgte oss som sitt folk fordi at
han elsker oss akkurat slik
som vi er, sa Røine, og konkluderte med at Gud har høye
planer med menneskene.
Over: Ekteparet Tusvik ble
bedt for av menighetens forstandere og eldste.
Under møtet fikk Knut tusvik
anledning til å komme med en
liten hilsen til menigheten hvor
han fortalte litt om sin bakgrunn. Siste del av møtet ble
avsatt til forbønn for ekteparet
tusvik, hvor forstandere og
eldsteråd deltok i forbønn.
«Gud har omsorg for sitt
folk, de som han vant med
sitt eget blod»
– Gud har valgt oss til noe
større enn hva vi kan fatte, og
vi finner det i Jesus, avsluttet
forstander Finn Røine.
Til høyre:
Flere av menighetens musikkrefter deltok under møtet.
9
mennesker i nød møter Jesus...
nr. 3- 2012- Menighetsbladet «såkornet»
Misjonær Gunnar Østrem klar for ny Afrika-reise:
- En nemesis gjennom livet
Menigheten fikk en påminnelse om at det
man sår ut gjennom livet, vil alltid komme
tilbake til en selv, enten godt eller ondt.
I begynnelsen av september fikk menigheten et nytt
besøk av Kenya-misjonær
Gunnar Østrem.
Han deltok i begge
søndagsmøtene, der han
på kvelden talte om hvordan et menneske alltid vil
10
få tilbake det man sår ut
gjennom livet.
– Det er en livslov som
ingen av oss kommer
utenom. nemesis, det
betyr at der er en gjengjeldelse av våre liv. Det
som man sår ut, enten av
godt eller ondt, vil alltid
komme tilbake som et
resultat, sa Østrem.
Gunnar Østrem som har
vært misjonær i Afrika i 43
år, reiser i disse dager
tilbake til Kenya sammen
med sin kone Hanne.
Til høyre: Eldste Harry
Kvale ledet misjonsmøtet
som bar preg av alvor for
den enkelte.
- oM hva soM skjer i Misjonsarbeidet...
Et vennlig smil
Han minnet om at mennesker
er som såmenn.
– Vi sier ofte: «Smil til verden,
og den smiler mot deg». Gi et
vennlig smil til dine medmennesker, og du vil få et smil
tilbake. Den som sår godhet,
vil høste godhet, og den som
lesker andre, vil selv bli lesket,
fastslo Østrem.
– Jesus sier at det du vil at
andre skal gjøre med deg, skal
du gjøre mot dem. når vi sår
med å være blid mot andre
mennesker, vil du selv bli møtt
med blidhet, forklarte han.
Gunnar Østrem mente imidlertid at mennesker skal være
forsiktige med hva man gjør i
livet, og hvordan en bruker
tungen. Det man sier, kan gi
konsekvenser.
– Det ord du sår ut av negativitet, vil komme negativt
tilbake, ofte i enda større dose
enn du sådde ut. Din synd vil
alltid finne deg igjen, men dersom du bekjenner dine synder
for Gud, er den tilgitt og borte
for alltid, sa Østrem.
Samfunn med mennesker
Han minnet sine tilhørere om
at man lever i et samfunn med
mennesker rundt seg over alt,
og vi er avhengig av hverandre.
– Det er viktig at vi er villige til
å stille opp i misjonsarbeidet,
og vi må aldri glemme at det er
Guds hjertesak.
Innhøstning
Han talte varmt om å så ut
Guds Ord, for det vil alltid gi
resultater.
– Den australske urbefolkningen har et våpen, bomberang.
når den blir kastet ut, vil den
alltid komme tilbake til den
som kaster. Slik er det i våre
liv også, det som vi sender ut
gjennom livet, vil alltid vende
tilbake. Fremtiden høster vårt
nåværende liv, den vil alltid ta
farge av hvordan vi lever våre
liv i dag, sa Østrem.
– Alle båter på sjøen vil gi kjølvann etter seg. Det vil alltid
være spor etter oss, sa han.
– Vi har fått oppgave fra Jesus
å bringe evangeliet ut til alle
folkeslag, forlikelsens tjeneste,
som vi alle har fått. Vi skal
forkynne evangeliet til alle
mennesker, sa Østrem som
har grunnlagt flere hundre
menigheter i Kenya.
Forvandling
– Guds folk er sendebud i
Kristi sted - Guds ambassadører, og vi sår ut de beste
såkorna som er oss gitt.
Guds Ord er noe som forvandler mennesker, og det er viktig at vi er frimodige, for vi vil
alltid høste det som vi sår ut,
avsluttet Gunnar Østrem.
Sterke inntrykk fra India:
– gi mennesker mat
Pastor
Subhash
Samuel mente at
Jesus har gitt befaling om å gi de hungrige mat, og at Gud
velsigner den som
gir av et glad hjerte.
Under et av møtene i september fikk menigheten
besøk av den indiske pastoren Subhash Samuel. Han
var tolket av torolf Karlsen
som selv er sterkt engasjert
i Indias mange fattige mennesker.
Pastor Samuel fokuserte sitt
budskap på Indias fattige
mennesker, og barn som
lever i sult og stor nød.
Han refererte til da Jesus
sto foran en stor folkemengde, og han hadde
medynk med dem.
Jesus så utover den store
folkemengden, og han følte
med dem. De var som får
uten hyrde, og han så at de
trengte hjelp.
«Gi dem mat»
– Medfølelsen tvinger oss til
å gjøre noe for våre medmennesker. Jesus ble rørt i
sitt indre, og han ville ikke
slippe dem uten at de hadde
fått noe å spise.
«Dere skal gi dem mat», var
beskjeden han ga til sine
disipler. Dette er en melding
Jesus har gitt oss - også i
dag, fortalte pastor Samuel
som er engasjert i sosialt
arbeid, spesielt blant barn i
India.
Stor fattigdom
«Jeg er født og oppvokst i
India, og min far lærte meg
at jeg skal be, ikke bare for
meg selv, men også for alle
de i mitt hjemland som ikke
har noe å spise. Vi har
mange mennesker som
lever i fattigdom uten mat.
Mange er i stor nød. Folk
trenger evangeliet, men
også mat å spise, forklarte
han.
Villige hjerter
– Der er mange rike mennesker i mitt hjemland, men
mange er ikke villig til å dele
sin rikdom med andre. når
vi gir av et villig og godt
hjerte, det vil det også virke
inn på vårt eget liv, og vi vil
bli velsignet tilbake, sa pastor Subhash Samuel under
sin avslutning.
11
nr. 3- 2012- Menighetsbladet «såkornet»
Livet var mørkt og vanskelig frem til han tok det riktige valget:
Troen på Gud forvandlet live
Olle Petter hadde ADHD diagnose og rømte fra
psykiatrien. Han gikk på dop og var nær ved å
begå selvmord, men da han tok imot Jesus fikk
han et nytt liv.
Tekst og foto:
Bjørn Gjellum
12
– noe av det verste som har
hendt meg var da jeg gikk inn i
psykose. Jeg var lagt inn til
psykiatrisk behandling, men
stakk av. Forut for dette hadde
jeg kjørt i meg mye stoff av
typen «party dop», men også
en del amfetamin.
Jeg rømte til en hytte. Her
hadde jeg tenkt å henge meg,
og jeg hadde repet klart. Men
så kom jeg på lærdom fra
barndommen om at det fantes
en himmel og et helvete.
Hengte jeg meg, ville jeg nok
havne i helvete tenkte jeg. Jeg
- oM hva soM skjer i Menigheten...
Da Olle Petter Olsen skulle
velge mellom døden og livet,
kom barnelærdommen til ham.
Det er han glad for i dag.
Tro på Gud
Det er Olle Petter Olsen som
forteller om denne opplevelsen, som ligger en tid tilbake
i tid.
Olle Petter er i dag en av de
som leder sentermusikken ved
ulike anledninger. Han vokste
opp i et hjem hvor troen på
Gud var nærliggende, men
lidelsene store ved at hans far
var meget syk.
Til spesialskole
– Vi fikk hele tiden høre at far
var i faresonen for å dø. Som
om ikke det var nok, var han
dobbeltamputert
ovenfor
knærne, og også blind.
Far døde da jeg var 11 år gammel, men jeg satt med en del
minner som ikke var helt bra.
Jeg begynte å sniffe bensin
allerede da jeg var 12 år gammel. Hasj tålte jeg ikke, men
det ble mye speed og ecstasy
og den slags i
ungdommen.
Jeg ble også
sendt på en
spesialskole,
og
jeg
var
ganske hyperaktiv
med
ADHD
diagnose.
tre timer.
– Det var liksom som om
minnene kom opp, og jeg
gjenopplevde mye av det jeg
hadde vært gjennom. I ettertid
forstod jeg at det var Gud som
viste sin omsorg for meg.
gelist erik Johannessen, som
også har betydd mye for min
kristne vekst, sier Olle Petter.
Sangleder
I dag står Olle Petter foran
med sentermusikken og spiller
gitar og leder sangen, som om han
aldri skulle ha gjort
noe annet. På
spørsmål om denne
type musikk alltid
har ligget hans
hjerte nært, svarer
han:
– Det var ikke mye av den
slags da jeg gikk på stoff. Det
var hip hop for alle pengene.
«Da Jesus kom inn i livet
hans kunne han starte på et
nytt liv»
Guds omsorg
et hans
måtte velge.
I stedet for repet grep jeg
heller en jernstang som lå
tilgjengelig, og bestemte meg
for å delje løs på den første jeg
traff. Jeg var helt borte i hodet.
På spesialskolen ble vi stengt
nede i en mørk kjeller som
straff, alle gutta. Det skulle bli
folk av oss. Både amfetaminet
og det andre gjorde meg ikke
noe bedre, sier Olle Petter.
– Hvordan endte historien med
jernstangvalget?
– Du kan si et det ble på en
måte en løsning knyttet til det.
Jeg tok jernstangen og gikk fra
hytta. I stedet for å treffe på et
menneske, kom det en bil som
så ut som min mor sin. Jeg
begynte å slå løs på bilen, og
det var faktisk min mor som
kom kjørende.
– Hun kom ut og hjalp meg inn
i bilen. Der begynte jeg å
gråte. Jeg gråt og gråt i om lag
En løsning
– Hva sa moren din?
– Løsningen lå hos henne. Mor
hadde en venninne som jobbet
på evangeliesenteret, og noen
dager senere fikk jeg komme
til mottaket i Oslo. etter noen
dager der kom jeg til Varna
evangeliesenter. Der fikk jeg
oppleve å ta i mot Jesus. Jeg
fikk starte på et nytt liv.
– Senere kom jeg til
evangeliesenteret i Karasjok,
og det var der jeg fikk vokse i
troen. Jeg var nok en hard
negl, og slet litt, men bestyrerparet Per og Arja Kirkeng
hjalp meg mye. De på en måte
elsket fram evnene mine til
sang og musikk, og ikke minst
lovsangen.
– La meg også få nevne evan-
Den nå muntre musikanten,
som gleder mange med sin
sang, er i dag gift og lever bra.
– Jeg synes det er en glede å
få lov til å være med å spille og
synge. Jeg elsker lovsang,
men også sanger om Herren.
Jeg er veldig takknemlig til
evangeliesenteret for at jeg
kunne komme inn og få hjelp.
På en måte vil jeg gjerne gi
noe igjen ved å være med i
musikken.
– Det var jo også gjennom
senteret jeg fikk møte Jesus,
sier Olle Petter Olsen.
13
nr. 3- 2012- Menighetsbladet «såkornet»
informasjon og
HILSeneR
Jubilanter
50 år
❒ Merethe Hagen
Raufossvn. 226.
2827 Hunndalen
20.11.
❒ Hannah Ravindran
Holtevn. 23 C.
1410 Kolbotn
23.11.
❒ Kangasingam
Yogeswary
Markveien 48.
0554 Oslo
03.12.
❒ Kent Falch
Beriflgsgt. 21.
4019 Stavanger
13.12.
❒ Roy-Arnt Angler
Løpsmarka 45 C
8015 Bodø
17.12.
❒ Sissel Glesnes
Østerbo ev.senter
1764 Halden
30.12.
60 år
❒ Erik Hack Jacobsen
Furuset alle 22 A.
1063 Oslo
09.12.
❒ Helevi Holmebukt
Amtmann Meinichs gt 3.
0482 Oslo
07.12.
❒ Morten Linderoth
Storgt. 12.
1776 Halden
22.12.
14
70 år
❒ Karin Annie
Hageselle
åshagan 14a.
1481 Hagan
07.11.
❒ Jan Martin Sørensen
SolIia 6 A.
1832 Askim
08.11.
❒ Jarle Østgård
17.11.
❒ Solveig Jaklin
Forravn. 33.
9303 Silsand
11.12.
❒ Oddleif Kvålseth
Gundes Øhagen 78.
3039 Drammen
17.12.
80 år
❒ Jakob
Aleksandersen
Lofsrudhøgda 219.
1281 Oslo
13.10.
85 år
❒ Fritjof Nygaard
Valhaliv. 11B
0196 Oslo
17.11.
❒ Aslaug Føllesdal
Sarabråtvn. 2.
0687 Oslo
09.12.
90 år
❒ Ingrid Marie
Lindseth
travervn. 17.
0588 Oslo
15.11.
95 år
❒ Mary Palma Dahle
etterstadsletta 79 B.
0660 Oslo
10.11
Minneord
❒ Reidar Wold ble født
3.5.1925 i Oslo.
Han vokste opp på
Høybråten og var nr. 4 av
en søskenflokk på 5.
Reidar tok utdannelse
som glassmester, og i sin
yrkesaktive periode var
han ansatt i Oslo
Sporveier.
I 1951 giftet han seg med
sin Grete. Den første
tiden som ektepar bodde
de sammen med bestemoren på ett rom før de
fikk tak i en bolig på
Furuset gård.
Men i 1956 kjøpte de
huset på Bekkelaget.
Grete og Reidar var
kjærester hele livet og
han savnet Grete.
De fikk 5 barn sammen: nils Reidar, Anne
Margrete, torill, Arild og
Inger Lise. I 1970 tok de
seg av Kjetil som fosterbarn. Han kom som 1,5
åring og var sammen
med familien til han var 6
år. nabojenta Frøydis var
som en datter i familien
og Reidar og Grete
fungerte som nesten
foreldre.
Reidar var meget glad i
familien sin, og gjorde alt
for at de skulle ha det
godt.
troen utgjorde fundamentet i livet. Han var
rettskaffen, og Bibelen
var
veiviseren.
Det
fortelles om hvis barna
gjorde noe som fortjente
straff, ble de sendt på
rommet, og etter en tid
kom Reidar opp med
Bibelen. Der ble de forklart ut i fra Guds ord, hva
som var galt. Det hele
ble avsluttet med bønn.
Bønn var en viktig del
av Reidars liv. Fritiden
ble brukt til møter. Barna
sier mamma lagde mat
og pappa holdt møter.
Reidar hadde også et
hjerte for mennesker
som trengte hjelp. Han
brukte alle anledninger til
å fortelle om Jesus.
tidlig reiste de på campingturer med telt og lå
sjeldent på campingplasser.
Barna
har
mange gode minner.
Hytta i Aremark ble et
fristed til bønn og faste,
men også et sted han
trivdes sammen med
familien. Alle måtte være
med på turer.
Ofte var de også med
på møter i Maran Ata i
Mjøndalen, Seljord –
Kvinesdal, tangen på
Hedemarken, og mange
flere steder. Reidar
besøkte fengsler, spesielt på Ullersmo. Barna
og Grete var alltid med.
Han vitnet og sang, delte
ut traktater og ba for
utslåtte.
Alle måtte til himmelen!
- oM hva soM skjer i Menigheten...
informasjon og
HILSeneR
Han var også engasjert i menigheten. Han
hadde sin tid i Filadelfia,
Maran Ata, Gilead hvor
han også fungerte som
forstander og til slutt i
Berøa (som han kom i
1997) som i dag er
evangeliesalen Berøa.
Her har han fungert som
eldste og bønneleder.
Den siste tiden tilbrakte han på Søster ninas
sykehjem på Harestua.
Mye av tiden ble tilbrakt i
bønn og sang. Inger Lise
måtte lese høyt fra
Bibelen og sammen med
barna ble det mye bønn.
når armene løftet seg
var Reidar i inderlig
bønn. De siste dagene
måtte barna hjelpe han
med å holde armene
oppe.
Du har gitt oss det beste
i livet, ble det fortalt.
Lørdag 30 juni reiste
Reidar hjem til sin skaper
og gledet seg til å kunne
være sammen med sin
Grete i evigheten.
Harry Kvale la ned blomster fra menig- heten.
Vi lyser fred over Reidars
minne.
JB.
Takk
❒ takk for oppmerksomheten og vakre
blomster til min 80 årsdag, og hyggelig besøk
av Karine og Judith.
Hilsen
Aud I. Andersen.
❒ Hjertelig takk for all
vennlig deltagelse ved
vår kjære mamma eline
Sofie Kristine Bernzens
bortgang.
Ved et mistak kom
disse ikke med i forrige nr. av Såkornet.
Vi beklager:
en Spesiell takk til dere i
evangeliesalen Berøa
for pengebeløpet som
ble gitt og videresent
internatet, Riberalta i
Bolivia. tusen takk.
Hilsen
Reidun
❒ tusen takk for blomst
og besøk fra menigheten
i anledning min 85-års
dag.
Må Gud velsigne dere
alle.
Hjertelig hilsen fra
Ruth Olsen
❒ Tusen takk for fine
roser jeg fikk på 98årsdagen min ved forstander Finn.
Hilsen
Hjørdis Løkken
❒ Tusen takk for
nydelige roser som
jeg fikk (overrakt) på
formiddagstreffet på
Bygdøy 29. mai ved
Aud.
Hilsen
Bjørg Snefrid
❒ Audun Hagen, født
14. oktober 1959 ble
begravet 15. mai
2012.
Han ble frelst og tillagt
menigheten Berøa i
Ludvig Karlsens tid.
Livet var ikke alltid så
enkelt for Audun, men
han døde trygg i troen
på sin Frelser 27. april
2012, på Sjøstrand
bofellesskap i Asker.
Der trivdes han meget
godt, han var
beboernes tillitsmann,
gledesspreder og
musikant.
Vi lyser fred over
Auduns minne.
Bjørg Snefrid
en sang til herrens pris
Vi er en sangtropp på rundet 15-20 glade sangere, og
gleder oss over å få være med å synge herrens pris i
menigheten. Vår musikkleder Randi Kristiansen er alltid på
plass. trofast og sikkert følger hun opp på øvelsene, som
er hver 14 dag, og alt det som følger med, for at en
musikk skal fungere.
tre søndagskvelder i mnd. synger menighetsmusikken, og
det nye er nå at den fjerde søndagen, synger vi på formiddagen. De få gangene musikkleder tar fri, har hun
”reserve” som hjelper til. Det er Hans Wessel Holst og
undertegnende. Hans trakterer både piano, trekkspill og
gitar, så vi er privilegert. Bjørg Snefrid Fjeld, hjelper også
til på piano ved anledninger.
Før sommerferien i år hadde musikken en fin tur til
Sanngrund. en god samling med sang, vitnesbyrd, solo,
duett, trio og bibelord fra forstander Finn Røine. Vi er så
heldige og har forstander med frue, Reidun, med i
musikken og de sang en duett for oss. til slutt ble vi
servert en herlig middag med desser – kaffe og kaker, før
turen gikk hjem igjen. Det var musikkleder Randi som ordnet med hele turen.
takk for en fin dag fra oss alle. Den største takken går til
Herren for hans underfulle frelse og nåde. Derfor gleder vi
oss over å få være med å synge og prise Hans navn.
en varm hilsen fra menighetsmusikken med salme 150,1-3
Synøve
15
B
BLAD
Returadresse:
evangeliesalen Berøa Menighetsblad,
Postboks 179 Sentrum
0102 Oslo
ettersendes ikke ved varig
adresseendring, men sendes tilbake til avsenderen med opplysning om den nye adressen.
Tanker omkring livet:
Sendebud i Kristi sted
tenk, Han ga meg adgang like inn i helligdommen! Jeg kan tre frem for nådens
trone med stor frimodighet og be min himmelske Far i Jesu navn om å frelse mine
barn, mine søsken, ja, alle jeg møter på
min vei. For en mektig Gud vi har - ingenting er umulig for Han!
når jeg forteller andre om hva Jesus har
gjort for meg, da blir Jesus opphøyet, og
Han vil dra alle til seg. Det er evangeliet i
et nøtteskall.
Jeg kan vitne, så er det opp til den enkelte
å ta imot. Det er ikke så enkelt, tenker kanskje du. Vel, vi «leses» av alle i vår
hverdag. Om jeg er gretten, hovmodig eller
likegyldig til menneskene rundt meg, da er
jeg ikke noe godt sendebud for Jesus. Den
som ikke står for noe, kan falle for alt.
tenk den kjærligheten Gud har gitt oss
gjennom sin sønn; at vi kan kalles Guds
barn.
La ingenting ødelegge det intime forholdet
du har til Jesus og vår himmelske Far!
Jesus sa alltid etter at Han helbredet mennesker: «Dine synder er deg forlatt.»
Vi tjener en ufattelig stor og allmektig Gud!
Han er ren og hellig og det må vi også
være. Guds fred og velsignelse over ditt liv
i Jesu navn.
…den som holder ut til enden, skal bli frelst
(Matt 24,13).
Lillan Berglund