Økonomisk overblikk 3/2014 - Næringslivets Økonomibarometer
Økonomisk overblikk 3/2014 Utsikter for 2014-2015 Økonomisk overblikk 3/2014 Utsikter for 2014 og 2015 Næringslivets Hovedorganisasjon September 2014 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: 23 08 80 00 www.nho.no Kontaktpersoner NHO: Overordnet økonomisk analyse og innenlandsk konjunkturbilde: Avdelingsdirektør Dag Aarnes, [email protected], tlf: 23 08 82 25 Redaktør: Seniorøkonom Silje Ones, [email protected], tlf: 23 08 82 24 Næringslivets økonomibarometer: Seniorøkonom Einar Jakobsen, [email protected], tlf: 23 08 81 52 Internasjonal økonomi: Seniorøkonom Aslak Larsen Molvær, [email protected], tlf: 23 08 81 29 Utenrikshandelen: Seniorøkonom Aslak Larsen Molvær, [email protected], tlf: 23 08 81 29 Arbeidsmarked: Rådgiver Lars Eidsaune, [email protected], tlf: 23 08 81 54 Innenlandske konjunkturer: Seniorøkonom Aslak Larsen Molvær, [email protected], tlf: 23 08 81 29 Rådgiver Morten Trasti, [email protected], tlf: 23 08 81 68 Innhold: Sammendrag: 5 Prognoser 2014 og 2015 6 Aktuell kommentar: Skatt og økonomisk vekst 7 1. Internasjonal økonomi 9 2. Utenrikshandel 14 3. Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen 4. Arbeidsmarkedet 17 26 6. Næringslivets økonomibarometer tredje kvartal 2014 28 4 Sammendrag Oljeinvesteringene snur nedover - lite vekstkraft igjen Kortvarig oppgang i produksjon og etterspørsel. I Næringslivets økonomibarometer for tredje kvartal gir NHO-bedriftene markedsvurderinger som innebærer et noe bedre samlet bilde for norsk økonomi i 2014 og en fortsatt svak prognose for 2015. Oppjusteringene av 2014-tallene ses i sammenheng med noe høyere vekst i samlet etterspørsel fra utlandet, husholdningssektoren og offentlige investeringer. Oppgangen svekkes igjen i 2015 slik det nå ser ut, først og fremst som en følge av at oljeinvesteringene ser ut til å falle kraftig uten at det er tegn til økt investeringsaktivitet i fastlandsøkonomien. Den andre viktige årsaken er at høy gjeld og høye boligpriser gjør det nødvendig for norske husholdninger å spare mye. Negative trekk i internasjonal utvikling for norsk næringsliv. Ledende institusjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF) har de siste månedene nedjustert sine prognoser for verdensøkonomien noe. Bildet er blandet med god vekst i USA og Storbritannia, men svak vekst i mange store EU-land og truende deflasjon i Eurosonen. Samtidig faller den økonomiske veksten i flere av de fremvoksende økonomiene, ikke minst i Kina. Konflikten i Ukraina og sanksjonene mot – og fra – Russland truer også oppgang i økonomiene. Disse faktorer er urovekkende for norsk eksport fordi vi er så avhengige av Europa som marked. Investeringene i fastlandsbedriftene er fortsatt på et lavt nivå sammenlignet med årene før finanskrisen. Mens petroleums- og boliginvesteringene økte i den oppgangskonjunkturen som etterfulgte finanskrisen, uteble investeringsveksten blant fastlandsbedriftene. Olje- og boliginvesteringene har på ulike måter fortrengt investeringer i resten av fastlandsøkonomien, særlig i privat sektor. Nå ser vi at veksten i petroleums- og boliginvesteringene avtar igjen, men et flertall av NHOs medlemsbedrifter svarer fremdeles at de har planer om å redusere fremfor å øke investeringene i inneværende periode. Et boligmarked ute av balanse påvirker norsk økonomi negativt på flere ulike måter. Selv om etterspørselen etter boliger er stor, har ikke boligbyggingen økt tilsvarende. Oslos befolkning alene har økt med nesten 130 000 mennesker siden tusenårsskiftet. Gitt uendret antall personer per husstand har Oslo nå relativt sett nesten 30 000 færre boliger enn i år 2000. Boligprisene virker dessuten på husholdningenes samlede gjeld, og det igjen påvirker veksten i privat forbruk. Videre påvirkes bankenes utlånskapasitet og derigjennom bedriftenes investeringsmuligheter. Oljeinvesteringene blir rekordhøye i år, men faller så raskt. Oljeselskapene venter å investere for hele 230 milliarder kroner i 2014. Mange indikatorer peker mot at toppen nå er nådd. Det gjelder Næringslivets økonomibarometer, Regionalt nettverk i Norges Bank og SSBs konjunkturbarometer. Lederne i disse bedriftene var også pessimistiske i sin vurdering av de kommende månedene. Det er også kjent at næringen jobber med kostnadsreduksjoner. Investeringstellingen for tredje kvartal i år viste at nedgangen kan bli på nesten 15 prosent eller 30 milliarder kroner. Det er en sterk negativ impuls til norsk økonomi. Betydelig reserve av arbeidskraft i norsk økonomi. Sysselsettingsveksten fortsetter å være sterkere enn utviklingen i produksjon og etterspørsel skulle tilsi, og den målte arbeidsledigheten gikk noe ned i andre kvartal, på tvers av forventningene. Samtidig utgjør antall mottakere av arbeidsavklaringspenger nå om lag 156 000 personer, og antallet unge i denne gruppen haar økt. Til sammen utgjør unge personer utenfor arbeidsstyrken et potensial i arbeidskraftreservene i tillegg til de som fremkommer i arbeidsledighetsstatistikken. 5 Prognoser for 2014 og 2015 Nasjonalregnskapet NHO Statistisk sentralbyrå NHO Statistisk sentralbyrå 2013* 2014 2014 2015 2015 2,1 1,8 2¼ 2¼ 2,1 2,3 2½ 2¼ 2,9 2,3 8,4 -2 -0,4 -2½ 1 17,1 4,4 0,2 6,4 9,9 1 2 0 -4 8 -1,3 0,8 -1,1 -2,6 9,5 -10 1,1 0 0 4 -7,5 3,2 0,4 5,5 4,7 Etterspørsel fra FastlandsNorge (ekskl. lagerendr.) 2,5 3,1 1,9 2½ 2,8 Eksport i alt Tradisjonelle varer Råolje og naturgass -3,3 0,4 -7,7 2 2 ½ 0 1,6 2,6 0,1 1 1 1 1,3 1,1 0,8 Import i alt Tradisjonelle varer Bruttonasjonalprodukt BNP Fastlands-Norge Sysselsetting Arbeidsledighet Arbeidstilbud** Årslønn Konsumpriser Pengemarkedsrente 2,9 2,5 0,6 2,0 1,2 3,5 1 1 1¾ 2 1 3½ 1,8 1,2 1,9 2,2 1,2 3,4 2½ 2½ ½ 1¾ 1 4 3,3 1,3 1,7 2,1 0,6 3,7 1,0 3,9 2,1 1,8 1¼ 1,1 3,5 2,1 1,7 1¼ 0,9 3,5 1,7 1,7 Konsum i husholdninger mv. Konsum i offentlig forvaltning Bruttoinvestering i fast realkapital - Utvinning og rørtransport - Fastlands-Norge - Næringer - Boliger (husholdninger) - Offentlig forvaltning 6 Aktuell kommentar: Skatt og økonomisk vekst Med noen unntak vil det som regel være slik at det er kostbart for samfunnet å kreve inn skatter. Det er hovedsakelig tre årsaker til dette. En direkte kostnad ved å innkreve skatter er ressursene som går med til den offentlige forvaltningen og den private etterlevelsen av skattereglene. En annen kostnad er det man kaller effektivitetstapet ved beskatningen. Uten skatt kan man tenke seg at produsentene investerer i (og produserer) det som gir størst avkastning, og at konsumentene tilpasser sitt konsum til de varer og tjenester som gir størst nytte. Dersom produksjon og forbruk av disse godene ikke plager andre (for eksempel i form av forurensning, tobakks-røyk, trafikkulykker e.l.), kan det legges til grunn at de tilpasninger som maksimerer produsentenes overskudd og konsumentenes nytte samsvarer med det som maksimerer den samfunnsøkonomiske avkastningen av produksjonsressursene. Dersom man velger å skattlegge et av disse godene, vil det påvirke prisen på dette godet relativt til andre goder. Prisen til konsumenten vil bli høyere, og prisen til produsenten vil bli lavere. Dette gapet har betegnelsen skattekile. Når et gode blir relativt sett dyrere enn andre goder, vil produksjon og konsum av dette gode reduseres. Både produsenter og konsumenter vil da endre sin tilpasning, og skatten fører til et avvik mellom den tilpasning som er privatøkonomisk mest lønnsom, og den tilpasningen som ville vært samfunnsøkonomisk mest lønnsom uten skatt. En tredje kostnad, som blir stadig mer relevant, er at mobile produksjonsfaktorer kan flyttes ut av landet hvis beskatningen blir for høy. I en åpen økonomi med utstrakt økonomisk samhandling med andre land vil skatt være en av flere relevante faktorer som har betydning for hvor bedriftene ønsker å investere. Dersom realkapitalen i et land reduseres fordi skatten er for høy, vil produktiviteten av øvrige, ikke-mobile innsatsfaktorer (typisk arbeidskraft) gå ned, fordi sammensetningen av innsatsfaktorer endrer seg. Dette leder til et effektivitetstap fordi det svekker den samlede avkastningen av produksjonsfaktorene. I tillegg vil skattebyrden på ikke-mobile skattegrunnlag måtte økes for å opprettholde skatteinntektene. Det er ikke mulig å unngå effektivitetstap ved beskatningen helt. Gitt de politiske rammene for provenybehov og fordeling består utfordringen i å utforme skattesystemet slik at kostnadene knyttet til administrasjon, vridninger i ressursbruken og tap av mobile produksjonsfaktorer blir så lave som mulig. De finnes prinsipper for hvordan disse kostnadene kan minimeres. Når det kommer til investeringer i realkapital og næringsvirksomhet, er det først og fremst beskatningen av overskudd som har betydning. Betydningen av den personlige beskatningen av kapitalinntekt og -beholdning avhenger av hvor mobil finanskapitalen er over landegrensene. Dette er et empirisk spørsmål. Ved perfekt kapitalmobilitet spiller ikke norske personskatte-regler noen rolle for investeringene. I virkeligheten er det imidlertid en sammenheng her, men det er et empirisk spørsmål hvor sterk den er. Hovedregelen for et godt skattesystem er at skattepliktig inntekt må samsvare med reelle inntekter. Det innebærer å ha brede skattegrunnlag med færrest mulig unntak og fradrags-ordninger som ikke har reell forankring. Skattesystemet er lite egnet til å oppnå andre politiske målsettinger som distriktspolitikk, sektorbasert næringspolitikk, like7 stillingspolitikk osv. Brede skattegrunnlag gir igjen rom for lav skattesats. Lav skattesats er viktig av flere årsaker. For det første reduserer det verdien av å drive skattetilpasninger. For det andre styrker det insentivet til å investere i Norge. For det tredje stiger effektivitetstapet mer enn proporsjonalt med skattesatsen, noe som i seg selv tilsier at man bør unngå høye satser. Et annet viktig prinsipp er at man bør innrette sammensetningen av skatter slik at man utnytter de beste skattegrunnlagene først. Skattesystemet før 1992 brøt med disse prinsippene. Systemet var preget av smale og gjennomhullete skattegrunnlag og høye satser. Dette påvirket investerings-sammensetningen og ga en dårlig ressursutnyttelse. Med 1992-reformen ble selskaps- og kapitalinntektsbeskatningen basert på prinsippet om lave satser og brede grunnlag. Dette bidro til en langt bedre innretning på investeringene, bedre ressursutnyttelse og økt avkastning av kapitalen. Skatteinntektene steg kraftig, til tross for nær en halvering av skattesatsen. I de drøyt 20 årene som er gått siden 1992-reformen er det først og fremst utfordringene knyttet til økt kapitalmobilitet som er problemet. Det er neppe så veldig mye mer å hente på reformere skattesystemet med tanke på økt nøytralitet og effektivitet. Derimot kan det være mye å hente på å optimalisere sammensetningen av skatter. Innretningen av skattesystemet må reflektere at kostnadene ved å skattlegge mobile produksjonsfaktorer har økt og vil fortsette å øke. Det beste vi kan gjøre med skattesystemet for å stimulere til investeringer og videre økonomisk vekst, er å legge større vekt på de skatteartene hvor kostnadene ved skatteoppkrevingen er lave, og mindre vekt på skattlegging av mobile produksjonsfaktorer der kostnadene ved skatteoppkrevingen er høye. Det siste betyr i klartekst en reduksjon av bedriftsbeskatningen. - 8 1. Internasjonal økonomi Den moderate globale veksten ser ut til å fortsette, skjønt ledende institusjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF) har de siste månedene nedjustert sine prognoser for verdensøkonomien noe. Bildet er blandet. Den økonomiske aktiviteten i USA og Storbritannia ser ut til å skyte fart, mens EU og eurosonen opplevde på sin side en oppbremsing i veksten i andre kvartal i år samlet sett. Risikoen for deflasjon i eurosonen skaper fortsatt bekymring, og den høye arbeidsledigheten i flere medlemsland forblir et problem. Samtidig faller den økonomiske veksten i flere av de fremvoksende økonomiene, ikke minst i Kina. Den kinesiske økonomien vokser like fullt langt raskere enn noe vestlig industriland, og en hard landing synes ikke spesielt sannsynlig. Den lavere veksten kan også sies delvis å være en villet utvikling, siden det kinesiske lederskapet ønsker å vri økonomien mer i retning av økt innenlandsk etterspørsel og forbruk og mindre avhengighet av eksportsektoren og vedvarende høye investeringer. Samtidig er det fortsatt knyttet mye usikkerhet rundt Kinas bank- og kredittsektor, ikke minst den såkalte “skyggebanksektoren”. Geopolitisk risiko har igjen økt i form av konflikten i Ukraina og sanksjonene mot – og fra – Russland. Økt uro i verden enten det er i Øst-Europa eller Midtøsten kan gi utslag i høyere oljepris, som vil ramme den økonomiske veksten i mange land. av samlet BNP i 2014 og 1,5 prosent i 2015 (se figur 1.1), omtrent uendret siden vår forrige konjunkturrapport. Vi tror selv dette kan være noe optimistisk. Høy offentlig gjeld gir fortsatt stramme offentlige budsjetter, men likevel litt mindre stramme enn de siste årene. Næringslivet opplever på sin side fortsatt streng utlånspraksis fra bankene, men den siste utlånsundersøkelsen fra Den europeiske sentralbanken (ECB) fra juli tilsier at banknæringens utlånspraksis at et flertall av de europeiske bankene for første gang siden andre kvartal 2007 nå faktisk gjør det litt lettere å låne penger. At det fortsatt er ledig produksjonskapasitet, høy arbeidsledighet (se tabell 1.1 på neste side) og mye privat gjeld, vil fortsatt dempe den økonomiske aktiviteten i mange land og holde igjen på det private forbruket. Alt i alt trekker dette i retning av fortsatt økonomisk vekst i eurosonen sett under ett, selv om det kan ta noe tid før veksten tar seg ytterligere opp. Figur 1.1 Mot økt økonomisk vekst i Europa Vekst i BNP i prosent. Europa Andre kvartal i år var preget av en viss vekst i flere europeiske land. Totalt sett opplevde eurosonen stagnert vekst i den samlede økonomiske aktiviteten, mens EU sett under ett fikk en vekst fra foregående kvartal på 0,2 prosent av medlemslandene samlede brutto nasjonalprodukt (BNP). Det er i hovedsak veksten i Storbritannia som er årsaken. De økonomiske stormaktene Tyskland og Italia opplevde begge et fall på 0,2 prosent i den samlede økonomiske aktiviteten fra første til andre kvartal, mens Frankrike opplevde nullvekst for andre kvartal på rad. Flere av de andre landene i eurosonen opplevde imidlertid sterkere økonomisk vekst i andre kvartal i år, inkludert Spania og Portugal. * Tall for 2014 og 2015 er prognoser Kilde: Consensus Forecasts Den generelle lave kapasitetsutnyttelsen har også dratt inflasjonen under målet til ECB i en slik grad at det skaper en viss bekymring for langvarig deflasjon. Dette var også årsaken til at ECB i juni kuttet innskuddsrenten under null og lanserte nye tiltak for å få fart på bankenes utlån, selv om sentralbanken ga uttrykk for at den ikke er alvorlig bekymret for situasjonen. Styringsrentene ble bestemt kuttet ytterligere 4. august. Det er ventet at rentene vil forbli lave i flere år fremover. Flere prognoser tyder på at den økonomiske veksten fortsetter i 2014, selv om den vil være om lag på samme nivå. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts for eurosonen ligger i skrivende stund på en vekst på én prosent Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 3/2014 9 Tabell 1.1 Registrert arbeidsledighet i utvalgte land og regioner Juli 2014 (prosent) *Storbritannia: mai 2014 **Norge: juni 2014 Kilde: Eurostat / SSB Også den ledende indikatoren fra OECD, en indikator som forsøker å anslå den økonomiske utviklingen fremover, peker mot videre stabil økonomisk vekst i eurosonen som helhet (se figur 1.2). For Tyskland har imidlertid indikatoren falt siden vår forrige rapport. I Frankrike er det intern uenighet i regjeringen om finanspolitikken, men det kortsiktige vekstbildet er neppe endret. Andre indekser, som den fra The Conference Board, viser samme forsiktig positive bilde av framtidsutsiktene for eurosonen som helhet, men negative utsikter for Tyskland. Det samme gjør den tyske ZEW-indeksen som måler fremtidstroen til tyske investorer og analytikere, hvor troen på utviklingen i tysk økonomi falt i august. Konflikten med Russland, handelssanksjonene og krisen i Ukraina kan antas å være viktige årsaker til denne siste utviklingen. Fig. 1.2 Fortsatt positive utsikter OECD Composite Leading Indicators (MEI), eurosonen (17 land), 100 = langsiktig trend De fleste eurolandene har nå lagt det meste av de varslede finanspolitiske innstrammingene bak seg. Eurolandenes samlede budsjettunderskudd er det laveste etter krisen og er nå under målet på maksimum3 prosent. Det vil imidlertid ta tid for landene å bringe statsgjelden ned mot 60 prosent av BNP, slik stabilitets- og vekstpakten i EU krever. Gjennomsnittlig brutto offentlig gjeld i eurosonen, slik EU beregner det etter retningslinjene i Maastricht-avtalen, nådde 92,6 prosent av BNP i 2013 (se figur 1.3). Hellas hadde ved utgangen av 2013 en offentlig gjeld på 186 prosent av BNP, sog det er vanskelig å se hvordan landet skal håndtere denne gjelden uten på et eller annet tidspunkt å få en ny runde med restrukturering av gjelden. Italia nådde i fjor en brutto offentlig gjeld på 145,5 prosent av BNP, noe som er det fjerde høyeste i verden. Denne gjelden forventes å fortsette å øke både i år og neste år, liksom det ventes å gjøre i en rekke andre europeiske land. Det er foruroligende at den offentlige gjelden fortsetter å øke i mange europeiske land samtidig som landene har en aldrende befolkning og stadig større pensjonsforpliktelser og sosiale velferdskostnader. Fig. 1.3 Brutto offentlig gjeld i EU Kilde: Eurostat Storbritannia Storbritannia opplever nå et oppsving i den økonomiske aktiviteten, drevet av utviklingen i den innenlandske etterspørselen. Økende optimisme blant husholdningene og mindre behov for å redusere gjelden har bidratt til økt privat konsum og lavere sparerate. Dette til tross for at husholdningenes realinntekter ikke har utviklet seg like sterkt. Det er først og fremst oppgangen i sysselsettingen og den fallende arbeidsledigheten som har bidratt til å løfte det private konsumet i landet. Økningen i boligprisene, særlig i London-området, fortsetter. På landsbasis lå boligprisene i juni i gjennomsnitt ti prosent Kilde: OECD 10 høyere enn ett år tidligere. Kombinert med en mindre kontraktiv finanspolitikk i år enn i fjor og et relativt høyt nivå på næringslivets investeringer trekker dette i retning av økonomisk vekst både i år og neste år. Samtidig har det britiske pundet styrket seg, britisk eksportindustri ser ut til å ha lavere kostnadsmessig konkurranseevne sammenlignet med industrien i flere andre europeiske land, og eksporten så langt i år har vokst mindre enn ventet. Konsensusprognosen for den britiske økonomien fra Consensus Forecasts er i august på 3,1 prosent i BNP i 2014 og 2,6 prosent i 2015. Norden Sveriges brutto nasjonalprodukt økte med 0,2 prosent i andre kvartal i år, etter et fall på 0,1 prosent i første kvartal, og det svenske Konjunkturinstitutets konjunkturbarometer har ikke endret seg nevneverdig på fem måneder. Redusert arbeidsledighet og økende privat forbruk er de viktigste driverne til økt økonomisk vekst, men også byggeaktiviteten har tatt seg opp. Eksporten og bedriftsinvesteringene henger derimot etter, men lav kapasitetsutnyttelse i industrien, fallende industriordrer og en reduksjon i investeringene i maskiner og utstyr så langt i år. Inflasjonen er på sin side lav, årsveksten i det generelle prisnivået har de siste månedene vært lik null, noe som har bidratt til at den svenske Riksbanken kuttet sin viktigste styringsrente (reporenten) til 0,25 prosent i juli. Det signaliseres at den vil bli liggende på dette nivået til slutten av 2015. Konsensusprognosen for svensk økonomi fra Consensus Forecasts er i skrivende stund på 2,4 prosent i BNP i 2014 og 2,9 prosent i 2015. Aktiviteten i den danske økonomien har vokst det siste året. Arbeids- og boligmarkedene er i bedring, og husholdningene har utsikter til økte realinntekter. Forbrukertilliten økte i august, for sjette måned på rad. Den samlede etterspørselen forventes å øke jevnt det kommende året. Økonomisk vekst hos Danmarks handelspartnere kan gi ytterligere drahjelp til den danske økonomien, men her hefter det noe økt usikkerhet etter de svake nøkkeltallene for andre kvartal i eurosonen. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts er i skrivende stund på 1,4 prosent i Danmarks BNP i 2014 og 1,8 prosent i 2015. fleste andre europeiske land av en konflikt med Russland. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts er på nullvekst i den samlede økonomiske aktiviteten i 2014 og 1,4 prosent i 2015. USA USA startet 2014 med redusert økonomisk aktivitet første kvartal. Mye av dette skyldtes uvanlig dårlig vær som førte til store problemer for næringslivet, men avslutningen på en ordning med ekstraordinær ledighetstrygd og i tillegg en problematisk innføring av president Obamas helsereform bidro trolig også da den private etterspørselen falt noe, særlig i helsetjenester. Aktiviteten i den amerikanske økonomien falt med 2,1 prosent i første kvartal i år, målt i årlig rate, men i andre kvartal tok veksten seg igjen opp med en annualisert vekst i BNP på hele fire prosent. Arbeidsledigheten har falt fra 10 til om lag 6 prosent de siste 4 1/2 årene, boligmarkedet har tatt seg noe opp igjen fra bunnen (se figurene 1.4 og 1.5), både husholdningenes inntekter og formue har økt, og de har også nedbetalt mye gjeld de siste årene. Fig. 1.4 Registrert arbeidsledighet i USA I prosent av arbeidsstyrken. Kilde: Thomson Reuters Datastream Fig. 1.5 1.5 Boligprisutviklingen i USA S & P Case-Shiller indeksen, 1. kvartal år 2000 = 100 Finland opplevde marginal økonomisk vekst i andre kvartal i år med en økning på 0,1 prosent av BNP. Dette er etter to kvartaler på rad med fall i den samlede økonomiske aktiviteten. Landet har imidlertid Russland som et viktig eksportmarked og vil bli hardere rammet enn de Kilde: S&P/Case-Shiller Home Price Indices Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 3/2014 11 Også forbrukernes fremtidstro fortsetter å øke, se figur 1.6. Alt dette legger til rette for fortsatt vekst i det private forbruket, selv om spareraten til de amerikanske husholdningene foreløpig fortsatt ser ut til å forbli på et relativt høyt nivå. Bedriftenes lønnsomhet er fortsatt god, og det har det siste året vært god fart i investeringene næringslivet. Med økende sysselsetting, lave finansieringskostnader, god likviditet hos mange bedrifter og aldrende eksisterende produksjonsutstyr, ligger det til rette for økte investeringer også fremover. Fig. 1.6 Økende optimisme hos amerikanske husholdninger Forbrukernes fremtidstro (Consumer Confidence Index), 1985 = 100 Kilde: Thomson Reuters Datastream Også finanspolitikken vil være mindre kontraktiv i år enn i fjor og dermed ikke dempe veksten i den samlede økonomiske aktiviteten like mye, selv om de langsiktige utfordringene med stadig økende offentlig gjeld forblir et politisk dilemma. Alt i alt ligger mye til rette for fortsatt vekst i den amerikanske økonomien både i år og neste år, og konsensusprognosen fra Consensus Forecasts gjenspeiler dette med forventninger om 2,1 prosent vekst i BNP i år og 3,1 prosent neste år. Også OECDs ledende indikator peker mot fortsatt vekst i den amerikanske økonomien, se figur 1.7. Fig. 1.7 Fortsatt positive utsikter for USA The Conference Board Leading Economic Index (LEI), 2004 = 100 Kilde: Thomson Reuters Datastream/ The Conference Board 12 Den amerikanske sentralbanken har for lengst begynt å trappe ned sine obligasjonskjøp, og forventer etter eget utsagn å fase dem ut om kort tid gitt at den amerikanske økonomien fortsetter å vise tegn til økt vekst. Finansmarkedet forventer at sentralbanken vil øke styringsrenten i første halvår neste år, for første gang siden finanskrisen. Japan Japan gjennomførte i april den første momshevingen siden 1997, og det ventes en ny heving neste år. Disse tiltakene er viktige for å få ned de offentlige budsjettunderskuddene og redusere veksten i den stadig økende offentlige gjelden, som nå er den høyeste i noe industriland, og opprettholde finans- og kredittmarkedenes tillit til japanske myndigheters gjeldsbetjeningsevne på sikt. Momshevingen i april i år var varslet og bidro til at privat sektor fremskyndte mye av etterspørselen til før momshevingen, ikke minst på varige forbruksgoder. Landet opplevde dermed oppsving i den innenlandske etterspørselen i første kvartal i år fulgt av et større fall i andre kvartal. Utviklingen i arbeidsmarkedet er imidlertid positiv og kapasitetsutnyttelsen i næringslivet høy, noe som trolig på sikt vil gi høyere pris- og lønnsvekst og understøtte økt privat forbruk og økte investeringer i næringslivet. Myndighetenes kontraktive finanspolitikk for å få ned budsjettunderskuddene vil imidlertid trekke i motsatt retning, selv om Bank of Japans ekspansive pengepolitikk fortsetter. Eksporten har heller ikke vokst like mye som ventet, til tross for svekkelsen av japanske yen, og dermed bidratt lite til veksten så langt i år. Alt i alt taler dette i retning av forholdsvis beskjeden økonomisk vekst også i tiden fremover. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts for Japan var i august på 1,5 prosent vekst i BNP i 2014 og 1,2 prosent i 2015. Kina Den økonomiske veksten i Kina har fortsatt å bremse opp i år. Til tross for at myndighetene nok vil rulle ut flere tiltak for å få fart i den økonomiske aktiviteten er det trolig to faktorer som vil trekke ned den økonomiske veksten. Det ene er at boliginvesteringene trolig vil fortsette å falle, og det andre er at industriproduksjonen bremser opp, mye på grunn av lav etterspørselsvekst fra eksportmarkedene. Gjeldsveksten de siste årene og det uoversiktlige skyggebankmarkedet skaper også en del bekymring og er fortsatt et usikkerhetsmoment for den videre utviklingen i Kina. Konsensusprognosen fra Consensus Forecasts er nå 7,4 prosent vekst i Kinas BNP i 2014, og 7,2 prosent i 2015. Dette vil være den laveste økonomiske veksten siden slutten av tusenårsskiftet , se figur 1.8. Fig. 1.8 Lavere vekst i Kina Vekst i BNP i prosent. Kilde: Consensus Forecasts/ IMF Kina er en viktig økonomisk drivkraft i Asia og Stillehavsregionen og et viktig eksportmarked for mange asiatiske land. Dette gjelder i økende grad også for den økonomiske veksten i flere land også utenfor denne regionen, blant annet i Afrika og Sør-Amerika. Den videre økonomiske utviklingen i Kina er derfor viktig også for disse landene. Mange av disse landene både i og utenfor regionen har betydelig eksport av innsatsvarer til Kina, hvorav mye fortsatt eksporteres videre til vestlige land som ferdigvarer. Andre er råvareeksportører som har hatt nytte av de høye råvare- og energiprisene de senere årene, uavhengig av hvor mye de faktisk eksporterer til Kina. En fortsatt høy vekst i den økonomiske aktiviteten i Kina og andre fremvoksende økonomier vil videre bidra til å holde den globale etterspørselen etter energi og råvarer høy. Kina gikk i fjor høst forbi USA som verdens største importør av olje, og den stadig økende kinesiske etterspørselen etter energi har hatt mye å si for økningen i oljeprisen de siste ti årene. Den økte verdenshandelen, de høye råvare- og energiprisene og de fallende prisene på mange importvarer er noe som også norsk økonomi har dratt nytte av. konflikten i nabolandet Ukraina IMF forventer nå kun 0,2 prosent vekst i BNP i Russland, en kraftig nedjustering fra forrige rapport. Både India og Indonesia opplever av ulike grunner lavere vekst i økonomien enn for to-tre år siden, men begge vil likevel trolig ha BNP-vekst på femtallet i år, ifølge IMF. IMF anslår videre at den regionale stormakten Sør-Afrika trolig får BNP-vekst på under totallet i år. I det øvrige Asia og Stillehavsregionen fortsetter også flere lands økonomier å vokse raskt i forhold til de vestlige industrilandene, selv om de har merket effekten av lavkonjunkturen i vestlige land og noe svakere vekst i Kina. Se figur 1.9. Bildet er imidlertid blandet. Den thailandske økonomien føler konsekvensene av indre uro og militærkupp i form av lavere innenlandsk etterspørsel og lavere vekst i landets viktige turistindustri enn tidligere, men det nye regimet har også ført med seg en viss grad av økt stabilitet i landet og et håp om at dette nå vil føre til en bedring i den økonomiske situasjonen. Taiwan har på sin side lagt bak seg et par år med relativt lav økonomisk vekst sett i forhold til både årene før finanskrisen og de første par årene etter, og det er tegn til økonomisk oppsving i aktiviteten i landet fremover. Sør-Korea opplevde et svakt andre kvartal i år, og myndighetene der har igangsatt en rekke tiltak for igjen å få fart på økonomien. Malaysia forventes å vokse i overkant av fem prosent i BNP i år. Flere andre land i Asia og i Stillehavsregionen, som Filippinene, Bangladesh, Kambodsja og Myanmar, opplever på sin side trolig økonomisk vekst på seks til åtte prosent økning i BNP i år, mens finans- og shippingknutepunktet Singapore trolig vil oppleve en BNP-vekst midt på tretallet i år, noe som er under gjennomsnittet av det landet har opplevd siden midten av 1990-tallet. Fig. 1.9 Høy aktivitet i Asia Vekst i BNP i prosent. Øvrige fremvoksende økonomier De øvrige såkalte BRIICS-landene foruten Kina, det vil si Brasil, Russland, India, Indonesia og Sør-Afrika, opplever nå av ulike årsaker også en svakere økonomisk utvikling enn tidligere. Det internasjonale pengefondet (IMF) forventer at Brasils økonomi vil vokse med 1,8 prosent i 2014, etter 2,3 prosent i fjor og 1 prosent i 2012. Den russiske økonomien er nå rammet av kapitalflukt og økonomiske sanksjoner fra vestlige land på grunn av Næringslivets Hovedorganisasjon * For India brukes regnskapsåret fra april til mars året etter Kilde: Consensus Forecasts Økonomisk Overblikk 3/2014 13 2.Utenriksøkonomi Nedgang i eksporten av olje og gass bidro til at samlet eksport gikk ned 0,6 prosent i andre kvartal i år. Det var imidlertid vekst i eksporten av tradisjonelle varer, som eksport av fisk, elektrisitet og verkstedsprodukter. Foreløpige tall tyder også på vekst i eksport av tjenester, men det må ses i sammenheng med en nesten like sterk nedgang i første kvartal. At påsken i fjor var i mars, mens påsken i år var i april, gjør sammenligningen mellom fjoråret og inneværende år vanskelig. Sammenligner vi perioden januar til juli i år med samme periode i fjor, unngår vi imidlertid dette problemet. Vareeksporten i årets første sju måneder var samlet sett uendret fra samme periode i 2013, men verdien av fastlandseksporten økte med 4,6 prosent. Eksportprisene sank fra første til andre kvartal i år, men på lengre sikt har likevel prisene på eksporterte varer steget. Sammenlignet med andre kvartal i fjor var prisene 1,8 prosent høyere i samme kvartal i år, selv om prisene på gass, elektrisitet og malmer var noe lavere enn ett år tidligere. Se figur 2.1 og 2.2. Fig. 2.1 Eksport av tradisjonelle varer (1) Sesongjustert volumindeks. 2000 = 100 Fig. 2.2 Eksport av tradisjonelle varer (2) Prisindeks. 2000 = 100 Kilde: SSB Den totale eksporten i juli endte på 68,9 milliarder, mens fastlandseksporten var 30,8 milliarder kroner. Begge deler er en økning fra juni måned og for fastlandseksportens del også en økning fra juli måned i fjor. Utførselen av bearbeidede varer i juli økte med hele 10,2 prosent fra juli i fjor. Den samlede eksporten av metallvarer utgjorde alene nesten hele oppgangen her. Fiskeeksporten økte også. Vi eksporterte mest fisk til Polen og Russland, begge land mottok fisk til en verdi av en halv milliard kroner denne måneden. Eksporten av fersk, hel laks til Russland utgjorde alene over 312 millioner kroner i juli. Restriksjoner mot norsk fisk i Russland vil imidlertid tidligst vise seg i eksporttallene for august. Vekst i norske eksportmarkeder vil gi drahjelp for eksporten Kilde: SSB 14 Eksporten av tradisjonelle varer har svingt mye siden finanskrisen, og nivået målt i volum er fremdeles lavere enn forut for krisen. Vekst i etterspørselen fra eksportmarkedene og en viss bedring av Norges kostnadsmessige konkurranseevne overfor utlandet, særlig på grunn av en svakere kronekurs enn for 1 – 1 1/2 år siden, trekker isolert sett i retning av at eksportvolumet av tradisjonelle varer vil ta seg opp framover. Norges handelspartnere1 som gruppe anslås å oppnå en vekst på om lag 2,3 prosent av BNP i 2014, opp fra 1,3 prosent i fjor. Veksten i 2015 forventes å bli om lag 2,5 prosent. Økonomisk vekst i eksportmarkedene vil trolig gi økt etterspørsel etter norske varer og tjenester. Særlig gjelder dette den forventede økonomiske veksten i Europa, da de europeiske landene mottar om lag 70 prosent av all norsk fastlandseksport. Dette forutsetter selvsagt at norske varer forblir konkurransedyktige både i kvalitet og pris, og at norske bedrifter klarer å opprettholde eller øke sine markedsandeler. Hvis våre europeiske handelspartnere fortsetter å oppleve en nedkjøling av sine respektive økonomier, slik vi har sett i andre kvartal i år, kan disse prognosene imidlertid snart bli nedjustert. Veksten i etterspørselen etter norske varer og tjenester fra utlandet stoppe opp eller til og med falle litt tilbake. En svak kronekurs gir økt konkurransekraft for norsk eksportnæring Året 2013 startet med en kronekurs som var på sitt sterkeste siden 1980-tallet, men som svekket seg gradvis gjennom fjoråret og fortsatt er litt svakere enn det historiske gjennomsnittet mot euroen. Etter å ha styrket seg litt igjen de første månedene i år, svekket kronekursen igjen seg litt i løpet av sommeren – før vi igjen har sett en viss styrkning av kronen de siste ukene, se figurene 2.3 og 2.4. Fig. 2.4 Kronekursen mot den importveide kursindeksen (I-44) Månedlig gjennomsnittspriser. 1995 = 100 Kilde: Norges Bank En svakere kronekurs gir norske eksportbedrifter bedre kostnadsmessig konkurranseevne. I Næringslivets økonomibarometer har da også et økt antall av eksportbedriftene beskrevet markedssituasjonen som mer positiv siden en bunn i tredje kvartal i fjor, som var den laveste målingen siden finanskrisen. Se figur 2.5. Fig. 2.5 Vurdering av markedssituasjonen i øyeblikket Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. Fig. 2.3 Kronekursen mot euro Antall norske kroner per euro. Månedlig gjennomsnittspriser. Kilde: Norges Bank Kilde: Norges Bank 1 Norges 25 viktigste handelspartnere vektet etter andeler av norsk eksport av tradisjonelle varer. Kilde: Norges Bank Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 3/2014 15 Økt ordreinngang og økende ordrereserverfor eksportindustrien Industriens ordretilgang økte med 2,3 prosent fra første til andre kvartal i år. Ordrereservene økte med 6,4 prosent i samme periode. Næringene som bidro til denne økningen i reserver, var maskinindustrien og metallvareindustrien, som hadde en økning fra første til andre kvartal i år på henholdsvis 17,9 og 8,9 prosent. Maskinindustrien domineres av et fåtall store leverandører til olje- og gassnæringen, som har deler av sin produksjon i utlandet, og var også den næringen med klart størst økning i ordretilgangen dette kvartalet. Metallindustrien og virksomhetene i maskinreparasjon og -installasjon hadde på sin side en nedgang i ordrereservene. Noe økning i importen Samlet import av varer og tjenester økte med 0,9 prosent i andre kvartal i år, sett i forhold til første kvartal. Veksten ble dempet av nedgang i importen av tradisjonelle varer, hovedsakelig som følge av sterk nedgang av raffinerte petroleumsprodukter. Foreløpige tall viser en økning i importen av tjenester. I juli ble det importert varer for 46,3 milliarder kroner, noe som var en økning på henholdsvis 0,6 prosent fra forrige måned og 5,6 prosent fra juli i fjor. 16 3. Hovedtrekk i konjunkturutviklingen Etter 6-7 kvartaler med svak vekst i norsk økonomi gikk BNP for Fastlands-Norge opp med 1,2 prosent fra første til andre kvartal i år ifølge nylig publiserte tall fra SSB. Sterk vekst i produksjonen av elektrisk kraft bidro med nærmere 0,3 prosentpoeng av dette. BNP totalt økte med 0,9 prosent i samme periode. Samlet industriproduksjon økte med 2,5 prosent i andre kvartal, etter en klar vekst også kvartalet før. Ifølge tall fra SSB kom nær halvparten av økningen fra næringsmiddelindustrien, som hadde en liten produksjonsnedgang de to foregående kvartalene. Ellers har verftsindustrien og maskin- og metallvareindustrien hatt god vekst gjennom hele første halvår. Det er også registrert god vekst i bygge- og anleggsvirksomhet og tradisjonelt fiske og akvakultur, mens tjenesteproduksjonen har utviklet seg mer moderat de siste månedene. På etterspørselssiden har utviklingen til nå i 2014 blitt preget av at kjøpelysten i husholdningene vokser igjen etter å ha vært lavere i noen kvartaler. Etter at bankene lettet både på krav og vilkår knyttet til boliglån, kom også omslaget i boligmarkedet og prisene steg igjen. Til tross for dette har boligbyggingen stagnert, og samtidig er investeringsboomen på norsk sokkel i ferd med å avta. De bedriftene i NHO som har store leveranser til oljesektoren, har blitt tydelig mer pessimistiske. Den høye veksten i petroleumsinvesteringene som startet før finanskrisen i 2008, stoppet opp etter tredje kvartal 2013 og falt deretter i to kvartaler. I andre kvartal i år var petroleumsinvesteringene på samme nivå som i første kvartal. Utsiktene framover er at fallet fortsetter fra et nivå som fortsatt må regnes som meget høyt. Bruttoinvesteringene i offentlig forvaltning viste en økning i andre kvartal, mens industriinvesteringene falt, og de er nå på et meget lavt nivå. Korrigert for sesongsvingninger økte antall sysselsatte personer med 0,3 prosent i andre kvartal, noe som tilsvarer vel 7 000 personer. Dette er en litt sterkere vekst enn i foregående kvartal. Veksten i utførte timeverk er beregnet til 0,6 prosent. trend. Vi antar som et hovedscenario at veksttakten faller noe tilbake igjen, og at den svake veksten holder seg inn i 2015. Deretter bør det være muligheter for at veksten igjen tar seg opp slik det ser ut i dag. Lavere renter, utsikter til visse lettelser i beskatningen og kredittflyt fra bankene kan norsk økonomi allerede i 2016 være tilbake på mer normale vekstrater. 3.1 Tiltakende vekst i husholdningenes forbruk Veksten i husholdningenes forbruk av varer og tjenester økte også i andre kvartal. Økningen i husholdningenes disponible inntekter var hovedårsaken til denne utviklingen. Varekonsumet vokste som følge av økt forbruk av mat- og drikkevarer, mens bilsalget gikk noe ned etter vekst i første kvartal. Økningen i varekonsumet må sees i sammenheng med veksten i disponible inntekter. Konsumutviklingen bryter med fjorårets utvikling, der veksten i første kvartal ble fulgt opp av tre kvartaler med en gjennomsnittlig vekst under 0,2 prosent per kvartal. En noe lettere kredittpraksis og et mindre urolig bruktboligmarked kan også ha bidratt til å løfte konsumet i andre kvartal. Isolert bidro husholdningenes forbruk med om lag 25 prosent av veksten i fastlandsøkonomien i andre kvartal. Se figur 3.1. Fig. 3.1 Sparing og forbruk Sesongjustert vekst i husholdningenes forbruk omregnet i årsvekst i forbruk og sparerate. I prosent. Kilde: SSB/NHO Den sterke veksten i BNP i andre kvartal må derfor i noen grad sies å være tilfeldige utslag i enkeltnæringer, og det synes ikke rimelig å tro at den er uttrykk for en varig Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 3/2014 17 Når det gjelder varekonsumet, ble veksten i første kvartal 2013 avløst av tre kvartaler med fall eller lavere vekst. Ved inngangen til 2014 var derfor varekonsumet på samme nivå som året før, målt i volum. Spesielt kjøp av varige forbruksvarer, som for eksempel biler og hvitevarer, utviklet seg svakt gjennom fjoråret. Deler av veksten i varekonsumet i første halvår er derfor trolig gjeninnhentning etter den svake veksten i fjorårets tre siste kvartaler. Samtidig økte konsumet av mat og ikke-alkoholholdige drikkevarer mer i andre kvartal enn hele det foregående året til sammen. Tjenestekonsumet virker lite følsomt overfor konjunkturforløpet sammenlignet med varekonsumet nå. Selv om det generelle aktivitetsnivået falt markert i løpet av fjoråret, vokste tjenestekonsumet i en jevn fart, se figur 3.2. Fig. 3.2 Vare- og tjenestekonsum I prosent. Volumendring fra foregående periode, sesongjustert. Kilde: SSB Husholdningenes disponible inntekter økte med 2 prosent i andre kvartal. Det var den største kvartalsvise økning siden fjerde kvartal 2012. Økningen i lønnsutbetalinger, som er husholdningenes største inntektskilde, var hovedårsaken til dette. Utbetalinger av pensjoner og stønader økte med 1 prosent fra første til andre kvartal. Det samme gjorde formuesinntekten, mens formuesutgiftene sank for første gang siden første kvartal 2010. Dersom lønnsveksten ender i nærheten av beregnet i etterkant av vårens lønnsoppgjør, vil veksten i disponible inntekter avta i andre halvår. Dette vil trekke ned konsumveksten i andre halvår. Husholdningenes sparerate var i andre kvartal 9,9 prosent. Historisk sett er dette et høyt nivå. Konsumveksten og en fortsatt høy sparerate har sammenheng med veksten i disponibel inntekt. At spareraten fortsatt er høy kan tyde på at det ikke er en underliggende 18 endring i konsumtilbøyeligheten blant norske husholdninger. Dette kan skyldes at forventningene om framtidig inntekt ikke er vesentlig endret. Konsumet av mat og drikkevarer, som stod for størstedelen av veksten i varekonsumet, underbygger denne påstanden. Konsumveksten vil derfor trolig avta i andre halvår ettersom lønnsveksten etter alt å dømme vil avta. Det høye nivået på spareraten har trolig flere årsaker. For det første er gjeldsnivået til norske husholdninger fortsatt høyt, noe som medfører økt sparing for å betjene fremtidige gjeldsnedbetalinger. For det andre blir befolkningen stadig eldre, og eldre har normalt en høyere sparetilbøyelighet enn yngre. For det tredje kan pensjonsreformen ha bidratt til at den private pensjonssparingen har økt. Høye sparerater blir ofte observert i etterkant av økonomiske tilbakeslag. Husholdningene bygger opp finansielle buffere for å sikre seg mot et nytt eventuelt tilbakeslag. Dette forklarte trolig veksten i spareraten i løpet av finanskrisen. Den forsiktighetsmotiverende sparingen har trolig avtatt i løpet av de siste årene. Dermed holder spareraten seg på et høyt nivå på grunn av husholdningenes gjeldsgrad, demografiske endringer og økt privat pensjonssparing. Lavere veksttakt i fastlandsøkonomien kan også ha bidratt til å øke husholdningenes sparing det siste året. Gjeldsveksten til husholdningene er avtagende etter flere år med tiltagende vekst. Gjeldsveksten er imidlertid fortsatt høyere enn inntektsveksten, noe som betyr at husholdningenes gjeldsgrad fortsatt øker. Avtakende gjeldsvekst vil trolig bidra til å dempe forbruket. Samtidig kan gjeldsveksten øke dersom bankene fortsetter å lette kredittpraksisen overfor husholdningene. Et høyt gjeldsnivå betyr trolig at gjeldsveksten allikevel vil avta i kommende periode. Se figur 3.3. Fig. 3.3 Husholdningenes bruttogjeld I prosent og milliarder kr. Kilde: SSB Veksten i husholdningenes konsum i utlandet har avtatt. Konsumet i utlandet steg raskt i perioden 2010-12. Dette var en periode med sterk kronekurs og fallende transportpriser. Kronesvekkelsen i løpet av fjoråret, kombinert med en utflating av transportprisene har bidratt til å dempe veksten. Lavere generell økonomisk aktivitet har trolig også bidratt i samme retning. Selv om veksten har vært relativt kraftig har husholdningenes konsum i utlandet en begrenset påvirkning på det overordnede makroøkonomiske bildet. Konsumet i utlandet utgjør kun 7,5 prosent av samlet konsum og i underkant av 4 prosent av BNP for Fastlands-Norge, se figur 3.4. økonomien. Etter at fastlandsøkonomien gikk inn i en forsiktig nedgangskonjunktur i løpet av 2013 har også bolig- og petroleumsinvesteringene flatet ut. Den lave investeringsaktiviteten vil redusere det potensielle langsiktige produksjonspotensialet. Produktivitetsveksten kan også avta som en følge av den lave investeringsaktiviteten, se figur 3.5. Fig. 3.5 Investeringer Sesongjustert indeks. 2008=100. Fig. 3.4 Husholdningenes konsum i utlandet Andel av totalt konsum og BNP-FN. Kilde: SSB/NHO Kilde: SSB/NHO Vi anslår at husholdningenes konsum vil øke med 2 1/4 prosent i 2014. Dette forutsetter avtagende vekst ut året. Veksten i disponible inntekter vil trolig avta i andre halvår. Spareraten ser ut til å ha stabilisert seg på et høyt nivå. På motsatt side kan konsumveksten bli noe høyere dersom boligprisene tiltar mer en ventet, eller om de disponible inntektene fortsetter veksten i andre halvår. Det er imidlertid vanskelig å se for seg at forbruket vil løfte aktivitetsnivået over den kommende perioden. Den første indikatoren på det var et markert fall i varekonsumindeksen fra juni til juli. Et flertall av NHOs medlemsbedrifter svarer fortsatt at de har planer om å redusere fremfor å øke investeringene i kommende periode. Flertallet er imidlertid mindre enn forrige kvartal. Flere bedrifter svarer at de planlegger å øke investeringen i kommende periode. NHOs investeringsindeks har de siste årene vært en god indikator på utviklingen i næringsinvesteringen. I figuren under er NHOs investeringsindeksflyttet ett kvartal frem. Investeringstallene i kvartalsvis nasjonalregnskap er riktignok preget av kvartalsvise tilfeldigheter, men trendene er sammenfallende. Næringsinvesteringene vil derfor trolig øke noe i andre halvår, se figur 3.6. Figur 3.6 NHOs investeringsindeks og næringsinvesteringer. Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative (NHO). Volumendring fra foregående kvartal, i prosent. 3.2 Investeringsveksten uteblir i fastlandsøkonomien Investeringene i fastlandsbedriftene er fortsatt på et lavt nivå sammenlignet med konjunkturtoppen i forkant av finanskrisen. I den moderate høykonjunkturen som etterfulgte finanskrisen uteble investeringsveksten blant fastlandsbedriftene, selv om sysselsettingen tiltok. Under samme periode økte petroleums- og boliginvesteringene. Rask investeringsvekst i disse næringene har trolig fortrengt investeringer i resten av fastlands- * For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Kilde: SSB/NHO Fordelt på ulike næringer er investeringsutviklingen målt i det kvartalsvise nasjonalregnskapet relativt flat. Industriinvesteringene har etablert seg på et nivå som er om lag 40 prosent lavere sammenlignet med 2008. Det året var imidlertid investeringene høye som følge av blant annet vekst i internasjonal etterspørsel og utbyggingen av anlegget på Mongstad. Målt i løpende priser har nå kapitalslitet vært større enn industriinvesteringene i hele perioden 2009-13. Det betyr at det trolig er en nedbygging av realkapital i industrien. Selv om investeringene var høye i perioden før dette, begynner det å bli så lenge siden at det nå er snakk om en nedbygging på enkelte industriområder, se figur 3.7. Figur 3.7 Investeringer i fastlandsbedrifter Noe av årsaken til det lave investeringsnivået i fastlandsøkonomien er ulike fortrengningseffekter. Til enhver tid er det begrensede ressurser tilgjengelig for investeringer. Størstedelen av disse ressursene har de siste årene blitt investert i petroleumsvirksomhet og boliger. Vridningen mot petroleumssektoren har gjort oss i stand til å utnytte våre komparative fortrinn, og det har gitt oss god avkastning på de samlede ressursene våre. Det har imidlertid skjedd på bekostning av investeringer i andre næringer, se figur 3.9. Figur 3.9 Hvordan vurderes utsiktene når det gjelder investeringer - Eksportintensive bedrifter Indeks, 1. kvartal 2008 =100, faste priser, sesongjustert. Kilde: NHO Kilde: SSB/NHO Investeringsindeksen viser også at differansen mellom eksport- og petroleumsrettede næringer er tettet. Petroleumsintensive bedrifter planlegger ikke lenger å øke investeringsaktiviteten, samtidig som bildet er noe mer positivt for fastlandseksporten, se figur 3.8. Figur 3.8 NHOs investeringsindeks Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. * For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Kilde: NHO 20 Etterspørsel fra Europa har også vært lavere siden finanskrisen. Det meste av industrieksporten er rettet mot det europeiske markedet. Lavere lønnsomhet som følge av lavere internasjonal etterspørsel og tap av markedsandeler har ført til lavere investeringer. Et godt eksempel er produksjon av metaller. Eksporten av metaller står for om lag 20 prosent av den samlede eksporten av tradisjonelle varer. Halvparten av metalleksporten til det europeiske markedet. I perioden 2009-2013 har kapitalslitet vært om lag 1 milliard høyere enn bruttoinvesteringen per år, målt i løpende priser. Akkumulert over en periode på 5 år er dermed realkapitalen redusert med om lag 5,5 milliarder. Investeringstellingen for industrien i tredje kvartal viser ikke tegn til tiltakende investeringsvekst. Sammenlignet med tilsvarende periode i fjor er det en vekst på i overkant av 3 prosent. Tellingen for 2015 antyder at veksten i år vil bli fulgt opp av en tilsvarende reduksjon neste år. Industriinvesteringene har ligget på om lag 20 milliarder årlig siden 2012, målt i løpende priser. Dersom kostnadsinflasjonen tas med, har det dermed vært et sammenhengende fall i realinvesteringene, se figur 3.10. Fig. 3.10 Investeringer industri Fig. 3.11 Investeringer kraftforsyning Kilde: SSB Kilde: SSB Eksporten av tradisjonelle varer økte i andre kvartal. Økningen kan trolig forklares gjennom fjorårets kronesvekkelse og ikke økt internasjonal etterspørsel. Derfor økte heller ikke investeringene. Kronekursen er den viktigste økonomiske variabelen på kort sikt for eksportbedriftene, men på lang sikt er etterspørselsbildet avgjørende. Investeringsbeslutninger er langsiktige. Derfor økte ikke investeringene på tross av at produksjonen økte. Dette er et ytterligere argument for at størsteparten av veksten i det kvartalsvise nasjonalregnskapet trolig er midlertidig. Færre NHO-bedrifter oppgir ulike investeringshindre. Sammenlignet med tilsvarende periode i fjor svarer 9 prosent færre av NHOs medlemmer at svak kostnadsmessig konkurranseevne er en stor utfordring for å øke investeringene. Reduksjonen må sees i sammenheng med kronesvekkelsen gjennom fjoråret. Færre bedrifter oppgir også at reduserte salgspriser og synkende omsetning eller ordretilgang hindrer nye investeringer. Dette henger trolig sammen med den kostnadsmessige konkurranseevnen. Produksjonsveksten fører også til redusert prispress nedover. At investeringen ikke har økt selv om investeringshindringene er redusert kan ha to mulige forklaringer. For det første kan kronesvekkelsen oppfattes av bedriftene som midlertidig. Ifølge Norges Bank var kronesvekkelsen i 2013 større enn hva fundamentale forhold skulle tilsi. For det andre kan det henge sammen med tilstramminger på tilbudssiden i kredittmarkedet, se figur 3.12. Milliarder kr, løpende priser. Milliarder kr, løpende priser. Kraftforsyning bidro med 0,3 prosent av veksten i BNP for Fastlands-Norge i andre kvartal. Produksjonen er imidlertid væravhengig og sier lite om underliggende økonomiske forhold. Kraftforsyningsinvesteringene har likevel vokst de senere år og er nå større enn investeringen i industrien. Investeringsveksten er i stor grad knyttet til vedlikehold og oppgradering av distribusjonsnettet. Kapasiteten må også utvides i takt med befolkningsøkningen. Innføringen av grønne sertifikater, som er en subsidieordning for utbygging av vannkraft, har også bidratt til de økte investeringene. Investeringstellingen for kraftforsyning i tredje kvartal antyder at veksten vil fortsette inn i 2015. Veksten er i hovedsak knyttet til distribusjon og overføring av elektrisitet. Figur 3.12 Investeringshindre I hvilken grad hindrer disse forholdene din bedriften i øke investeringene – andel som svarer stor utfordring Kilde: NHO Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 3/2014 21 Oljeinvesteringer Etter en gjennomsnittlig årlig vekst på om lag 15 prosent i perioden 2011-13 flater oljeinvesteringsveksten ut i løpet av dette året. I 2015 er det ventet en reduksjon i størrelsesordenen 13-18 prosent. Dette vil få ringvirkninger for fastlandsøkonomien, også for den delen som ikke er direkte knyttet til petroleumssektoren. Fig. 3.13 Investeringer olje- og gassvirksomhet Milliarder kr, løpende priser. SSBs investeringstelling for olje og gass for tredje kvartal bekrefter forventningene om en investeringsreduksjon til neste år. Reduksjonen ser imidlertid ut å bli større enn tidligere antatt. Sammenlignet med tellingen for 2014 foretatt i samme periode er det et fall på i underkant av 14 prosent. Dersom tellingen i tredje kvartal for 2014 og 15 blir det faktiske utfallet, vil imidlertid fallet være på om lag 18 prosent. Justert for kostnadsinflasjonen vil fallet bli noe mindre målt i volum. Tallene er usikre, men det virker allikevel klart at oljeinvesteringene vil falle markert til neste år. Utbyggingen av Johan Sverdrup er ikke med i tellingen, noe som kan føre til en oppjustering av 2015 anslaget i fjerde kvartal. Fig. 3.15. Petroleumsinvesteringer 2000-2018 og anslag for 2014-15 Milliarder kroner. Løpende priser. Kilde: SSB NHOs markedsindeks for petroleumsintensive bedrifter har falt nesten sammenhengende fra inngangen til 2013. Etter en liten oppgang i første kvartal har fallet fortsatt i andre og tredje kvartal. Oppgangen i første kvartal skyldes trolig at investeringsnedgangen kommer noe senere enn bedriftene antok. Andelene bedrifter som svarer at markedet er positivt, er i tredje kvartal kun marginalt større enn de som svarer negativt. Et flertall av de petroleumsintensive bedriftene svarer også at de kommer til å redusere investeringene kommende periode. 3.14 Markedssituasjonen og investeringer, Petroleumsintensive bedrifter Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. * Bedrifter på tvers av næringer som oppgir å ha over 25 prosent omsetning til henholdsvis petroleumsnæringen eller eksport Kilde: NHO 22 Kilde: SSB/ NHO Fordelt på ulike investeringskomponenter er det spesielt investeringskostnadene i felt i drift som vil avta i 2015. Økningen i investeringene i felt i drift har vært hoveddriveren bak økningen de siste årene. Årsaken til økningen er at oljeprisen har holdt seg på et høyt nivå, noe som gjør det lønnsomt å hente ut mer olje enn tidligere antatt. Fra 2016 er det ventet at økt leteaktivitet vil veie opp mot fallet i vedlikeholdsinvesteringene, noe som igjen vil gi en relativt flat investeringsutvikling fra og med 2016. Fallet i oljeinvesteringene i 2015 blir dermed midlertidig. Investeringene i utvinning og rørtransport står for om lag 9 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Reduserte oljeinvesteringer vil trekke ned veksten i fastlandsøkonomien til neste år. Reduserte investeringer vil også virke dempende på kostnads- og lønnsveksten. Vi antar neste års reduksjon er midlertidig, og at effektene av investeringsfallet på økonomien for øvrig derfor er begrenset. Boligmarkedet Boligmarkedet er viktig for norsk økonomi av flere grunner. Utviklingen i boligprisene kan påvirke husholdningenes forbruks- og spareadferd. På kort sikt kan aktivitetsnivået i økonomien og boligmarkedet påvirke hverandre gjensidig. Byggenæringen sysselsetter et stort antall mennesker i dette landet, både direkte og indirekte, og fallende aktivitet i næringen kan dermed gi utslag i både økt arbeidsledighet, fallende skatteinntekter til staten og økte sosiale velferdskostnader – og det motsatte i oppgangstider. På lengre sikt vil det imidlertid være rimelig å anta at det er aktivitetsnivået i økonomien samlet som legger premissene for aktivitetsnivået i boligmarkedet. Økningen i boligprisene de siste årene gjenspeiler høyt lønnsnivå, høy grad av sysselsetting og det generelle konjunkturbildet i norsk økonomi. Imidlertid har også husholdningenes gjeld økt, noe som gir økt risiko for finansiell ustabilitet. Oppgangen har også gått hånd i hånd med en økning i befolkningen, ikke minst i sentrale pressområder, uten at boligbyggingen har økt tilsvarende. standardhevinger og økte byggekostnader for nybygg har drevet prisene oppover både i nyboligmarkedet og annenhåndsmarkedet. Befolkningen vokser like raskt i de omkringliggende områdene i Akershus, med 34 prosent vekst i antall innbyggere bare de siste 20 årene. Også andre sentrale byområder rundt om i landet har hatt befolkningsvekst de senere årene. Boligbyggingen Boliginvesteringene utviklet seg svakt gjennom de tre siste kvartalene i fjor, og nedgangen i fjerde kvartal i fjor forsterket seg ytterligere i første kvartal i år. I andre kvartal så vi imidlertid på nytt en svak vekst i boliginvesteringene, om enn bare på en halv prosent fra kvartalet før, se figur 3.17. Fig. 3.17 Boliginvesteringer (husholdninger) Faste 2011-priser (milliarder kr), sesongjustert. Norges befolkning har økt med mer enn 600 000 mennesker siden tusenårsskiftet, se figur 3.16, Fig. 3.16 Boligbygging og befolkningsvekst I perioden 1980 - 2013 Kilde: SSB Kilde: Boligprodusentene/ Prognosesenteret Oslos befolkning alene har økt med nesten 130 000 mennesker siden tusenårsskiftet. Innvandring står for en stor andel av denne befolkningsøkningen, både på landsbasis og i hovedstaden. For Oslo, som har hatt et stabilt gjennomsnitt på 1,9 personer per husstand i over 20 år, tilsvarer dette et behov for minst 66 000 flere boliger siden år 2000 hvis ikke folk skal bo trangere. I denne perioden har det vært bygd om lag 37 000 nye boliger i hovedstaden. Etterspørselen etter boliger har dermed vært langt høyere enn tilbudet, noe som sammen med Næringslivets Hovedorganisasjon I perioden juli 2013-juli 2014 ble det gitt igangsettelsestillatelse til 29 800 nye boliger. Det er en nedgang på vel én prosent fra foregående tolvmånedersperiode, men en økning i andre kvartal i år sammenlignet med andre kvartal i fjor på nesten ti prosent kan tolkes som et tegn på ny gryende optimisme blant boligbyggerne. Dette samsvarte bra med svarene i forrige utgave av Næringslivets økonomibarometer, hvor vi så en endring i positiv retning både med hensyn til hvordan bedriftene i byggenæringen bedømte dagens situasjon og hvordan de vurderte fremtiden. Nå i tredje kvartal ser vi at bedriftene fortsetter å vurdere nåsituasjonen om lag likt som i foregående kvartal, men at fremtidstroen igjen faller noe. Økonomisk Overblikk 3/2014 23 Begrensinger på tilbudssiden Nye tekniske krav til boligstandard, økte priser på byggemateriale og økte lønninger for arbeidstakerne i næringen har alle bidratt til å øke de totale byggekostnadene de senere årene, uten en tilsvarende økning i produktiviteten. Samtidig har tomteprisene i sentrale områder vært høye og de kommunale myndighetene i de store byene har ikke klart å klargjøre tomter for boligbygging raskt nok. Alt dette har ikke bare økt prisen på nye boliger betraktelig, men også begrenset tilbudssiden. Regjeringen har nettopp lagt fram forslag til forenklinger i byggteknisk forskrift, der hensikten er å gjøre det enklere og rimeligere å bygge nye boliger. samlede kredittveksten falt. Målt i årlig rate er kredittveksten i overkant av 3 prosent. Dersom det justeres for valuta, er kredittveksten i underkant av 3 prosent år over år, se figur 3.18. Fig. 3.18 Kredittvekst Ikke-finansielle foretak. 12-månedersvekst. I prosent. Begrensinger også på etterspørselssiden I år har beskatningen av sekundærboliger økt ytterligere, samtidig som regjeringen i statsbudsjettet også økte påslaget i normrenten for skattlegging av rimelige lån i arbeidsforhold, inkludert for kunder i Statens pensjonskasse. Finanstilsynets krav til 15 prosent egenkapital ved boligkjøp har samme effekt, særlig overfor de yngre aldersgruppene og førstegangskjøperne.2 De økte kapitalkravene til bankene har langt på vei hatt samme effekten. 3.3 Fortsatt avtakende vekst i bankenes kreditt til bedriftene Kredittveksten til ikke-finansielle foretak er lav sett i forhold til aktivitetsutviklingen i norsk økonomi. De siste 18 månedene har det også vært unormalt store variasjoner i vekstraten i kreditt til bedriftene. Årsaken til dette er først og fremst innføringen av nye og strengere kapitalkrav til bankene. Reguleringer på tilbudssiden i kredittmarkedene har endret tilpasningen også på etterspørselssiden. Obligasjons- og banklån står for om lag 80 prosent av kreditten til bedriftene. Samlet sett er banklånmarkedet 5 ganger større enn obligasjonsmarkedet. Bedriftene har økt obligasjonslånene i løpet av det siste halvannet året. Samtidig har utlånsveksten av banklån avtatt fra en årlig vekst på om lag 5 prosent ved årsskiftet 2012/13 til i underkant av 1 prosent, målt i årlig rate. Ettersom banklån utgjør en større del av den samlede kreditten til bedriftene sammenlignet med obligasjoner har den 2 Finanstilsynets retningslinjer åpner for at bankene kan avvike kravet hvis det foreligger tilleggssikkerhet eller når banken har foretatt særskilte forsvarlighetsvurderinger. 24 Kilde: SSB/NHO Andelen NHO-bedrifter som svarer at situasjonen i finansmarkedene/ bankene bidrar til at bedriften utsetter eller revurderer investeringer, har falt i løpet av året. Til sammenligning svarte 1 av 4 ja på dette spørsmålet rundt nyttår. Nedgangen gjelder et bredt utvalg av ulike bransjer. Grunnen til dette er trolig lavere utlånsmarginer på banklån. I tillegg er det mange som finansierer investeringer via utenlandske morselskaper, se figur 3.19. Fig 3.19 Bidrar situasjonen i finansmarkedene/ bankene til at din bedrift “revurderer/utsetter investeringsprosjekter” – andel som svarer ja Kilde: NHO Samtidig svarer flere bedrifter at finansmarkedene/banken fungerer tilfredsstillende for sin egen bedrift. Økningen gjelder et bredt utvalg av ulike næringer. Sammenlignet med fjerde kvartal 2011 er det nå 3 prosent flere av NHOs medlemmer som mener at finansmarkedene/ bankene ikke fungerer tilfredsstillende. Dette er en signifikant økning, se figur 3.20. Fig 3.20 Fungerer finansmarkedene/bankene tilfredsstillende for din bedrift? Andel som svarer nei Kilde: NHO Norges banks utlånsundersøkelse for andre kvartal viste uendret kredittpraksis overfor ikke-finansielle foretak. Banken forventet også uendret kredittpraksis i tredje kvartal. Samtidig ble utlånsmarginene på bedriftslånene redusert i andre kvartal. Bankene forventer ytterligere redusering i inneværende kvartal. Etterspørselen etter lån viste en svak oppgang fra første til andre kvartal. Det er forventet en noe mindre etterspørsel i tredje kvartal. Utlånsundersøkelsen viser at bankene er ferdig med å tilpasse seg de nye kapitalkravene. Kredittveksten varierer normalt med etterspørselsbildet i økonomien. Når etterspørselen er høy, øker lønnsomheten til bedriftene. Økt lønnsomhet fører igjen til at bedriftene ønsker å investere for å utvide produksjonskapasiteten. Investeringer finansieres normalt med en blanding av gjeld og egenkapital. Dette fører dermed til at kredittveksten øker. På slutten av foregående konjunkturoppgang var mønsteret motsatt. Selv om det var vekst i etterspørselen, falt kredittveksten. Den gjennomsnittlige kredittveksten i perioden 2009-12 var i underkant av 5 prosent. Dette var betydelig lavere enn konjunkturoppgangen før finanskrisen. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 3/2014 25 4. Arbeidsmarkedet Figur 4.1 Andelen eldre sysselsatte. 60 år eller eldre, i prosent av totalt antall sysselsatte i befolkningen. Ifølge kvartalsvis nasjonalregnskapstall fra SSB var sesongjustert sysselsettingsvekst om lag 1,3 (35 000 personer) i andre kvartal sammenliknet med året før. Sett bort fra offentlig sektor har veksten i antall sysselsatte personer vært sterkest i bygge- og anleggssektoren, overnattings- og serveringsvirksomhet samt i industrien. Til sammen ble det 17 000 flere sysselsatte i disse næringene. Sysselsettingsveksten har vært bedre enn hva utviklingen i konjunkturforløpet skulle tilsi. Antall utførte timeverk har vokst i samme takt som sysselsatte, slik at utførte timeverk per sysselsatt er uendret, noe som betyr at jobbveksten ikke preges av flere deltidssysselsatte. Tall fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) bekrefter dette. Uendret eller lavere produksjon på tross av sysselsettingsvekst kan isolert sett indikere dempet arbeidskraftsproduktivitet, definert som bruttoprodukt per utførte timeverk. Ifølge AKU ble det like mange nye sysselsatte menn som kvinner. Ser vi utviklingen etter alder, ble det færre sysselsatte i den aller yngste aldersgruppen, mens antall sysselsatt økte med om lag 17 000 for personer mellom 25 og 35 år. Det var også vekst blant de eldste arbeidstakerne. Sett over tid har antall eldre i jobb økt. Noe av forklaringen er bedre helse og mer tilrettelagte arbeidsoppgaver. Pensjonsreformen bidro også til økt sysselsetting blant de over 62 år. 3Andelen eldre (60 år eller eldre) utgjør dermed en større andel av samlet sysselsetting, se figur 4.1. 3 Statistisk sentralbyrå Rapport 2014/19 Yrkesaktivitet blant eldre før og etter pensjonsreformen. 26 Kilde: SSB/NHO Om også produktiviteten opprettholdes vil dette være svært positivt for samfunnsøkonomien og målene for pensjonsreformen. Det ser ikke ut til at flere eldre i arbeid har hatt en betydelig fortregningseffekt av yngre arbeidstakere. Færre yngre i jobb forklares stort sett med flere yngre i utdanning. Forskjellen mellom AKU og kvartalsvis nasjonalregnskap er at sistnevnte også fanger opp sysselsatte personer på korttidsopphold. Differansen kan dermed gi en pekepinn på omfanget og utviklingen i antall personer på korttidsopphold som er i jobb. I andre kvartal i år utgjorde forskjellen om lag 100 000 personer. Dette er noe mindre enn årets første kvartal, men indikerer likevel at det er et betydelig antall personer som arbeider i Norge på korttidsopphold. Stor utskiftning av kjernearbeidskraft kan isolert sett bidra til lavere produktivitet. NHOs medlemsbedrifter anslår en sysselsettingsvekst på 1,2 prosent i 2014, viser tall for tredje kvartal i næringslivets økonomibarometer. Dette er noe lavere enn forrige undersøkelse. Næringsgruppen informasjon og kommunikasjon samt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting forventer høyest sysselsettingsvekst. Likevel er det en betydelig nedgang fra forrige undersøkelse, se figur 4.2. Næringsgruppen er hovedsakelig avhengig av høykompetent arbeidskraft, men utgjør likevel en relativt liten andel av total sysselsetting i Norge. Bygge- og anleggsbransjen forventer en sysselsettingsvekst som er noe svakere enn forrige undersøkelse. Det er fortsatt i anleggsvirksomhet veksten antas å være sterkest. Høyere aktivitet som følge av økte offentlige investeringer i blant annet veinettet i Norge har ført til flere nye jobber i anleggsbransjen. I industrien forventes nå økt sysselsetting, noe som er forskjellig fra de tre forgående kvartalene hvor industrien forventet færre ansatte. Dette kan være et tegn på økt optimisme for næringen. Sammen med IKT-næringene faller sysselsettingsanslagene også for petroleumsintensive næringer. Dette har sannsynligvis sammenheng med en fallende vurdering av markedssituasjonen blant petroleumsintensive bedrifter hvor nyansettelser blir mindre trolig. Antakelsene om fallende investeringer på sokkelen påvirker forventningene til bedriftene som igjen reduserer antall nyansettelser. arbeidskraft sammenliknet med bedriftene sett under ett. Noe av årsaken kan være generelt færre investeringer i næringen samt liten sysselsettingsvekst i perioden. Sammenliknet med samme kvartal året før er det færre bedrifter som melder at tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er til hinder. Trenden har vært fallende siden slutten av 2012 og ser nå ut til å flate ut. Det er likevel ikke en ubetydelig andel av bedriftene som sier de har problemer med å anskaffe riktig kompetanse. Utviklingen må sees i lys av at det er en fallende trend i antall utlyste stillinger. Figur 4.2 Sysselsettingsanslag 2014 Figur 4.3 Manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft Svar avgitt andre kvartal og tredje kvartal 2104 - Anslag målt i prosent *Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (Nace: 58-63,69-75) Kilde: NHO NHO bedriftenes sysselsettingsanslag for 2015 er om lag halvannen prosent. Anslaget er noe nedjustert siden forrige undersøkelse, men likevel høyere enn vekstanslaget for inneværende år. Det forventes dermed en økning i antall nye jobber i 2015 sammenliknet med i år. Antall ledige stillinger i første kvartal i år er om lag 60 000. Dette er 6 500 færre enn samme tid i fjor. Færre utlyste stillinger kan indikere bedre match på arbeidsmarkedet ved at utlyste stillinger blir raskere tiltrådt. På den annen side kan det indikere oppbremsing i arbeidsmarkedet der bedriftene ikke lengre går til nyansettelser. I næringslivets økonomibarometer, vist i figur 4.3, svarte om lag 30 prosent av bedriftene at manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft var en stor utfordring og hindring til vekst. I bygge- og anleggsbransjen svarte om lag 40 prosent av bedriftene at det var manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Industrien har siden 2010 signalisert noe mindre utfordring med å skaffe kvalifisert Næringslivets Hovedorganisasjon Andel som svarer stor utfordring, i prosent. Kilde: NHO Arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i arbeidsfør alder (15 – 74 år) var om lag uendret så langt i 2014, ifølge sesongjusterte tall fra AKU. Trenden er lavere enn ved samme tid i fjor. Også sysselsettingsandelen, andelen av befolkningen i alderen 15 – 74 år som er i jobb, er tilnærmet uendret så langt i år. Imidlertid er trenden også her lavere enn ved samme periode i fjor. Årsaken til dette er at sysselsettingsveksten har vært svakere enn befolkningsveksten. En fallende sysselsettingsandel vil på sikt kunne føre til lavere velferd og lavere levestandard. Det vil være avgjørende med en arbeidsmarkedspolitikk som bidrar til at flest mulig står i jobb. I andre kvartal i år økte befolkningen med 13 300 personer. Dette er noe mindre enn på samme tid i fjor. Hovedårsaken til høy befolkningsvekst er innvandring. Av innvandrerne er tilveksten størst fra Polen etterfulgt av Litauen, Eritrea og Romania. Med unntak av Sogn og Fjordane hadde samtlige fylker en nettoinnflytting som følge av innvandring fra utlandet. Hvis man ser på innvandring som andel av befolkningen, kom det flest innvandrere til Finnmark samt Oslo og Akershus. Økonomisk Overblikk 3/2014 27 Arbeidsledigheten var på 3,3 prosent (91 000 personer) i andre kvartal, ifølge AKU. Dette er en nedgang sammenliknet med forrige kvartal, og i motsatt retning av forventningene. I likhet med kvartalstallene viser sesongjusterte månedstall fra SSB en fallende trend. Fra mars (gjennomsnitt av februar – april) til juni (gjennomsnittet av mai – juli) ble det 2 000 færre arbeidsledige. I samme periode ble det 1 000 færre registrerte arbeidsledige ifølge tall fra NAV. Sammenliknet med andre kvartal 2013 har nedgangen hovedsakelig kommet blant menn i alderen 15 – 24 år. Ifølge NAV var 4,7 prosent av befolkningen mottakere av arbeidsavklaringspenger i juli 2014. Dette utgjør om lag 156 000 personer. Sammenliknet med samme periode i fjor er dette en nedgang. Det er i imidlertid registrert en økning i antall mottakere i den yngste aldersgruppen (24 år eller yngre). Antall personer med uførepensjon utgjør om lag 9,3 prosent av befolkningen, noe som tilsvarer om lag 307 000 personer. Dette er en nedgang sammenliknet med samme periode året før. Årsaken er at store kull fylte 67 år og gikk over på alderspensjon. Blant unge uføre (18 – 29 år) var det om lag 11 000 uføre. Som andel av befolkningen utgjør dette 1,3 prosent. Over tid har antall unge uføre økt, se figur 4.4. Til sammen utgjør unge personer utenfor arbeidsstyrken et potensial i arbeidskraftreservene i tillegg til de som fremkommer i arbeidsledighetsstatistikken. Figur 4.4 Utviklingen i antall uføre unge og eldre personer Indeks 2005 = 100 Kilde: NAV//NHO I næringslivets økonomibarometer er det lite som tyder på kommende permitteringer eller oppsigelser. Andelen som svarer ja, har holdt seg relativt stabil over lang tid. 5 prosent av bedriftene oppgir at de vil gjennomføre permitteringer kommende kvartal, mens 9 prosent oppgir at de vil gå til oppsigelser. 28 Færre ledige stillinger, økt sysselsetting og lav ledighet I løpet av de siste fire kvartalene er antall ledige stillinger redusert ifølge SSB. Tendensen bekreftes i NAVs månedlige statistikk over ledige stillinger. En slik situasjon følges gjerne av økt arbeidsledighet og en lavere sysselsettingsvekst. Imidlertid viser tall fra SSB det stikk motsatte. Sysselsettingsveksten har i perioden holdt seg relativt høy. Arbeidsledigheten har holdt seg om lag uendret rundt 3,5 prosent. Isolert sett beskriver dette et godt fungerende arbeidsmarked. Noe av forholdene bak denne utviklingen kan belyses med den såkalte Beveridge-kurven. Kurven viser sammenhengen mellom ledige stillinger eller vakanseraten, og arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken.4 Tolkningen er at høyere arbeidsledighet er forbundet med færre ledige stillinger. Det er derfor en negativ sammenheng mellom ledige stillinger og arbeidsledigheten. Grafisk fremstilles dette med en fallende kurve hvor ledige stillinger er på y-aksen og arbeidsledigheten er på x-aksen, se figur 4.5 på neste side. I figuren er det plottet inn rater fra år 2000 og frem til 2014.5 Kurven gir informasjon om ulike konjunkturer i økonomien. For eksempel er bevegelsen fra år 2000 til 2004, med færre ledige stillinger og økt arbeidsledighet et resultat av nedgangskonjunkturen i starten på 2000-tallet. I den påfølgende perioden var det sterk vekst i norsk økonomi med høy sysselsettingsvekst, flere ledige stillinger og lavere arbeidsledighet, altså en bevegelse nord-vest i figuren. 4 Vakanseraten er her definert som beholdningen ledige stillinger etter NAVs definisjon, delt på summen av antall sysselsatte fra AKU og ledige stillinger. Dataene er hentet fra NAV/OECD og SSB. Nivået fra SSBs statistikk for ledige stillinger er høyere sammenlignet med NAVs månedlige statistikk, da SSBs statistikk bl.a. også inneholder ledige stillinger som utelukkende er utlyst på bedrifters egne hjemmesider. I tillegg definerer SSB vakanseraten som ledige stillinger delt på summen av arbeidstakerforhold (aa-registeret) og ledige stillinger. 5 Tallene for 2014 er foreløpig gjennomsnitt av arbeidsledigheten og ledige stillinger. Figur 4.5 Beveridge-kurven Arbeidsledighet på x-aksen, ledige stillinger som prosent på y-aksen Kilde: SSB/NAV/OECD I kjølvannet av finanskrisen og frem til 2011 økte arbeidsledigheten mer enn reduksjonen i antall ledige stillinger, en horisontal bevegelse i figuren. Det ble altså flere arbeidsledige til et gitt antall ledige stillinger, noe som indikerer redusert effektivitet i arbeidsmarkedet, eller større avstand mellom arbeidssøker og arbeidstakers behov. Slike mismatch-problemer i arbeidsmarkedet forekommer av flere årsaker. For det første vil avvik i etterspørselen og tilbudet av ønsket kompetanse gi et misforhold. Lav mobilitet i arbeidsstyrken vil også kunne medføre geografiske ubalanser og dermed økt mismatch i arbeidsmarkedet. For det andre vil et godt fungerende NAV, med god kompetanse på næringsliv og arbeidsmarked, samt godt fungerende bemanningsvirksomheter bidra til et mer effektivt arbeidsmarked. I løpet av de siste årene har arbeidsledigheten holdt seg relativt stabil og ligget i overkant av 3 prosent. Imidlertid har vakanseraten blitt redusert. Noe av årsaken kan være bedre match mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Uendret arbeidsledighet og færre ledige stillinger kan isolert sett være et uttrykk for et mer effektivt arbeidsmarked hvor ledige stillinger blir raskere besatt. Høy arbeidsinnvandring som følge av utvidelsen av EU/EØS-området i 2004 gir bedriftene god tilgang på arbeidskraft hvilket også kan være en forklaringsfaktor. På kort sikt bidrar arbeidsinnvandringen til at arbeidsmarkedet er mindre stramt. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 3/2014 29 Næringslivets økonomibarometer tredje kvartal 2014 Spørreundersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra NHO blant ledere i NHOs medlemsbedrifter i perioden 5. til 19. august 2014. Det ble avgitt 2637 svar, og svarprosenten var i underkant av 25 prosent. Det overordnede bildet Den todelingen som vi tidligere har sett i norsk næringsliv mellom petroleumsrelaterte næringer på den ene siden og annen fastlandsindustri på den andre siden ser ut til å bli mindre markert. For første gang rapporterer virksomheter som er knyttet til petroleumssektoren, om en svakere markedssituasjon og mer negative utsikter enn tradisjonelle eksportbedrifter. Også fiskeri- og havbruksnæringen er mindre optimistisk. Det kan bety at vekstimpulsene fra offshoresektoren til øvrig næringsliv og norsk økonomi vil avta i tiden som kommer. Endringer i det regionale bildet i økonomibarometeret gjenspeiler denne situasjonen. Svak bedring i markedssituasjonen Det rapporteres om en om en svak bedring i markedssituasjonen hos NHO-bedriftene i tredje kvartal 2014. Andelen som forventer bedring fratrukket andel som forventer forverring, er nå på om lag samme nivå som i den stabile perioden fra første kvartal 2011 til første kvartal 2013. Det er eksportbedriftene, byggenæringen og IKTog reiselivsbedriftene som vurderer situasjonen noe mer positivt i forhold til foregående kvartal. Petroleumsrettede bedrifter er blitt markert mindre positive de siste kvartalene, mens industrien totalt ikke har endret sine markedsvurderinger. Det er første gangen vi har et svarmateriale hvor de petroleumsrelaterte bedriftene vurderer situasjonen svakere enn de eksportintensive. Utsiktene fremover noe svakere Petroleumsintensive bedrifter, byggesektoren samt industrien vurderer utsiktene for 2015 klart mer negativt. Byggesektoren har lenge vurdert utsiktene vesentlig svakere enn “nåsituasjonen”. Industrien er heller ikke spesielt optimistisk for 2015. Det er reiseliv, IKT og eksportbedrifter som vurderer utsiktene mer optimistisk sammenlignet med svarene fa forrige kvartal. NHO-bedriftene samlet vurderer utsiktene for 2015 noe svakere sammenlignet med forrige kvartal. Fortsatt ingen investeringslyst Det er fortsatt få bedrifter som planlegger å øke investeringene til neste år. Hverken eksportbedriftene eller petroleumsrelaterte bedrifter melder om større investeringsvilje. Synkende ordretilgang og reduserte salgspriser er de viktigste hindringene for å øke investeringene i de fleste NHO-bransjer. Fortsatt høye anslag på bemanningsveksten Bedriftene planlegger å øke bemanningen i 2015 med 1,6 prosent. Det er noe lavere vekstanslag sammenlignet med svarene fra første og andre kvartal i år. Det er tjenestesektoren som melder om økt bemanningsbehov til neste år, mens det er små endringer i behovet for arbeidskraft i 2015 sammenlignet med 2014 i de øvrige NHObransjer. Endringer i det regionale bildet Vestlandsregionen har i lengre tid bidratt sterkt positivt til NHOs markedsindeks og sysselsettingsveksten. Slik som i forrige kvartal har svarene fra vestlandsbedriftene blitt klart mer negative. 30 Svarfordeling – næringer 3 kvartal 2014 *) Industri, bergverk, olje og fiskeoppdrett **) Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (Nace: 58-63,69-75) 31 NHOs markedsindeks - Industri NHOs markedsindeks - Industri Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. *Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (NACE: 58-63,69-75) Vurdering av markedssituasjonen i øyeblikket Markedssituasjonen Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. * Bedrifter på tvers av næringer som oppgir å ha over 25 prosent omsetning til henholdsvis petroleumsnæringen eller eksport Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. *) Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (58-63,69-75) Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover NHOs markedsindeks- Byggevirksomhet NHOs markedsindeks - IKT* og forretningstjenester Svar avgitt første, andre og tredje kvartal 2014 Markedsutsikter for 2015 gitt på ulike tidspunkt Sysselsettingsanslag - ulike tidspunkt Anslag målt i prosent *Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (58-63,69-75) Sysselsettingsanslag 2014 Sysselsettingsanslag pr tredje kvartal 2014 NHOs investeringsindeks Hvordan vurderes utsiktene når det gjelder investeringer Svar avgitt 2. kvartal og 3. kvartal 2104 - Anslag målt i prosent Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. * For undersøkelser fra 1. og 2. kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra 3. og 4. kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Anslag målt i prosent NHOs investeringsindeks NHOs investeringsindeks Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. *For undersøkelser fra 1. og 2. kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra 3. og 4. kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. *For undersøkelser fra 1. og 2. kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra 3. og 4. kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Hvordan vurderes utsiktene når det gjelder investeringer - Eksportintensive bedrifter Investeringshindre Permitteringer og oppsigelser kommende kvartal Bidrar situasjonen i finansmarkedene/bankene til at din bedrift revurderer/utsetter investeringsprosjekter? Anslag målt i prosent Anslag målt i prosent I hvilken grad hindrer disse forholdene din bedriften i øke investeringene – andel som svarer stor utfordring Andel som svarer ja 34 Fungerer finansmarkedene/bankene tilfredsstillende for din bedrift? Andel som svarer nei Markedssituasjonen Andel bedrifter som svarer “god” fratrukket andel som svarer “dårlig” om nåsituasjonen Svar avgitt fjerde kvartal 2013 og første kvartal 2014 Fylker som har mer enn 200 svar Markedsutsiktene 2015 Svar avgitt fjerde kvartal 2013 og første kvartal 2014 Fylker som har mer enn 200 svar 35 www.okonomibarometer.no September 2014/200 | Design forside: Kaland Marketing | Foto: Einar Røsås | Trykk: Konsis Resultater for 3. kvartal publiseres 9. september Middelthuns gate 27 Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon 23 08 80 00 Telefaks 23 08 80 01 www.nho.no
© Copyright 2024