link til kunstboken - Hotell Refsnes Gods
Edvard Munch Therese Nortvedt Frans Widerberg Hotell Refsnes Gods Arne Samuelsen Med tradisjon for g jestfrihet Siden 1700-tallet har Refsnes Gods vært stedet for herskapelig gjestfrihet. I boken forteller vi noe av hotellets spennende historie. Et utvalg av hotellets over 400 kunstverk med tillhørende kunstnere er også presentert. Munch-samlingen er omtalt av Henriette Dedichen. Toppen Bech gir en liten innføring i det gode og herskapelige liv på Refsnes Gods, og Rolf Aas tar leseren med inn i hotellets vinverden. Hotell Refsnes Gods Velkommen som leser og g jest Godset 5, 1518 Moss, Norway tlf + 47 69 27 83 00 faks + 47 69 27 83 01 [email protected] www.refsnesgods.no Historie Mat Vin Kunst Foto fra sommerfest for kunstnerne i 2005 (Fotograf Ann Westli) «Refsnes Gods’ satsning på kunst synes jeg er enestående! Er glad for å være med der. Det er en sjelden åpenhet i tilnærmingen til kunst hos dere i staben, og dere følger meget godt opp. Vi kunstnere setter pris på dette.» Bente Tønnessen 1. utgave 2007, ny utgave 2013. Med noen få unntak er fotografiene tatt av fotograf Tine Frågodt, Moss Design/trykk: 07 Moss AS «Fata Morgana» (Refsnes Gods) malt av Arne Samuelsen er det første bildet man møter på vei inn på Refsnes Gods. Arne Samuelsen har laget mange portretter av hus, og det finnes mange elementer av virkeligheten i bildene hans, uten at han ser på seg selv som realist. Arne Samuelsen sier selv at «Motivene stemmer sjelden med våre vante oppfatninger og erfaringer. Ofte brukes realismen til å skape distanse til virkeligheten, i en verden av surrealistiske symboler og drømmetilstander». Samuelsen ble født i 1950 i Røyken i Buskerud, bor og arbeider nå i Son. Hans bilder er blant annet innkjøpt av Museet for samtidskunst, Nasjonalgalleriet, The Mazza Collection i Washington, USA, Norges Bank og Statoil i både Norge og Tyskland. Innholdsfortegnelse Forord ......................................................................................... 5 Toppen Bech om det gode og herskapelige liv på Refsnes Gods ........ 7 Med tradisjon for gjestfrihet ........................................................... 9 Vinens verden på Refsnes Gods ...................................................... 13 Château Mouton-Rothschild .......................................................... 15 Møterom AB .............................................................................. 16 Andy Warhol ............................................................................... 17 Samtidskunst ................................................................................. 18 Kongesalen ................................................................................... 19 Kjøkkensjefen anbefaler ................................................................. 20 I hotellets have ............................................................................. 22 Falskmyntnere .............................................................................. 24 Kunst i baren ............................................................................... 25 Munch i «Restaurant Munch» ....................................................... 26 Kunst i resepsjon og havestue ......................................................... 30 Kunst i salonger og ganger ............................................................ 34 Kunst i konferansefløyen ................................................................ 40 Refsnes-frisen ............................................................................... 43 Kunst på gjesterommene ................................................................ 51 Oppskrifter .................................................................................... 85 Register ....................................................................................... 88 3 Forord lf Valde Jensen sendte hotellet noen ord som vi ble umåtelig stolte og glade over å få, de lyder som følger: Nå har alle gjesterom og fellesareal fått «sin» kunstner. Totalt er over 400 verk og 90 kunstnere representert. Det startet med at Therese Nortvedt fikk i oppdrag å male ett stort og tre mindre oljemalerier, samt seks små malerier på silke. Bildene ble plassert på suite 104. Deretter ble rommet pusset opp med farver og møbler tilpasset kunsten. Prinsippet gjennom hele prosjektet har vært å la kunsten komme først. Det er særlig Marit Gillespie hos Galleri Brandstrup som har kommet med nye forslag og alternativer. Bildene prøves ut i det rommet som skal utsmykkes før endelig valg tas. «Hotell Refsnes Gods er et overfl ødighetshorn innenfor kunst og kultur som er til glede og berikelse. De har hatt evnen til å tenke og handle stort, hvilket jeg opplever som en sjelden foreteelse i kongeriket. Fremtidsrettet er det også hva kvalitet og variasjon betreffer og så herlig usnobbete. Dette er et sted man virkelig trives.» Det er hele tiden et poeng å få frem bredden og variasjonen i samtidskunsten. Kunstnerne og deres arbeider er minst like forskjellige som gjestene. Det skal være spennende å åpne døren inn til rommet første gang, hvordan er «mitt» roms kunstner? Høsten 2003 laget vi for første gang en bok om Hotell Refsnes Gods og kunsten. Denne boken ble veldig godt mottatt, og vi er for lengst gått tom for den. Når vi nå har laget en ny bok har nye kunstverk kommet til, og vi har i enda større grad lagt vekt på den historiske rammen som er med på å gjøre hotellet unikt. Forhåpentligvis har vi også klart å formidle noe av den stemningen Ulf Valde Jensen beskriver. Hotellets kunstsamling utvides stadig, det er alltid plass til flere gode bilder. Den siste store satsingen etter innkjøpet av bilde nr to i Andy Warhols «After Munch»-serie, er Steinar Christensens Refsnes-frise bestående av 10 ulike kunstverk. Refsnes Gods har vært preget av gjestfrihet siden 1700-tallet, og gjestfrihet hos oss inkluderer en atmosfære preget av historisk sus, service, mat og vin i toppklasse, «pakket» inn i både moderne og klassiske kunstuttrykk. Visjonen om at Hotell Refsnes Gods skal ha en unik samling kunst har absolutt blitt videreført siden første bok om hotellet. Siden vi overtok hotellet i 1998 har utsmykningen foregått kontinuerlig, parallelt med generell oppussing. «Madonna og selvportrett med knokkelarm (after Munch)» 5 «Portrett av August Strindberg» Vi håper og tror at vår unike kunstsamling er med på å gjøre hotelloppholdet enda bedre ved at sanseinntrykkene gir ekstra inspirasjon. De fleste ønsker å ha mer tid til å gå på kunstutstillinger. Hos oss kan man kombinere hotellbesøket med en kunstopplevelse både i restaurant, bar, salonger, møterom i tillegg til at alle bor i sitt eget lille «galleri». Bak dette arbeidet ligger erkjennelsen av og troen på at samtidskunst er glede, inspirasjon og avveksling fra hverdagen. veldig mange positive tilbakemeldinger fra kunstnerne om at de synes det er umåtelig hyggelig å bli invitert til en fest hvor personene bak kunsten er i sentrum, og ikke minst å få anledning til å treffe hverandre! Alle kunstnere representert på hotellet ble forsøkt tilskrevet før boken skulle skrives. Noen av kunstnerne svarte promte, andre sent men godt, og atter andre fikk kanskje aldri brevet, noe svar kom i hvert fall ikke. Det betyr at det er litt ulikt hvor mye og hvilke opplysninger det er å lese om den enkelte kunstner, men dette viser vel også at kunstnere er forskjellige! Ingen kan vel bedre enn Toppen Bech sette ord på det unike og herskapelige. Vi er av den grunn veldig stolte av at hun ville bidra i denne boken med noen ord om det gode liv på Refsnes Gods, - den gang som nå. Hotellet har ofte gleden av å ha vinekspert Rolf Aas her, både som foredragsholder og som gjest. I denne boken skriver han om hotellets vinkjeller spesielt og litt om vin generelt. Kapitlet om Munch er skrevet av Munchekspert Henriette Dedichen. Hun har også vært til verdifull hjelp ved innkjøp av bildene av Edvard Munch og Andy Warhol. Vi håper du har stor glede av å bla i og lese boken. Når tiden er inne for å studere det hele på nært hold, ser hotellets dyktige medarbeidere frem til å ta vel i mot deg. Gunn og Widar Salbuvik Edvard Munch er svært populær i utlandet, det så vi etter at hotellet i 2005 hadde innbrudd i «Restaurant Munch». Det kom henvendelser fra nær sagt hele verden. Det var intervju på canadisk TV, og oppslag i aviser verden over. Det ble registrert over 10.000 artikler på internett i løpet av tre dager etter tyveriet! De tre bildene som ble stjålet er nå på plass igjen. Riften i portrettet av August Strindberg ble fagmessig reparert før det igjen ble hengt opp. Forholdet til kunstnerne er blitt videreutviklet med gjensidig glede. Sommerfestene hvor alle kunstnere har vært invitert (se bilde på side 1), har gjort forbindelsene nærere mellom hotellet og kunstnerne. Det har vært «The muse» av Bruce Naigles 6 Toppen Bech om det gode og herskapelige liv på Refsnes Gods oen sier Jeløen, andre sier Jæløya. Som nyslått østfolding var jeg litt i stuss hva jeg skulle velge, men så tenkte jeg at det kanskje var lurt å teste om Wildenvey kunne ha skrevet følgende? Det var solskinn her på Jæløya i morres henved fi re, og det suste høyt og hellig i en konglesvanger gran. Og en røst fra selve himlen jog meg atter til min lire, og min lyre lød så skjønt, som var den åndet på av Pan. Resten av familien har ikke stått opp ennå. Kielerfergen smyger seg langsomt og stille fremover i en gyllen morgendis. Livet er ikke det verste jeg har i øyeblikket og visst tror jeg det var solskinn her på Jeløen henved fire. Jeg bestemmer meg for å si Jeløy. Kanalbroen i Moss er inngangsportalen til dette duvende herregårdslandskapet hvor Refsnes Gods troner som et minne om den lettsindige tiden på slutten av syttenhundretallet og begynnelsen av det attende. Det var nemlig på den tiden de innvandrede kjøpmenn og industrigründere i Moss - navn som Gerner, Chrystie, Gude og Peterson lot oppføre noen særdeles herskapelige lystgårder. Spisestuen «SOBA» De store alleene bandt nemlig selskapslivet og maskeradeballene sammen, og budbærer fremdeles en glans fra dette merkelige og tør jeg si unorske lystgårdslivet, som noen ganske få kondisjonerte nøt i så vel Trondheim, som Christiania som Bergen og Stavanger. Det sies for eksempel om Sophie Chrystie på Refsnes Gods at hun satt overskrevs på hesten da hun red ut på sine daglige morgenturer hvilket egentlig ikke sømmet seg en frue fra det gode borgerskap. Men hennes «ville ritt» forteller noe om en fresk egenrådighet som gjorde henne til den førende vertinne i dette lokale Arkadien. Med forbilder hos sine europeiske likemenn henga nemlig Mosse-noblessen seg til landlivets mer lettsindige gleder. Etter en hektisk selskapssesong vinterstid var målet å komme seg bort fra byens larm og dårlige luft. Vel etablert for sommeren, spadserede herskapet i haven, og sværmede romantisk langs alleene. Man tegnede smukke prospækter, plukkede bær, deklamerede, og naar middagssolen ble for het, opholdt man seg i de skyggefulle birke. Tjenerskapet på sin side hadde lange arbeidsdager. 7 Ikke uventet skal Sophie ha vært en god venninne av Camilla Collett som skriver følgende i gjesteboken i 1831; «denne rige og smukt indrettede familie hadde opbudt alt for å gjøre os dette besøk fornøjligt og behagelig». Camilla het den gang Wergeland til etternavn og var dypt forelsket i Johan Sebastian Welhaven. Kjærlighetsforholdet var den norske varianten av Romeo og Julie som dessverre endte veldig ulykkelig. Men man trenger ikke ta på seg sterke eventyrbriller for å bivåne et av kjendisparets stjålne møter - som for alt vi vet kan ha funnet sted i alleen nedenfor godset til familien Chrystie på Refsnes. Mer romantiske omgivelser fantes neppe i kongeriket på den tiden. bør man nok gjøre en avstikker fra E6 og dra til Moss og over kanalbroen! Utenfor Refsnes Gods anno 2006 står en 1956-modell Rolls Royce Silver Wraith. Den er sort med kremfarget skinninteriør og treverk av nøtterot. Bilen kan leies med sjåfør når man ønsker en spesielt stilfull kjøretur. På Moss var alle mennesker i familie, skriver forfatterinnen Barbra Ring om livet på slutten av århundret. «Alle mennesker» var naturligvis datidens stjerner: Bokken Lasson, Christian Krogh, Edvard Munch, Theodor Kittelsen og Holger Drackmann - de kom alle mann til Jeløy for å nyde gode vine, salongmusikk, intense samtaler under måneskinnslampen foran Morristapetene. Særlig var sommeren 1878 hektisk. Da oste hoffduften over hele landskapet i forbindelse med at dronning Sophie og halve hoffet ferierte på lystgårdene sammen med Napoleon IIIs sønn Lulu. Til og med kong Oscar II kom på besøk. Vinkjelleren er 1700-talls bygget opp av 6000 flasker som skulle tilfredsstille de fleste, men la det være nevnt at den eldste madeiraen er en Boal fra 1822. Den store, verdifulle kunstsamlingen gjør et besøk på Refsnes Gods til noe helt spesielt. Alle rom har sin egen samtidskunstner og kjøkkenet sin hvite brigade med sjel i saus og supper. Fortidens beste ånd lever og forvaltes fortreffelig; Gjestfrihet, vin, mat, kunst, en snill kjæreste og et lite dypp i havet - tro om ikke det er det virkelig gode livet som finnes nettopp her?. Nordmenn har alltid hatt to hjem; innlandet og utlandet. Historisk sett er Østfold bærer av den europeiske kulturarven, i så måte er Refsnes Gods en forvalter av de gode begreper estetikk og «style». Når man er oppdratt i et land hvor «godt nok» og «vi tar det lettvint» etter hvert er blitt generelle holdninger er det helt klart at man ikke kan vente å finne noe Shangrila på E6. Vil man det beste Med herskapelig hilsen Toppen Bech 8 Med tradisjon for g jestfrihet eløy midt i Oslofjorden har et eget og svært tiltalende særpreg. Professor Carl W. Schnitler (1879-1926) skrev i sitt store verk om norske haver: «Vidunderlig vakker er Jeløen med sin smilende ynde, sine brede, bølgende marker, sine alléer og haver, som vidner om gammel velstand og kultur...» forklaringer på hvorfor David og Sophie omtrent 1767 begynt å oppføre en lystgård på Refsnes, en er at Sophie syntes det luktet «ku» på Torderød siden fjøset lå så nær hovedbygningen! Den yngste av sønnene het også David Chrystie (17711835), ofte kalt «Smukke-David» eller David senior, og han overtok Refsnes etter faren i 1794. David senior ble en svært viktig mann for byen da han etablerte borgerskole, var med å stifte sparebank og ga store midler til opprettelsen av en arbeiderskole. Han var gift med Elisabeth Sophie Krefting (1773-1868), kalt Sophie Chrystie. David og Sophie fikk ingen barn, men begge to var meget opptatt av menneskene rundt seg. Navnet Refsnes kommer fra Rif, rev, etter en grunne som går ut i fjorden utenfor hotellet. Det var en liten gård på Refsnes allerede før 1400-tallet, men da kom denne som nesten alle Jeløys gårder, under Oslobiskopen. Den første private eier matrikkelen viser er Jens Tollefsen fra 1723. Det var med Chrystiefamilien at Refsnes tid som lystgård startet. Chrystiefamiliens stamfar var Sophie var en betydelig skotten Andrew Davidson kvinneskikkelse og på Christie som i 1654 tok mange måter forut for sin borgerskap i Bergen. En av tid. Hun foretrakk å tilbringe hans brorsønner var Andrew somrene på lystgården Christie som forandret Refsnes. Herfra kunne Skilt satt opp av Selskabet til Moss Bys Vel i 2006 navnet til Andreas Chrystie hun fra balkongen på det og uttalte navnet sitt «kreisti», slik at det ikke skulle ligne vakre empirebygget se barndomshjemmet herregården så mye på «Kristus». Han flyttet til Moss i 1726, og her Falkensten i Horten. Sophie elsket å ri, og satte hesten i ble også hans eldste sønn David Chrystie (1729-96) galopp til de andre fruenes store forskrekkelse, på sine boende. Han giftet seg med Sophie Elisabeth Thaulow mange rideturer fra Moss til Refsnes Gods. (1739-79), en av byens virkelig fornemme frøkner. Sophie eller «lille madam Chrystie» som hun het på De bodde på Torderød, en annen av Jeløys flotte folkemunne, var en vittig og underholdende, men dannet gårder, om somrene i 1760-årene. Det er flere mulige vertinne. At hun var vakker ser vi av foto av bildet som henger i Nasjonalgalleriet. Dette bildet ble malt av danske Jens Juel, da hun som 27-åring var på et av sine besøk i Danmark sammen med sin mann. Lystgården Refsnes var et gjestfritt hjem, og Sophie skrev i et brev til statsråd Pram i København: «Jeg seer gierne Selskab i mitt Huus, og er mest Glad naar de tumler sig mest - og sige alle at vort Huus er det morsomste i Byen». I 1816 ble det arrangert maskeradeball med over 300 gjester, og som enda til varte fra ettermiddagen den ene dagen til morgenen dagen derpå! Sophie hadde Camilla Wergeland, gift Collet, på besøk flere somrer. Etter et av besøkene uttalte Camilla: «denne rige og smukt indrettede Familie havde opbudt alt for at gjøre os dette Besøg fornøielig og behageligt!» Selskap på Refsnes Gods på 1800-tallet. 9 Jens Juel: Fru Elisabeth Sophie Chrystie, f. Krefting NG.M.01486 Fotograf: J. Lathion © Nasjonalgalleriet 10 Postkort utlånt fra Østfold Fylkes Billedarkiv. Fotograf G. Lindmann ikke, han var for opptatt med å skrive «Lille Eyolf» da han ble invitert. Det meget hyggelige takkebrevet Ibsen sendte til Boeck kan man lese en kopi av i resepsjonen. Den 4. august 1898 kom selveste kong Oscar II. Fotografiet som ble tatt ute på trappen etter middagen henger nå i Kongesalen på Refsnes Gods. Kongen var for øvrig ved flere anledninger gjest på Refsnes. Mange brev og dagboknotater forteller om de sagnomsuste ball og selskaper hvor David og Sophie samlet borgerskapet og notabiliteter fra fjern og nær. Da Sophie Chrystie solgte lystgården i 1844 etter å ha vært enke i en del år, hadde den i nøyaktig 50 år vært i David Chrysties og hennes eie. Etter en kort periode med Jens Kristiansen som eier, kjøpte konsul Lorenz Meyer fra Christiania lystgården i 1855. Han ble også veldig glad i stedet og tilbrakte hver sommer på Refsnes. Hans familie trengte mer plass, og det løste de på den originale måten ved å bygge et tårn i tre etasjer på hver side av bygningen! Man tror at tårnene ble bygget etter tegninger utført av stadskonduktør Christian H. Grosch, dette fordi tårnene på Refsnes ligner mye på tårnet på hovedbrannvakten i Christiania, som han allerede hadde tegnet. Dette gav stedet det preg av lystslott det har den dag i dag. Det var særlig mens deres datter Sophie eide stedet, at mange kjente personer igjen nøt den for Refsnes så kjente gjestfrihet. Sophie var gift med politilegen Haakon Boeck. Doktor Boeck skildres som en mann med et utmerket hjertelag, gjestfri og godgjørende. Han var en pasjonert jeger og friluftsmann og en av stifterne av Norsk Kennelklubb. Han var også klubbens første formann. Dr. Boeck hadde møtt Henrik Ibsen hos Gude mens han bodde på gården Fæste. Sommeren 1894 fikk Ibsen i sitt hjem i Christiania, en innbydelse til Refsnes. Ibsen kom 11 «Arbeidere på hjemvei». Her fant han motivet rett utenfor stuedøren, da Moss Glassverk lå like ved Grimsrød gård. En rekke kjente kunstnere som Edvard Munch, Peder Balke, Theodor Kittelsen og Hans Gude har uttrykt begeistring over stedets spesielle atmosfære og vakre beliggenhet. Hans Gude skrev i sine erindringer blant annet følgende om besøkene på Refsnes Gods mens han somrene 1892-98 bodde på gården Fæste inne på fastlandet: «…der er gamle Birke- og Egetræer på størrelse, som man ellers blot ser dem i Danmark og Nord-Tyskland. – Naar jeg dertil føier at vi er omgivne af de bedste Naboer, hvis Elskværdighed og Gjæstfrihet gjør det selskabelige Friluftsliv til en eneste Sommerfest….». Det var i 1938 med Ragna og Olav Fjeld som eiere etter Boeck, at det ble åpnet restaurant i hovedbygningen. Den ble kalt «Slottsrestauranten», og var meget populær som utfartsmål for tilreisende gjester fra hele Østlandsområdet. Refsnes Gods ble okkupert de siste årene av 2. verdenskrig, og i disse årene bodde over 100 tyske offiserer i bygningen. Familien Christiansen overtok restaurantdriften i 1955 under navnet ABC Refsnes Gods. De drev fra 1971 også hotell på Refsnes Gods. Dagens eiere, familien Salbuvik, overtok stedet i 1998. Camilla Collets ord om at hotellets gjester skal ha et «fornøielig og behagelig opphold», gjelder like fullt i dette årtusenet! Særlig Edvard Munch var fascinert av Jeløy. Solrik, frodig og med en sentral beliggenhet på veien fra Kristiania til Gøteborg og resten av kontinentet, med byer Munch ofte dro til. På Jeløy leide Munch Grimsrød gård av enkefru Olsen i årene 1913 til 1916. Forut for dette hadde han hatt flere besøk på andre gårder på Jeløy, han var blant annet gjest på Refsnes Gods. Grimsrød gård var i denne tiden Munchs bolig, og Jeløys landskap var Munchs inspirasjon. Hovedbygningens mange rom ble omskapt til atelier, rom for lagring av bilder og til rom for trykking av grafikk. Han selv bodde i et par mindre rom. Han malte det som var rundt seg, særlig prøvde han den tiden å avbilde det enkle livet sammen med sine dyr. Edvard Munch skal ha skrevet til en venn i den perioden at «Jo eldre jeg blir, desto mer forsvinner for meg forskjellen mellom dyr og mennesker.» Spesielt kjent ble bildet I desember 2012 ble hotellet miljøsertifisert og derved godkjent som Miljøfyrtårn. Det betyr at vi hver dag skal bli litt mer miljøvennlig. Det gjelder alt fra bruk av vann og energi, overgang til mer miljøvennlige vaskemidler, sterkere fokus på økologiske råvarer og ikke minst reduksjon av avfallsmengden. Vi er stolte over at i 2011 ble Refsnes Gods tildelt Stiftelsen Norsk Kulturarvs Olavsrosa for ivaretakelse og formidling av det gamle hovedhuset kombinert med utsøkte kunstopplevelser. Kvalitetsmerket Olavsrosa blir tildelt steder av høy kvalitet som har grunnlag i den norske kulturarven og som er åpent for publikum. Før tildeling blir stedet og den opplevelsen gjestene blir tilbudt, underlagt en streng kvalitetsvurdering. Det legges vekt på at det ligger interessant og verdifull kulturhistorie til grunn for tilbudet. De kulturhistoriske verdiene skal være ivaretatt på en god måte, og tilbudet til gjestene skal ha høy kvalitet, både «materielt og åndelig». Innehaverne av Olavsrosa har forpliktet seg til å være gode ambassadører for en levende kulturarv og til å formidle stedets historie til sine gjester. Gjester i havetrappen på 1800-tallet. 12 Vinens verden på Refsnes Gods av Rolf Aas På vei ned til vinkjelleren henger Kjell Pahr-Iversens «Brødrene i vinkjelleren». «Tørsten er den indre følelsen av trangen til å drikke.» Brillat-Savarine Du behøver ikke å innta en større middag for å få en a-ha-opplevelse. Av og til kan det være tilstrekkelig med kun en liten matrett sammen med en god vin. an man ta en vintur gjennom Refsnes Gods? Svaret er så ubetinget JA, selv om det naturligvis ikke kan trekkes direkte paralleller til andre opplevelser på Refsnes Gods. Nesten alle rom på Refsnes Gods – både fellesrom og de individuelle gjesterommene er utsmykket med original billedkunst av kjente kunstnere. Dette kan du nyte i lange drag døgnet rundt, kunsten er der hele tiden. Både omgivelser og innhold gjør vinkjelleren på Refsnes Gods unik i norsk sammenheng. Her er det tykke mursteinsvegger og takhvelvinger fra 1700-tallet, og et vinutvalg som er et av de største i Norge. Det er naturligvis ikke antallet som teller mest, det er kvalitetsnivået som er mest utslagsgivende, og man skal ikke oppholde seg mange minuttene i vinkjelleren før man erfarer det. De som var eiere og drev Refsnes Gods i 50- og 60-årene hadde teft for god vin. De begynte å utvide vinkartet, kjøpte gode viner og la dem ned for lagring. De gastronomiske gledene du får på hotellet er på ingen måte mindre intense. En perfekt middag med dertil hørende viner i «Restaurant Munch» eller selskapslokalene for øvrig, kan for gjestene oppleves som like stor kunst som det å se det vakreste maleri. 13 Utsøkt mat med tilhørende utvalgte viner vet vi har vært viktig på Refsnes Gods helt siden 1700-tallet. For noen år siden ble vinkjelleren delt i to atskilte områder med hver sin temperatur. Dette betyr at man kan oppbevare viner som trenger lang lagrings- og modningstid, i den kalde delen som holder 12 grader permanent. I den tempererte delen som holder noe høyere temperatur kan man ha selskap uten at damene behøver å ha pelsen på og uten at lagringsvinene blir ødelagt. Der kan det dekkes for selskaper på inntil 20 personer. Det er en stor opplevelse å spise og drikke godt hele kvelden sammen med gode venner, og samtidig beundre samlingen med Ch. Mouton-Rothschild. Senere kom andre eiere og ledere som har fulgt opp denne politikken, og man kan i dag med god samvittighet si at Refsnes Gods har en utsøkt vinkjeller. En titt på vinkartet kan bekrefte nivået. «Vinelskere fi nner alltid en eller annen grunn til å prise en hvilken som helst vin...» Prøv det selv en gang, eller to, eller tre…. Platon Vin er et levende produkt som til enhver tid er i utvikling. Selv om man vet ganske meget på forhånd om hvor lenge hver enkelt vin kan lagres, så kan man aldri være helt sikker. Hvis man får inn et parti av en meget god vin som produsenten sier bør lagres 10 år (han sier naturligvis aldri skal), åpnes den første flasken etter 5 år. Kanskje finner man da ut at vinen allerede er på topp, og kan drikkes nå, eller at neste flaske åpnes om ytterligere 5 år. Da har man kontroll med utviklingen, og på denne måten vet hotellets vinkelnere når vinen smaker best. Det er en stor trygghet for gjestene. «For å kjenne årgangen og kvaliteten på en vin behøver man ikke drikke hele fl asken». Oscar Wilde 14 Château Mouton-Rothschild kjelleren, like innenfor glassveggen til glede for gjestene i vinkjelleren. Samlingen er et imponerende syn. Dessuten kan man sitte foran samlingen og drømme seg helt bort i tanker om god kunst, gode viner og himmelske årganger. Mange har kanskje minner om hva man har smakt av viner fra dette slottet som må kunne sies å være ett av verdens tre beste vinhus med viner fra topp årganger. vinkjelleren kan du beskue vår unike samling av Mouton-Rothschild – en av de fem 1er Cru viner fra Bordeaux. Mouton-Rothschild startet i 1945 med kunstneretiketter, for å markere Frankrikes frigjøring etter annen verdenskrig. Baron Philippe hadde selv sluttet seg til general de Gaulle i London. Hans kone ble arrestert av nazistene og deportert til Ravensbrûck, hvor hun døde i 1945. Etiketten fra 1945 har en V for «victory» som kunstnerisk illustrasjon. Baron Philippe de Rothschild engasjerte hvert år en anerkjent billedkunstner til å designe etiketten på årets vin. Etter hans død har datteren overtatt slottet og har heldigvis fortsatt med denne tradisjonen. Du finner etiketter kreert av blant annet Chagall, Picasso, Miro og i 1975 fikk Andy Warhol æren av å designe etiketten. Vinene som står i dette stativet er naturligvis ikke for salg, siden de er en utstillingsenhet som ikke skal deles opp. For de som vil ha en smaksopplevelse av rang, har vi liggende flere gode eksemplarer i tillegg av utvalgte årganger. I 1982 var det John Houston som illustrerte kunstnervinen fra Mouton-Rothschild. Denne årgangen skal i følge wine.journal.com være en mørk rød/rødbrun vin med en fantastisk rik og kraftig «nese». Duften er litt kaffepreget med hint av eukalyptus og smaken er tett, tørr og med edel fin ettersmak. Kanskje kan det også dukke opp en av disse vinene på vårt Bordeaux-seminar neste gang? Refsnes Gods har kjøpt inn en flaske av hver av alle årgangene fra 1945 til 2000 – i alt 56 årganger. Flaskene er satt opp i et spesiallaget stativ i den kalde delen av 15 Møterom AB Steinar Christensen i har i løpet av de siste 5 årene «oppdaget» multitalentet Steinar Christensen (født 23. september 1946 i Kristiansund, nå bosatt i Son). Han er overveiende autodidakt, med et kort opphold på Vestlandets Kunstakademi 1970. Han har vært professor ved Vestlandets Kunstakademi (1978-83) og Konsthögskolan Valand i Göteborg, gjesteprofessor ved Det Kongelige Danske Kunstakademi, og professor (1989-96) og fungerende rektor (1991-92) ved Statens Kunstakademi. Han deltok på Veneziabiennalen 1976 og er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet, Henie-Onstad Kunstsenter og Sønderjyllands Kunstmuseum. Han har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «Stella Maris» i Hamarøy, hvor han selv vokste opp. I dette møterommet henger 6 av hans fotokunstverk: «His masters choice». «Holy garden». «The champ». «Survival kit». «Mother and child». «Leda og svanen». Han er kjent for sine skulpturer i stål, stein og glass, stjerneinstallasjoner og foto med tvetydige stilleben med referanser til nederlandsk gullalder-kunst. «Mother and child» «His masters choice» «Survival kit» 16 Andy Warhol Andy Warhol ble født i Pittsburgh i USA i 1928, og var en meget anerkjent kunstner da han døde i 1987. Pop-kunsten er navnet på den perioden som vokste frem i USA i 1950-60 årene. Pop-kunstnerne tok fatt i det som var populært i tiden og laget kunst av det. Andy Warhol ble blant annet kjent gjennom sin gjengivelse av alminnelige og hverdagslige gjenstander som en Campbells suppeboks eller en Coca-Cola-flaske. Motivet skulle avbildes flatt uten noen dybdedimensjon. Teknikken han brukte blir kalt for silketrykk. Denne teknikken går ut på å presse farge gjennom en slags sjablon som er strukket over en treramme. Fra en og samme ramme kan man trykke mange like bilder. Fargene kan imidlertid forandres fra det ene bildet til det andre. Den kjente skuespilleren Marilyn Monroe er sannsynligvis Warhols mest berømte motiv. Dette bildet produserte han i ti forskjellige fargekombinasjoner. Fargene han brukte var ikke nødvendigvis naturalistiske, men heller slike som blir brukt i reklame og neonbelysning. Man kan på den måten si at Warhol brukte reklamens «språk» i sine kunstverk. Bildene hans ser mer ut som reklameplakater, enn det vi vanligvis forbinder med kunst. Andy Warhol oppfattet seg selv som «et intet som speilet omverdenen». Han kalte studioet sitt «The Factory», hvor han produserte verker på løpende bånd slik for eksempel The Coca-Cola Company masseproduserer flasker. il glede for alle hotellets gjester henger to fantastiske silketrykk av Andy Warhol i garderoben utenfor Restaurant Munch. Bildet over heter «Eva Mudocci» og er i størrelse 81x100 cm. Bildet er en del av Warhols serie «after Munch». Motivet for dette bildet er det portrettet som Munch malte av sin mangeårige venninne Eva Mudocci, nemlig «Damen med brosjen». Dette portrettet regnes av mange som et av Munchs beste litografiske portrett. Bildet ble laget etter et langt, intenst og ganske komplisert forhold mellom Munch og Mudocci. Eva Mudocci het egentlig Evangelina Muddock og var født i i England. Hun var en mørkhåret, vakker og meget flink fiolinist. Hun turnerte mye og helst i de skandinaviske miljøene i Berlin og Paris. Edvard Munch og Eva møttes i Paris første gang i 1903. Det andre bildet i serien heter «Madonna og Selvportrett med knokkelarm». I dette bildet illustreres: To verdenskunstnere (Warhol og Munch), to verdenskjente kunstikoner (Madonna og Selvportrettet) og to kunstneriske motsatser - Munchs indre og Warhols ytre. 17 Samtidskunst «Kunst er et stykke natur sett g jennom et temperament.» Emile Zola lisabeth Werp skriver i en kommentar til hotellet at «Kunst er viktig blant annet fordi den kan åpne veien mellom det jordiske og sanselige, til det åndelige og det vi bare fornemmer. Den kan gi opplevelser som hever mennesket over materien.» Begrepet samtidskunst viser til kunsten i samtiden. Samtidskunst er ofte en reaksjon på og utvikling av en tidligere stil eller retning, ved at kunsten kommenterer utviklingen. Det kan skje ved at kunstneren gir sin mening om et tema eller ved at den får oss til å tenke. Det som kjennetegner kunstverkene fra vår tid, er mengden av ulike stilarter og teknikker. Derfor fungerer uttrykket «samtidskunst» i dag mer som et samlebegrep enn en stilbetegnelse. Dette ser vi tydelig på hotellet, som blant sine over 400 kunstverk har malerier og foto på glass, stål, plastbokser, papir og lerret med utallige kombinasjoner av teknikker. Noe av bredden ser vi på eksemplene under. Oppfattelsen av kunst og hva som er god og dårlig kunst er svært subjektiv, og påvirkes av den enkeltes oppvekst, bakgrunn og personlige preferanser. Leonardo da Vinci sa: «Det gis ingen stor kunst uten sann menneskekjærlighet» og «I livet går skjønnheten til grunne, men ikke i kunsten». Dag Alveng (Foto) Frans Widerberg (Akvarell) Elisabeth Werp (Olje på lerret) Kjersti Sundland (Digitalt trykket tegning) Kunst er noe som vekker tanker, følelser og assosiasjoner hos betrakteren. Mange mener at provokasjon er det som helst forbindes med samtidskunst, men det gjelder absolutt ikke alt av dagens kunst. Man kan jo la seg fascinere og imponere av kunst man ikke kunne tenke seg å ha på veggen i sin egen stue. Vi håper at vårt utvalg Geir Harald Samuelsen (Maleri på metall) Ulf Valde Jensen (Litografi) av kunst på hotellet kan inspirere, tirre uten å provosere og glede våre gjester. Er man i tvil om hva man egentlig synes om et bilde, får man gjøre som det en gang ble sagt: «Du må behandle et kunstverk som om det var en stor mann, stå foran det og vent tålmodig inntil det finner det for godt å tale!». 18 Kongesalen ongesalen i 2. etasje er hotellets gamle «storstue». Den ble total fornyet i 2006, men fremdeles i en stil som er en konge og alle våre andre gjester verdig. På den måten tror vi at våre gjester kan føle noe av rommets opprinnelige herskapelige atmosfære. Det var her man hadde de store middagene blant annet for kong Oscar II på slutten av 1800-tallet. Bildet under viser et utsnitt fra interiøret fra den gang. På vei opp trappen til Kongesalen har vi funnet plass til to bronseskulpturer laget av Nico Widerberg. Den som her er avbildet er en liggende torso. «Hvor mange vakre tanker kan ikke komme av et godt måltid?» Etienne Ray 19 Kjøkkensjefen anbefaler Matfilosofien på Refsnes Gods Unionsmenyen Min ambisjon er å skape det perfekte måltid for våre gjester. Menyene på Refsnes Gods er derfor basert på friske og ferske råvarer. Grunnfilosofien er å lage mest mulig fra bunnen av; kraft, sauser, supper, brød, desserter og sjokoladekonfekt. Jeg ønsker også å følge årstidene ved å bruke ferske, flotte norske råvarer når de er på sitt beste - epler, plommer, asparges, sopp, jordbær og laks for å nevne noe. Her i Østfold finnes alle disse råvarene i rikt monn. Med flotte norske råvarer kan man allikevel hente mye inspirasjon fra det internasjonale kjøkkenet. Både det franske, italienske og spanske kjøkken har spennende matretter som egner seg godt i kombinasjon med det beste innen norsk mattradisjon. I over to hundre år har man på Refsnes Gods servert herregårdsmat. Måltidene rundt 1800-1900 var ofte mektige og mettende; for eksempel kraftige supper eller grønnsaks- og kjøttraguer. Jordskokken ble innført fra Amerika og ble dyrket i Europa så tidlig som på 1600-tallet. Dessverre forsvant jordskokken nesten da potetene gjorde sitt inntog. På 1900-tallet hadde vi 40 forskjellige varianter av jordskokk i Norge, og kvaliteten når den ble høstet om våren, var fortreffelig med velsmakende og frisk smak. Jordskokken var også lite utsatt for skadedyr og sykdommer, noe som gjorde den meget populær. En av våre flotteste menyer, Grand Menu, gir gjestene mulighet til å nyte hele syv retter basert på sesongens beste råvarer. Grand Menu er kjøkkensjefens stolthet – en meny som er perfekt sammensatt og som endres regelmessig for å reflektere sesongens variasjoner i råvarer. Presentasjon av måltidet er også viktig, det skal være nyskapende, men gjenkjennelig. Hver eneste rett skal være som et lite kunstverk. Ved å være genuint interesserte, ærlige og ydmyke, skal vi på Refsnes Gods gjøre vårt beste for å skape en positiv og ekte matopplevelse med det lille ekstra – en opplevelse for øye og gane! Et måltid er også en viktig sosial ramme; å kose seg sammen betyr ofte å nyte god mat og drikke sammen. Den berømte franske matfilosof og jurist, Brillat-Savarin (1755-1826) hadde et flott sitat som er som skapt for Refsnes Gods! Vaktler fantes det en del av i skogene rundt i Østfold, og disse var en naturlig del av menyen på Refsnes Gods. Kalver ble foret opp og slaktet lokalt. Det ble også brukt mye frukt og bær som det var stor tilgang til, i menyene. Savarin var en veldig populær herregårdsdessert rundt århundreskiftet. Savarinen ble først laget av Augustus Juliensavarinen til ære for matfilosofen Brillat-Savarin som ga Augustus hemmeligheten bak sirupen som kaken skulle dyppes i. Savarin ble raskt en populær herregårdsdessert da retten nådde Norge. Vi har gjenskapt mattradisjoner fra herregårdstiden ved å komponere en Unionsmeny basert på råvarer som ble mye brukt rundt århundreskiftet og godt inn i 1900-tallet. Vi har også laget et forslag på egnede viner, og oppskrifter finnes bakerst i boken, så velbekomme hjemme eller som gjest på hotellet. «Inviterer vi g jester til oss, påtar vi oss dermed ansvaret for deres lykke og velbefi nnende i hele den tid de befi nner seg under vårt tak.» Brilliat-Savarin 20 Unionsmeny Det perfekte måltidet Kokkene på Hotell Refsnes Gods har i en årrekke hatt tilgang på gode, ferske råvarer. Refsnes Gods prioriterer videreutdanning av kjøkkenpersonalet, og de har frihet til å prøve ut nye og spennende råvarer og teknikker på kjøkkenet. Dette har vært med på å skape et utfordrende og godt arbeidsmiljø, samt trygghet og kunnskap rundt det å lage god mat. Det kreves også mye kunnskap og viten når vin skal føres sammen med maten, alt skal balanseres i henhold til de ulike råvarene, teksturer, smaker og kontraster. Dette er faktorer som er viktige når en god meny skal utformes. I 2006 tok vi for øvrig i bruk et større og totalt ombygget kjøkken, nå har vi plassen og utstyret vi til en hver tid trenger for å lage akkurat den maten våre gjester ønsker. Jordskokksuppe servert med østers og grillet kamskjell * Vaktel på brioche Honningsauterte druer * Krydderstekt kalvekam Fikenpure / pistasjnøtter Potet-terte / soppsjy * Savarin med syltede frukter og bær Creme Anglaise Karamellsaus med vanilje Som et tredje moment - og kanskje like viktig som maten og vinen i seg selv - er rammen og atmosfæren rundt selve måltidet. Atmosfæren føler jeg ligger i veggene på ærverdige Refsnes Gods, med lange tradisjoner som et sted for mat- og vinopplevelser, og i senere tid også som kunsthotell. Viner: Chablis la chanfleure 2003 Trimbach gewurztaminer 2001 Clos du piat 2000 Domaine de Carbonnica 2002 Jeg har satt opp en 4-retters meny bestående av gode råvarer jeg selv liker og som er et flott grunnlag for et vellykket måltid på Hotell Refsnes Gods. Menyen egner seg selvsagt like godt til andre sammenkomster. Har du lyst til å lage en eller flere av rettene finner du oppskriftene bakerst i boken. Velbekomme! Det «perfekte» måltid Smørglasert asparges / peppergrillet kamskjell appelsinsaus med fennikel / sellerikrem / sprø parma * Basilikumbakt piggvar / tomatconcasse potetaioli / ruccolaolje * «Vennskap utvikles over mat og vin». Rosastekt andebryst / morkelrisotto potet mille feuille bringebærbalsamicosaus Prins Nicholas Romanoff * Manjariterte / crème brûlée reciottosyltede plommer / tahitivaniljeis 21 I hotellets have Refsnes på begynnelsen av 1900-tallet. Foto utlånt fra Østfold fylkes billedarkiv. efsnes Gods ble opprinnelig mest brukt som sommerhus for velstående Christiania-familier. Blant annet av den grunn har mye blitt skrevet om den flotte haven som var ramme rundt mangt et selskap. Det mest synlige i dag på at dette er en historisk have er lindealleen fra terrassen og ned i gjennom haven. Opprinnelig var trærne formet som en løvgang med formklipte kroner som et sammenhengende grønt tak. Beplantningen ellers er preget av skjærsmin og syrin, begge deler busker med gammel tradisjon fra haver på Østlandet. 22 Opprinnelig var det en liten paviljong i tre litt syd for hovedhuset. For et par år siden fikk hotellet bygget en ny paviljong i haven, slik at man igjen kan oppleve selskapelighet utenfor selve hovedhuset. Dagens paviljong har ingen begrensning når det gjelder sesong, det er like vakkert midtsommers som en vinterkveld, man er uansett på en måte i ett med naturen rundt. På de beste sommerdagene kan man endog sitte ute under åpen himmel og nyte et måltid eller et glass med noe forfriskende. Våre to petanque baner står klare til bruk. Det første man møter når man ser ut fra hotellet mot haven og sjøen er Nina Sundbys bronseskulptur «Nora danser Tarantella». Skulpturen er ca 150cm høy, og var i 2006 med på den turneen som gikk verden over i forbindelse med markeringen av at det var 100 år siden Henrik Ibsen døde. Her var Nina Sundby en av seks utvalgte kunstnere. Nina Sundby ble født i Oslo i 1944, og har sin formelle utdannelse fra Statens Kunstakademi i Oslo og Kungliga Kunstakademien i Stockholm. Hun er veldig opptatt av de andre kunstartene som litteratur, ballett og musikk og uttrykker dette gjennom sine skulpturer. Hun har laget utallige skulpturer, et par av de mest kjente og synlige finner vi i Oslo. Her har hun blant annet laget skulpturene av Leif Juster, Per Aabel og Henrik Ibsen. Allerede på gårdsplassen foran hotellet ønskes gjestene velkommen med vakker kunst. Det er Nina Sundbys skulptur etter Knut Hamsun «Victoria med parasoll». 23 Falskmyntnere å veggen i den ellers så koselige og innbydende baren henger beviset på en omtrent 250 år gammel kriminell handling. En av de største og mest kjente falskmyntnersaker i Norge fant sted her på Jeløy. Christianiakjøpmannen Bernt Anker bidro på slutten av 1700-tallet til å avsløre brødrene Herman Krefting og Iver Tyrholm Hansen. Brødrene som var bosatt på Jeløy, hadde betalt Anker den betydelige sum av 5000 riksdaler i godt forfalskede sedler. Anker satte i god tro disse sedlene i omløp både i Fredrikstad, Moss og Christiania. Herman Krefting og Iver Tyrholm Hansen hadde fremstilt sedlene ved trykking. Stemplene hadde angivelig Krefting som var sjømann av yrke, fått fra England. I dag kjennes numrene på tyve sedler, samtlige med signaturkombinasjoner som stemmer med de ekte sedlene med samme nummer. De falske sedlene kan kjennes på at nederste venstre signatur er skrevet med tydelig grønt blekk, eller blekk som med tiden er blitt grønt, mens farven på det eneste bevarte ekte eksemplaret er blå. Etter avsløringen ble i første omgang Krefting dømt til døden, men da broren tilstod sin medskyldighet ble det ved kongelig resolusjon 23. januar 1789 bestemt at de to skulle sitte i forvaring på livstid. Krefting på Bergenshus festing og Hansen på Munkholmen i Trondheimsfjorden. Krefting ble løslatt i 1799, og hans bror året etter. De måtte imidlertid bli boende i hver sin del av landet. Herman Krefting døde som kjøpmann i Bergen i 1822, mens broren levde helt til 1853, de siste årene som blind og umyndiggjort føderådsmann i Skogn i Nord-Trøndelag. Seddelen som henger i baren er en av de få gjenværende 100-riksdalersedlene som brødrene Herman Krefting og Iver Tyrholm Hansen trykket kort tid etter at Refsnes Gods ble bygget. Historiebøkene forteller også mer eller mindre pålitelige historier om smugling fra den da avsidesliggende Refsnes-bryggen. Blant annet skal i 1766 en av Moss bys kjøpmenn ha blitt dømt for å ha smuglet inn 5 kasser med tobakkspiper som han kjørte med egen hest og vogn fra bryggen. Det hevdes også at det på 1600-tallet skal ha vært drevet falskmyntneri i en hule der (og hulen finnes!). 24 Kunst i baren aren på Refsnes Gods er smakfullt innredet rundt danske Lise Malinowskys bilder. Farver på overflater og møbler som ble tilpasset maleriene, går i dype, mørke gulnyanser og sort. Dette gjør baren til et behagelig sted å være i uansett tidspunkt. Her kan man nyte sin kaffe eller sitt glass omkranset av 12 Malinowskymalerier. Malinowsky ble født i København i 1957, og har hatt utstillinger i blant annet USA, Korea, Frankrike og Norge. Alle bildene i baren på hotellet er oljemalerier, hvorav de fleste er fra en teateroppsetning av «Elizabeth I». De to store bildene over flygelet har tittel «God dag». Bildet under til høyre har tittel «Beskuerne» mens bildet under til venstre er ett av tre bilder med tittel «Damer». Det har også blitt plass til en frodig bronseskulptur av en «Ølmadam» som er laget av Nina Sundby. 25 Munch i «Restaurant Munch» senere døde Munchs bror, Andreas, og senere døde også Munchs søster Laura. Munch slet mellom de voldsomme brytningene som oppsto i spenningsforholdet mellom på den ene siden sykdom og død i familien og en streng religiøs oppdragelse av en meget nervøs far, og på den annen side en sterk trang til selv å møte livet med åpne øyne og livsbegjær. Frem fra denne spenningen vokste Munchs kunstneriske erkjennelser med vekkelsen av begjær, kjærlighet og glede, svinnende kjærlighet og sorg, –og endelig død. Tidlig var Munch bestemt på at hans kunst ikke bare var til for kunstens skyld, men at han hadde noe på hjertet som skulle komme menneskene til gode. Munch ville ofre seg for kunsten. Munch ønsket å være sann i sin forkynnelse, og like etter farens død i 1889 nedtegnet han hva som i ettertid omtales som St. Cloud manifestet: «Der skal ikke længere males interieurer og folk som læser og kvinner som strikker Det skal være levende mennesker der puster og føler og lider og elskerJeg skal male en række slike billeder Folk skal forstå det hellige ved det og de skal ta hatten af som i en kirke.» «Selvportrett» efsnes Gods´ «Restaurant Munch» har ikke bare i navnet, men også i kunsten viet Edvard Munch (1863-1944) spesiell oppmerksomhet. «Restaurant Munchs» 6 originale verker «Selvportrett», «August Strindberg», «Selvportrett i skygge», «Ung kvinne», «I blå kjole» samt «To mennesker» gir alle et umiddelbart inntrykk av at menneskene Munch har skildret ikke er uniformerte samfunnsdukker, men mennesker med kropp og sjel som puster, føler, lider og elsker. Munchs far, Christian Munch, var militærlege og nedstammet fra en av Norges mest dannede slekter med geistlige, intellektuelle og kunstnere. Faren døde da Munch var 26 år. Munchs mor, Laura Cathrine Bjølstad, var kjøpmannsdatter fra Fredrikstad som etter å ha født 5 barn, døde av tuberkulose da Munch var 5 år. Munchs søster, Sophie, døde da Munch var 14 år, og noen år Grafikeren Munch På slutten av 1800-tallet var grafikk lite kjent og påaktet som kunst i Norge. Først da Munch kom til Berlin i 1892 ble han introdusert til de grafiske teknikkene. I 1894 ga han seg i kast med den grafiske kunsten som han i løpet av kort tid behersket på en fri og overlegen måte. Grafikken ga Munch en rikdom av midler til å uttrykke hans indre følsomhet for livets mysterier. Særlig i årene 1895-97 utviklet Munch grafikken til fullkommenhet, og arbeidene fra denne tiden er trykket i Berlin og Paris. «Selvportrett» Munch utførte litografiet «Selvportrett» i 1895 (trykket av Lassally i Berlin). Samme år utførte Munch også «Skrik», «Madonna» og «Vampyr» i litografi samt maleriet «Selvportrett med sigarett». Maleriet «Selvportrett med 26 sigarett» ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet samme år. «Selvportrett» hører til et av Munchs mest betydelige litografier. «Selvportrett» gir inntrykk av at Munch har villet understreke sitt ettermæle. Ut av mørket, fullt av sorg og skjønnhet, skinner Munchs lyse ansikt – som en gnist i mørket, krystallisert og bevart for all evighet. «Selvportrett» i «Restaurant Munch» representerer en av to versjoner. I den andre versjonen av «Selvportrett» har Munch tilført en knokkelarm nederst i motivet og en kant øverst i motivet der Munchs navn er innskrevet samt årstallet 1895. «August Strindberg» Munch utførte litografiet og portrettet «August Strindberg» i 1896 (trykket av Clot i Paris), og portrettet regnes som et av de vakreste portretter Munch utførte av tidens åndshøvdinger. Munchs omgangskrets besto for stor del av litterære og intellektuelle, og August Strindberg (1849-1912) var en av Munchs nærmeste omgangsvenner i Berlin. Tilblivelsen av portrettet «August Strindberg» har en meget spesiell historie som herom kort beskrives. Munch hadde allerede i 1892 malt et portrett av Strindberg (Nationalmuseum, Stockholm). Strindberg var ikke fornøyd med maleriet da han mente Munch ikke hadde fremstilt han som den store kunstner han var. Strindberg var liten av vekst og skal ha gredd sitt hår oppover for å fremstå som større. Da Munch og Strindberg traff hverandre igjen i Paris i 1896, ville Munch igjen portrettere Strindberg, denne gang i et litografi. Intensiteten mellom de to kunstnerne må ha vært på det sterkeste da Strindberg noterte i sin dagbok at Munch var svært nervøs da de skulle ta fatt på portrettet. Under et besøk skal Munch ha blitt hysterisk og under et annet skal Munch ha redd opp sin seng og lagt seg. Litografiet av Strindberg ble først utført med en bord rundt portrettet der en naken kvinne preget høyre side av borden og navnet «A. Stindberg» var inntegnet i nedre venstre side av borden. Da Strindberg fikk se portrettet 27 «To mennesker» «Selvportrett i skygge» skal han ha blitt rasende. Strindbergs meget kompliserte forhold til kvinner var velkjent og at Strindbergs navn i tillegg var feilstavet tok han som en ekstrem fornærmelse. Strindberg kom aldri til å glemme dette, og de to kunstnerne så hverandre aldri igjen. Strindberg nedtegnet i 1897 opplevelsene fra Paris i sin selvbiografiske roman «Inferno», hvor Munch gjenkjennes lett kamuflert som en dansk maler. Munch valgte å fjerne den nakne kvinnen fra borden rundt portrettet og Strindbergs navn ble tilført en r. Portrettet av Strindberg i «Restaurant Munch» representerer versjonen uten naken kvinne og navnet Strindberg er korrekt stavet. «Selvportrett i skygge» Munch utførte litografiet «Selvportrett i skygge» i 1912 (trykket av Nielsen i Kristiania). Litografiet «Selvportrett i skygge» er ett av flere selvportretter Munch utførte i grafiske teknikker i perioden 1912-1915. «To mennesker» Munch utførte intaglioen «To mennesker» i 1914 (koldnål på kopperplate, trykket av Wittman i Paris). Relasjonen mann og kvinne fremstår her som harmonisk, - til forskjell fra spenningen mellom mann og kvinne som preget Munchs tidligere verker. «Ung kvinne» Munch utførte litografiet «Ung kvinne» i 1912 (trykket av Nielsen i Kristiania). Modellen er Ingeborg Kaurin (18941972). Hun satt modell for Munch flere ganger i perioden 1911-1915, inntil hun giftet seg med maleren Søren Onsager som hun også satt modell for. Ingeborg Kaurins mor, Karen Borgen, satt modell for Munchs «Alma Mater» til Auladekorasjonene i Universitetet i Kristiania. Ingeborg Kaurin reiste med Munch til kunstnerens eiendommer i Hvitsten og på Jeløy, hvor hun også hadde oppgaven som husholderske. I samværet med sin modell observerte Munch dagligdagse situasjoner som han manifesterte i maleri og grafikk. Oppholdene på Jeløy ga Ingeborg Kaurin tilnavnet «Mossepiken». «I blå kjole» Munch utførte akvarellen «I blå kjole» ca 1920. Modellen er Frøydis Mjølstad som satt modell for Munch flere ganger fra 1916. Henriette Dedichen «I blå kjole» 28 «Ung kvinne» («Mossepiken») 29 Kunst i resepsjon og havestue «Kunst er viktig fordi det er en av de eldste, vakreste og herligeste menneskelige uttrykksformer». Gino Scarpa. ette er ord vi på hotellet støtter fullt ut, derfor har vi også mye spennende og variert kunst i alle fellesareal. Noen ganger venter man kanskje på at kurset eller konferansen skal starte, eller man venter på at alle skal bli klare til middag. Hvorfor ikke da rusle litt rundt på hotellet og se på kunsten? Straks man kommer inn på hotellet ser man Inger Sitters oljemaleri med tittel «Komposisjon». Inger Sitter ble født i Trondheim i 1929 og studerte i Oslo, Antwerpen og Paris. Hennes bilder finnes på utallige museer, offentlige bygninger og ikke minst flere cruiseskip. I 1998 ble Inger Sitter utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjenestefull innsats for norsk billedkunst. I resepsjonen er det også et maleri av Victor Sparre. Victor Sparre ble født i Bærum i 1919, men vokste opp i Bergen. Han døde i mars 2008. Sin kunstneriske utdannelse fikk han årene 1936-42 ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole under Carl von Hanno og Per Krogh og under Axel Revold ved Statens Kunstakademi. Han debuterte på Høstutstillingen i 1945 og deltok frem til 1983 flere enn 30 ganger på Høstutstillingen. Hans stil er ekspressiv og samtidig naivistisk, og er påvirket av Kai Fjells surrealistiske billedspråk. Sparre har utsmykket en rekke kirker med fantastiske glassmaleri. De mest kjente utsmykningene er Stavanger Domkirke, Ishavskatedralen i Tromsø, Jeløy kirke og Emmanuelkirken i Tel Aviv. For sin posisjon i norsk kunstliv ble han i 2004 utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. 30 Tage Tørning Victor Sparre På veggen inn til garderoben henger et bilde malt av Tage Tørning. Han ble født i Sverige i 1925. En del av resepsjonsområdet prydes av Bruce Naigles bronseskulptur «Syndfloden». Detaljer fra «Syndfloden» 31 Resepsjonsdisken prydes av Bruce Naigles 3-delte bronseskulptur «3 Graces». Inspirasjon til skulpturen kommer fra et ønske om å bygge en bro mellom øst og vest, mellom orientalske dansebevegelser og europeisk skulpturtradisjon. De to figurene som vender seg bort fra hverandre representerer de grasiøse livsuttrykk man finner i de to «verdener». Begge er fordypet i sin egen tro, mens den tredje løfter armene imøtekommende, omfavnende for å forene de to. Bruce Naigles ble født i Kingston i USA i 1958, men bor nå i Moss. Han var i flere år Per Ungs assistent. Kirsti Aall har laget bronseskulpturen «Ballerina» som pryder peishyllen i baren. Hun ble født i 1944 og bor på Nesodden. Hun gikk på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1976-79 og deretter på Statens Kunstakademi til 1983. Hun har deltatt 10 ganger på Høstutstillingen. Kirsti Aall har blant annet utsmykket Tinghustorget i Trondheim og Sunnaas sykehus. Hun har også utsmykket Selvaag Bygg i Oslo, Universitetet i Tromsø og Hafslund Nycomed i Oslo. Hennes kunst er innkjøpt av flere norske kommuner og Örebro og Södermanlands Län i Sverige. Odd Skullerud «Kystlandskap» 32 Liv Heier «Staircase to heaven» Havestue Hotellets havestue ved resepsjonen egner seg like godt til et glass champagne før middag som en kopp kaffe etterpå. Rommets unike atmosfære med interiør, utsikt og kunst kan nytes alene eller sammen med andre. Det er 3 bilder i rommet, det ene er et litografi av Håkon Bleken fra 1997. Her henger også et nydelig oljemaleri av Liv Heier. Det er 160*190cm stort og har tittel «Staircase to heaven». Motstående side viser Odd Skulleruds oljemaleri i størrelse 200cm*158cm med tittel «Kystlandskap». Odd Skullerud ønsker med sine bilder på en malerisk måte å fortelle noe om det gode kystlandskapet i Østfold som han elsker og lever i. Skullerud ble født i 1943 på Skåtøy ved Kragerø. Bildene hans er innkjøpt av blant andre Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Norges Bank i New York og Den norske Ambassade i Budapest. 33 Kunst i salonger og ganger traks etter at man har sjekket inn vil man oppdage Jonas Daatlands farverike oljemaleri med hans typiske aper og litt diffuse menneskeskikkelse. Til venstre etter resepsjonen på vei til 4. og 5. fløy finner man Nico Widerbergs kunst. Han er opptatt av klassiske materialer som både oljemaleri, skulptur og glass og har oftest mennesket i sentrum i sin kunst. I dette hjørnet er det 3 ulike torsoer (ufullendte kropper). Her henger to oljemalerier i størrelse 100*180 cm. Det er også en vakker blå glass-skulptur i samme hjørne. Nico Widerberg som ble født i Oslo i 1960, har blant mye annet levert en 15m høy lysskulptur til cruiseskipet «Jewel of the Seas» og en 6,5 meter høy bronseskulptur i Newcastle. I Moss har han laget «Høyvekta på Moss» i norsk sten med en lengde på 8 meter og med nesten 4 meter høyde. 34 Videre oppover i gangen finner vi 2 gedigne malerier av Ulf Nilsen. Det vi her viser har tittel «Innskrift». Ulf Nilsen ble født i Trondheim i 1950. Han hadde store taleproblemer på grunn av stamming i barndommen. «Livet er å uttrykke seg, og jeg måtte finne en erstatning for ordene i språket. For meg ble det bilder,» sier Ulf, som derfor søker å lage det «talende» maleri. Hans malerier er blant annet kjøpt inn av Det Kongelige Slott, New York Public Library og Astrup Fearnley Museet. Nico Widerberg Ulf Nilsen «Innskrift» 35 Elena Engelsen «Okse» Roar Werner Eriksen «Seeking Shelter» Litt lengre opp på samme vegg finner vi 4 store oljemalerier av Roar Werner Eriksen. Alle er i størrelse 145*150 cm og har tittel «Seeking Shelter I-IV». Roar Werner Eriksen ble født i Oslo i 1948, men har bodd i Tromsø i nærmere 20 år. Selv om han synes naturen i Nord-Norge er storslått har han ingen ønsker om å male den. Han er et utpreget urbant menneske, noe han ønsker å gjenspeile i sine malerier. Koloristisk er han en asket, og hans favorittfarge er grå. I hans abstrakte maleri forsøker han å gi assosiasjoner til en type liv eller eksistens som gir publikum mulighet til å sette seg inn i en situasjon. Han er også opptatt av støy, noe han gjerne fester til lerretet. I denne delen av hotellet finner man salongene. Her kan man i fred og ro slappe av mens inntrykkene festner seg. Den Nedre salongen har 2 bronseskulpturer av Elena Engelsen begge med tittel «Okse». Engelsen ble født på Toten i 1952, studerte og arbeidet flere år i Nederland, men bor og arbeider nå i Oslo. Hennes arbeider er blant annet innkjøpt av Museet for samtidskunst, Riksgalleriet og Amstelparken i Amsterdam. I den Øvre salongen er det Ørnulf Opdahls bilder som preger rommet. Det største bildet er et over 2 meter langt oljemaleri med tittel «Natt». Det er også 2 akvareller med tittel «Skumring» og «Skyer» i denne salongen. Ørnulf Opdahl ble født i Ålesund i 1944, og han var professor ved Statens Kunstakademi fra 1985-92. Hele Opdahls kunstneriske virke er knyttet til livsfølelsen av å bo ved havet, samtidig som han er meget opptatt av den håndverksmessige siden av kunsten. Hans bilder er innkjøpt av blant annet Norges Bank, Utenriksdepartementet og Nasjonalbiblioteket i Paris. Han illustrerte H. K. Dronning Sonjas bok «Klangbunn» i 2002. Ørnulf Opdhals «Natt» 36 Kjell Erik Killi Olsen som ble født i Trondheim i 1952, har malt bildet «Farlig kyss» som også henger i denne delen av hotellet. Han startet sin kunstneriske utdannelse ved Kunstskolen i Trondheim årene 1973-75, deretter gikk han 3 år på Statens lærerskole i forming. Han studerte ett år på Kunstakademiet i Krakow før han i 1979 begynte på Statens Kunstakademi i Oslo. Killi Olsens figurmalerier har sterke surrealistiske trekk hvor humor og ironi, smerte og dramatikk, vold og seksualitet kobles sammen. Ofte opptrer mennesker og dyr i merkelige scener i en drømmeaktig verden i bildene hans. Han lager også skulpturer og skulpturmalerier. Kjell Erik Killi-Olsen har både arbeidet og hatt mange utstillinger i utlandet. Han fikk stor oppmerksomhet som Norges representant på biennalen i São Paulo I Brasil i 1989 med sin skulpturinstallasjon «Salamandernatt». Det er en rominstallasjon bestående av 78 store figurer, som ble satt opp i Norge i 2005. Hans verker har blitt utstilt utallige steder i USA, blant annet i New York, Indiana og California. I Europa har han spesielt vært aktiv i Italia med utstillinger i blant annet Venezia, Milano og Roma. I Norge han blant annet utsmykket en vegg i Olavshallen i Trondheim, Namsos kulturhus og på Stavanger Lufthavn, Sola. Kjell Erik Killi Olsen «Farlig kyss» På motsatt side av gangen henger et bilde malt av Knut Rumohr med tittel «Vintersol». Knut Rumohr ble født i Bergen i 1916, vokste opp i Sogn, men bodde senere for det meste i Oslo. Han døde i 2002. Bildene hans er fargesterke både som grafikk og maleri, og er preget av inspirasjon fra vestlandsnaturen. Han arbeidet ofte i store format, og har utsmykket blant annet Lærdal rådhus, Sjøkrigsskolen, Dikemark sykehus, flere norske ambassader og Hotell Continental. Han utførte mange teaterdekorasjoner og illustrasjonsarbeider. Rumohr er blant annet representert i Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Victoria and Albert Museum i London og Moderna Museet i Stockholm. Knut Rumohr «Vintersol» 37 Carl Nesjar «I fjæra» Trapper gir også plass til kunst, og på Refsnes Gods har vi utsmykket trapperomsveggene med mye spennende og variert kunst. I trappen mellom 1. og 2. fløy henger to bilder i blandingsteknikk av Carl Nesjar. Bildene har tittel «Fjellformer ved kysten» og «I fjæra». Carl Nesjar ble født i Larvik i 1920. Han har bodd og arbeidet i store deler av verden, og har blitt innkjøpt av museer i mange land og blant annet av Air France i Paris. Hans mest kjente offentlige arbeid i Norge er nok dekorasjonen på Regjeringsbygget i Oslo, som han laget i samarbeid med Picasso i perioden 1956-71. Korridoren i 4. og 5. romfløy er utsmykket med litografier av Håkon Gullvåg. Han ble født i 1959 i Trondheim. Han lager bilder med fremmedgjorte mennesker i dystre landskaper og bilder med fantasifulle scenarier. Han har også en stor portrettproduksjon og skapte debatt med sine portretter av HKH Kong Harald V og Dronning Sonja. 38 Erik A. Frandsen «Lilje i keramikvase» Ørnulf Opdahl «Drøm om Paris» Mellom 2. og 3. fløy er trappen vakkert utsmykket med en skulptur av Nina Sundbye som forestiller «Alexander Kjelland», og fire nydelige bilder laget av Ørnulf Opdahl. Chambre Separée På vei opp til 5. etasje henger et oljemaleri av den nå avdøde Telemarkskunstneren Jørund Seljestad. I korridoren utenfor gjesterommene i 3. fløy finner man Håkon Blekens litografier med illustrasjoner til Arne Garborgs «Haugtussa». Her kan man lese diktene og samtidig se på bildene mens man finner sitt rom. Chambre Separée ble totaloppusset i 2006, og fungerer nå utmerket både som et praktisk møterom og et deilig selskapslokale ved behov. Til utsmykning av dette rommet ble det valgt to gedigne graverte stålbilder. Det er danske Erik A. Frandsen som har laget bildene og de har tittel «Snerle i porcelænskaffekande» og «Lilje i keramikvase». Frandsen ble født i 1957 i Randers i Danmark, men bor og arbeider nå i København. 39 Kunst i konferansefl øyen et første man møter på vei opp trappen til konferansefløyen er Johannes Tvedts oljemaleri med tittel «Yin og Yang». Yin og Yang er et kinesisk motsetningspar som forklaring på de gjærende krefter i tilværelsen. Yin er kvinne og Yang er mann, og de er symboler på dualismen i verden. Tvedt forteller at dette bildet er inspirert av den italienske kunstneren Marino Marini, og at han som maler er fascinert av Gauguin og Bonnard for deres nybrottsarbeid på farvens område. Johannes Tvedt ble født i Stavanger i 1950, og han fikk sin kunstutdannelse ved Statens Kunstakademi i Oslo. Når man kommer opp trappen ser man at gangen preges av 10 bilder av Asle Nyborg. Bildene er en blanding av foto og maleri og har tittel «White Room Reef». Asle Nyborg har også utsmykket rom 501. Johannes Tvedt «Yin og Yang» 40 Ester Maria Bjørneboe Inne på det største møterommet «Bjørneboe» henger to arbeider av Ester Maria Bjørneboe. Hun ble født i Oslo i 1964. Hun har sin utdannelse fra Statens Kunst- og Håndverksskole. Bildene hennes er blant annet innkjøpt av Norges Rederiforbund i 2006 og av Norges Bank i 2002. Bildet over er i størrelse 200*100 cm. På interiørbildet under ser vi tiptykonet som også henger der. Dette rommet har for øvrig nydelig utsikt og en deilig balkong. Grupperom «Juul» har to vakre og farverike oljemalerier av Britt Juul. Hun ble født i Farsund i 1964. Hun gikk på Statens Kunst- og Håndverksskole og deretter Statens Kunstakademi i Oslo i årene 1986-94. Hun blir ofte omtalt som en av våre fremste kolorister, og hennes bilder er innkjøpt av blant annet Utenriksdepartementet, Det Nye Rikshospitalet, cruiseskipet «Voyager of the Seas» og Regjeringskvartalet. Britt Juul 41 Kjell Nupen Kjell Nupen Lars Strandh Lars Strandh På samme møterom henger også 4 litografier av Kjell Nupen. Han ble født i Kristiansand i 1955. Sin kunstneriske utdannelse fikk han på Statens Kunstakademi i Oslo og deretter i Düsseldorf. Hans mest kjente utsmykningsoppdrag er Otterdalsparken i Kristiansand. I grupperom «516» er det 2 akryl- og 4 gouachmalerier laget av Lars Strandh. Strandh ble født i Göteborg i 1961, og var ferdig utdannet ved Statens Kunstakademi i 1997. Han har hatt separatutstilling i Tromsø og Bergen og har også deltatt på Høstutstillingen. Hans malerier er abstrakte, nonfigurative og minimalistiske. Arbeidene er uhyre enkle og renskårne i sitt uttrykk. De kan i så måte raskt oppsummeres som jevnt malte fargeflater, i en begrenset fargeskala, på enkle hvite lerreter. Her vises to av maleriene som begge er uten tittel. 42 Refsnes- frisen ette rommet stod igjen som det siste som ikke hadde fått «sin» kunstner. Det er et stort rom som brukes til blant annet konferanser, julebord og bryllupsfester. Vi ønsket å lage en hyllest til regionens industri ved å la en av våre fremste kunstnere, Steinar Christensen, skildre industriens historie, nåtid og fremtid. Går vi tilbake til 60- og 70-tallet var Moss en ledende industriby i Norge. Ikke på grunn av et stort smelteverk, men takket være et hundretalls store og små bedrifter. Overraskende mange produserte ferdigvarer under merkenavn som var kjente over hele landet og til dels ute i verden. Det var også Mosse-industrien som tok initiativ til å utvikle Refsnes Gods til hotell i 1971. Dette rommet har 10 felter som kunne romme kunstverkene. Vi måtte med andre ord gjøre et utvalg. Det ble gjort demokratisk ved at 400 mossinger stemte frem sine favoritter. 43 Hva skulle så kunstneren Steinar Christensen gjøre? Male «industri i solnedgang»? Nei, han ble bedt om å gå inn i den enkelte bedrift og gjøre seg kjent med produktene, teknologien, markedene, råstoffene og møte menneskene i produksjon, salg og ledelse. Med seg i prosessen hadde han Gunnar Mjaugedal som har stått for all fotografering. For å dokumentere hele prosessen ble kunsthistoriker Arnt Fredheim engasjert. Resultatet ble en meget spennende og interessant bok om Refsnes-frisen. Forsidefoto på boken om Refsnes-frisen. M. Peterson & søn (1909-2012) «Elefanten er et sirkusdyr» handler selvfølgelig om M. Peterson & Søn, produsenten av papircellulose og ikke minst «mosselukt». Kunstverket gir et fantastisk inntrykk av den tradisjonsrike fabrikken med stort produksjonsutstyr. Legg merke til elefanten som i firmaets logo dannet ordet Moss. Den har preget byen på godt og vondt i over 100 år. Den har vært en hjørnestensbedrift med gode arbeidsplasser i flere generasjoner, men har også gitt byen et rykte som en «illeluktende» industriby. Det er likevel interessant å notere seg at et stort flertall av de mossingene som ble bedt om å stemme frem sine favorittbedrifter, valgte nettopp M. Peterson & Søn. 44 Moss verft (1870-1986) «YRE» er en hyldest til skipsindustrien. Kunstverket viser spantene på et skip og en avbildning av beddingen hvor skip ble bygget fra 1870 og helt frem til 1986. Ser vi nærmer etter finner vi tegninger som viser verftets unike og patenterte løsning for å transportere flytende gass i kuleformede tanker. Dette er hovedgrunnen til at man bygde store skip i Moss i mange år etter at andre storskipsverft i Norge hadde blitt utkonkurrert av lavkostland i Sørøst Asia. På midten av 70-tallet var dette byen største bedrift med 1.068 ansatte. Detaljer fra «Yre» 45 VingCard (1864-) «Mosaikk» er en hyldest til låsprodusenten VingCard. Dette er historien om familien Rosenwinge som fra gammelt av var kjent for skøyteproduksjon (Ballangrud lengdeløpsskøyter) og sylinderlåser under merkenavnene Trio og TrioVing. Oppfinnelsen av verdens første fungerende hullkortlås (1976) er knyttet til mossingen Tor Sørnes. VingCard har helt fra starten av hatt en isbjørn som sin logo. Kunstverket er en mosaikk hvor et stort antall av første generasjons nøkkelkort er benyttet. Detalj fra «Mosaikk» 46 Il-o-van (1911-2006) «Kaniner» er en hyllest til bedriften som i Moss ble hetende Il-O-Van. Bildet tar utgangspunkt i en aluminiumform for å lage gelekaniner. Formen er omkranset av åtte fargerike resultater i gele, ganske så popart-preget og Andy Warhol inspirert. De fleste har et forhold til bedriftens elokserte aluminiumsprodukter som en liten kaffekjele i ulike farger, med gullfarget lokk og sort håndtak. Senere produkter er teflonbelagte stekepanner, wok-panne og gryter. Etter en omstrukturering av hele denne industrien i Norge ble bedriften hetende Høyang-Polaris, senere Hackman og til slutt Iittala. Rockwool (1948-) «Keep Cool» er Steinar Christensens hyldest til bedriften Rockwool, eller «Steinulla» som de fleste kjenner bedriften som i Moss. Bildet viser en trostunge som varmer seg på et rede av teknisk isolasjon (rørgateisolasjon) fra fabrikken. Rockwool ble etablert i Moss i 1948 og er basert på en dansk innovasjon bygget på oppdagelse fra Hawaii av hvordan en vulkan slynger ut steinmasser i form av «ull». Den første fabrikk ble etablert i Danmark i 1937. Fabrikken har fra starten vært en viktig bidragsyter til arbeidet etter 2. verdenskrig med å bygge bedre, varme og komfortable hus. 47 Glassverket (1898-1999) «Past Noir» er et «sørgestilleben» med klart slektskap til sørgestilleben i nederlandsk gullalder. Sorgen i dette tilfellet er knyttet til tapet av Moss Glassverk som sentral bedrift på Jeløy i over hundre år. Kunstverket viser de velkjente produktene fra glassverket som norgesglasset, colaflasken og ølflasker. Det er også lagt inn en sørgekrans før det hele er sotet ned med aske og avbildet. Det som gjør kunstverket ekstra sterkt er sørgekappen som henger over bildet. Den er laget ved Promens, tidligere Moss Glassverks plastfabrikk, av det plastmateriale som man lager plastflasker av. Kunstverket har vakt stor oppmerksomhet og er blant annet viet bred omtale i flere internasjonale aviser og tidsskrifter. Hansen Protection (1876-) «Helter» er en hyldest til Helly Hansen eller rettere den avlegger av bedriften som nå heter Hansen Protection. Selskapet produserer bl.a. redningsutstyr til offshore- og handelsflåten. Kunstverket er laget av overlevelsesdrakter og nærmest en miniatyr av en redningsflåte laget av syerskene som er avbildet på den. Det som gjør dette kunstverket unikt er at det løfter frem kvinner i arbeid. Tradisjonelt og typisk har kunsten alltid fremstilt den heroiske arbeider som en mann. Steinar Christensen har fanget inn 13 kvinner i en helt alminnelig arbeidssituasjon, tydelig stolte av arbeidet sitt. Nettopp på grunn av dette, har også dette kunstverket fått stor internasjonal oppmerksomhet. 48 Moss Bryggeri (1838-1997) «Hund og øl» er nok et stilleben og er viet byens mangeårige produksjon av sprit og øl. I 1838 etablerte Mathias Gude sitt bryggeri i Møllebyen og der holdt man det gående til 1997. I tillegg til øl laget man også «Moss Maltekstrakt». I 1910 gikk Alfred Rossing Heilmann inn som ny disponent, og fra 1911 ble han både disponent og bryggerimester og i 1918 overtok han som eneeier. Da bryggeriet gikk konkurs i 1997 kjøpte eieren av Hotell Refsnes Gods ut bryggerioppskriftene. De gamle oppskrifter, historisk korrekte etiketter, riktig humle og malt brukes nå ved Berentsens bryggeri i Egersund, i nært samarbeid med «Mosseølets Venner», slik at Mossepils, Kong Carl, samt sommer- og juleøl fortsatt kan kjøpes lokalt. Det serveres også På Refsnes Gods. En viktig tradisjon og kulturbærer er dermed reddet for ettertiden. Det er også opprettet et eget Moss Bryggeri-museum. Detalj fra «Hund og ølw» 49 Noblikk-Sannem (1965-) «Uer som svømmer mot høyre» handler om blikkemballasjeindustrien i Moss. Den er sterkt knyttet til Bergensfamilier som Sannem og Valebjørg, men må regnes som en opprinnelig Mossebedrift med røtter tilbake til Værne Klosters Mælkefabrik etablert i 1916. Bedriften produserer i dag hovedsakelig stor blikkemballasje til malings- og oljeindustrien. Kunstverket viser et tidligere viktig produkt, sardinbokser, med kopi av noe av den gamle handelskorrespondansen med utlandet. Steinar Christensen har valgt å avbilde uer i stedet for sardiner, fordi kunstverket trengte en fisk med mer «power». I dag er bedriften en del av Skanem. Mossemøllene/Lantmännen (1891-) Møllene ble etablert i Mossefossen i det vi i dag kaller «Møllebyen». I dag er de gamle møllene et viktig kultursenter med bibliotek, kino, restauranter og Moss By- og Industrimuseum. Bildet viser Mossekråka – Norges mest kjente byvåpen – stående på et underlag av korn og mel og med en pose «Go’ dag» frokostblanding. Et produkt vi alle kjenner. I Moss tror man at det var en kråkeflokk som varslet en storbrann på 1500-tallet, derfor hedres kråken ved å få være byvåpen! Mossekråka er også med for å understreke at hele prosjektet med «Refsnesfrisen» handler om å kommunisere stolthet og glede over byen. Industrien er en bærende del av byens historie, nåtid og fremtid. Industrien endrer karakter over tid, men den vil i overskuelig fremtid prege denne byen. 50 Kunst på g jesterommene Dobbeltrom Superiorrom lle våre gjester får sitt eget lille galleri, på den måten kan man jo bli virkelig kjent med en kunstner hver gang man overnatter her. Noen ganger har vi gjester som ønsker seg en spesiell kunstner, enten fordi de har overnattet på det rommet tidligere og blitt veldig fascinert av kunsten, eller man har en kunstner man ønsker å bli bedre kjent med. Hvis rommet er ledig og er i samsvar med bestillingen, sørger hotellet for at ønsket går i oppfyllelse. Vi synes også det er hyggelig når det er flere som reiser sammen, enten fordi de er kursdeltagere eller gjester i selskaper, og vi opplever at gjestene besøker hverandre på rommene for å se hvordan kunsten er. På den måten kan man oppleve enda bedre hvilket fantastisk mangfold og variasjon kunsten representerer. Hotellets 61 rom fordeler seg på 4 suiter, 17 enkeltrom, 26 dobbeltrom og 14 superiorrom. Hedda Gjerpen uttrykte «Det er en veldig god ide å ha kun en kunstners bilder på et rom da det skaper en fin helhet og harmoni i rommet.» Dette både håper og tror vi at våre gjesterr er enige i. På hver dør henger et messingskilt med kunstnerens egen signatur inngravert. Suite «Den som er lykkelig kan aldri stå for tidlig opp.» Camilla Collett 51 Suite 101 Håkon Bleken åkon Bleken ble født i Trondheim i 1929, her gikk han også på kunstskole. Han har vært elev ved Statens Kunstakademi under professor Jean Heiberg og ved Statens Sløyd- og Tegnelærerskole. I perioden 1960-72 var han førsteamanuensis ved NTHs institutt for form og farve sammen med blant andre kunstnerkollegaene Lars Tiller og Roar Wold. Hans kubistiske billedspråk ble da utviklet, i tillegg til at erfaringene har medvirket til hans reflekterte og modige kunstuttrykk. To av Blekens største forbilder er Pablo Picasso og Arne Ekeland. Ved kontinuerlig å utsette seg selv og sin kunst for hverdagens konflikter, har Bleken gjennom et langt kunstnerliv unngått å stivne i fastlagte mønstre. Han forlot den kubistiske abstraksjon på slutten av 1960-tallet og har siden holdt seg «Krig og fred» til det figurative maleriet. Menneskelig lidelse og samfunnsengasjement er sentrale temaer i mye av Håkon Blekens figurative produksjon. Han er like suveren med kullstift, akvarell, tusj og litografi, som han er med lerret og pensel. Det ser vi gode eksempler på i suiten hvor det finnes et stort oljemaleri i størrelse 150*125 cm med tittel «Krig og fred», 3 akvareller med titlene «Muren», «Sorte stjerner» og «Vår». Utenfor suiten henger et oljemaleri med tittel «Prins Franz» i tillegg til to litografier. Bildene i og utenfor suiten er fra en periode hvor farvepaletten Bleken brukte var preget av en blek, blågrønn tone med noen rosa nyanser. Håkon Bleken har gjort seg sterkt bemerket som illustratør til flere meget kjente litterære verk. Han har laget illustrasjoner til blant annet Ibsens Hedda Gabler og Arne Garborgs Haugtussa. Et utvalg av de vakre litografiene med tilhørende vers fra Haugtussa henger på veggene i gangene i 2. og 3. fløy. Han malte det offisielle signingsbildet av Kong Harald V og Dronning Sonja, som henger i Stiftsgården i Trondheim. Av steder hvor alle kan beundre hans kunst er for eksempel St. Olavs kirke og Olavshallen i Trondheim. I Oslo har han utsmykket Oslo Konserthus og Sentralstasjonen. I 1999 ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse St. Olavs orden. 52 Suite 102 Frans Widerberg rans Widerberg ble født i 1934 i Oslo, hvor han fremdeles bor og arbeider. Frans Widerberg er kanskje den mest synlige av dagens norske kunstnere. Han står som fantasiens, følelsenes og vitalitetens kunstner fremfor noen. Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1953-55 og ved Statens Kunstakademi 1957-60. Frans Widerberg arbeider med både maleri, akvarell, tegning, grafikk, glass og skulptur. Han begynte med grafikk allerede i 1954 og har siden den gang laget nesten 1000 forskjellige grafiske blad. Han veksler mellom ulike teknikker som litografi, radering og tresnitt, samt noen silketrykk og tresnitt. Arbeidene hans er innkjøpt og utstilt verden over, og blant de store utsmykningsoppdragene er glassarbeidene hans på Kastrup Lufthavn i København en av de mest betydningsfulle. Han har også dekorert verdens største keramiske krukke (5,14 meter høy og 10 tonn tung), som er å se i Møllebyen i Moss. Det er ett oljemaleri og 4 akvareller inne på suiten. På veggen utenfor henger 3 raderinger. Han hadde sitt kunstneriske gjennombrudd i 1968 og -69 med to store maleriutstillinger i Kunstnerforbundet. Gult, rødt og blått, ryttere til hest, kentaurer og langstrakte figurer svevende i et imaginært landskap uten tids- eller stedsbestemmelse. Det er slik de fleste kjenner Frans Widerberg og hans kunst. En gnistrende kolorist med bilder fylt av styrke, men mest av alt handler det om lys i Widerbergs bilder. Mange av bildene hans handler også om møter mellom mennesker, om fellesskap, livslyst, kjærlighet og følelser. Selv sier kunstneren at bildene viser «mennesker i spennet mellom frihet og trygghet». Både rytteren og sveveren - to av hans vanligste motiver - er nettopp klassiske frihetsmetaforer. Verdens største keramiske krukke «Svevere» 53 Suite 103 JakobWeidemann akob Weidemann ble født i 1923 på Steinkjer, og døde på Lillehammer i 2001. Han studerte blant annet på Bergen Kunsthåndverkskole, Statens Kunstakademi i Oslo og ved Konsthögskolan i Stockholm. Krigen førte ham til polititroppene i Sverige, der en ulykke på skytebanen nær tok begge øynene. Det var derfor med ett øye Jakob Weidemann skulle erobre kunstelskere og folk flest, gjennom fem produktive tiår. Alle bildene i suiten ble malt i 1999, som et av de siste oppdragene han utførte. Hovedverket består av 3 bilder i størrelse 100 cm*100 cm, alle med tittel «Markblomster». «Markblomster» Naturen og lyset står sentralt i Weidemanns bilder. Det er noe med gleden og det voldsomt livsbejagende, lyset og fargeprakten i Weidemanns fortolkninger av naturen, som gjør at vi lar oss begeistre over hans bilder. Inspirasjonen han hentet i naturen rundt seg resulterte i de vakreste malerier med skildringer av skogbunn og blomster, etter hvert abstrakt og modernistisk, og med farver som spenner fra det sarteste til et fyrverkeri av farver. Det er også 4 oljemalerier på lito i suiten, og alle har tittel «Inntrykk fra naturen». På veggen utenfor suiten henger to litografier laget av Jakob Weidemann. I Norge er Weidemanns bilder blant annet innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Det Kongelige Norske Slott og Statoil. I utlandet er han representert i et stort antall gallerier for eksempel i Paris, Roma og Stockholm. Jakob Weidemanns innsats som monumental utsmykker begynte med Norsk Hydros bygg i Oslo i 1960, og fortsatte med fødebyen Steinkjers kirke i 1965 på en fem meter høy fondvegg og med 25 glassmalerier. Det store Maihaugen-bildet på Lillehammer sto ferdig to år etter, og utsmykkingen av Alfaset kapell for Oslo kommune i 1972. 54 Suite 104 Therese Nortvedt herese Nortvedt er født i Oslo i 1953. Hun har blant annet studert ved Statens Kunstakademi i Oslo og Central School of Art and Design i London. Hun startet sin kunstneriske bane som grafiker, men jobber nå mest med maleri. Therese Nortvedt har en tro på menneskefiguren som et malerisk motiv, gjennom hvilket man som kunstner kan uttrykke sine mest essensielle erfaringer. deltatt på flere enn 10 Høstutstillinger i tillegg til blant annet ABC No Rio i New York, og 11th International Print Biennale i Kanagawa, Japan. Hun deltar som en av 6 utvalgte kunstnere med to bilder av Noras ansikter i «Ibsen 2006» utstillingen som vises i Norge, London, Berlin, Moskva, USA og Egypt. Kvinneskikkelser har alltid spilt en dominerende rolle for Nortvedt. Gjennomgående har hennes kvinner en nesten dukkeaktig fremtreden. Storøyd ser kvinnene ut i verden. De store, oppsperrede øynene kan tolkes i diametralt motsatte retninger enten som et uskyldig blikk på verden, eller som et blikk som ser alt. Det kan også tolkes som det generelle blikk dukker ofte har, et abstrakt, fabrikkert blikk som kan fylles av alt. Hovedverket i suiten er i størrelse 250 cm*167 cm. Hennes kunst er innkjøpt av utallige gallerier, blant annet Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Statens Konstråd i Sverige, Riksgalleriet, Astrup Fearnley Museet, Nordisk Kunstcentrum i Finland, Norsk kulturråd og av Hennes Majestet Dronning Sonja. Therese Nortvedt har I tillegg til maleri har Therese Nortvedt tegnet et frimerke for Posten Norge og laget omslag og illustrasjoner til flere barnebøker. I tillegg til de 4 oljemaleriene i suiten er det til sammen 6 mindre malerier laget på silke, 2 i suiten og 4 utenfor. 55 Rom 201 Elisabeth Bjørnsen Werp Elisabeth Werp ble født i 1958 i Åmot. Hun har gått 4 år på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og deretter i 1988-92 på malerlinjen ved Statens Kunstakademi. Bildene hennes har blant annet vært utstilt på Henie-Onstad Kunstsenter, Stenersenmuseet og Høstutstillingen her hjemme. I utlandet har hun deltatt på utstillinger i Paris, Salzburg, Seattle og Firenze. I bildene på hotellet prøver hun å fange skjæringspunktet mellom den store skjønnheten og den store tragedien. Temaer om møter og avskjeder, lengsel og nærvær, om «virkeligheten» som kun skapes i mennesket, og selvbedraget som skapende kraft preger bildene hennes. Rommet har 7 malerier av kunstneren. Rom 202 Hedda Gjerpen Hedda Gjerpen ble født 1961 i Oslo, og bor og jobber nå i Oslo og Roma. Hun gikk på Statens Kunstakademi i 1982-86. Hun jobber med oljemaling i tradisjonell realistisk stil. Hedda Gjerpen har alltid vekslet mellom ren realisme og en mer oppløst abstrahert stil, men alltid med konkrete motiv. Bildene på rom 202 er motivert av hotellets beliggenhet ved sjøen. Rommet har 4 malerier av kunstneren, og det viste bildet har tittel «Sommergutt II». 56 Rom 203 Per Ung Per Ung ble født i 1933 i Oslo. Han fikk sin utdannelse under Per Palle Storm og den naturalistiske tradisjonen som dominerte norske etterkrigsskulpturer. Han har menneskeskikkelsen som sitt viktigste motiv, og lager ofte større skulpturer og monumenter i en klassisk og realistisk stil, gjerne med et romantisk og sterkt følelsesladet preg. Rommet har en bronseskulptur og 6 koldnålsbilder av kunstneren. Rom 204 Frede Schilling Frede Schilling ble født i Sverige i 1928 og døde i 2002. Han har krysset mange grenser i sitt liv, og Danmark ble hans kunstneriske fedreland hvor han tok sin tegne- og maleutdannelse. Han bodde 10 år i Norge fra rundt 1970. Det er mulig at den «dramatiske nerve» han var så fascinert av i maleriene og akvarellene, er noe han fikk i sitt møte med de voldsomme norske fjell og fjorder. Schillings beherskede koloritt, selv når den går mot isblått, grått, hvitt og sort, er en bekreftelse av den fysiske loven at ved enhver nedfrysing utvikles det varme. Det er 3 oljemalerier på rommet som har tittel «Komposisjon 1, 2 og 3». 57 Rom 205 Liv Heier Liv Heier ble født i Oslo i 1961, og er nå bosatt i samme by. Hun har i mange år forført sitt publikum med kvinnelige akter med drømmende titler. Hennes kvinneskikkelser er ofte plassert i modernistiske interiør hvor deres skjøre karakter understrekes. Selv om bildene kan oppleves figurative, er det de abstrakte kvalitetene i maleriet som interesserer Liv Heier. Hun jobber lagvis og tilfører maleriet ulike sjikt av lakk og maling for å få frem spenningen i bildet. Hennes bilder er blant annet innkjøpt av Riksgalleriet og Norges Bank. Rommet har 4 oljemalerier og 1 litografsk trykk av kunstneren, og i Havestuen henger også et maleri. Rom 206 Hege Nyborg Hege Nyborg ble født i 1961. Hun har sin utdannelse fra Amherst College Massachusetts USA 1978-1983, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo 1983-1986, Akademie der bildende Künste i Wien 1986-1988 og fra Statens Kunstakademi 1988-1991. Hun har en påfallende tidskoloritt hentet fra før moderne tid. Naturfremstillinger hun finner i eventyrbøker inspirerer henne. På rommet er det 3 bilder på glass av kunstneren. 58 Rom 207 Halvard Haugerud Halvard Haugerud ble født i Oslo i 1957, er oppvokst i Eidsberg i Østfold og bor nå i Oslo. Han gikk på Granums kunstskole og på Statens Kunstakademi fra 1983-86. Halvard Haugerud maler vanligvis i ganske små format, og synes selv han bruker lang tid på bildene. Tidligere malte han mye stilleben og akter, men i 2006 maler han mest landskap. De fleste motivene er fra Østfoldnaturen. Han forsøker å male opplevelsen av det han ser, mer enn en nøyaktig beskrivelse av motivet. Han har alltid likt separatutstillinger bedre enn kollektivutstilinger, og trives med at gjestene på Refsnes Gods kan få sitt eget «galleri» med kun hans bilder. På den måten opplever man en mer helhetlig tone og stemning. Rommet har 4 oljemalerier av kunstneren. Det som her er vist har tittel «Etter regn». Rom 208 Hilde Svalheim Hilde Svalheim ble født i Oslo i 1963. Hun fikk sin kunstneriske utdannelse på Statens Kunstakademi i 1984-88 og før det gikk hun på Oslo tegne- og maleskole i 1982-84. Hun har blant annet hatt separatutstillinger på Kunstnerforbundet i 2005 og Galleri LNM i 2002. Bildene hennes er innkjøpt av DnB NOR, Utenriksdepartementet, Museet for samtidskunst og Norsk kulturråd. Rommet har 4 oljemalerier av kunstneren. 59 Rom 209 Stanislav Dombrovszky Stanislav Dombrovszky ble født i Ungarn i 1928, og døde i Norge i 2004. Han var norsk statsborger siden 1974, og bodde på Brusand i Hå. Dombrovszky hadde utdanningen sin fra Frankrike, og dette bærer Dombrovszkys kunst preg av. Han hadde en rekke separatutstillinger i inn- og utland i tillegg til kollektivutstillinger og utsmykkingsoppdrag. Stanislav Dombrovszky underviste i kunst, sist ved Høgskolen i Rogaland. Rommet har 4 bilder av kunstneren. Rom 210 Gino Scarpa Gino Scarpa ble født i Italia i 1924. Han gikk på humanistisk gymnas og tok 3 års arkitektstudier i Venezia. Deretter gikk han på grafikkskole i Malmö, men som maler og billedhugger er han selvlært. I dag liker han å jobbe med både maleri, akvarell, grafikk og skulptur. Han har blant annet flere ganger deltatt på kunstbiennalen i Venezia og Krakow. Bildene hans er innkjøpt av gallerier og museer i Venezia, Roma, København, Malmö, New York, Oslo og Trondheim. «Kunst er en ren lek - kunstner er man født – jeg er født kunstner», har Gino Scarpa selv sagt. Det er 3 oljemalerier og 2 akvareller på rommet. Maleriene forestiller Frøya, trubaduren Walther von der Vogelweide og det usedvanlige mannlige portrettet av «Kongen», som er vist her. 60 Rom 211 Ulf Valde Jensen Ulf Valde Jensen ble født på Lillehammer i 1945. Han har sin kunstutdannelse fra Stockholm og Paris hvor han var bosatt mellom 1966-80. I forbindelse med 60-årsdagen hans i 2005, arrangerte Henie-Onstad Kunstsenter en stor retrospektiv utstilling med maleri og grafikk. Ellers har han hatt tallrike separatutstillinger og kollektive utstillinger, ikke minst i Paris. Bildene hans er representert i ledende museer og samlinger i Norge, Sverige, Frankrike, Belgia og England. Noen oppfatter hans billedspråk og dekorative farvebruk som unorsk, og at det er et mer latinsk enn nordisk temperament i hans bilder. Ulf Valde Jensen, som er en stor surrealist, legger opp til at betrakteren selv med sin erfaringsverden skal tolke bildenes fascinerende og forunderlige verden. Rommet har 5 trykk av kunstneren med titlene: «Liten rye», «Skyggeteater», «Sofies bøker», «Svermere IV» og «Klode». Rom 212 Christer Karlstad Christer Karlstad ble født i Rælingen i 1974, og bor og jobber nå i Oslo. Han var mesterstudent ved Statens Kunstakademi 2002-03 etter å ha tatt grunnutdanningen der 1996-2000. Hans bilder har i flere år vært vist på Norske Bilder. Han deltok på Statens høstutstilling i 2004. Statens kulturråd kjøpte inn 6 bilder i 2001. På rommet er det 4 oljemalerier av kunstneren. 61 Rom 213 Svein Bolling Svein Bolling ble født i Oslo i 1948, hvor han nå også er bosatt. Han gikk på Statens Kunstakademi i 1970-74. Svein Bollings bilder er blant annet innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Astrup Fearnley Museet for Moderne kunst, Museet for samtidskunst, Riksgalleriet og Norsk kulturråd. For Svein Bolling handler kunst om overgangen mellom det bevisste og det ubevisste. Noe av dette er representert her i denne kvinnen, som lesende, eller nå sovende, kanskje er drømmende? Hvis en gjest ser på dette ved sengetid, kan det kanskje hjelpe på søvnen? Et rom som er et lite «galleri» gir gjestene et intimt møte med bildene, mener Bolling. Rommet har 4 oljemalerier av kunstneren. Rom 301 Terje Moe Terje Moe ble født i 1943. Han har sin formelle utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. Terje Moe har deltatt 10 ganger på Statens Kunstutstilling (Høstutstillingen) i tillegg til tallrike separat- og kollektivutstillinger. Han er veldig fascinert av lyset, og særlig desemberlyset i Roma. Romvirkningene i Moes bilder ligger ofte i spenningen mellom flate og dybde. Motivene er komponert med ønske om en nådeløs klarhet. På rommet er det 4 oljemalerier av Terje Moe. 62 Rom 302 Bente Tønnessen Bente Tønnessen ble født i Oslo i 1944, hvor hun også bor i dag. Hun tok sin kunstfaglige utdannelse i Paris årene 1964-74. Hun har jobbet mye med utsmykningsoppdrag, og hennes kunst kan blant annet oppleves på Hurtigruteskipet «Trollfjord», Statsrådseksjonen i Helsedepartementet, Rikshospitalet og Åsgårdplattformen. Høsten 2006 er hennes hovedprosjekt et utsmykningsoppdrag på Tjuvholmen i Oslo hvor hun skal farvesette i utvendig murpuss. Hun har opp gjennom årene fått flere priser og utmerkelser, ikke minst for sine tegneferdigheter. Bente Tønnessens kunst er innkjøpt av blant annet H.M. Dronning Sonjas samling, Statoil, Riksgalleriet og den franske stats samling for samtidskunst i Paris. Rommet har 4 oljemalerier og to akvareller av kunstneren. Rom 303 Jørn Nilsen Jørn Nilsen ble født i Oslo i 1945. Han fikk sin utdannelse i maleri, grafikk og materialteknikk på Statens Kunstakademi i perioden 1970 til 1982. Hans bilder er representert i både Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Riksgalleriet, Norsk kulturråd og over 10 kommunale samlinger. På rommet henger 5 oljemalerier med tittel «Toscansk reise». Jørn Nilsen er opptatt av italiensk middelaldermaleri, og reiser årlig til Toscana. Bildene på rommet er inntrykk etter en av reisene dit. Han arbeider nå i 2006 mot en større utstilling i Siena i 2007. «Kunst er en livsform og en selvfølgelighet, og mitt eget lille galleri - som en drøm», skrev Jørn Nilsen i en kommentar til hotellet. 63 Rom 304 Arvid Jarle Pettersen Arvid Jarle Pettersen ble født i Bergen i 1943. Han jobber både som maler og grafiker. Arvid Pettersen blir av mange beskrevet som en eksponent for den nye figurasjonen, fordi han synes å legge mer vekt på de maleriske virkningene enn motivets betydning og stemningsinnhold. På rommet er det 6 bilder av kunstneren, alle olje på kartong og med tittel «Lunchbox». Rom 305 Anne Weiglin Anne Weiglin ble født i Oslo i 1945. Hun fikk sin utdannelse ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole 1963-67 og ved Statens Kunstakademi under Alf Jørgen Aas 1969-72. Hun har hatt studieopphold i Italia 1964 og -67 i tillegg til studiereiser til Frankrike, Hellas og Spania. Hun har hatt mange separatutstillinger i Norge, og har deltatt på blant annet Statens Høstutstilling i Oslo 6 ganger og Norske Bilder 7 ganger. «Jeg forsyner meg av alt jeg ser rundt meg og bruker det som jeg vil», sier Anne Weiglin. Det mest fremtredende i bildene hennes er kanskje farveintrykkene. Rommet har 4 oljemalerier og 1 akvarell av kunstneren. Tittel på viste bilde er «Rød bukett». 64 Rom 306 Kari Brit Kjerschow Kari Brit Kjerschow ble født i Oslo i 1966. Hun fikk sin kunstutdannelse ved Arizona State University, USA i 1988, deretter ved Oslo tegne og malerskole i 3 år og ved Statens Kunstakademi 1993-97. Hun har deltatt på Høstutstillingen 2 ganger og Norske Bilder i 2000. «Et møte i et veikryss. Anna Karina kysser Jean Pierre Belmondo farvel. De kjører hver til sitt. Hun i sin orange bil. Han i sin blå» er teksten kunstneren har til bildene på rommet. Rommet har 5 oljemalerier av kunstneren. Rom 307 Runi Langum Runi Langum ble født i Drammen i 1958, og nå bor og arbeider hun i Berger i Vestfold. Hun regnes som en av Norges fremste tegnere. Sin utdannelse har hun fra Kunstakademiet i Trondhjem og Paris. Hun ser på billedkunst som kommunikasjon - der ord og musikk ikke er, finnes det bilder, og alle former kan arbeide sammen til et uttrykk for tid og rom. Runi Langums foretrukne medium er den kontrastfulle pastelltegningen. Noen ganger bruker hun også blyant og eggtempura for å få de rette distinkte strekene. Tidligere var bildene hennes abstrakte, men de senere år har hun blitt mer figurativ, og det er nå menneskeskikkelser som står i sentrum. Hennes bilder kjennetegnes av spennet mellom de vare og de ekspressive streker. Riksgalleriet og Nasjonalgalleriet er blant de institusjoner som har kjøpt hennes bilder. På rommet er det 6 bilder av kunstneren. 65 Rom 308 Craig Flannagan Craig Flannagan ble født i Irvine i Skottland i 1962, men flyttet som 12-åring til Stavanger. Han tok sin utdannelse i Aberdeen i Skottland. Han har deltatt på mange utstillinger i Skottland og Norge og også i Sydney. Hans bilder er innkjøpt av blant annet Statoil, BP og Aker Offshore partner. På rommet henger 6 oljemalerier og en litografi av kunstneren. I tillegg henger litografien som her er vist utenfor døren til rommet. Den har tittel «Høy pike». Rom 309 Daniel Østvold Daniel Østvold ble født i Oslo i 1955, hvor han også nå bor og arbeider. Han er selvlært når det gjelder kunst. Han har deltatt på utstillinger med sine bilder og skulpturer flere steder. Han har deltatt 3 år både på Høstutstillingen og på Norske Bilder. For Daniel Østvold er det visuelle det viktigste. Noe litterært vil alltid kunne leses inn i arbeidene hans. Målet kan være å frigjøre det formale innholdet fra hva de rent realistisk forestiller i virkeligheten. Rommet har 5 malerier av kunstneren. 66 Rom 310 Hilde Vemren Hilde Vemren ble født i Porsgrunn i 1953. Hun gikk på keramikklinjen på Statens Håndverk- og Kunstindustriskole 1971-74 og deretter på Statens Kunstakademi 1977-81. Hilde Vemren maler stort sett stilleben og bruker ofte sine egne krukker som hun lager på Porsgrunn Porselen, som motiv. Hennes kunst er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Utenriksdepartementet og H.M. Dronning Sonjas kunstsamling. Hilde Vemren har også deltatt på utallige utstillinger i store deler av landet. I 2005 utsmykket hun Norges Banks kontor i New York. Hun har også laget flere bokomslag og designet en vase for italienske Alessi i 1992. Rom 311 Magne Rygh Magne Rygh ble født på Steinkjer i 1947. Han gikk på Statens Kunst- og Håndverkskole i 1969-72 og deretter på Statens Kunstakademi 1972-74. Hans bilder er blant annet innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og Norsk kulturråd. Han har deltatt på utstillinger i Bergen, Lillehammer og Oslo. Det er 3 malerier på rommet, og disse er fra en serie om «Reise gjennom Norge», og passer i følge Rygh utmerket på et rom på et hotell som tar kunsten på alvor. For Magne Rygh er kunst en måte å føle at han kan gi en tolkning av sin samtid - en tolkning som forhåpentligvis også kan leve videre i fremtiden. 67 Rom 312 Geir Yttervik Geir Yttervik ble født i 1955. Han har studert både grafikk og maleri på henholdsvis Statens Håndverk- og Kunstindustriskole i 1975-78 og på Statens Kunstakademi i 1978-82 og 1984-85. Han har deltatt på Høstutstillingen 3 ganger. Bildene hans er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet, Statens Kunstakademi og Museet for samtidskunst. Det er 4 oljemalerier av kunstneren på rommet, alle med motiv fra Borgheseparken i Roma. Rom 313 Dag Alveng Dag Alveng ble født i Oslo i 1953, bor nå i Holmestrand men har siden 1986 jobbet mye i New York. Han fascineres og inspireres av menneskene og arkitekturen i New York, og har nå store prosjekt der. Det bildet som her er vist, har tittel «Pil, Bourgogne 1980». Det store bildet på rommet med tittel «Kirsebær, Hvasser 1981», har Museum av Modern Art i New York en mindre utgave av i sin samling. Verkene hans er innkjøpt av museer i Tyskland, Nederland, Frankrike, Sverige, Danmark, USA og Norge. Han har vært gjesteforeleser ved blant annet universitetene i Colombia, New York, Montclair og New Jersey i USA, i tillegg til i Bergen og Trondheim. Det er 5 fotografiske bilder av kunstneren på rommet. 68 Rom 401 Mona Eckhoff Sørmo Mona Eckhoff Sørmo ble født i Trondheim i 1969. Hun bor og arbeider nå i København. Hun har studert ved Vestlandske Kunstakademi, Høgskolen i Østfold, København, Madrid og Praha. Hun har blant annet deltatt på Høstutstillingen og Norske Bilder. Det er 17 bilder av kunstneren på rommet. Rom 402 Alf Ertsland Alf Ertsland ble født i Hamre i 1946. Han vokste opp på Sunde i Kvinnherad. Ertsland studerte ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole i 1967-73 og deretter ved Statens Kunstakademi fra 1973-78. Hans bilder er blant annet innkjøpt av Nasjonalgalleriet, Bergen Billedgalleri og H.M. Dronning Sonjas samling. Utgangspunktet for hans kunst er ofte hans engasjement i norsk folkekunst og norsk natur. Kunsten er hans måte å takle livet på. I begynnelsen forsøkte han å innta og forstå kunsten, nå er det snarere kunsten som er hans veiviser. Alf Ertsland mener kunst er viktig fordi mennesket er viktig. Kunsten er i følge Ertsland en vesentlig del av vår identitet gjennom alle tider. Det er 4 oljemalerier av kunstneren på rommet. 69 Rom 403 Thore Heramb Thore Heramb ble født i 1916. Han fikk sin utdannelse ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Kunstakademiet under Jean Heiberg. Han er en av våre største kolorister. Impresjonismen er et viktig holdepunkt for ham, samtidig som han er på vakt mot naturalisme. Han har villet frigjøre farvene fra formen, samtidig som han gjerne maler ute i naturen. Han ønsker at publikum skal kunne se hva som er utgangspunktet for hans lek med farver på lerretet. «Kunst er opplevelse, ikke oppfinnelse», har Heramb sagt. Det er 3 akvareller av kunstneren på rommet. Rom 404 Gunilla Hegfeldt Gunilla Hegfeldt ble født i 1915. Hun gikk på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1948-49 og deretter 4 år på Statens Kunstakademi. Bildene hennes er blant annet innkjøpt av Norges Bank, Riksgalleriet og Nasjonalgalleriet. Hun deltok på Statens Høstutstilling i 1955. Det er 3 oljemalerier av kunstneren på rommet. 70 Rom 405 Jan Sivertsen Jan Sivertsen ble født i 1951 i Danmark. Han fikk sin kunstutdannelse i Danmark, og deretter i 1982-84 i Paris, hvor han også har blitt boende. Han både maler og lager installasjoner, og arbeidene hans har blitt innkjøpt av flere danske kommuner og SDS i København. Det er 3 oljemalerier av kunstneren på rommet. Tittel på det her viste maleri er «Floating». Rom 406 Per Christian Brown Per Christian Brown ble født i Stavanger i 1976. Han er opptatt av og tror på bildets evne til å kommunisere på et subtilt nivå, en kontakt som oppstår gjennom betrakterens gjenkjennelse av det han eller hun ser. Et bilde kan også vekke til live elementer av minner som finnes gjemt i betrakterens hukommelse, tror Brown. Samtlige av verkene til Brown refererer seg til kunsthistorien, og spesielt til barokkens iscenesettelse og dens bruk av chiaroscuro (en teknikk som setter lys og mørke i dramatisk kontrast til hverandre). Browns bevisste valg av utførelse og klare referanser til kunsthistorien gjør ham til en gjennomtenkt, og ikke minst respektert kunstner. Han er blant annet blitt innkjøpt av Norsk kulturråd og Rogaland kunstmuseum. Det er 4 fotografiske verk av kunstneren på rommet. 71 Rom 407 Veslemøy S. Jansen Veslemøy Sparre Jansen ble født i 1968 i Bergen. Hun er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo og har i tillegg studier fra Konsthögskolan Valand i Göteborg og Nordiska konstskolan Kokkola i Finland. Bildene er malt i sterkt avgrensede fargefelt etter situasjoner som er iscenesatt og fotografert av kunstneren. Maleriene hennes får noen ganger den samme tilbakeskuende auraen som vi kjenner fra Pop Art. Det er 3 malerier av kunstneren på rommet. Rom 408 Lars Elling Lars Elling ble født i Oslo i 1966. Han er utdannet ved Statens Høgskole for Kunsthåndverk- og Design i Bergen 1988-93. Han var portrett-tegner i Dagsavisen fra 1995-2000. Han har hatt separatutstillinger mange steder i Norge og i New York og var i 1999 festivalutstiller ved Hemingway Centennial i Chicago. Hans bilder er blant annet innkjøpt av Europakommisjonen og Nasjonalgalleriet. Han har også utsmykket Det Nye Rikshospitalet. Det er 4 malerier av Lars Elling på rommet. Tittel på det her viste er «Sfinx». 72 Rom 409 Yngve Henriksen Yngve Henriksen ble født i Svolvær i 1965. Han er utdannet fra Kunstskolen i Kabelvåg og Statens Høgskole for Kunsthåndverk- og Design i Bergen. I Yngve Henriksens bilder hersker stillheten. Det blå lyset som særpreger den nordnorske landsdelen i mørketiden er sammen med ensomme hus blitt Henriksens varemerke. «Hus i mørketid, det er stille, men ikke dødt, tvert i mot er det spor av mennesker og liv i alt», sier Henriksen. Han har blant annet deltatt på utstillinger i Stockholm, Seattle og Luleå i tillegg til mange steder i Norge. Bildene hans er innkjøpt av både Centralsjukhuset i Karlstad og Leknes Lufthavn med flere. Det er 5 malerier av kunstneren på rommet. Rom 410 Cecilie Nissen Cecilie Nissen ble født i Trondheim i 1966. Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim. Hun maler ofte rett på aluminiumsplater. Cecilie Nissen ønsker med sine arbeider å fokusere på forholdet mellom verk og betrakter. Hun forsøker å starte en prosess mellom kunstverk og publikum, og benytter seg gjerne av forføreriske og hyper-estetiske virkemidler for å lykkes. Med dette for øyet beveger hun seg like gjerne i et figurativt som i et non-figurativt landskap. Det er 4 malerier av Nissen på rommet. 73 Rom 411 Anders Kjær Anders Kjær ble født i Stockholm i 1940, og bor og arbeider nå på Noresund. Han er selvlært, men lærte mye fra 7-årsalderen av sin far som også var maler. Han hadde sin debut i 1966 på Høstutstillingen hvor hans bilde ble innkjøpt av Riksgalleriet. Siden har hans bilder blitt innkjøpt av stort sett samtlige norske samlinger i tillegg til mange utenlandske. Han har hatt utstillinger over hele verden fra Tokyo til Paris og USA. De siste 30 årene har han malt mest østnorsk landskap. Det er 4 malerier av Kjær på rommet, tittel på det her viste bilde er «Vinternatt». Rom 412 Nils Olav Bøe Nils Olav Bøe ble født i 1958 i Leirvik i Sogn, bor og arbeider nå i Oslo. Han fikk sin utdannelse på Vestlandets Kunstakademi i Bergen og gikk på Statens Kunstakademi i Oslo 1983-85. Om Bøes bilder er det blant annet sagt at motivene hans er plassert midt i et øde og goldt landskap, badet i gåtefull aftenrøde i ferd med å kveles av et omkringliggende mørke. Bildene er vakkert melankolske, men kan også oppleves som sivilisasjonskritisk undergangsstemning. Luften på bildene er knapt til å puste i. Det er 4 farvefotografier av kunstneren på rommet. Tittel på det her viste er «Scene 137». 74 Rom 413 Simon Nicholas Simon Nicholas ble født i London i 1954 og bor og arbeider nå i Oslo. Om kunstneren er det sagt at han først malte bjerketrær i Norge, deretter skyskrapere i New York. Han har deltatt på utstillingen Norske Bilder i Oslo og blant annet vært deltager på utstillinger i Newcastle, Ålesund og London. Bildene hans er innkjøpt av blant andre Statoil, TV2 og University Gallery i Newcastle. Det er 6 malerier av kunstneren på rommet. Rom 414 Hanne Borchgrevink Hanne Borchgrevink ble født i Oslo i 1951. Hun har siden 1979 bodd og arbeidet på Grue i Finnskogen. Hun har gått på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo 1971-74 og deretter på Statens Kunstakademi i Oslo 1974-79. Hanne Borchgrevink arbeider mest med maleri og tresnitt, men har også laget glassmosaikk til bassenget på Tønsberg sykehus. Hun arbeider mye med forenklede hus som motiv, og søker å kombinere farver og flater slik at det oppstår et mest mulig visuelt uttrykk. At folk har et forhold til hus og derved bringer med seg egne assosiasjoner, kan gi gjestene en viktig tilleggsopplevelse. Hun ønsker at bildene skal gi tilskueren ro. I tillegg vil hun inspirere folk til å se og derved få en rikere hverdag. Hun er blant annet representert i Nasjonalmuseet, Lillehammer Kunstmuseum, Bergen Billedgalleri, British Museum, Minneapolis Institute of Arts og Sundsvall Museum. Det er 5 tresnitt av kunstneren på rommet. 75 Rom 501 Asle Nyborg Asle Nyborg ble født på Levanger i 1966. Han bor og arbeider nå i Tanum i Sverige. Han har sin utdannelse fra Kunstakademiet i Trondheim 1992-93 og Statens Kunstakademi i Oslo i 1993-97. Han har de siste 10 årene hatt separatutstillinger over nesten hele landet. Han har også deltatt på kollektivutstillinger flere steder i Norge, Sverige og Finland. Hans bilder har vært med på utstillingen Norske Bilder hvert år siden 1999. Av store utsmykningsoppdrag kan nevnes Domstolene i Trondheim, Kværner i Stavanger, Verdipapirsentralen og Høgskolen i Agder. Det er 4 oljemalerier av kunstneren på rommet og 10 malerier i gangen i konferansefløyen. Tittel på det her viste er «Fragments I». Rom 502 Charlotte Bergesen Charlotte Bergesen ble født i 1971, og bor og arbeider i Oslo. Hun har sin utdannelse fra London og San Francisco. Hun både maler og tegner. De store områdene med hvitt rundt figurene gir dem en poetisk tone og forsterker og inderliggjør tematikken i bildene. Det er 1 akrylmaleri og 4 monotypier av kunstneren på rommet. 76 Rom 503 Knut Rose Knut Rose ble født i Trondheim i 1936, og døde i 2002 i Oslo. Han var en av våre mest kjente samtidskunstnere, og var en lysmaler av rang. Sammen med Håkon Bleken jobbet han i 1960-årene for å gjøre den hittil strenge norske stilen mer poetisk og figurativ. Rose startet selv som non-figurativ maler, men utviklet etter hvert et eget eksistensielt og poetisk billedspråk, med truende, kraftfylte figurer som beveger seg rundt i åpne rom. Han gikk selv på Statens Kunstakademi i Oslo i 1959-61, og han ble senere professor (1973-83) og rektor (1977-81) på Kunstakademiet. Bildene hans finnes en rekke steder, blant annet i Nasjonalgalleriet, Museum of Fine Arts i Budapest og Galleria Degli Uffizi i Firenze. På rommet er det 2 grafiske blad av kunstneren fra illustrasjonen til Ibsens «Gjengangere». Rom 504 Kjersti Sundland Kjersti Sundland ble født i 1972 i Bergen. Hun tok en Master i Fine Art på Royal College of Art i London i 1999, og har deretter studert på Statens Kunstakademi i Oslo. Hun jobber mest med digitale tegninger som på avstand ser ut som blyanttegninger. Et nærstudium viser at dette er en illusjon, for de er skapt digitalt og mangler helt blyanttegningens stofflighet. Slik bygger Sundland inn en form for fremmedgjøring i selve mediet, og denne opplevelsen av å være fremmedgjort forsterker hun ofte i sine svært interessante videoarbeider. Kjersti Sundlands arbeider er vist i blant annet byene Madrid, Barcelona, New York, Riga, Göteborg og Wien. Hennes kunst er innkjøpt av Det Norske Kongehus i 2004, TV2 og Norsk kulturråd, og i Coventry har både Jaguar Motors og universitet kjøpt inn hennes kunst. Det er 2 kunstverk på rommet, og begge har tittel «Extended conversations». 77 Rom 505 Fredrik Raddum Fredrik Raddum ble født i Sarpsborg i 1973. Bor og arbeider nå i Oslo. Han har sin utdannelse fra Kunstskolen i Bergen i 1995-97 og deretter Statens Kunstakademi i Oslo 1997-2001. Hans kunstneriske aktivitet tar utgangspunkt i norsk naturforståelse. En ekte nordmann kjenner seg lykkelig når han/hun har nådd toppen av fjellet, eller lengst inn i skogen der ingen billarm når frem. Ved å gå på tur i skog og mark blir vi «gode nordmenn», vi trer inn i våre egne idealer og forestillinger om hvem vi er. Under romantikken ble nordmenn sett opp til som naturmennesket som levde i pakt med fjellets, skogens og havets lunefulle vesen. Vi var et ideelt folkeferd som ikke hadde mistet «kontakten» med naturen. Raddum bruker sin identitet som nordmann for å se på forholdet mellom individet, nasjonal identitet og natur. Han har hatt flere ekspedisjoner til blant annet Sahara, Madagaskar og Glittertid. Det er 3 fotografiske kunstverk alle med tittel «Ekspedisjon Vest-Sahara», i tillegg til to skulpturer på rommet. Rom 506 Tiril Schrøder Tiril Schrøder ble født i Asker i 1969. Hun har vært elev ved Statens Kunstakademi i Oslo, Høyskole for Bildende Kunst i Hamburg og ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København. Hun jobber med collager i form av tegning, tekst og datamanipulasjon. Hun tar ofte utgangspunkt i dame- og interiørbladers idealmennesker. Tiril Schrøder har deltatt på mange utstillinger i blant annet Norge, Finland, Sverige, Danmark, England og Italia. Bildene hennes er innkjøpt av Museet for samtidskunst, Norsk kulturråd (både i 1993 og 1998) og Nasjonalgalleriet. For øvrig var hun medarrangør av etableringskurs for kunstnere i 2000. Det er 4 kunstverk av henne på rommet, alle med tittel «Interiør 170». 78 Rom 507 Thomas Widerberg Thomas Widerberg ble født i Oslo i 1964. Han er utdannet komponist, og arbeider som musiker i tillegg til å fotografere. Det er ett fotografisk kunstverk på rommet, og det har tittel «Gult fjell på Svalbard». Rom 508 Per Maning Per Maning ble født i 1943. Han jobbet inntil 1984 i reklamebransjen. I dag er Per Maning en anerkjent og kritikerrost kunstfotograf med dyreriket som sitt spesialfelt. Kuer, seler, griser, katter og ikke minst hunder har alle stått «modell» for Maning, og resultatene har blitt vist i flere av verdens mest prestisjetunge gallerier fra Sydney til New York. Maning er likevel påpasselig med å trekke frem tiden fra reklamebransjen som særdeles viktig for han. Per Maning presiserer at nettopp dette å bli sett og få anerkjennelse er avgjørende både for dyr og mennesker. Det er ett bilde på rommet, og det har tittel «Sel mot lys». 79 Rom 509 Tine Aamodt Tine Aamodt ble født i 1969, oppvokst på Ås og bor nå i Oslo. Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim. Hun har arbeidet med interiør som ikke umiddelbart fremtrer som et interiør for tilskuerens blikk. Det minner kanskje mer om spor etter interiør; et skyggespill, et forsøk på å snu innsiden ut, på å vise frem negativet av interiørbildet. Utgangspunktet er fotografier av interiører, som er manipulert slik at de blir liggende i grenselandet mellom det konkrete og det abstrakte. Hun har produsert kunstboken MANUAL sammen med Line Løkken. Bildene hennes er innkjøpt av Norsk kulturråd og har vært utstilt blant annet på UKS, Galleri F15 og Hordaland Kunstnersenter. Det er 3 malerier av kunstneren på rommet. Rom 510 Markus Brendmoe Markus Brendmoe ble født i Oslo i 1961, hvor han i dag bor og arbeider. Han gikk på Statens Kunstakademi i Oslo i 1984-1990. Han tegner, maler, skriver, lager film og utsmykninger. På Foss videregående skole i Oslo var teknikken han brukte å brenne motivene inn i glass ved hjelp av laser. Maleriene hans har ofte ganske kraftfulle og voldsomme uttrykk. Han har deltatt på utstillinger i Danmark, Tyskland og Finland i tillegg til utallige i Norge. Han hadde sin debut på Høstutstillingen i 1983, og har senere deltatt der 3 ganger. Kunsten hans er innkjøpt av blant andre Museet for samtidskunst, Astrup Fearnley Museet, Nasjonalgalleriet og H.K.H. Dronning Sonjas kunstsamling. På rommet er det 3 malerier på papir. 80 Rom 511 Sverre Wyller Sverre Wyller ble født i 1953 i Oslo. Han utdannet seg ved Arkitekthøgskolen i Oslo 1975-77, Statens Håndverk- og Kunstindustriskole i Oslo i 1978, Statens Kunstakademi i Oslo 1979-82 og Hochschule der Künste, Berlin 1982-84. Siden 1995 har Wyller bodd og virket i Oslo, der han også er professor ved Statens Kunstakademi. Gjennom hele 1980- og 90-tallet hadde han separatutstillinger i mange av Europas storbyer. Hans kunst er innkjøpt til flere museer og private samlinger. Av offentlige museer har blant annet Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst og Museet for samtidskunst i Oslo, i tillegg til blant annet Moderna Museet i Stockholm, kjøpt inn hans kunst. Det er 2 malerier av Sverre Wyller på rommet, det som her er vist har tittel «Dagali». Rom 512 Jonas T. Daatland Jonas T. Daatland ble født i 1975 i Oslo. Han er utdannet ved Oslo tegne- og maleskole 1994-97 samt Statens Kunstakademi 1998-2002. Han har deltatt på en rekke gruppeutstillinger, blant annet Norske Bilder i Oslo Rådhus både 2004 og 2005. Han har også deltatt på kollektivutstillingen i Madrid (Arco05). Han har bidratt til utsmykkingen av Kristin-plattformen til Statoil og bildene hans er innkjøpt av Norsk kulturråd. Daatland arbeider i hovedsak med maleri enten olje eller akryl på lerret. Bildene hans er oftest preget av sterke og «feminine» farver, og er ofte kontrastfulle. Mange av menneskene virker anonyme og har diffuse ansiktstrekk, dette for at mennesket ikke skal ta for mye oppmerksomhet fra bildet. Daatlands interesse for samfunnets maktspørsmål gjenspeiles i bildene, ved at han ofte maler stereotyper for autoriteter, for eksempel cowboy, menn i dress og politi. Det er 3 malerier av Jonas Daatland på rommet, og i gangen ved resepsjonen henger også et maleri. 81 Rom 513 Geir Harald Samuelsen Geir Harald Samuelsen ble født i 1969, bor og arbeider nå i Oslo. Han både maler og fotograferer. Han beskriver måten han jobber med bilder på med følgende tekst: «Jeg forbereder meg som en skytter. Lav puls. Kaldt rom. Liten tid. Jeg må velge før jeg har pustet syv ganger.» Bildene hans er blant annet innkjøpt til Det nye postgirobygget i Oslo og til Stortinget i 2001. Han har vært Hovedsensor ved hovedfag og faglærer 2000-2006 ved Kunsthøgskolen i Oslo. Det er 4 malerier på metallplate på rommet. Rom 514 Benjamin Bergmann Benjamin Bergman ble født i 1973, og bor og arbeider i Oslo. Han gikk på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo i 1995-2000. Han har deltatt på utstillingen Arco05 i Madrid i 2005 og på Norske Bilder i Oslo samme år. Hans bilder pryder flere kafeer og restauranter i Oslo. Det er 5 akrylmalerier på rommet. 82 Rom 515 Päivi Laakso Päivi Laakso ble født i Finland i 1967, bor og arbeider nå i Norge. Hun fikk sin utdannelse på Statens Håndverk- og Kunstindustriskole og skulpturlinjen på Statens Kunstakademi i 19962000. Hun jobber med installasjon, performance, tegning og skulptur i tillegg til maleri. Hun har også gitt ut to bøker «Jeg elsker sol» og «Sanatorium», den sistnevnte har også blitt utgitt i Finland. Kunsten er for henne en måte å sortere egne opplevelser på og kommentere verden rundt seg. Bildene på rommet malte hun i 2002-03, og de refererer seg til Edens have og syndefallet. På den måten har hun med sin kunst gitt en spesiell atmosfære og stemning til rommet. Det er 3 oljemalerier på rommet. Rom 518 Kaspar Bonnén Kaspar Bonnén ble født i Danmark i 1968. Han har blant annet studert på Det Kongelige Danske Kunstakademi i 1993-99, og ble allerede som student en anerkjent kunstner. Han dikter, fotograferer, tegner, lager video og installasjoner i tillegg til å male. Ofte maler han flere rom i et bilde hvor man som beskuer kan føle seg plassert i en underlig verden et sted mellom de to rom-motiv. Han får mye inspirasjon av gamle stilleben, men i Kaspar Bonnéns utgaver blir de litt mer abstrakte og filosofiske. Det er 4 bilder av kunstneren på rommet. 83 Rom 519 Anne Sophie Normann Anne Sophie Normann ble født i 1965. Hun er utdannet både ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole (hovedfag ved institutt for farge) og ved Statens Kunstakademi i Oslo i 1993-97. Hun har blant annet stilt ut på Norske Bilder i 2004, UKS Biennalen 98, og LaveriePressing i Paris. «Antiværelse» eller egentlig forværelse er navnet på Anne Sophie Normanns serier med fotografier og malerier. De familiære motivene som er utgangspunkt for fotografiene, zoomes inn i maleriets motiv, som et stilleben. For Normann er det viktig at kunst kan utfordre vedtatte sannheter i kulturen og samfunnet ellers. Hun synes det er vesentlig å trekke inn humor og satire i sine prosjekt. Dette både som en type medie- eller samfunnskritikk, og en måte å gjøre kunsten litt mindre selvhøytidelig. Det er 3 malerier med tilhørende foto på rommet. «For meg, som reiser ganske mye, er Refsnes Gods et av de beste hotellene i verden.» Gino Scarpa 84 Oppskrifter Unionsmeny Vaktel Savarin Ben ut brystfiletene på vaktelen og vend dem i urter og litt olje (skroget lages det kraft av). Brun brystene lett i panne og krydre med salt og pepper. Stekes deretter i ovn på 170 grader i 2-3 min. 15 g gjær 50 g melk 250 g hvetemel 100 g usaltet smør 1 ts salt 20 g sukker 3 egg Smør og hvetemel til formen Honnigsauterte druer 50 g smør 50 g honning Litt rosmarin Grønne druer Del druene i 2 og ta ut frøene. Smelt smør og tilsett honning og rosmarin. Vend druene i pannen og server. Brioche 4 dl H-melk ½ pose tørrgjær 1 ts salt 1 ts sukker 8 egg 400 g smør 850 g hvetemel Varm melken til ca 40 grader og bland med sukker, salt og gjær. Pisk sammen eggene og bland dem inn i melkesmeten. Rør inn 1/2-parten av melet og tilsett romtemperert smør. Bland så inn resten av melet. Deigen skal ikke slippe bollen. Heves i 30 minutter. Formes til små kuvertbrød, gjerne i små former. Heves på nytt til dobbel størrelse. Pensles med eggeplommer og stekes på 180 grader i 20 minutter. Jordskokksuppe 100 g jordskokker ½ løk 30 g smør til steking 5 dl kyllingkraft 2 dl tørr hvitvin 3 dl kremfløte 50 g usaltet smør Skrell jordskokkene og kutt dem i terninger sammen med løken. Fres løk og jordskokker myke i en kjele og tilsett hvitvin og kyllingkraft, kok i 10 min og hell på fløten. Kok videre i 5 min. Kjør alt i blender til en fin masse. Pisk inn usaltet smør og smak til med salt og pepper. Løs opp gjæren i den kalde melken, tilsett 100g hvetemel og arbeid det til en seig og blank deig. Form den til en ring. Fyll en bolle med lunkent vann 35 grader legg deigringen i vannet, etter 5-7 min flyter den opp. Smelt smøret. Ta deigen opp av vannet og tilsett salt, sukker, resten av melet og det smeltede smøret mens du hele tiden rører med en tresleiv. Arbeid deigen blank og smidig. Tilsett eggene ett av gangen. Legg deigen i en smurt melet savarinform (gir ca 12 ringformer), dekk formene med plastfolie og la deigen heve til den når kanten av formen. (ca.1 time) Sett ovnen på 175 grader og stek i 20 min. Hvelves og avkjøles på rist. Pensles med krydderlake (se syltede frukter under). Potet-terte 6 stk bakepoteter 50 g smeltet smør til pensling Salt, pepper Pensle en ildfast form med smeltet smør, kle den med bakepapir. Pensle også bakepapiret. Poteter kuttes i tynne skiver (gjerne på oppskjærsmaskin) og legges i taksteins mønster. Pensle med smør for annenhvert lag, salt og pepper for hvert fjerde lag. Avslutt med et stykke penslet bakepapir på toppen, press sammen og stek på 160 grader i ca 60 minutter. Snu potetkaken og kutt i fine porsjoner. Kalvesjy Smør til steking ½ løk 30 g sukker 3 dl kalvekraft 1 dl soyasaus Fres finhakket løk i smør, strø sukkeret over og karamelliser dette. Hell på kraft og soyasaus og kok inn til en fin sjysaus. 85 Kalvekam Syltede frukter Smør kalvekammen inn med olje og frisk rosmarin. Brunes i stekepanne. Krydre med salt og pepper for så å langtidssteke på 80 grader i 1 ½ time. 4 dl vann 2 dl hvitvin 300 g sukker 1 stjerneanis 1 vaniljestang 1 kanelstang Litt safran Saft og skall av 1 sitron Fikenpuré 1 pk tørkede fikener 1 dl vann 1 dl sukker ½ dl hvitvin Ca 3 ss balsamico (smak deg frem) Fikenen has i en kjele. Ha i vann og hvitvin til det så vidt dekker. Kok opp, ha i sukker og balsamico til du har balanse mellom sødme og syre. Kok dette til fikenene er gode og møre, ca 35 minutter. Kjøres glatt i blender. Soppsjy 1 sjalottløk 50 g østerssopp 50 g champignon 1 dl kraft ½ dl soyasaus Litt brunet sopp til garnityr i sausen Kutt løk og champignon i terninger, riv østersoppen og fres alt i panne til det blir gyllent. Tilsett kraft og soyasaus. Kok til noen minutter til for å trekke ut smaken av soppen. Siles og tilsettes en liten klatt usaltet smør. Alt kokes ned til en tykk lake og avkjøles litt. Kutt ønskede frukter (plommer, aprikos, carambole etc) og vend dem lett i den avkjølte laken. Crème anglaise 1 vaniljestang 250 g H-melk 3 stk eggeplommer 125 g sukker Del vaniljestangen på langs og skrap ut frøene, ha melken i en kjele sammen med vaniljestangen og frøene, kok opp og la melken trekke i 10-15 min. Visp eggeplommer og sukker luftig og tilsett melkesmeten mens du rører godt. Ha blandingen tilbake i kjelen og varm forsiktig under omrøring til 85 grader. Siles og avkjøles i kaldt vann. Karamellsaus med vanilje 120 g sukker 1 ts sitronsaft 3 dl kremfløte 1 vaniljestang Kok sukker og sitronsaft til en lys brun karamell. Hell litt og litt fløte til karamellen er oppløst. Ha i vaniljestangen og la det trekke smak. Siles og settes kjølig. «Det perfekte måltid» Appelsinsaus med fenikkel Sprø parma saft og skall av 3 appelsiner ½ fennikel 1 sjalottløk 1 dl hvitvin 80 g demerasukker Usaltet smør Tynne skiver av parmaskinke legges på silikonmatte og tørkes i ovn til de er sprø. (Ca 40 minutter på 60 grader) Fenikkel, løk og appelsinskall surres/freses i kjele, ha på sukker og karamelliser dette. Hell på appelsinsaften og hvitvinen og reduser. Kjøres i blender og siles. Pisk opp med usaltet smør og smak til. Sellerikrem 1 stk sellerirot 2 dl kraft (kyllingkraft) 1 løk 1 dl fløte 50 g smør Salt og pepper Kutt løk og sellerirot i terninger og brun lett i kjele, hell på vann og kok nesten mørt. Tøm av vannet og tilsett kraft. Kok til det er helt mørt. Tilsett fløte og la det småkoke i 5 min. Kjøres til en fin krem i blender. Rør inn usaltet smør og smak til. Tomat concasse 3 stk plommetomater 1 sjalottløk Gressløk Olivenolje Skold tomatene og ta av skinnet. Skjær ut innmaten og finkutt filetene. Kutt løk og gressløk fint og bland inn. Ha i olje og smak til. Potet-aioli 4 stk kokte poteter 3 fedd hvitløk 2 stk eggeplommer 1 ts dijon sennep 3 dl olje (helst nøytral) 2 ss sitronsaft Salt Bland alt sammen i en høy kopp og kjør med stavmixer. Spe med olje litt etter litt og smak til. (Alle ingrediensene bør være av samme temperatur for at aiolien ikke skal sprekke) 86 Ruccolaolje Crème brûlée ½ pk ruccola havsalt vann 6½ dl kremfløte 1 dl melk 1 vaniljestang 155 g sukker 8 eggeplommer 50 g sukker 2dl olje Pepper Salt Forvell ruccola i kokende vann med havsalt. Avkjøl i isvann. Klem ut vannet, tilsett olje, salt og pepper og kjør i blender i 1 minutt. Morkelrisotto 200 aboriaris ½ løk 50 g tørket morkler (kokes opp og avkjøles) 1 dl tørr hvitvin 80 g revet parmesan 1 liter kyllingkraft 50 g usaltet smør Løken finhakkes og freses sammen med morkler i olje og smør. Tilsett ris og fres videre til risen er gyllen. Ha i hvitvin og kok til vinen er helt redusert. Hell 2 og 2 dl av kyllingkraften slik at det reduseres for hver gang, til risen er mør. Rør inn smør og reven parmesan, og smak til med salt og pepper. Bringebær balsamicosaus 1 kurv bringebær (kan også bruke frosne) 1 løk 100 g balsamicoeddik 200 g kraft 100 g sukker 50 g usaltet smør Finhakk løken og fres i kjele sammen med bringebær. Tilsett sukker og la det karamelliseres. Hell på balsamicoeddik og kraft. La sausen reduseres til det halve og pisk inn smøret. Manjariterte Tertebunn: 500 g mel 330 g usaltet smør 180 g sukker 1 egg ½ ts salt Kok opp fløte, melk, frø fra vaniljestangen, vaniljestangen og 50 g av sukkeret under omrøring. Pisk eggeplommer og resten av sukkeret til en lys og luftig eggedosis. Hell den varme fløten i eggedosisen under omrøring. Siles over i små brûlée former. Sett formene i vannbad. Stekes på 100-125 grader i 30-45 min avhengig av ovnstype. Brenn av med sukker tilslutt. Tahithi vaniljeis 1 tahithi vaniljestang 2½ dl fløte 2½ dl melk 25 g glukose / honning 6 eggeplommer 125 g sukker Splitt vaniljestangen på langs, skrap frøene ned i en kjele. Legg i stangen og tilsett fløte, melk og glukose/ honning og kok opp. Pisk eggeplommer og sukker luftig. Visp inn fløteblandingen i eggedosisen, bland godt og hell tilbake i kjelen. Varm opp til 85 grader. Siles og avkjøles. Trekk plast over og la den stå kjølig over natten til modning. Kjøres/ mikses i ismaskin. Reciottosyltede plommer 10 stk plommer 1 kanelstang 1 stk stjerneanis 1 vaniljestang 200 g sukker 4 dl reciotto (Søt italiensk rødvin) 3 dl vann 1 ss sitron Del plommene i to og ta ut stenene. Ha alt i en kjele utenom plommene. Kok ned til en fyldig lake og vend plommene i laken. Avkjøles i laken. Bland mel, smør og sukker i en kjøkkenmaskin til en jevn blanding. Ha i salt og egg og kjør dette til en jevn og fin deig. Pakk inn i plastfolie og settes kjølig i minst 1 time. Kjevles ut og has i små smurte terteskjell. Stek på 170 grader i ca 10 min. Potet mille feuille Manjarifyll Skjær poteten i skiver og legg i takstensform i en bakk med matpapir, det bør være 8 lag med poteter. Pensle med smeltet smør mellom hvert lag, og krydre lett med salt og pepper. Stekes med press i ovn på 140 grader i 1 time. 480 g fløte 150 g melk 600 g Valrhona Grand Cru Pur Caribé 3 egg Bakepotet Smør Salt Pepper Kok opp fløten og melken. Slå det over den finhakkede sjokoladen og rør til en jevn røre med stavmixer. Tilsett egg og rør på ny. Fyll opp tertene til ½ og bak dem i 160 grader i 3-4 min. Avkjøl. 87 Kunstnere omtalt i boken Navn Side Rom Navn Aall, Kirsti ........................ Aamodt, Tine ................... Alveng, Dag .................... Bergesen, Charlotte ......... Bergmann, Benjamin ....... Bjørneboe, Ester Maria .... Bleken, Håkon ................. Bolling, Svein .................. Bonnén, Kaspar ............... Borchgrevink, Hanne ....... Brendmoe, Markus .......... Brown, Per Christian ........ Bøe, Nils Olav ................. Christensen, Steinar ......... Daatland, Jonas ............... Dombrovszky, Stanislav ... Elling, Lars ....................... Engelsen, Elena ................ Eriksen, Roar Werner ....... Ertsland, Alf ..................... Flannagan, Craig ............. Frandsen, Erik .................. Gullvåg, Håkon ............... Gjerpen, Hedda ............... Haugerud, Halvard .......... Hegfeldt, Gunilla ............. Heier, Liv ......................... Henriksen, Yngve ............ Heramb, Thore ................ Jansen, Veslemøy Sparre .. Jensen, Ulf Valde ............. Juul, Britt ......................... Karlstad, Christer ............. Kjerschow, Kari Brit ......... Kjær, Anders. ................... Laakso, Päivi ................... Langum, Runi .................. Malinowsky, Lise ............. Maning, Per ..................... Moe, Terje ....................... Munch, Edvard ................ Naigles, Bruce ................. Nesjar, Carl ..................... Nicolas, Simon ................ Nilsen, Jørn ..................... Nilsen, Ulf ....................... Nissen, Cecilie ................ Normann, Anne Sophie ... Nortvedt, Therese ............ Nupen, Kjell .................... 32 ............ 80 ............ 68 ............ 76 ............ 82 ............ 41 ............. 52 ............ 62 ............ 83 ............ 75 ............ 80 ............ 71 ............ 74 ............ 43 ............. 34, 81 ...... 60 ............ 72 ............ 36 ............ 36 ............ 69 ............ 66 ............ 39 ............ 38 ............ 56 ............ 59 ............ 70 ............ 33, 58 ...... 73 ............ 70 ............ 72 ............ 61 ............ 41 ............ 61 ............ 65 ............ 74 ............ 83 ............ 65 ............ 25 ............ 79 ............ 62 ............ 26-29 ....... 31, 32 ...... 38 ............ 75 ............ 63 ............ 35 ............ 73 ............ 84 ............ 55 ............ 42 ............ Bar 509 313 502 514 Konferansefløy 101 213 518 414 510 406 412 Refsnes-frisen 512, Gang 209 408 Nedre salong Gang 402 308 Chambre Separée Gang 202 207 404 205, Havestue 409 403 407 211 Konferansefløy 212 306 411 515 307 Bar 508 301 Restaurant Resepsjonen Trapp 413 303 Gang 410 519 104 Konferansefløy Nyborg, Asle ................... 40, 76 ...... 501, Konferansefløy Nyborg, Hege .................. 58 ............ 206 Olsen, Kjell Erik Killi ....... 37 ............ Gang Opdahl, Ørnulf ................ 36, 39 ...... Øvre salong Pahr-Iversen, Kjell ............ 13 ............ Trapp Pettersen, Arvid Jarle ....... 64 ............ 304 Raddum, Fredrik .............. 78 ............ 505 Rose, Knut ....................... 77 ............ 503 Rumohr, Knut .................. 37 ............ Gang Rygh, Magne ................... 67 ............ 311 Samuelsen, Arne .............. 2 .............. Inngang Samuelsen, Geir Harald ... 82 ............ 513 Scarpa, Gino ................... 60 ............ 210 Schilling, Frede ................ 57 ............ 204 Schrøder, Tiril .................. 78 ............ 506 Seljestad, Jørund .............. 39 ............ Trapp Sitter, Inger ...................... 30 ............ Resepsjon Sivertsen, Jan ................... 71 ............ 405 Skullerud, Odd ................ 33 ............ Havestue Sparre, Victor ................... 30 ............ Resepsjon Strandh, Lars .................... 42 ............ Konferansefløy Sundby, Nina ................... 23, 25, 39 Ute, Trapp Sundland, Kjersti ............. 77 ............ 504 Svalheim, Hilde ............... 59 ............ 208 Sørmo, Mona Eckhoff ...... 69 ............ 401 Tvedt, Johannes ............... 40 ............ Konferansefløy Tønnessen, Bente ............ 63 ............ 302 Tørning, Tage .................. 31 ............ Resepsjonen Ung, Per .......................... 57 ............ 203 Vemren, Hilde ................. 67 ............ 310 Warhol, Andy .................. 5, 17 ........ Garderobe Weidemann, Jakob .......... 54 ............ 103 Weiglin, Anne ................. 64 ............ 305 Werp, Elisabeth B. ........... 56 ............ 201 Widerberg, Frans ............. 53 ............ 102 Widerberg, Nicolaus ........ 19, 34 ...... Gang Widerberg, Thomas ......... 79 ............ 507 Wyller, Sverre .................. 81 ............ 511 Yttervik, Geir ................... 68 ............ 312 Østvold, Daniel ............... 66 ............ 309 88 Side Rom Edvard Munch Therese Nortvedt Frans Widerberg Hotell Refsnes Gods Arne Samuelsen Med tradisjon for g jestfrihet Siden 1700-tallet har Refsnes Gods vært stedet for herskapelig gjestfrihet. I boken forteller vi noe av hotellets spennende historie. Et utvalg av hotellets over 400 kunstverk med tillhørende kunstnere er også presentert. Munch-samlingen er omtalt av Henriette Dedichen. Toppen Bech gir en liten innføring i det gode og herskapelige liv på Refsnes Gods, og Rolf Aas tar leseren med inn i hotellets vinverden. Hotell Refsnes Gods Velkommen som leser og g jest Godset 5, 1518 Moss, Norway tlf + 47 69 27 83 00 faks + 47 69 27 83 01 [email protected] www.refsnesgods.no Historie Mat Vin Kunst
© Copyright 2024