Økonomisk overblikk 3/2014 - Næringslivets Økonomibarometer

Økonomisk overblikk 3/2014
Utsikter for 2014-2015
Økonomisk overblikk 3/2014
Utsikter for 2014 og 2015
Næringslivets Hovedorganisasjon
September 2014
Adresse: Middelthunsgate 27
Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen
0303 Oslo
Telefon: 23 08 80 00
www.nho.no
Kontaktpersoner NHO:
Overordnet økonomisk analyse og innenlandsk konjunkturbilde:
Avdelingsdirektør Dag Aarnes, [email protected], tlf: 23 08 82 25
Redaktør:
Seniorøkonom Silje Ones, [email protected], tlf: 23 08 82 24
Næringslivets økonomibarometer:
Seniorøkonom Einar Jakobsen, [email protected], tlf: 23 08 81 52
Internasjonal økonomi:
Seniorøkonom Aslak Larsen Molvær, [email protected], tlf: 23 08 81 29
Utenrikshandelen:
Seniorøkonom Aslak Larsen Molvær, [email protected], tlf: 23 08 81 29
Arbeidsmarked:
Rådgiver Lars Eidsaune, [email protected], tlf: 23 08 81 54
Innenlandske konjunkturer:
Seniorøkonom Aslak Larsen Molvær, [email protected], tlf: 23 08 81 29
Rådgiver Morten Trasti, [email protected], tlf: 23 08 81 68
Innhold:
Sammendrag:
5
Prognoser 2014 og 2015
6
Aktuell kommentar:
Skatt og økonomisk vekst
7
1. Internasjonal økonomi
9
2. Utenrikshandel
14
3. Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen
4. Arbeidsmarkedet
17
26
6. Næringslivets økonomibarometer
tredje kvartal 2014
28
4
Sammendrag
Oljeinvesteringene snur nedover - lite vekstkraft igjen
Kortvarig oppgang i produksjon og etterspørsel. I Næringslivets økonomibarometer for tredje kvartal gir
NHO-bedriftene markedsvurderinger som innebærer et noe bedre samlet bilde for norsk økonomi i 2014 og
en fortsatt svak prognose for 2015. Oppjusteringene av 2014-tallene ses i sammenheng med noe høyere vekst
i samlet etterspørsel fra utlandet, husholdningssektoren og offentlige investeringer. Oppgangen svekkes igjen
i 2015 slik det nå ser ut, først og fremst som en følge av at oljeinvesteringene ser ut til å falle kraftig uten at det
er tegn til økt investeringsaktivitet i fastlandsøkonomien. Den andre viktige årsaken er at høy gjeld og høye
boligpriser gjør det nødvendig for norske husholdninger å spare mye.
Negative trekk i internasjonal utvikling for norsk næringsliv. Ledende institusjoner som Det internasjonale
pengefondet (IMF) har de siste månedene nedjustert sine prognoser for verdensøkonomien noe. Bildet er
blandet med god vekst i USA og Storbritannia, men svak vekst i mange store EU-land og truende deflasjon
i Eurosonen. Samtidig faller den økonomiske veksten i flere av de fremvoksende økonomiene, ikke minst i
Kina. Konflikten i Ukraina og sanksjonene mot – og fra – Russland truer også oppgang i økonomiene. Disse
faktorer er urovekkende for norsk eksport fordi vi er så avhengige av Europa som marked.
Investeringene i fastlandsbedriftene er fortsatt på et lavt nivå sammenlignet med årene før finanskrisen. Mens
petroleums- og boliginvesteringene økte i den oppgangskonjunkturen som etterfulgte finanskrisen, uteble
investeringsveksten blant fastlandsbedriftene. Olje- og boliginvesteringene har på ulike måter fortrengt
investeringer i resten av fastlandsøkonomien, særlig i privat sektor. Nå ser vi at veksten i petroleums- og
boliginvesteringene avtar igjen, men et flertall av NHOs medlemsbedrifter svarer fremdeles at de har planer
om å redusere fremfor å øke investeringene i inneværende periode.
Et boligmarked ute av balanse påvirker norsk økonomi negativt på flere ulike måter. Selv om etterspørselen
etter boliger er stor, har ikke boligbyggingen økt tilsvarende. Oslos befolkning alene har økt med nesten 130
000 mennesker siden tusenårsskiftet. Gitt uendret antall personer per husstand har Oslo nå relativt sett nesten
30 000 færre boliger enn i år 2000. Boligprisene virker dessuten på husholdningenes samlede gjeld, og det
igjen påvirker veksten i privat forbruk. Videre påvirkes bankenes utlånskapasitet og derigjennom bedriftenes
investeringsmuligheter.
Oljeinvesteringene blir rekordhøye i år, men faller så raskt. Oljeselskapene venter å investere for hele 230
milliarder kroner i 2014. Mange indikatorer peker mot at toppen nå er nådd. Det gjelder Næringslivets
økonomibarometer, Regionalt nettverk i Norges Bank og SSBs konjunkturbarometer. Lederne i disse bedriftene var også pessimistiske i sin vurdering av de kommende månedene. Det er også kjent at næringen jobber
med kostnadsreduksjoner. Investeringstellingen for tredje kvartal i år viste at nedgangen kan bli på nesten 15
prosent eller 30 milliarder kroner. Det er en sterk negativ impuls til norsk økonomi.
Betydelig reserve av arbeidskraft i norsk økonomi. Sysselsettingsveksten fortsetter å være sterkere enn
utviklingen i produksjon og etterspørsel skulle tilsi, og den målte arbeidsledigheten gikk noe ned i andre
kvartal, på tvers av forventningene. Samtidig utgjør antall mottakere av arbeidsavklaringspenger nå om lag
156 000 personer, og antallet unge i denne gruppen haar økt. Til sammen utgjør unge personer utenfor
arbeidsstyrken et potensial i arbeidskraftreservene i tillegg til de som fremkommer i arbeidsledighetsstatistikken.
5
Prognoser for 2014 og 2015
Nasjonalregnskapet
NHO
Statistisk
sentralbyrå
NHO
Statistisk
sentralbyrå
2013*
2014
2014
2015
2015
2,1
1,8
2¼
2¼
2,1
2,3
2½
2¼
2,9
2,3
8,4
-2
-0,4
-2½
1
17,1
4,4
0,2
6,4
9,9
1
2
0
-4
8
-1,3
0,8
-1,1
-2,6
9,5
-10
1,1
0
0
4
-7,5
3,2
0,4
5,5
4,7
Etterspørsel fra FastlandsNorge (ekskl. lagerendr.)
2,5
3,1
1,9
2½
2,8
Eksport i alt
Tradisjonelle varer
Råolje og naturgass
-3,3
0,4
-7,7
2
2 ½
0
1,6
2,6
0,1
1
1
1
1,3
1,1
0,8
Import i alt
Tradisjonelle varer
Bruttonasjonalprodukt
BNP Fastlands-Norge
Sysselsetting
Arbeidsledighet
Arbeidstilbud**
Årslønn
Konsumpriser
Pengemarkedsrente
2,9
2,5
0,6
2,0
1,2
3,5
1
1
1¾
2
1
3½
1,8
1,2
1,9
2,2
1,2
3,4
2½
2½
½
1¾
1
4
3,3
1,3
1,7
2,1
0,6
3,7
1,0
3,9
2,1
1,8
1¼
1,1
3,5
2,1
1,7
1¼
0,9
3,5
1,7
1,7
Konsum i husholdninger mv.
Konsum i offentlig forvaltning
Bruttoinvestering i fast
realkapital
- Utvinning og rørtransport
- Fastlands-Norge
- Næringer
- Boliger (husholdninger)
- Offentlig forvaltning
6
Aktuell kommentar:
Skatt og økonomisk vekst
Med noen unntak vil det som regel være slik at det er kostbart for samfunnet å kreve inn skatter. Det er
hovedsakelig tre årsaker til dette.
En direkte kostnad ved å innkreve skatter er ressursene som går med til den offentlige forvaltningen og den
private etterlevelsen av skattereglene.
En annen kostnad er det man kaller effektivitetstapet ved beskatningen. Uten skatt kan man tenke seg at
produsentene investerer i (og produserer) det som gir størst avkastning, og at konsumentene tilpasser sitt
konsum til de varer og tjenester som gir størst nytte. Dersom produksjon og forbruk av disse godene ikke
plager andre (for eksempel i form av forurensning, tobakks-røyk, trafikkulykker e.l.), kan det legges til grunn
at de tilpasninger som maksimerer produsentenes overskudd og konsumentenes nytte samsvarer med det
som maksimerer den samfunnsøkonomiske avkastningen av produksjonsressursene. Dersom man velger å
skattlegge et av disse godene, vil det påvirke prisen på dette godet relativt til andre goder. Prisen til konsumenten vil bli høyere, og prisen til produsenten vil bli lavere. Dette gapet har betegnelsen skattekile. Når et
gode blir relativt sett dyrere enn andre goder, vil produksjon og konsum av dette gode reduseres. Både produsenter og konsumenter vil da endre sin tilpasning, og skatten fører til et avvik mellom den tilpasning som
er privatøkonomisk mest lønnsom, og den tilpasningen som ville vært samfunnsøkonomisk mest lønnsom
uten skatt.
En tredje kostnad, som blir stadig mer relevant, er at mobile produksjonsfaktorer kan flyttes ut av landet hvis
beskatningen blir for høy. I en åpen økonomi med utstrakt økonomisk samhandling med andre land vil skatt
være en av flere relevante faktorer som har betydning for hvor bedriftene ønsker å investere. Dersom realkapitalen i et land reduseres fordi skatten er for høy, vil produktiviteten av øvrige, ikke-mobile innsatsfaktorer
(typisk arbeidskraft) gå ned, fordi sammensetningen av innsatsfaktorer endrer seg. Dette leder til et effektivitetstap fordi det svekker den samlede avkastningen av produksjonsfaktorene. I tillegg vil skattebyrden på
ikke-mobile skattegrunnlag måtte økes for å opprettholde skatteinntektene.
Det er ikke mulig å unngå effektivitetstap ved beskatningen helt. Gitt de politiske rammene for provenybehov og fordeling består utfordringen i å utforme skattesystemet slik at kostnadene knyttet til administrasjon,
vridninger i ressursbruken og tap av mobile produksjonsfaktorer blir så lave som mulig. De finnes prinsipper
for hvordan disse kostnadene kan minimeres.
Når det kommer til investeringer i realkapital og næringsvirksomhet, er det først og fremst beskatningen av
overskudd som har betydning. Betydningen av den personlige beskatningen av kapitalinntekt og -beholdning avhenger av hvor mobil finanskapitalen er over landegrensene. Dette er et empirisk spørsmål. Ved perfekt
kapitalmobilitet spiller ikke norske personskatte-regler noen rolle for investeringene. I virkeligheten er det
imidlertid en sammenheng her, men det er et empirisk spørsmål hvor sterk den er. Hovedregelen for et godt
skattesystem er at skattepliktig inntekt må samsvare med reelle inntekter. Det innebærer å ha brede skattegrunnlag med færrest mulig unntak og fradrags-ordninger som ikke har reell forankring. Skattesystemet er lite
egnet til å oppnå andre politiske målsettinger som distriktspolitikk, sektorbasert næringspolitikk, like7
stillingspolitikk osv. Brede skattegrunnlag gir igjen rom for lav skattesats. Lav skattesats er viktig av flere
årsaker. For det første reduserer det verdien av å drive skattetilpasninger. For det andre styrker det insentivet
til å investere i Norge. For det tredje stiger effektivitetstapet mer enn proporsjonalt med skattesatsen, noe som
i seg selv tilsier at man bør unngå høye satser. Et annet viktig prinsipp er at man bør innrette sammensetningen av skatter slik at man utnytter de beste skattegrunnlagene først.
Skattesystemet før 1992 brøt med disse prinsippene. Systemet var preget av smale og gjennomhullete skattegrunnlag og høye satser. Dette påvirket investerings-sammensetningen og ga en dårlig ressursutnyttelse. Med
1992-reformen ble selskaps- og kapitalinntektsbeskatningen basert på prinsippet om lave satser og brede
grunnlag. Dette bidro til en langt bedre innretning på investeringene, bedre ressursutnyttelse og økt avkastning av kapitalen. Skatteinntektene steg kraftig, til tross for nær en halvering av skattesatsen.
I de drøyt 20 årene som er gått siden 1992-reformen er det først og fremst utfordringene knyttet til økt kapitalmobilitet som er problemet. Det er neppe så veldig mye mer å hente på reformere skattesystemet med tanke
på økt nøytralitet og effektivitet. Derimot kan det være mye å hente på å optimalisere sammensetningen av
skatter. Innretningen av skattesystemet må reflektere at kostnadene ved å skattlegge mobile produksjonsfaktorer har økt og vil fortsette å øke. Det beste vi kan gjøre med skattesystemet for å stimulere til investeringer
og videre økonomisk vekst, er å legge større vekt på de skatteartene hvor kostnadene ved skatteoppkrevingen
er lave, og mindre vekt på skattlegging av mobile produksjonsfaktorer der kostnadene ved skatteoppkrevingen er høye. Det siste betyr i klartekst en reduksjon av bedriftsbeskatningen.
-
8
1. Internasjonal økonomi
Den moderate globale veksten ser ut til å fortsette, skjønt
ledende institusjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF) har de siste månedene nedjustert sine prognoser for verdensøkonomien noe. Bildet er blandet. Den
økonomiske aktiviteten i USA og Storbritannia ser ut til
å skyte fart, mens EU og eurosonen opplevde på sin side
en oppbremsing i veksten i andre kvartal i år samlet sett.
Risikoen for deflasjon i eurosonen skaper fortsatt bekymring, og den høye arbeidsledigheten i flere medlemsland
forblir et problem. Samtidig faller den økonomiske veksten i flere av de fremvoksende økonomiene, ikke minst
i Kina. Den kinesiske økonomien vokser like fullt langt
raskere enn noe vestlig industriland, og en hard landing
synes ikke spesielt sannsynlig. Den lavere veksten kan
også sies delvis å være en villet utvikling, siden det kinesiske lederskapet ønsker å vri økonomien mer i retning
av økt innenlandsk etterspørsel og forbruk og mindre
avhengighet av eksportsektoren og vedvarende høye
investeringer. Samtidig er det fortsatt knyttet mye
usikkerhet rundt Kinas bank- og kredittsektor, ikke
minst den såkalte “skyggebanksektoren”. Geopolitisk
risiko har igjen økt i form av konflikten i Ukraina og
sanksjonene mot – og fra – Russland. Økt uro i verden
enten det er i Øst-Europa eller Midtøsten kan gi utslag i
høyere oljepris, som vil ramme den økonomiske veksten
i mange land.
av samlet BNP i 2014 og 1,5 prosent i 2015 (se figur 1.1),
omtrent uendret siden vår forrige konjunkturrapport. Vi
tror selv dette kan være noe optimistisk.
Høy offentlig gjeld gir fortsatt stramme offentlige
budsjetter, men likevel litt mindre stramme enn de siste
årene. Næringslivet opplever på sin side fortsatt streng
utlånspraksis fra bankene, men den siste utlånsundersøkelsen fra Den europeiske sentralbanken (ECB) fra
juli tilsier at banknæringens utlånspraksis at et flertall
av de europeiske bankene for første gang siden andre
kvartal 2007 nå faktisk gjør det litt lettere å låne penger.
At det fortsatt er ledig produksjonskapasitet, høy arbeidsledighet (se tabell 1.1 på neste side) og mye privat gjeld,
vil fortsatt dempe den økonomiske aktiviteten i mange
land og holde igjen på det private forbruket. Alt i alt
trekker dette i retning av fortsatt økonomisk vekst i
eurosonen sett under ett, selv om det kan ta noe tid før
veksten tar seg ytterligere opp.
Figur 1.1 Mot økt økonomisk vekst i Europa
Vekst i BNP i prosent.
Europa
Andre kvartal i år var preget av en viss vekst i flere europeiske land. Totalt sett opplevde eurosonen stagnert
vekst i den samlede økonomiske aktiviteten, mens EU
sett under ett fikk en vekst fra foregående kvartal på 0,2
prosent av medlemslandene samlede brutto nasjonalprodukt (BNP). Det er i hovedsak veksten i Storbritannia
som er årsaken. De økonomiske stormaktene Tyskland
og Italia opplevde begge et fall på 0,2 prosent i den samlede økonomiske aktiviteten fra første til andre kvartal,
mens Frankrike opplevde nullvekst for andre kvartal
på rad. Flere av de andre landene i eurosonen opplevde
imidlertid sterkere økonomisk vekst i andre kvartal i år,
inkludert Spania og Portugal.
* Tall for 2014 og 2015 er prognoser
Kilde: Consensus Forecasts
Den generelle lave kapasitetsutnyttelsen har også dratt
inflasjonen under målet til ECB i en slik grad at det
skaper en viss bekymring for langvarig deflasjon. Dette
var også årsaken til at ECB i juni kuttet innskuddsrenten
under null og lanserte nye tiltak for å få fart på bankenes
utlån, selv om sentralbanken ga uttrykk for at den ikke
er alvorlig bekymret for situasjonen. Styringsrentene
ble bestemt kuttet ytterligere 4. august. Det er ventet at
rentene vil forbli lave i flere år fremover.
Flere prognoser tyder på at den økonomiske veksten fortsetter i 2014, selv om den vil være om lag på samme nivå.
Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts for eurosonen ligger i skrivende stund på en vekst på én prosent
Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 3/2014
9
Tabell 1.1 Registrert arbeidsledighet i utvalgte
land og regioner
Juli 2014 (prosent)
*Storbritannia: mai 2014 **Norge: juni 2014
Kilde: Eurostat / SSB
Også den ledende indikatoren fra OECD, en indikator som forsøker å anslå den økonomiske utviklingen
fremover, peker mot videre stabil økonomisk vekst i
eurosonen som helhet (se figur 1.2). For Tyskland har
imidlertid indikatoren falt siden vår forrige rapport. I
Frankrike er det intern uenighet i regjeringen om finanspolitikken, men det kortsiktige vekstbildet er neppe endret. Andre indekser, som den fra The Conference Board,
viser samme forsiktig positive bilde av framtidsutsiktene
for eurosonen som helhet, men negative utsikter for
Tyskland. Det samme gjør den tyske ZEW-indeksen som
måler fremtidstroen til tyske investorer og analytikere,
hvor troen på utviklingen i tysk økonomi falt i august.
Konflikten med Russland, handelssanksjonene og krisen
i Ukraina kan antas å være viktige årsaker til denne siste
utviklingen.
Fig. 1.2 Fortsatt positive utsikter
OECD Composite Leading Indicators (MEI), eurosonen (17 land),
100 = langsiktig trend
De fleste eurolandene har nå lagt det meste av de
varslede finanspolitiske innstrammingene bak seg. Eurolandenes samlede budsjettunderskudd er det laveste etter
krisen og er nå under målet på maksimum3 prosent.
Det vil imidlertid ta tid for landene å bringe statsgjelden
ned mot 60 prosent av BNP, slik stabilitets- og vekstpakten i EU krever. Gjennomsnittlig brutto offentlig gjeld i
eurosonen, slik EU beregner det etter retningslinjene i
Maastricht-avtalen, nådde 92,6 prosent av BNP i 2013 (se
figur 1.3). Hellas hadde ved utgangen av 2013 en offentlig gjeld på 186 prosent av BNP, sog det er vanskelig å se
hvordan landet skal håndtere denne gjelden uten på et
eller annet tidspunkt å få en ny runde med restrukturering av gjelden. Italia nådde i fjor en brutto offentlig gjeld
på 145,5 prosent av BNP, noe som er det fjerde høyeste i
verden. Denne gjelden forventes å fortsette å øke både i
år og neste år, liksom det ventes å gjøre i en rekke andre
europeiske land. Det er foruroligende at den offentlige
gjelden fortsetter å øke i mange europeiske land samtidig
som landene har en aldrende befolkning og stadig større
pensjonsforpliktelser og sosiale velferdskostnader.
Fig. 1.3 Brutto offentlig gjeld i EU
Kilde: Eurostat
Storbritannia
Storbritannia opplever nå et oppsving i den økonomiske
aktiviteten, drevet av utviklingen i den innenlandske
etterspørselen. Økende optimisme blant husholdningene og mindre behov for å redusere gjelden har bidratt
til økt privat konsum og lavere sparerate. Dette til tross
for at husholdningenes realinntekter ikke har utviklet
seg like sterkt. Det er først og fremst oppgangen i sysselsettingen og den fallende arbeidsledigheten som har
bidratt til å løfte det private konsumet i landet. Økningen i boligprisene, særlig i London-området, fortsetter. På
landsbasis lå boligprisene i juni i gjennomsnitt ti prosent
Kilde: OECD
10
høyere enn ett år tidligere. Kombinert med en mindre
kontraktiv finanspolitikk i år enn i fjor og et relativt høyt
nivå på næringslivets investeringer trekker dette i retning av økonomisk vekst både i år og neste år. Samtidig
har det britiske pundet styrket seg, britisk eksportindustri ser ut til å ha lavere kostnadsmessig konkurranseevne
sammenlignet med industrien i flere andre europeiske
land, og eksporten så langt i år har vokst mindre enn
ventet.
Konsensusprognosen for den britiske økonomien fra
Consensus Forecasts er i august på 3,1 prosent i BNP i
2014 og 2,6 prosent i 2015.
Norden
Sveriges brutto nasjonalprodukt økte med 0,2 prosent
i andre kvartal i år, etter et fall på 0,1 prosent i første
kvartal, og det svenske Konjunkturinstitutets konjunkturbarometer har ikke endret seg nevneverdig på fem
måneder. Redusert arbeidsledighet og økende privat
forbruk er de viktigste driverne til økt økonomisk vekst,
men også byggeaktiviteten har tatt seg opp. Eksporten
og bedriftsinvesteringene henger derimot etter, men lav
kapasitetsutnyttelse i industrien, fallende industriordrer
og en reduksjon i investeringene i maskiner og utstyr
så langt i år. Inflasjonen er på sin side lav, årsveksten i
det generelle prisnivået har de siste månedene vært lik
null, noe som har bidratt til at den svenske Riksbanken
kuttet sin viktigste styringsrente (reporenten) til 0,25
prosent i juli. Det signaliseres at den vil bli liggende på
dette nivået til slutten av 2015. Konsensusprognosen for
svensk økonomi fra Consensus Forecasts er i skrivende
stund på 2,4 prosent i BNP i 2014 og 2,9 prosent i 2015.
Aktiviteten i den danske økonomien har vokst det siste
året. Arbeids- og boligmarkedene er i bedring, og husholdningene har utsikter til økte realinntekter. Forbrukertilliten økte i august, for sjette måned på rad. Den samlede etterspørselen forventes å øke jevnt det kommende
året. Økonomisk vekst hos Danmarks handelspartnere
kan gi ytterligere drahjelp til den danske økonomien,
men her hefter det noe økt usikkerhet etter de svake
nøkkeltallene for andre kvartal i eurosonen. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts er i skrivende stund
på 1,4 prosent i Danmarks BNP i 2014 og 1,8 prosent i
2015.
fleste andre europeiske land av en konflikt med
Russland. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts
er på nullvekst i den samlede økonomiske aktiviteten i
2014 og 1,4 prosent i 2015.
USA
USA startet 2014 med redusert økonomisk aktivitet
første kvartal. Mye av dette skyldtes uvanlig dårlig vær
som førte til store problemer for næringslivet, men avslutningen på en ordning med ekstraordinær ledighetstrygd og i tillegg en problematisk innføring av president
Obamas helsereform bidro trolig også da den private
etterspørselen falt noe, særlig i helsetjenester. Aktiviteten i den amerikanske økonomien falt med 2,1 prosent
i første kvartal i år, målt i årlig rate, men i andre kvartal
tok veksten seg igjen opp med en annualisert vekst i BNP
på hele fire prosent. Arbeidsledigheten har falt fra 10 til
om lag 6 prosent de siste 4 1/2 årene, boligmarkedet har
tatt seg noe opp igjen fra bunnen (se figurene 1.4 og 1.5),
både husholdningenes inntekter og formue har økt, og
de har også nedbetalt mye gjeld de siste årene.
Fig. 1.4 Registrert arbeidsledighet i USA
I prosent av arbeidsstyrken.
Kilde: Thomson Reuters Datastream
Fig. 1.5 1.5 Boligprisutviklingen i USA
S & P Case-Shiller indeksen, 1. kvartal år 2000 = 100
Finland opplevde marginal økonomisk vekst i andre
kvartal i år med en økning på 0,1 prosent av BNP. Dette er
etter to kvartaler på rad med fall i den samlede økonomiske aktiviteten. Landet har imidlertid Russland som et
viktig eksportmarked og vil bli hardere rammet enn de
Kilde: S&P/Case-Shiller Home Price Indices
Næringslivets Hovedorganisasjon
Økonomisk Overblikk 3/2014
11
Også forbrukernes fremtidstro fortsetter å øke, se figur
1.6. Alt dette legger til rette for fortsatt vekst i det private forbruket, selv om spareraten til de amerikanske
husholdningene foreløpig fortsatt ser ut til å forbli på
et relativt høyt nivå. Bedriftenes lønnsomhet er fortsatt
god, og det har det siste året vært god fart i investeringene næringslivet. Med økende sysselsetting, lave finansieringskostnader, god likviditet hos mange bedrifter og
aldrende eksisterende produksjonsutstyr, ligger det til
rette for økte investeringer også fremover.
Fig. 1.6 Økende optimisme hos amerikanske
husholdninger
Forbrukernes fremtidstro (Consumer Confidence Index), 1985 = 100
Kilde: Thomson Reuters Datastream
Også finanspolitikken vil være mindre kontraktiv i år
enn i fjor og dermed ikke dempe veksten i den samlede
økonomiske aktiviteten like mye, selv om de langsiktige
utfordringene med stadig økende offentlig gjeld forblir et
politisk dilemma. Alt i alt ligger mye til rette for fortsatt
vekst i den amerikanske økonomien både i år og neste
år, og konsensusprognosen fra Consensus Forecasts
gjenspeiler dette med forventninger om 2,1 prosent vekst
i BNP i år og 3,1 prosent neste år. Også OECDs ledende
indikator peker mot fortsatt vekst i den amerikanske
økonomien, se figur 1.7.
Fig. 1.7 Fortsatt positive utsikter for USA
The Conference Board Leading Economic Index (LEI), 2004 = 100
Kilde: Thomson Reuters Datastream/ The Conference Board
12
Den amerikanske sentralbanken har for lengst begynt å
trappe ned sine obligasjonskjøp, og forventer etter eget
utsagn å fase dem ut om kort tid gitt at den amerikanske
økonomien fortsetter å vise tegn til økt vekst. Finansmarkedet forventer at sentralbanken vil øke styringsrenten i første halvår neste år, for første gang siden
finanskrisen.
Japan
Japan gjennomførte i april den første momshevingen
siden 1997, og det ventes en ny heving neste år. Disse
tiltakene er viktige for å få ned de offentlige budsjettunderskuddene og redusere veksten i den stadig økende
offentlige gjelden, som nå er den høyeste i noe industriland, og opprettholde finans- og kredittmarkedenes tillit
til japanske myndigheters gjeldsbetjeningsevne på sikt.
Momshevingen i april i år var varslet og bidro til at
privat sektor fremskyndte mye av etterspørselen til før
momshevingen, ikke minst på varige forbruksgoder.
Landet opplevde dermed oppsving i den innenlandske
etterspørselen i første kvartal i år fulgt av et større fall i
andre kvartal. Utviklingen i arbeidsmarkedet er imidlertid positiv og kapasitetsutnyttelsen i næringslivet høy,
noe som trolig på sikt vil gi høyere pris- og lønnsvekst
og understøtte økt privat forbruk og økte investeringer i
næringslivet. Myndighetenes kontraktive finanspolitikk
for å få ned budsjettunderskuddene vil imidlertid trekke
i motsatt retning, selv om Bank of Japans ekspansive
pengepolitikk fortsetter. Eksporten har heller ikke vokst
like mye som ventet, til tross for svekkelsen av japanske
yen, og dermed bidratt lite til veksten så langt i år. Alt i
alt taler dette i retning av forholdsvis beskjeden økonomisk vekst også i tiden fremover. Konsensusprognosen
fra Consensus Forecasts for Japan var i august på 1,5
prosent vekst i BNP i 2014 og 1,2 prosent i 2015.
Kina
Den økonomiske veksten i Kina har fortsatt å bremse
opp i år. Til tross for at myndighetene nok vil rulle ut
flere tiltak for å få fart i den økonomiske aktiviteten er
det trolig to faktorer som vil trekke ned den økonomiske
veksten. Det ene er at boliginvesteringene trolig vil
fortsette å falle, og det andre er at industriproduksjonen
bremser opp, mye på grunn av lav etterspørselsvekst
fra eksportmarkedene. Gjeldsveksten de siste årene og
det uoversiktlige skyggebankmarkedet skaper også en
del bekymring og er fortsatt et usikkerhetsmoment for
den videre utviklingen i Kina. Konsensusprognosen fra
Consensus Forecasts er nå 7,4 prosent vekst i Kinas BNP
i 2014, og 7,2 prosent i 2015. Dette vil være den laveste
økonomiske veksten siden slutten av tusenårsskiftet , se
figur 1.8.
Fig. 1.8 Lavere vekst i Kina
Vekst i BNP i prosent.
Kilde: Consensus Forecasts/ IMF
Kina er en viktig økonomisk drivkraft i Asia og Stillehavsregionen og et viktig eksportmarked for mange
asiatiske land. Dette gjelder i økende grad også for den
økonomiske veksten i flere land også utenfor denne
regionen, blant annet i Afrika og Sør-Amerika. Den
videre økonomiske utviklingen i Kina er derfor viktig
også for disse landene. Mange av disse landene både i og
utenfor regionen har betydelig eksport av innsatsvarer til
Kina, hvorav mye fortsatt eksporteres videre til vestlige
land som ferdigvarer. Andre er råvareeksportører som
har hatt nytte av de høye råvare- og energiprisene de
senere årene, uavhengig av hvor mye de faktisk eksporterer til Kina. En fortsatt høy vekst i den økonomiske
aktiviteten i Kina og andre fremvoksende økonomier vil
videre bidra til å holde den globale etterspørselen etter
energi og råvarer høy. Kina gikk i fjor høst forbi USA som
verdens største importør av olje, og den stadig økende
kinesiske etterspørselen etter energi har hatt mye å
si for økningen i oljeprisen de siste ti årene. Den økte
verdenshandelen, de høye råvare- og energiprisene og de
fallende prisene på mange importvarer er noe som også
norsk økonomi har dratt nytte av.
konflikten i nabolandet Ukraina IMF forventer nå kun
0,2 prosent vekst i BNP i Russland, en kraftig nedjustering fra forrige rapport. Både India og Indonesia opplever
av ulike grunner lavere vekst i økonomien enn for to-tre
år siden, men begge vil likevel trolig ha BNP-vekst på
femtallet i år, ifølge IMF. IMF anslår videre at den regionale stormakten Sør-Afrika trolig får BNP-vekst på under
totallet i år.
I det øvrige Asia og Stillehavsregionen fortsetter også
flere lands økonomier å vokse raskt i forhold til de
vestlige industrilandene, selv om de har merket effekten
av lavkonjunkturen i vestlige land og noe svakere vekst
i Kina. Se figur 1.9. Bildet er imidlertid blandet. Den thailandske økonomien føler konsekvensene av indre uro og
militærkupp i form av lavere innenlandsk etterspørsel og
lavere vekst i landets viktige turistindustri enn tidligere,
men det nye regimet har også ført med seg en viss grad av
økt stabilitet i landet og et håp om at dette nå vil føre til
en bedring i den økonomiske situasjonen. Taiwan har på
sin side lagt bak seg et par år med relativt lav økonomisk
vekst sett i forhold til både årene før finanskrisen og de
første par årene etter, og det er tegn til økonomisk oppsving i aktiviteten i landet fremover. Sør-Korea opplevde
et svakt andre kvartal i år, og myndighetene der har
igangsatt en rekke tiltak for igjen å få fart på økonomien.
Malaysia forventes å vokse i overkant av fem prosent i
BNP i år. Flere andre land i Asia og i Stillehavsregionen,
som Filippinene, Bangladesh, Kambodsja og Myanmar,
opplever på sin side trolig økonomisk vekst på seks til
åtte prosent økning i BNP i år, mens finans- og shippingknutepunktet Singapore trolig vil oppleve en BNP-vekst
midt på tretallet i år, noe som er under gjennomsnittet av
det landet har opplevd siden midten av 1990-tallet.
Fig. 1.9 Høy aktivitet i Asia
Vekst i BNP i prosent.
Øvrige fremvoksende økonomier
De øvrige såkalte BRIICS-landene foruten Kina, det vil
si Brasil, Russland, India, Indonesia og Sør-Afrika, opplever nå av ulike årsaker også en svakere økonomisk
utvikling enn tidligere. Det internasjonale pengefondet
(IMF) forventer at Brasils økonomi vil vokse med 1,8
prosent i 2014, etter 2,3 prosent i fjor og 1 prosent i 2012.
Den russiske økonomien er nå rammet av kapitalflukt
og økonomiske sanksjoner fra vestlige land på grunn av
Næringslivets Hovedorganisasjon
* For India brukes regnskapsåret fra april til mars året etter
Kilde: Consensus Forecasts
Økonomisk Overblikk 3/2014
13
2.Utenriksøkonomi
Nedgang i eksporten av olje og gass bidro til at samlet
eksport gikk ned 0,6 prosent i andre kvartal i år. Det
var imidlertid vekst i eksporten av tradisjonelle varer,
som eksport av fisk, elektrisitet og verkstedsprodukter.
Foreløpige tall tyder også på vekst i eksport av tjenester,
men det må ses i sammenheng med en nesten like sterk
nedgang i første kvartal.
At påsken i fjor var i mars, mens påsken i år var i april,
gjør sammenligningen mellom fjoråret og inneværende
år vanskelig. Sammenligner vi perioden januar til juli i
år med samme periode i fjor, unngår vi imidlertid dette
problemet. Vareeksporten i årets første sju måneder
var samlet sett uendret fra samme periode i 2013, men
verdien av fastlandseksporten økte med 4,6 prosent.
Eksportprisene sank fra første til andre kvartal i år, men
på lengre sikt har likevel prisene på eksporterte varer
steget. Sammenlignet med andre kvartal i fjor var prisene
1,8 prosent høyere i samme kvartal i år, selv om prisene
på gass, elektrisitet og malmer var noe lavere enn ett år
tidligere. Se figur 2.1 og 2.2.
Fig. 2.1 Eksport av tradisjonelle varer (1)
Sesongjustert volumindeks. 2000 = 100
Fig. 2.2 Eksport av tradisjonelle varer (2)
Prisindeks. 2000 = 100
Kilde: SSB
Den totale eksporten i juli endte på 68,9 milliarder, mens
fastlandseksporten var 30,8 milliarder kroner. Begge deler er en økning fra juni måned og for fastlandseksportens
del også en økning fra juli måned i fjor. Utførselen av
bearbeidede varer i juli økte med hele 10,2 prosent fra
juli i fjor. Den samlede eksporten av metallvarer utgjorde
alene nesten hele oppgangen her. Fiskeeksporten økte
også. Vi eksporterte mest fisk til Polen og Russland, begge
land mottok fisk til en verdi av en halv milliard kroner
denne måneden. Eksporten av fersk, hel laks til Russland
utgjorde alene over 312 millioner kroner i juli. Restriksjoner mot norsk fisk i Russland vil imidlertid tidligst
vise seg i eksporttallene for august.
Vekst i norske eksportmarkeder vil gi drahjelp for
eksporten
Kilde: SSB
14
Eksporten av tradisjonelle varer har svingt mye siden
finanskrisen, og nivået målt i volum er fremdeles lavere
enn forut for krisen. Vekst i etterspørselen fra eksportmarkedene og en viss bedring av Norges kostnadsmessige konkurranseevne overfor utlandet, særlig på
grunn av en svakere kronekurs enn for 1 – 1 1/2 år siden,
trekker isolert sett i retning av at eksportvolumet av
tradisjonelle varer vil ta seg opp framover.
Norges handelspartnere1 som gruppe anslås å oppnå
en vekst på om lag 2,3 prosent av BNP i 2014, opp fra 1,3
prosent i fjor. Veksten i 2015 forventes å bli om lag 2,5
prosent. Økonomisk vekst i eksportmarkedene vil trolig
gi økt etterspørsel etter norske varer og tjenester. Særlig
gjelder dette den forventede økonomiske veksten i
Europa, da de europeiske landene mottar om lag 70
prosent av all norsk fastlandseksport. Dette forutsetter
selvsagt at norske varer forblir konkurransedyktige både
i kvalitet og pris, og at norske bedrifter klarer å opprettholde eller øke sine markedsandeler. Hvis våre europeiske handelspartnere fortsetter å oppleve en nedkjøling
av sine respektive økonomier, slik vi har sett i andre
kvartal i år, kan disse prognosene imidlertid snart bli
nedjustert. Veksten i etterspørselen etter norske varer og
tjenester fra utlandet stoppe opp eller til og med falle litt
tilbake.
En svak kronekurs gir økt konkurransekraft for
norsk eksportnæring
Året 2013 startet med en kronekurs som var på sitt
sterkeste siden 1980-tallet, men som svekket seg gradvis
gjennom fjoråret og fortsatt er litt svakere enn det historiske gjennomsnittet mot euroen. Etter å ha styrket seg litt
igjen de første månedene i år, svekket kronekursen igjen
seg litt i løpet av sommeren – før vi igjen har sett en viss
styrkning av kronen de siste ukene, se figurene 2.3 og 2.4.
Fig. 2.4 Kronekursen mot den importveide kursindeksen (I-44)
Månedlig gjennomsnittspriser. 1995 = 100
Kilde: Norges Bank
En svakere kronekurs gir norske eksportbedrifter bedre
kostnadsmessig konkurranseevne. I Næringslivets
økonomibarometer har da også et økt antall av eksportbedriftene beskrevet markedssituasjonen som mer
positiv siden en bunn i tredje kvartal i fjor, som var den
laveste målingen siden finanskrisen. Se figur 2.5.
Fig. 2.5 Vurdering av markedssituasjonen i
øyeblikket
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative.
Fig. 2.3 Kronekursen mot euro
Antall norske kroner per euro. Månedlig gjennomsnittspriser.
Kilde: Norges Bank
Kilde: Norges Bank
1 Norges 25 viktigste handelspartnere vektet etter
andeler av norsk eksport av tradisjonelle varer.
Kilde: Norges Bank
Næringslivets Hovedorganisasjon
Økonomisk Overblikk 3/2014
15
Økt ordreinngang og økende ordrereserverfor
eksportindustrien
Industriens ordretilgang økte med 2,3 prosent fra
første til andre kvartal i år. Ordrereservene økte med
6,4 prosent i samme periode. Næringene som bidro
til denne økningen i reserver, var maskinindustrien
og metallvareindustrien, som hadde en økning fra
første til andre kvartal i år på henholdsvis 17,9 og
8,9 prosent. Maskinindustrien domineres av et fåtall
store leverandører til olje- og gassnæringen, som har
deler av sin produksjon i utlandet, og var også den
næringen med klart størst økning i ordretilgangen
dette kvartalet. Metallindustrien og virksomhetene i
maskinreparasjon og -installasjon hadde på sin side
en nedgang i ordrereservene.
Noe økning i importen
Samlet import av varer og tjenester økte med 0,9
prosent i andre kvartal i år, sett i forhold til første
kvartal. Veksten ble dempet av nedgang i importen
av tradisjonelle varer, hovedsakelig som følge av
sterk nedgang av raffinerte petroleumsprodukter.
Foreløpige tall viser en økning i importen av tjenester. I juli ble det importert varer for 46,3 milliarder
kroner, noe som var en økning på henholdsvis 0,6
prosent fra forrige måned og 5,6 prosent fra juli i
fjor.
16
3. Hovedtrekk i konjunkturutviklingen
Etter 6-7 kvartaler med svak vekst i norsk økonomi gikk
BNP for Fastlands-Norge opp med 1,2 prosent fra første
til andre kvartal i år ifølge nylig publiserte tall fra SSB.
Sterk vekst i produksjonen av elektrisk kraft bidro med
nærmere 0,3 prosentpoeng av dette. BNP totalt økte med
0,9 prosent i samme periode. Samlet industriproduksjon
økte med 2,5 prosent i andre kvartal, etter en klar vekst
også kvartalet før. Ifølge tall fra SSB kom nær halvparten
av økningen fra næringsmiddelindustrien, som hadde en
liten produksjonsnedgang de to foregående kvartalene.
Ellers har verftsindustrien og maskin- og metallvareindustrien hatt god vekst gjennom hele første halvår. Det
er også registrert god vekst i bygge- og anleggsvirksomhet og tradisjonelt fiske og akvakultur, mens tjenesteproduksjonen har utviklet seg mer moderat de siste
månedene.
På etterspørselssiden har utviklingen til nå i 2014 blitt
preget av at kjøpelysten i husholdningene vokser igjen
etter å ha vært lavere i noen kvartaler. Etter at bankene
lettet både på krav og vilkår knyttet til boliglån, kom
også omslaget i boligmarkedet og prisene steg igjen. Til
tross for dette har boligbyggingen stagnert, og samtidig
er investeringsboomen på norsk sokkel i ferd med å avta.
De bedriftene i NHO som har store leveranser til oljesektoren, har blitt tydelig mer pessimistiske.
Den høye veksten i petroleumsinvesteringene som
startet før finanskrisen i 2008, stoppet opp etter tredje
kvartal 2013 og falt deretter i to kvartaler. I andre kvartal
i år var petroleumsinvesteringene på samme nivå som
i første kvartal. Utsiktene framover er at fallet fortsetter
fra et nivå som fortsatt må regnes som meget høyt. Bruttoinvesteringene i offentlig forvaltning viste en økning i
andre kvartal, mens industriinvesteringene falt, og de er
nå på et meget lavt nivå.
Korrigert for sesongsvingninger økte antall sysselsatte
personer med 0,3 prosent i andre kvartal, noe som
tilsvarer vel 7 000 personer. Dette er en litt sterkere vekst
enn i foregående kvartal. Veksten i utførte timeverk er
beregnet til 0,6 prosent.
trend. Vi antar som et hovedscenario at veksttakten faller
noe tilbake igjen, og at den svake veksten holder seg inn
i 2015.
Deretter bør det være muligheter for at veksten igjen
tar seg opp slik det ser ut i dag. Lavere renter, utsikter til
visse lettelser i beskatningen og kredittflyt fra bankene
kan norsk økonomi allerede i 2016 være tilbake på mer
normale vekstrater.
3.1 Tiltakende vekst i husholdningenes forbruk
Veksten i husholdningenes forbruk av varer og tjenester
økte også i andre kvartal. Økningen i husholdningenes
disponible inntekter var hovedårsaken til denne utviklingen. Varekonsumet vokste som følge av økt forbruk av mat- og drikkevarer, mens bilsalget gikk noe ned
etter vekst i første kvartal. Økningen i varekonsumet må
sees i sammenheng med veksten i disponible inntekter.
Konsumutviklingen bryter med fjorårets utvikling, der
veksten i første kvartal ble fulgt opp av tre kvartaler med
en gjennomsnittlig vekst under 0,2 prosent per kvartal.
En noe lettere kredittpraksis og et mindre urolig bruktboligmarked kan også ha bidratt til å løfte konsumet
i andre kvartal. Isolert bidro husholdningenes forbruk
med om lag 25 prosent av veksten i fastlandsøkonomien
i andre kvartal. Se figur 3.1.
Fig. 3.1 Sparing og forbruk
Sesongjustert vekst i husholdningenes forbruk omregnet i årsvekst i forbruk og sparerate. I prosent.
Kilde: SSB/NHO
Den sterke veksten i BNP i andre kvartal må derfor i noen
grad sies å være tilfeldige utslag i enkeltnæringer, og det
synes ikke rimelig å tro at den er uttrykk for en varig
Næringslivets Hovedorganisasjon
Økonomisk Overblikk 3/2014
17
Når det gjelder varekonsumet, ble veksten i første kvartal
2013 avløst av tre kvartaler med fall eller lavere vekst.
Ved inngangen til 2014 var derfor varekonsumet på
samme nivå som året før, målt i volum. Spesielt kjøp av
varige forbruksvarer, som for eksempel biler og hvitevarer, utviklet seg svakt gjennom fjoråret. Deler av veksten
i varekonsumet i første halvår er derfor trolig gjeninnhentning etter den svake veksten i fjorårets tre siste
kvartaler. Samtidig økte konsumet av mat og ikke-alkoholholdige drikkevarer mer i andre kvartal enn hele det
foregående året til sammen. Tjenestekonsumet virker lite
følsomt overfor konjunkturforløpet sammenlignet med
varekonsumet nå. Selv om det generelle aktivitetsnivået
falt markert i løpet av fjoråret, vokste tjenestekonsumet i
en jevn fart, se figur 3.2.
Fig. 3.2 Vare- og tjenestekonsum
I prosent. Volumendring fra foregående periode, sesongjustert.
Kilde: SSB
Husholdningenes disponible inntekter økte med 2
prosent i andre kvartal. Det var den største kvartalsvise økning siden fjerde kvartal 2012. Økningen i
lønnsutbetalinger, som er husholdningenes største
inntektskilde, var hovedårsaken til dette. Utbetalinger
av pensjoner og stønader økte med 1 prosent fra første
til andre kvartal. Det samme gjorde formuesinntekten,
mens formuesutgiftene sank for første gang siden første
kvartal 2010. Dersom lønnsveksten ender i nærheten av
beregnet i etterkant av vårens lønnsoppgjør, vil veksten i
disponible inntekter avta i andre halvår. Dette vil trekke
ned konsumveksten i andre halvår.
Husholdningenes sparerate var i andre kvartal 9,9
prosent. Historisk sett er dette et høyt nivå. Konsumveksten og en fortsatt høy sparerate har sammenheng
med veksten i disponibel inntekt. At spareraten fortsatt er høy kan tyde på at det ikke er en underliggende
18
endring i konsumtilbøyeligheten blant norske husholdninger. Dette kan skyldes at forventningene om framtidig inntekt ikke er vesentlig endret. Konsumet av mat
og drikkevarer, som stod for størstedelen av veksten i
varekonsumet, underbygger denne påstanden. Konsumveksten vil derfor trolig avta i andre halvår ettersom
lønnsveksten etter alt å dømme vil avta.
Det høye nivået på spareraten har trolig flere årsaker.
For det første er gjeldsnivået til norske husholdninger
fortsatt høyt, noe som medfører økt sparing for å betjene
fremtidige gjeldsnedbetalinger. For det andre blir befolkningen stadig eldre, og eldre har normalt en høyere
sparetilbøyelighet enn yngre. For det tredje kan pensjonsreformen ha bidratt til at den private pensjonssparingen
har økt. Høye sparerater blir ofte observert i etterkant av
økonomiske tilbakeslag. Husholdningene bygger opp
finansielle buffere for å sikre seg mot et nytt eventuelt
tilbakeslag. Dette forklarte trolig veksten i spareraten
i løpet av finanskrisen. Den forsiktighetsmotiverende
sparingen har trolig avtatt i løpet av de siste årene.
Dermed holder spareraten seg på et høyt nivå på grunn
av husholdningenes gjeldsgrad, demografiske endringer
og økt privat pensjonssparing. Lavere veksttakt i fastlandsøkonomien kan også ha bidratt til å øke husholdningenes sparing det siste året.
Gjeldsveksten til husholdningene er avtagende etter
flere år med tiltagende vekst. Gjeldsveksten er imidlertid fortsatt høyere enn inntektsveksten, noe som betyr
at husholdningenes gjeldsgrad fortsatt øker. Avtakende
gjeldsvekst vil trolig bidra til å dempe forbruket. Samtidig kan gjeldsveksten øke dersom bankene fortsetter å
lette kredittpraksisen overfor husholdningene. Et høyt
gjeldsnivå betyr trolig at gjeldsveksten allikevel vil avta i
kommende periode. Se figur 3.3.
Fig. 3.3 Husholdningenes bruttogjeld
I prosent og milliarder kr.
Kilde: SSB
Veksten i husholdningenes konsum i utlandet har avtatt.
Konsumet i utlandet steg raskt i perioden 2010-12. Dette
var en periode med sterk kronekurs og fallende transportpriser. Kronesvekkelsen i løpet av fjoråret, kombinert med en utflating av transportprisene har bidratt til
å dempe veksten. Lavere generell økonomisk aktivitet
har trolig også bidratt i samme retning. Selv om veksten
har vært relativt kraftig har husholdningenes konsum
i utlandet en begrenset påvirkning på det overordnede
makroøkonomiske bildet. Konsumet i utlandet utgjør
kun 7,5 prosent av samlet konsum og i underkant av 4
prosent av BNP for Fastlands-Norge, se figur 3.4.
økonomien. Etter at fastlandsøkonomien gikk inn i en
forsiktig nedgangskonjunktur i løpet av 2013 har også
bolig- og petroleumsinvesteringene flatet ut. Den lave
investeringsaktiviteten vil redusere det potensielle langsiktige produksjonspotensialet. Produktivitetsveksten
kan også avta som en følge av den lave investeringsaktiviteten, se figur 3.5.
Fig. 3.5 Investeringer
Sesongjustert indeks. 2008=100.
Fig. 3.4 Husholdningenes konsum i utlandet
Andel av totalt konsum og BNP-FN.
Kilde: SSB/NHO
Kilde: SSB/NHO
Vi anslår at husholdningenes konsum vil øke med 2
1/4 prosent i 2014. Dette forutsetter avtagende vekst ut
året. Veksten i disponible inntekter vil trolig avta i andre
halvår. Spareraten ser ut til å ha stabilisert seg på et høyt
nivå. På motsatt side kan konsumveksten bli noe høyere
dersom boligprisene tiltar mer en ventet, eller om de
disponible inntektene fortsetter veksten i andre halvår.
Det er imidlertid vanskelig å se for seg at forbruket vil
løfte aktivitetsnivået over den kommende perioden. Den
første indikatoren på det var et markert fall i varekonsumindeksen fra juni til juli.
Et flertall av NHOs medlemsbedrifter svarer fortsatt at de
har planer om å redusere fremfor å øke investeringene i
kommende periode. Flertallet er imidlertid mindre enn
forrige kvartal. Flere bedrifter svarer at de planlegger å
øke investeringen i kommende periode. NHOs investeringsindeks har de siste årene vært en god indikator på
utviklingen i næringsinvesteringen. I figuren under er
NHOs investeringsindeksflyttet ett kvartal frem. Investeringstallene i kvartalsvis nasjonalregnskap er riktignok
preget av kvartalsvise tilfeldigheter, men trendene er
sammenfallende. Næringsinvesteringene vil derfor trolig
øke noe i andre halvår, se figur 3.6.
Figur 3.6 NHOs investeringsindeks og næringsinvesteringer.
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative
(NHO). Volumendring fra foregående kvartal, i prosent.
3.2 Investeringsveksten uteblir i fastlandsøkonomien
Investeringene i fastlandsbedriftene er fortsatt på et lavt
nivå sammenlignet med konjunkturtoppen i forkant av finanskrisen. I den moderate høykonjunkturen
som etterfulgte finanskrisen uteble investeringsveksten
blant fastlandsbedriftene, selv om sysselsettingen tiltok.
Under samme periode økte petroleums- og boliginvesteringene. Rask investeringsvekst i disse næringene har
trolig fortrengt investeringer i resten av fastlands-
* For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår
som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det
utsiktene for de kommende år som er benyttet.
Kilde: SSB/NHO
Fordelt på ulike næringer er investeringsutviklingen
målt i det kvartalsvise nasjonalregnskapet relativt flat.
Industriinvesteringene har etablert seg på et nivå som
er om lag 40 prosent lavere sammenlignet med 2008.
Det året var imidlertid investeringene høye som følge av
blant annet vekst i internasjonal etterspørsel og utbyggingen av anlegget på Mongstad. Målt i løpende priser har
nå kapitalslitet vært større enn industriinvesteringene
i hele perioden 2009-13. Det betyr at det trolig er en
nedbygging av realkapital i industrien. Selv om investeringene var høye i perioden før dette, begynner det å bli
så lenge siden at det nå er snakk om en nedbygging på
enkelte industriområder, se figur 3.7.
Figur 3.7 Investeringer i fastlandsbedrifter
Noe av årsaken til det lave investeringsnivået i fastlandsøkonomien er ulike fortrengningseffekter. Til enhver tid
er det begrensede ressurser tilgjengelig for investeringer.
Størstedelen av disse ressursene har de siste årene blitt
investert i petroleumsvirksomhet og boliger. Vridningen
mot petroleumssektoren har gjort oss i stand til å utnytte
våre komparative fortrinn, og det har gitt oss god avkastning på de samlede ressursene våre. Det har imidlertid
skjedd på bekostning av investeringer i andre næringer,
se figur 3.9.
Figur 3.9 Hvordan vurderes utsiktene når det
gjelder investeringer - Eksportintensive
bedrifter
Indeks, 1. kvartal 2008 =100, faste priser, sesongjustert.
Kilde: NHO
Kilde: SSB/NHO
Investeringsindeksen viser også at differansen mellom
eksport- og petroleumsrettede næringer er tettet. Petroleumsintensive bedrifter planlegger ikke lenger å øke
investeringsaktiviteten, samtidig som bildet er noe mer
positivt for fastlandseksporten, se figur 3.8.
Figur 3.8 NHOs investeringsindeks
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative.
* For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og
fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet.
Kilde: NHO
20
Etterspørsel fra Europa har også vært lavere siden finanskrisen. Det meste av industrieksporten er rettet mot det
europeiske markedet. Lavere lønnsomhet som følge av
lavere internasjonal etterspørsel og tap av markedsandeler har ført til lavere investeringer. Et godt eksempel er
produksjon av metaller. Eksporten av metaller står for
om lag 20 prosent av den samlede eksporten av tradisjonelle varer. Halvparten av metalleksporten til det europeiske markedet. I perioden 2009-2013 har kapitalslitet
vært om lag 1 milliard høyere enn bruttoinvesteringen
per år, målt i løpende priser. Akkumulert over en periode
på 5 år er dermed realkapitalen redusert med om lag 5,5
milliarder.
Investeringstellingen for industrien i tredje kvartal viser
ikke tegn til tiltakende investeringsvekst. Sammenlignet
med tilsvarende periode i fjor er det en vekst på i overkant av 3 prosent. Tellingen for 2015 antyder at veksten
i år vil bli fulgt opp av en tilsvarende reduksjon neste år.
Industriinvesteringene har ligget på om lag 20 milliarder
årlig siden 2012, målt i løpende priser. Dersom kostnadsinflasjonen tas med, har det dermed vært et
sammenhengende fall i realinvesteringene, se figur 3.10.
Fig. 3.10 Investeringer industri
Fig. 3.11 Investeringer kraftforsyning
Kilde: SSB
Kilde: SSB
Eksporten av tradisjonelle varer økte i andre kvartal.
Økningen kan trolig forklares gjennom fjorårets kronesvekkelse og ikke økt internasjonal etterspørsel. Derfor
økte heller ikke investeringene. Kronekursen er den
viktigste økonomiske variabelen på kort sikt for eksportbedriftene, men på lang sikt er etterspørselsbildet
avgjørende. Investeringsbeslutninger er langsiktige. Derfor økte ikke investeringene på tross av at produksjonen
økte. Dette er et ytterligere argument for at størsteparten
av veksten i det kvartalsvise nasjonalregnskapet trolig er
midlertidig.
Færre NHO-bedrifter oppgir ulike investeringshindre.
Sammenlignet med tilsvarende periode i fjor svarer 9
prosent færre av NHOs medlemmer at svak kostnadsmessig konkurranseevne er en stor utfordring for å øke
investeringene. Reduksjonen må sees i sammenheng
med kronesvekkelsen gjennom fjoråret. Færre bedrifter
oppgir også at reduserte salgspriser og synkende omsetning eller ordretilgang hindrer nye investeringer. Dette
henger trolig sammen med den kostnadsmessige konkurranseevnen. Produksjonsveksten fører også til redusert
prispress nedover. At investeringen ikke har økt selv om
investeringshindringene er redusert kan ha to mulige
forklaringer. For det første kan kronesvekkelsen oppfattes av bedriftene som midlertidig. Ifølge Norges Bank
var kronesvekkelsen i 2013 større enn hva fundamentale
forhold skulle tilsi. For det andre kan det henge sammen
med tilstramminger på tilbudssiden i kredittmarkedet, se
figur 3.12.
Milliarder kr, løpende priser.
Milliarder kr, løpende priser.
Kraftforsyning bidro med 0,3 prosent av veksten i BNP
for Fastlands-Norge i andre kvartal. Produksjonen er
imidlertid væravhengig og sier lite om underliggende
økonomiske forhold. Kraftforsyningsinvesteringene
har likevel vokst de senere år og er nå større enn investeringen i industrien. Investeringsveksten er i stor grad
knyttet til vedlikehold og oppgradering av distribusjonsnettet. Kapasiteten må også utvides i takt med befolkningsøkningen. Innføringen av grønne sertifikater, som
er en subsidieordning for utbygging av vannkraft, har
også bidratt til de økte investeringene. Investeringstellingen for kraftforsyning i tredje kvartal antyder at
veksten vil fortsette inn i 2015. Veksten er i hovedsak
knyttet til distribusjon og overføring av elektrisitet.
Figur 3.12 Investeringshindre
I hvilken grad hindrer disse forholdene din bedriften i øke investeringene – andel som svarer stor utfordring
Kilde: NHO
Næringslivets Hovedorganisasjon
Økonomisk Overblikk 3/2014
21
Oljeinvesteringer
Etter en gjennomsnittlig årlig vekst på om lag 15 prosent
i perioden 2011-13 flater oljeinvesteringsveksten ut i
løpet av dette året. I 2015 er det ventet en reduksjon i
størrelsesordenen 13-18 prosent. Dette vil få ringvirkninger for fastlandsøkonomien, også for den delen som
ikke er direkte knyttet til petroleumssektoren.
Fig. 3.13 Investeringer olje- og gassvirksomhet
Milliarder kr, løpende priser.
SSBs investeringstelling for olje og gass for tredje kvartal
bekrefter forventningene om en investeringsreduksjon
til neste år. Reduksjonen ser imidlertid ut å bli større enn
tidligere antatt. Sammenlignet med tellingen for 2014
foretatt i samme periode er det et fall på i underkant av
14 prosent. Dersom tellingen i tredje kvartal for 2014
og 15 blir det faktiske utfallet, vil imidlertid fallet være
på om lag 18 prosent. Justert for kostnadsinflasjonen vil
fallet bli noe mindre målt i volum. Tallene er usikre, men
det virker allikevel klart at oljeinvesteringene vil falle
markert til neste år. Utbyggingen av Johan Sverdrup er
ikke med i tellingen, noe som kan føre til en oppjustering
av 2015 anslaget i fjerde kvartal.
Fig. 3.15. Petroleumsinvesteringer 2000-2018
og anslag for 2014-15
Milliarder kroner. Løpende priser.
Kilde: SSB
NHOs markedsindeks for petroleumsintensive bedrifter
har falt nesten sammenhengende fra inngangen til 2013.
Etter en liten oppgang i første kvartal har fallet fortsatt i
andre og tredje kvartal. Oppgangen i første kvartal skyldes trolig at investeringsnedgangen kommer noe senere
enn bedriftene antok. Andelene bedrifter som svarer at
markedet er positivt, er i tredje kvartal kun marginalt
større enn de som svarer negativt. Et flertall av de petroleumsintensive bedriftene svarer også at de kommer til å
redusere investeringene kommende periode.
3.14 Markedssituasjonen og investeringer,
Petroleumsintensive bedrifter
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative.
* Bedrifter på tvers av næringer som oppgir å ha over 25 prosent omsetning til
henholdsvis petroleumsnæringen eller eksport
Kilde: NHO
22
Kilde: SSB/ NHO
Fordelt på ulike investeringskomponenter er det spesielt
investeringskostnadene i felt i drift som vil avta i 2015.
Økningen i investeringene i felt i drift har vært hoveddriveren bak økningen de siste årene. Årsaken til økningen er at oljeprisen har holdt seg på et høyt nivå, noe som
gjør det lønnsomt å hente ut mer olje enn tidligere antatt.
Fra 2016 er det ventet at økt leteaktivitet vil veie opp mot
fallet i vedlikeholdsinvesteringene, noe som igjen vil gi
en relativt flat investeringsutvikling fra og med 2016.
Fallet i oljeinvesteringene i 2015 blir dermed midlertidig.
Investeringene i utvinning og rørtransport står for om
lag 9 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Reduserte
oljeinvesteringer vil trekke ned veksten i fastlandsøkonomien til neste år. Reduserte investeringer vil også virke
dempende på kostnads- og lønnsveksten. Vi antar neste
års reduksjon er midlertidig, og at effektene av investeringsfallet på økonomien for øvrig derfor er begrenset.
Boligmarkedet
Boligmarkedet er viktig for norsk økonomi av flere
grunner. Utviklingen i boligprisene kan påvirke husholdningenes forbruks- og spareadferd. På kort sikt kan
aktivitetsnivået i økonomien og boligmarkedet påvirke
hverandre gjensidig. Byggenæringen sysselsetter et stort
antall mennesker i dette landet, både direkte og indirekte, og fallende aktivitet i næringen kan dermed gi
utslag i både økt arbeidsledighet, fallende skatteinntekter til staten og økte sosiale velferdskostnader – og det
motsatte i oppgangstider. På lengre sikt vil det imidlertid
være rimelig å anta at det er aktivitetsnivået i økonomien samlet som legger premissene for aktivitetsnivået i
boligmarkedet. Økningen i boligprisene de siste årene
gjenspeiler høyt lønnsnivå, høy grad av sysselsetting og
det generelle konjunkturbildet i norsk økonomi. Imidlertid har også husholdningenes gjeld økt, noe som gir økt
risiko for finansiell ustabilitet. Oppgangen har også gått
hånd i hånd med en økning i befolkningen, ikke minst
i sentrale pressområder, uten at boligbyggingen har økt
tilsvarende.
standardhevinger og økte byggekostnader for nybygg har
drevet prisene oppover både i nyboligmarkedet og annenhåndsmarkedet. Befolkningen vokser like raskt i de
omkringliggende områdene i Akershus, med 34 prosent
vekst i antall innbyggere bare de siste 20 årene. Også
andre sentrale byområder rundt om i landet har hatt
befolkningsvekst de senere årene.
Boligbyggingen
Boliginvesteringene utviklet seg svakt gjennom de tre
siste kvartalene i fjor, og nedgangen i fjerde kvartal i
fjor forsterket seg ytterligere i første kvartal i år. I andre
kvartal så vi imidlertid på nytt en svak vekst i boliginvesteringene, om enn bare på en halv prosent fra kvartalet
før, se figur 3.17.
Fig. 3.17 Boliginvesteringer (husholdninger)
Faste 2011-priser (milliarder kr), sesongjustert.
Norges befolkning har økt med mer enn 600 000 mennesker siden tusenårsskiftet, se figur 3.16,
Fig. 3.16 Boligbygging og befolkningsvekst
I perioden 1980 - 2013
Kilde: SSB
Kilde: Boligprodusentene/ Prognosesenteret
Oslos befolkning alene har økt med nesten 130 000
mennesker siden tusenårsskiftet. Innvandring står for
en stor andel av denne befolkningsøkningen, både på
landsbasis og i hovedstaden. For Oslo, som har hatt et
stabilt gjennomsnitt på 1,9 personer per husstand i over
20 år, tilsvarer dette et behov for minst 66 000 flere boliger siden år 2000 hvis ikke folk skal bo trangere. I denne
perioden har det vært bygd om lag 37 000 nye boliger
i hovedstaden. Etterspørselen etter boliger har dermed
vært langt høyere enn tilbudet, noe som sammen med
Næringslivets Hovedorganisasjon
I perioden juli 2013-juli 2014 ble det gitt igangsettelsestillatelse til 29 800 nye boliger. Det er en nedgang på
vel én prosent fra foregående tolvmånedersperiode,
men en økning i andre kvartal i år sammenlignet med
andre kvartal i fjor på nesten ti prosent kan tolkes som
et tegn på ny gryende optimisme blant boligbyggerne.
Dette samsvarte bra med svarene i forrige utgave av
Næringslivets økonomibarometer, hvor vi så en endring
i positiv retning både med hensyn til hvordan bedriftene
i byggenæringen bedømte dagens situasjon og hvordan
de vurderte fremtiden. Nå i tredje kvartal ser vi at bedriftene fortsetter å vurdere nåsituasjonen om lag likt som i
foregående kvartal, men at fremtidstroen igjen faller noe.
Økonomisk Overblikk 3/2014
23
Begrensinger på tilbudssiden
Nye tekniske krav til boligstandard, økte priser på
byggemateriale og økte lønninger for arbeidstakerne i
næringen har alle bidratt til å øke de totale byggekostnadene de senere årene, uten en tilsvarende økning i
produktiviteten. Samtidig har tomteprisene i sentrale
områder vært høye og de kommunale myndighetene i de
store byene har ikke klart å klargjøre tomter for boligbygging raskt nok. Alt dette har ikke bare økt prisen på
nye boliger betraktelig, men også begrenset tilbudssiden.
Regjeringen har nettopp lagt fram forslag til forenklinger
i byggteknisk forskrift, der hensikten er å gjøre det enklere og rimeligere å bygge nye boliger.
samlede kredittveksten falt. Målt i årlig rate er kredittveksten i overkant av 3 prosent. Dersom det justeres for
valuta, er kredittveksten i underkant av 3 prosent år over
år, se figur 3.18.
Fig. 3.18 Kredittvekst
Ikke-finansielle foretak. 12-månedersvekst. I prosent.
Begrensinger også på etterspørselssiden
I år har beskatningen av sekundærboliger økt ytterligere,
samtidig som regjeringen i statsbudsjettet også økte
påslaget i normrenten for skattlegging av rimelige lån i
arbeidsforhold, inkludert for kunder i Statens pensjonskasse. Finanstilsynets krav til 15 prosent egenkapital
ved boligkjøp har samme effekt, særlig overfor de yngre
aldersgruppene og førstegangskjøperne.2 De økte
kapitalkravene til bankene har langt på vei hatt samme
effekten.
3.3 Fortsatt avtakende vekst i bankenes kreditt
til bedriftene
Kredittveksten til ikke-finansielle foretak er lav sett i
forhold til aktivitetsutviklingen i norsk økonomi. De
siste 18 månedene har det også vært unormalt store variasjoner i vekstraten i kreditt til bedriftene. Årsaken til
dette er først og fremst innføringen av nye og strengere
kapitalkrav til bankene. Reguleringer på tilbudssiden i
kredittmarkedene har endret tilpasningen også på etterspørselssiden.
Obligasjons- og banklån står for om lag 80 prosent av
kreditten til bedriftene. Samlet sett er banklånmarkedet
5 ganger større enn obligasjonsmarkedet. Bedriftene
har økt obligasjonslånene i løpet av det siste halvannet
året. Samtidig har utlånsveksten av banklån avtatt fra
en årlig vekst på om lag 5 prosent ved årsskiftet 2012/13
til i underkant av 1 prosent, målt i årlig rate. Ettersom
banklån utgjør en større del av den samlede kreditten
til bedriftene sammenlignet med obligasjoner har den
2 Finanstilsynets retningslinjer åpner for at bankene kan
avvike kravet hvis det foreligger tilleggssikkerhet eller
når banken har foretatt særskilte forsvarlighetsvurderinger.
24
Kilde: SSB/NHO
Andelen NHO-bedrifter som svarer at situasjonen i
finansmarkedene/ bankene bidrar til at bedriften utsetter
eller revurderer investeringer, har falt i løpet av året. Til
sammenligning svarte 1 av 4 ja på dette spørsmålet rundt
nyttår. Nedgangen gjelder et bredt utvalg av ulike bransjer. Grunnen til dette er trolig lavere utlånsmarginer på
banklån. I tillegg er det mange som finansierer investeringer via utenlandske morselskaper, se figur 3.19.
Fig 3.19 Bidrar situasjonen i finansmarkedene/
bankene til at din bedrift
“revurderer/utsetter investeringsprosjekter” – andel som svarer ja
Kilde: NHO
Samtidig svarer flere bedrifter at finansmarkedene/banken fungerer tilfredsstillende for sin egen bedrift. Økningen gjelder et bredt utvalg av ulike næringer.
Sammenlignet med fjerde kvartal 2011 er det nå 3
prosent flere av NHOs medlemmer som mener at finansmarkedene/ bankene ikke fungerer tilfredsstillende.
Dette er en signifikant økning, se figur 3.20.
Fig 3.20 Fungerer finansmarkedene/bankene
tilfredsstillende for din bedrift?
Andel som svarer nei
Kilde: NHO
Norges banks utlånsundersøkelse for andre kvartal viste
uendret kredittpraksis overfor ikke-finansielle foretak.
Banken forventet også uendret kredittpraksis i tredje
kvartal. Samtidig ble utlånsmarginene på bedriftslånene
redusert i andre kvartal. Bankene forventer ytterligere
redusering i inneværende kvartal. Etterspørselen etter
lån viste en svak oppgang fra første til andre kvartal. Det
er forventet en noe mindre etterspørsel i tredje kvartal.
Utlånsundersøkelsen viser at bankene er ferdig med å
tilpasse seg de nye kapitalkravene.
Kredittveksten varierer normalt med etterspørselsbildet
i økonomien. Når etterspørselen er høy, øker lønnsomheten til bedriftene. Økt lønnsomhet fører igjen til at
bedriftene ønsker å investere for å utvide produksjonskapasiteten. Investeringer finansieres normalt med en
blanding av gjeld og egenkapital. Dette fører dermed til
at kredittveksten øker. På slutten av foregående konjunkturoppgang var mønsteret motsatt. Selv om det var vekst
i etterspørselen, falt kredittveksten. Den gjennomsnittlige kredittveksten i perioden 2009-12 var i underkant av
5 prosent. Dette var betydelig lavere enn konjunkturoppgangen før finanskrisen.
Næringslivets Hovedorganisasjon
Økonomisk Overblikk 3/2014
25
4. Arbeidsmarkedet
Figur 4.1 Andelen eldre sysselsatte.
60 år eller eldre, i prosent av totalt antall sysselsatte i befolkningen.
Ifølge kvartalsvis nasjonalregnskapstall fra SSB var
sesongjustert sysselsettingsvekst om lag 1,3 (35 000 personer) i andre kvartal sammenliknet med året før. Sett
bort fra offentlig sektor har veksten i antall sysselsatte
personer vært sterkest i bygge- og anleggssektoren, overnattings- og serveringsvirksomhet samt i industrien. Til
sammen ble det 17 000 flere sysselsatte i disse næringene.
Sysselsettingsveksten har vært bedre enn hva utviklingen i konjunkturforløpet skulle tilsi. Antall utførte
timeverk har vokst i samme takt som sysselsatte, slik at
utførte timeverk per sysselsatt er uendret, noe som betyr
at jobbveksten ikke preges av flere deltidssysselsatte. Tall
fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) bekrefter dette.
Uendret eller lavere produksjon på tross av sysselsettingsvekst kan isolert sett indikere dempet arbeidskraftsproduktivitet, definert som bruttoprodukt per utførte
timeverk.
Ifølge AKU ble det like mange nye sysselsatte menn
som kvinner. Ser vi utviklingen etter alder, ble det
færre sysselsatte i den aller yngste aldersgruppen, mens
antall sysselsatt økte med om lag 17 000 for personer
mellom 25 og 35 år. Det var også vekst blant de eldste
arbeidstakerne. Sett over tid har antall eldre i jobb økt.
Noe av forklaringen er bedre helse og mer tilrettelagte
arbeidsoppgaver. Pensjonsreformen bidro også til økt sysselsetting blant de over 62 år. 3Andelen eldre (60 år eller
eldre) utgjør dermed en større andel av samlet sysselsetting, se figur 4.1.
3 Statistisk sentralbyrå Rapport 2014/19 Yrkesaktivitet
blant eldre før og etter pensjonsreformen.
26
Kilde: SSB/NHO
Om også produktiviteten opprettholdes vil dette være
svært positivt for samfunnsøkonomien og målene for
pensjonsreformen. Det ser ikke ut til at flere eldre i
arbeid har hatt en betydelig fortregningseffekt av yngre
arbeidstakere. Færre yngre i jobb forklares stort sett med
flere yngre i utdanning.
Forskjellen mellom AKU og kvartalsvis nasjonalregnskap er at sistnevnte også fanger opp sysselsatte personer
på korttidsopphold. Differansen kan dermed gi en pekepinn på omfanget og utviklingen i antall personer på korttidsopphold som er i jobb. I andre kvartal i år utgjorde
forskjellen om lag 100 000 personer. Dette er noe mindre
enn årets første kvartal, men indikerer likevel at det er et
betydelig antall personer som arbeider i Norge på korttidsopphold. Stor utskiftning av kjernearbeidskraft kan
isolert sett bidra til lavere produktivitet.
NHOs medlemsbedrifter anslår en sysselsettingsvekst på
1,2 prosent i 2014, viser tall for tredje kvartal i næringslivets økonomibarometer. Dette er noe lavere enn forrige
undersøkelse. Næringsgruppen informasjon og kommunikasjon samt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting forventer høyest sysselsettingsvekst. Likevel er
det en betydelig nedgang fra forrige undersøkelse, se
figur 4.2. Næringsgruppen er hovedsakelig avhengig av
høykompetent arbeidskraft, men utgjør likevel en relativt liten andel av total sysselsetting i Norge.
Bygge- og anleggsbransjen forventer en sysselsettingsvekst som er noe svakere enn forrige undersøkelse. Det
er fortsatt i anleggsvirksomhet veksten antas å være
sterkest. Høyere aktivitet som følge av økte offentlige
investeringer i blant annet veinettet i Norge har ført til
flere nye jobber i anleggsbransjen. I industrien forventes
nå økt sysselsetting, noe som er forskjellig fra de tre
forgående kvartalene hvor industrien forventet færre
ansatte. Dette kan være et tegn på økt optimisme for
næringen. Sammen med IKT-næringene faller sysselsettingsanslagene også for petroleumsintensive næringer. Dette har sannsynligvis sammenheng med en fallende
vurdering av markedssituasjonen blant petroleumsintensive bedrifter hvor nyansettelser blir mindre trolig.
Antakelsene om fallende investeringer på sokkelen påvirker forventningene til bedriftene som igjen reduserer
antall nyansettelser.
arbeidskraft sammenliknet med bedriftene sett under
ett. Noe av årsaken kan være generelt færre investeringer
i næringen samt liten sysselsettingsvekst i perioden.
Sammenliknet med samme kvartal året før er det færre
bedrifter som melder at tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er til hinder. Trenden har vært fallende siden slutten av 2012 og ser nå ut til å flate ut. Det er likevel ikke
en ubetydelig andel av bedriftene som sier de har problemer med å anskaffe riktig kompetanse. Utviklingen
må sees i lys av at det er en fallende trend i antall utlyste
stillinger.
Figur 4.2 Sysselsettingsanslag 2014
Figur 4.3 Manglende tilgang på kvalifisert
arbeidskraft
Svar avgitt andre kvartal og tredje kvartal 2104 - Anslag målt i
prosent
*Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
(Nace: 58-63,69-75)
Kilde: NHO
NHO bedriftenes sysselsettingsanslag for 2015 er om lag
halvannen prosent. Anslaget er noe nedjustert siden forrige undersøkelse, men likevel høyere enn vekstanslaget
for inneværende år. Det forventes dermed en økning i
antall nye jobber i 2015 sammenliknet med i år.
Antall ledige stillinger i første kvartal i år er om lag 60
000. Dette er 6 500 færre enn samme tid i fjor. Færre utlyste stillinger kan indikere bedre match på arbeidsmarkedet ved at utlyste stillinger blir raskere tiltrådt. På den
annen side kan det indikere oppbremsing i arbeidsmarkedet der bedriftene ikke lengre går til nyansettelser.
I næringslivets økonomibarometer, vist i figur 4.3, svarte
om lag 30 prosent av bedriftene at manglende tilgang på
kvalifisert arbeidskraft var en stor utfordring og hindring til vekst. I bygge- og anleggsbransjen svarte om lag
40 prosent av bedriftene at det var manglende tilgang
på kvalifisert arbeidskraft. Industrien har siden 2010
signalisert noe mindre utfordring med å skaffe kvalifisert
Næringslivets Hovedorganisasjon
Andel som svarer stor utfordring, i prosent.
Kilde: NHO
Arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i arbeidsfør
alder (15 – 74 år) var om lag uendret så langt i 2014,
ifølge sesongjusterte tall fra AKU. Trenden er lavere enn
ved samme tid i fjor. Også sysselsettingsandelen, andelen av befolkningen i alderen 15 – 74 år som er i jobb,
er tilnærmet uendret så langt i år. Imidlertid er trenden
også her lavere enn ved samme periode i fjor. Årsaken til
dette er at sysselsettingsveksten har vært svakere enn
befolkningsveksten. En fallende sysselsettingsandel vil
på sikt kunne føre til lavere velferd og lavere levestandard. Det vil være avgjørende med en arbeidsmarkedspolitikk som bidrar til at flest mulig står i jobb.
I andre kvartal i år økte befolkningen med 13 300 personer. Dette er noe mindre enn på samme tid i fjor.
Hovedårsaken til høy befolkningsvekst er innvandring.
Av innvandrerne er tilveksten størst fra Polen etterfulgt
av Litauen, Eritrea og Romania. Med unntak av Sogn
og Fjordane hadde samtlige fylker en nettoinnflytting
som følge av innvandring fra utlandet. Hvis man ser på
innvandring som andel av befolkningen, kom det flest
innvandrere til Finnmark samt Oslo og Akershus.
Økonomisk Overblikk 3/2014
27
Arbeidsledigheten var på 3,3 prosent (91 000 personer)
i andre kvartal, ifølge AKU. Dette er en nedgang sammenliknet med forrige kvartal, og i motsatt retning
av forventningene. I likhet med kvartalstallene viser
sesongjusterte månedstall fra SSB en fallende trend. Fra
mars (gjennomsnitt av februar – april) til juni (gjennomsnittet av mai – juli) ble det 2 000 færre arbeidsledige. I
samme periode ble det 1 000 færre registrerte arbeidsledige ifølge tall fra NAV. Sammenliknet med andre kvartal
2013 har nedgangen hovedsakelig kommet blant menn i
alderen 15 – 24 år.
Ifølge NAV var 4,7 prosent av befolkningen mottakere av
arbeidsavklaringspenger i juli 2014. Dette utgjør om lag
156 000 personer. Sammenliknet med samme periode i
fjor er dette en nedgang. Det er i imidlertid registrert en
økning i antall mottakere i den yngste aldersgruppen (24
år eller yngre). Antall personer med uførepensjon utgjør
om lag 9,3 prosent av befolkningen, noe som tilsvarer om
lag 307 000 personer. Dette er en nedgang sammenliknet
med samme periode året før. Årsaken er at store kull fylte
67 år og gikk over på alderspensjon. Blant unge uføre
(18 – 29 år) var det om lag 11 000 uføre. Som andel av
befolkningen utgjør dette 1,3 prosent. Over tid har antall
unge uføre økt, se figur 4.4. Til sammen utgjør unge
personer utenfor arbeidsstyrken et potensial i arbeidskraftreservene i tillegg til de som fremkommer i arbeidsledighetsstatistikken.
Figur 4.4 Utviklingen i antall uføre unge og eldre
personer
Indeks 2005 = 100
Kilde: NAV//NHO
I næringslivets økonomibarometer er det lite som tyder
på kommende permitteringer eller oppsigelser. Andelen
som svarer ja, har holdt seg relativt stabil over lang tid. 5
prosent av bedriftene oppgir at de vil gjennomføre permitteringer kommende kvartal, mens 9 prosent oppgir at
de vil gå til oppsigelser.
28
Færre ledige stillinger, økt sysselsetting og lav
ledighet
I løpet av de siste fire kvartalene er antall ledige stillinger
redusert ifølge SSB. Tendensen bekreftes i NAVs månedlige statistikk over ledige stillinger.
En slik situasjon følges gjerne av økt arbeidsledighet og
en lavere sysselsettingsvekst. Imidlertid viser tall fra SSB
det stikk motsatte. Sysselsettingsveksten har i perioden
holdt seg relativt høy. Arbeidsledigheten har holdt seg
om lag uendret rundt 3,5 prosent. Isolert sett beskriver
dette et godt fungerende arbeidsmarked.
Noe av forholdene bak denne utviklingen kan belyses
med den såkalte Beveridge-kurven. Kurven viser sammenhengen mellom ledige stillinger eller vakanseraten,
og arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken.4 Tolkningen er at høyere arbeidsledighet er forbundet med færre
ledige stillinger. Det er derfor en negativ sammenheng
mellom ledige stillinger og arbeidsledigheten. Grafisk
fremstilles dette med en fallende kurve hvor ledige stillinger er på y-aksen og arbeidsledigheten er på x-aksen, se
figur 4.5 på neste side.
I figuren er det plottet inn rater fra år 2000 og frem til
2014.5 Kurven gir informasjon om ulike konjunkturer
i økonomien. For eksempel er bevegelsen fra år 2000 til
2004, med færre ledige stillinger og økt arbeidsledighet et
resultat av nedgangskonjunkturen i starten på 2000-tallet. I den påfølgende perioden var det sterk vekst i norsk
økonomi med høy sysselsettingsvekst, flere ledige
stillinger og lavere arbeidsledighet, altså en bevegelse
nord-vest i figuren.
4 Vakanseraten er her definert som beholdningen ledige
stillinger etter NAVs definisjon, delt på summen av antall
sysselsatte fra AKU og ledige stillinger. Dataene er hentet
fra NAV/OECD og SSB. Nivået fra SSBs statistikk for
ledige stillinger er høyere sammenlignet med NAVs månedlige statistikk, da SSBs statistikk bl.a. også inneholder
ledige stillinger som utelukkende er utlyst på bedrifters
egne hjemmesider. I tillegg definerer SSB vakanseraten
som ledige stillinger delt på summen av arbeidstakerforhold (aa-registeret) og ledige stillinger.
5 Tallene for 2014 er foreløpig gjennomsnitt av arbeidsledigheten og ledige stillinger.
Figur 4.5 Beveridge-kurven
Arbeidsledighet på x-aksen, ledige stillinger som prosent på y-aksen
Kilde: SSB/NAV/OECD
I kjølvannet av finanskrisen og frem til 2011 økte
arbeidsledigheten mer enn reduksjonen i antall
ledige stillinger, en horisontal bevegelse i figuren.
Det ble altså flere arbeidsledige til et gitt antall
ledige stillinger, noe som indikerer redusert effektivitet i arbeidsmarkedet, eller større avstand mellom arbeidssøker og arbeidstakers behov. Slike
mismatch-problemer i arbeidsmarkedet forekommer av flere årsaker. For det første vil avvik i etterspørselen og tilbudet av ønsket kompetanse gi et
misforhold. Lav mobilitet i arbeidsstyrken vil også
kunne medføre geografiske ubalanser og dermed
økt mismatch i arbeidsmarkedet. For det andre vil
et godt fungerende NAV, med god kompetanse på
næringsliv og arbeidsmarked, samt godt fungerende
bemanningsvirksomheter bidra til et mer effektivt
arbeidsmarked.
I løpet av de siste årene har arbeidsledigheten holdt
seg relativt stabil og ligget i overkant av 3 prosent.
Imidlertid har vakanseraten blitt redusert. Noe av
årsaken kan være bedre match mellom arbeidsgiver
og arbeidstaker. Uendret arbeidsledighet og færre
ledige stillinger kan isolert sett være et uttrykk for
et mer effektivt arbeidsmarked hvor ledige stillinger
blir raskere besatt.
Høy arbeidsinnvandring som følge av utvidelsen av
EU/EØS-området i 2004 gir bedriftene god tilgang på
arbeidskraft hvilket også kan være en forklaringsfaktor. På kort sikt bidrar arbeidsinnvandringen til
at arbeidsmarkedet er mindre stramt.
Næringslivets Hovedorganisasjon
Økonomisk Overblikk 3/2014
29
Næringslivets økonomibarometer tredje kvartal 2014
Spørreundersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra NHO blant ledere i NHOs medlemsbedrifter
i perioden 5. til 19. august 2014. Det ble avgitt 2637 svar, og svarprosenten var i underkant av 25 prosent.
Det overordnede bildet
Den todelingen som vi tidligere har sett i norsk næringsliv mellom petroleumsrelaterte næringer på den ene siden
og annen fastlandsindustri på den andre siden ser ut til å bli mindre markert. For første gang rapporterer virksomheter som er knyttet til petroleumssektoren, om en svakere markedssituasjon og mer negative utsikter enn
tradisjonelle eksportbedrifter. Også fiskeri- og havbruksnæringen er mindre optimistisk. Det kan bety at vekstimpulsene fra offshoresektoren til øvrig næringsliv og norsk økonomi vil avta i tiden som kommer. Endringer i
det regionale bildet i økonomibarometeret gjenspeiler denne situasjonen.
Svak bedring i markedssituasjonen
Det rapporteres om en om en svak bedring i markedssituasjonen hos NHO-bedriftene i tredje kvartal 2014.
Andelen som forventer bedring fratrukket andel som forventer forverring, er nå på om lag samme nivå som i den
stabile perioden fra første kvartal 2011 til første kvartal 2013. Det er eksportbedriftene, byggenæringen og IKTog reiselivsbedriftene som vurderer situasjonen noe mer positivt i forhold til foregående kvartal. Petroleumsrettede bedrifter er blitt markert mindre positive de siste kvartalene, mens industrien totalt ikke har endret sine
markedsvurderinger. Det er første gangen vi har et svarmateriale hvor de petroleumsrelaterte bedriftene vurderer
situasjonen svakere enn de eksportintensive.
Utsiktene fremover noe svakere
Petroleumsintensive bedrifter, byggesektoren samt industrien vurderer utsiktene for 2015 klart mer negativt.
Byggesektoren har lenge vurdert utsiktene vesentlig svakere enn “nåsituasjonen”. Industrien er heller ikke spesielt
optimistisk for 2015. Det er reiseliv, IKT og eksportbedrifter som vurderer utsiktene mer optimistisk sammenlignet med svarene fa forrige kvartal. NHO-bedriftene samlet vurderer utsiktene for 2015 noe svakere sammenlignet
med forrige kvartal.
Fortsatt ingen investeringslyst
Det er fortsatt få bedrifter som planlegger å øke investeringene til neste år. Hverken eksportbedriftene eller petroleumsrelaterte bedrifter melder om større investeringsvilje. Synkende ordretilgang og reduserte salgspriser er de
viktigste hindringene for å øke investeringene i de fleste NHO-bransjer.
Fortsatt høye anslag på bemanningsveksten
Bedriftene planlegger å øke bemanningen i 2015 med 1,6 prosent. Det er noe lavere vekstanslag sammenlignet
med svarene fra første og andre kvartal i år. Det er tjenestesektoren som melder om økt bemanningsbehov til
neste år, mens det er små endringer i behovet for arbeidskraft i 2015 sammenlignet med 2014 i de øvrige NHObransjer.
Endringer i det regionale bildet
Vestlandsregionen har i lengre tid bidratt sterkt positivt til NHOs markedsindeks og sysselsettingsveksten. Slik
som i forrige kvartal har svarene fra vestlandsbedriftene blitt klart mer negative.
30
Svarfordeling – næringer 3 kvartal 2014
*) Industri, bergverk, olje og fiskeoppdrett
**) Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (Nace:
58-63,69-75)
31
NHOs markedsindeks - Industri
NHOs markedsindeks - Industri
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative.
For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår
som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det
utsiktene for de kommende år som er benyttet.
For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår
som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det
utsiktene for de kommende år som er benyttet.
For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår
som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det
utsiktene for de kommende år som er benyttet.
For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår
som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det
utsiktene for de kommende år som er benyttet.
*Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
(NACE: 58-63,69-75)
Vurdering av markedssituasjonen i øyeblikket
Markedssituasjonen
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative.
* Bedrifter på tvers av næringer som oppgir å ha over 25 prosent omsetning til
henholdsvis petroleumsnæringen eller eksport
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative.
*) Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
(58-63,69-75)
Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og
utsiktene fremover
NHOs markedsindeks- Byggevirksomhet
NHOs markedsindeks - IKT* og forretningstjenester
Svar avgitt første, andre og tredje kvartal 2014
Markedsutsikter for 2015 gitt på ulike tidspunkt
Sysselsettingsanslag - ulike tidspunkt
Anslag målt i prosent
*Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
(58-63,69-75)
Sysselsettingsanslag 2014
Sysselsettingsanslag pr tredje kvartal 2014
NHOs investeringsindeks
Hvordan vurderes utsiktene når det gjelder
investeringer
Svar avgitt 2. kvartal og 3. kvartal 2104 - Anslag målt i prosent
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative.
* For undersøkelser fra 1. og 2. kvartal er det utsiktene for andre halvår som
er benyttet, mens for undersøkelsene fra 3. og 4. kvartal er det utsiktene for de
kommende år som er benyttet.
Anslag målt i prosent
NHOs investeringsindeks
NHOs investeringsindeks
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative.
*For undersøkelser fra 1. og 2. kvartal er det utsiktene for andre halvår som er
benyttet, mens for undersøkelsene fra 3. og 4. kvartal er det utsiktene for de
kommende år som er benyttet.
Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative.
*For undersøkelser fra 1. og 2. kvartal er det utsiktene for andre halvår som er
benyttet, mens for undersøkelsene fra 3. og 4. kvartal er det utsiktene for de
kommende år som er benyttet.
Hvordan vurderes utsiktene når det gjelder
investeringer - Eksportintensive bedrifter
Investeringshindre
Permitteringer og oppsigelser kommende kvartal
Bidrar situasjonen i finansmarkedene/bankene til
at din bedrift revurderer/utsetter investeringsprosjekter?
Anslag målt i prosent
Anslag målt i prosent
I hvilken grad hindrer disse forholdene din bedriften i øke
investeringene – andel som svarer stor utfordring
Andel som svarer ja
34
Fungerer finansmarkedene/bankene tilfredsstillende for din bedrift?
Andel som svarer nei
Markedssituasjonen
Andel bedrifter som svarer “god” fratrukket andel som svarer
“dårlig” om nåsituasjonen
Svar avgitt fjerde kvartal 2013 og første kvartal 2014
Fylker som har mer enn 200 svar
Markedsutsiktene 2015
Svar avgitt fjerde kvartal 2013 og første kvartal 2014
Fylker som har mer enn 200 svar
35
www.okonomibarometer.no
September 2014/200 | Design forside: Kaland Marketing | Foto: Einar Røsås | Trykk: Konsis
Resultater for 3. kvartal publiseres 9. september
Middelthuns gate 27
Postboks 5250 Majorstuen
0303 Oslo
Telefon 23 08 80 00
Telefaks 23 08 80 01
www.nho.no