Portrett av en ildsjel – møt Tor Bjørvik
- Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik
i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler.
Foto: Stefan Brunvatne.
Når man skal beskrive Tor Bjørvik, er det ikke lett å vite hvor man skal begynne:
med lokalhistorikeren, forfatteren, foredragsholderen, skribenten, turarrangøren,
arkivaren eller omsorgsmennesket Tor Bjørvik? På gården i Hedrum sitter en
mann med et stort hjerte.
Den nære fortiden
– Du kan si at min lidenskap er å ta vare på vår nære historie, og få den ned på
papiret mens det ennå lever noen som husker den. I tillegg vil jeg gjerne
formidle den videre til yngre mennesker, mennesker i dag. Jeg intervjuer gamle
mennesker for at ikke kunnskapene deres skal gå i glemmeboka. Tor Bjørvik
skjerper blikket når han snakker om det som opptar ham mest.
Minst en gang i uka besøker han aldershjem i Larviksområdet for å snakke med
eldre mennesker. Han gjør "livsintervjuer" og skriver ned alt de han prater med
kan fortelle om livet i en tid som for mange allerede er i ferd med å forsvinne
bak den historiske horisonten: – Jeg er opptatt av hverdagshistorien. Fattigdom
og nød tror jeg for den saks skyld mer var den daglige virkeligheten i vikingtiden
også, enn alle slagene og de rike gravferdene vi ellers hører om.
Nysgjerrighet og forskertrang
Hvem som har størst glede av aldershjembesøkene, beboerne eller gjesten, er
ikke godt å vite. At lokalhistorisk arbeid og menneskelig omsorg kan kombineres,
er en selvfølgelig ting for Tor Bjørvik: – Jeg har nok alltid hatt en sterk
samvittighet, og et ønske om å hjelpe andre. I sitt yrkesliv som blant annet leder
for landbruksavdelingen hos Fylkesmannen, var han initiativtaker til det som
senere fikk navnet "Grønn omsorg", bruk av landbruksgårder som omsorgs- og
rehabiliteringssted for de som trenger det. – Det er godt å se at dette faktisk
fungerer, vite at mange som trenger det, får hjelp gjennom det vi startet.
I dag er Tor Bjørvik 67 år. For ti år siden sa han opp fast jobb og har siden da
helt og fullt viet seg til lokalhistorisk arbeid. Han har kartlagt nyere historie i
Vestfold gjennom å tråle fylket, gått i skoger og åser, langs stier og far, besøkt
grender og gårder… Han har ledet registreringsprosjekter for kulturminner i
elleve vestfoldkommuner, med til sammen 19 000 funn. Han antar selv at han
har intervjuet eller snakket om gamle dager med rundt to tusen(!) mennesker,
først og fremst eldre. Han har holdt cirka 500 lokalhistoriske foredrag, og er
stadig ute i forskjellige foreninger og lag. Han har skrevet tre lokalhistoriske
bøker og utallige avis-, tidsskrift- og nettartikler. Han har laget kulturhistoriske
kart over områder i Vestfold og
Buskerud. Han arrangerer
joggeturer og mosjonsløp med
innlagt historisk program. Han har
guidet cirka 200 grupper. Og han
har samlet et eget historisk
bibliotek: 5000 bøker, 1500 kart og
150 kassetter med intervjuer. Han
har vært styremedlem i Hedrum
historielag i 25 år og formann i
åtte, og i 2009 fikk han
kulturminnevernets ildsjelpris i
Vestfold, utdelt av daværende
kultur- og kirkeminister Trond
Giske. Selv forklarer han den
imponerende aktiviteten på
beskjedent vis: – Jeg synes det er
utrolig moro å analysere, forske,
jeg vil gjerne komme til bunns i
ting. Jeg tror det er det som driver
meg. Og så er jeg nysgjerrig: Når
jeg kommer inn på en spennende
sak, vil jeg gjerne vite mer. Hva er
bakenfor det borteste fjellet?
Tor har samlet 5000 bøker. Foto: Stefan
Brunvatne.
LES OGSÅ: Seterprosjektet i Vestfold der Tor var informant
Historien knyttet til geografien
Og det var interessen for geografi som startet det hele: – Jeg husker da jeg var
cirka tolv, mens andre unger kjøpte gotteri, brukte jeg alltid pengene mine på å
kjøpe topografiske kart. De kostet 2,90 på Preutz bokhandel i Larvik! Og den
geografiske interessen har fulgt Tor Bjørvik hele livet. – Min kulturhistoriske
interesse ligger i grenselandet mellom geografi og historie. Historien er jo alltid
så nært knyttet til geografien!
Setre i Lågendalen
De som leser Østlandsposten, har kanskje fått med seg at Tor Bjørvik skriver en
spalte hvor han hver uke presenterer en av de gamle setrene i Lågendalen.
Utforskingen av det gamle seterlivet i fylket er det som nå legger størst beslag
på Tor Bjørviks tid og engasjement: Han har lokalisert og registrert samtlige
setre som en gang var i drift i Vestfold og arrangerer turer og dugnader for å ta
vare på enda en del av vestfoldhistorien som ellers ville vært i ferd med å
glemmes: – De fleste opplysningene får jeg ved å snakke med gamle folk. De er
den viktiste kilden!
Lokalhistoriker, forfatter, foredragsholder, skribent, turarrangør, arkivar eller
omsorgsmenneske? Tor Bjørvik er bare seg selv.
For å få vite mer om Tor Bjørvik og det han driver med, gå inn på hjemmesiden
hans.
av Stefan Brunvatne
januar 2011
Tor Bjørvik har samlet utallige
historier på papir. Dette er en
liten del av arkivet. Foto:
Stefan Brunvatne.
Flere bøker om lokalhistorien
og historien i regionen har Tor
skrevet eller bidratt til. Foto:
Stefan Brunvante.
Hjemmekontor på gården i
Hedrum. Foto: Stefan
Brunvatne.
En tidlig fase av
Seterprosjektet. Fra venstre:
Kathrine Stene (Kulturhistorisk
museum), Anitra Fossum, Siv
Anholt (begge Kulturarv) og
Helge Høeg (statsstipendiat).
Tor lengst til høyre.
Pollenbotaniker og
statsstipendiat Helge Høeg og
Tor ser på kart for å finne et
bra sted å ta ut pollenprøver
for Seterprosjektet. Foto:
Anitra Fossum.
Seterprosjektet på befaring på
Lauvhaugsetra i Lardal. Foto:
Anitra Fossum.