Resultater på ungdomsundersøkelsen

Brosjyre basert på
Ung i Stavanger 2013
Ved
Silje Hartberg
Kristinn Hegna
NOVA, 1.juni 2013
Dette hørte vi
da vi hørte på ungdommen!
I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på
spørsmål om hvordan de har det. Ungdomsundersøkelsen “Hør på
meg” ble gjennomført på alle våre ungdomskoler og blant elevene
i første året på de fleste videregående skolene her i området. Vi
har nå samlet sammen alt vi hørte, alle svarene vi fikk og deler
herved resultatene med dere alle.
Vi i Stavanger kommune takker alle elevene som svarte på “Hør
på meg”. Undersøkelsen gir oss et godt bilde av hvordan det er
å være ungdom i Stavanger i 2013. Resultatene forteller oss at de
fleste ungdommer har det bra og er fornøyd, men at en del også
strever litt mer på noen områder i livet.
“Hør på meg” skal lære oss som jobber med ungdom, alle foreldre
og byens politikere hvordan vi kan gjøre vårt beste for at dere
som er ungdommer i Stavanger i 2013 skal få vokse opp på en
best mulig måte. Takket være dere, vet vi nå mye mer om hvordan
det kan gjøres. Takk for at vi fikk høre på dere!
Gjennomføring
Undersøkelsen omfatter nesten alle elever i aldersgruppen i Stavanger,
og har en høy svarandel på 84 prosent. Med en så høy svarprosent
betyr det at resultatene fra undersøkelsen kan brukes til å si noe om
hvordan ungdom i Stavanger har det med stor grad av sikkerhet.
Lignende undersøkelser ble gjennomført i Stavanger i 1994, 2002 og
2010 og slike undersøkelser har vært gjennomført for ungdom i hele
Norge. Det betyr at resultatene fra “Hør på meg” i 2013 kan sammenlignes med de gamle resultatene for å se om det har skjedd forandringer
med ungdommene i Stavanger. Det betyr også at vi kan sammenligne
resultatene med resten av Norge for å se om ungdommene i Stavanger
skiller seg ut fra gjennomsnittet for landet.
Undersøkelsen er gjennomført av NOVA, i samarbeid med
Kompetansesenter Rus – region Vest Stavanger. Analysene, figurene
og teksten til brosjyren er ved Silje Hartberg og Kristinn Hegna ved
Forskningsinstituttet NOVA.
Ungdata
Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA og de regionale kompetansesentrene for
rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret for undersøkelsene, mens
kommunene står for den praktiske gjennomføringen. Ungdata finansieres
av Helsedirektoratet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
og Justis- og beredskaps-departementet.
Mer utfyllende informasjon kan finnes på www.ungdata.no.
#1
Det er 6 av 10 som svarer at de forteller foreldrene
om ting de har problemer med.
#1
Stavanger-ungdom har et godt
forhold til foreldrene
Det er viktig for ungdom å ha et godt forhold til
foreldrene sine. Barn må gjerne spørre foreldrene
om lov til alt mulig. Ungdom vil bestemme litt mer
selv, og de får mer frihet, de får være litt lenger ute
om kvelden og drar på egen hånd for å gå på fritidsaktiviteter eller treffe venner. Ungdommers forhold
til foreldrene kjennetegnes av at det foregår en løsrivelsesprosess. Mange synes det går greit og krangler
lite med foreldrene om hva de skal få lov til og hvilke
regler som gjelder. Andre synes at foreldrene er for
strenge. Noen foreldre synes at ungdommen i huset
ønsker for mye frihet, for fort.
Dette mønsteret kan vi se blant ungdom i Stavanger
også. Blant 8. klassingene i Stavanger svarer 6 av 10
at foreldrene snakker med foreldrene til vennene
deres. Blant de eldre ungdommene som har begynt
på videregående, er det bare 4 av 10 som svarer det
samme. Det tyder på at de eldre ungdommene har
venner som foreldrene ikke kjenner så godt og som
bor utenfor lokalmiljøet.
De fleste ungdommene i Stavanger er fornøyd med
foreldrene sine. 7 av 10 er faktisk svært fornøyd med
den siden av livet sitt. Enda flere forteller at de stoler
på foreldrene sine, får hjelp av dem og at foreldrene
aksepterer dem. Ungdom trenger støtte fra foreldrene
når de skal ta mer ansvar for seg selv og gjøre sine
egne valg.
Det er særlig viktig å ha et godt forhold til foreldrene
for ungdom som ikke trives på skolen, ikke har så mange
venner eller føler seg ensom. Stavanger-ungdommene
er stort sett åpne overfor foreldrene om sine problemer.
Det er 6 av 10 som svarer at de forteller foreldrene
om ting de har problemer med. Noen ungdommer
snakker sjeldnere med foreldrene sine når de har
problemer. Bare 4 av 10 i den gruppen som ikke trives
på skolen eller blant dem som forteller at de ikke har
venner, snakker med foreldrene om problemene sine.
Ungdom som svært ofte føler seg ensomme snakker
bare med foreldrene om problemene sine i 3 av 10
tilfeller. Mange ungdommer som har hatt en vanskelig
periode forteller at en lærer på skolen har vært fin å
betro seg til, og mange har også fått hjelp av sosiallærer, helsesøster, ledere i fritidsklubber eller andre
voksne de kjenner.
Prosentandel av ungdom i Stavanger som svarer at de forteller
om problemene sine til foreldrene, blant dem som...
...er svært plaget av ensomhet
...har skulket mer enn 5 ganger siste år
...trives svært dårlig på skolen
32
33
38
...ikke er så ofte med jevnaldrende
40
...opplever problemer knyttet til alkohol
40
...har problemer knyttet til dataspill
...er sammen med en vennegjeng som holder sammen
56
64
...er svært fornøyd med karakterene sine
68
...stoler på foreldrene sine
Prosentandel for alle ungdommer i Stavanger
69
60
#2
Gode venner er viktig
for at man skal ha det bra i livet og med seg selv, rett og slett.
#2
Større vennenettverk enn før
I ungdomstiden får jevnaldrende venner større betydning. Venner
og klassekamerater påvirker meninger og valg vi gjør, mer enn
foreldrene. Forskere har de siste tiårene vært nysgjerrige på om
bruk av internett, chat, mobiltelefon og facebook har forandret
ungdoms vennskapsmønstre. For det første kan internett og
mobiltelefon føre til mer kommunikasjon og styrke vennskap.
For det andre blir ungdom oftere sittende hjemme slik at måter
å være sammen på blir forandret. For det tredje har internett,
mobil og facebook fått oppmerksomhet som en arena for nye
typer mobbing, utfrysing og negative opplevelser.
I Stavanger ser vi at vennskapsmønsteret blant ungdom har forandret
seg veldig siden før internett og mobiltelefoner ble vanlig. I 1994
var det ingen ungdommer som hadde mobil og internett. Da svarte
nesten halvparten av ungdommene i Stavanger at de oftest var med
en eller to faste venner, og en fjerdedel svarte at de var mest med
en vennegjeng som holder sammen. I dag, nesten tjue år senere,
er dette snudd på hodet. Nå er det bare en fjerdedel av dagens
Stavangerungdommer som oftest er med bare en eller to faste
venner, mens halvparten er mest med en vennegjeng som holder
sammen. Ungdommene i Stavanger har altså større nettverk nå enn
før. I 1994 svarte også 1 av 3 at de “aldri” følte seg ensom, mens i
dag svarer 1 av 2 at de “ikke er plaget i det hele tatt” av ensomhet.
Det tyder også på at det er blitt flere ungdommer som har gode
nettverk nå enn før. Gruppen som ikke har venner eller som føler
seg ensom ofte, har samtidig økt noe. Sannsynligvis har teknologien
gjort det lettere å avtale møter og holde kontakten med venner,
men det er fremdeles en gruppe som holdes utenfor.
Det er 9 av 10 Stavangerungdommer som sier at de er fornøyd med
de vennene de har, enten de er gutter eller jenter. Nesten 6 av 10
gutter og 4 av 10 jenter som ikke er så mye sammen med venner,
har det også bra og er fornøyd med seg selv. Men 9 av 10 av dem
som har mange venner svarer det samme. Gode venner er viktig
for at man skal ha det bra i livet og med seg selv, rett og slett.
Er dataspill en sosial aktivitet eller noe som er for ensomme nerder
på gutterommet? Stavangerundersøkelsen viser at gutter som
spiller så mye at det har ført til krangling i familien, har like mange
venner de er sammen med som andre gutter har. En liten gruppe
jenter spiller også veldig mye, og flere forteller at de har forsøkt
å kutte ned på spillingen uten at de har klart det. Blant disse jentene
er det flere som er ensomme og flere som har få venner, når vi
sammenligner med andre jenter.
Prosentandel som er fornøyd med seg selv,
blant jenter og gutter som...
Jenter
...er veldig plaget av ensomhet
...har blitt mobbet ofte
20
34
...har blitt mobbet i chat
41
...ikke er så ofte med venner
42
...er med vennegjeng
69
Prosentandel blant alle jenter i Stavanger
65
Gutter
...er veldig plaget av ensomhet
...har blitt mobbet ofte
...har blitt mobbet i chat
...ikke er så ofte med venner
...er med vennegjeng
Prosentandel blant alle gutter i Stavanger
40
57
64
68
88
84
#3
Halvparten av jentene sier de har vært ganske mye eller veldig
mye plaget av bekymringer den siste uka, mens bare 1 av 4
gutter sier det samme.
#3
Bedret psykisk helse
Ungdomstiden er preget av oppturer og nedturer,
og de aller fleste ungdommer går gjennom en periode
der livet kan føles ekstra tøft. Noen få vil dra med
seg problemene inn i voksenlivet. Depresjoner, angst
og ensomhet er de vanligste psykiske plagene blant
ungdom.
Ungdommene i Stavanger skiller seg ikke ut sammenlignet med resten av landets ungdommer. Stavanger
ligger på samme nivå som landet for øvrig både når
det gjelder symptomer på depresjon og på ensomhet.
Siden 2010 har tallene på depressive symptomer faktisk
gått ned blant Stavanger-ungdommen. Det er færre
som føler seg trist, deprimert eller føler håpløshet
med tanke på fremtiden.
I Stavangerundersøkelsen “Hør på meg” har vi spurt
om ungdom har opplevd en del vanlige symptomer
på stress, tristhet og engstelse. Gutter er generelt
mindre plaget av å være deppa eller trist enn jenter.
Halvparten av jentene sier de har vært ganske mye
eller veldig mye plaget av bekymringer den siste uka,
mens bare 1 av 4 gutter sier det samme. 9 av 10 gutter
sier de ikke har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert
i løpet av den siste uken, mens tallet for jenter er
omtrent 7 av 10.
Først og fremst har venner en positiv betydning
for hvordan ungdommen har det i hverdagen. 9 av
10 ungdommer i Stavanger har en eller flere gode
venner. I figuren sammenligner vi ungdommer med
minst en venn som de kan stole på og betro seg til,
med dem som ikke tror de har en slik venn. Den viser
at ungdommene med minst en venn som er til å stole
på, sjeldnere har symptomer på psykiske plager.
Økende stress mot slutten av ungdomsskolen,
bekymringer i puberteten eller andre ting knyttet til
forandringer i ungdomstiden kan gi utslag på hvordan
ungdom har det. Kanskje det er forklaringen på at
færre i 8. klasse sier at de sliter med at de føler seg
triste og deppa, sammenlignet med ungdommene
i 10. klasse. Etter overgangen fra ungdomsskole til
videregående er det færre som sier at de er deppa
eller triste.
Noen ungdommer har mer alvorlige plager. I Stavanger
svarer nesten 1 av 4 at de har forsøkt å skade seg selv,
mens 6 av 100 oppgir at de har forsøkt å ta sitt eget
liv. Bare halvparten av dem som har forsøkt å skade
seg selv, sier at de liker seg selv slik de er. Samtidig
sier de aller fleste at de har en eller flere gode venner.
Mobbing forekommer på alle skoler, også på skolene
i Stavanger. Mobbing kan gi et dårligere selvbilde og
selvtillit. De som opplever å bli mobbet i barne- og
ungdomsårene får oftere problemer senere i livet.
Det er omtrent 1 av 20 Stavangerungdommer som blir
mobbet minst annenhver uke, og det er litt mindre
enn det var i 2010. Det er omtrent like mange jenter
som gutter som blir mobbet blant ungdommene
i Stavanger.
Prosentandel som har hatt ulike plager sist uke (ganske mye/veldig mye plaget),
etter om de “har minst en venn å stole på og betro seg til”.
26
Vært sint og aggressiv
17
35
Følt seg ensom
17
32
Håpløshet med tanke på framtiden
20
36
Ulykkelig, trist eller deprimert
21
28
Vært stiv eller anspent
21
34
Hatt søvnproblemer
25
44
Følt at alt er slit
34
45
Bekymret seg for mye om ting
36
Har ingen venner
Har minst en venn
89%
57%
Er fornøyd med vennene sine
Er fornøyd med utseendet sitt
84%
74%
Er fornøyd med foreldrene sine
Er fornøyd med helsen sin
#4
Det kan kanskje være vanskelig å tro at ungdom drikker og røyker
mindre nå enn før, men det er et mønster vi ser over hele landet.
#4
Stavangerungdom drikker mindre
og røyker mindre
I løpet av ungdomsårene eksperimenterer mange med alkohol.
I ungdomstiden er de aller fleste foreldre negative til at ungdom
drikker, men ungdom gjør ofte egne valg uten å spørre foreldrene
om råd og spør ikke foreldrene om tillatelse til å drikke alkohol.
Som i resten av landet er det ganske få av ungdomsskoleelevene
i Stavanger som drikker alkohol. Blant elever på 8. trinn er det et
fåtall som har drukket, men det stiger gradvis. Blant VG1-elevene
svarer 1 av 4 at de drikker minst en gang i måneden. I Ung i Stavanger
2013 er det færre ungdommer som drikker minst en gang i måneden
sammenlignet med 2002. I 2002 svarte halvparten av elevene i VG1
at de drakk en gang i måneden eller oftere. Det er litt flere jenter
som drikker, enn gutter. Det kan være fordi jenter ofte er venner
med litt eldre gutter.
Figuren viser hvordan familieregler om alkoholbruk henger sammen
med drikkemønsteret til ungdommen. Ungdommene med strengest
regler i forhold til alkoholbruk drikker minst, og ungdommene med
mindre strenge regler hjemmefra drikker mer. En av ti ungdommer
på 10.trinn får lov å gjøre som de selv vil når det gjelder alkoholbruk, mens 3 av 4 ikke får lov til å drikke. En av ti ungdommer svarer
at de ikke vet om de får lov av foreldrene å drikke alkohol. Over
halvparten av dem har bare drukket alkohol et par ganger, mens få
drikker jevnlig. Hvis dette er ungdommer som akkurat har begynt
å eksperimentere med alkohol, er det ekstra viktig at foreldrene
snakker med ungdommene om hvilke regler som gjelder.
Røyking har også gått ned blant Stavangerungdom. Siden 2010 har
gruppen som røyker blitt halvert både blant gutter og jenter, slik
at det nå bare er 4 av 100 elever som svarer dette. Sammenlignet
med resten av landet er det også færre i Stavanger som røyker. Det
er 1 av 10 jenter og 2 av 10 gutter i 1. klasse på videregående som
snuser, og det er like mye som i undersøkelsen i 2010. Det er fortsatt få som har prøvd hasj, men litt flere gutter enn jenter har prøvd
dette. Å bli tilbudt hasj eller marihuana har også blitt mindre vanlig
i løpet av de siste ti årene.
Det kan kanskje være vanskelig å tro at ungdom drikker og røyker
mindre nå enn før, men det er et mønster vi ser over hele landet.
Ungdom tror ofte at “alle andre” drikker og røyker, noe som igjen
kan føre til økt drikkepress. Forskning har vist at ungdom stort sett
svarer sant på undersøkelsene, og at det er omtrent like få som
overdriver som underdriver. Det er ikke grunn til å tro at akkurat
det har forandret seg de siste ti årene. Derfor kan vi tro på at
tallene stemmer, og at det har vært en virkelig nedgang.
Prosentandel som drikker alkohol månedlig eller oftere, blant ungdom
med ulike regler for alkoholbruk hjemme. Ungdom på 10. trinn
Prosentandel for alle ungdommer i Stavanger
14
Jeg kan gjøre som jeg vil
52
Det kommer an på hvordan jeg oppfører meg
når jeg bruker alkohol
47
Jeg får ikke lov å bruke alkohol
når jeg har fylt 16 år
22
Vet ikke hvilke regler som gjelder
11
Jeg får ikke lov til å bruke alkohol
før jeg har fylt 18 år
11
Jeg bør aldri noen gang bruke alkohol
4
2010
67%
2013
83%
Svarte
Svarte
Hør på meg, for siste gang!
Resultatene fra ungdomsundersøkelsen “Hør på meg” viser at ungdom flest har en god
oppvekst i Stavanger. De tar gode valg for seg selv. Ungdom i Stavanger er opptatt av
å være til å stole på, både overfor venner og overfor foreldre. Flertallet er opptatt av å
gjøre det bra på skolen, holde seg i form og å avstå fra hyppig bruk av rusmidler.
Samtidig viser undersøkelsen at ungdom, på samme måte som voksne, har perioder i livet
der alt ikke er så greit, og at de innimellom tar valg som får negative konsekvenser. Det
å ha støtte fra venner, foreldre eller andre voksne en stoler på, gjør det lettere å gå videre
også når livet er ekstra utfordrende. “Hør på meg” 2013, inneholdt mange spørsmål om
psykisk helse. Vi som jobber med ungdom i Stavanger kommune skal se nærmere på hva
ungdom har svart på disse spørsmålene. Svarene kan bidra til at vi kan hjelpe og støtte
de som har det vanskelig.
Slike undersøkelser gir oss som er opptatt av ungdoms hverdag, viktig informasjon
i det videre arbeidet med å sikre barn og unge gode oppvekstvilkår i Stavanger.