1. No category

REGISTRERING AV
POLLEN OG SPORER
I
2014
RAPPORT VED HALLVARD RAMFJORD OG
TROND EINAR BROBAKK
INSTITUTT FOR BIOLOGI
NTNU
ISSN 0803-5989
1
FORORD
Herved presenteres rapport nr. 35 over de årlige registreringer av luftens
innhold av pollen og sporer som siden 1980 er blitt utført ved Institutt for
biologi, NTNU. I det store materialet som er analysert konsentreres rapporten
omkring behandling av forekomsten av allergifremkallende pollen- og
sporetyper. Dette er en naturlig konsekvens av det nære samarbeidet med
Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), som særlig f.o.m. 1984 har vært av
avgjørende betydning for videreføring av registreringene. Siden 1998 har staten
årlig bidratt vesentlig til driften, i dag via Helsedirektoratet.
I utgangspunktet er det viktigste anliggendet for dette samarbeidet å drifte en
fullverdig pollenvarslingstjeneste overfor landets allergikere og astmatikere.
Den nasjonale strategiplanen 2008-2012 fra Helse- og omsorgsdepartementet
for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer fastslår at
pollenvarslingstjenesten skal videreføres og styrkes, noe den kommende
tiårsplanen 2014-2023 følger opp. Fra 2013 er pollenvarslingen tatt inn som
post på statsbudsjettet, noe som er et gledelig gjennombrudd for framtidig
kontinuitet. Tjenesten er nå basert på grunnlagsdata fra i alt tolv stasjoner.
Utbredelsen av ulike former for luftveissykdommer er sterkt økende i Norge,
særlig i tettstedene. På den bakgrunn er det viktig å merke seg at en MMIundersøkelse fra 1998 viste en andel av 1/3 av spurte brukere av
pollenvarslingen hvor nytteeffekten var helt vesentlig m.h.t. forebyggende tiltak
og medisinering, mens 1/5 p.g.a. varslingsservicen hadde færre fraværsdager
fra skole eller arbeid. Anslag på forekomsten av allergi/astma i befolkningen
ligger for tiden i overkant av 20%.
Overvåkningen av organisk partikkelspredningen i luftmiljøet er altså påaktet i
befolkningen, og har bl.a. gitt helseforebyggende og dermed samfunnsnyttig
effekt. For hver sesong øker det akkumulerte datamaterialet, og parallelt med
det mulighetene for økt statistisk viten omkring fagområdet, som ligger i
grenseland mellom biologi, meteorologi og medisin. Det er derfor viktig og
gledelig at de ovennevte institusjoner i samarbeidet med helsemyndighetene
prioriterer videreføring av arbeidet.
Trondheim i november 2014
Hallvard Ramfjord
2
INNHOLD
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
2.1.
2.2.
2.3.
3.1.
3.2.
4.1.
4.2.
5.1.
5.2.
5.3.
5.4.
5.5.
5.6.
5.7.
5.8
6.1.
6.2.
6.3.
INNLEDNING
METODIKK
Registrering
Analysearbeid
Fremstilling
GENERELT OM LUFTSPREDNING AV POLLEN
Tilpasning til vindspredning
Forholdet mellom pollenspredning og værutvikling
KORT PRESENTASJON AV STASJONENE
Beliggenhet og lokal vegetasjon
Lokale klimaforhold
POLLENREGISTRERINGER 2014
OR (Alnus)
Hassel (Corylus)
Selje/pil/vier (Salix)
Bjørk (Betula)
Gress (Poaceae)
Burot (Artemisia)
Øvrige pollenregistreringer 2014
Totale pollenregistreringer 2014
SPOREREGISTRERINGER 2014
Cladosporium
Alternaria
Totale registreringer 2014, soppsporer
VARSLINGS/MELDINGSTJENESTEN 2014-15
LITTERATUR
ENGLISH SUMMARY
side
4
6
6
6
6
7
7
8
8
8
9
12
12
20
23
32
45
56
60
61
68
68
77
78
82
82
83
3
1. INNLEDNING
Registreringer av pollen og sporer i luft startet for Midt-Norges vedkommende høsten 1979,
da Botanisk institutt ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU) fikk montert en pollenfelle på
Tyholt værstasjon i Trondheim. Hensikten var dels å opprette meldingstjeneste overfor
allergikere og dels å skaffe informasjon til mer generell naturvitenskapelig anvendelse.
Pollenfella ble stilt til disposisjon av Norges Astma- og Allergiforbund. Tyholt ble valgt som
lokalitet på grunn av stedets åpne beliggenhet, og fordi man her på den tid hadde
kontinuerlige klimaregistreringer på stedet.
I tillegg til Tyholt opprettet Botanisk institutt i mars 1981 en fellestasjon på Værnes, Stjørdal.
Erfaringer fra denne sesongen (Ramfjord 1981) viste godt samsvar i materialet fra de to
innsamlingslokalitetene. På det grunnlaget ble stasjonen på Værnes funnet overflødig i en
regional sammenheng og følgelig nedlagt. Universitetet i Trondheim markerte sin positive
holdning til fagfeltet ved å bevilge et treårig universitetsstipendium i aerobiologi (studiet av
organiske partikler i luft, deres opphav, passive spredning og nedfall) for perioden 1981-83.
Instituttet hadde i 1982 i alt fem pollenfeller i drift, på stasjonene Vardefjell v/Mosjøen,
Tyholt i Trondheim, Vigra v/Ålesund samt ved Kongsvold og Fokstua fjellstuer på Dovre.
Foran sesongen 1983 ble driften ved fellestasjonene på Vardefjell og Fokstua innstilt, og
registreringene i Trondheim og ved Ålesund av ulike årsaker flyttet til lokaliteter ved
henholdsvis Botanisk institutt, Rosenborg og Fylkessjukehuset i Ålesund, Åsestranda. Driften
ved Kongsvold ble opprettholdt.
I starten av 1984 innledet instituttet et mer omfattende samarbeid med Norges Astma- og
Allergiforbund, noe som bl.a. førte til økt vektleggelse på pollenvarslingen (se kap. om
varslingsvirksomheten). I tillegg til stasjonene i Trondheim, Ålesund og på Dovre kom nå
Oslo, Bodø og Tromsø. Registreringene ved stasjonene på Dovre dannet grunnlaget for en
cand. scient.-oppgave ved instituttet (Johansen 1985).
I 1985 ble stasjonsnettet holdt uendret med unntak for en flytting fra Åsestranda til
Fylkessjukehuset i Volda. Fella på Kongsvold ble nedlagt.
På grunn av vansker i forbindelse med flytting og nybygging ved Fylkessjukehuset i Volda
ble det ikke utført registreringer der i 1986. Fra og med 1987 er registreringene på Sunnmøre
lagt til Hovden Flyplass ved Ørsta. Stasjonen ble lenge bare brukt i varslingsøyemed, men
f.o.m. 1995-sesongen er analysene fullstendige, og materialet fra Ørsta presenteres på lik linje
med de øvrige stasjonene. Foran 1989-sesongen ble fella på Bodø flystasjon av praktiske
årsaker flyttet internt på området til Bodø Radiosondestasjon, og foran 1993-sesongen til
Vågønes Forskningsstasjon, som ligger i utkanten av byen. Stasjonen benevnes fortsatt Bodø.
Siden 1992 er også Bergen med i pollenvarslingsnettet etter opphold i registreringene der
siden 1987.
Foran sesongen 2001 ble stasjonen i Trondheim flyttet fra Rosenborg til Gløshaugen.
Fra og med 2001-sesongen er det opprettet en ny stasjon på Kjevik ved Kristiansand.
Foran sesongen 2004 ble stasjonsnettet utvidet til også å omfatte Ringebu, Stavanger og
Førde. Av tekniske og administrative årsaker kom ikke driften i gang før ved starten av
bjørkepollensesongen denne første sesongen.
Foran sesongen 2007 ble nettet ytterligere utvidet med stasjoner på Geilo og i Kirkenes.
Foran sesongen 2010 ble stasjonen ved Ringebu flyttet til Innlandet Sykehus i Lillehammer,
og ved Haukeland ble pollenfella flyttet et kort stykke på sykehusområdet grunnet
omorganisering ved Lungeavdelingen.
Selve arbeidet med pollen- og sporeregistreringen har hele tiden blitt utført ved
Pollenlaboratoriet ved Institutt for biologi, NTNU. Bachelor Ingrid Vaagland Stav vikarierte
ved pollenvarslingen 25.-27. juni og i ukene 28-34.
4
Verdifull bistand når det gjelder utskiftning og forsendelse av tromler og objektglass samt
tilsyn med apparatur er gitt fra Driftsavdelingen ved Innlandet Sykehus i Lillehammer, Bodin
Gård og Geilomo Barnesykehus, Varslingsavdelingen ved Meteorologisk institutt, Blindern,
Allergologisk Poliklinikk, Lungeavdelingen ved Haukeland Sykehus, Avinor ved
Ørsta/Volda, Kjevik, Sola og Høybuktmoen Lufthavner, Transportavdelinga ved Førde
Sentralsjukehus og Værvarslinga for Nord-Norge i Tromsø.
Samtlige værdata benyttet i denne rapporten er innhentet fra Klimaavdelingen ved Det Norske
Meteorologiske Institutt (DNMI), Blindern.
Fig. 1. Stasjonsnettet pr. 2014.
5
2. METODIKK
2.1. Registrering.
Registreringene er utført ved hjelp av pollen- og sporefeller beregnet på volumetrisk
innsamling, og disse er driftsmessig basert på enkle turbinprinsipper. Et luftvolum på 600 liter
i timen suges inn gjennom en spalte på 2 x 14 millimeter og inn mot en klebrig overflate. Alle
stasjoner har nå pollenfelle av typen Burkard, hvor enten objektglass eller roterende trommel
(nå bare ved fella i Trondheim) anvendes, med et påført lag av toluen, vaselin og fast parafin.
Objektglass og trommel beveger seg begge forbi spalteåpningen med en hastighet på 2 mm i
timen, drevet fram av opptrekksmekanismer. Dette medfører at objektglass må skiftes senest
hver 24. time, mens man med trommel kan registrere kontinuerlig i opptil sju døgn før
skifting, da trommelens ytre omkrets er 336 mm. I praksis vil det imidlertid gjerne skiftes
hyppigere, særlig innen varslingsdelen av registreringssesongen. Fra tid til annen oppstår
avbrudd i registreringene på grunn av menneskelige feil eller tekniske problemer. Tabell 1
viser hvordan dette slår ut for de ulike stasjonene.
2.2. Analysearbeid.
Det dreier seg om partikler som er så små- bare noen få hundredels eller tusendels millimeterat en nærmere identifikasjon av det oppfangede materialet bare kan skje ved hjelp av
mikroskop. Ved bruk av gjennomsiktig tape tas denne etter eksponering av trommelen og
kuttes i lengder på 48 mm. En lengde tilsvarer da ett døgns eksponering. De oppkuttede
tapestykkene blir så forseglet mellom objektglass og dekkglass i smeltet glyseringelatin, som
raskt avkjøles og stivner. Det ferdige preparatet er dermed klart for mikroskopering og senere
oppbevaring. Ved bruk av objektglass forsegles den eksponerte delen via dekkglass med
samme medium. Ved analyser i lysmikroskop er det mulig å identifisere det innkomne
materialet til ulike systematiske nivåer, oftest planteslekt eller -familie. Mengde oppgis
vanligvis i enheter pr. kubikkmeter luft.
Analysene ble foretatt ved 400x forstørrelse. Et tversgående felt med bredde 0,46 mm ble i
det avsatte materialet mikroskopiert for hver andre time ved samtlige stasjoner gjennom hele
registreringsperioden.
2.3. Fremstilling.
De utførte analysene gir grunnlag for en kontinuerlig registrering av pollen- og
sporespredningen i lufta gjennom hele sesongforløpet. Det som i første rekke er interessant ut
fra et biologisk synspunkt er spredningens start, omfang og varighet for de ulike registrerte
kategoriene. I rapporteringssammenheng defineres startdato for spredning til døgnet der
oppfanget mengde passerer 2.5% av totalt innsamlet mengde for året av vedkommende
kategori, mens sluttdato er døgnet der man passerer 97.5% av årssummen. Disse
avgrensningene kan følgelig ikke defineres før etter registreringsslutt.
Når det skal fremskaffes grafisk oversikt over hele spredningsperioden for en bestemt polleneller sporetype, tas det utgangspunkt i den totalt registrerte mengden, men utregnet i
gjennomsnitt for døgnets timer (dvs. total pollen/sporemengde for døgnet omregnet i enheter
pr. kubikkmeter luft og dividert med 12, da det analyseres for hver 2. time). I histogram
(pollen) eller strekkurve (sporer) fremstilles så antall døgn som tidsenhet langs abscisseaksen
og mengde pollen eller sporer pr. kubikkmeter luft (vanligvis forkorter til pk/cbm luft eller
sp/cbm luft) pr. analysert tidsenhet langs ordinataksen. Sammenstiller man grafikken for det
foreliggende materialet over en hel sesong, fremkommer en såkalt pollen- eller sporekalender
6
for de deler av året registreringene har pågått. Ønsker man derimot å se nærmere på
variasjonen i pollen- og sporemengden i løpet av ett døgn eller lignende korte tidsavsnitt,
fremstilles tilsvarende diagram med døgnets timer som enhet langs abscisseaksen og det
opptalte antall enheter pr. analysert tidsrom langs ordinataksen.
Tabell 1. Oversikt over hvor stor andel av sesongen som er analysert. % dekning angir hvor stor andel av
perioden som er analysert. Mangel på analyse skyldes ikke innkommet preparater eller teknisk svikt på
pollenfella eller på preparatene.
Kirkenes
Tromsø
Bodø
Trondheim
Geilo
Ørsta
Førde
Bergen
Stavanger
Kristiansand
Oslo
Lillehammer
Innrapporteringsperiode
0429-0930
0407-0930
0317-0921
0203-0930
0317-0922
0113-0930
0204-1003
0120-0930
0108-0928
0212-0929
0114-0930
0225-0929
# dager
154
176
188
239
189
260
241
253
263
229
259
216
% dekning
91,6
98,3
96,3
99,2
99,5
98,5
96,3
78,7
96,2
79,5
95,4
95,4
3. GENERELT OM LUFTSPREDNING AV POLLEN
3.1. Tilpasninger til vindspredning.
De forskjellige pollentypene som registreres ved hjelp av volumetrisk apparatur er for det
meste tilhørende vindbestøvede planter. Hos disse dannes store mengder pollen i støvbærerne,
og bare en forsvinnende liten del av dette havner på hunlige blomsterdeler hos samme art, slik
at bestøvning med påfølgende befruktning kan skje. Det meste av pollenet vil etter en tids
svevetilstand på grunn av tyngdekraften lande i vegetasjonen eller på jordoverflaten og
avsettes der. Man regner med at storparten av det pollenet som registreres i alminnelighet
skriver seg fra vegetasjonen innen en radius av de nærmeste 10 kilometer. Under spesielle
vindforhold kan imidlertid pollen bli løftet opp i høyere luftlag for så å bli ført langt avsted, i
ekstreme fall flere tusen kilometer. Innslaget av fjerntransport varierer ellers sterkt mellom
ulike områder ut fra faktorer som eksponering, egenproduksjon og meteorologi, men er
betydelig mer relevant for busker og trær enn for urter p.g.a. høyere utslippsavstand til
bakkenivået. Pollenkorn av vindbestøvede arter er oftest små, tørre og glatte og med lav
egenvekt, og de har gjerne en form som gir gode sveveegenskaper. Dette bidrar selvsagt til å
forlenge oppholdet i lufta. Mange vindbestøvede treslag blomstrer på bar kvist om våren, altså
på en tid da løvverket ikke er til hinder for pollenspredningen. Av tilpasningstrekk til
vindbestøvning hos urtene kan nevnes tilbøyelighet til valg av åpne, vindutsatte voksesteder,
samt blomsterstander eksponert i øverste del av planten (f. eks. høymole, engsyre, stornesle,
burot). Et av de viktigste fellestrekkene ved vindbestøvede planter er den nesten utrolig høye
pollenproduksjonen, gjerne i milliontall pr. blomstrende individ. I det innsamlede materialet
finner man også en rekke pollenkorn av insektsbestøvede arter, men da i svært beskjedent
omfang. Disse pollentypene produseres vanligvis i små mengder og er gjennomgående dårlig
tilpasset "take-off" og svevetilstand. Pollenkornene kan være relativt store og tunge, med
overflate som er ru og piggete og ofte klebrig i tillegg. Insektbestøvede planters pollen er
imidlertid ofte underestimert som allergenspreder, særlig sett i sammenheng med barnas lek
og annen nærkontakt med blomster.
7
3.2. Forholdet mellom pollenspredning og værutvikling.
Samspillet mellom variasjoner i pollenspredning og samtidige klimavariasjoner er fra flere
hold underkastet studier. Ramfjord (årsrapporten for 1983:24) konkluderer med følgende:
-nedbør hemmer pollenspredning sterkt, og stopper den helt i vedvarende form
-temperaturøkninger stimulerer pollenspredning
-sterk innstråling (minimalt skydekke) stimulerer pollenspredning
-høy relativ luftfuktighet har hemmende virkning på pollenspredning, i likhet med nedbør
-pollenspredning tiltar med økende vind, og særlig ved kastevind
4. KORT PRESENTASJON AV STASJONENE
4.1. Beliggenhet og lokal vegetasjon.
4.1.1. Lillehammer (ca. 190 m o.h., 61 gr. 7 ’ n. br., 10 gr. 28’ ø. l.) har sin stasjon ved
Innlandet Sykehus. Pollenfella står på et flatt tak på sykehusområdet, ca. 10 meter over
bakkenivået. Stedet er åpent eksponert mot sør og øst. Den omliggende vegetasjonen er
dominert av granskog, med innslag av bjørk, or og selje.
4.1.2. Blindern (ca. 94 m o.h., 59 gr. 56' n. br., 10 gr. 36' ø. l.), som i rapporten vil bli referert
til som Oslo, har et relativt åpent, urbant landskap med noen høybygg, men hovedsaklig
eneboliger med hageanlegg. Pollenfella står med spalteåpningen ca. 2 meter over bakkenivå,
og er plassert på plenen utenfor Meteorologisk institutts bygninger. Vanlige treslag er foruten
bjørk, furu og noe gran også eik og lind. En rekke kultiverte vekster, særlig hagebusker, gjør
seg også bemerket i landskapet. Fella står forøvrig like i nærheten av
værobservasjonsinstrumentene på stedet.
4.1.3. Kjevik (ca. 12 m o.h., 58 gr. 12’ n.br., 8 gr. 5’ ø.l.), som i rapporten vil bli referert til
som Kristiansand, har felleplassering like ved flystripen på Kjevik Lufthavn. Flyplassen er
omgitt av lavt, skogkledt terreng med dominans av løvtrær, særlig bjørk, eik og alm, men
også gran og furu er vanlig forekommende.
Pollenfella står like ved værobservasjonsinstrumentene på stedet.
4.1.4. Stavanger (ca. 25 m o.h., 58 gr. 55’ n. br., 5 gr. 44’ ø.l.) har felleplassering ca. 10 meter
over bakken, på et verandautbygg ved Sykehuset i Rogaland i Stavanger by. Omgivelsene er
preget av urbane hageanlegg og spredt vegetasjon av gran, bjørk og edelløvtrær.
4.1.5. Haukeland (ca. 70 m o.h., 60 gr. 23' n. br., 5 gr. 25' ø. l.), som i rapporten vil bli referert
til som Bergen, ligger i en skråning øst for bykjernen, med nærhet til naturlig vegetasjon.
Pollenfella er plassert på et flatt tak (sykehusets hovedbygning) ca. 15 meter over bakkenivå.
Det vokser en rekke løvtreslag i nærmiljøet, der bjørk og or har selskap av eik, lind, bøk og
ask, mens de aller nærmeste omgivelsene rundt fella domineres av plantede prydbusker.
4.1.6. Førde (ca. 10 m o.h., 61 gr. 27’ n.br., 5 gr. 50’ ø.l.) har sin pollenfelle plassert på en lav
plattform, ca. 3,5 meter over bakkenivået, ved Førde Sentralsjukehus. Eksponeringen mot øst,
8
sør og vest er god, mot nord mindre god. De vanligste treslagene i området er gran, furu og
bjørk.
4.1.7. Ørsta (ca. 90 m o.h., 62 gr. 11' n. br., 6 gr. 4' ø. l.) har pollenfelle på et tak i tilknytning
til kontrolltårnet på flyplassen. Høyden over bakkenivået er ca. 10 meter, og eksponeringen er
fri unntatt mot vest. Or, bjørk og furu danner i det vesentlige skogdekket i området.
Klimadata er fra værstasjonen på Sunndalsøra.
4.1.8. Geilo (ca. 780 m o.h., 60 gr. 32´ n.br., 8 gr. 12´ø.l.) har pollenfelle ved Geilomo
Barnesykehus. Høyden over bakkenivå er ca. 2 meter, mens eksponeringen er noe hemmet
pga. omliggende bygninger.
Vegetasjonen er dominert av furu og bjørk.
4.1.9. Gløshaugen (ca. 40 m o. h., 63 gr. 26' n. br., 10 gr. 26' ø. l.), som i rapporten vil bli
referert til som Trondheim, ligger på høydene sørøst for bykjernen i et boligområde der lave
blokker veksler med eneboliger med hager. Pollenfella er plassert på et flatt tak, med
spalteåpningen ca. 15 meter over bakkenivå. Fra øst-sørøstlig kant vil lufttransporten bli noe
hindret av universitetsbygningene. Innenfor en radius av 100 meter fra fella vokser bl. a.
bjørk, selje, pil og or. Gran og furu er vanlig både i vill og plantet form i de nære
omgivelsene. Klimadata for stasjonen er hentet fra meteorologisk avdeling ved Værnes
flystasjon, som ligger ca. 25 km fra Gløshaugen i luftlinjeavstand.
4.1.10. Bodø (ca. 30 m o. h., 67 gr. 16' n. br., 14 gr. 22' ø. l.) er en fellelokalitet innen Bodin
Gårds område. Øst for stasjonen stiger terrenget mot lave, skogkledte åser, der løvtrærne
dominerer, men også furu er vanlig i vegetasjonsbildet. Pollenfella står på flaten ved
veksthuset nedenfor hovedanlegget, med spalteåpningen i ca. 2 meters høyde over bakken.
Meteorologiske data er hentet fra værstasjonen ved flyplassen i Bodø.
4.1.11. Tromsø (ca. 102 m o. h., 69 gr. 39' n. br., 18 gr. 57' ø. l.) har sin pollenfelle plassert
ved bygningene Værvarslinga for Nordnorge disponerer ved Elverhøy, som ligger på den
sørlige enden av Tromsøya. Stedet er omkranset av relativt høyvokst bjørkeskog, med innslag
av furu og en del innplantet gran. Den skognære beliggenheten vil kunne redusere
fjerntransportelementet noe, særlig etter som fella står forholdsvis lavt, med spalteåpningen
ca. 2 meter over bakkenivået. Meteorologiske data er tilgjengelige fra værstasjonen kloss ved
fellelokaliteten.
4.1.12. Kirkenes (ca. 86 m o.h., 69 gr. 44´n. br., 29 gr. 55´ø.l.) er et litt misvisende
stasjonsnavn, da lokaliteten er Høybuktmoen Lufthavn. Pollenfella er plassert ganske nær
rullebanen, og eksponeringen er god i praktisk talt alle retninger. Spalteåpningen er ca. 2
meter over bakkenivået. Skogsområdene i omgivelsene er dominert av bjørk og vierarter.
Meteorologiske data er hentet fra værstasjonen i Karasjok.
4.2 Lokale klimaforhold.
Klimatisk er Norge preget av klare meteorologiske gradienter i så vel sør-nord-retning som
fra havnivå til høyfjell. Da alle stasjoner som er med i oversikten er lavtliggende og kystnære,
er det sør-nord-gradienten som gjenspeiler seg i tab. 2-4.
4.2.1. Temperatur er på mange måter en avgjørende og begrensende klimafaktor for
sammensetning av lokal vegetasjon. Dette kan uttrykkes ved varighet av vekstperioder, som
vist i tab. 2. Her fremgår det bl. a. at om våren får Oslo middeltemperatur med plussgrader
9
nesten en måned før Tromsø, mens forskyvningen ikke er så stor ved tilsvarende grense om
høsten (Oslo under null 11 døgn etter Tromsø). Trondheim og Bodø ligger i en mellomstilling
her, mens det oseaniske klimaet i Bergen normalt ikke gir kuldegrader for noen av årets
dager. Betydningen av breddegradsbeliggenhet viser seg også i tab. 3-4, der normalforholdene
mellom vekstperiodene for vegetasjonen ved stasjonene belyses ytterligere.
Tabell 2. Sesongutvikling i middeltemperatur for stasjonene, basert på materiale fra perioden 1931-60. Hentet fra
Bruun (1967). Bemerk særlig passeringstidene for 6 grader, som regnes som yttergrense for svært mange
planters aktive vegetasjonsperiode. Alle temperaturer er gitt i Celsius-grader.
Normal dato der middeltemperaturen passerer spesifiserte verdier
0 gr.
3 gr.
6 gr.
10 gr.
Opti10 gr.
mum
Oslo
21.03
08.04
23.04
13.05
23.09
Kr.sand
12.03
05.04
23.04
15.05
30.09
Stavanger
23.03
19.04
20.05
05.10
Bergen
18.03
17.04
18.05
03.10
Førde
11.03
04.04
24.04
19.05
19.09
Ørsta
25.02
01.04
24.04
22.05
21.09
Geilo
20.04
05.05
21.05
16.06
20.08
Trondheim
22.03
13.04
02.05
26.05
18.09
Bodø
31.03
25.04
15.05
10.06
11.09
Tromsø
18.04
07.05
25.05
21.06
27.08
Kirkenes
24.04
09.05
24.05
17.06
30.08
Stasjon
6 gr.
3 gr.
0 gr.
16.10
20.10
08.11
18.11
18.10
22.10
18.09
15.10
11.10
25.09
24.09
02.11
20.11
09.12
14.12
11.11
17.11
07.10
05.11
03.11
16.10
10.10
22.11
18.12
09.12
28.12
25.10
30.11
05.12
11.11
26.10
Tabell 3. Perioder med middeltemperatur over spesifiserte verdier.
Stasjon
Oslo
Kristiansand
Stavanger
Bergen
Førde
Ørsta
Geilo
Trondheim
Bodø
Tromsø
Kirkenes
3 grader
209 dg.
230 ”
262 ”
272 ”
222 ”
230 ”
155”
200 ”
193 ”
164 ”
154”
6 grader
177 dg.
189 ”
204 ”
206 ”
178 ”
181 ”
116”
160 ”
150 ”
124 ”
123”
Tabell 4. Normal lengde av årstidene (1931-60) uttrykt i antall døgn. Normer: vinter < 0 gr., 0 gr.< vår < 10 gr.,
sommer > 10 gr., 10 gr.> høst > 0 gr. (Bruun 1967). Merk at Bergen etter disse normene kommer ut uten
vinterdager.
Stasjon
Oslo
Kristiansand
Stavanger
Bergen
Førde
Ørsta
Geilo
Trondheim
Bodø
Tromsø
Kirkenes
vinter
118
83
0
0
91
58
177
117
115
157
180
Vår
53
64
124
122
69
86
57
66
71
64
54
Sommer
134
139
139
139
124
123
65
107
94
68
74
høst
60
79
102
104
81
98
66
75
85
76
57
10
4.2.2. Nedbør.
Gjennomgående forløp for alle stasjoner er et minimum på våren og et maksimum på
sensommeren og ut over høsten (tab. 5). Kvantitativt er Bergen og Førde i en særstilling med
ca. dobbel årskvote sammenlignet med de andre stasjonene. April- og mainedbøren i Tromsø
består ofte dels av snøfall.
Tabell 5. Normal nedbør april-september (1961-1990). Hentet fra DNMI.
*= Data fra Vang i Valdres. **= Data fra Vadsø Radio.
Stasjon
Lillehammer
Oslo
Kr.sand
Stavanger
Bergen
Førde
Ørsta
Geilo*
Tr.heim
Bodø
Tromsø
Kirkenes**
april
139
41
59
50
114
97
67
22
49
52
64
33
mai
44
53
86
73
106
89
51
46
53
46
48
30
juni
66
65
75
73
132
110
66
57
68
54
59
42
juli
76
81
88
91
148
125
98
71
95
92
77
49
august
77
90
118
115
191
145
93
70
88
88
82
55
september
342
90
141
156
281
264
141
64
113
123
102
54
SUM
744
420
567
558
972
830
516
330
466
455
432
263
11
POLLENREGISTRERINGER 2014
Dette kapitlet tar for seg pollensesongen 2014 for de viktigste allergifremkallende
pollentypene, nemlig or (Alnus), hassel (Corylus), selje/pil/vier (Salix), bjørk (Betula), gress
(Poaceae) og burot (Artemisia), fra de tolv stasjonene Lillehammer, Oslo, Kristiansand,
Stavanger, Bergen, Førde, Ørsta, Geilo, Trondheim, Bodø, Tromsø og Kirkenes. Fenologiske
data for samtlige registrerte typer er imidlertid gjengitt i tabellene 13-24. De omtalte
tidspunktene for fastleggelse av start og slutt for sesongene følger 2.5%- og 97.5%-grensene
angitt i tabellverket, bl.a. i forhold til allergifremkallende mengder. Forløpet av årets sesong,
variasjoner i intensitet over år stasjonsvis samt årsgjennomsnitter er gitt samlet for hver
pollentype. Alle værdata er hentet fra DNMI. I løpet av en lang registreringsperiode vil
avbrudd av tekniske eller andre årsaker inntreffe fra tid til annen. Tabell 1 viser at de fleste
stasjonene har godt over 90 % dekning. Kristiansand og Bergen kommer her negativt ut med
lengst avbrudd i registreringene grunnet tekniske problemer, mens fra Førde var preparatene
ufullstendige i siste halvdelen av sesongen. Vinteren 2014 var rekordartet mild over store
deler av landet, noe som førte til sen spredningsstart for de fleste pollentypene. Årets
registreringer vil bli husket for de første funnene av pollen fra beiskambrosia (Ambrosia
artemisiifolia) i perioden driften i Norge har vart (fra 1976).
5.1. Or (Alnus).
I Norge har slekten to representanter, svartor (A. glutinosa) og gråor (A. incana). Svartor
finnes hovedsaklig i lavlandet i de sørlige regioner, og krever godt jordsmonn og etter norske
forhold høy sommertemperatur. Gråor er utbredt over det meste av landet fra kysten og opp til
over 1000 meters høyde, men tettheten avtar sterkt nord for Trøndelag, og i Finnmark er or en
sjeldenhet. Or er tidligst i spredning av alle pollentyper i sesongen, om enn i konkurranse med
hassel. Tabell 6 viser klart at orepollen først og fremst er et problem for allergikere på
Østlandet, til dels på Sørlandet og i Trøndelag. Fellene på Vestlandet fanger opp lite
orepollen, men treslaget er vanlig i de indre fjordstrøkene. Lengst i nord er pollenmengdene
forsvinnende små og skaper neppe problemer for allergikere. Or blomstrer på bar kvist, og
pollenspredningen hindres derfor ikke av løvverket, som i tett skog ellers fungerer som filter
mot svevende partikler. Modningen av raklene er svært påvirkelig av lufttemperaturen, noe
som ved lengre mildværsperioder vinterstid kan føre til ekstremt tidlige pollenutslipp til tross
for at landskapet kan være snødekket. Beregning av gjennomsnitts spredningsstart forvanskes
derfor ved at det ikke alltid rår visshet om hvorvidt registreringene ble startet tidlig nok til å
kunne fange opp all spredning av pollen fra så vel or som hassel. For sesonger med
fullstendige data ser man imidlertid bra samsvar mellom de to stasjonene med vesentlige
orepollenmengder, Oslo og Trondheim (fig. 6 og 18), i variasjon i pollenmengde fra år til år.
Tendensen til toårige svingninger i intensitet er særlig framtredende for Oslo. Fenomenet med
synkron toårig variasjon i pollenproduksjonen hos tidlig blomstrende løvtrær over visse
årssekvenser er etter hvert godt kjent, særlig fra sørlige deler av Fennoskandia. Årsaken til
fenomenet er ikke fullt ut klarlagt, men en plantefysiologisk "ressurs-teori" har stor
tilslutning: Etter som raklene anlegges om høsten, altså parallelt med frømodningen, kan det
foreligge en intern konkurranse om tilgjengelige energiressurser. I år med stor frøsetting vil
moderplanten prioritere overføring av reservenæring til embryostadiet, slik at frøene er sikret
gode spiringsmuligheter. De modnende fruktemnene kan i tillegg produsere stoffer som
hemmer anlegg av nye rakler. Konsekvensen blir at et rikt blomstringsår etterfølges av et
beskjedent etc.
12
Påvirkning av miljøfaktorer, som lokale klimasvingninger med vesentlige avvik fra normalen
ved rakledanningsfasen, kan undertiden endre rytmen, evt. slik at den kommer i motfase.
Ekstremt ugunstig vær under pollensesongen kan også "drepe" spredningen slik at
registreringene blir lave, men da uten at syklusen endres. Figur 19 viser en sammenstilling av
registrerte kvanta for alle stasjoner i 2014, mens gjennomsnitt for stasjoner med drift over
flere år er gjengitt i tabell 6. Mens pollensesongen for or var spesielt intens i hele Sør- og
Midtnorge i 2009, med sesongrekorder for alle lavlandsstasjonene, var 2010 mer tilbake til
det normale i intensitet, med høyest årssum i Trøndelag (Ramfjord & Brobakk 2009-2010).
Bodø og Tromsø fikk mer merkbar orepollenspredning enn vanlig, men ikke av vesentlig
betydning i forhold til allergifare. Spesielt for 2011 var den kraftige orepollenspredningen i
Førde, der årstotalen bare ble overgått av Oslo. I 2012 hadde Trondheim den høyeste
årssummen for pollentypen, noe som gjentok seg i 2013 og 2014.
Pollenkorn av or
5.1.1. Lillehammer.
Orepollensesongen (fig. 2) startet 6. april, seks dager etter snittdatoen for stasjonen. Seks
døgn hadde middelverdier på 20 pollenkorn/cbm luft eller mer. Årssummen (fig. 3) utgjorde
mer enn det dobbelte av gjennomsnittet, og er den høyeste registrert så langt ved stasjonen.
Pollenkorn/cbm luft
100
80
60
40
20
0
6.3.
9.3.
12.3. 15.3. 18.3. 21.3. 24.3. 27.3. 30.3.
2.4.
5.4.
8.4.
11.4.
dato
Fig. 2. Orepollen registrert i Lillehammer 2014. Døgnmidler.
13
600
485
Pollenkorn/cbm luft
500
400
302
300
211
200
131
123
100
14
0
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Fig. 3. Årssum av or (Alnus) registrert i Lillehammer 2010-2014.
5.1.2. Oslo.
Orepollensesongen (fig. 4) startet 17. februar, nesten tre uker tidligere enn gjennomsnittet, og
varte til 29. mars. Hoveddelen av spredningen kom i den nedbørsfattige perioden 8.-17.
mars(fig. 5). Årssummen (fig. 6) var den nest høyeste registrert ved stasjonen i siste
tiårsperiode. Bare Trondheim hadde høyere årssum for orepollen i 2014 (fig. 19).
pollenkorn/cbm luft
250
200
150
100
50
0
17.2.
21.2.
25.2.
1.3.
5.3.
9.3.
13.3.
17.3.
21.3.
25.3.
29.3.
dato
Fig. 4. Orepollen registrert i Oslo 2014. Døgnmidler
.
Fig. 5. Oslo-Blindern, mars 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone:
Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.
14
1878
Pollenkorn/cbm luft
2000
1500
958
1000
598
551
389
500
561
382
359
249
157
87
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Snitt
Fig. 6. Årssum av or (Alnus) registrert i Oslo 2005-2014.
5.1.3. Kristiansand.
Orepollensesongen startet 25. februar (fig. 7), fire dager tidligere enn gjennomsnittet. Den
lokale blomstringen varte i ca. en måned. Bare ett døgn hadde middeltall over 10
pollenkorn/cbm luft. Årssummen (fig. 8) utgjorde 38 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab.
6).
Pollenkorn/cbm luft
30
20
10
0
25.2.
28.2.
3.3.
6.3.
9.3.
12.3.
15.3.
18.3.
21.3.
24.3.
dato
Fig. 7. Orepollen registrert i Kristiansand i 2014. Døgnmidler.
700
649
Pollenkorn/cbm luft
600
500
400
300
200
238
197
186
76
100
291
276
21
3
2007
2008
71
37
0
2005
2006
2009
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Fig. 8. Årssum av or (Alnus) registrert i Kristiansand 2005-2014.
15
5.1.4. Stavanger.
Orepollensesongen (tab. 16) varte i perioden 21. februar – 1. april med et enkeltfunn 28. april,
men døgnmidlene kom ikke over 10 pollenkorn/cbm luft. Årssummen (fig. 19) utgjorde
likevel ca. 60 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 6).
5.1.5. Bergen.
Orepollensesongen startet 12. februar, 16 dager før gjennomsnittet for stasjonen, og varte til
28. mars (fig. 9). Toppen av spredningen korrelerer godt med varmeperioden i slutten av
februar (fig. 10). Årssummen (fig. 19) utgjorde 1,4 ganger gjennomsnittet for stasjonen.
Denne pollentypen spiller generelt en liten rolle i Stavanger- og Bergensområdet
sammenlignet med områdene rundt Oslo og Trondheim (se gjennomsnitter i tab. 6). Or er for
øvrig et langt mer framtredende element i vegetasjonen i de indre strøkene av
Vestlandsfjordene.
Pollenkorn/cbm luft
30
20
10
0
dato
Fig. 9. Orepollen registrert i Bergen i 2014. Døgnmidler.
Fig. 10. Bergen, februar 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere
enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.
5.1.6. Førde.
Orepollensesongen (fig. 11) startet 2. februar, nesten en måned før gjennomsnittsdatoen, og
varte til 4. februar. I denne rekordvarme og tørre februarmåneden følger pollenkurven for or
temperaturkurven langt på vei (fig. 12). Årssummen (fig. 13) var nesten 1,7 ganger
gjennomsnittet, og den høyeste registrert ved stasjonen siden 2009.
16
Pollenkorn/cbm luft
140
120
100
80
60
40
20
0
dato
Fig. 11. Orepollen registrert i Førde i 2014. Døgnmidler.
Fig. 12. Førde, februar 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere
enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.
Pollenkorn/cbm luft
2000
1673
1500
1000
757
593
511
500
56
15
13
409
434
455
95
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt
Fig. 13. Årssum av or (Alnus) registrert i Førde 2005-2014.
5.1.7. Ørsta.
Orepollensesongen startet 5. februar (fig.14), 18 dager tidligere enn gjennomsnittsdatoen.
Sesongen ble avsluttet allerede 7. mars. Som for Førde ga en uvanlig varm februar høye
orepollenmengder. Årssummen (fig. 15) var over 2,7 ganger tiårsgjennomsnittet, og er den
nest høyeste registrert ved stasjonen i den perioden.
17
80
Pollenkorn/cbm luft
70
60
50
40
30
20
10
0
5.2.
8.2.
11.2.
14.2.
17.2.
20.2.
23.2.
26.2.
1.3.
4.3.
7.3.
dato
Fig 14. Orepollen registrert i Ørsta i 2014. Døgnmidler.
900
810
Pollenkorn/cbm luft
800
700
600
511
500
400
300
200
85
100
185
136
45
67
6
69
64
56
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
snitt
Fig. 15. Årssum av or (Alnus) registrert i Ørsta 2005-2014.
5.1.8. Geilo.
Orepollen ble registrert i perioden 24. mars – 13. mai og da i svært beskjedne mengder (tab.
20).
5.1.9. Trondheim.
Her startet orepollensesongen (fig. 16) 12. februar, som er over tre uker tidligere enn
gjennomsnittet for området. Spredningstoppen mot slutten av februar korrelerer godt med
temperaturkurven (fig. 17). Årsummen (fig. 18) utgjorde godt over det dobbelte av
gjennomsnittet for stasjonen og var klart høyest i landet.
18
450
Pollenkorn/cbm luft
400
350
300
250
200
150
100
50
0
dato
Fig. 16. Orepollen registrert i Trondheim i 2014. Døgnmidler.
Fig. 17. Værnes, februar og mars 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone:
Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.
3000
2682
Pollenkorn/cbm luft
2500
1969
2000
1352
1500
1000
514
500
916
780
338
440
560
340
188
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
snitt
Fig. 18. Årssum av or (Alnus) registrert i Trondheim 2005-2014.
5.1.9. Bodø.
I perioden 6.-10. april ble det jevnlig registrert orepollen i Bodø (tab. 22) , uten at
døgnmidlene oversteg 5 pollenkorn/cbm luft. Årssummen tilsvarte ca. 25 % av gjennomsnittet
for stasjonen.
19
5.1.10. Tromsø.
Som for Bodø var det svært lave mengder orepollen i registreringene (tab. 23).
5.1.11. Kirkenes. Orepollenspredning ble ikke registrert ved stasjonen i 2014 unntatt et enkelt
funn 8. mai (tab. 25).
Pollenkorn/cbm luft
2500
1969
2000
1500
958
1000
500
757
512
485
71
13
124
12
5
9
0
Fig. 19. Orepollen registrert i Norge i 2014. Sum døgnmidler.
Tabell 6. 10 årsgjennomsnitt for orepollen i Norge (2005-2014). * = 2010-2014. # =2007-2014. Start og stopp
viser til 95% av total årsmengde.
Start
Stopp
Mengde
Lillehammer*
31.mar
22.mai
211
Oslo
08.mar
12.apr
561
Kristiansand
01.mar
30.apr
186
Stavanger
06.mar
23.apr
21
Bergen
01.mar
14.apr
89
Førde
01.mar
03.apr
455
Ørsta
23.feb
05.apr
185
Geilo#
10.apr
03.mai
5
Trondheim
06.mar
05.apr
916
Bodø
09.apr
17.mai
20
Tromsø
23.apr
14.mai
8
5.2. Hassel (Corylus avellana).
I Norge er ovennevnte art eneste representant for hasselslekten. Hassel er mer krevende enn
gråor både med hensyn på temperatur og jordsmonn, og har sin hovedutbredelse i sørlige
strøk opp til 600 meter over havet. Nordover blir den fort sjeldnere, og har noen spredte
utposter oppover Nordlandskysten. I de nordlige delene av utbredelsesområdet er
forekomstene begrenset til sørvendte, lune voksesteder, gjerne i bratte lier i randen av dyrket
mark.
Som hos or foregår blomstringen svært tidlig på året, og fra bar kvist. Hassel er storprodusent
av pollen, med anslått pollentall pr. blomsterstand på ca. 3,9 millioner (Pohl 1937).
Tilsvarende tall i millioner for or og bjørk er hhv. 4,4 og 5,4. Selv om hassel ofte vokser
skjermet av bergvegger og som underskog, slik at den registrerte spredningen undertiden blir
beskjeden, vil pollentypen ofte gi allergisymptomer hos bjørkeallergikere i forkant av
bjørkepollensesongen. I 2014 var forskjellen mellom Oslo og de øvrige stasjonene som vanlig
20
stor med hensyn til hasselpollenmengder, (se fig. 23). Tabell 7 viser generelt en svært høy
frekvens av registrert hasselpollen i Oslo sammenlignet med de øvrige sørnorske stasjonene.
Pollenkorn av hassel
5.2.1. Lillehammer.
Lillehammer hadde som i tidligere sesonger marginale forekomster av hasselpollen uten at
tettheten kom opp på allergifremkallende nivå (tab. 13).
5.2.2. Oslo.
Oslo fikk starten på årets hasselpollensesong 8. mars (fig. 20), som er en uke tidligere enn
gjennomsnittsdatoen. Hoveddelen av spredningen kom i den tørre perioden 8.-16. mars (fig.
21). Årssummen (fig. 22) var som vanlig den høyeste blant alle stasjonene (fig. 23), men
utgjorde bare ca. 30 % av normalen.
Pollenkorn/cbm luft
60
50
40
30
20
10
0
8.3.
11.3.
14.3.
17.3.
20.3.
23.3.
26.3.
dato
Fig. 20. Hasselpollen registrert i Oslo i 2014. Døgnmidler.
Fig. 21. Oslo, mars 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn
normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.
21
Pollenkorn/cbm luft
3000
2425
2500
2150
2000
1500
1000
500
263
376
160
639
428
168
53
175
193
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt
Fig. 22. Årssum av hassel (Corylus) registrert i Oslo 2005-2014.
5.2.3. Kristiansand.
Kristiansand fikk i 2014 registrert generelt lave forekomster av hasselpollen i perioden 15.
mars – 1. april (årssum i fig. 23). Døgnmidlene oversteg aldri 1 pollenkorn/cbm luft, og
årssummen utgjorde ca. 10 % av gjennomsnittet for stasjonen.
5.2.4. Stavanger.
Stavanger fikk i 2014 i perioden 2. februar – 5. april registrert sporadisk og marginal
spredning av hasselpollen (årssum i fig. 23).
5.2.5. Bergen.
Bergen fikk i 2014 registrert spredning av hasselpollen i perioden 3. februar – 13. mars.
Døgnmiddeltallet kom aldri over 3. Årssummen (fig. 23) utgjorde likevel ca. halvparten av
gjennomsnittet for de siste ti årene.
5.2.5. Førde.
Mengdene hasselpollen i Førde var beskjedne, med sporadiske enkeltfunn i perioden 11.
februar – 12. mars. 25. februar nådde døgnmiddelet opp i 3 pollenkorn/cbm luft. Årssummen
tilsvarte ca. 87 % gjennomsnittet for stasjonen (fig. 23).
5.2.6. Ørsta.
Ørsta fikk registrert spredning av hasselpollen i perioden 7. februar – 26. mars. Døgnmidlene
kom ikke over 10 pollenkorn/cbm luft, men årssummen (fig. 23) var likt med normalen for
stasjonen og var den nest høyeste blant stasjonene i 2014.
5.2.5. Trondheim.
Trondheim fikk i 2014 bare registrert marginal spredning av hasselpollen (fig. 23).
Døgnmidlene kom aldri over 1 pollenkorn/cbm luft. Flyttingen av stasjonen foran 2001sesongen (se innledning) har generelt ført til mindre eksponering mot hasselvegetasjon, noe
som klart har påvirket resultatene.
22
Pollenkorn/cbm luft
250
193
200
150
100
50
8
6
2
12
13
34
4
0
Figur 23. Hasselpollen registrert i Norge 2014. Sum døgnmidler.
Tabell 7. 10 årsgjennomsnitt for hasselpollen i Norge (2005-2014). *=2010-2014. Start og stopp viser til 95% av
total årsmengde.
Start
Stopp
Mengde
Lillehammer*
31.mar
19.apr
5
Oslo
15.mar
09.apr
639
Kristiansand
17.mar
14.apr
17
Stavanger
05.mar
03.mai
7
Bergen
01.mar
13.apr
26
Førde
06.mar
11.apr
15
Ørsta
26.feb
28.apr
34
Trondheim
11.mar
16.apr
6
5.3. Selje/pil/vier (Salix).
Denne pollentypen ble besluttet inkludert i varslingstjenesten fra og med 2009. Årsaken er at
ca. 20 % av bjørkepollenallergikerne reagerer også på Salix-pollen, som gjerne starter sin
sesong ca. en til to uker før bjørkeblomstringen begynner. Den milde vinteren i 2014 ga flere
steder større avstander i tid enn vanlig. Kildene til pollentypen Salix har en vid utbredelse, fra
selje- og piletrær i lavlandet og opp til dominans av vierarter i innlandet og på fjellet. Fordi
pollenkornene er klebrige og ofte henger sammen i grupper, spres de ikke særlig effektivt
med vinden, og er derfor gjerne underrepresentert i registreringene i forhold til produksjonen.
Mye av bestøvningen foregår ved hjelp av nektarsamlende humler. I nærheten av blomstrende
busker og trær kan imidlertid pollentettheten i lufta bli høy og medføre allergisymptomer.
Lillehammer og Oslo er vanligvis stasjonene med de høyeste registreringene av Salix-pollen,
grunnet stor forekomst av selje- og piletrær med god rakleproduksjon (tab. 8). I 2014 var
forskjellen mellom særlig Lillehammer og de øvrige stasjonene i pollenmengder svært
tydelig, mens Oslo hadde uvanlig lave registrerte mengder Salix-pollen (fig. 48).
5.3.1. Lillehammer.
Sesongen (fig. 24) startet 12. april, 11 dager før bjørkepollensesongen. Årssummen (fig. 25)
utgjorde vel 60 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 8).
23
70
Pollenkorn/cbm luft
60
50
40
30
20
10
0
dato
Figur 24. Salix-pollen registrert i Lillehammer 2014. Døgnmidler.
1800
1668
Pollenkorn/cbm luft
1626
1599
1600
1400
1276
1200
1000
775
714
800
600
400
200
0
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Figur 25. Årssum av Salix registrert i Lillehammer 2010-2014.
5.3.2. Oslo.
Sesongen (fig. 26) startet 3. april, 17 dager før starten på bjørkepollensesongen. Høyeste
døgnmiddel kom 14. mai med bare 20 pk/cbm luft. Årssummen (fig. 27) utgjorde ca. 17 % av
gjennomsnittet (tab. 8) og var den laveste registrert i den siste tiårsperioden.
Pollenkorn/cbm luft
30
20
10
0
3.4.
10.4.
17.4.
24.4.
1.5.
8.5.
15.5.
22.5.
29.5.
5.6.
12.6.
19.6.
26.6.
dato
Figur 26. Salix-pollen registrert i Oslo 2014. Døgnmidler.
24
Pollenkorn/cbm luft
7000
5731
6000
5000
4000
3000
2000
1705
1956
1431
619
1000
1470
1229
316
688
787
243
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt
Figur 27. Årssum av Salix registrert i Oslo 2005-2014.
5.3.3. Kristiansand.
Sesongen startet (fig. 28) 13. april, en uke før starten på bjørkepollensesongen. Årssummen
(fig. 29) utgjorde bare ca. 26 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 8) og er den nest laveste
i siste tiår. En godværsperiode ga årets høyeste døgnmiddel 27. mai.
Pollenkorn/cbm luft
30
20
10
0
13.4.
20.4.
27.4.
4.5.
11.5.
18.5.
25.5.
1.6.
8.6.
15.6.
22.6.
29.6.
dato
Figur 28. Salix-pollen registrert i Kristiansand 2014. Døgnmidler.
Pollenkorn/cbm luft
1400
1262
1200
1000
800
602
600
449
400
200
83
156
241
291
140
358
265
94
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
snitt
Figur 29. Årssummer av Salix registrert i Kristiansand 2005-2014.
25
5.3.4. Stavanger.
Sesongen startet (fig. 30) 28. mars, hele tre uker før starten på bjørkepollensesongen. Ingen
døgn hadde middeltall over 10. Årssummen (fig. 31) var ca. 38 % av tiårssnittet for stasjonen
(tab. 8). Den var også den laveste for tiårsperioden. Stavanger er sammen med Kirkenes
vanligvis stasjonen med lavest andel av registrert Salix-pollen.
Pollenkorn/cbm luft
15
10
5
0
28.3.
4.4.
11.4.
18.4.
25.4.
2.5.
9.5.
16.5.
23.5.
30.5.
6.6.
13.6.
dato
Figur 29. Salix-pollen registrert i Stavanger 2014. Døgnmidler.
Pollenkorn/cbm luft
200
160
131
150
100
78
64
103
92
78
47
50
85
64
32
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Figur 31. Årssummer av Salix registrert i Stavanger 2005-2014.
5.3.5. Bergen.
Her startet Salix-sesongen (fig. 32) 26. mars, 27 dager før starten på bjørkepollensesongen.
Ingen døgn hadde døgnmidler over 10 pollenkorn/cbm luft. Årssummen (fig. 33) var den
laveste i siste tiår og utgjorde ca. 31 % av gjennomsnittet for stasjonen.
Pollenkorn/cbm luft
30
20
10
0
dato
Figur 32. Salix-pollen registrert i Bergen 2014. Døgnmidler.
26
Pollenkorn/cbm luft
700
619
600
500
400
300
142
200
72
100
130
136
65
54
87
147
123
46
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt
Figur 33. Årssummer av Salix registrert i Bergen 2005-2014.
5.3.6. Førde.
Salix-pollensesongen startet 27. mars (fig. 34), hele 31 dager før starten på
bjørkepollensesongen. Ingen dato hadde døgnmiddel over 10 pollenkorn/cbm luft.
Årssummen (fig. 35) tilsvarte ca. 41 % gjennomsnittet for stasjonen.
Pollenkorn/cbm luft
15
10
5
0
27.3.
3.4.
10.4.
17.4.
24.4.
1.5.
8.5.
15.5.
22.5.
29.5.
5.6.
dato
Figur 34. Salix-pollen registrert i Førde 2014. Døgnmidler.
238
250
Pollenkorn/cbm luft
208
200
168
166
150
116
115
91
100
62
40
50
36
30
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
snitt
Figur 35. Årssummer av Salix registrert i Førde 2005-2014.
5.3.7. Ørsta.
Sesongen (fig. 36) startet her 27. februar, rekordartede 57 dager før bjørkepollensesongen
kom i gang. En godværsperiode i første uken av april ga et klart spredningsmaksimum.
Årssummen var den tredje høyeste registrert ved stasjonen siden 2009 (fig. 37) og utgjorde ca.
1,4 ganger gjennomsnittet for stasjonen (tab. 8).
27
Pollenkorn/cbm luft
40
30
20
10
17.7.
10.7.
3.7.
26.6.
19.6.
12.6.
5.6.
29.5.
22.5.
15.5.
8.5.
1.5.
24.4.
17.4.
10.4.
3.4.
27.3.
20.3.
13.3.
27.2.
6.3.
0
dato
Figur 36. Salix-pollen registrert i Ørsta 2014. Døgnmidler.
Pollenkorn/cbm luft
350
250
295
279
300
249
219
209
175
200
124
123
150
113
95
100
49
50
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt
Fig. 37. Årssum av Salix registrert i Ørsta 2005-2014.
5.3.8. Geilo.
Salix-pollensesongen (fig. 38) startet 28. april, fem dager dager etter starten på
bjørkepollensesongen, som riktig nok var et resultat av fjernspredning og ikke lokal
blomstring. - De mange vierartene i området gir lang sesong for denne pollentypen
sammenlignet med de fleste øvrige stasjonene. Bare to døgn fikk døgnmidler over 10 pk/cbm
luft. Årssummen (fig. 39) utgjorde ca. 54 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 8).
Pollenkorn/cbm luft
30
20
10
0
28.4.
5.5.
12.5.
19.5.
26.5.
2.6.
9.6.
16.6.
23.6.
30.6.
dato
Figur 38. Salix-pollen registrert i Geilo 2014. Døgnmidler.
28
Pollenkorn/cbm luft
500
393
400
356
300
200
172
137
117
120
112
100
93
51
0
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Figur 39. Årssum av Salix registrert i Geilo 2007-2014.
5.3.9. Trondheim.
Pollenkorn/cbm luft
Sesongen (fig. 40) startet 31. mars, 25 dager før bjørkepollensesongen kom i gang.
Hoveddelen av spredningen kom i perioden 7. – 23. april. Årssummen (fig. 41) var ca. 61%
av tiårsgjennomsnittet (tab. 8).
70
60
50
40
30
20
10
0
31.3.
7.4.
14.4.
21.4.
28.4.
5.5.
12.5.
19.5.
26.5.
2.6.
dato
Figur 40. Salix-pollen registrert i Trondheim 2014. Døgnmidler.
964
Pollenkorn/cbm luft
1000
909
805
779
800
532
600
400
353
399
279
277
324
228
200
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Figur 41. Årssum av Salix registrert i Trondheim 2005-2014.
5.3.10. Bodø.
Sesongen (fig. 42) startet 3. mai, to uker før starten på bjørkepollensesongen. Ingen døgn
hadde middeltall over 10 pk/cbm luft. Årssummen utgjorde ca. 32 % av gjennomsnittet for
stasjonen (fig. 43).
29
Pollenkorn/cbm luft
20
10
0
3.5.
7.5.
11.5.
15.5.
19.5.
23.5.
27.5.
31.5.
4.6.
8.6.
12.6.
16.6.
dato
Figur 42. Salix-pollen registrert i Bodø 2014. Døgnmidler.
Pollenkorn/cbm luft
700
624
600
500
348
400
300
200
303
228
178
204
147
100
78
38
66
33
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
snitt
Figur 43. Årssum av Salix registrert i Bodø 2005-2014.
5.3.11. Tromsø.
Salix-sesongen startet 18. mai (fig. 44), som i Bodø to uker før starten på
bjørkepollensesongen. Bare 21. mai hadde døgnmiddel over 50 pollenkorn/cbm luft.
Årssummen utgjorde ca. 86 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 8) og er den høyeste
registrert ved stasjonen siden 2008-sesongen gjennom de siste ti årene, og den nest høyeste i
Norge 2014 (fig. 48).
Pollenkorn/cbm luft
100
80
60
40
20
0
18.5.
20.5.
22.5.
24.5.
26.5.
28.5.
30.5.
1.6.
3.6.
5.6.
dato
Figur 44. Salix-pollen registrert i Tromsø 2014. Døgnmidler.
30
Pollenkorn/cbm luft
1000
800
886
624
600
400
281
200
342
262
87
64
77
38
71
2009
2010
2011
2012
273
0
2005
2006
2007
2008
2013
2014
snitt
Figur 45. Årssum av Salix registrert i Tromsø 2005-2014.
5.3.12. Kirkenes.
Her startet Salix-sesongen 18. mai (fig. 46), 12 dager før bjørkepollensesongen kom i gang.
Bare en dato, 30. mai, hadde døgnmiddel over 10 pollenkorn/cbm luft. Årssummen (fig. 47)
utgjorde ca. 1,4 ganger gjennomsnittet for stasjonen.
Pollenkorn/cbm luft
20
10
0
dato
Pollenkorn/cbm luft
Figur 46. Salix-pollen registrert i Kirkenes i 2014. Døgnmidler.
60
53
47
50
40
43
33
31
30
30
20
11
14
2007
2008
11
10
0
2009
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Figur 47. Årssum av Salix registrert i Kirkenes 2007-2014.
31
Pollenkorn/cbm luft
1000
800
775
600
400
200
342
325
243
94
32
46
63
113
93
66
43
0
Figur 48. Salix-pollen registrert i Norge 2014. Sum døgnmidler.
Tabell 8. 10 årsgjennomsnitt for Salix-pollen i Norge (2005-2014). *=2010-2014, #=2007-2014. Start og stopp
viser til 95% av total årsmengde. Mengde viser til årssum av pollenkorn/cbm luft.
Start
Stopp
Mengde
Lillehammer*
25.apr
19.jun
1276
Oslo
15.apr
26.jun
1470
Kristiansand
13.apr
20.jun
358
Stavanger
13.apr
24.jun
85
Bergen
09.apr
01.jul
147
Førde
13.apr
28.jun
115
Ørsta
08.apr
09.jul
175
Geilo#
01.mai
17.jul
172
Trondheim
18.apr
22.jun
532
Bodø
04.mai
07.jul
204
Tromsø
12.mai
07.jul
273
Kirkenes#
18.mai
26.jul
30
6.4. Bjørk (Betula).
Slekten bjørk er i Norge representert ved tre viltvoksende arter. Dvergbjørk (B. nana)
forekommer hovedsaklig i fjellet og har en krypende vokseform. Det antas at det lave
utslippspunktet gjør at arten bidrar forholdsvis lite til regional luftspredning av bjørkepollen.
Langt viktigere i så måte er hengebjørk (B. pendula), som i hovedsak vokser i lavlandet i SørNorge, og vanlig bjørk (B. pubescens), som er vanlig i hele landet. De ulike artene
hybridiserer ofte, og underarten fjellbjørk (B. pubescens ssp. tortuosa) betraktes ofte som en
krysning mellom dvergbjørk (B. nana) og vanlig bjørk. Fjellbjørka danner ofte skoggrense
mot snaufjellet i indre strøk av landet. Det er ikke iakttatt ulikheter i allergen kraft for pollen
fra de forskjellige bjørkeartene. På bakgrunn av utbredelse og pollenspredningsevne er bjørk i
særklasse viktigste treslag i forbindelse med spredning av allergifremkallende pollen på
landsbasis. I motsetning til or og hassel blomstrer bjørk parallelt med løvsprett, dvs. åpning av
rakleskjellene i det bladene er i ferd med å folde seg ut. Ved stasjoner med åpen beliggenhet
forekommer det imidlertid jevnlig fjernspredning av bjørkepollen i forkant av lokal
blomstring ved stabile sørøstlige vindforhold, et kompliserende forhold ved beregning av
regionale sesongstarter for bjørkepollen. I Skandinavia er dette et kjent fenomen (Ramfjord
1983, 1990, 1991, Johansen 1985, Hjelmroos 1991).
Tabell 9 viser at mengdene bjørkepollen generelt avtar sterkt fra sør mot nord, til tross for at
bjørk nærmest er enerådende i trevegetasjonen ved Bodø- og i enda høyere grad ved Tromsøstasjonen. Her nærmer man seg nordgrensen for totalutbredelsen for bjørk, og den korte
32
vekstperioden vil medføre lite energioverskudd i trærne til så vel rakleproduksjon som
frøsetning. Den toårige blomstringssyklusen hos bjørk er også langt mindre tydelig ved de
nordligste stasjonene. I 2002 hadde Østlandet og særlig Nord-Norge kraftig spredning av
bjørkepollen, mens Vestlandet og Trøndelag hadde en lavere spredningsintensitet enn
forventet. 2003-sesongen hadde svært kraftig bjørkepollenspredning i Nordland og over
gjennomsnittet på Østlandet, mens Trøndelag hadde en uventet beskjeden bjørkepollensesong.
I 2004 hadde Sør-og Østlandet en rekordkraftig bjørkepollensesong, mens resten av landet
hadde registreringer godt under det normale. I 2005 hadde Østlandet, utypisk nok, nesten en
gjentagelse av den intense 2004-sesongen, mens resten av stasjonene hadde relativt moderate
eller lave registreringer. Øst- og Sørlandet hadde samlet sett en svært kraftig
bjørkepollensesong i 2007, men med mye etterspredning fra fjellet i juni. I 2008 var det
Trøndelag som hadde de høyeste registreringene av bjørkepollen, mens stasjonene lenger sør
generelt hadde en sesong under det normale. I 2010 var Lillehammer på toppen når det gjelder
bjørkepollenregistreringer. Det var en ellers en sesong preget av lav intensitet i spredningen i
kystområdene i sør og vest, mens de nordligste stasjonene hadde en uvanlig høy intensitet. I
2011 hadde Oslo en bjørkepollensesong nær det normale, og fikk de høyeste
registreringstallene. 2012 ble sesongen der Trondheim fikk den høyeste årssummen, mens de
fleste Vestlandsstasjonene fikk registrert en rekordlav spredning. I 2013 hadde derimot Ørsta
mest registrert bjørkepollenspredning i landet, mens Geilo, Bodø og Tromsø hadde nær
rekordlave årssummer. Den rekordvarme 2014-sesongen ga et helt annet bilde, med høyeste
mengder bjørkepollen for de siste ti år for stasjonene Lillehammer, Kristiansand, Bodø,
Tromsø og Kirkenes. Lillehammer hadde den kraftigste registrerte bjørkepollenspredningen
av samtlige stasjoner (fig. 82).
Pollenkorn av bjørk
5.4.1. Lillehammer.
Bjørkepollenspredningen begynte 23. april, åtte dager før gjennomsnittet for stasjonen (fig.
49). Hoveddelen av spredningen kom i godværsperioden fram til 1. mai, der tre døgn, 26.-28.
april, hadde middelverdier over 1000 pollenkorn/cbm luft, som markerer grensen for ekstremt
kraftig spredning. Årssummen (fig. 50) var den høyeste registrert noen gang ved stasjonen og
i 2014 den høyeste i landet (fig. 82) og utgjorde ca. 1,7 ganger gjennomsnittet for stasjonen.
Pollenkorn/cbm luft
2500
2000
1500
1000
500
0
23.4. 25.4. 27.4. 29.4. 1.5.
3.5.
5.5.
7.5.
9.5. 11.5. 13.5. 15.5. 17.5. 19.5. 21.5.
dato
Fig. 49. Bjørkepollen registrert i Lillehammer i 2014. Døgnmidler.
33
Pollenkorn/cbm luft
10000
8752
8000
6740
5149
6000
5148
4483
4000
1615
2000
0
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Fig. 50. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Lillehammer 2010-2014.
5.4.2. Oslo.
Bjørkepollensesongen startet 20. april (fig. 51), som er fem dager tidligere enn
gjennomsnittlig startdato (tab. 9). Starten kom i forbindelse med en temperaturøkning (fig.
52). Forløpet på pollenkurven er i bra samsvar med temperaturkurven og nedbørsperiodene.
Temperaturfallet etter 29. april med etterfølgende nedbør betød slutten på hoveddelen av årets
bjørkepollenspredning i området. Årssummen (fig. 53) var den tredje høyeste i forhold til de
øvrige stasjonene (fig. 82). I forhold til normalen for stasjonen utgjorde den ca. 82 %.
pollenkorn/cbm luft
1200
1000
800
600
400
200
0
20.4.
23.4.
26.4.
29.4.
2.5.
5.5.
8.5.
11.5.
14.5.
dato
Fig. 51. Bjørkepollen registrert i Oslo i 2014. Døgnmidler.
Figur 52. Oslo-Blindern, april 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone:
Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.
34
Pollenkorn/cbm luft
20000
19015
19150
15000
11177 10529
8638
10000
6991
8513
5274
5000
1988
1287
1081
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Fig. 53. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Oslo 2005-2014.
5.4.3. Kristiansand.
Bjørkepollensesongen startet 20. april (fig. 54), seks dager før gjennomsnittet for stasjonen
(tab. 9). Hoveddelen av spredningen kom i varmeperioden fram til 29. april (fig. 55). Datoene
21.-23. april hadde alle døgnmidler på mer enn 1000 pollenkorn/cbm luft, som da kommer i
klassen ekstrem tetthet. Årssummen (fig. 56) utgjorde ca. 2,2 ganger gjennomsnittet for
stasjonen (tab. 9) og var den høyeste registrert ved stasjonen så langt og den nest høyeste i
landet i 2014 (fig. 82).
Pollenkorn/cbm luft
2500
2000
1500
1000
500
0
20.4.
21.4.
22.4.
23.4.
24.4.
25.4.
26.4.
27.4.
28.4.
29.4.
30.4.
dato
Figur 54. Bjørkepollen registrert i Kristiansand i 2014. Døgnmidler.
Figur 55. Kjevik, april 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn
normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.
35
Pollenkorn/cbm luft
10000
8059
8000
6079
4000
5990
5793
6000
4760
3597
2089
2000
805
666
608
1124
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Fig. 56. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Kristiansand 2005-2014.
5.4.4. Stavanger.
Pollenkorn/cbm luft
Bjørkepollensesongen startet 21. april (fig. 57), fem dager før gjennomsnittsdatoen for
stasjonen. Hoveddelen av spredningen er som for Kristiansand klart korrelert med samme
varmebølge, her 21.-28. april (fig. 58). Årssummen 2014 (fig. 59) utgjorde ca. 1,3 ganger
gjennomsnittet for stasjonen og er den høyeste registrert siden 2009 i stasjonens driftsperiode
(opprettet i 2004).
800
600
400
200
0
21.4.
22.4.
23.4.
24.4.
25.4.
26.4.
27.4.
28.4.
dato
Figur 57. Bjørkepollen registrert i Stavanger i 2014. Døgnmidler.
Figur 58. Sola, april 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn
normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.
Pollenkorn/cbm luft
3500
3252
3021
3000
2500
2000
1817
1500
1602
1705
2013
2014
1325
1158
1000
500
170
358
89
80
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
snitt
Fig. 59. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Stavanger 2005-2014. Deler av 2007-sesongen var registreringene
ufullstendige grunnet tekniske problemer.
36
5.4.5. Bergen.
Bjørkepollensesongen (fig. 60) startet 22. april, som er to dager før gjennomsnittsdatoen for
stasjonen. Hoveddelen av pollenspredningen henger sammen med varmebølgen 22.-28. april
(fig. 61). Årssummen (fig. 62) utgjorde ca. 35 % av tiårsgjennomsnittet for stasjonen.
Pollenkorn/cbm luft
250
200
150
100
50
0
22.4.
23.4.
24.4.
25.4.
26.4.
27.4.
28.4.
29.4.
30.4.
1.5.
2.5.
dato
Figur 60. Bjørkepollen registrert i Bergen 2014. Døgnmidler.
Figur 61. Bergen, april og mai 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone:
Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.
5000
4353
4500
Pollenkorn/cbm luft
4000
3500
2783
3000
2306
2500
2000
1500
1158
1352
1248
729
1000
290
500
99
467
90
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Fig. 62. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Bergen 2005-2014.
5.4.6. Førde.
Starten på bjørkepollensesongen (fig. 63) kom 21. april, ni dager tidligere enn gjennomsnittet
(tab. 9). Bare ett døgn, 24. april, hadde døgnmiddel over 100 pollenkorn/cbm luft.
Årssummen (fig. 64) utgjorde ca. 75 % av gjennomsnittet for stasjonen.
37
Pollenkorn/bm luft
200
150
100
50
0
21.4.
26.4.
1.5.
6.5.
11.5.
16.5.
21.5.
26.5.
dato
Figur 63. Bjørkepollen registrert i Førde i 2014. Døgnmidler.
3500
3249
Pollenkorn/cbm luft
3000
2500
1790
2000
1500
1000
946
803
631
295
500
348
278
64
845
42
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Fig. 64. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Førde 2005-2014.
5.4.7. Ørsta.
Pollenkorn/cbm luft
Bjørkepollensesongen startet 22. april (fig. 65), seks dager tidligere enn gjennomsnittet for
stasjonen (tab. 9). Forløpet i spredningen samsvarer godt med temperaturkurven, særlig for
perioden 22. – 27. april (se fig. 66). I motsetning til den rekordhøye spredningen i 2013
utgjorde årssummen (fig. 67) bare 25 % av gjennomsnittet for stasjonen. -De sesongmessige
svingningene for Ørsta, Førde og Bergen samsvarer generelt bra når det gjelder de registrerte
mengdene av bjørkepollen.
150
100
50
0
dato
Figur 65. Bjørkepollen i Ørsta i 2014. Døgnmidler.
38
Figur 66. Sunndalsøra, april og mai 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk
sone: Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.
12000
9938
Pollenkorn/cbm luft
10000
8000
6000
4625
4000
2000
1771
2407
1809
930
374
213
2272
569
87
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Fig. 67. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Ørsta 2005-2014.
5.4.8. Geilo.
Pollenkorn/cbm luft
Betydelig fjernspredning sørfra av bjørkepollen ble registrert i perioden 23.-29. april (fig.
68), mens den lokale pollenspredningen i all hovedsak kom mellom 25. mai og 7. juni.
Årssummen (fig. 69) var den nest høyeste noen gang registrert ved stasjonen og utgjorde ca.
94 % av gjennomsnittet (tab. 9).
200
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
dato
Figur 68. Bjørkepollen registrert i Geilo i 2014. Døgnmidler.
39
Pollenkorn/cbm luft
4500
4000
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
3847
721
434
2007
2008
2009
498
2010
950
895
2014
snitt
557
2011
85
68
2012
2013
Fig. 69. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Geilo 2007-2014.
5.4.9. Trondheim.
Her startet bjørkepollensesongen 24. april (fig. 70), ni dager senere enn gjennomsnittet for
stasjonen (tab. 9). Pollenkurven korrelerer godt med temperaturkurvene (fig. 71). Årssummen
(fig. 72) utgjorde ca. 1,3 ganger gjennomsnittet for stasjonen og er den høyeste registrert
siden 2009.
Pollenkorn/cbm luft
300
250
200
150
100
50
0
24.4. 27.4. 30.4.
3.5.
6.5.
9.5.
12.5. 15.5. 18.5. 21.5. 24.5. 27.5. 30.5.
2.6.
dato
Figur 70. Bjørkepollen registrert i Trondheim i 2014. Døgnmidler.
Figur 71. Værnes, april og mai 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone:
Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.
40
4215
4500
Pollenkorn/cbm luft
4000
3500
2744
3000
2216
2500
2000
1500
918
1000
1375
1190
2245
1766
1548
898
293
500
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Fig. 72. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Trondheim 2005-2014.
5.4.10. Bodø
Bjørkepollensesongen startet 18. mai (fig. 73), som var fem dager senere enn gjennomsnittet
for stasjonen (tab. 9). Det er god sammenheng mellom pollenkurven og temperaturkurven
gjennom sesongen (fig. 74). Årssummen (fig. 75) var den høyeste registrert i siste tiårsperiode
og utgjorde ca. 2,8 ganger gjennomsnittet for stasjonen.
400
Pollenkorn/cbm luft
350
300
250
200
150
100
50
0
19.5.
21.5.
23.5.
25.5.
27.5.
29.5.
31.5.
2.6.
4.6.
dato
Fig. 73. Bjørkepollen registrert i Bodø i 2014. Døgnmidler.
Fig. 74. Bodø, mai og juni 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone:
Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.
41
Pollenkorn/cbm luft
2000
1809
1748
1500
878
1000
500
697
653
403
401
125
180
190
104
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt
Fig. 75. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Bodø 2004-2014.
5.4.11. Tromsø.
Bjørkepollensesongen (fig. 76) startet 2. juni, som er 13 dager senere enn gjennomsnittet. I
varmeperioden 2.-7. juli (fig. 77) var samtlige døgnmidler over 100 pollenkorn/cbm luft.
Årssummen (fig. 78) var som for Bodø den høyeste registrert siste tiårsperiode og tilsvarte ca.
3,2 ganger gjennomsnittet (tab. 9).
450
Pollenlorn/cbm luft
400
350
300
250
200
150
100
50
0
1.6. 2.6. 3.6. 4.6. 5.6. 6.6. 7.6. 8.6. 9.6. 10.6. 11.6. 12.6. 13.6. 14.6. 15.6. 16.6.
dato
Fig. 76. Bjørkepollen registrert i Tromsø i 2014. Døgnmidler.
Fig. 77. Tromsø, juni 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn
normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.
42
1515
Pollenkorn/cbm luft
1600
1400
1200
1009
880
1000
800
600
573
474
353
400
200
85
18
197
56
54
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt
Fig. 78. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Tromsø 2005-2014.
5.4.12. Kirkenes.
Bjørkepollensesongen startet 30. mai (fig. 79), som er seks dager etter gjennomsnittsdatoen
for stasjonen. Hoveddelen av bjørkepollenet ble som i Tromsø spredt under en
godværsperiode 2.-6. juni (fig. 80). Årssummen (fig. 81) var den høyeste registrert ved
stasjonen så langt og utgjorde ca. 3,6 ganger gjennomsnittet for stasjonen (tab. 9).
800
Pollenkorn/cbm luft
700
600
500
400
300
200
100
0
30.5. 31.5. 1.6.
2.6.
3.6.
4.6.
5.6.
6.6.
7.6.
8.6.
9.6. 10.6. 11.6. 12.6.
dato
Fig. 79. Bjørkepollen registrert i Kirkenes i 2014. Døgnmidler.
Fig. 80. Vardø Radio, mai og juni 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone:
Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.
43
2000
1871
1800
Pollenkorn/cbm luft
1600
1400
1200
911
1000
800
400
200
524
490
600
135
200
214
2008
2009
210
163
0
2007
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Pollenkorn/cbm luft
Fig. 81. Årssum av bjørk (Betula) registrert i Kirkenes 2007-2014.
10000
9000
8000
7000
6000
5000
4000
3000
2000
1000
0
8752
8059
6991
2245
1705
467
631
569
950
1809
1515
1871
Fig. 82. Bjørkepollen registrert i Norge i 2014. Sum døgnmidler.
Tabell 9. 10 årsgjennomsnitt for bjørkepollen i Norge (2005-2014). ²=2010-2014, #=2007-2014. Start og stopp
viser til 95% av total årsmengde.
Start
Stopp
Mengde
Lillehammer²
03.mai
24.mai
5148
Oslo
25.apr
20.mai
8513
Kristiansand
26.apr
17.mai
3597
Stavanger
26.apr
19.mai
1325
Bergen
24.apr
26.mai
1352
Førde
30.apr
04.jun
845
Ørsta
28.apr
02.jun
2272
Geilo#
04.mai
21.jun
895
Trondheim
03.mai
28.mai
1766
Bodø
14.mai
16.jun
653
Tromsø
17.mai
20.jun
474
Kirkenes#
24.mai
18.jun
524
44
5.5. Gress (Poaceae).
Det finnes godt over hundre blomstrende gressarter i Norge, og svært mange av disse er store
pollenprodusenter og følgelig av vital interesse i allergiproblematikken. De forskjellige artene
blomstrer til ulike tider gjennom sommerhalvåret, og de viser også stor variabilitet i tidspunkt
på døgnet for pollenutslipp, fra tidlig om morgenen til sent på ettermiddagen. Den
landsdekkende utbredelsen av plantefamilien gress gjør pollentypen til den mest sentrale blant
de allergifremkallende urtepollentypene i Norge, slik bjørk er det blant treslagspollentypene.
Som for raklepollen spres gresspollen mest effektivt ved høye temperaturer, solinnstråling og
en viss vindaktivitet. Forholdet mellom pollenspredning og klimafaktorer er nærmere
beskrevet i en tidligere årsrapport (Ramfjord 1983).
Produksjonen av pollen varierer betydelig fra art til art, men er generelt nokså høy. Pohl
(1937) oppgir mengden pollenkorn pr. akssamling for kornslaget rug (Secale cereale) til 4,2
millioner, mens engelsk raigress (Lolium perenne) får angitt en produksjon på 210 kg pollen
pr hektar tett bestand over en sesong (Knox 1979). På tross av denne betydelige mengden er
vanligvis den registrerte spredningen beskjeden, noe som bl.a. har sammenheng med det lave
utslippspunktet over bakken. En svært stor del av pollenet vil aldri komme i spredning, men
falle ned p.g.a. ren tyngdekraft eller deponeres på omkringværende vegetasjon. Figurene med
årssummer for de enkelte stasjonene gir ingen indikasjoner på faste blomstringsrytmer ut fra
erfaringsmaterialet så langt. Fig. 114 viser totalsummene for gresspollen for sesongen, mens
tabell 10 viser en sammenstilling av stasjonenes gjennomsnitter. Som vanlig har Kristiansand
den klart høyeste årssummen.
5.5.1. Lillehammer.
Pollenkorn av gress
Gresspollensesongen startet 6. juni (fig. 83), som var 11 dager før gjennomsnittet for
stasjonen (tab. 10). Perioden 5.-13. juli markerte et klart spredningsmaksimum. Årssummen
(fig. 84) utgjorde ca. 72% av gjennomsnittet (tab. 10). Det er den laveste årssummen for
gresspollen i Lillehammer så lenge stasjonen har vært i drift.
Pollenkorn/cbm luft
30
20
10
0
6.6. 9.6. 12.6. 15.6. 18.6. 21.6. 24.6. 27.6. 30.6. 3.7. 6.7. 9.7. 12.7. 15.7. 18.7. 21.7. 24.7.
dato
Fig. 83. Gresspollen registrert i Lillehammer i 2014. Døgnmidler.
45
Pollenkorn/cbm luft
600
495
500
400
309
300
303
252
245
217
200
100
0
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Fig. 84. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Lillehammer 2010-2014.
5.5.2. Oslo.
Gresspollensesongen startet 2. juni (fig. 85), som er dagen før gjennomsnittsdatoen for
området (tab. 10). Pollenkurven korrelerer bra med temperaturutviklingen i juni og juli (fig.
86). Det høyeste døgnmidlet kom 2. juli. Etter midten av juli kom en ny varmeperiode, men
da var blomstringen allerede over. - Årssummen (fig. 87) utgjorde 1,75 ganger
gjennomsnittet for stasjonen (tab. 10), og seks dager hadde døgnmidler over 30
pollenkorn/cbm luft. Dette er den høyeste årssummen for gresspollen i Oslo siden 2005sesongen og den nest høyeste i landet i 2014.
120
Pollenkorn/cbm luft
100
80
60
40
20
0
2.6.
7.6.
12.6.
17.6.
22.6.
27.6.
2.7.
7.7.
12.7.
17.7.
dato
Fig. 85. Gresspollen registrert i Oslo i 2014. Døgnmidler.
Fig. 86. Oslo, juni og juli 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere
enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.
46
Pollenkorn/cbm luft
1200
1106
1000
800
700
600
496
400
385
400
285
200
246
184
190
267
137
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt
Fig. 87. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Oslo 2005-2014.
5.5.3. Kristiansand.
Pollenkorn/cbm luft
Sesongen for gresspollen startet 7. juni (fig.88), fem dager før gjennomsnittsdatoen for
stasjonen. Varmt og tørt vær i det meste av juni (fig. 89) ga så hoveddelen av
gresspollenspredningen, og i juli var blomstringen overstått tidligere enn vanlig. Intensiteten i
spredningen var som vanlig ekstremt høy sammenlignet med de øvrige stasjonene (fig. 114).
Årssummen (fig. 90) utgjorde denne gangen ca. 1,7 ganger gjennomsnittet for stasjonen (tab.
10) og er den høyeste i siste tiårsperiode. Nærhet til gressbevokste, uslåtte flater ved Kjevik er
årsaken til disse høye registreringstallene.
1400
1200
1000
800
600
400
200
0
7.6.
9.6. 11.6. 13.6. 15.6. 17.6. 19.6. 21.6. 23.6. 25.6. 27.6. 29.6. 1.7.
3.7.
dato
Fig. 88. Gresspollen registrert i Kristiansand i 2014. Døgnmidler.
Fig. 89. Kjevik, juni og juli 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone:
Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.
47
Pollenkorn/cbm luft
7000
6000
6254
6069 6122 5967
5000
4000
3039
3605
3346
2952
3000
2000
984
1000
808
512
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt
Fig. 90. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Kristiansand 2005-2014. 2010-sesongen hadde avbrudd i
registreringene av tekniske årsaker.
5.5.4. Stavanger.
Gresspollensesongen startet 27. mai (fig. 91), 16 dager tidligere enn gjennomsnittsdatoen. To
ganger kom døgnmidlene over 30 pollenkorn/cbm luft. Pollenkurven for juni og juli
korrelerer godt med periodene med fravær av nedbør og høye temperaturer (fig. 92 a og b).
Årssummen (fig. 93) utgjorde ca. 64 % av gjennomsnittet for stasjonen (tabell 10).
Pollenkorn/cbm luft
70
60
50
40
30
20
10
0
28.5.
4.6.
11.6.
18.6.
25.6.
2.7.
9.7.
16.7.
23.7.
30.7.
dato
Fig. 91. Gresspollen registrert i Stavanger i 2014. Døgnmidler.
Fig. 92. Sola, juni og juli 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere
enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.
48
Pollenkorn/cbm luft
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
842
676
504
433
392
352
249
245
204
250
168
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt
Fig. 93. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Stavanger 2005-2014.
5.5.5. Bergen.
Gresspollensesongen kom i gang 9. juli (fig. 94), som var nesten en måned senere enn
gjennomsnittet for stasjonen (tab. 10). Fella var imidlertid ute av drift p.g.a tekniske
problemer mellom 22.5 – 8.7. Bare ett døgn hadde døgnmiddeltall over 10, under godværet
etter midten av juli (fig. 95). Årssummen (fig. 96) utgjorde ca. 41 % av gjennomsnittet for
stasjonen (tab. 10) og er den nest laveste registrert i den siste tiårsperioden.
Pollenkorn/cbm luft
30
20
10
0
9.7.
12.7.
15.7.
18.7.
21.7.
24.7.
27.7.
30.7.
2.8.
5.8.
dato
Fig. 94. Gresspollen registrert i Bergen i 2014. Døgnmidler.
Fig.95. Bergen-Florida, juli 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone:
Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.
49
Pollenkorn/cbm luft
350
300
250
200
150
100
50
0
303
255
251
139
2005
163
121
2006
113
2007
2008
2009
2010
104
2011
124
2012
54
67
2013
2014
snitt
Fig. 96. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Bergen 2005-2014.
5.5.6. Førde.
Gresspollensesongen (fig. 97) startet 30. mai, som var elleve dager tidligere enn
gjennomsnittet for stasjonen. Bare to døgn hadde midler over 30 pollenkorn/cbm luft.
Årssummen (fig. 98) utgjorde ca. 78 % av tiårsgjennomsnittet.
70
Pollenkorn/cbm luft
60
50
40
30
20
10
0
30.5. 3.6.
7.6. 11.6. 15.6. 19.6. 23.6. 27.6. 1.7.
5.7.
9.7. 13.7. 17.7. 21.7.
dato
Pollenkorn/cbm luft
Fig. 97. Gresspollen registrert i Førde i 2014. Døgnmidler.
3000 2781
2500
2000
1500
1000
656
531
500
375
364
67
201
2010
2011
342
452
578
2014
snitt
14
0
2005
2006
2007
2008
2009
2012
2013
Fig. 98. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Førde 2005-2014. 2013-sesongen hadde flere
registreringsavbrudd.
5.5.7. Ørsta.
Gresspollensesongen startet 2. juni (fig. 99), som var ti dager før gjennomsnittsdatoen for
området (tab. 10). 11. juli kom det høyeste døgnmiddeltallet for sesongen i en varmeperiode
(fig. 100). Mengdemessig (fig. 101) hadde sesongen en årssum som utgjorde ca. 89 % av
gjennomsnittet for stasjonen (tab. 10).
50
Pollenkorn/cbm luft
40
30
20
10
0
2.6.
6.6. 10.6. 14.6. 18.6. 22.6. 26.6. 30.6. 4.7.
8.7. 12.7. 16.7. 20.7. 24.7.
dato
Fig. 99. Gresspollen registrert i Ørsta i 2014. Døgnmidler.
Fig. 100. Sunndalsøra, juni og juli 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone:
Kaldere enn normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.
Pollenkorn/cbm luft
1000
848
800
559 554
554
600
460
367
400
184
200
256
207
412
138
0
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 snitt
Fig. 101. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Ørsta 2005-2014.
5.5.8. Geilo.
Gresspollensesongen startet 19. juni (fig. 102), identisk med gjennomsnittsdatoen for
stasjonen (tab. 10). Hoveddelen av pollenspredningen kom i perioden 6.-23. juli.
Døgnmidlene oversteg 10 pollenkorn/cbm luft bare 24. juli. Årssummen (fig. 103) utgjorde
ca. 59 % av gjennomsnittet for stasjonen, og er den hittil nest laveste registrert ved stasjonen.
51
Pollenkorn/cbm luft
15
10
5
6.8.
3.8.
31.7.
28.7.
25.7.
22.7.
19.7.
16.7.
13.7.
10.7.
7.7.
4.7.
1.7.
28.6.
25.6.
22.6.
19.6.
0
dato
Fig. 102. Gresspollen registrert i Geilo i 2014. Døgnmidler.
Pollenkorn/cbm luft
500
401
400
382
400
265
300
175
200
241
170
100
82
43
0
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Fig. 103. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Geilo 2007-2014.
5.5.9. Trondheim.
Gresspollensesongen begynte 2. juni (fig. 104), seks dager før gjennomsnittsdatoen for
stasjonen (tab. 10). 6. juli kom høyeste døgnmiddeltall for sesongen samtidig med en
varmeoppgang (fig. 105). Årssummen (fig. 106) var like over gjennomsnittet for stasjonen
(tab. 10). Bare tre datoer hadde døgnmidler over 10 pollenkorn/cbm luft.
Pollenkorn/cbm luft
30
20
10
29.7.
26.7.
23.7.
20.7.
17.7.
14.7.
11.7.
8.7.
5.7.
2.7.
29.6.
26.6.
23.6.
20.6.
17.6.
14.6.
11.6.
8.6.
5.6.
2.6.
0
dato
Fig. 104. Gresspollen registrert i Trondheim i 2014. Døgnmidler.
52
Fig. 105. Værnes, juli 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn
normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern.
Pollenkorn/cbm luft
350
303
300
250
191
200
199
147
139
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
snitt
150
128
102
100
91
80
79
59
50
0
Fig. 106. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Trondheim 2005-2014.
5.5.10. Bodø.
Gresspollensesongen kom i gang 5. juli (fig. 107), 18 dager etter gjennomsnittsdatoen for
Bodø (tab. 10). Som i Trondheim kom høyeste døgnmiddel 6. juli i en varmeperiode (fig.
108), men mengden registrert gresspollen var langt under det normale for området.
Årssummen (fig. 109) var bare ca. 27 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 10).
Pollenkorn/cbm luft
140
120
100
80
60
40
20
29.7.
26.7.
23.7.
20.7.
17.7.
14.7.
11.7.
8.7.
5.7.
2.7.
29.6.
26.6.
23.6.
20.6.
17.6.
14.6.
11.6.
0
dato
Fig. 107. Gresspollen registrert i Bodø i 2014. Døgnmidler.
Fig. 108. Bodø, juli 2014. Kurve: Døgntemperatur. Lys sone: Varmere enn normalen. Mørk sone: Kaldere enn
normalen. Stapler: Døgnnedbør. Hentet fra DNMI, Blindern
53
Polklenkorn/cbm luft
8000
7000
6000
5000
4000
3000
2000
1000
0
7398
2198
1175
776
2005
2006
2007
272
338
62
148
52
189
314
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Fig. 109. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Bodø 2005-2014.
5.5.11. Tromsø.
Gresspollensesongen startet 3. juli (fig. 110), som var en uke tidligere enn
gjennomsnittsdatoen for stasjonen (tab. 10). Ingen døgn hadde midler over 10 pollenkorn/cbm
luft. Årssummen (fig. 111) utgjorde ca. 52 % av gjennomsnittet for stasjonen, som normalt
har den minste andelen av registrert gresspollenspredning i Norge sammen med Kirkenes.
Pollenkorn/cbm luft
10
0
3.7.
6.7.
9.7.
12.7. 15.7. 18.7. 21.7. 24.7. 27.7. 30.7.
2.8.
5.8.
dato
Fig. 110. Gresspollen registrert i Tromsø i 2014. Døgnmidler.
250
Pollenkorn/cbm luft
207
200
182
179
150
96
92
100
57
56
34
50
37
34
2012
2013
50
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2014
snitt
Fig. 111. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Tromsø 2005-2014.
54
5.5.12. Kirkenes.
Gresspollensesongen (fig. 112) startet 7. juli, tre dager etter gjennomsnittsdatoen for stasjonen
(tab. 10). Hoveddelen av spredningen kom i en varm og tørr periode i juli. Bare 19. juli hadde
døgnmiddel over 10 pollenkorn/cbm luft. Årssummen (fig. 113) var som vanlig den laveste i
landet og utgjorde ca. 40 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 10).
Pollenkorn/cbm luft
20
10
0
7.7. 9.7. 11.7. 13.7. 15.7. 17.7. 19.7. 21.7. 23.7. 25.7. 27.7. 29.7. 31.7. 2.8. 4.8. 6.8. 8.8.
dato
Fig. 112. Gresspollen registrert i Kirkenes i 2014. Døgnmidler.
Pollenkorn/cbm luft
350
292
300
250
200
150
113
71
100
55
90
76
53
35
22
50
0
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Fig. 113. Årssum av gress (Poaceae) registrert i Kirkenes 2007-2014.
7000
6254
Pollenkorn/cbm luft
6000
5000
4000
3000
2000
1000
217
700
250
67
452
367
82
147
314
50
35
0
Fig. 114. Gresspollen registrert i Norge i 2014.
55
Tabell 10. 10 årsgjennomsnitt for gresspollen i Norge (2005-2014). ²=2010-2014, #=2007-2014. Start og stopp
viser til 95% av total årsmengde.
Start
Stopp
Mengde
Lillehammer²
17.jun
03.aug
303
Oslo
03.jun
05.aug
400
Kristiansand
12.jun
29.jul
3605
Stavanger
08.jun
10.aug
392
Bergen
13.jun
08.aug
163
Førde
10.jun
02.aug
578
Ørsta
12.jun
08.aug
412
Geilo#
19.jun
18.aug
241
Trondheim
08.jun
12.aug
139
Bodø
18.jun
10.aug
1175
Tromsø
26.jun
19.aug
96
03.jul
19.aug
90
Kirkenes#
5.6. Burot (Artemisia).
Planteslekten malurt (Artemisia) er i Norge representert med i alt 11 arter, hvorav de fleste er
nokså sjeldne. Burot (A. vulgaris) er den klart vanligste, med hovedutbredelse i sørøstlige og
midtre deler av landet. Malurt (A. absinthum) og markmalurt (A. campestris) har også en viss
sørnorsk utbredelse. Bruken av begrepet "burotpollen" på Artemisia-typen innebærer altså
systematisk en forenkling, men er fullt dekkende i sammenheng med informasjon om regional
allergirisiko grunnet spredning av denne pollenkategorien.
Burot er svært sentral i sammenheng med pollenallergi ikke minst fordi den foretrekker
voksesteder i nær tilknytning til menneskelig aktivitet, så som byggeplasser, veikanter,
grustak, skolegårder og idrettsplasser. Rotsystemet er tilpasset feste i ustabilt substrat i bratte
skråninger etc., og planten er lyskrevende, slik at den bare vokser åpent og vindutsatt. I den
toppstilte blomsterstanden hos burot finnes opp til 50.000 enkeltblomster, som hver
produserer store mengder pollen. Som hos gress registreres likevel nokså beskjedne mengder
burotpollen i forhold til produksjonen. Noe av årsaken ligger også her i lavt utslippspunkt (ca.
1-1,5 m over bakkenivå), men muligens også i den noe spesielle frigjøringen av pollen fra
støvbærerne. Pollenet frigjøres porsjonsvis til overflaten av enkeltblomstene og må tørke før
det spred med vinden. Figurene med årssummer for de ulike stasjonene viser ingen rytme
eller regelmessighet i forekomsten av burotpollen fra år til annet over det hittil akkumulerte
materialet.
Hos de fleste andre arter innen kurvplantefamilien (Asteraceae), som burot tilhører, foregår
pollenspredningen ved hjelp av insekter, og insektsbestøvet pollen er som nevnt lite
representert i registreringene. Ved nærkontakt med kurvplanter som løvetann, prestekrage,
balderbrå etc. vil mange burotallergikere imidlertid kunne oppvise kryssreaktivitet.
Fig. 121 viser sammenstilling av totalregistreringer 2014 for alle stasjoner, mens tab. 11 viser
en sammenstilling av årsnormaler. Kristiansand viser generelt de klart høyeste registreringene
av burotpollen av alle stasjonene fulgt av Oslo, også for 2014.
Pollenkorn av burot
56
5.6.1. Lillehammer.
Pollenkorn/cbm luft
Sesongen startet 13. juli (fig. 115), som er identisk med normaldatoen for stasjonen (tab. 11).
Døgnmidlene oversteg ikke 10 pollenkorn/cbm luft. Årssummen (fig. 116) utgjorde ca. 70 %
av gjennomsnittet for stasjonen og var den tredje høyeste registrert i Norge i 2014.
30
20
10
0
13.7. 16.7. 19.7. 22.7. 25.7. 28.7. 31.7.
3.8.
6.8.
9.8.
12.8. 15.8. 18.8.
dato
Fig. 115. Burotpollen registrert i Lillehammer i 2014. Døgnmidler.
33
Pollenkorn/cbm luft
35
30
25
22
20
17
13
15
10
12
7
5
0
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Fig. 116. Årssum av burot (Artemisia) registrert i Lillehammer 2010-2014.
5.6.2. Oslo.
Burotpollensesongen (fig. 117) startet 16. juli, som er fire dager tidligere enn
gjennomsnittsdatoen. Forløpet av sesongen korrelerer godt med temperatur- og
nedbørutviklingen i juli. Døgnmiddeltallene kom aldri over 6, og årssummen (fig. 118) var
ca. 69 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 11). Årssummen var den nest høyeste blant
stasjonene i 2014 (fig. 121).
Pollenkorn/cbm luft
30
20
10
0
16.7. 18.7. 20.7. 22.7. 24.7. 26.7. 28.7. 30.7.
1.8.
3.8.
5.8.
7.8.
9.8.
dato
Fig. 117. Burotpollen registrert i Oslo i 2014. Døgnmidler.
57
Pollenkorn/cbm luft
160
140
120
100
80
60
40
20
0
140
59
55
53
65
20
2005
2006
2007
2008
51
41
31
35
2013
2014
12
2009
2010
2011
2012
snitt
Fig. 118. Årssum av burot (Artemisia) registrert i Oslo 2005-2014.
5.6.3. Kristiansand.
Pollenkorn/cbm luft
Årets registreringer viste at sesongen startet 17. juli (fig. 119), en uke før gjennomsnittsdatoen
for stasjonen (tab. 11). Årssummen (fig. 120) var den høyeste av alle stasjoner i 2014 (fig.
121) og utgjorde ca. 1,6 ganger snittet for stasjonen (tab. 11). Den er også høyeste årssum for
siste tiårsperiode i Kristiansand.
30
20
10
0
dato
Fig. 119. Burotpollen registrert i Kristiansand i 2014.
120
105
Pollenkorn/cbm luft
100
80
66
60
40
93
92
61
58
52
47
40
25
20
2
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
snitt
Fig. 120. Årssum av burot (Artemisia) registrert i Kristiansand 2005-2014. 2010-dataene er noe ufullstendige.
58
5.6.4. Stavanger (tab. 16). Enkeltfunn av burotpollen ble gjort i perioden 24. juli - 3. august.
Årssummen (fig. 112 ) utgjorde ca. 40 % av gjennomsnittet for stasjonen.
5.6.5. Bergen (tab. 17). Spredte enkeltfunn fra 24. juli.
5.6.6. Førde (tab. 18). Ingen funn i 2014.
5.6.7. Ørsta (tab. 19). Et enkeltfunn 24. juli.
5.6.8. Geilo (tab. 20). 3 pollenkorn/cbm luft 22. juli, ellers ingen funn.
5.6.9. Trondheim (tab. 21). Enkeltfunn av burotpollen ble gjort i perioden 17. juli - 30. august.
Årssummen (fig. 112) utgjorde 92 % av gjennomsnittet for stasjonen (tab. 11).
5.6.10. Bodø (tab. 22). Et enkeltfunn 19. august.
5.6.11. Tromsø (tab. 23). Ingen funn i 2014.
Pollenkorn/cbm luft
5.6.12. Kirkenes (tab. 23). To enkeltfunn av pollenkorn fra burot ble registrert 7. august.
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
0
93
35
12
12
2
2
1
3
1
1
Fig. 121. Burotpollen registrert i Norge i 2014. Sum døgnmidler.
Tabell 11. 10 årsgjennomsnitt for burotpollen i Norge (2005-2014).²=2010-2014, #=2007-2014, Start og stopp
viser til 95% av total årsmengde.
Start
Stopp
Mengde
Lillehammer2
13.jul
12.aug
17
Oslo
19.jul
22.aug
51
Kristiansand
24.jul
26.aug
58
Stavanger
27.jul
12.aug
5
Bergen
21.jul
13.aug
5
Førde
29.jul
09.aug
3
Ørsta
19.jul
09.aug
3
Geilo#
25.jul
11.aug
4
Trondheim
26.jul
23.aug
13
59
5.7. Øvrige pollenregistreringer 2014.
Figur 122 viser forholdet mellom summen av kategoriene or, hassel, Salix, bjørk, gress og
burot mot summen av de andre pollentypene ved stasjonene uttrykt ved stapler. De øvrige
pollentypene benevnes av praktiske årsaker som "ikke-allergenbærende", selv om dette er noe
upresist. Av figuren fremgår det bl. a. at Kristiansand og Oslo hadde mest registrert ikkeallergenbærende pollen, mens Kristiansand og Lillehammer var stasjonene med mest
allergenbærende pollen registrert. For øvrige relasjoner i absolutte tall henvises det til
tabellverket.
5.7.1. Lillehammer (tab. 13) hadde de nest høyeste totalregistreringene av alle stasjonene,
etter Kristiansand. Den vanligst registrerte ikke-allergenbærende pollentypen ved stasjonen
var furu (Pinus) med en andel på 30 % av totalen. Av urtene var nesle (Urtica) vanligst
representert med ca. 3 %. Et pollenkorn av beiskambrosia (Ambrosia artemisiifolia) ble
registrert 16. august.
5.7.1. Oslo (tab. 14). Den vanligst registrerte ikke-allergenbærende treslags-pollentypen var
furu med ca. 30 % av totalregistreringene. Blant urtepollenet var det som vanlig nesle som var
hyppigst registrert, denne gang med 7 % av totalsummen for året. Neslepollen er hittil ikke
påvist som årsak til pollenallergi i Norden (Strandhede 1995).
5.7.3. Kristiansand (tab. 15) kom på førsteplass av stasjonene når det gjelder registrerte
pollenmengder i 2014. Stasjonen hadde furupollen som vanligste ikke-allergene
treslagspollentype med en andel på ca. 21 % av totalregistreringene. Av ikke-allergenbærende
urtepollentyper var pollen fra syrearter (Rumex) vanligst med en andel på nærmere 14 %. Et
pollenkorn av beiskambrosia (Ambrosia artemisiifolia) ble registrert 2. august.
5.7.4. Stavanger (tab. 16). Stasjonen hadde en andel av furupollen på ca. 16 % som vanligste
ikke-allergenbærende pollentype. Einerpollen (Juniperus) hadde vel 3 % av totalen. Blant
urtepollenet hadde neslepollen størst andel med ca. 3 %.
5.7.5. Bergen (tab. 17) har vanligvis markant spredning av pollen fra einer og lerk (Larix), og
disse pollentypene, som nå skilles fra hverandre i analysene, står til sammen for hele 50 % av
årstotalen for 2013. Furupollen utgjorde bare ca. 1 % av totalen denne gangen.Verken einer
eller lerk er rapportert å ha forårsaket pollenallergi i Norge. Neslepollen fikk en andel på ca. 3
% og var med det den vanligste ikke-allergenbærende urtepollentypen. - Totalsummen var
lavest i forhold til resultatene fra alle andre stasjoner i 2014.
5.7.6. Førde (tab.18). Furu var her den vanligste ikke-allergenbærende pollentypen med en
andel på ca. 38 % av årstotalen. Syrepollen var vanligst blant urtepollentypene med en andel
på ca. 3 %.
5.7.7. Ørsta (tab. 19). Furupollen var vanligste registrerte ikke-allergenbærende pollentype
med ca. 37 % av totalregistreringene. Einerpollen kom på 2. plass med en andel på 16 %. Av
urtepollentypene kom nesle høyest med ca. 3 % av totalen.
5.7.8. Geilo (tab. 20). Furu var her svært dominerende i registreringene med hele 80 % av
totalen. Blant urtene hadde nesle en andel på ca. 1 %.
60
5.7.9. Trondheim (tab. 21) Furupollen hadde også her høyeste årssum av ikke-allergene
treslag med ca. 20 % av totalen. Andelen neslepollen var 4 % av totalen.
5.7.10. Bodø (tab. 22) hadde nesle som vanligste pollentype av alle med hele 42 % av totalen.
Furupollen hadde en andel på ca. 5 %.
5.7.11. Tromsø (tab. 23) hadde einer som vanligste ikke-allergene treslagspollentype med
vel 3 % av totalen. Høy andel av Salix-pollen er karakteristisk for denne stasjonen. Av
urtepollentypene hadde nesle 6 % i andel av totalsummen. Totalsummen var nest lavest i
forhold til resultatene fra alle andre stasjoner i 2014.
14572
5.7.12. Kirkenes (tab. 24) hadde furupollen som vanligste ikke-allergenbærende pollentype
med en andel på ca. 59 %. Salix var mindre framtredende i materialet enn ventet med ca. 2 %.
Syrepollen var vanligste ikke-allergenbærende urtepollentype med en andel på 1 %.
1950
623
1916
291
2534
2194
4702
1934
5615
1140
2824
2175
1916
1594
2000
996
4000
718
6000
2008
747
8000
9144
9120
10000
6732
12000
5708
Pollenkorn/cbm luft
14000
10249
16000
0
Fig. 122. Totalt registrert pollenmengder i Norge i 2014. Sum døgnmidler. Svarte stapler: Typer referert til i
pollenvarslene. Hvite stapler: Typer ikke referert til i pollenvarslene. * = Ufullstendige registreringer.
5.8. Totale pollenregistreringer 2014.
Sammenstillingen av årsnormalene for stasjonene (fig. 123) viser en klar tendens i retning av
fallende spredningsmengder jo lenger nord man kommer. Oslos langt høyere normal i forhold
til Bergen, som ligger på tilnærmet lik geografisk bredde, skyldes nok Bergens større nærhet
til en ytre kystlinje med fremherskende pålandsvind i sommerhalvåret.
Synet på såkalt ikke-allergene pollentypers betydning i sammenheng med lufttransport av
allergener og irritanter er nå under endring av flere årsaker: For det første er kartleggingen av
allergene stoffer i pollen ennå ufullstendig, og for det andre har man en gråsone-gruppe med
moderat allergen virkning, i første rekke bøk (Fagus) og eik (Quercus), og for det tredje er det
økt oppmerksomhet omkring pollenets rolle som bærer av irritante stoffer festet til
kornoverflaten. I luftbiologisk sammenheng er pollen relativt store og tunge objekter, med
betydelig evne til å bringe med seg mikrobiell substans i svevefasen. Slik vil en vurdering av
de totale pollenregistreringene etter alt å dømme bli stadig mer vesentlig ved estimering av
generell luftkvalitet lokalt og regionalt i vurdering av bl. a. livskvalitet for allergikere og
astmatikere.
61
Pollenkorn/cbm luft
17431
20000
15000
15226
11771
8509
10000
3266
5000
6454
6962
3628
5083
4507
1155
1495
0
Fig. 123. Årsnormaler for totalt registrert pollen ved 12 stasjoner i Norge. Gjennomsnittlig sum døgnmidler/år.
Tabell 12. Planteliste.
Kode
AC
AE
AL
AM
AP
AR
AS
BE
BR
CA
CH
CO
CP
CY
EP
ER
FA
FG
FI
FR
HE
Navn latin
Acer
Aesculus
Alnus
Ambrosia
Apiaceae
Artemisia
(Andre) Asteraceae
Betula
Brassicaceae
Caryophyllaceae
Chenopodiaceae
Corylus
Caprifoliaceae
Cyperaceae
Ephedra
Ericaceae
Fabaceae
Fagus
Filipendula
Fraxinus
Heracleum
Navn norsk
Lønn
Hestekastanje
Or
Beiskambrosia
Skjermplantefamilien
Burot
Kurvplantefamilien
Bjørk
Korsblomstfamilien
Nellikfamilien
Meldefamilien
Hassel
Kaprifolfamilien
Halvgress/starr
Lyngfamilien
Erteblomstfamilien
Bøk
Mjødurt
Ask
Tromsøpalme
Kode
JU
LX
LZ
ON
PC
PI
PL
PO
PP
PS
QU
RA
RH
RO
RU
SA
TI
UB
UL
UR
Navn latin
Juniperus
Larix
Luzula
Onagraceae
Picea
Pinus
Plantago
Poaceae
Populus
Prunus/Sorbus
Quercus
Ranunculaceae
Rhamnus
(Andre) Rosaceae
Rumex
Salix
Tilia
Ulmus
Urtica
Navn norsk
Einer
Lerk
Frytler
Melkefamilien
Gran
Furu
Groblad
Gressfamilien
Osp
Hegg/rogn
Eik
Soleiefamilien
Trollhegg/geitved
Rosefamilien
Syre-arter
Selje/vier/pil
Lind
Ubestemte
Alm
Nesle
Tabell 13. Pollenoversikt for Lillehammmer 2014.
Kode
AL
AM
AP
AR
AS
BE
CO
CP
CY
ER
FR
JU
LX
PC
PI
PO
PP
PS
RU
SA
UB
UL
UR
Total årssum
Art
Navn
Alnus
Ambrosia
Apiaceae
Artemisia
Asteraceae
Betula
Corylus
Caprifoliaceae
Cyperaceae
Ericaceae
Fraxinus
Juniperus
Larix
Picea
Pinus
Poaceae
Populus
Prunus/Sorbus
Rumex
Salix
Ubestemte
Ulmus
Urtica
Døgn
middelverdi
484,8
1,2
1,2
11,6
1,2
8752,1
7,9
1,2
10,3
3
8,5
102,2
48,1
88,2
4804
217,2
4,3
47,4
37,7
775
32,8
48,1
469
15957
% andel av
total årssum
3,0
0,0
0,0
0,1
0,0
54,8
0,0
0,0
0,1
0,0
0,1
0,6
0,3
0,6
30,1
1,4
0,0
0,3
0,2
4,9
0,2
0,3
2,9
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
91,2
308
67
1,2
816
228
0,6
606
157
3
713
194
0,6
530
150
2149,8
427
117
1,2
317
76
0,6
722
203
1,8
529
149
1,2
602
153
2,4
513
133
7,9
609
160
17
331
90
28,6
522
142
697,1
530
150
26,8
711
192
1,2
406
96
7,9
525
145
8,5
610
161
63,3
513
133
9,1
517
137
12,2
420
110
38,9
724
205
Start dato
306
816
606
713
530
423
316
722
421
514
424
418
323
517
522
606
406
514
529
412
420
413
618
Periode(95%)
Slutt dato
412
816
610
818
727
521
413
726
702
602
519
808
420
610
616
726
430
531
726
615
724
501
821
Døgn
37
0
4
36
58
28
28
4
72
19
25
112
28
24
25
50
24
17
105
64
95
18
64
62
Tabell 14. Pollenoversikt for Oslo 2014.
Kode
AL
AP
AR
AS
BE
CO
CP
CY
ER
FG
FR
JU
LX
LZ
PC
PI
PO
PP
PS
RU
SA
TI
UB
UL
UR
Total årssum
Art
Navn
Alnus
Apiaceae
Artemisia
Andre Asteraceae
Betula
Corylus
Caprifoliaceae
Cyperaceae
Ericaceae
Fagus
Fraxinus
Juniperus
Larix
Luzula
Picea
Pinus
Poaceae
Populus
Prunus/Sorbus
Rumex
Salix
Tilia
Ubestemte
Ulmus
Urtica
Døgn
middelverdi
958,1
6,7
35,3
9,1
6991
192,8
2,4
8,5
0,6
14,6
13,4
116,2
126,6
2,4
20,7
4763,9
699,6
33,5
281,7
23,1
243,3
2,4
123,5
66,3
1116,3
15852,0
% andel av
total årssum
6,0
0,0
0,2
0,1
44,1
1,2
0,0
0,1
0,0
0,1
0,1
0,7
0,8
0,0
0,1
30,1
4,4
0,2
1,8
0,1
1,5
0,0
0,8
0,4
7,0
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
222,6
308
67
3
524
144
5,5
723
204
1,2
701
182
1043,9
427
117
56
308
67
0,6
709
190
1,2
531
151
0,6
531
151
3,6
503
123
3,6
317
76
16,4
518
138
37,1
328
87
0,6
423
113
4,9
519
139
824,3
526
146
110,7
702
183
3,6
330
89
50,5
518
138
2,4
610
161
19,5
514
134
1,2
707
188
7,9
519
139
7,3
330
89
63,9
711
192
Start dato
217
524
716
701
420
308
709
420
531
424
317
419
225
423
515
520
602
325
515
513
403
630
330
603
Periode(95%)
Slutt dato
329
618
810
926
514
328
815
618
531
722
510
802
426
428
621
615
717
421
610
928
627
714
422
905
Døgn
40
25
25
87
24
20
37
59
0
89
54
105
60
5
37
26
45
27
26
138
85
14
23
94
Tabell 15. Pollenoversikt for Kristiansand 2014.
Kode
AL
AM
AP
AR
AS
BE
CO
CP
CY
ER
FG
FR
JU
LX
LZ
PC
PI
PL
PO
PP
PS
RO
RU
SA
TI
UB
UL
UR
Total årssum
Art
Navn
Alnus
Ambrosia
Apiaceae
Artemisia
Asteraceae
Betula
Corylus
Caprifoliaceae
Cyperaceae
Ericaceae
Fagus
Fraxinus
Juniperus
Larix
Luzula
Picea
Pinus
Plantago
Poaceae
Populus
Prunus/Sorbus
Rosaceae
Rumex
Salix
Tilia
Ubestemte
Ulmus
Urtica
Døgn
middelverdi
71,2
0,6
0,6
92,5
3
8058,6
1,8
2,4
15,8
2,4
1,8
6,1
172,2
81,5
13,4
10,9
4895,9
1,2
6253,7
5,5
101,6
0,6
3245,5
93,7
0,6
52,3
2,4
527,4
23715,2
% andel av
total årssum
0,3
0,0
0,0
0,4
0,0
34,0
0,0
0,0
0,1
0,0
0,0
0,0
0,7
0,3
0,1
0,0
20,6
0,0
26,4
0,0
0,4
0,0
13,7
0,4
0,0
0,2
0,0
2,2
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
23,7
313
72
0,6
802
214
0,6
509
129
17
726
207
1,2
725
206
2025,7
423
113
0,6
315
74
1,2
723
204
2,4
524
144
0,6
530
150
1,2
430
120
1,2
421
111
29,2
514
134
23,1
515
135
8,5
611
162
2,4
515
135
838,3
524
144
0,6
607
158
1159,5
623
174
1,8
325
84
24,3
525
145
0,6
622
173
451,4
602
153
23,7
527
147
0,6
527
147
4,9
724
205
1,8
418
108
119,2
709
190
Start dato
225
802
509
717
717
420
315
428
427
530
430
421
512
225
422
420
519
607
607
325
513
622
524
413
527
418
611
Periode(95%)
Slutt dato
326
802
509
824
801
430
401
723
703
818
528
428
805
517
717
616
611
730
704
724
625
622
724
702
527
527
809
Døgn
29
0
0
38
15
10
27
86
67
80
28
7
85
81
86
57
23
53
27
121
43
0
61
80
0
39
59
63
Tabell 16. Pollenoversikt for Stavanger 2014.
Kode
AL
AP
AR
AS
BE
CO
CY
ER
FR
JU
LX
LZ
PC
PI
PO
PP
PS
RU
SA
UB
UL
UR
Total årssum
Art
Navn
Alnus
Apiaceae
Artemisia
Asteraceae
Betula
Corylus
Cyperaceae
Ericales
Fraxinus
Juniperus
Larix
Luzula
Picea
Pinus
Poaceae
Populus
Prunus/Sorbus
Rumex
Salix
Ubestemte
Ulmus
Urtica
Døgn
middelverdi
12,8
0,6
2,4
0,6
1705,2
5,5
12,2
1,8
3
91,1
22,5
0,6
8,5
433,7
250
0,6
14,6
36,5
32,2
24,3
4,9
91,2
2754,8
% andel av
total årssum
0,5
0,0
0,1
0,0
61,9
0,2
0,4
0,1
0,1
3,3
0,8
0,0
0,3
15,7
9,1
0,0
0,5
1,3
1,2
0,9
0,2
3,3
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
2,4
325
84
0,6
530
150
1,2
803
215
0,6
523
143
573
422
112
1,8
223
54
3,6
522
142
1,2
812
224
1,2
425
115
14,6
519
139
7,3
521
141
0,6
502
122
1,8
510
130
95,5
527
147
59,6
610
161
0,6
325
84
3,6
521
141
6,7
617
168
6,1
328
87
2,4
617
168
1,8
423
113
15,8
711
192
Start dato
221
530
724
523
421
212
428
511
227
426
223
502
426
518
527
325
513
522
328
324
611
Periode(95%)
Slutt dato
428
530
803
523
428
405
610
812
427
810
521
611
714
610
803
325
610
703
613
425
830
Døgn
66
0
10
0
7
52
43
93
59
106
87
40
79
23
68
0
28
97
77
32
80
% andel av
total årssum
7,2
0,1
27,2
0,7
0,2
0,0
0,1
6,9
43,1
0,1
0,0
1,4
3,9
0,1
1,9
2,7
0,1
0,7
0,4
3,1
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
21,3
225
56
1,2
906
249
220,8
423
113
3
227
58
1,2
511
131
0,6
428
118
0,6
312
71
67,5
421
111
245,2
313
72
0,6
422
112
0,6
514
134
6,1
511
131
23,7
719
200
1,2
125
25
9,1
514
134
7,3
408
98
1,2
719
200
2,4
511
131
1,2
327
86
14,6
721
202
Start dato
212
724
422
203
501
428
312
421
303
422
514
217
709
125
508
326
719
303
709
Periode(95%)
Slutt dato
328
906
502
330
521
428
424
721
513
428
514
724
807
408
515
513
719
423
905
Døgn
44
44
10
56
20
0
43
91
71
6
0
157
29
73
7
48
0
51
58
Tabell 17. Pollenoversikt for Bergen 2014.
Kode
AL
AR
BE
CO
CY
FG
FR
JU
LX
LZ
PC
PI
PO
PP
PS
SA
TI
UB
UL
UR
Total årssum
Art
Navn
Alnus
Artemisia
Betula
Corylus
Cyperaceae
Fagus
Fraxinus
Juniperus
Larix
Luzula
Picea
Pinus
Poaceae
Populus
Prunus/Sorbus
Salix
Tilia
Ubestemte
Ulmus
Urtica
Døgn
middelverdi
124,1
1,8
466,6
12,2
3,6
0,6
1,2
118
737,9
1,2
0,6
23,7
66,9
1,8
32,8
46,2
1,2
12,2
7,3
53,5
1713,4
64
Tabell 18. Pollenoversikt for Førde 2014.
Kode
AL
AP
AS
BE
CO
CY
ER
FG
FR
JU
LX
LZ
PC
PI
PO
PP
PS
RU
SA
UB
UL
UR
Total årssum
Art
Navn
Alnus
Apiaceae
Asteraceae
Betula
Corylus
Cyperaceae
Ericaceae
Fagus
Fraxinus
Juniperus
Larix
Luzula
Picea
Pinus
Poaceae
Populus
Prunus/Sorbus
Rumex
Salix
Ubestemte
Ulmus
Urtica
Døgn
middelverdi
756,8
1,8
0,6
630,8
13,4
46,2
0,6
0,6
1,2
218,4
10,3
1,2
0,6
1537,9
452
1
23,1
137,5
62,7
17,0
11,6
165,5
4091,0
% andel av
total årssum
18,5
0,0
0,0
15,4
0,3
1,1
0,0
0,0
0,0
5,3
0,3
0,0
0,0
37,6
11,0
0,0
0,6
3,4
1,5
0,4
0,3
4,0
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
116,2
215
46
1,5
605
156
0,6
306
65
183,1
424
114
3,6
225
56
4,3
524
144
0,6
719
200
0,6
530
150
0,6
428
118
21,3
527
147
3
304
63
0,6
424
114
0,6
509
129
206,8
528
148
63,9
607
158
0,6
326
85
4,3
520
140
18,2
525
145
7,9
330
89
2,4
610
161
3,6
424
114
46,8
713
194
Start dato
206
506
306
421
211
430
719
530
428
512
304
424
509
520
530
326
502
520
327
304
605
Periode(95%)
Slutt dato
304
506
306
529
312
626
719
530
511
713
511
616
509
610
722
330
804
624
610
424
816
Døgn
26
0
0
38
29
57
0
0
13
62
68
53
0
21
53
4
94
35
75
51
72
% andel av
total årssum
11,6
0,0
0,0
12,9
0,8
1,7
0,0
0,1
16,0
0,5
0,1
0,1
37,4
8,3
0,0
0,6
4,0
2,5
0,3
0,0
3,2
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
68,1
225
56
0,6
609
160
0,6
721
202
111,9
424
114
9,7
302
61
7,9
602
153
0,6
515
135
1,8
427
117
109,5
528
148
4,9
420
110
1,2
510
130
1,8
512
132
287,7
528
148
37,7
711
192
0,6
610
161
10,9
607
158
38,9
602
153
31,6
405
85
1,8
711
192
0,6
331
90
25,5
709
190
Start dato
205
609
721
422
207
426
515
423
519
227
510
510
521
602
610
520
524
227
331
624
Periode(95%)
Slutt dato
307
609
721
603
326
616
527
510
610
519
530
604
611
725
610
625
629
718
527
811
Døgn
30
0
1
42
47
51
12
17
22
81
20
25
21
53
0
36
36
141
57
48
Tabell 19. Pollenoversikt for Ørsta 2014.
Kode
AL
AP
AR
BE
CO
CY
ER
FR
JU
LX
LZ
PC
PI
PO
PP
PS
RU
SA
UB
UL
UR
Total årssum
Art
Navn
Alnus
Apiaceae
Artemisia
Betula
Corylus
Cyperaceae
Ericaceae
Fraxinus
Juniperus
Larix
Luzula
Picea
Pinus
Poaceae
Populus
Prunus/Sorbus
Rumex
Salix
Ubestemte
Ulmus
Urtica
Døgn
middelverdi
511,6
0,6
0,6
568,8
33,5
76
1,2
3,6
706,6
21,3
3,6
3,6
1650,4
366,8
0,6
24,3
178,2
112,5
12,2
1,8
139,9
4417,7
65
Tabell 20. Pollenoversikt for Geilo 2014.
Kode
AL
AR
AS
BE
CY
ER
JU
LX
LZ
PC
PI
PO
PS
RU
SA
UB
UR
Total årssum
Art
Navn
Alnus
Artemisia
Asteraceae
Betula
Cyperaceae
Ericaceae
Juniperus
Larix
Luzula
Picea
Pinus
Poaceae
Prunus/Sorbus
Rumex
Salix
Ubestemte
Urtica
Døgn
middelverdi
11,6
3
0,6
950,2
8,5
1,8
108,3
1,2
0,6
30,4
5383,7
82,1
5,5
9,7
93,1
4,3
60,2
6754,8
% andel av
total årssum
0,2
0,0
0,0
14,1
0,1
0,0
1,6
0,0
0,0
0,5
79,7
1,2
0,1
0,1
1,4
0,1
0,9
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
1,2
331
90
3
722
203
0,6
518
138
181,9
423
113
3,6
613
164
0,6
525
145
9,7
614
165
0,6
401
91
0,6
520
140
9,7
528
148
768,9
610
161
10,9
724
205
2,4
618
169
2,4
610
161
20,1
527
147
1,2
724
205
14,6
809
221
Start dato
324
722
518
423
521
525
525
401
520
519
527
619
618
610
428
617
Periode(95%)
Slutt dato
513
722
518
610
702
810
809
422
520
609
624
807
621
723
630
810
Døgn
50
0
0
48
42
77
76
21
0
21
28
49
3
43
63
54
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
423,4
224
55
1,8
725
206
1,2
606
157
268,3
519
139
0,6
211
42
3,6
603
154
0,6
528
148
2,4
521
141
0,6
509
129
9,7
706
187
0,6
311
70
0,6
602
153
3,6
526
146
336,4
603
154
21,3
706
187
7,9
418
108
14
527
147
14
606
157
62
407
97
0,6
718
199
8,5
527
147
1,8
330
89
66,8
706
187
Start dato
212
717
606
424
211
516
528
502
509
510
311
602
519
527
602
331
509
529
331
718
316
614
Periode(95%)
Slutt dato
310
830
606
602
328
707
601
521
521
713
521
708
610
613
731
503
616
705
604
718
423
819
Døgn
26
44
0
39
45
52
4
19
12
64
71
36
22
17
59
33
38
37
65
0
38
66
Tabell 21. Pollenoversikt for Trondheim 2014.
Kode
AL
AR
AS
BE
CO
CY
ER
FG
FR
JU
LX
LZ
PC
PI
PO
PP
PS
RU
SA
Ti
UB
UL
UR
Total årssum
Art
Navn
Alnus
Artemisia
Asteraceae
Betula
Corylus
Cyperaceae
Ericaceae
Fagus
Fraxinus
Juniperus
Larix
Luzula
Picea
Pinus
Poaceae
Populus
Prunus/Sorbus
Rumex
Salix
Tilia
Ubestemte
Ulmus
Urtica
Døgn
middelverdi
1968,6
12,2
1,2
2245,4
3,6
29,2
1,2
3
1,2
105,2
3,6
1,2
15,2
1339,5
147,2
22,5
60,2
26,8
324,8
0,6
46,2
17,6
259,8
6636
% andel av
total årssum
29,7
0,2
0,0
33,8
0,1
0,4
0,0
0,0
0,0
1,6
0,1
0,0
0,2
20,2
2,2
0,3
0,9
0,4
4,9
0,0
0,7
0,3
3,9
66
Tabell 22. Pollenoversikt for Bodø 2014.
Kode
AL
AP
AR
BE
CP
CY
ER
FG
FR
JU
LZ
PC
PI
PO
PP
PS
RU
SA
UB
UL
UR
Total årssum
Art
Navn
Alnus
Apiaceae
Artemisia
Betula
Caprifoliaceae
Cyperaceae
Ericales
Fagus
Fraxinus
Juniperus
Luzula
Picea
Pinus
Poaceae
Populus
Prunus/Sorbus
Rumex
Salix
Ubestemte
Ulmus
Urtica
Døgn
middelverdi
4,9
1,2
0,6
1808,6
0,6
6,7
0,6
0,6
52,9
119,2
0,6
14,6
219,6
313,9
2,4
45
15,2
66,3
18,2
49,3
1987,4
4728,4
% andel av
total årssum
0,1
0,0
0,0
38,2
0,0
0,1
0,0
0,0
1,1
2,5
0,0
0,3
4,6
6,6
0,1
1,0
0,3
1,4
0,4
1,0
42,0
Tabell 23. Pollenoversikt for Tromsø 2014.
Kode
AL
AP
BE
CY
ER
FR
JU
LZ
PC
PI
PO
PP
PS
RU
SA
UB
UR
Total årssum
Art
Navn
Alnus
Apiaceae
Betula
Cyperaceae
Ericales
Fraxinus
Juniperus
Luzula
Picea
Pinus
Poaceae
Populus
Prunus/Sorbus
Rumex
Salix
Ubestemte
Urtica
Døgn
middelverdi
8,5
0,6
1515,4
24,9
1,2
0,6
67,5
1,2
4,9
15,2
49,9
1,8
0,6
26,8
341,9
14,6
131,4
2207
% andel av
total årssum
0,4
0,0
68,7
1,1
0,1
0,0
3,1
0,1
0,2
0,7
2,3
0,1
0,0
1,2
15,5
0,7
6,0
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
1,8
408
98
1,2
821
202
0,6
819
231
352,8
525
145
0,6
823
235
1,2
519
139
0,6
530
150
0,6
618
169
10,9
528
148
16,4
707
127
0,6
521
141
3
603
154
60,2
611
162
121,7
706
187
1,2
517
137
12,8
619
170
12,8
611
162
9,1
525
145
5,5
528
148
25,5
525
145
247
710
191
Start dato
406
821
819
519
823
519
530
618
522
602
521
524
603
611
424
525
523
503
418
509
706
Periode(95%)
Slutt dato
507
821
819
605
823
626
530
618
530
713
521
720
708
731
528
731
702
618
702
603
901
Døgn
31
0
0
17
0
38
0
0
8
41
0
57
35
50
34
67
40
46
75
25
57
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
1,8
414
104
0,6
714
195
402,7
604
155
4,9
709
190
1,2
530
150
0,6
713
194
24,3
709
190
0,6
604
155
1,2
606
157
3,6
709
190
6,7
709
190
1,2
528
148
0,6
705
186
15,2
709
190
72,4
521
141
4,9
531
151
13,4
709
190
Start dato
414
714
601
530
530
713
605
604
605
531
703
527
705
704
518
708
Periode(95%)
Slutt dato
531
714
616
717
530
713
729
605
712
728
805
528
705
726
605
820
Døgn
47
0
15
48
0
0
54
1
37
58
33
1
0
22
18
43
Tabell 24. Pollenoversikt for Kirkenes 2014.
Kode
AL
AR
AS
BE
CY
ER
JU
LZ
PC
PI
PO
PS
RU
SA
UB
UR
Total årssum
Art
Navn
Alnus
Artemisia
Asteraceae
Betula
Cyperaceae
Ericaceae
Juniperus
Luzula
Picea
Pinus
Poaceae
Prunus/Sorbus
Rumex
Salix
Ubestemt
Urtica
Døgn
middelverdi
0,6
1,2
4,9
1870,6
23,7
7,9
152,7
1,2
1,8
383,9
34,7
0,6
26,2
43,2
3
17
2573,2
% andel av
total årssum
0,0
0,0
0,2
72,7
0,9
0,3
5,9
0,0
0,1
14,9
1,3
0,0
1,0
1,7
0,1
0,7
Verdi
0,6
1,2
4,3
734,9
6,1
2,4
77,3
0,6
1,8
186,8
12,8
0,6
10,3
10,3
1,2
3
Høyeste døgnmiddelverdi
Dato forekomst
Dagnr
508
128
807
219
922
265
605
156
707
188
603
154
707
188
612
163
801
213
706
187
719
200
609
160
707
188
530
150
706
187
713
194
Start dato
508
807
702
530
603
519
701
612
801
613
707
906
703
518
710
Periode(95%)
Slutt dato
508
807
922
612
716
609
721
703
801
711
808
906
719
707
818
Døgn
0
0
82
13
43
21
20
21
0
28
32
0
16
50
39
67
SPOREREGISTRERINGER 2014
Luftbårne sporer har siden 1981 vært registrert og siden 1982 blitt inkludert i tjenesten i
forbindelse med pollenvarslingen fra Institutt for biologi. De øvrige stasjonene har
sporeregistreringer fra første driftsår. Det analyseres fra de samme preparatene og ut fra
samme fremgangsmåte som ved pollenanalysen. Av tabellene 26-37 fremgår det at
registreringene nesten bare omfatter soppsporer når man ser bort fra små innslag av sporer fra
bregner og torvmoser.
Svært mange soppsporetyper kan bare identifiseres ved dyrking og faller derfor utenfor p.g.a.
innsamlings- og prepareringsmetoden. Heldigvis gjelder dette ikke de sentrale
allergenbærende typene. Gruppen Fungi imperfecti eller konidiesopp (Deuteromycetes)
innbefatter disse, i første rekke slektene Cladosporium og Alternaria. Andre Fungi
imperfecti-sporer i materialet er Helminthosporium, Torula, Erysiphe og Epicoccum. De
øvrige typene i listen over registrerte arter (tab. 25) tilhører klassen stilksporesopp
(Basidiomycetes).
6.1. Cladosporium.
Denne soppslekten betegnes ofte som "muggsopp", og sporene er i Norge som i det meste av
verden forøvrig den alminneligst forekommende og viktigste av de utendørs allergene
sporetypene. Den vanligste arten her i landet er etter alt å dømme vanlig svertesopp (C.
herbarum), som danner belegg på døde, modnende eller visnede plantedeler, men også på
matvarer, tekstiler, innemiljøer med dårlig ventilasjon etc.
Erfaringsmessig spres sporene best på dager med sol og vind, men lengre perioder med tørt og
varmt vær bringer sporemengdene i luften ned, da soppen trenger fuktighet for å kunne danne
nytt mycel.
Hovedsesongen for muggsoppsporer faller vanligvis sammen med gresspollensesongen, og
forekomsten av til tider svært høye sporemengder samtidig med toppene for gresspollen kan
forårsake en forsterket reaksjon hos allergikerne, i første rekke på Sør- og Østlandet.
Figur 149 viser en sammenstilling av årsnormaler for stasjonene, mens fig. 148 viser
årssummene. 2014-sesongen har Kristiansand som stasjonen med høyeste årssum for
registrerte Cladosporium-sporer (fig. 148).
6.1.1. Lillehammer.
Lillehammer fikk registrert sesong (fig. 124) for Cladosporium-sporer i perioden 9. juli – 19.
august. Årssummen (fig. 125) utgjorde ca. 1,8 ganger gjennomsnittet og var den høyeste
registrert ved stasjonen siden oppstarten i 2010.
500
Sporer/cbm luft
400
300
200
100
0
9.7.
13.7.
17.7.
21.7.
25.7.
29.7.
2.8.
6.8.
10.8.
14.8.
18.8.
dato
Fig. 124. Cladosporium registrert i Lillehammer i 2014. Døgnmidler.
68
Sporer/cbm luft
2000
1712
1690
1500
968
908
1000
322
500
208
0
2010
2011
2012
2013
2014
Gj.snitt
Sesonger
Fig. 125. Årssummer for Cladosporium i Lillehammer for perioden 2010-2014. Sum døgnmidler.
6.1.2. Oslo.
Sesongen varte i perioden 1. juli – 1. september (fig. 126). Tettheten kom aldri opp i
allergifremkallende nivå, som er anslått til 1000 sporer/cbm luft i døgnmiddel. Årssummen
(fig. 127) tilsvarer ca. 20 % av gjennomsnittet for stasjonen. 1997 var hittil siste sesong med
årssum som overskrider gjennomsnittet, så en tendens i retning av en mer generell nedgang
kan tolkes ut fra resultatene de siste femten årene.
Sporer/cbm luft
500
400
300
200
100
0
30.6.
7.7.
14.7.
21.7.
28.7.
4.8.
11.8.
18.8.
25.8.
1.9.
dato
36315
45000
40729
Fig. 126. Cladosporium registrert i Oslo i 2014. Døgnmidler.
40000
15821
12961
10840
1666
5616
1246
1279
1423
2003
336
291
286
5027
4572
4594
2812
1081
990
1914
1433
6965
5000
1581
5379
1412
10000
5141
2048
15000
5540
20000
16493
25000
17134
30000
7951
Sporer/cbm luft
35000
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
Gj.snitt
0
Sesonger
Fig. 127. Årssummer for Cladosporium i Oslo for perioden 1984-2014. Sum døgnmidler.
69
6.1.3. Kristiansand.
Kristiansand hadde sin Cladosporium-sesong perioden 8. juli – 9. august (fig. 128). 8., 10. og
15. juli var tettheten fra tid til annen på timebasis over den anslåtte grensen for
allergifremkallende nivå (1000 sporer/cbm luft), mens årssummen (fig. 129) utgjorde ca. 1,1
ganger gjennomsnittet for stasjonen.
Sporer/cbm luft
800
600
400
200
0
8.7. 10.7. 12.7. 14.7. 16.7. 18.7. 20.7. 22.7. 24.7. 26.7. 28.7. 30.7. 1.8. 3.8. 5.8. 7.8. 9.8.
dato
3285
3750
4297
745
2107
1850
1232
2040
3342
15652
5162
486
723
18000
16000
14000
12000
10000
8000
6000
4000
2000
0
1321
Sporer/cbm luft
Fig. 128. Cladosporium registrert i Kristiansand i 2014. Døgnmidler.
Sesonger
Fig. 129. Årssummer for Cladosporium i Kristiansand for perioden 2002-2014. Sum døgnmidler.
6.1.4. Stavanger.
Årets registreringer av Cladosporium-sporer (fig. 130) kom i perioden 5. juli – 8. august.
Forløpet av sesongen faller langt på vei sammen med det tilsvarende i Kristiansand, men her
med langt lavere intensitet. Årssummen (fig. 131) utgjorde ca. 78 % av gjennomsnittet for
stasjonen.
Sporer/cbm luft
250
200
150
100
50
0
5.7.
8.7.
11.7.
14.7.
17.7.
20.7.
23.7.
26.7.
29.7.
1.8.
4.8.
7.8.
dato
Fig. 130. Cladosporium registrert i Stavanger i 2014. Døgnmidler.
70
Sporer/cbm luft
8000
7000
6000
5000
4000
3000
2000
1000
0
6976
5012
1468
670
52
2005
1465
2006
2007
2008
2009
2010
506
176
2011
2012
1909
1268
1497
2013
2014 Gj.snitt
Sesonger
Fig. 131. Årssummer for Cladosporium i Stavanger for perioden 2005-2014. Sum døgnmidler.
6.1.5. Bergen.
Muggsoppsporesesongen hadde bare ett registrerte døgnmiddel (6. august) over 50
sporer/cbm luft (fig. 132) . Årssummen utgjorde ca. 31 % av normalen (fig. 133).
120
Sporer/cbm luft
100
80
60
40
20
0
10.7. 13.7. 16.7. 19.7. 22.7. 25.7. 28.7. 31.7. 3.8.
6.8.
9.8. 12.8. 15.8. 18.8.
dato
835
263
487
39
12
213
8
41
86
7
25
5
237
18
4
6
57
3
71
56
381
500
2
1000
534
1500
234
1163
2000
11
2500
1531
2032
2587
3000
481
Sporer/cbm luft
3500
2775
4000
2106
3797
Fig. 132. Cladosporium registrert i Bergen i 2014. Døgnmidler.
Gj.snitt
14
13
10
9
1
0
99
98
97
96
95
94
93
92
0
Sesonger
Fig. 133. Årssummer for Cladosporium i Bergen for perioden 1992-2014. Sum døgnmidler.
71
6.1.6. Førde
Førde fikk en svak sesong for Cladosporium-sporer, med varighet 9. juni – 7. august (fig.
134). Ingen døgnmidler kom over 40 sporer/cbm luft. Årssummen (fig. 135) var likevel den
høyeste siden 2010-sesongen.
Pollenkorn/cbm luft
50
40
30
20
10
0
9.7.
12.7.
15.7.
18.7.
21.7.
24.7.
27.7.
30.7.
2.8.
5.8.
dato
Fig. 134. Cladosporium registrert i Førde i 2014. Døgnmidler.
1796
Sporer/cbm luft
2000
1500
1000
582
500
9
32
147
127
186
56
83
253
299
15
0
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Gj.snitt
Sesonger
Fig. 135. Årssummer for Cladosporium i Førde for perioden 2004-2014. Sum døgnmidler.
6.1.7. Ørsta.
Årets sesong for Cladosporium-sporer varte fra 9. juli – 23. august (fig. 136). Årssummen
(fig. 137) var den høyeste registrert ved stasjonen siden 1997. Generelt (fig. 140) er Ørsta en
av stasjonene med de laveste forekomstene av denne sporetypen i Norge.
Sporer/cbm luft
200
150
100
50
0
9.7. 12.7. 15.7. 18.7. 21.7. 24.7. 27.7. 30.7. 2.8. 5.8. 8.8. 11.8. 14.8. 17.8. 20.8. 23.8.
Fig. 136. Cladosporium registrert i Ørsta i 2014. Døgnmidler.
72
1958
399
905
127
12
68
72
11
733
10
256
152
287
9
42
3
5
92
2
29
124
1
4
127
376
99
0
331
500
98
1000
827
1500
9
1253
2000
208
Sporer/cbm luft
2500
Gj.snitt
14
13
8
7
6
97
96
95
0
Sesonger
Fig. 137. Årssummer for Cladosporium i Ørsta for perioden 1995-2014. Sum døgnmidler.
6.1.8. Geilo.
Denne høytliggende stasjonen fikk i sitt åttende driftsår relativt lave registreringer av
muggsoppsporer over perioden 9. juli – 9. august (fig. 138). Mengdene var de høyeste
registrert siden 2010, og årssummen (fig. 139) var litt under gjennomsnittet for stasjonen.
Sporer/cbm luft
250
200
150
100
50
0
9.7.
12.7.
15.7.
18.7.
21.7.
24.7.
27.7.
30.7.
2.8.
5.8.
1579
1630
2014
Gj.snitt
8.8.
dato
Fig. 138. Cladosporium registrert på Geilo i 2014. Døgnmidler.
6000
5032
Sporer/cbm luft
5000
4000
3393
3000
2000
1615
676
1000
104
129
2011
2012
509
0
2007
2008
2009
2010
2013
Sesonger
Fig. 139. Årssummer for Cladosporium på Geilo for perioden 2007-2014. Sum døgnmidler.
73
6.1.8. Trondheim.
Trondheim fikk sesong for denne sporetypen i perioden 11. juli – 24. august (fig. 140).
Årssummen (fig. 141) var den høyeste siden 2009-sesongen. Etter flyttingen av stasjonen til
Gløshaugen våren 2001 har registreringene generelt vært lave sammenlignet med resultatene
fra lokaliteten ved Rosenborg.
250
Sporer/cbm luft
200
150
100
50
0
11.7. 14.7. 17.7. 20.7. 23.7. 26.7. 29.7. 1.8.
4.8.
7.8. 10.8. 13.8. 16.8. 19.8. 22.8.
dato
13130
10537
Fig. 140. Cladosporium registrert i Trondheim i 2014. Døgnmidler.
6000
4000
2000
7702
8000
3325
10000
8180
6662
7826
Sporer/cbm luft
12000
3245
2524
1044
1792
272
535
302
3797
1084
792
161
92
101
178
106
18
61
193
666
747
1112
182
172
78
285
894
2357
14000
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
Gj.snitt
0
sesonger
Fig. 141. Årssummer for Cladosporium i Trondheim for perioden 1982-2014. Sum døgnmidler.
6.1.6. Bodø.
Bodø hadde sin spredning av muggsoppsporer i perioden 6. juli – 8. august (fig. 142).
Tettheten nærmet seg periodevis allergifremkallende nivå 7. og 14. juli. Årssummen (fig. 143)
var den høyeste registrert ved stasjonen siden 2009-sesongen og var den nest høyeste i landet
i 2014 (fig. 148).
74
Sporer/cbm luft
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
6.7.
9.7.
12.7.
15.7.
18.7.
21.7.
24.7.
27.7.
30.7.
2.8.
5.8.
8.8.
dato
2454
918
694
1117
261
79
156
453
441
745
4361
507
169
169
332
2890
2658
5241
616
185
709
1780
912
204
232
2344
7160
13445
15704
14074
1598
2443
18000
16000
14000
12000
10000
8000
6000
4000
2000
0
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
Gj.snitt
Sporer/cbm luft
Fig. 142. Cladosporium registrert i Bodø i 2014. Døgnmidler.
Sesonger
Fig. 143. Årssummer for Cladosporium i Bodø for perioden 1984-2014. Sum døgnmidler.
6.1.7. Tromsø.
Sporer/cbm luft
Cladosporium-sesongen varte her fra 17. juli – 13. august (fig. 144). Som for Bodø og
Trondheim var årssummen (fig. 145) den høyeste registrerte siden 2009-sesongen.
600
400
200
0
17.7. 19.7. 21.7. 23.7. 25.7. 27.7. 29.7. 31.7. 2.8.
4.8.
6.8.
8.8. 10.8. 12.8.
dato
Fig. 144. Cladosporium registrert i Tromsø i 2014. Døgnmidler.
75
2272
2028
1196
503
90
47
347
161
57
5
24
18
8
65
25
277
312
287
105
229
121
724
892
1001
769
139
244
500
503
419
1000
649
1500
1363
2000
1217
Sporer/cbm luft
2500
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
Gj.snitt
0
Sesonger
Fig. 145. Årssummer for Cladosporium i Tromsø for perioden 1984-2014. Sum døgnmidler.
6.1.12. Kirkenes.
I Kirkenes (fig. 146) var Cladosporium-sporer registrert med et klart maksimum 8. august,
men bare med 25 sporer/cbm luft i døgnmiddel. Årssummen (fig. 147) utgjorde ca. 31 % av
gjennomsnittssummen. Kirkenes har normalt de laveste spredningstallene for Cladosporium
av stasjonene i Norge (jfr. fig 149).
Sporer/cbm luft
30
25
20
15
10
5
0
19.5. 26.5.
2.6.
9.6.
16.6. 23.6. 30.6.
7.7.
14.7. 21.7. 28.7.
4.8.
11.8. 18.8.
dato
Fig. 146. Cladosporium registrert i Kirkenes i 2014. Døgnmidler.
Sporer/cbm luft
1200
1007
1000
800
600
489
400
226
134
200
15
7
3
2011
2012
79
71
2013
2014
0
2007
2008
2009
2010
Gj.snitt
Sesonger
Fig. 147. Årssummer for Cladosporium i Kirkenes for perioden 2007-2014. Sum døgnmidler.
76
3749
4000
Sporer/cbm luft
3500
2890
3000
2500
2000
1712
1500
1579
1497
1433
905
1000
263
500
894
892
253
71
0
Fig. 148. Cladosporium registrert i Norge i 2014. Sum døgnmidler.
8000
6965
7000
sporer/cbm luft
6000
5000
4000
3246
3000
2357
1909
2000
968
1000
2658
1630
835
299
399
503
226
0
Fig. 149. Sesongnormaler for Cladosporium ved 12 stasjoner i Norge. Sum døgnmidler.
6.2. Alternaria.
Sporetypen Alternaria, som regnes som årsak til omfattende luftveisplager over store deler av
verden, særlig i USA, blir i Norge vanligvis registrert i langt mindre omfang enn
Cladosporium, og når bare unntaksvis allergifremkallende nivå. Alternaria krever for det
første temperaturer over 25 grader C over tid for å utvikle sporer. I tillegg er sporetypen større
og har høyere egenvekt, noe som sterkt reduserer varigheten av svevefasen i luften.
Temperaturkravet medfører naturlig nok en fallende intensitet nordover, slik forholdet
mellom stasjonene kan fremstilles fra tabellverket, og resultatene fra 2014 styrker dette bildet
ytterligere. Lillehammer, Oslo og Kristiansand er stasjonene der Alternaria-sporer ble
hyppigst registrert i 2014 (se tab. 27-29).
77
6.3. Totalregistreringer 2014, soppsporer.
10957
14000
12000
82
901
1778
1001
2048
1619
981
2649
302
2119
358
47
2000
1616
4000
1752
2098
6000
1082
4333
8000
3043
2774
6329
7939
10000
1980
Sporer/cbm luft
12886
For detaljert informasjon om alle sporetyper regionalt vises det til tabellene 26-37. I figur 150
er totalmengdene registrerte soppsporetyper (som nevnt blir ikke alle tatt med) fremstilt
grafisk for hver stasjon, der forholdet mellom de to sentrale gruppene 1) de to i regelen
vanligst forekommende allergenbærende Deuteromycetes-sporetypene, altså Cladosporium
og Alternaria, og 2) øvrige typer, herunder er ikke-allergenbærende Basidiomycetes innlagt.
Det er et gjennomgående trekk over år at mengdene allergenbærende sporer avtar med høyere
breddegrad (se også fig. 148).
Kirkenes ble denne gang stasjonen med høyeste årssum for sporer totalt, noe som skyldes
uvanlig høye forekomster av sporer fra Boletaceae. En kjent art i denne familien er steinsopp
(Boletus edulis). Ørsta og Geilo hadde også betydelige forekomster av denne sporetypen.
Bjørkerust (Melampsoridium betulinum) er en parasitt på bjørk som år om annet gjør seg
gjeldende særlig i de tilnærmet rene bjørkeskogs-bestandene i fjellet i Sør-Norge og i store
deler av Nord-Norge.
Melampsoridium-sporer er denne sesongen uvanlig godt representert i materialet fra flere
stasjoner, særlig for Bodø og Tromsø, der sporetypen utgjorde henholdsvis 15 og 29 % av de
totale sporeregistreringene. Førde (tab. 31) har for øvrig denne gang relativt høye
registreringer av Triphragmium-sporer. Disse skriver seg fra T. ulmariae, som parasitterer på
mjødurt (Filipendula ulmaria), en urt som er nokså vanlig i lavlandet fra nord til sør.
0
Fig. 150. Totale sporeregistreringer i 2014. Svarte stapler: Cladosporium og Alternaria. Hvite stapler: Øvrige
sporetyper. * = Ufullstendige registreringer.
Tabell 25. Artskoder sporer.
Kode
AT
CL
BT
EP
HE
TO
EY
BO
ME
PU
PU
TR
UR
LY
PY
SP
Navn
Alternaria
Cladosporium
Botrytis
Epicoccum
Helminthosporium
Torula
Erysiphe
Boletaceae
Melampsoridium/bjørkerust
Puccinia uredosporer
Puccinia teleutosporer
Triphragmium
Urocystis
Lycopodium
Polypodiaceae
Sphagnum
Gruppe
Deuteromycetes/Fingi imperfecti/muggsopp
”
”
”
”
”
”
Basidiomycetes/stilksporesopp
”
”
”
”
”
Kråkefotplanter
Bregner
Torvmoser
78
Tabell 26. Sporeoversikt for Lillehammer 2014
Kode
AT
BO
CL
LY
ME
PU
PY
SP
TO
TR
Total årssum
Art
Døgn
Navn
middelverdi
Alternaria
267,7
Boletaceae
5714,1
Cladosporium
1711,8
Lycopodium
0,6
Melampsoridium
562,7
Puccinia uredosp.
8,5
Polypodiaceae
6,7
Sphagnum
10,3
Torula
6,7
Triphragmium
19,5
8308,6
% andel av
total årssum
3,2
68,8
20,6
0,0
6,8
0,1
0,1
0,1
0,1
0,2
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
70,6
809
221
922,8
831
243
464,2
805
217
0,6
425
115
164,9
921
264
1,8
912
255
1,8
821
233
3
914
257
1,8
731
212
11,6
619
170
Start dato
705
825
709
425
824
717
821
726
721
619
Periode(95%)
Slutt dato
901
918
819
425
929
926
922
927
927
825
Døgn
58
24
41
0
36
71
32
63
68
67
Tabell 27. Sporeoversikt for Oslo 2014
Kode
AT
BO
CL
EP
EY
HE
LY
ME
PU
PY
SP
TO
TR
Total årssum
Art
Døgn
Navn
middelverdi
Alternaria
318,8
Boletaceae
1988
Cladosporium
1433,2
Epicoccum
3
Erysiphe
15,2
Helminthosporium
0,6
Lycopodium
0,6
Melampsoridium
34,1
Puccinia uredosp.
7,9
Polypodiaceae
0,6
Sphagnum
37,1
Torula
6,7
Triphragmium
4,3
3850,1
% andel av
total årssum
8,3
51,6
37,2
0,1
0,4
0,0
0,0
0,9
0,2
0,0
1,0
0,2
0,1
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
76
807
219
270,7
829
241
388,7
805
217
3
815
227
6,7
720
201
0,6
815
227
0,6
526
146
11,6
903
246
1,2
705
186
0,6
721
202
18,6
829
241
2,4
623
174
2,4
826
238
Start dato
704
816
701
815
612
815
526
722
622
721
711
623
729
Periode(95%)
Slutt dato
904
918
901
815
722
815
526
929
926
721
829
919
826
Døgn
62
33
62
0
40
0
0
69
96
0
49
88
28
Tabell 28. Sporeoversikt for Kristiansand 2014.
Kode
AT
BO
CL
EP
HE
ME
PU
PY
SP
TO
Total årssum
Art
Døgn
Navn
middelverdi
Alternaria
584
Boletaceae
916,8
Cladosporium
3748,5
Epicoccum
4,9
Helminthosporium
1,8
Melampsoridium
112,5
Puccinia uredosp.
20,7
Polypodiaceae
1,8
Sphagnum
7,3
Torula
16,4
5414,7
% andel av
total årssum
10,8
16,9
69,2
0,1
0,0
2,1
0,4
0,0
0,1
0,3
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
153,9
802
214
168,5
828
240
643,6
708
189
4,9
809
221
1,8
809
221
74,8
921
264
4,3
809
221
0,6
728
209
1,8
723
204
4,9
916
259
Start dato
704
803
708
809
809
827
717
728
608
601
Periode(95%)
Slutt dato
819
929
809
809
809
922
916
922
725
918
Døgn
46
57
32
0
0
26
61
57
47
109
Tabell 29. Sporeoversikt for Stavanger 2014.
Kode
AT
BO
CL
PU
SP
TO
Total årssum
Art
Døgn
Navn
middelverdi
Alternaria
119,8
Boletaceae
29,2
Cladosporium
1496,5
Puccinia uredosp.
0,6
Sphagnum
0,6
Torula
17
1663,7
% andel av
total årssum
7,2
1,8
90,0
0,0
0,0
1,0
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
21,9
802
214
9,1
802
214
202
710
191
0,6
731
212
0,6
126
26
4,9
721
202
Start dato
704
710
705
731
126
520
Periode(95%)
Slutt dato
830
904
808
731
126
920
Døgn
57
56
34
0
0
123
79
Tabell 30. Sporeoversikt for Bergen 2014.
Kode
AT
BO
CL
EP
ME
PU
PY
SP
Total årssum
Art
Navn
Alternaria
Boletaceae
Cladosporium
Epicoccum
Melampsoridium
Puccinia uredosp.
Polypodiaceae
Sphagnum
Døgn
middelverdi
94,9
1908,3
263,4
2,4
177,6
18,2
11,6
1,2
2477,6
% andel av
total årssum
3,8
77,0
10,6
0,1
7,2
0,7
0,5
0,0
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
50,5
721
202
191
903
246
95,5
806
218
2,4
215
46
40,1
918
261
3
906
249
1,8
918
261
0,6
901
244
Start dato
710
824
710
215
827
729
820
901
Periode(95%)
Slutt dato
920
922
818
215
1001
1001
930
911
Døgn
72
29
39
0
35
64
41
10
Tabell 31. Sporeoversikt for Førde 2014.
Kode
AT
BO
BT
CL
EP
EY
LY
ME
PU
PY
SP
TO
TR
Total årssum
Art
Døgn
Navn
middelverdi
Alternaria
49,3
Boletaceae
1551,2
Botrytis
96,7
Cladosporium
253,1
Epicoccum
1,8
Erysiphe
4,9
Lycopodium
10,9
Melampsoridium
685
Puccina uredosp.
16,4
Polypodiaceae
68,1
Sphagnum
9,1
Torula
5,5
Triphragmium
198,9
2950,9
% andel av
total årssum
1,7
52,6
3,3
8,6
0,1
0,2
0,4
23,2
0,6
2,3
0,3
0,2
6,7
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
12,2
811
223
240,3
829
241
96,7
828
240
34,7
712
193
1,2
912
255
4,9
724
205
4,3
826
238
92,5
917
260
2,4
828
240
16,4
722
203
2,4
806
218
3
811
223
38,3
828
240
Start dato
705
814
828
709
911
724
718
817
816
720
722
804
820
Periode(95%)
Slutt dato
815
919
828
807
912
724
829
921
921
921
917
908
909
Døgn
41
36
0
29
1
0
42
35
36
63
57
35
20
Tabell 32. Sporeoversikt for Ørsta 2014.
Kode
AT
BO
CL
HE
ME
PU
PY
SP
TO
TR
Total årssum
Art
Navn
Alternaria
Boletaceae
Cladosporium
Helminthosporium
Melampsoridium
Puccinia uredosp.
Polypodiaceae
Sphagnum
Torula
Triphragmium
Døgn
middelverdi
75,8
9431,6
905,2
11,6
1394,9
34,7
17
3,6
4,9
58,4
11937,7
% andel av
total årssum
0,6
79,0
7,6
0,1
11,7
0,3
0,1
0,0
0,0
0,5
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
37,1
722
203
796,7
906
249
180,1
711
192
8,5
816
228
371,7
901
244
6,1
902
245
2,4
828
240
0,6
709
190
1,8
809
221
15,2
902
245
Start dato
709
823
709
815
830
823
824
709
116
723
Periode(95%)
Slutt dato
919
919
823
816
925
920
919
915
916
906
Døgn
72
27
45
1
26
28
26
68
243
45
Tabell 33. Sporeoversikt for Geilo 2014.
Kode
AT
BO
CL
LY
ME
PU
PY
SP
TO
TR
Total årssum
Art
Døgn
Navn
middelverdi
Alternaria
40,8
Boletaceae
4800,4
Cladosporium
1578,6
Lycopodium
1,2
Melampsoridium
3019,8
Puccinia uredosp.
10,3
Polypodiaceae
77,9
Sphagnum
6,1
Torula
1,2
Triphragmium
22,5
9558,8
% andel av
total årssum
0,4
50,2
16,5
0,0
31,6
0,1
0,8
0,1
0,0
0,2
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
9,1
809
221
617,5
828
240
214,7
711
192
1,2
828
240
386,3
915
258
1,8
822
234
58,4
825
237
3,6
922
265
0,6
809
221
12,8
822
234
Start dato
520
817
709
828
821
810
825
826
809
822
Periode(95%)
Slutt dato
820
915
809
828
920
922
917
922
810
830
Døgn
92
29
31
0
30
43
23
27
1
8
80
Tabell 34. Sporeoversikt for Trondheim 2014.
Kode
AT
BO
CL
EP
ME
PU
PY
SP
TO
TR
Total årssum
Art
Navn
Alternaria
Boletaceae
Cladosporium
Epicoccum
Melampsoridium
Puccinia uredo sp.
Polypodiaceae
Sphagnum
Torula
Triphragmium
Døgn
middelverdi
107,1
1449,7
893,6
24,9
476,9
3,6
57,2
11,6
3
21,3
3048,9
% andel av
total årssum
3,5
47,5
29,3
0,8
15,6
0,1
1,9
0,4
0,1
0,7
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
18,2
805
217
175,8
905
248
216,6
810
222
7,9
924
267
94,3
908
251
1,8
829
241
54,1
831
243
3,6
830
242
1,2
225
56
9,1
909
252
Start dato
407
823
711
611
826
829
829
810
225
721
Periode(95%)
Slutt dato
828
921
824
926
926
929
831
916
811
910
Døgn
143
29
44
107
31
31
2
37
167
51
Tabell 35. Sporeoversikt for Bodø 2014.
Kode
AT
BO
CL
LY
ME
PU
PY
SP
TO
Total årssum
Art
Døgn
Navn
middelverdi
Alternaria
152,7
Boletaceae
1902,3
Cladosporium
2890,2
Lycopodium
1,2
Melampsoridium
852,9
Puccinia uredosp.
0,6
Polypodiaceae
3,6
Sphagnum
11,6
Torula
1,8
5816,9
% andel av
total årssum
2,6
32,7
49,7
0,0
14,7
0,0
0,1
0,2
0,0
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
63,9
723
204
298,7
901
244
407,6
707
188
0,6
823
235
188
831
243
0,6
831
243
2,4
915
258
3
825
237
1,2
810
222
Start dato
709
818
706
823
813
831
831
809
810
Periode(95%)
Slutt dato
820
917
808
824
911
831
915
830
830
Døgn
42
30
33
1
29
0
15
21
20
% andel av
total årssum
0,3
33,1
0,0
33,3
0,0
28,9
3,4
0,2
0,4
0,0
0,4
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
4,3
723
204
139,3
906
249
1,2
728
209
496,4
717
198
0,6
825
237
101
914
257
46,2
902
245
1,2
913
256
2,4
826
238
0,6
812
224
5,5
823
235
Start dato
706
820
728
717
825
821
828
830
605
812
822
Periode(95%)
Slutt dato
813
916
728
813
825
922
922
919
916
812
823
Døgn
38
27
0
27
0
32
25
20
103
0
1
Tabell 36. Sporeoversikt for Tromsø 2014.
Kode
AT
BO
BT
CL
LY
ME
PU
PY
SP
TO
TR
Total årssum
Art
Døgn
Navn
middelverdi
Alternaria
9,1
Boletaceae
887,6
Botrytis
1,2
Cladosporium
891,7
Lycopodium
0,6
Melampsoridium
773,2
Puccinia uredo sp.
91,2
Polypodiaceae
4,3
Sphagnum
9,7
Torula
0,6
Triphragmium
9,7
2678,9
Tabell 37. Sporeoversikt for Kirkenes 2014.
Kode
AT
BO
BT
CL
ME
PU
PY
SP
Total årssum
Art
Navn
Alternaria
Boletaceae
Botrytis
Cladosporium
Melampsoridium
Puccinia uredo sp.
Polypodiaceae
Sphagnum
Døgn
middelverdi
11,6
10534,5
1,8
70,6
2323,8
3
4,9
17,6
12967,8
% andel av
total årssum
0,1
81,2
0,0
0,5
17,9
0,0
0,0
0,1
Høyeste døgnmiddelverdi
Verdi
Dato forekomst
Dagnr
3,6
727
208
1092
906
249
1,8
727
208
24,9
808
220
469
913
256
1,8
914
257
4,3
901
244
3,6
901
244
Start dato
513
823
727
519
830
831
901
814
Periode(95%)
Slutt dato
818
913
727
818
923
914
917
923
81
Døgn
97
21
0
91
24
14
16
40
7. VARSLINGSTJENESTEN 2014-2015
Det ble sendt ut todagersvarsler for samtlige stasjoner i forkant av alle hverdager innen de
respektive varslingsperiodene.
Varslene ble distribuert via NAAFs hjemmesider og pollenvarslingen.no og ut til
abonnentene, som omfatter medier som aviser og radiostasjoner. Tekst-TV NRK får overført
varslene direkte. Varslene sendes også direkte til TV2 og TVNorge, som formidler varslene
daglig i tilknytning til værvarslene. Daglige oppdaterte varsler finnes også utstilt på alle
landets apoteker gjennom varslingsperioden. Pollenvarselet vil være tilgjengelig på adressen
http://www.naaf.no/.
Pollenvarslingstjenesten gjenopptas i januar/februar 2015.
8. LITTERATUR
(en del stoff som anbefales for interesserte er tatt med i tillegg til det anvendte)
Bruce Knox, R. 1979: Pollen and Allergy. Studies in Biology 107, 60 pp. Edward Arnold
Ltd., London.
Bruun, I. 1967: Climatological summaries for Norway. Standard normals 1931-60 of the air
temperature in Norway. 270 pp. Det Norske Meteorologiske Institutt, Oslo.
Fægri, K. & van der Pijl, L. 1979: The principles of pollination ecology. W. Clowes & Sons
Ltd., 3rd rev. ed.
Hjelmroos, M. 1991: Evidence of long-distance transport of Betula pollen. Grana 30:215-228.
ISSN 0017-3134.
Johansen, S. 1985: Aerobiologiske undersøkelser i den subalpine region på Dovrefjell i 1982
og 1983. Cand. scient.-oppgave, Botanisk institutt, Universitetet i Trondheim. 154 pp.
Lewis, W. H., Vinay, P. & Zenger, V. E. 1983: Airborne and Allergenic pollen og North
America. 254 pp. John Hopkins University Press, Baltimore and London.
Lid,J. 1985: Norsk, svensk, finsk flora. 837 pp., 5. utg. Det Norske Samlaget.
Norske Meteorologiske Institutt, Det 1957: Lufttemperaturen i Norge 1861-1955. 288 pp.
Aschehoug.
Norske Meteorologiske Institutt, Det 2006: Klimatologiske hurtigoversikter.
Klimaavdelingen.
Pohl, F. 1937: Die Pollenerzeugung der Windblütler. Beih. Bot. Centralbl. 56 A: 365-470.
Ramfjord, H. 1981-2003: Registrering av pollen og sporer. Årlige rapporter til Botanisk
institutt, NTNU. ISSN 0803-5989.
Ramfjord, H. 1991: Outdoor appearance of aeroallergens in Norway. Grana 30:91-97. ISSN
0017-3134.
Ramfjord, H. & Bjerke, M. 2006: Gode råd er grønne. 248 pp. Utg. av Sør-Trøndelag
Fylkeslag av Norges Astma – og Allergiforbund. ISBN 82-993403-1-4
82
Ramfjord, H. & Brobakk, T. E. 2004-2014: Registrering av pollen og sporer. Årlige rapporter
til Institutt for biologi, NTNU. ISSN 0803-5989.
Strandhede, S.-O. 1995: Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø. 1. norske opplag,
utgitt av Sør-Trøndelag Fylkeslag av Norges Astma- og Allergiforbund. 122 pp. ISBN 82993403-0-6
9. ENGLISH SUMMARY
This issue of the Pollen and Spores Annual Report Series gives a survey of recordings made
with Burkard volumetric Traps operating at twelve stations in Norway during the pollen and
spore season in 2014. The analyses were carried out at the Dep. of Biology, Norwegian
University of Science and Technology, Trondheim, with financial support from the
Norwegian Federation of Asthma and Allergy in cooperation with the Norwegian Directorate
for Health.
Reaching from Kristiansand at 58 degrees N up to Kirkenes at 70, the net of stations
comprises sampling sites who are all situated in lowland, close to the coast (for more accurate
positions, see Ch. 4). Geilo and Kirkenes are new stations added to the network from 2007. The presented material gives a clear impression of delay in start and lapse of dispersal seasons
along a gradient in south-northwards direction, in particular concerning plants flowering in
springtime.
The results from 2014 are generally characterized by a early start of pollen dispersal for early
flowering taxa due to unusually mild winters and springs in several regions. Trondheim had
the highest recordings of Alnus pollen amongst the stations. The Oslo site had the highest
annual sum of recorded Corylus pollen, while Lillehammer had the same position regarding
Salix pollen. Because of lasting high temperatures, the Betula pollen season was especially
intense in Lillehammer, Kristiansand, Bodø, Tromsø and Kirkenes.These stations had all the
highest annual Betula pollen sum for the last decade. Kristiansand had as usual the highest
annual pollen sums for Poaceae among the stations. Artemisia pollen dispersal was recorded
in mentionable quantities only in Lillehammer and Oslo. This pollen type was in 2005 (first
time), 2006 and 2008 – 2009 and 2014 recorded also at Bodø and Tromsø in Northern
Norway. In 2011,2013 and 2014, mugwort pollen was also recorded marginally in Kirkenes.
Ragweed (Ambrosia) pollen appeared for the first time in the Norwegian registrations, with
one pollen grain in respectively Lillehammer and Kristiansand . Cladosporium spores were
recorded in modest numbers at all stations except for Kristiansand, where the amounts
reached allergy-provoking levels for short periods.
Through newspapers, local radio stations, text-TV NRK, Norwegian TV2, TVNorge and
Internet, the current pollen and spore dispersal situation were given for each region
corresponding to the station sites. Phenological data on all recorded pollen and spore types
treated in this report are displayed in tab. 12-37.
83