kamerat-

NR 4 - 2012
– Jeg er
blitt veldig
glad i Syria
SIDE 12
Livsviktig
kamerat-
støttearbeid
SIDE 5
Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO
Redaktør
[email protected]
- Jeg er blitt fryktelig glad i Syria.
Leder .............................................................................................................4
Aktuelt hjemme: Vi ble ikke anerkjent som gruppe...........................................5-6
Aktuelt hjemme: Livsviktig kameratstøttearbeid .............................................6-7
Aktuelt hjemme: Familiefokus for spesialstyrkene ................................................8
Aktuelt hjemme: Økt kompetanse på nett...........................................................9
Aktuelt hjemme: De unges tur...................................................................10-11
Aktuelt ute: – Jeg er blitt fryktelig glad i Syria............................................12-14
Aktuelt hjemme: 100 år i skyene ..............................................................16-17
Tilbakeblikk: Oppdrag Libanon: Den avbrutte påskeferien ..........................18-19
Kontakt med leseren:
Dette var den beste turen ................................................................................20
Selvhjelpsgruppa på samling .........................................................................21
Gjensynstreff NORBATT I/ UNIFIL.............................................................21
Aktuelt ute: Afghanistan-exit....................................................................22-23
Aktuelt ute: På jobb for Afghanistan..........................................................24-25
Aktuelt ute: Besøker russiske veteraner .......................................................26-27
Aktuelt hjemme: Motorsykkel er bedre enn sex ......................................... 28-29
Lokalforeningene:
Familiekveld for medlemmene i Trøndelag........................................................30
Grillaften for Trøndelag Veterankompani.........................................................31
Arrangerte vestfronttreff.................................................................................31
Inviterer til hjortejakt .....................................................................................32
...og til ferdighetskamp!..................................................................................33
Kontakt med leseren:
Får hjelp til å starte bedrift.............................................................................34
Svikter Forsvaret motivert ungdom? ...............................................................35
Varmt gjensyn for Gazas glade gutter..............................................................36
Adresser........................................................................................................37
Lokalforeningsoversikt..............................................................................38-39
2
SIDE 6, 7, 8 og 9
NR 4 - 2012
– Jeg er
blitt veldig
glad i Syria
Velkommen til nettjenesten
Kameratstøtte.no
I disse dager jobbes det med kartlegging av livssituasjonen
til veteraner som har tjenestegjort i Afghanistan. I tillegg til å
avdekke omfang og alvorlighetsgrad av psykiske plager og
skader som følge av utenlandstjeneste, vil prosjektet også
inkludere andre aspekter som relevante sosio-økonomiske
forhold. Undersøkelsen kommer som følge av regjeringens
ønske om å prioritere forskning på psykiske belastningsskader
med vekt på omfang, årsaksforhold og hvordan slike skader
best kan forebygges og følges opp. Kartleggingen blir historisk
i Norge i så måte.
SIDE 12
Livsviktig
kamerat-
støttearbeid
SIDE 5
Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO
Nr. 4-2012
ISSN: 1503-3309
Utgiver:
NVIO v/presidenten
bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning,
0015 Oslo
Redaktør: Katrine Sviland
Tlf.: 93883600
e-post: [email protected]
Neste nummer av Sjekkposten (nr 5-2012)
kommer ut i 19. oktober med deadline 4.
oktober.
Forsidefoto:
Torbjørn Kjosvold/Forsvarets mediesenter
Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse
Ansvarlig for
produksjon og
annonser: Styrk
Mediainformasjon:
Opplag: 9.000
Lay Out: Styrk
Sverige kommer like etter med en annen tilnærming i svensk perspektiv har det vært lite forskning på veteraner og
deres erfaringer fra utenlandstjeneste. Nå skal en gruppe
svenske forskere se nærmere på veteraner og deres familierelasjoner, følelser og individets forhold til samfunnets
institusjoner og organisasjoner - altså ut ifra et sosiologisk
perspektiv. Sosiologen David Johansson har uttalt at han
håper arbeidet kan tilføre støtte og hjelp til fremtidige
veteraner og deres pårørende.
Gå inn på
Nylig kom FS-forsker Elin Gustavsen med en oversikt
over norske veteranstudier gjennom tidene. Generelt kan man
kanskje si forskningen har fokusert mye på psykologi generelt og PTSD og forekomster av selvmord spesielt.
Når en uidentifiserbar gruppe skiller seg ut på en negativ
måte, har samfunnet et ansvar for å kartlegge situasjonen
og samle fakta. Likevel er veteraner langt ifra en homogen
gruppe. I media har fokuset på de negative konsekvenser av
utenlandstjeneste overskygget alle de positive - den unike erfaringen landets veteraner har tilegnet seg. Det har vi også
et ansvar for å synliggjøre.
Katrine
Trykk: Norby Grafisk as
Mange opplever utenlandstjenesten som en
positiv erfaring, men for noen kan tjenesten
føre til ulike problemer senere i livet. Snakk
om dine opplevelser med en likemann.
www.kameratstotte.no
eller ring vår landsdekkende
Kameratstøttetelefon:
800 48 500
www.nvio.no
3
:leder:
:aktuelt: hjemme
Presidenten har ordet
[email protected]
«65 G»
Den 13. desember 2011 vedtok Stortinget
regjeringens forslag om å etablere en todelt
kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltagelse i
internasjonale operasjoner. Todelingen
innebærer at veteraner blir gitt mulighet til
å få 65 G dersom de samme beviskrav og
bevistema som gjelder etter det lovfestede
objektive ansvaret i forsvarspersonelloven
§ 12b er oppfylt. I tillegg videreføres den
opprinnelige kompensasjonsordningen med
35G ved 100 prosent ervervsmessig uførhet
med de lempeligere vilkår som gjelder i
dag.
Høringsnotatet ble sendt ut på høring 30.
mars, og NVIO kom med sitt tilsvar ved
fristens utløp 11. mai i år.
Forsvarsdepartementet fastsatte 18. juni
2012 med hjemmel i Stortingsvedtak, jf.
Prop.1 S (2011-2012) Forskrift om endring
i forskrift om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som
følge av deltakelse i internasjonale operasjoner.
NVIO er glad for at dette arbeidet nå er
sluttført, og at forskriften trer i kraft umiddelbart.
Forskriftene ser med første øyekast ut til å
være romslige, men etter å ha lest brevet
fra Statens Pensjonskasse ( SPK ) til veteraner
som tidligere har fått kompensasjon, er jeg
virkelig i tvil. Rachel Husebø Chambenoit
informerer dem om den nye ordningen og
sier blant annet: ” Vi stiller lempeligere
krav til å få godkjent kompensasjon i den
gamle ordningen.”
4
Som president opplever jeg en sår bismak
når jeg har registrert hva veteraner, pårørende
og advokatene har erfart i arbeidet med
sakene for å få godkjent 35 G.
Dette går ut på uforholdsmessig lang behandlingstid, stadige krav om nye sakkyndighetserklæringer, til tross for at veteranen
har lagt frem opptil tre og fire tidligere
spesialistuttalelser, overprøving av erklæringer og korrespondanse med uvanlig
lang saksgang og svartid . Noen av sakene
har sågar har vart i 6 til 8 år.
Hvem lider? Jo, veteranene og deres familier.
Det som bekymrer meg mest av alt er
hvordan SPK på nærmest fritt grunnlag
kan tolke forskriftene som de selv vil. Hvor
er Forsvarsdepartementets ansvar for å
veilede SPK med sitt tolkningsansvar av
forskriftene? Var dette Stortingets intensjoner når loven ble vedtatt? Samsvarer de
med våre medlemmers alminnelige rettsoppfatning?
Forskriftene til 65 G skal administrativt og
økonomisk gjennomføres av SPK.
Dagens forskrifter for 65 G kan, slik jeg
leser de, være gjenstand for ganske fri og
vid tolkning. Etter min mening bør alle
veteraner som i utgangspunktet har fått
akseptert og oppfylt vilkårene til 35 G,
også oppfylle kravene i forskriftene til 65
G.
Men i det tidligere nevnte høringsnotat til
65 G var det helt tydelig at det var svært få,
om noen, som ville oppfylle kravene som
forskriftene stilte. La oss håpe at erfaringene
til alle berørte parter som har arbeidet med
35 G blir lyttet til og tatt til følge, og at
partene viser klokskap og lytter til Stortingets
gode intensjoner ved etableringen av en
kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader for våre veteraner når de
nå tar i bruk forskriftene for 65 G.
Kompensasjonsordningen er ment å dekke
fremtidige økonomiske tap for veteraner
som har mistet sin arbeidsevne på grunn
av skader påført i krig for Norge og det
internasjonale samfunn.
Som vi sier det i Kristiansand, nå er det på
tide at ”møndighedane” følger nøye med
og om nødvendig griper inn, slik at ikke
saksbehandlere i SPK skal gjøre hverdagen
enda vanskeligere for skadde veteraner og
deres familier enn det vi har erfart frem til
nå.
La oss aldri glemme dette!
Eli Espen og Herdis Smines
- Vi ble ikke anerkjent som gruppe
Som mødre til veteraner som slet etter tjenesten følte Eli Espen og Herdis Smines at de måtte ta saken i egne
hender for å bli tatt på alvor som pårørende. Nå er de involvert i NVIOs familiestøttearbeid.
AV KATRINE SVILAND
Odd Helge Olsen.
President NVIO
- Det startet i 2001 da vi prøvde å samle en
del pårørende som kunne hjelpe og støtte
hverandre, sier Smines.
- Fokuset den gangen var på å synliggjøre
veteranen, men vi fant ut at mange allerede
tok seg av den delen, mens ingen tok seg
av oss. Det var ingen anerkjennelse for
jobben vi gjorde - og ikke minst behovet
vårt for hjelp.
Ifølge Smines ble ikke pårørende anerkjent
som gruppe - en som måtte ta på seg behandlerrollen overfor skadde veteraner som
ikke fikk hjelp andre steder.
- Dermed ble liksom hele familien syk.
Det var ingen økonomisk støtte å få; NAV,
som den gang var Trygdekassen, kjente
ikke til problemet. Det gjorde heller ikke
sosialkontorene eller helsevesenet. Vi fikk
beskjed om at det ikke fantes hjelpetiltak
fordi veteranen var for syk, dermed ble det
vi som måtte ta på oss rollen.
Smines og Espen mener arbeidet med å
opplyse om situasjonen til noen pårørende
ikke har gitt nevneverdige resultater før
nå.
- Det begynte ikke å forandre seg før man
begynte å ta soldatene på alvor. Forsvaret
begynte å komme på banen og innse at
det faktisk er en familie som står bak hver
soldat. Jeg føler litt at nå etter Irene kom
(familiestøtterådgiver i NVIO, red.anm) har
eksplodert litt på den fronten. Og også
etter handlingsplanen kom. Da blir det på
en måte politisk korrekt at familiene skulle
inkluderes i dette, sier Smines.
Selv om Forsvaret nå har begynt å inkludere
familien til soldaten i større grad, advarer
Smines mot å glemme barna til veteraner
som var i tidligere tjenester.
- Vi har mange av disse barna, som aldri
har forstått og som har slitt mye med det.
FORTS NESTE SIDE
5
:aktuelt: hjemme
:aktuelt: hjemme
FA K TA
Kameratstøttegruppene skal:
• Være et lavterskeltilbud, som er lett
tilgjengelig slik at den enkelte tør ta
kontakt.
• Kunne drive oppsøkende virksomhet.
• Fungere som et støttende nettverk
for personell som har tjenestegjort i
internasjonale militære operasjoner.
• Gi informasjon om sivile og militære
hjelpetilbud (Kameratstøttegruppen
utformer en oversikt over de
hjelpetilbud som finnes i sitt distrikt.)
• Gi nærmiljøet informasjon om
tjeneste og ettervirkninger.
• Tilby kamerathjelp - og ikke drive
psykiatrisk behandling.
• Stimulere hver enkelt til å mestre
sine problemer.
- Vi ble ikke anerkjent
som gruppe
Forts. fra forrige side
Det er greit å si at familiene er flinke, men
her er man nødt til å følge opp med tiltak.
Smines sier at for flyktningbarn har erfaringen vært det samme som for barn av
skadde veteraner.
- Vi har lært at for barn av psykisk syke har
det vært lite hjelp å få, og barn av skadde
veteraner har samme reaksjonsmønster
som barn av psykisk syke. Samfunnet er
nødt til å sette inn tiltak, sier hun.
Ifølge Espen kan et av tiltakene være bedre
opplæring av politi og helsevesen.
- De bør få en læreplan slik at de blir obs
på signaler hos disse barna, sier hun.
For å bidra til bedre kompetanse på familien
bak soldaten, har Espen og Smines sammen
skrevet en rapport bygget på egne erfaringer,
og erfaringer de har gjort seg etter årevis
med pårørendearbeid.
- Vi håper på synliggjøring av situasjonen.
Nå er vi i begynnelsesstadiet, og har knyttet
til oss prester, sykepleier, oss selv og noen
av NVIOs lokalforeninger, sier Espen.
- Hvis det er en familie som sliter så skal vi
prøve å ha klart et slags støtteapparat, som
kan veilede og åpne noen sluser som gjør
at de kan komme og få den hjelpen de
trenger, sier hun.
Smines ønsker større involvering fra lokalforeningene.
- Men det er jo på frivillig basis dette. Men
vi har tenkt at lokalforeningene skal knytte
til seg familier som vil jobbe med dette, og
danne et nettverk. Det vi oppdaget da vi
skulle skrive denne rapporten er at ungdom
er veldig interessert i å hjelpe ungdom.
Det er ikke nødvendig alltid at man skal
inn til en psykolog eller noe sånt, men ha
en ide om å samle en gruppe som kan
prate med hverandre. Ting tar tid, men vi
må snart få tid, sier hun.
6
Familiestøttearbeidet i NVIO
Livsviktig kameratstøttearbeid
Kameratstøttekursets andre, og kanskje viktigste del, ble holdt for nye
deltakere tidligere i sommer. Med kurstittelen "Førstehjelp ved selvmordsfare" tar foredragsholderne for seg tungt og livsviktig arbeid.
AV KATRINE SVILAND
For å bli bedre rustet til å tolke signaler
og klare å identifisere oppførsel som viser
at noen sliter, får deltakerne kursing i selvmordsforebygging av VIVAT, en organisasjon som jobber på oppdrag av Helse-
direktoratet, for å forhindre selvmord.
- Vi har en tanke om hva som kan være
tegn på selvmordsfare, men det er aldri
sagt at alle som har det sånn tenker på å ta
sitt eget liv. Ofte vil man se at noen sliter,
selv om det ikke alltid er like synlig, mens
noen ganger er det først i ettertid at man
ser tegnene, har VIVAT-leder Ann-Jorid
Møller tidligere uttalt.
- Hadde vi hatt oppskriften på hvordan vi
oppdager alle som tenker på selvmord, så
hadde det gjort et veldig godt utslag på
selvmordraten. Men det er viktig at det
finnes en viss porsjon kunnskap hos så
mange som mulig om hvordan man hjelper
og ser mennesker som har det vanskelig.
- Som landets største og mest erfaringsrike
interesseorganisasjon for veteraner, oppdaget
vi allerde for ti år siden av selvmord blant
veteraner var blitt et problem, sier kameratstøtteleder Knut Østbøll.
Organisasjonens pårørendegruppe kom
med en utredning der tilfeller av selvmord
ble oppdaget - alltid unge menn - som
også er overrepresentert i den generelle
selvmordsstatistikken.
• Tiltak 30 i regjeringens handlings
plan ”I tjeneste for Norge” sier at
Forsvaret i tett samarbeid med NVIO
skal legge til rette for et landsdekkende tilbud for pårørende etter
modell av kameratstøtteordningen.
• NVIO skal gi et supplement til
Forsvarets avdelinger på dette
området, og et tilbud utover det
forsvaret kan gi veteranen og hans
familie.
• Erfaringer pårørende til veteraner
har, kan være til /uvurderlig hjelp og
støtte for pårørende til nye soldater.
Ikke minst vil dette kunne være til
uvurderlig hjelp i kriser.
• NVIO bør etablere lokale nettverk for
pårørende/familier til soldater/
veteraner. Innenfor nettverkene
stiller en opp for hverandre, både i
praktiske sammenhenger og sosialt.
• NVIO ønsker et nært samarbeid med
avdelingene som har ansvaret for
soldatene og deres pårørende/familier
mens de er i tjeneste.
• NVIO må tilrettelegge slik at
veteraner og familier kan delta på en
del aktiviteter sammen - egne
aktiviteter for pårørende, barn og
ungdom.
FORTS NESTE SIDE
7
:aktuelt: hjemme
:aktuelt: hjemme
FA K TA
Ny runde
med familie- og
kameratstøttekurs
To ganger i året arrangeres kameratstøttekurs og familiestøtteseminar på
Bæreia. I mai og juni var det igjen klart
for kurs.
14 deltakere fra NVIOs lokalforeninger
møtte opp på familiestøtteseminar for å
lære hvordan de kan bistå pårørende i
sitt distrikt.
Livsviktig kameratstøtte
Forts. fra forrige side
- Vi ble tidlig klar over at for å kunne drive
det unike kameratstøttearbeidet NVIO er
kjent for, ble det nødvendig å legge inn et
VIVAT-kurs. Det var og er et behov for
dette dessverre, sier Østbøll.
NVIO har drevet med kurs i selvmords-
forebygging innenfor kameratstøtteopplæring siden 2005.
Mye av kurset krever aktiv deltakelse med
diskusjon av både intervensjonsmodellen
for selvmord og holdninger knyttet til selvmordsadferd.
Familiefokus for
spesialstyrkene
Ifølge Torgeir Gråtrud blir familiene til spesialstyrkene godt ivaretatt.
I 2012 ble Gråtrud sjef for Spesialoperasjonsavdelingen
(NORSOCOM), Forsvarsstabens operative ledelse for Forsvarets
spesialkommando og Marinejegerkommandoen.
AV KATRINE SVILAND
- Vi har familiesamlinger før deployering,
under deployering, og etter deployering. I
tillegg har vi familiedager, og jeg tror vi
kanskje er de som har kommet lengst med
familieivaretakelse. For å snakke om FSK,
som jeg kjenner best, og det er mye av det
samme i marinekommandoen - forholdet
er tett. Du kjenner en fyr fra han kommer
inn i avdelingen til han forlater den, og du
kjenner hans familie. Vi har også flere
sosiale happenings underveis. Og hvis det
8
er behov for det, så får da kone og barn
også støtte. Hvis det må skiftes dekk på en
bil for eksempel, og du bor på Rena og
ikke har noen til å hjelpe deg, så kan du
bare ringe inn, så sender vi noen ut som
kan hjelpe til, eller om vaskemaskinen går
eller hva det måtte være. Og de små
tingene der, de betyr noe. Så ja, det å være
ute er en belastning, men vi prøver å være
edruelig og fine rundt det, sier han.
- NVIOs lokalforeninger er grunnpilaren
i arbeidet med å utvikle et godt tilbud
for familien før, under og etter internasjonale operasjoner, sier familiestøtterådgiver Irene Ullstein Soleim.
Lokalforeningene kan blant annet tilby
veiledning og støtte til å kontakte NAV,
få tak i en psykolog eller arrangere grillkvelder slik at veteraner og familiene
deres kan møte andre i samme
situasjon. I tillegg blir det orientert om
Forsvaret og Forsvarets veterantjenestes organisering av arbeidet med
familiestøtte.
- Forhåpentlig kan også de forskjellige
lokallagene lære noe av hverandre og bli
inspirert til hvordan de best mulig kan
organisere dette arbeidet, sier Ullstein
Soleim.
Kameratstøttekurset blir arrangert over
tre helger og kursdeltagerne lærer blant
annet hvordan de skal håndtere
telefonsamtaler eller mailkontakt med
veteraner som sliter psykisk, eller som
bare trenger noen å prate med.
Listen over foredragsholdere og instruktører består blant annet av Mental
Helse, Anonyme narkomane, Anonyme
alkoholikere og Kirkens SOS.
- Det jeg tar med meg fra dette kurset
er egentlig å forstå bedre hvordan
mennesket kan opptre i forskjellige
situasjoner, og hvordan man reagerer
forskjell på stress og nye situasjoner,
sier en tidligere kursdeltager.
Gunnar Løfsgaard fra Østlandsnett lærte deltakerne om mulighetene på web-sidene
Økt kompetanse på nett
For å øke aktiviteten og kompetansen på lokalforeningenes websider, ble det arrangert webseminar på Bæreia 7.
- 8. juni. Flere representanter fra lokallag over hele Norge stilte på kurs i Østlandsnetts lokaler i Kongsvinger.
AV HEGE KOFSTAD
Olav Tofte Larssen deltok på vegne
NVIO avd Rana og omegn.
- Jeg ville lære hvordan man teknisk sett
legger inn artikler og bilder på egen
hjemmeside, og det gjorde jeg. Kurset har
vært nyttig og svarte til forventningene,
sier Tofte Larssen.
Alle NVIOs lokallag har sin egen nettside,
som de drifter selv. Fokuset på dem er
naturlig nok på forskjellig nivå.
- Aktiviteten er varierende, og håpet er at
webseminaret skal gi det tekniske grunnlaget
og forhåpentligvis øke motivasjonen hos
lokalforeningene for å legge ut artikler og
informasjon som er relevant for deres
medlemmer. Nettsidene er den mest effektive kanalen for å få ut informasjon om
hva som rører seg i lokalforeningene, sier
kommunikasjonssjef Katrine Sviland.
Flere kursdeltagere ytret også et ønske om
et kurs som tar for seg innholdet i artikler.
- Det som kan være en videreutvikling av
dette kurset er opplæring i skriving og
bildebehandling. Det blir en stor forskjell
på leseverdigheten om noe er godt eller
dårlig, sier Tofte Larsen.
I følge Sviland er dette under planlegging.
- Dette er noe vi har tenkt på en stund. Vi
har sett at akkurat delen med tekstutforming
og webkommunikasjon har manglet i tidligere kurs , og vi vil gjerne gjennomføre
dette så snart som mulig. Her er det selvsagt
viktig å finne nivået vi skal legge oss på,
ettersom kompetansen varierer i de ulike
foreningene, sier hun.
9
De unges tur
Forsvarets veteransenter på Bæreia kom på at de skulle inviterte med ungdommer
ut på tur. Det kommer de til å gjøre igjen.
AV HEGE KOFSTAD
- I regjeringens handlingsplan er det et
kapittel om støtte til veteraners familie og
barn. I tråd med dette skulle vi ved Forsvarets
veteransenter (FVS) ha spesielt fokus på
veteraners barn. Jeg tenkte at det ville være
en genial idé om nå endelig barnet fikk lov
å dra ut fra heimen, så kunne
foreldre/veteran kjenne litt på den savnfølelsen det er å ha et familiemedlem
ute/deployert, derav navnet på arrangementet, "min tur ut", sier aktivitetsoffiser på Bæreia, Ola Tomter.
Tomter hadde selv med sønnen Jacob
ut på tur.
- Turen var kjempegøy, sier Jacob. - Jeg
10
fikk nye venner og lærte masse nye ting.
Noen ulemper var det imidlertid også. - Vi
måtte stå opp veldig tidlig. Og så var det
gøy å se pappa i arbeid, selv om det var litt
flaut noen ganger, sier han.
På programmet sto blant annet kajakk- og
kanopadling, bading, bowling og gapahukbygging med overnatting ute.
- Målet med denne campen er å skape
en arena for barn/ungdom, som har en
veteran i familien. De får treffe andre i
samme situasjon. Hensikten er å gi barn
og ungdom til personell som skal deployere,
har deployert eller er kommet hjem, en
sosial arena, hvor de kan bygge nettverk
og utveksle erfaringer. Dette er ingen
militærøvelse for barn, selv om vi deler
deltakerne inn i lag. Det er mer speider'n
enn militæret - for eksempel rører vi ikke
våpen, sier Tomter senior.
FVS har allerede bestemt at "Min tur
ut" skal arrangeres igjen.
- Vi har fått svært gode tilbakemeldinger,
og om jeg skal svare ut fra tilbakemeldingen
fra veteraninspektøren, brigader Geir Anda
og sjef hos FVS oberstløytnant John Petter
Bachkes, er svaret helt klart, ja, det blir
flere turer, sier Tomter.
Bildet øverst på siden:
Jacob Tomter (med rosa ball) venter spent på bowlingresultatet
Bildet under: Ut på fisketur.
Bildet til høyre: Signerte hjelmer ble delt ut.
Fotos: FVS
– Jeg er
blitt fryktelig
glad i Syria
Generalmajor Robert Mood mener det var helt riktig å
forlate Syria, men følelsesmessig var det vondt å reise fra
det voldsherjete landet.
Robert Mood var første gang i Syria i 2009, i forbindelse
med jobben som sjef for United Nations
Truce Supervision Organization (UNTSO),
og ble imponert over kulturen og menneskene
han møtte der.
AV HEGE KOFSTAD
- Det som møtte meg i 2009 var et overraskende sekulært samfunn. Den åpenhet,
den gjestfrihet og den stolthet over at
sunnier, kristne, alawiter og andre
minoriteter kunne leve side ved side i fred.
Mange var overrasket over at man når som
helst på døgnet kunne bevege seg i de
trange, mørke bakgatene i Damaskus og
føle seg betydelig tryggere enn i Oslo en
sen kveld. Dette var de fryktelig stolte av,
og dette er noe av det som gjør konflikten
i Syria så vanskelig fortsatt i dag. Vi snakker
om en befolkning som er veldig klar over
den friheten de har måttet gi fra seg, har
akseptert overvåkingsregimet, for å sikre at
man har en relativt sekulær stat, en utdannelse for barna og et helsevesen som
fungerer. Det er en av årsakene til at regimet
fortsatt i dag har tilhengere, og at mange
fortsatt sitter på gjerdet, og lurer på hva
som er alternativet hvis staten kollapser.
Mange i Syria frykter dét enda mer enn de
grufulle episodene med vold og kamper
som fortsetter å ramme befolkningen hver
eneste dag, sier Mood.
Generalmajoren sier han ikke umiddelbart
kjente seg igjen i det Syria han møtte da
han kom tilbake 29. april i år.
Homs, 11 juni 2012. Foto: FN
- Jeg befant meg i et helt annet Syria
enn det jeg kjente fra noen år tilbake. Men
etter hvert oppdaget jeg at fortsatt var det
sånn at jeg noen steder i Damaskus fikk
følelsen av å være i en helt normal by,
under helt normale forhold. Selv da stridsvogner, stormpanservogner og hærstyrker
drev opprenskningsaksjoner noen få
kilometer unna i en annen bydel, sier han.
Også ute i landsbyene møtte han igjen
deler av det Syria han er blitt så glad i.
- Det som slo oss veldig tidlig var den
verdigheten og den stoltheten og gjestfriheten som opprørssoldatene inne i områder som Homs og Daraa møtte oss
med; til tross for at de var i en helt umulig
situasjon, og til tross for at de hadde mistet
kameraten sin noen timer før, og deler av
familien sin noen dager før. Så der møtte
vi igjen det Syria som jeg er blitt så fryktelig
- Volden økte stadig og det ble etter
hvert veldig tydelig at den syriske regjering
hadde bestemt seg for at de hadde mer å
vinne på å fortsette kamphandlingene, og
nå sine mål gjennom bruk av vold, enn å
ta imot tilbudet om Kofi Annans sekspunktsplan. Det gjorde at det ble fryktelig
vanskelig for oss å gjøre de oppgavene vi
var satt til å gjøre gjennom vårt mandat,
sier Mood.
Selv om han er helt klar på at han mener
glad i, og som kjennetegnes av gjestfrihet,
gavmildhet og stolthet selv under de mest
vanskelige omstendigheter. Vi ble møtt
med respekt, og det gjorde at vi kunne
gjøre jobben som observatører på bakken,
sier han.
15. juni ble det allikevel klart for Mood at
det var lite de kunne gjøre som observatører
i Syria.
det var helt riktig å forlate Syria, var det en
følelsesmessig påkjenning.
- Følelsen er todelt. På den ene siden
mener jeg med hodet at dette er 100 prosent
riktig. Det beste nå er å satse på å bygge
lokal, politisk dialog som forutsetning for
å redusere voldsbruken, samtidig som man
legger vekt på å skape den globale dialogen
som må til med sikte på å få en nasjonal
forsoning. Allikevel forlater jeg Syria med
en dårlig følelse. De ble tildelt et verktøy
som kunne blitt brukt til en politisk og
fredelig dialog. Aktørene valgte ikke å
benytte den muligheten. Idet jeg dro, hadde
voldsbruken økt, og det er store utfordringer
med stor risiko for Syria og regionen. Jeg
har fortsatt flere kjente, både syrere og i
observatørkorpset, som er på bakken. Derfor
føles det mindre riktig å forlate Syria, rent
følelsesmessig, sier Mood.
FORTS NESTE SIDE
13
Veldig glad i Syria
FA K TA
Forts. fra forrige side
For fremtiden for Syria er svært usikker.
- Her er det rimelig å tro at vi kommer
til å se kamper over lang tid. Det er fortsatt
David mot Goliat militært. Regjeringen
sitter på store militære styrker, store militære
kapasiteter, som ikke har blitt brukt fullt ut
enda, og opposisjonen er ganske
fragmentert. Samtidig er det også sånn at
det er en ganske tynn hinne i det syriske
maktapparatet – det kan kollapse veldig
fort dersom det for eksempel skulle skje at
større militære avdelinger går over til opprørerne. Det trenger ikke bety starten på
en dialog, det kan like gjerne bety starten
på noe som er enda verre, sier han.
Mood har gjennom samtaler med aktører
i det syriske regimet prøvd å argumentere
mot det han kaller mangelen på proposjonalitet i bruk av vold, uten resultat.
- For dem er det en helt naturlig
tankegang at dersom politiet kommer til
kort, sender de inn stridsvogner og bruker
artilleri og helikoptere. Jeg vet ikke hvor
mange ganger jeg har forsøkt å få inn en
forståelse av at de bare blir mer og mer
fordømt av hele verdenssamfunnet hvis de
ikke skjønner at de har en overordnet forpliktelse til å sørge for at sivilbefolkningen
ikke lider, sier Mood.
Han er stolt av innsatsen FN-observatørene
gjorde på bakken.
– Det har vært en stor ære å tjenestegjøre for Kofi Annan, og ikke minst for
FN. Jeg har vært glad for muligheten til å
gjøre denne jobben. Det er selvfølgelig
ikke helt uten risiko, og det er fryktelig
vanskelig, å krysse fra et område under
kontroll av regjeringsstyrkene og med sin
egen tilstedeværelse som eneste trygghet,
og gå inn i det ukjente og forsøke å
etablere kontakt med opprørerne inne i
disse landsbyene. Det er all mulig grunn til
å være stolt av den jobben vi gjorde på
bakken, sier Mood.
Generalmajoren vil også trekke frem tidligere
norsk innsats i området.
- Norske veteraners innsats gjennom mange
år, har vært en inspirasjon underveis i
arbeidet, som vi har tenkt på daglig. Det å
kunne jobbe og oppnå noen resultater i en
del av disse landsbyene, som gjør at de har
etablert våpenhvile, de har fått frigitt sivile,
og fått tilbake det som ligner på et normalt
liv, dét er de små hyggelige elementene av
dette oppdraget, så får vi se hva dagene og
månedene foran oss bringer, sier Mood.
Robert Mood ble født 8. desember
1958 i Kragerø. Han er norsk offiser,
generalmajor og tidligere generalinspektør for Hæren.
I 2012 fikk han stillingen som sjef for
FNs observatørstyrke i Syria (UNSMIS).
Robert Moods militære løpebane startet
i 1977 ved Befalsskolen for infanteriet.
I Brigaden i Nord-Norge hadde han deretter i tur og orden stillinger som
lagfører, troppssjef og kompanisjef. I
mellomtiden gikk han Krigsskolen,
senere Hærens stabsskole.
Mood var nestkommanderende ved
Telemark bataljon 1993-94, før han tok
to års utdannelse ved det amerikanske
marinekorpsets høyskoler og universitet
i USA, der utmerket han seg som beste
elev. Tilbake i Norge virket han som
operasjonsoffiser i 6. divisjon frem til
1998, da han ble sjef for Telemark
bataljon, som i 1999 til 2000 var
deployert i Kosovo. Han ble deretter forfremmet til oberst i 2000, og tiltrådte
da som sjef for planavdelingen i Forsvarets Overkommando. Forfremmelsen
til brigader kom i 2002 ved utnevnelse
til stillingen som sjef for Hærens kampvåpen. I 2004 fulgte utnevnelsen til
sjefstillingen i Hærens transformasjonsog doktrinekommando (TRADOK). I
2005 ble Mood generalinspektør for
Hæren.
I januar 2009 utnevnte FNs
generalsekretær Ban Ki-moon
generalmajor Mood til ny sjef for United
Nations Truce Supervision Organization
(UNTSO).
Fra 1. august 2011 er han den første
sjef og veteraninspektør for Forsvarets
veterantjeneste (FVT). I april 2012 fikk
Mood i oppdrag å bistå Kofi Annan i
hans arbeid som FN og Den arabiske
ligas spesialutsending til Syria i forbindelse med konflikten der. Mood ble da
sjef for observatørstyrken UNSMIS, som
han ledet til juli 2012.
Mood er tildelt følgende dekorasjoner:
Forsvarsmedaljen med laurbærgren,
Forsvarets medalje for internasjonale
operasjoner med tre stjerner, Hærens
vernedyktighetsmedalje med tre
stjerner, FN-medaljen for UNTSO, FNmedaljen for UNIFIL, NATO-medaljen
for Kosovo og Norges Veteranforbund for
Internasjonale Operasjoners hederstegn.
Stiftelsen Veteranhjelp :
Veteraner hjelper veteraner
Stiftelsen veteranhjelp gjør det mulig å gi øyeblikkelig økonomisk
hjelp til veteraner og nærmeste pårørende, som er kommet i en akutt
økonomisk krise. Stiftelsen har allerede hjulpet mange veteraner og
pårørende. NVIO vil takke alle som til nå har bidratt; den
medmenneskelige støtten er noe av det viktigste i veteranarbeidet.
NVIO gav en startkapital til Stiftelsen veteranhjelp, men stiftelsen er
avhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner. Vi oppfordrer
derfor til å støtte oss i hjelpen til våre
veterankamerater og deres
nærmeste pårørende.
ranhjelp
Stiftelsen Vete
Vær med å gi ditt bidrag til Stiftelsen veteranhjelp! Valgfritt beløp kan innbetales til kontonr. 7058.31.07302
15
100 år i skyene
I 2012 er det nøyaktig hundre år
siden det første norske militære flyet
tok av. Flyet hadde det passende
navnet "START", og fløy Borre Fredrikstad, en strekning på 48 km og
en flytid på 35 minutter. Ikke bare ble
dette starten på den norske militære
flyvningen, men også starten på norsk
flyhistorie.
Bildet viser jagerflypilot, major Eskil
Amdal, i en nylakkert F-16, under
øving tidligere i år. F-16-flyene ble
kjøpt inn midt under den kalde krigen,
og har tjent som arbeidshest i det
norske Forsvaret i over 30 år.
Stortinget bestemte i juni 2009 at
kampflyet F-35 Joint Strike Fighter,
skal bli F-16s etterfølger. 15 juni
bestilte forsvarsminister Espen BarthEide de to første flyene, som blir levert i
2015.
I anledning jubileet vil det bli arrangert
en rekke arrangementer rundt i hele
landet. Hovedarrangementet holdes på
rådhuskaia i Oslo 1. og 2. september.
FOTO: OLE GUNNAR HENRIKSEN NORDLI, FMS
:tilbakeblikk:
:tilbakeblikk:
t 35 år siden
Om ett år er de
e sendt til
norske styrker bl i FN-opelta
Libanon for å de I den forbind.
et
nd
la
i
rasjonen
osten om en
kp
ek
Sj
r
ve
ri
else sk
til
t nummer frem
hendelse i hver
I/
T
for NORBAT
gjensynstreffet
st
rangeres i augu
UNIFIL som ar ndelse du
he
2013. Er det en ve om?
ri
sk
al
sk
vi
ønsker
ding!
el
em
ak
lb
ti
Gi oss
- Jeg kan ikke huske at det var noe særlig
diskusjon om hvorvidt Norge skulle sende
ned styrker til Libanon, sier Kåre Willoch,
som satt i Høyres stortingskomité på den
tiden.
- Tvert i mot var det egentlig stor enighet
om det. Det var et forsøk på å begrense
stridighetene. Håpet var vel at det skulle
ha en beroligende effekt. Dét det var snakk
om i forkant, at man skulle forebygge mot
nye angrep. Men i ettertid opplevde man
nok noe skuffelse over at israelerne tok
mindre hensyn til de fredsbevarende styrkene enn man hadde håpet, sier Willoch
til Sjekkposten.
Oppdrag Libanon:
Norsk soldat på en observasjonspost i Ebel es Saqi i
sør-Libanon, 4. april 1978. Foto: FN
Den avbrutte påskeferien
"Norge skal sende en selvforsynt styrke på 600 mann til FN-styrkene i Libanon. Dette er klart etter et ekstraordinært statsråd på slottet i dag. Kongen kom i helikopter fra påskefjellet til Fornebu ved 10.30-tiden, og
dro direkte til Slottet, hvor møtet i statsråd fant sted en times tid senere. Også statsminister Nordli ble fløyet
inn fra ferie for å delta," kunne Aftenposten meddele 22. mars 1978. Noen få dager senere sto Vigar Aabrek
og den norske fortroppen i Libanon for å delta i FN-styrkene.
AV HEGE KOFSTAD
Vigar Aabrek var ikke på ferie, men på
jobb i Oslo, og befant seg plutselig midt i
stormen da det ble klart at han skulle lede
de norske styrkene i Libanon.
- Det var ikke mye vi visste om forholdene
og situasjonen da vi reiste nedover, om vi i
det hele tatt visste noe, sier Aabrek.
General Sverre Hamre var forsvarssjef da
NORBATT I ble sendt til Sør-Libanon. I
et foredrag han holdt ved NORBATT Is
10-årsmarkering snakket han om tiden og
dagene før styrkene ble sendt nedover.
- Forholdene i Sør-Libanon hadde vært
svært urolige gjennom hele 1977, og de
18
første månedene i 1978. Det hadde allerede
i 1977 fra libanesisk hold vært reist forslag
om at FN-styrker skulle overta kontrollen
i en sone mellom Israel og Libanon, men
dette ble avvist fra alle hold. Diskusjonen
om en slik løsning var allikevel hele tiden
levende, og utviklingen i området ble mer
eksplosiv fra måned til måned. Det som
kom overraskende på oss var tidspunktet
for den israelske innmarsj, og den særdeles
raske henvendelsen fra FN til vår regjering.
Allerede to dager etter den israelske innmarsjen fikk regjeringen den første seriøse
henvendelsen fra FN om å stille bered-
skapsstyrker til rådighet for snarlig innsetting
i Sør-Libanon, sa Hamre.
Allerede dagen etter, lørdag 18 mars,
ble anmodningen drøftet på et møte i Forsvarets overkommando, hvor alle berørte
instanser var tilstede. Det ble konstatert at
regimentet på Jessheim var klar til å kalle
inn sin FN-bataljon på meget kort varsel,
gjøre den klar, og ha hele styrken transportferdig i løpet av ti dager fra eventuell
regjeringsbeslutning ble tatt. Det skjedde
fire dager etter på slottet i nevnte ekstraordinære statsråd.
Den raske henvendelsen til den norske
regjeringen om bidrag til FN-styrkene kom
ikke bare overraskende på Forsvarets overkommando og regjeringen, men også på
mange som hadde stått på beredskapsliste
for FN-tjeneste. Norge hadde ikke vært i
aktiv FN-tjeneste siden Gaza og mange
sto kun oppført for å få med seg de 200
ekstra i måneden det ga. Frafallet var stort,
men mange hadde også den relativt
udramatiske innsatsen i Gaza i minne, og
ble med. I avisene fra mars og april 1978
forsikrer politikere om at soldatene ikke
skal oppholde seg i en krigssone, og om
krigen gjenopptas vil styrkene trekkes ut.
- På tross av at jeg visste lite på forhånd vil
jeg si jeg gjorde jeg en feil under mine orienteringer og uttalelser før avreise fra Norge
som burde vært unngått, sier Aabrek. - Jeg
understreket at oppdraget ikke var farlig.
Det ble nok sagt at det kunne bli en tøff
jobb, men det ble lagt vekt på at vi ikke
skulle i en krigssituasjon. Det at vi gikk såpass lett over risikoen ved oppdraget førte
nok til at mange frivillige med FN-styrken
i Gaza i minnet, fikk et voldsomt møte
med virkeligheten, sier han.
"Den 30. mars om kvelden kom det melding
fra Norge om at hovedstyrken ville lande i
Tel Aviv; første fly den 31. mars om kvelden.
Etter avtale over radio møttes
rekognoseringspartiet fra operasjonsområdet
og et parti fra transittleiren i Naqoura, og
kjørte sammen til Ben Gurion flyplass ved
Tel Aviv. Bataljonssjefen med sitt personell
var ved flyplassen ca klokken 1600 den 31.
mars, men der var det ingen som kjente til
at det skulle komme fly med FN-personell
om kvelden. Først etter kontakt med Den
VIgar Aabrek er på briefing i ILMACs hovedkvarter i Beirut, 28 mars 1978. Foto: FN
norske ambassade i Tel Aviv (som igjen
hadde kontakt med israelske myndigheter
og FN i Jerusalem) kom det representanter
fra den israelske hær og fra UNTSO til
flyplassen , klokken var da 2100. Fra dette
tidspunkt begynte alt å skje, og skje fort."
Utdraget er fra NORBATT Is originale
rapport og gir et øyeblikksbilde på den lett
kaotiske situasjonen i NORBATT Is første
dager i Libanon.
Ganske tidlig ble det klart at oppdraget
kom til å bli mer omfattende og vare lenger
enn regjeringen i begynnelsen hadde sett
for seg.
- Fredsbevarende styrker fra FN har
aldri noen lett oppgave. De skal opptre på
skillelinjen mellom stridende parter. Det
er aldri noen takknemlig og enkel oppgave.
Den krever fasthet, taktfullhet og ansvarsfølelse. Jeg tror vi allerede nå med sikkerhet
kan si at den nye oppgaven vi har påtatt
oss å løse, er vanskeligere enn dem vi
tidligere har vært med på. Her er det ikke
klare frontlinjer, her er det ikke to lett
synlige nasjonale armeer som skal holdes
fra hverandre. Jeg vil gjerne gi min anerkjennelse for hvor raskt og effektivt
styrken er kommet på plass, og for den
gode holdning mannskapene har utvist i
disse første vanskelige dagene, sa statsminister Nordli i april 1978.
- Når vi stiller spørsmålet om NORBATT
I løste sitt oppdrag, er svaret mitt "ja".
Svaret er ja innen rammen NORBATT. Vi
forhindret at det i vårt område kom til
noen konfrontasjoner mellom israelere og
palestinere. I vårt arbeid med dette hadde
vi fire større væpnede sammenstøt med
palestinerne, og en rekke trefninger, som
ikke utviklet seg til væpnet konfrontasjon,
med Haddads milits. Vi var utsatt for direkte
beskytning over 50 ganger. Vi overvåkte at
israelerne gjennomførte sin første tilbaketrekning 11. april, og vi la grunnlaget
for at den sivile befolkning vendte tilbake
til bataljonens operasjonsområde. Vi var
med på å starte en utvikling som kunne ha
resultert i en vellykket UNIFIL-operasjon.
At så ikke skjedde kan ikke FN klandres
for, sier Vigar Aabrek.
FA K TA
14. mars 1978: Israel invaderer
Libanon
15. mars 1978: Libanesiske
myndigheter klager Israel inn for FN.
9. mars 1978: Sikkerhetsrådet i FN
vedtar FN-resolusjon 426, som krever
at Israel skal slutte med fiendtlighetene, trekke seg ut av Libanon og
respektere Libanons selvstendighet og
uavhengighet. UNIFIL blir opprettet i
samme resolusjon.
21. mars 1978: FN kommer med en
formell forespørsel om norsk bidrag.
22. mars 1978: Det blir i ekstraordinært statsråd endelig avgjort at
Norge skal svare positivt på FNs
henvendelse og sende styrker til
Libanon. Samme dag kommer de
første utredning FN-styrkene til
Libanon.
24. mars 1978: Vigar Aabrek og fortroppen drar fra Fornebu flyplass i retning Libanon.
31 mars - 3. april 1978: Den norske
hovedstyrken ankommer Libanon.
19
:kontakt: med leserne
:kontakt: med leserne
Midnattssol over Alta.
Selvhjelpsgruppa
på samling
Forsvarets Veterantjeneste (FVT) sendte 8. februar 2012 ut brev til alt
personell som tjenestegjorde i NORBATT I/UNIFIL med forespørsel om
det var interesse for et gjensynstreff i august/september 2013. Svarfristen var satt til 15. mars 2012.
Fisketur i Altaelven:
- Dette var den beste turen
NVIO avd Alta har de siste seks årene arrangert laksefiske for medlemmene, en stor
suksess for fiskere og fluefiskeentusiaster fra hele landet.
Nærmere 20 veteraner med familie møtte
frem for å fiske laks i Altaelven fra 15. - 17.
juni.
Det ble arrangert konkurranse om hvem
som fanget helgens største fisk, og allerede
fredag kveld trakk 17 år gamle Einar Malin,
sønn av Einar Malin fra NVIO avd. Alta,
opp en laks på over 9 kilo, og gikk med det
av med seieren; heder, ære og en skiferklokke
fra Alta.
Deltagerne var med på en guidet elvebåttur
opp Altaelven, til Storfossen i Tana.
Entusiastiske fluefiskere fra NVIO fikk
anledning til å fiske på den såkalte "Kon-
Einar Malin vant fiskekonkurransen med en laks på
over 9 kilo
20
geplassen" på Mikkeli, der Kong Harald
ofte har vært og fisket. Det var et høydepunkt
for mange.
- Dette er den beste turen jeg har vært
med på, sa en veteran fra Oslo. - Jeg har
fisket i Alaska, Puerto Rico og de fleste
steder i Norge, men dette overgår alt, sa
han.
Midnattssolen viste seg fra sin beste side
lørdag kveld. Myggen uteble, grillen ble
tent og det hele ble toppet av med en joik
fra en av veteranene.
Veteran og varaordfører i Alta, Ronny Berg,
kom for å hilse på flere ganger i løpet av
helgen.
Det var også tid til medaljeutdeling. Hederstegn i bronse ble utgitt av NVIO avd Alta
til Knut Malin, Per Martin Ovesen og
Magne Johansen.
Forbundstyret og sekretariatet var representert ved Ola van der Eynden og Vibeke Strand.
- Denne turen til Finnmark og Alta var en
flott opplevelse for meg, det er så godt å se
veteraner som hygger seg og blir kjent
med andre veteraner fra hele landet. Her
ble det mange nye vennskap, nye
Gjensynstreff
NORBATT I/
UNIFIL
medlemmer, nettverksbygging og kameratstøtte på høyt nivå. NVIO avd Alta har
gjort en fantastisk jobb med å arrangere
denne turen, sier Strand.
Per Martin Ovesen.
John Inge Vestnes i aksjon.
I over to år har en gruppe
veteraner regelmessig møttes for å
snakke om de tingene folk utenfor har vanskelig for å forstå. Resultatet er at alt er blitt lettere.
- Vi prater og har det gøy, og prøver å
komme med løsning på problemer; for
eksempel problemer med NAV eller den
slags. Og så er det fint å bare komme i
kontakt med likesinnede, sier en i gruppen.
- Vi har en fellesnevner, og det er at vi har
diagnosen PTSD alle sammen. Og vi forstår hverandre på en måte mange i
samfunnet ikke kan. I stedet for å begynne
på A, kan man begynne litt lenger ut i
alfabetet. Vi har på en måte fått en trygghet
på hverandre og et stammespråk, som
gjør at vi har det veldig gøy sammen.
Inspirert av en lignende gruppe i Vestfoldsområdet, bestemte gjengen seg for å møtes
i sitt eget distrikt, Østfold. Med god hjelp
fra feltpresten på Rygge, Tore Henrik (nr.2
fra venstre) fikk gruppa holde til i lokaler
ved den militære flyplassen.
- Så kom det da slengende en etter en
etter en, og nå er vi blitt en gruppe på
cirka ti stykker. Det har vært en prosess,
og vi har følt oss fram, og det er kanskje
først nå dette begynner å ta form, sier
gruppa.
Gjensynstreffet skulle eventuelt arrangeres
i samarbeid med Norges Veteranforbund
for Internasjonale Operasjoner (NVIO).
286 veteraner har svart bekreftende på forespørselen, over halvparten med ønske
om å ha med ledsager.
Det har i ettertid vist seg at enkelte veteraner
fra NORBATT I ikke har mottatt
ovennevnte brev.
Med utgangspunkt i denne notisen i Sjekkposten 4/2012 utvides tidsfristen til å sende
inn nedenforstående uforpliktende svarslipp
snarets mulig og senest 1. oktober 2012.
Det er bestemt at Gjensynstreff for
NORBATT I/UNIFIL skal gjennomføres i
tiden fredag 30. august til søndag 1.
september 2013 på Radisson Blu
Scandinavia Hotell, Oslo.
Alle som har meldt sin interesse vil få brev
om bindende påmelding i begynnelsen av
januar 2013.
NORBATT I-35
Jeg kan tenke meg å delta på gjensynstreff NORBATT I/UNIFIL
i tiden 30/8 til 1/9- 2013
Navn: .....................................................................................................................
Adresse:................................................................................................................
..............................................................................................................................
Tjenestestilling NORBATT I/UNIFIL: ....................................................................
Vil du delta med kone/samboer?
JA
NEI
Underskrift: ...........................................................................................................
Sendes til: NVIO, Bygning 60 Akershus, Oslo mil, 0015 Oslo, eller som e-post:
[email protected] innen 1. oktober 2012
21
Afghanistan-sak:soldater fra
Telemarkbataljonen trener på Rena.
Bataljonen har deltatt i væpnede
konflikter på Balkan, i Irak og i
Afghanistan
:aktuelt: ute
Foto: Torgeir Haugaard, FMS
Etter ti år i Afghanistan begynner styrkenes
uttrekning med å forlate Faryab-regionen.
Og afghanerne er klare til å ta vare på egen
sikkerhet, mener Forsvaret.
Statusrapport om Forsvarets bidrag i
Afghanistan første halvår i 2012 ble
presentert i juni.
AV KATRINE SVILAND
Har tro på afghanske sikkerhetsstyrker etter Afghanistan-exit
- Vår planlagte re-deployering og det
maktvakuum vi etterlater når det skjer,
skaper naturlig nok usikkerhet også i den
afghanske befolkning, sier sjef for Forsvarets
operative hovedkvarter, viseadmiral Haakon
Bruun-Hanssen.
Han understrekte likevel at sikkerhetssituasjonen Faryab er noe bedre enn den
var i 2010 og 2011.
Som et ledd i forberedelsen på uttrekningen
av internasjonale styrker er det afghanerne
selv som har initiert, planlagt og gjennomført
aksjonene under det siste halvårets felles
operasjoner.
- Det store fremskrittet ligger i den afghanske
22
sikkerhetsstyrkes evne til selv å håndtere
denne situasjonen, uttalte Bruun-Hanssen
på pressekonferansen.
når det vingler. Snart slipper vi taket, sa
oberst Torger Gillebo under presentasjonen.
I den afghanske provinsen Faryab har
Norge PRT-ansvaret, noe som innebærer
at de norske styrkene har hovedansvaret
for å støtte den afghanske hæren og det
afghanske politiet med opprørsbekjempelse
i regionen. De har også ansvaret for å gjøre
de afghanske styrkene i stand til å overta
sikkerhetsansvaret.
Gillebo var siste sjef for de norske
stabiliseringsstyrkene i Maimaneh, før Transition task group- Faryab overtok 4. juni i
år. Han mener det er viktigere enn noen
gang at de lokale styrkene gjennomfører
operasjoner selv.
- Det vi gjør med de afghanske sikkerhetsstyrkene kan sammenlignes med å lære å
sykle. I flere år hadde vi et fast håndgrep på
sykkelstyret. I dag har vi bare en forsiktig
hånd på bagasjebrettet og trer støttende til
- Før vi reiser herfra, må de bygge opp
egen selvtillit og selv se at de er godt i
stand til å løse operasjoner uten støtten
vår.
I det første halvåret av 2012 har Forsvaret
til enhver tid hatt omtrent 550 soldater og
offiserer på jobb i Afghanistan. Forsvaret
bidrar med alt fra geværsoldater, ingeniører
og piloter til offiserer ansatt på høyt nivå i
ISAF-kjeden.
Et høyt operasjonstempo på norske styrker
i Afghanistan har gjort at Forsvaret har
tæret på personellressursene i Hæren.
Sjefen for de norske spesialstyrkene i Afghanistan, Torgeir Gråtrud, sier at for
styrken han har ansvaret for har belastningen
blitt fordelt så godt det lar seg gjøre.
- Man har en rotasjon internt i de to avdelingene vi har i spesialstyrkene, sier han
til Sjekkposten.
- Nå har vi kjørt FSK, og med det
behovet for personell til enhver kontingent
ute så kan vi holde dette ganske lenge med
det personellet som er. Samtidig så har vi
også en fleksibel deployeringstid. Vi ønsker
å ikke stå nødvendigvis veldig lenge, altså
utover et halvt år - hvis vi sammenligner
oss med andre. Dette er for å beholde
fokus og bevare sikkerheten. Så noe av
trøkket der, kommer på stab og ledelse
faktisk. Det er de som gjerne må være ute
mest.
Spesialstyrkene har vært engasjert i operasjoner i Afghanistan siden begynnelsen i
2001-2002, og styrkebidragene har variert
i størrelse.
Torgeir Gråterud og Haakon Bruun-Hanssen
- Etter hvert nå, har vi et mentorbidrag, og
det er ikke så krevende størrelsemessig,
sier han.
- Det har vært belastning for noen,
men man kjenner hverandre. Det er et
relativt tett forhold. Og hvis du får signaler
fra noen om at nå må han være hjemme,
for vi sliter littegrann, eksempelvis, så tar vi
hensyn til det, og gir dem tjeneste ett år
eller to i utdanningskompaniet eller sånne
ting, og så fyller vi inn hans slot med en
annen kar, for å si det sånn.
23
:aktuelt: ute
På jobb for
Afghanistan
Arve H. Lauritzen jobber for å få Afghanistan på fote. Det er den
mest spennende jobben han noen gang har hatt.
Afghanske kvinner deltar i en kampanje
for utdannelse. Foto FN.
AV HEGE KOFSTAD
I vår la USAs president Barack Obama
frem en exit-strategi for Afghanistan, som
skal iverksettes innen 2014. I mai, på det
største NATO-toppmøtet i historien, signerte NATO planen.
- I løpet av det neste året, skal Afghanistans
sikkerhetsstyrker ta over ledelsen av
sikkerheten i hele Afghanistan, og innen
2014 skal Afghanske styrker ha overtatt
hele ansvaret for sikkerheten i Afghanistan,
sa NATOs generalsekretær Anders Fogh
Rasmussen etter toppmøtet.
Det er her Arve H. Lauritzen kommer inn
i bildet. Som militærrådgiver i United
Nations Assistance Mission in Afghanistan
(UNAMA) skal han og hans kollegaer
prøve å få Afghanistan klar for å møte
hverdagen på egen hånd når den tid
kommer.
24
- UNAMA har vært i Afghanistan på
anmodning av afghanske myndigheter siden
2002. Organisasjonens mandat er å bistå
Afghanske myndigheter med å etablere et
organisert styresett, sier Lauritzen.
Sluttstreken for NATOs militære tilstedeværelse i Afghanistan nærmer seg
raskt. Selv har UNAMA bare mandat frem
til mars 2013, men antageligvis vil dette
forlenges.
- Jeg vet ikke om de kommer til å være
klare. Sånn som jeg ser det, er den Afghanske
hæren klare til å ta over, men det krever
mye ressurser. Afghanistan er helt avhengig
av betydelig internasjonal støtte også etter
2014, for at ikke alt som er bygget opp skal
kollapse. Den største utfordringen er politiet,
som er langt fra der de burde være, sier
Lauritzen.
I arbeidsdagen brukes mye tid på å
snakke med folk. - Jeg kan ha møter med
sjefer i den afghanske hæren , med etteretningssjefer eller snakke med lokalbefolkningen i de provinser som jeg er ansvarlig
for å dekke. Det blir en slags diplomatisk
virksomhet kan man vel si; jeg hører hva
de har å si og så hører de hva jeg har å si,
og på den måten kommer vi forhåpentligvis
frem til løsninger som er gode, sier han.
- For å forstå en konflikt må man ha
kontakt med samfunnet og vite hva som
rører seg, først da kan du komme med
riktige og gode råd. Det gjør at risikoen for
vår sikkerhet nok er større enn den til
ISAF-styrkene – vi må eksponere oss på
en helt annen måte, sier Lauritzen.
1. april i fjor ble Arve H. Lauritzens forgjenger, Siri Skare, og seks andre medarbeidere ved FN kontoret i Mazar-e Sharif drept i opptøyene som oppsto etter
at en pastor i USA brant en koran. Angrepet
mot FN-kontoret i Mazar-e-Sharif skjedde
etter den fredelige fredagsbønnen. I løpet
av to til tre timer brøt kaoset ut, da en
gruppe begynte å kaste stein og angripe
kontoret. Verden satt hoderystende igjen.
– FN er i Afghanistan for å hjelpe til med
gjenoppbyggingen av landet. Det er fullstendig meningsløst at FN-ansatte skal bli
drept under utførelse av sitt humanitære
oppdrag, sa utenriksminister Jonas Gahr
Støre etter angrepet. – Angrepet mot FN
er et slag ikke bare mot FN og det internasjonale samfunnets innsats, men også et
angrep på den afghanske sivilbefolkningens
fremtid, sa forsvarsminister Grete Faremo.
Resultat forble allikevel det samme.
- Du kan ikke gå rundt og være redd. Du
må ha sunn fornuft og ta de nødvendige
forhåndsregler, men det er klart at du vil
aldri kunne sikre deg helt, det er en kalkulert
risiko, sier Lauritzen.
Ulikt ISAF-styrkene som er tungt
væpnet, er UNAMAs militære rådgivere
ubevæpnet. – Det er klart at når du skal
møte folk så kan du ikke komme der med
maskingevær og si, la oss snakke om
hvordan vi kan få Afghanistan på beina,
sier Lauritzen. For det er tross alt derfor de
er der. Og utviklingen er på rett vei.
- Det har skjedd veldig mye siden vi
kom hit i 2002. Noe av det mest markante
i feltet for utvikling og humanistisk bistand
er at så mange kvinner og jenter går på
skolen. I tillegg har utbygging av infra-
Veibygging i Afghanistan. Foto FN
strukturen kommet langt på den tiden,
sier han.
Lauritzens internasjonale militære karriere
begynte allerede 1978, da han reiste til
Libanon som fenrik 20 år gammel. Siden
den gang har han vært kompanisjef og S 3
Operasjonsoffiser i NORBATT Libanon,
militær observatør i Damaskus,
militærrådgiver ved den norsk FN-delega-
sjonen i New York og Ambassaderåd i
Khartoum for å nevne noe.
- Dette er den mest spennende og utfordrende jobben jeg noen gang har hatt. Du
jobber under så krevende forhold, men så
ser du at det går fremover, og at du bidrar
til å skape et land som kan stå på egne ben,
det er utrolig givende, sier Lauritzen.
FA K TA
UNAMA står for United Nations Assistance Mission in Afghanistan
Som navnet tilsier skal UNAMA assistere
med å etablere et organisert styresett i Afghanistan. UNAMAs hovedkvarter ligger i
Kabul og er delt inn i to pilarer, en politisk
og en for utvikling og bistand. I tillegg har
de 18 kontorer utover i regionene, som
jobber med kontakter på regionalt nivå.
Det fokuseres i hovedsak på tre forskjellige områder; politisk styring, mennes-
kerettigheter og såkalt good governance
som favner utvikling og humanistisk bistand. I tillegg er det militær- og politirådgivere. UNAMA er ledet av en
diplomat, og bedriver i stor utstrekning
diplomatisk arbeid. Den nåværende
lederen er slovakiske Ján Kubiš. Tidligere
har Kai Eide vært leder for organisasjonen.
Norge har to offiserer i UNAMA. En i
UNAMA Region Nord med ansvaret for å
følge utviklingen i 5 provinser i nord og
vest-Afghanistan. Den andre i UNAMAs
hovedkvarter i Kabul. Arve H. Lauritzen vil
fra midten av august bytte fra sin posisjon
i nord, til kontoret i Kabul.
UNAMAs nåværende mandat avvikles i
mars 2013, men det er ingen ting som
tyder på at mandatet ikke vil bli ytterligere
forlenget.
25
:aktuelt: ute
:aktuelt: ute
FA K TA
Battle
Brotherhood
og russisk
veteranarbeid
- Vi har behov for
en sterk verdensorganisasjon for å
samarbeide om
veteransaker, sier
Shorokhov
Gennadij
Mikhailovitsj,
generalsekretær
for Russlands
største veteranorganisasjon,
Battle Brotherhood.
AV KATRINE SVILAND
Vennskapelige samtaler
landene og påpekte at et større engasjement
i internasjonalt veteranarbeid fra CISlandene er ønsket og velkommen.
- Om vi er flere som står sammen i veteransaker er det lettere å legge trykk for å bedre
vilkår for veteranene, sier han.
Dan-Viggo Bergtun, visepresident i WVF blir vist rundt av generalsekretær Shorokhov Gennadij Mikhailovitsj fra Battle Brotherhood.
Ønsker en sterk
verdensorganisasjon
I samarbeid med Battle Brotherhoods
medlemsorganisasjoner i flertallet av CISlandene (de tidligere Sovjetrepublikkene)
ble en delegasjon fra World Veterans
Federation(WVF) og NVIO invitert til
Moskva for å utveksle erfaringer.
Dan-Viggo Bergtun, visepresident i WVF
og leder i Standing Commitee on European
Affairs (SCEA) og NVIOs kommunikasjonssjef, Katrine Sviland, ble oså invitert
til Russlands Statsduma for å ta del i diskusjoner om internasjonalt samarbeid og fikk samtidig et sjeldent innblikk i
veteranproblematikken i den russiske
føderasjonen.
Generalsekretæren har klare krav til WVF
både på vegne av Russland og resten av
CIS-landene.
26
- Vi vil ha finstrukturen inn i arbeidet
vårt, i SCEA. Vi mener WVF har potensial
til å bli organisasjonen vi trenger og ønsker
å delta mer i utviklingen av den, sier han.
Blant sakene han ønsker et internasjonalt
samarbeid om er de russiske veteranene
som befinner seg utenfor landets grenser.
Og det er landets veteraner fra den afghansksovjetiske krigen, som foregikk fra 19791989, Mikhailovitsj bekymrer seg mest
for.
- Migrasjon av veteraner er et stort problem.
De bor i Frankrike og Tyskland, blant
annet. Bare i Tyskland har vi over 5000 Afghanistan-veteraner. Mange har også migrert
til USA, sier han.
- Om de får problemer i ettertid blir de
nødt til å takle det selv; de får ingen hjelp.
Dette ser vi eksempler på i de baltiske
statene.
Ifølge Mikhailovitsj driver paraplyorganisasjonen Battle Brotherhood effektiv
lobbyvirksomhet for å oppnå forståelse fra
politisk hold.
- Vi har laget en sterk lobbyvirksomhet
innenfor CIS-landene , sier han.
- Likevel står man sterkere når arbeidet
drives fra flere organisasjoner. I Russland
står autoritet og status høyt, og i samtaler
med Putin har man mer slagkraft i arbeidet
med veteransaker om man har en større
organisasjon bak seg. Dette ønsker vi
primært å samarbeide med WVF om.
Bergtun sier at han er glad for at man nå
kan få et sterkere samarbeid med CIS-
-Kompetansen Russland og CIS-landene
har tilegnet seg om veteransaker er av stor
verdi for andre europeiske land. Dette illustrerer verdien av kontakt mellom landene,
og der vil WVF spille en større rolle fremover.
Han presenterte fremtidige ideer om det
videre internasjonale veteranarbeidet i WVF
for de russiske organisasjonene, og sier at
han ønsker at veteraner skal bidra mer i
fredsprosesser i tråd med intensjonen i
WVF.
Bergtun deltok også på en videokonferanse i regi av Battle Brotherhood - med
ledere for veteranorganisasjoner i Russland,
Kasakhstan, Usbekistan, Aserbajdsjan,
Moldova, Ukraina og Estland - som alle
uttrykte et ønske om tettere europeisk
samarbeid gjennom WVF.
Delegasjonen ble videre invitert til CIS
store veterankonferanse i Baku, Aserbajdsjan
i september 2012 for å samordne videre
samarbeid med CIS- landene.
I løpet av besøket i Moskva fikk delegasjonen
treffe andre veteranorganisasjoner, lokale
veteraner, en rekke museer og anledning
til dekorere flere minnesmerker rundt om
i byen.
All-Russian Public Organization of
Veterans Battle Brotherhood ble
etablert i 1997 - og er Russlands
største med over 110 000
medlemmer.
Organisasjonens oppgir som hovedmål å opprettholde fred, etablere et
godt naboskap og forståelse mellom
nasjoner, ivareta veteraners og
deres familiers velferd, ivareta
minner over falne kamerater.
Organisasjonen har stort fokus på
internasjonalt veteranarbeid, og har
både en internasjonal og nasjonal
del.
Battle Brotherhood samarbeider
tett med 50 andre veteranorganisasjoner og har 84 avdelinger rundt
om i Russland.
I gjennomsnitt blir det hver dag
gjennomført over 100
seremonier/arrangementer av
veteranorganisasjoner i Russland.
World
Veterans
Federation
(WVF)
WVF er verdens største internasjonale veteranorganisasjon med
170 medlemsorganisasjoner fra 93
land. I alt har WVF ca. 42 millioner
medlemmer.
Organisasjonen ble stiftet i 1951
The Standing Committee on European Affairs (SCEA) har ca. 18
millioner medlemmer fordelt på 96
organisasjoner fra 46 land i Europa
27
:aktuelt: hjemme
- Motorsykkel er
bedre enn sex
MC- miljøer har vært assosiert med å være på kant med loven siden
Marlon Brando portretterte en lovløs motorsyklist i filmen The Wild
One, som fascinerte kinopublikummet i 1953. Med dette ble en hel
verden kjent med råskapen og lovløsheten blant rebeller som kjørte
motorsykler. Etter Vietnamn-krigen fant mange "soldat-brødre"
kameratskapet og makten igjen i motorsykkelklubber. Ofte utenfor loven.
HR-sjefen i FAKT, Erling S. Kristiansen, vil vise hvordan MC-treff er
et positivt tilbud.
AV KATRINE SVILAND
- Det er ingen hemmelighet at etter krigene
som var på midten av forrige århundre,
oppsto det en del MC-grupper som var på
kant med loven. Det kan dannes kameratgrupper utenfor Forsvaret som ikke
nødvendigvis alltid er like sunne, sier Kristiansen.
Selv er Kristiansen fascinert av
motorsykler og skal ikke være verre enn
soldatene som skapte overskrifter i VG ved
å uttale at krig er bedre enn sex; - Da kan
jeg heller si at motorsykkel er bedre enn
sex, sier han.
I juni arrangerte han MC-treff for veteraner
på Forsvarets veteransenter på Bæreia, for
28
tredje gang. 50 - 60 veteraner tilbrakte
helgen ved veteransenteret, med sikkerhetskurs, kjøring på Vålerbanen, museums-
besøk og frikjøring.
Ola Tomter ved FVS kan bekrefte at interessen for MC er stor blant veteranene.
Mange kommer fra etablerte MC-klubber
for veteraner, men det kommer også mange
som ikke er organiserte.
- Det er ikke noe krav med medlemskap i
en MC-klubb. Det som er kravet er at du
er en veteran og har en motorsykkel og
førerkort. Eller...egentlig holder det at du
er veteran og interessert, så kan du gjerne
bare sitte på med noen andre, du er selvfølgelig hjertelig velkommen da også, sier
Tomter.
Litt skuffet over oppmøtet er Tomter
allikevel.
- Det er litt nedtur når så mange av de
som melder seg på ikke kommer, når vi
har ordnet mat til 80 mann, så kommer
det 50-60. Men for øvrig er vi veldig fornøyd
med treffet, sier han.
Ifølge Kristiansen ligger det en todelt oppgave i det å arrangere et slikt treff.
- Jeg har jobbet med Robert Mood i
fem år, og han så alltid på veteraner som
en ressurs og ikke et problem. Og da tenkte
jeg at vi må lage arrangementer som
tiltrekker både de ressurssterke veteranene,
og de som sliter med opplevelser etter tjeneste. Det ene blir å bruke friske mennesker
som smittekilder til gode opplevelser, og
det andre er at man kan trekke til seg de
som har behov for samtalepartnere og
positive opplevelser, sier han.
- Det første arrangementet var i 2010. Da
hadde vi rundt 45 deltagere, og vi fikk
kontakt med personer som vi ser kommer
igjen nå, og som vi ser hadde behov for
Forsvarets tjenester, men som ikke
nødvendigvis ville oppsøke det på egenhånd.
Kristiansens og FAKTs tanker om "smart
frisk" blir dermed relevant for MC-miljøene.
- Vi tenker at ved å tilby dem sikkerhetskurs,
ved å tilby dem kjøretrening, så får de oppleve å være en del av en positiv "innenforloven-interesse", sier han.
- Hvis du kan trekke de som står i grenseland
over til det positive og bruke de som ressurser, så er det det man kan legge i "smart
frisk". Så ja, vi skal ikke drive med behandling, men det skal være rekreasjon,
det skal være opplevelser, det skal være
kameratskap - og det er det dette dreier
seg om, sier han.
Ny MC-klubb
for veteraner
Flere veteraner tilknyttet NorvettMC, har nå gått ut av klubben og
blitt en del av en nystartet motorsykkelklubb - United Veterans
MCC.
AV S.KARLSEN NVIO AVD. TRØNDELAG
Klubben er delt inn i regioner; South, West, East, North og Midland. Disse opererer
uavhengige av hverandre men er underlagt felles vedtekter. Midland (Midt-Norge) ble
offisielt etablert lørdag 7. juli på Kristiansten festning. Medlemmene fra samtlige
regioner er også medlemmer av NVIO. Pr i dag har klubben 14 medlemmer i region
Midland og 11 i region East, i tillegg har rundt 10 andre veteraner meldt sin interesse.
Medlemmenes alder strekker seg fra 29 til over 70 år, der samtlige har bakgrunn fra
internasjonale operasjoner. To av klubbens medlemmer tjenestegjør for tiden i Afghanistan.
United Veterans MCC har blant annet som formål å drive med veteranrelatert arbeid gjerne i samarbeid med NVIO. Mange har allerede deltatt på aktiviteter som eskortekjøring av forsvarsminister og soldater som har vendt hjem fra internasjonal tjeneste,
NATO Tiger Show på Ørland, og Den Store Kule Dagen for kreftsyke barn. Medlemmene
tar aktivt vare på hverandre og andre veteraner som søker kontakt. Klubben er åpen for
alle som har tjenestegjort for Norge i utlandet - og ekskluderer ikke de som ikke har tjenestegjort for Forsvaret.
Til stede ved overrekkelsen av klubbens merker til de nye medlemmene var varaordfører
Knut Fagerbakke, sjef for luftkrigsskolen, Ole Asbjørn Fauske, og Benedicte Fjeldberg
fra Forsvarets veterantjeneste, samt medlemmer fra region East.
Mer informasjon finner du på: www.univets.no
29
:lokalforeningene:
:lokalforeningene:
Grillaften for Trøndelag Veterankompani
Tirsdag 19. juni hadde veterankompaniet årets sommeravslutning på Væretrøa.
Vestfronttreff på fortet
TEKST OG BILDER STURE KARLSEN
Værgudene var ikke på veteranenes side,
men 12 engasjerte medlemmer møtte opp
for grillkveld.
Praten gikk livlig rundt bordet, og det ble
mimret og fortalt historier både fra tiden
ute i tjeneste og av nyere dato.
Været lettet allikevel utover kvelden, og de
fleste fikk med seg solnedgangen før de
dro hjem.
Familiekveld for
medlemmene i Trøndelag
Fra v. Langaas, Hovin og Brechan.
Nygift!
På bildet står fra venstre: Kjell Halvorsen, Karsten Thunes og Helge M.Revheim alle FN veteraner.
Siste helgen i juni ble det
arrangert vestfronttreff på
Tittelsnes fort i Hordaland.
Treffet ble arrangert av NVIO avd Haugaland, sammen med Norsk Reserveoffiserers Forbund avd. Haugaland og
Historisk Militære Kjøretøyers Forening
Far og sønn Hollup (til høyre). Fam .Barlaup
I begynnelsen av juni arrangerte avdelingene i Trøndelag familiekvelder.
Trondheimsavdelingen hadde sitt 6.juni på Dolly Dimples på Lerkendal.
TEKST: STURE KARLSEN. BILDER: JON GJENDEMSJØ
Flere valgte bort pizza til fordel for grillmat denne fine sommerkvelden, så oppmøtet ble
mindre enn forventet. 30 store og små dukket opp - og flere satt ute i solen. Det var stor
spredning i alder - den yngste på bare seks måneder til den eldste på over 70. Dette skal
prøves ut igjen, men på et tidligere tidspunkt av hensyn til den yngre garde.
30
NVIO avd Alta vil gratulere per Martin
Ovesen og Cherry så mye med bryllupsdagen den 19.5.2012
Vi gratulerer!
Forbundsstyremedlem i NVIO, Svein
Dyrvik fyller 60 år 25. august.
NVIOs medlemmer, forbundsstyre og
sekretariat gratulerer med dagen og
fremtiden!
Husk at du
finner
NVIO på
Facebook
og web
avd. Hordaland.
Tittelsnes fort er planlagt nedlagt, men
de tre foreningene er blitt enige om å
prøve og overta bygningen. Før det kan
bli en realitet må imidlertid stat, kommune
og eierne av eiendommene bli enige om
pris og drift.
Interessen var derfor stor da Geir B.
Hauge viste veteranene rundt på fortet.
En annen attraksjon var de mange
kjøretøyene som var stilt ut av Hærens
Militære Kjøretøyer.
Helgen ble avrundet med grilling og
premieutdeling, mens knotten gjorde sitt
for å påminne alle om hvilken flott norsk
sommerkveld det var.
NVIO Drammen og
omegn arrangerte
libanesisk aften
12.juni!
Det var rundt 20 fremmøtte på middag,
og sekretariatet var også representert i
Drammen.
Per Morten Bjørnstad fikk overrakt
NVIOs hederstegn i sølv under arrangementet. Gratulerer!
31
Inviterer til hjortejakt
NVIO avdeling Aust Agder har vært så heldige å få tak i et godt
hjorteterreng i Årsand i Jondal kommune.
Jondal er en kommune langs Hardangerfjorden i Hordaland. Terrenget
går fra Hardangerfjorden og opptilfjellet. I dette jaktterrenget har de en
kvote på 5 hjort, i tillegg til småvilt.
- I begynnelsen er det et veldig bratt og
skogstett-terreng som etter hvert flyter ut i
fine furumoer, som igjen går over i et
brattere fjellparti før vidda kommer. For
dem som ønsker å jakte i et slikt terreng er
det en klar fordel at du har en god fysisk
form. Hjortejakt kan være en krevende
jakt og det er til tider lite med veier i
terrenget, sier Sivert Wille Svane i NVIO
Avd Aust Agder.
For å delta må du være medlem av NVIO,
ha betalt jegeravgiften og bestått den obligatoriske skyteprøven.
NVIO avd Aust Agder har satt opp et eget
jaktstyre som skal forvalte jakten og jaktlagets
interesser i pakt med jaktvaldets bestemmelser og grunneiers ønske.
- Vi velger å bruke hund i terrenget men
ikke på alle dagene. Vi vil veksle mellom å
bruke hund slik at vi beholder mest mulige
dyr i terrenget. Så langt har vi tre godkjente
ettersøkshunder. Er du gjestejeger og har
godkjent ettersøkshund så skriv dette ned
på din forespørsel med å delta på årets
hjortejakt. Skriv også litt om hunden og
gjerne litt referanser, oppfordrer Wille Svane.
Det er også mulighet for å bli med for de
som ikke er hjortejegere, men som jager
småvilt eller rett og slett liker å være på tur
og liker det sosiale rundt jakta. Alle kan
imidlertid bli brukt som driver eller kjøttbærer. Det er også gode fiske muligheter i
sjø og vann for de som er interessert i det.
- Vi overnatter i en teltcamp, inne i terrenget.
Er du typen som foretrekker en myk dun
seng med airconditions så er det ikke
akkurat slik vi har det i vår leir. Vi sover i
lavvoer med feltseng. Er det noen som kan
bidra til at vi kan få anskaffet 3 KO telt så
venneligst send oss en mail, sier Wille
Svane.
Mer informasjon kan du finne på
hjemmesidene til NVIO avd Aust Agder,
hvor informasjon vil bli lagt ut fortløpende.
Påmelding til årets hjortejakt sendes til
[email protected] med kopi til
[email protected].
Påmeldingen er bindende, men dersom
det viser seg at du ikke kan delta på årets
jakt kan du si fra så går din plass eventuelt
til nestemann på lista. Fristen på å melde
seg på årets jaktturer er torsdag 26. August.
FA K TA
Prisen er kr 300 pr tur/kr 600 pr uke tillegg kommer et kjøtt avgift på kr 50 pr kg
for jegere og kr 100 for andre.
Kjøttet blir nedskåret og vakuumpakket i
enkle porsjonspakninger.
Jegere som har deltatt på jakta eller ved
viltsstell og andre oppgaver i henhold til
jakta blir prioriterte kjøpere av kjøttet. For
gjeste jegere så må disse være til stede når
kjøttet fordeles etter jaktas slutt.
En del av slaktet skal gå til NVIO Avd Aust
Agders arrangementer som for eksempel
32
kokkekurs og jaktfest. Vi håper også å
kunne servere hjorte kjøtt på vår veteran
ferdighetskamp Hove april 2013.
Skytteren får indrefileten og trofeet.
Jegerne som skal jakte sammen på turene
blir tilskrevet. Det anbefales at det blir
gjort et felles innkjøp av mat og andre artikler. Husk at det er totalforbud av bruk av
alkohol under selve jakta.
Organiserte jaktturer 2012
Tur 1: 01-09 september (Med hund)
“bag limit” 2 dyr
Tur 2: 26-28 oktober (Uten hund)
“bag limit” 2 dyr
Tur 3: 26-30 november (Med hund)
“bag limit” 1 dyr Måneskinnsperiode
Tur 4: 14-16 desember (uten hund)
restdyr
Jaktstyret har vedtatt å ha opptil 10 hjortejegere i terrenget + drivere, dette for å
ivareta sikkerheten. Alle jegere inkludert
drivere med våpen skal ha godkjent
jaktradio. Dette betyr at du som jeger må
stille med jakt radio selv.
...og til ferdighetskamp!
NVIO Aust Agder vil ha tak i deg som liker å konkurrere med gamle
kompiser i veteranferdighetskamp i Arendal en helg i april neste år.
Kampen er lagt opp til praktiske ferdigheter for et lag på 8 mann.
Intensjonene våre er å skape et moderne
veterantreff der vi kan finne ut om vi
virkelig er så gode som vi ønsker å være,
samtidig som vi spiser og fester godt med
gamle ørner som har vært ute en vinternatt
før.
Lokalforeningene setter opp egne lag i
løpet av høsten og vinteren for å delta på
NVIO Avd. Aust Agders veteranferdighetskamp. Hvis det er andre som ønsker å
delta der lokalforeningen ikke kan stille
lag, vil vi lage lag ut i fra påmelding.
Forlegningen skjer i Hove leir utenfor
Arendal, og selve konkurransen blir i et
skogsområde i nærheten av Hove leir i
Arendal. I dette skogsområdet på 2200
dekar har vi flere skytebaner.
Alle lagene som deltar går ut med paintballvåpen og samband. Vi ønsker helst
simulition, men i utgangspunktet er det
paintball.
Disipliner som dere kan komme opp i
under mesterskapet er blant annet langhold
skyting, rifleskyting på bevegelige mål, leirdueskyting, pistolskyting, Clash i Cp / Vkp,
patruljedriller, medevac-øvelse, kjennings
tjeneste og oppklaring av flere bygg for og
nevne noe. Det jobbes også med å få luftforsvaret til å stille helikopter til en av
oppgavene.
Lagene får poeng for hver oppgave.
Vinnerlaget vil motta en vandrepokal, da
dette forhåpentlig blir et årlig mesterskap.
- Dere som blir med bør ha litt kondisjon .
Målgruppen våres er fra 20 til 55 år, men
alle veteraner uansett alder som ønsker å
delta er hjertelig velkommen. Vi trenger
også hjelp fra personell som ikke til ønsker
å delta i ferdighetskamp men heller som
strids dommere og skytebane ledere. Eller
personell som har relevant erfaring.
Veteraner som bare ønsker å møte andre
veteraner er også hjertelig velkommen,
melder styret i NVIO avd Aust Agder.
Dersom du og kompisene dine ønsker å
delta, følg med på NVIO Aust Agders
hjemmeside for oppdatert informasjon.
FA K TA
Hvis du ikke har med egne våpen, kan
du låne dette av NVIO avd Aust Agder.
Under skytedisiplinene kan den
enkelte få utlevert sitt eget våpen .
Dette blir utlevert på standplass og
låses deretter inn i en container. Våpen
leveres inn på fredag ved oppmøte og
utleveres på skytingen og ved avreise på
søndag. Dette på grunn av sikkerheten.
Husk å merke og mellomlagre våpenet
ditt på en god og sikker måte.
Det er total forbud mot alkohol under
mesterskapet.
Pakningsplanen er 1 linje under mesterskapet
Av praktiske årsaker er det satt en
maksgrense på 120 deltagere på
veteranferdighetskamp, og maks 30
personer som er hjelpemannskap og
tilskuere. Her er det først til mølla
prinsippet. Hver forening kan stille med
maks to lag.
Program og deltakeravgift vil det
kommes tilbake til når vi får bedre oversikt over hvor mange som ønsker å delta
på dette treffet. Vi ønsker tilbakemelding fra de som ønsker å stille med lag
eller fra personer som ønsker å delta på
et lag innen 1.desember. Påmelding
sendes til [email protected].
33
:kontakt: med leseren
:kontakt: med leseren
Får hjelp til å starte bedrift
I Storbritannia ønsker regjeringen
å hjelpe veteraner med å få seg
jobb i næringslivet. Programmet
gir deltagerne det verktøyet de
trenger for å etablere egen bedrift.
Tre tusen veteraner har deltatt
siden starten for to år siden.
RASMUS FALCK
Det såkalte ”Be the Boss” programmet ble
etablert med 50 millioner kroner i tilskudd
fra Avdelingen for næring og innovasjon
(Department for Business, Innovation and
Skills) og drives av The Royal British Legion
og deres samarbeidspartnere. For tiden
deltar 1.420 veteraner. Totalt har 2.905
deltatt så langt. Deltagerne har startet 88
bedrifter, blant disse finner man treningsstudioer, nøkkelspesialister og rørleggere.
Gründerne har fått etablererstipendier og
lån.
I følge lederen av Royal British Legion har
”Be the Boss” så langt vært meget vellykket.
Her kan alle som har forlatt tjeneste i Forsvaret få det nødvendige påfyll av kunnskap
som skal til for å etablere egen bedrift.
Legionen er den eneste forsvarsrelaterte
veldedighetsorganisasjonen som bidrar med
slik finansiering, rådgivning, opplæring og
finansplanlegging. Han håper å se mange
flere vellykkede nystartede bedrifter de
nærmeste år.
Den britiske næringsministeren uttale nylig
at det er mange veteraner som er opptatt
av entreprenørskap. Regjeringen ønsker å
hjelpe dem med å utvikle sin bedriftskompetanse.
- De har en god bakgrunn, med et stort
ønske om å lykkes og ”can do”-holdning.
Dette er akkurat det som behøves, når en
skal starte for seg selv, sa næringsministeren.
Og tilføyde at de er mange vellykkede eksemplene programmet har bidratt med
siden starten, er inspirerende. - Det er
gledelig å se at Legionen ønsker å satse
34
Svikter Forsvaret motivert ungdom?
Etter at det tusenårige systemet
med tvungen militær verneplikt
ble opphevet, ønsker Forsvaret å
tiltrekke seg oppegående ungdom
som er motivert for militærtjeneste.
Mens det tidligere var bruk for
alle – i en demokratisk dugnad for
landets frihet – er det nå tydeligvis bare eliten som ønskes.
MAURITZ SUNDT MORTENSEN,
RESERVEOFFISER/FN-VETERAN
Den engelske websiden for programmet ”Be the Boss”.
langsiktig på programmet slik at det bringes
opp på et enda høyere nivå i fremtiden, sa
han.
Alle som har tjenestegjort i Forsvaret kan
søke om 25 prosent støtte og 75 prosent
lån på opp til 75.000 kroner for å starte
egen bedrift. For å finansiere videre vekst
kan man søke om ytterliggere 300.000
kroner.
En av de vellykkede gründere er en tidligere
Royal Marine som etter 12 års tjeneste
startet et treningssenter i London. I følge
han har ”Be the Boss” vært helt vesentlig
for hans nystertede bedrift. - Jeg anbefaler
alle veteraner med en entreprenøriell holdning om å kontakte Legionen’s program,
sier han.
Det er gledelig at så mange veteraner har
hatt glede av å delta på programmet. Ikke
bare har det hjulpet dem med en vellykket
overgang til det sivile yrkesliv. Her får de
også bruk for de mange ferdigheter de har
tilegnet seg i løpet av tjenestetiden i Forsvaret.
Veteranene oppmuntres også til å sette seg
inn i andre lignende offentlige programmer.
Dette kan gjelde finansieringsordninger og
mentorordninger. I år vil regjeringen finansiere en egen ”Business in You”-kampanje. Hensikten er å oppmuntre enda
flere til å starte og drive egen bedrift.
FN-marsj i Hedmark
Også dette året arrangerer Hedmark og
omegns lokalforening FN- marsj 24.oktober.
Etter et vellykket prøvearrangement i fjor
blir marsjen denne gangen registrert, og det
vil bli delt ut medaljer og diplomer. Løypa
er fem kilometer lang og vi går langs
gangveier og barnevennlige stier. Etter marsjen feires FN-dagen med veterantreff på
Thon Hotell i Elverum. Alle veteraner med
familier og andre marsjinteresserte ønskes
velkommen!
Den tidligere inndelingen i stridende A,
stridende B, arbeidsdyktig A, arbeidsdyktig
B samt udyktig var ekstremt demokratisk.
Alle fikk gjennomgå en form for oppdragelse
fra barn til voksen samfunnsborger, hvor
de lærte god våpendisiplin, sikker adferd
på land og sjø, elementær førstehjelp og
brannslukking i tillegg til selvbeherskelse
og kontroll med vold.
I bortimot 50 år etter krigen utgjorde alle
oppegående menn et mobiliseringssystem
med ca. 385.000 våpenføre soldater. Dette
var rekrutteringsgrunnlaget for tjeneste i
internasjonale operasjoner.
Militærnekterne stilte seg selv utenfor dette
fellesskapet, og betraktes fortsatt som
upålitelige småjenter av begge kjønn.
På meningsmålinger støttet ca. 70 prosent
av befolkningen Forsvaret og vårt trygge
medlemskap i NATO.
Ca. 20 prosent hadde ingen mening og ca.
10 prosent var imot alt. De siste utgjorde
tilhengerne av det lille anti-NATO-partiet
SF, som i en periode var sammensluttet
med Norges kommunistiske Parti, og er
idag SV som ligger under sperregrensen.
Det nye er at forsvarsmotivert ungdom må
søke om å få avtjene verneplikten frivillig.
De beste blir plukket ut på sesjon og
innkalt til krevende opptaksprøver hvor
ca. en tredel stryker og blir sendt hjem.
Dette reiser et svært viktig spørsmål: Hvor
klokt er det av vår lille nasjon kaste vrak på
den ressurs som forsvarsmotivert ungdom
Sesjon. Foto: Ole Gunnar Henriksen Nordli
representerer?
De som sendes hjem uten videre blir naturligvis skuffet. Både Forsvaret og nasjonen
for øvrig ville sannsynligvis være tjent med
å ta vare på denne forsvarsmotiverte ungdommen, trekke dem inn på tekniske skoler
og la dem utføre en annen form for viktig
militærtjeneste.
Som en minste kompensasjon bør de få
rikelig med ekstra-poeng ved opptak på
alle former for skoler og universiteter.
Å sende dem hjem er en dårlig måte å
premiere deres uttrykte forsvarsvilje på, og
det kan komme til å straffe seg i en kritisk
situasjon.
Til minne.
En libanonveteran
har forlatt oss
Ove Johansen 23.10.1961 - 02.07.2012
Ove og undertegnede ble kjent under tjeneste i Verkstedkompaniet i Libanon i 1988.
Jeg var mekaniker og Ove var på verktøyburet, vi bodde på den
samme brakka. Jeg har mange gode minner etter Ove, han hadde
alltid en kjapp replikk. Jeg husker han var stolt av å ha vært
fyrbøter på Fregatt i Marinen. Sjømannsuttrykk som dørken og
ventilen ble ofte benyttet. Vi hadde mange turer til den lokale restauranten ’’ Chicken Charlie ’’ bestående av bølgeblikk og med
jordgulv. Men dessverre så var alkoholen alltid i sentrum nærmest
daglig. Undertegnede hadde forresten laster med alkoholen før
tjenesten i Libanon, kanskje var vi flere om det. Etter endt tjeneste hadde Ove og jeg en del kontakt, spesielt på fjellturer både
sommer og vinter, men atter med ei flaske eller to i sekken. De
siste årene hadde vi mye kontakt på telefon, men Ove sa alltid at
det gikk bra.
Var det noe vanskelig så pyntet han nok litt på det. Det var nok
vanskelig for ham å dele smerten, kanskje skulle han også
skjerme andre.
Etter en stor operasjon som så ut til å ha godt bra, hadde Ove det
bedre. Og han trivdes godt i den lokale modellflyklubben.
Men tilslutt ble nok den innvendige smerten for tung å bære
alene.
Jeg respekterer Oves valg.
Hvil ifred.
Tørrlagt alkoholiker og veteran, Vidar Hansen.
35
:kontakt: med leseren
:medlemsservice:
FACEK
BOO
Forbundstyret i NVIO 2012/2014
President Odd Helge Olsen
Skarpelunden 12 A
4623 Kristiansand
Mob: 408 34 501
Tlf: 38 08 74 89
[email protected]
Visepresident Heidi J. Brudal
Steinliveien 7,
3518 Hønefoss
Mob: 943 01 188
[email protected]
Styremedlemmer:
Svein Dyrvik
7105 Statsbygd
Mob: 916 16 920
[email protected]
Einar Haarberg
Breimyrsåsen 11
4628 Kristiansand S
Mob: 934 61 295
[email protected]
WEB
Kjetil Valrygg
Jerpeveien 2b
8665 Mosjøen
Mob: 928 25 706
[email protected]
Ola van der Eynden
9710 Indre Billefjord
Tlf: 78 46 31 33
Mobil: 481 85 079
[email protected]
Bernt Ove Røthe
Postboks 310
5702 Voss
Mob: 473 72 014
[email protected]
Geografiske ansvarsområder
for styremedlemmene
General-løytnant B. Øen, sjef for forsvarsstaben (t.v.),
og oberst-løytnant A.G. Lund (t.h.), sjef for DANORbataljonen, inspiserer den norske æresvakten ved
ankomst på Gaza flyplass, 7. Oktober 1962
Varmt gjensyn for
Gazas glade gutter
Med god hjelp fra kameratstøtteleder i NVIO, Knut Østbøll, klarte
organisatorer og langvarige NVIO-medlemmer Svein Roll og Odd Ivar
Bjørndal å samle 35 veteraner fra stabskompaniet i DANOR BN XII
til gjensynstreff - hele 50 år etter de var i GAZA-tjeneste.
- Vi delte på arbeidet med å finne igjen
kompaniets soldater, fra befal til menig.
Det kan jeg love dere tok sin tid, sa Bjørndal
til sine gamle kolleger under festmiddagen
på Forsvarets veteransenter en junikveld.
- Med endret utseende etter 50 år, og med
ledsagere som de fleste av dere ikke hadde
rukket å få til i 1962 - 35 av dere tilstede
36
etter 88 utsendte invitasjoner må jeg si er
en meget bra deltakelse. Det gleder oss at
så mange ville komme, sa han.
Arbeidet med å spore opp de andre Gazaveteranene startet allerede i 2007 og
resulterte i et forsinket 45-årsgjensyn året
etter.
Gaza 50 år reunion juni 2012
FA K TA
UNEF I (United Nations Emergency
Force) var en fredsbevarende FNstyrke som ble etablert i Rafah på
Gazastripen etter Suezkrisen i 1956.
Norge deltok (sammen med Danmark)
med mannskaper i DANOR-bataljonen
fra november 1956 til juni 1967. I
tillegg hadde Norge stilt til disposisjon et sanitetskompani med
feltsykehus som den første tiden opererte i telt utenfor Gaza by. Om lag 11
000 mann gjorde tjeneste i UNEF
(DANOR I-XXI og NORMEDCOY).
Norge mistet ni mennesker i denne
tjenesten.
Kilde: wikipedia
Facebook og web
For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vi
til å ringe på telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer for
hvem du skal komme i kontakt med, og blir viderekoblet til riktig
person. Besøk oss også på våre nettsider nvio.no og NVIOs side
på facebook.
Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.
Hjelpetelefoner
Kameratstøttetelefonen:
800 48 500
Sjøforsvarets pårørendetelefon
800 87 850
Mental Helses hjelpetelefon
116123
Luftforsvarets pårørende
telefon
69 23 71 96
Kirkens SOS
815 33 300
Krisetelefon, Forsvarets
grønne linje: 800 30 445
Hærens styrkers senter for
pårørende: 800 89 520
Røde Kors-telefonen for
barn og unge: 800 33 321
Bekymringstelefonen
Voksne for barn: 810 03 940
Ola van den Eynden:
NVIO avd Alta, Hammerfest,
Havøysund, Kvalsund, MidtFinmark, Sør- Varanger, Tana,
Trømsø
Kjetil Valrygg:
NVIO avd Bodø, Gildeskål,
Meløy og Rødøy, Harstad, Mosjøen, Ofoten, Troms, Vesterålen, Mosjøen, Salten og
TMbn veteranforening
Svein Dyrvik:
NVIO avd Frøya og Hitra,
Namdal, Nordmøre, Oppdal,
Romsdal, Rørås og Fjellregionen,
Sunnmøre, Svalbard, Søre Sunnmøre og Trøndelag.
Bent Ove Røthe:
NVIO avd Bergen, Førde, Haugaland, Kvinnherad og Voss.
Einar Haarberg: NVIO avd AustAgder, Kristiansand, Mandal og
Lister, Rogaland
Heidi Brudal:
NVIO avd Gjøvik og Toten,
Glåmdal, Gudbrandsdalen, Hadeland, Hamar, Hedemark,
Kongsberg, Valdres og Ringerrike
Odd Helge Olsen:
NVIO avd Asker og Bærum,
Drammen, Follo og Indre
Østfold,
Nedre Romerike,
Oslo, Sandefjord og Nordre
Vestfold, Vestfold og Telemark,
Østfold og Øvre Romerrike.
Sjekk ut NVIOs
medlemsfordeler på
www.nvio.no
37
:medlemsservice:
:medlemsservice:
Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO
Lokalforeningsoversikt
NVIO avd. Alta og omegn
Leder: Sigurd Pedersen
Aronnesvei 70, 9514 Alta
Telefon: 78 60 08 51,
Mobil: 99 04 22 40
[email protected],
www.alta.nvio.no
NVIO avd. Førde og omland
Leder: Øyvind Hartveit
Øvre Fossheim 9,
6800 Førde Tlf: 99231886
[email protected]
[email protected]
www.forde.nvio.no
NVIO avd. Asker og Bærum
Leder: Jan Kristian Næss
Hønsveien 73, 1384 Asker
Mobil 97479965
Privat 66783316
[email protected]
www.asker-berum.nvio.no
NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy
Leder: Geir Haukland
Postboks 90, 8151 Ørnes,
Telefon: (p): 75754696,
M: 90821766 - T (a): 75710522
[email protected],
www.meloy.nvio.no
NVIO avd. Aust-Agder
Leder: Roy Gjertsen
Postboks 1401, 4856 Arendal
Telefon: 93 03 45 85
[email protected]
www.aust-agder.nvio.no
NVIO avd. Gjøvik og Toten
Leder: Jan Erik Kolstad
Storgt. 34, 2843 Eina
Telefon: 61191672
Mobil:40634124
[email protected]
www.gjovik-toten.nvio.no
NVIO avd. Bergen og omland
Leder: Ulf Arnesen
Kollåsen 50
5116 Ulset
Mobil: 91301697
Tlf: 55 20 32 72
[email protected]
www.bergen.nvio.no
NVIO avd. Bodø og omegn
Leder: Audun Spjell
Postboks 62, 8001 Bodø
Mobil: 91 53 60 22,
Telefon: 75 58 02 93
[email protected]
www.bodo.nvio.no
NVIO avd. Gudbrandsdalen
Leder: Arne Hovland
Sørbygdsveien 338,
2636 Øyer
Mobil: 97717077
Telefon: 61241075,
[email protected]
www.gudbrandsdalen.nvio.no
NVIO avd. Drammen og omegn
Leder: Ulf Hjortdahl Anderssen
Hans Hansensvei 42,
3021 Drammen
Telefon: 32834649
Mobil: 90039057
[email protected],
www.drammen.nvio.no
NVIO avd. Hadeland
Leder: Tor Kjølberg Munkelien
Nedre Ulven veg 108,
2720 Grindvoll
Tlf: 61326370,
Mobil: 92459912
[email protected]
www.hadeland.nvio.no
NVIO avd. Follo
og Indre Østfold
Leder: Ulf Magnussen
Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg
Mobil: 90 57 90 44
[email protected],
www.follo.nvio.no
NVIO avd. Hamar og omegn
Leder: Knut Johannessen
Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø,
Mobil: 958 50543
[email protected],
www.hamar.nvio.no
NVIO avd. Frøya og Hitra
Leder: Jostein Roar Skarsvåg
Kverka, 7266 Frøya
Mobil: 91633656
[email protected],
www.froya-hitra.nvio.no
38
NVIO avd. Glåmdal
Leder: Arve Nilsen
Postboks 138, 2201 Kongsvinger,
Mobil: 41 39 93 44
[email protected],
www.glamdal.nvio.no
NVIO avd. Hammerfest
Leder: Gunnar Olaf Bolle
Postboks 182 Sentrum,
9615 Hammerfest
Mobil: 91736198
[email protected]
www.hammerfest.nvio.no
NVIO avd. Harstad og omegn
Leder: Terje Solheim
Maistuvn. 18,
9414 Harstad
Tlf: 77 09 34 93,
Mob: 907 75 152
[email protected]
www.harstad.nvio.no
NVIO avd.Haugaland
Leder: Odd J. Bentsen
Kvednahaugveien 19,
4260 Torvastad,
Telefon: 52 83 81 16,
Mobil: 959 10036
[email protected],
www.haugaland.nvio.no
NVIO avd. Havøysund
Leder: Gunnar Jacobsen
Strandgate 294,
9690 Havøysund
Mobil: 90 99 65 55
[email protected]
www.havoysund.no
NVIO avd. Hedmark
Leder: Johs Skogsrud
Håkon Håkonssonsvei 20 B
2618 Lillehammer
Tlf: 61262801,
M: 47900454
[email protected]
www.hedmark.nvio.no
NVIO avd. Kongsberg
Leder: Henning Martiniussen
Stollvn 44
3617 Kongsberg,
Mobil: 48273922
[email protected],
www.kongsberg.nvio.no
NVIO avd. Kristiansand
og omegn
Leder: Oddbjørn Wiggen
Odderhei Terrasse 132,
4639 Kristiansand S.
Tlf: 38 040 08 38
Mobil: 93 24 88 91
[email protected]
www.kristiansand.nvio.no
NVIO avd. Kvalsund
Leder: Trygve Nilsen
NVIO avd. Kvalsund
Olderfjord,
9713 Russenes,
Telefon: 78463788,
Mobil: 41573546
[email protected],
www.kvalsund.nvio.no
NVIO avd. Oppdal og omegn
Leder: Rune Jullumstrø
Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal,
Telefon: 90834719
[email protected],
www.oppdal.nvio.no
NVIO avd. Kvinnherad
Leder: Asle Sund
Haugaveien 14
5460 Husnes
Tlf: 53472362
[email protected]
www.kvinnherad.nvio.no
NVIO avd. Oslo
Leder: Atle Paulsen
Ravnkolbakken 39
0971 Oslo
Mob:922 99 678
[email protected]
www.oslo.nvio.no
NVIO avd. Mandal og Lister
Leder: Thomas Fjell
Heiveien 6, 4517 Mandal,
Telefon: 900 11 329
[email protected],
www.mandal.nvio.no
NVIO avd. Rana og omegn
Leder: Morten Urvik
Kveldssolgata 78, 8618 Mo i Rana
Telefon:75159789
Mobil:90880728
[email protected]
www.rana.nvio.no
NVIO avd. Midt Finnmark
Leder: Ola van der Eynden
9710 Indre Billefjord
Mobil: 48185079
Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521
[email protected]
www.midt-finnmark.nvio.no
NVIO avd. Ringerike og omegn
Leder: Eivind Hansen
Pb 51, 3533, Tyristrand
Mobil.: 98628541
[email protected]
www.ringerike.nvio.no
NVIO avd. Sunnmøre
Leder: Harald Barstad
Postboks 1114 Sentrum
6000 Ålesund
Telefon: 70 13 19 18
Mobil: 99 71 86 21
[email protected]
www.sunnmore.nvio.no
NVIO avd. Svalbard
Leder: Arild Lie
PB. 0153, 9171 Longyearbyen
Mobil: 94132607
[email protected]
www.svalbard.nvio.no
NVIO avd. Søre Sunnmøre
Leder: Per Inge Øye
6170 Vartdal
Telefon: 91 36 74 72
[email protected]
www.sore-sunnmore.nvio.no
NVIO avd. Sør - Varanger
Leder: Jan Erik Meldgaard
Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng
Telefon: 78999469,
Mobil: 99094967
[email protected],
www.sor-varanger.nvio.no
NVIO avd. Mosjøen og omegn
Leder: Roy Brubakk
Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen,
Mobil: 413 82 911
[email protected],
www.mosjoen.nvio.no
NVIO avd. Rogaland
Leder: Jarl Pedersen
Ormøyvn 28, 4085 Hundvåg
Mobiltelefon: 41215939
[email protected],
www.rogaland.nvio.no
NVIO avd. Namdal
Leder: Lars Petter Skaanes
Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos,
Mobil: 91312731,
tlf: 74270294,
[email protected]
www.namdal.nvio.no
NVIO avd. Romsdal
Leder: Arne Vågseter
Skåla, 6456 Skåla,
Mobil: 900 99 115,
Tlf: 71 24 05 27
[email protected],
www.romsdal.nvio.no
NVIO avd. Nedre Romerike
Leder: Geir Kenneth Bjerke
Laboveien 12
2013 Skjetten
Mob.tlf 97060084
[email protected]
www.nedre-romerike.nvio.no
NVIO avd. Røros og
Fjellregionen
Leder: Jan Lars Haugom
7370 Brekkebygd
Telefon: 72 41 32 08,
Fax 72 40 63 11
[email protected]
www.roros.nvio.no
NVIO avd. Nordmøre
Leder: Per Kvarsvik
Portveien 1
6530 Averøy
M: 95892509
[email protected]
www.nordmore.nvio.no
NVIO avd. Salten
Leder: John Harald Løkås
8215 Valnesfjord
Mobil: 90946083
[email protected]
www.salten.nvio.no
NVIO avd. Tromsø
Leder: Frank Stormo
Langnesvn 51B 9016 Tromsø
Mobil: 91576335
[email protected]
www.tromso.nvio.no
NVIO avd. Sandefjord
og Nordre Vestfold
Leder: Anders Forreløkken
Postboks 425, 3201 sandefjord
Tlf: 33474729,
Mobil: 99793383
Fax: 33472758
[email protected],
www.sandefjord.nvio.no
NVIO avd. Trøndelag
Leder: Svein Dyrvik
7105 Stadsbygd,
Telefon: 91 61 69 20
[email protected],
www.trondelag.nvio.no
NVIO avd. Ofoten
Leder: Hallgeir Ramstad
Holmenveien 12,
8514 Narvik
Mobil: 93 21 36 96
Telefon: 76 96 07 83
[email protected]
www.ofoten.nvio.no
NVIO avd. Tana og omegn
Leder: Asbjørn Dalsbø
Smalfjord, 9845 Tana,
Telefon: 78 92 72 18
Mobil:41 25 03 93
[email protected],
www.tana.nvio.no
NVIO avd. Valdres
Leder: Roger Markussen
Postboks 5, 2901 Fagernes,
Tlf: 61347827,
Mobil: 91361870
[email protected],
www.valdres.nvio.no
NVIO avd. Vestfold
og Telemark
Leder: Knut Erik Jørgensen
Nesjarveien 29,
3268 Larvik,
Mobil: 480 13 168
[email protected]
www.vestfold-telemark.nvio.no
NVIO avd. Vesterålen
Leder: Rolf Harry Knudsen
Martin Nilsensvei 10
8430 Myre
Mobil: 46897710
Telefon: 76134206
[email protected]
www.vesteralen.nvio.no
NVIO avd. Voss og omland
Leder: Nils Tore Veka
Bjørgamarka 55,
5700 Voss,
Mob: 91148811
[email protected],
www.voss.nvio.no
NVIO avd. Sør-Helgeland
Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen,
Mobil: 413 82 911
[email protected],
www.mosjoen.nvio.no
NVIO avd. Telemark bataljon
Leder: Erik Torp
Mobil: 90645977
Adresse: Gustava Kjellandsvei 7
3610 Kongsberg
Mail: [email protected]
NVIO avd. Ytre-Helgeland
Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen,
Mobil: 413 82 911
[email protected],
www.mosjoen.nvio.no
NVIO avd. Troms
Leder: Einar Ulleberg
Postmottak Kappelvn. 2
9325 Bardufoss
Mobil: 40029817
[email protected]
www.troms.nvio.no
NVIO avd. Østfold
Leder: Anne Mette Blix
Idd, Skottene gård
1765 Halden
Tlf: 69196321
Mobil: 91609746
[email protected],
www.ostfold.nvio.no
NVIO avd. Øvre Romerike
Leder: Brynjulf Jenssen
Trondheimsveien 119
2050 Jessheim
Telefon: 63 97 34 45
Mobil: 90 56 89 92
[email protected]
www.ovre-romerike.nvio.no
Sist oppdatert 10.08.2012
Forbundets høye beskytter:
Hans Majestet
Kong Harald V
Norges Veteranforbund for
Internasjonale Operasjoner
Sekretariatet:
NVIO, Bygning 60
Oslo Mil/Akershus
0015 Oslo
Telefon 94 01 22 00
[email protected]
Forbundets hjemmeside:
www.nvio.no
Bankgiro 5082.07.40278
Org.nr. 971 245 433
Fung. Generalsekretær:
Thor Lysenstøen
mobil: 990 92 481
e-post: [email protected]
Kommunikasjonssjef:
Katrine Sviland
Mobil: 93883600
e-post: [email protected]
Leder kameratstøtte:
Knut Østbøll
Mobil: 91 17 63 51
e-post: [email protected]
Forbundssekterær:
Svein Bolstad, mobil: 94012201,
e-post: [email protected]
Organisasjonssekretær:
Vibeke Strand,
mobil: 90031699,
e-post: [email protected]
Rådgivere:
Organisasjon: Bjørn Næss
Mobil: 90 87 08 85
e-post: [email protected]
Helse: Geir Stamnes
Mobil: 99 72 13 24
e-post: [email protected]
Familiestøtte: Irene Ulstein Soleim
mobil: 47 35 48 01,
[email protected]
Husk å melde
adresseforandring
til NVIO
Bli fan av oss
Facebook
39
Returadresse: NVIO, Bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo
Verv en veteran - vinn flotte premier
NVIO er stadig det største veteranforbundet i
Norge, med over 7000 medlemmer. Men vi vet
det finnes mange veteraner der ute, og vi vil
gjerne introdusere disse for kameratskapet - og
for arbeidet NVIO gjør for veteraner.
Men da trenger vi deres hjelp!
NVIO har rekruttering som et hovedsatsingsområde, og vi ønsker spesielt å nå ut til flere
yngre veteraner. Målet er å øke medlemsmassen
med 25 prosent. Vi oppfordrer derfor alle
medlemmer til å verve nye veteraner i tiden fremover!
I vervekampanjen for 2012 vil det bli flere flotte
hovedpremier som ved slutten av året
vil bli trukket blant medlemmer som har vervet.
Hovedpremiene blir en overraskelse som vi kommer
til å avsløre i et senere nummer av Sjekkposten.
Husk at vinnersjansen øker jo flere nye medlemmer
du verver!
Verver du 3 nye medlemmer
får du vårt nye flotte medlemsnål i «gull» eller caps
m/logo
Verver du 5 nye medlemmer
får du termokrus m/logo eller drikkebelte fra Craft
Verver du 7 nye medlemmer
får du Rosendahl vannkaraffel med 6 vannglass
Verver du 10 nye medlemmer
får du en stor og praktisk bag med hvit logo
Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!
Bli medlem i NVIO
Obs! Bruk blokkbokstaver!
Fullt navn: ...........................................................................................
Jeg har ikke tjenestegjort ute, men støtter
NVIOs formål, og ønsker
medlemsskap.
Postnummer/sted: .............................................................................
Jeg er pårørende og
ønsker medlemsskap.
Adresse: ..............................................................................................
Fødselsdato: .......................................................................................
Telefon/mobil: ....................................................................................
E-post: .................................................................................................
Tjenestegjorde i: .................................................................................
Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................
Vervet av medlemsnummer: .............................................................
Fyll ut og legg svarslippen
i postkassen - porto er
betalt.
Du kan også melde deg
inn via våre nettsider www.nvio.no
Svarsending 00900-407
Vika 0127 Oslo