1. No category

NS 8175 og universell utforming
Einar Laukli, Univ. i Tromsø
Iiris Turunen-Rindel, Standard Norge
NAS, Trondheim 2011
Universell utforming (fra prNS 11005)
Utforming av produkter og omgivelser på
en slik måte at de kan brukes av alle
mennesker, i så stor utstrekning som
mulig, uten behov for tilpasning og
spesiell utforming
Arbeidsgruppens (SN/K001/AG01) medlemmer:
Professor Einar Laukli, leder, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø
Prosjektleder Iiris Turunen-Rindel, sekretær, Standard Norge
Informasjonsrådgiver May Britt Haug, Norges Blindeforbund
Ingeniør Ole-Andreas Hanssen, repr. for Hørselshemmedes Landsforbund
Overingeniør Åge Fredheim, Helsetjenesten, Drammen kommune
Sivilingeniør Claes Ola Høsøien, Multiconsult AS, Oslo
Sivilingeniør Magne Skålevik, Brekke & Strand Akustikk AS, Oslo
Rådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat, Oslo
Professor emeritus Tor Erik Vigran, IET, Akustikk, NTNU, Trondheim
Sivilingeniør Arne Vik, AHS-HiST, Trondheim (repr. for NTAF)
I tillegg har følgende deltatt i perioder av arbeidet:
Konsulent Hege Korsmo Henrichsen, Norges Blindeforbund
Senioringeniør Frode Vatne, Arbeidstilsynet Oslo
Politisk rådgiver Bjørnar Dagstad, Hørselshemmedes Landsforbund
Forsker Lillin Knudtzon, NIBR, Oslo (gjennomføring av spørreundersøkelse)
Mandat 2009





Vurdere eksisterende grenseverdier
Inkludere arealer som i dag ikke finnes i 8175,
spesielt arbeids- og publikumsbygninger
Spesiell oppmerksomhet mot hensynet til
hørsels- og synshemmede
Vurdere: taleforståelighet, varslingssignaler,
orientering, lydanlegg, teleslynge/IR/FM
Vurdere: individuelle løsninger, begreper,
definisjoner, avgrensninger
Hva er gjort med NS 8175?
 Grenseverdier
og kriterier i nåværende NS
er gjennomgått, mulige nye parametre
 Flere bygningstyper er inkludert
 Samlet arealer og rom som er felles i ulike
bygningstyper, like krav (eks. trapperom)
 Det er utført spørreundersøkelse blant
syns- og hørselshemmede
NS 8175 – eksisterende
bygninger som er diskutert
Boliger (kap. 5)
 Skoler (kap. 6
 Barnehager og skolefritidsordninger (kap. 7)
 Sykehus og pleieinstitusjoner (kap. 8)
 Overnattingssteder (kap. 9)
 Kontorer (kap. 10)

Andre bygningstyper som det er sett
nærmere på


Forretningsbygninger, kjøpesentra og lignende
Kultur og forskningsbygninger
Universitet
 Bibliotek
 Museum
 Kino
 Konsertlokale
 Teater


Restauranter, kantiner
…..andre bygningstyper

Samferdsels- og kommunikasjonsbygninger



Industri- og lagerbygninger
Offentlige bygninger


Ekspedisjoner, terminaler, ventearealer
Rettslokaler, politiske areaner og lignende
Idrettsbygninger

Idretts- og svømmehaller
Hva slags parametre er aktuelle?





Luft- og trinnlydisolering (i denne omgang uendret, ref.
innlegg i morgen av Tønnes)
Lydnivå (støynivå)
Etterklangstid og etterklangstid relatert til romhøyde
Nye parametre (taleforståelighetsindeks/STI,
distraksjonsavstand, SPL av tale på 4 m avstand,
avstandsdempning av tale)
Bruk av tekniske hjelpemidler (teleslynge, FM-anlegg,
lyd- og lydutjevningsanlegg, lyssignaler, teksting)
NS 8175, eksempler fra dagens utgave
(4 lydklasser A-D, A best, C minimumskrav)
Undervisningsrom i skoler
Etterklangstid (125-2k)
0,6 s (0,3)
Barnehager
0,6 s (0,3)
Støy fra tekn. install. (Lp,AT) 30 dB * (22)
32 dB (25)
Støy utenfra (Lp,AT )
32 dB (25)
32 dB (25)
* for hørselshemmede
(angitt verdier for lydklasse C, lydklasse A i parentes)
For normalthørende voksne gjelder:
Talenivå
Lp,AT 60 dB
Minimum signal-støy forhold
Maks. støynivå
15 dB
Lp,AT 45 dB
Støynivå klasserom
(21 studier), 2001
(med elever i stille aktivitet)
Tradisjonelle klasserom: Lp,AT 42 – 65 dB
Åpent areal: Lp,AT  73 dB
Barnehager





Stasjonær lydmåling: Lp,AT 70 – 80 dB
Dosemeter (på barn): Lp,AT 80 – 90 dB
Dominerende lydkilde: barnas egen aktivitet (latter,
rop og skrik)
Tiltak: knotter på møbler, filtbelagte møbelflater,
’myke’ gulv, ’akustikkbord’, ’myke’ leker og bestikk
Sound Ear (B&K) – bra pedagogisk hjelpemiddel?
Yngre elever
- Dårligere taleoppfattelse
(utnytter talesignalets kontekst dårligere)
- Dessuten høyere støynivå
Talediskriminasjon med gitt
talemateriale (S/N +6 dB)
(normalthørende)
7-8 år 53 %
8-12 år 80 %
Spørreundersøkelse vedr. lydforhold (NIBR)
(problemer med taleoppfattelse, forstyrrelse/støy,
orientering osv.)
- Hørsels- og synshemmedes svar på de forskjellige
areal-typer.
- Svarene ’voldsomt plaget’ og ’mye plaget’ er slått
sammen.
- Listen er ordnet etter hørselshemmedes grad av
problem.
Eksempel på spørsmål

Hvor plaget har du vært av lyd- og støyforholdene de
siste 12 måneder i restauranter, kafeer og kantiner?
Voldsomt plaget
 Mye plaget
 Middels plaget
 Litt plaget
 Ikke plaget
 Ubesvart

Hørsel (%)
Syn (%)
Produksjonslokaler
Kantine/restaurant/kafé
Messe- og kongressarealer
Idrettshaller
Svømmehaller
Innendørs terminal/stasjon
for kollektivtransport
Skolegård
Kulturhus/forsamlingslokaler
Kinosaler
Utendørs spisested
61,2
49,8
47,6
46,8
44,7
16,0
12,8
16,3
15,7
13,7
38,9
37,1
36,8
33,6
31,5
16,6
4,7
8,1
16,4
8,6
Auditorium/forelesningssal/møtesal
Teatersaler
Konsertsaler
Møterom
Kontor-/skolelandskap
Kontorlandskap
Skolelandskap
Kjøpesenter/butikk
29,4
28,4
28,0
27,7
27,6
8,0
10,0
11,9
5,3
24,6
6,2
8,9
14,6
Utendørs terminal/areal for kollektivtransport
Inngangsparti med venteareal
Rettslokaler
Skranke/resepsjon/ekspedisjon
Trapperom
Korridor og gang i arbeids- og publikumsbygninger
Lekeplass
Kirker
Parkeringsareal
Gangveier og adkomstareal ved bygninger
Museer/utstillingslokaler
Bibliotek
Park
23,3
20,6
20,2
19,9
18,8
12,3
6,1
6,9
5,6
12,9
15,6
15,0
12,4
7,2
5,5
5,0
4,2
1,9
6,2
6,3
1,8
4,7
4,8
3,9
2,3
1,4
Hørseltap i en uscreenet populasjon
fra 6 europeiske land (gj.sn. 0.5-1-2-4 kHz)
Alder
Prosent
---------------------------------------------------> 45 dB
> 35 dB
> 25 dB
-----------------------------------------------------------------0-17
0,1
0,1
0,1
18-30
0,3
0,3
1,2
31-40
0,5
0,7
2,5
41-50
0,9
2,6
6,6
51-60
2,8
6,4
17,5
61-70
6,4
16,6
42,5
71-80
20,6
41,4
66,3
81-90
43,8
69,8
89,9
9150,5
75,8
90,0
alle
4,7
9,0
16,6
Noen av de viktigste foreslåtte endringer









Endret kapittel-inndeling (kanskje ikke så viktig)
Etterklangstid i skoler (klasse C skjerpet til 0,5 s)
Større rom får høydekrav (eks. T = 0,2 x h)
Skjerping av støykrav, bl.a. i skoler og barnehager
Nye parametre, henvises til NS-EN ISO 3382-3
Undervisningslandskap får STI-krav
Nye avsnitt: lydoverføringsanlegg
LpCFmax utgår og erstattes av 1/1-oktavbåndmåling
og grenser med RC-verdier (tillegg A)
Flere publikums- og arbeidsbygninger
Forslag
Høring

Høringsfrist: 2 mnd. fra utsendelse (21. okt)
www.NIBR.no (Notat 2011-102)
Denne revisjon skal kun berøre forhold
omkring UU
 Senere aktuelt med ny gjennomgang av alle
forhold, også luft- og trinnlydisolering
