Det som virkerSIDE 10IDE 6
Sjekk posten NR 6 - 2011 Det som virker SIDE 10 Første nasjonale veterankonferanse Kvinner på agendaen IDE 6 SIDE 8 SIDE 6 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO Det som virker SIDE 10 IDE 6 Redaktør [email protected] Aktuelt Leder ...................................................................................................4 Aktuelt hjemme: Julesherry ........................................................................5 Aktuelt hjemme: Kvinner på agendaen ...............................................6-8 Aktuelt hjemme: Veterankonferanse ...................................................8-9 Portrett: Det som virker.....................................................................10-14 Portrett: Ringreven ..........................................................................14-15 Aktuelt hjemme: Kongelig avdukning av nytt veteranmonument...............16-17 Aktuelt hjemme: Klagenemnden er i arbeid.............................................17 Aktuelt hjemme: Markering av FN-dagen .............................................18-19 Aktuelt hjemme: Forsvarets minnedag ..........................................................19 Aktuelt hjemme: Familiestøtteseminar med engasjerte deltakere ............20-21 Aktuelt hjemme: Nytt tilskudd til kameratstøtteteamet..................................21 Aktuelt hjemme: Største gjensynsglede på Bæreia siden 2009!...............22-23 Aktuelt hjemme: Historisk FN-ball på Kronstad Hovedgård............................23 Aktuelt ute: Eurotreff og jubileum i Ålborg.................................................24-25 Aktuelt hjemme: Grasrotandelen - penger som gror ......................................25 Lokalforeningene KONGSBERG/ØSTFOLD: Veteraninspektøren på besøk ............................26 MOSJØEN: Midt i blinken for veteraner....................................................27 NORDMØRE: 30 Årsjubileet ...................................................................28 HAMAR: 10 års jubileum........................................................................29 ROGALAND: Hjelmelandsbuar gjekk for fred................................................30 SANDEFJORD OG NORDRE VESTFOLD: Markerte FN-Dagen ......................31 HEDMARK: Første FN-marsj..........................................................................31 Kontakt med leserne Dancon-treff i Danmark .....................................................................32-33 En trofast sliter... ..................................................................................34 Påsketur 2012 .....................................................................................35 2 Sjekk posten NR 6 - 2011 Det som virker SIDE 10 IDE 6 Første nasjonale veterankonferanse avholdt Kvinner på agendaen SIDE 6 SIDE 6 Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO Nr. 6-2011 ISSN: 1503-3309 Utgiver: NVIO v/presidenten Postboks 1635, Vika 0119 Oslo Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Kristin Bjerkli Tlf.: 94 01 22 00 e-post: [email protected] Neste nummer av Sjekkposten (nr 1-2012) kommer ut i februar med deadline 3. februar. Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse Ansvarlig for produksjon og annonser: Styrk Mediainformasjon: Opplag: 9.000 Lay Out: Styrk Trykk: Norby Grafisk as Kameratstøtte.no Velkommen til nettjenesten Kameratstøtte.no Atter et hektisk år er snart til ende. For NVIO har store deler av 2011 vært preget av flytting, der informasjonsarbeidet, og produksjonen av årets tre siste numre bokstavelig talt har foregått ved kjøkkenbordet i påvente av kontorplass. De mange positive tilbakemeldingene på Sjekkposten, og engasjementet fra dere medlemmer i form av mange flotte innsendte bidrag gjennom hele året (takk for alle flotte bidrag, synd vi ikke har plass til flere), har gjort det veldig artig å jobbe med Sjekkposten også i 2011 til tross for vanskelige kontorforhold. Jeg håper dette nummerets artikler og temaer inviterer til mye god romjulslesing. Vi har blant annet lagt opp til et par interessante portretter. Det første portrettet er av veteran og yrkesoffiser Gaute Indseth som har jobbet ett år som mentor for afghanske styrker. I intervjuet forteller ham om livet med avdelingen sin i samspillet med afghanerne - en innsikt i en unik verden. Se s. 10. Neste portrett er av tidligere leder av Forsvarets veteranadministrasjon (FVA), Erik Myroldhaug, som nylig gikk av med pensjon. I intervjuet forteller ham om hvordan FVA ble startet med tomme hender på en idé, og frem til å bli et godt grunnlag som Forsvarets veterantjeneste (FVT) nå bygger videre på. Se s. 14. Det har vært en travel høst. NVIO har arrangert en kvinnekonferanse på vegne av WVF, der kvinner ble satt kraftig på agendaen. Om konferansen på s. 6. For første gang er det avholdt en Nasjonal Veterankonferanse, et samarbeid mellom Forsvaret og Forsvarsdepartementet, som et ledd i utførelsen av tiltakene i handlingsplanen "I tjeneste for Norge". Se s. 8. HKH Kong Harald avduket det nye veteranmonumentet Touchpoint i Bardufoss i november. Om dette på s. 16. I år inviterte FVT ved Veteraninspektør Robert Mood til frokostmøte på FN-dagen, som et nytt innslag i markeringen. Se s. 18 Og NVIO har holdt enda et Familiestøtteseminar, som ledd i vårt arbeid med å bygge opp famile-/pårørendearbeidet i forbundet. Se s. 20. Nå står julen for døren, og jeg ønsker alle får en fin og fredfylt jul, hvor hen den måtte feires. Mange opplever utenlandstjenesten som en positiv erfaring, men for noen kan tjenesten føre til ulike problemer senere i livet. Snakk om dine opplevelser med en likemann. Gå inn på www.kameratstotte.no eller ring vår landsdekkende Kameratstøttetelefon: 800 48 500 3 «Stiftelsen Veteranhjelp fortsetter å vise sin moralske styrke. » Julesherry 2011 :aktuelt: hjemme Leder [email protected] Så er vi der igjen; desember, mørketid, begynnende stress med julegran, lutefisk, ribbe, pinnekjøtt og alt det andre som hører til den nær forestående høytiden. Midt opp i alt dette er det viktig å gjøre opp status for året 2011 og se litt inn i krystallkulen for 2012. Året har vært et meget godt år og startet med NVIO´s 50–års jubileum og påfølgende ledersamling. Feiret og markert på en verdig, høytidelig og vellykket måte med gode tilbakemeldinger fra våre gjester og eiere. Kameratstøttearbeidet har utviklet seg i henhold til de overordnede styringer gitt av landsmøtet i Alta i 2010. Mange nye kameratstøttegrupper og treffsteder er etablert, samt at familiestøttearbeidet er kommet i gang . Kvinnherad lokalforening er etablert og ønskes velkommen sammen med 500 nye landsomfattende medlemmer - veteranarbeidet gror i NVIO. 8. mai ble i år feiret for første gang som den offisielle Veterandagen med arrangementer rundt om i landet. Krigsveteraner fra 2. verdenskrig og veteraner med innsats for fred og stabilitet fra ulike steder i verden skal nå hedres og minnes samlet på selveste Frigjøringsdagen. Dagen ble markert med stort oppmøte, verdighet og respekt. Året vil også bli husket for en meget vellykket veteran – og pårørendetur til Libanon i forbindelse med 17.mai. Dette opplegget bør utvikles videre og gjentas årlig. I tillegg bør NVIO sammen 4 med FVT utvikle det samme konsept for andre ”misjonsområder” som for eks Balkan. Veteranmonumentet ”Touchpoint” ble avduket av H.M. Kong Harald den 26.oktober i Bardufoss sentrum. Dette er et fantastisk monument som står som et klart og synlig hederstegn. Det anerkjenner alle våre veteraner. De som har bidratt til å skape trygghet her hjemme, og de som har gjort en innsats for fred og stabilitet på ulike steder i verden. Regjeringens handlingsplan, etablering av Forsvarets veterantjeneste med utnevnelse av en veteraninspektør, samt gjennomføringen av veterankonferansen er med på å øke støtte, anerkjennelse og respekt for våre veteraner. På høy tid! Stiftelsen Veteranhjelp fortsetter å vise sin moralske styrke. Mange veteraner og pårørende har blitt gitt øyeblikkelig økonomisk hjelp. Stiftelsen kan kun eksistere ved at DU gir ditt bidrag. Mottoet må være – ”VETERANER HJELPER VETERANER-” Hjelpeiveren i NVIO er stor. NVIO skal fortsette å satse på medlemspleie, medlemsverving, kameratstøtte/ familiestøttearbeid gjennom en styrket desentralisert struktur. Vi vil arbeide for at lokalforeningene skal ha egne kontor og møtefasiliteter. NVIO skal som et hovedmål forbedre vår informasjonstjeneste og forsterke egen juridisk og medisinskfaglig kompetanse. NVIO skal være en sterk og klar pådriver for et mer rettferdig erstatningsregime for skadde veteraner. Jeg tar det for gitt at regjeringen løser urettferdigheter og mangler i kompensasjonsordningen og erstatningsordningen for veteraner som er skadet før 01.01.2010. NVIO mener at regjeringen snarest må starte utredningen av en ny krigspensjonsordning for veteraner som er skadet i internasjonale operasjoner. Dette må skje i nært samarbeid med veteran- og personellorganisasjonene. NVIO skal videreutvikle og forsterke et tettere samarbeid med NAV, SPK, RVTS og ”Pilotprosjekt Østerdalen” og videreutvikle lokale nettverk, inkludert NAV-loser i lokalforeninger der dette er mulig. NVIO skal videreutvikle den gode dialog og det gode samarbeid vi har hatt med Regjeringen, Stortinget og Forsvaret, særlig med tanke på implementeringen av Handlingsplanen og andre viktige veteransaker. Til slutt vil jeg takke alle samarbeidspartnere, alle veteraner og pårørende, forbundsstyret og sekretariatet for all god felles innsats og støtte i 2011. Jeg ønsker dere alle en riktig god, trygg og velfortjent jule- og nyttårshøytid, med sterkt fokus på at 2012 skal bli et godt og fremgangsrikt år for alle veteraner og pårørende. Tradisjonen tro ble Forbundets samarbeidspartnere invitert til Julesherry i Oslo Militære Samfund. Rundt 60 gjester, fra Forsvarsdepartementet, Forsvarets veterantjeneste, Forsvarets veteransenter, fra de ulike forsvarsrelaterte medier, tjenestemannsorganisasjonene og andre veteranorganisasjoner, kom til den hyggelige og uformelle førjulssammenkomsten som i år ble holdt den 21. november d.a. AV KRISTIN BJERKLI I sin hilsningstale oppsummerte president Odd Helge Olsen året 2011 som et spesielt år for NVIO. Året startet med markering av forbundets 50 års jubileum, etterfulgt av NVIOs ledersamling der regjeringens handlingsplan for oppfølging av veteraner, "I tjeneste for Norge", var et av hovedtemaene. Veterandagen 8. mai var noe nytt og stort for forbundet og veteranene, og ble satt stor pris på, sa Olsen. Flytting i to omganger, og en situasjon uten kontorplass for alle i sekretariatet, har dessverre preget store deler av året, men forhåpentligvis en situasjon som vil være løst før 2012 håpet presidenten. Nylig arrangert NVIO en internasjonal kvinnekonferanse på vegne av World Veteran Federation`s kvinnekomitè SCOW (Standing Committee on Women, med delegater fra 21 nasjoner tilstede, der FN sikkerhetsresolusjon 1325 og kvinnespørsmål ble satt kraftig på agendaen av høyprofilerte forelesere (se egen artikkel annet sted i bladet).. NVIO har også i 2011 jobbet mye med veteranrettigheter, og vil ha fortsatt fokus på dette i 2012. I den forbindelse understreket presidenten at det fremdeles er en målsetting for NVIO å arbeide for like rettigheter for lik skade. I sin tale fremhevet han også den gode aktiviteten i lokalforeningene rundt i landet. Prosjektarbeidet med Gulfkrigslidelsen har også preget året, der del 1 av undersøkelsen er ferdigstilt og lagt frem, og del 2 er i en avsluttende fase. Presidenten takket alle våre samarbeidspartnere som på hver sine måter har bidratt til vårt arbeid. Presidenten tok deretter for seg året som kommer. I 2012 vil NVIO ha trykk på å få etablert en familiestøtte struktur ute i våre lokalforeninger, og en fortsatt satsing på medlemsverving, At "veteran" er en hedersbetegnelse, og veteraner er ressurspersoner, vil det også bli fokusert på. Presidenten avsluttet med å ønske alle en god jul og et godt nytt år. 5 Kvinner på agendaen - SCOW har potensial til å bli et verdensledende internasjonalt forum for veteranrelaterte kvinnespørsmål. Det sa WVFs president Hamid Ibrahim i sin åpningstale. Delegater fra 21 nasjoner var tilstede under den internasjonale kvinnekonferansen som ble avholdt i Oslo 16-17. november. På vegne av World Veterans Federation`s kvinnekomitè SCOW (Standing Comittee on Women) sto NVIO som arrangør for en konferanse som satte kvinnespørsmål kraftig på agendaen. AV KATRINE SVILAND STORE UTFORDRINGER Riktignok måtte Ibrahim medgi at det har vært liten fremgang i arbeidet i komiteen. Ifølge Ibrahim skyldes mye manglende midler som har satt hindringer for arbeidet. 6 Den verdensomspennende veteranorganisasjonens kvinnekomitè, under ledelse av Marie Elisabeth Sveri, har satt seg ambisiøse mål; det overordnede målet er å identifisere behovene - og komme med anbefalinger til tiltak i spørsmål som omhandler kvinnelige veteraner og kvinner berørt av væpnet konflikt. Konferansen i Oslo er komiteens andre møte siden den ble opprettet i 1984. - Komiteen har en lang vei å gå før den når sine mål , sa Ibrahim. - En utfordring for arbeidet er fremmøte på møtene; det er bare representanter fra 21 nasjoner tilstede fra våre 93 medlemsland. Dette er en av svakhetene. Likevel har komiteen klart å øke frammøtet med 100 prosent siden 2008, og det må sees som en bra innsats. Personlig tror jeg SCOW har potensialet til å bli et verdensledende internasjonalt forum for saker relatert spesielt til kvinnelige veteraner, enker og barn som har gått gjennom livet uten en mor eller far eller begge - på grunn av krig, sa han. I kraft av å være en komitè under en verdensorganisasjon mener Ibrahim at SCOW kan bruke posisjonen sin til å etablere seg som det første forum av denne typen. - Dette ønsker jeg komiteen lykke til med, sa han. FOKUS PÅ RESOLUSJON 1325 Fjoråret markerte 10-årsdagen for FNs Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. 20.oktober 2001 ble en historisk dato da Sikkerhetsrådet i FN for første gang vedtok en resolusjon som omhandlet kvinners rolle og erfaringer i væpnet konflikt. Kvinner opplever krig på en annen måte enn menn. Mange blir utsatt for seksualisert vold og kvinner rammes også ofte når sivile blir angrepet. Men det finnes også en annen dimensjon til kvinners rolle i konflikter, og i år ble kvinners bidrag til freds- og demokratiseringsprosesser synliggjort gjennom utdelingen av Nobels fredspris til tre kvinner som med ulikt ståsted har bidratt til å skape fred og utvikling. Nobelkomiteen har dermed i år satt fokus på kvinners og deres rolle i internasjonalt Kransenedleggelse i Minnelunden på Akershus festning. fredsarbeid, og det var nettopp Resolusjon 1325 som ble diskutert på konferansen. For å belyse et viktig tema hadde tidligere generalsekretær i NVIO, Vidar Falck, skaffet til veie relevante forelesere til konferansen. NVIOs Vibeke Strand sto for en vellykket utførelse av det praktiske. Faglig tunge forelesere som PRIO-forsker Torunn Tryggestad tok for seg det rettslige rammeverket til FN og kvinnerettigheter, informerte om den historiske bakgrunnen til Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, og dagens status på kvinners deltagelse i konfliktløsning. Ifølge Tryggestad er noe av det viktigste med resolusjonen at den anerkjenner kvinners viktige roller og deltakelse; den reduserer ikke kvinner til å fremstå som ofre. Implementeringsstatus per i dag er likevel noe nedslående. Ifølge Tryggestad er det bare fire av FNs 16 fredsbevarende operasjoner som ledes av kvinner. Av alt FN-personell utgjør kvinner bare 3.6 prosent; 3.7 prosent er militære rådgivere og andelen av kvinnelig politipersonell utgjør 9.4 prosent. Kvinners plass ved Elisabeth Rehn fredsforhandlingsbordene er heller ikke overfylte; ingen kvinne har så langt blitt utnevnt av FN som leder for fredsforhandlinger. Selv om resolusjonen er anerkjent på et retorisk nivå, trengs det hele tiden lobbyvirksomhet for å føre arbeidet fremover. Finlands første kvinnelige forsvarsminister og uavhengig FN-rådgiver, Elisabeth Rehn, Jonas Gahr Støre holdt også et engasjerende innlegg om hva som har skjedd i de ti årene siden FNs sikkerhetsråd vedtok den første resolusjonen som omhandlet kvinners rolle og erfaringer i væpnet konflikt. Hun mener resolusjonen er viktig nettopp fordi den handler mye om kvinners deltakelse. FORTS NESTE SIDE Hamid Ibrahim 7 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Kvinner på agendaen Første nasjonale Veterankonferanse avholdt Forts. fra forrige side KVINNER MÅ VÆRE TILSTEDE - Min erfaring fra konfliktområder er veldig klar; kvinner må ha spesiell oppmerksomhet, de må være tilstede ved forhandlingsbordene og de må være en del av fredsprosesser- på alle nivåer, sa Rehn. Hun kunne formidle at veldig kort sagt ti år senere er forventningene til resolusjonen ikke møtt. Ettersom en resolusjon ikke fungerer som en lov, kan den i praksis også overses der det er ønskelig. Hun pekte spesielt på Afrika som et kontinent der stadig undertrykkelse og seksualisert vold mot kvinner mange steder er et stadig problem. Og ringvirkningene av denne volden vanskeliggjør forsoningsprosesser. Et av problemene er at voldtatte kvinner blir en stigmatisert gruppe i disse samfunnene. - Kulturforståelse er viktig; det er kun når du forstår historien og kulturen der du er at du kan hjelpe, sa Rehn. RESOLUSJON OG DET NORSKE PERSPEKTIVET Politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet, Kathrine Raadim, informerte det internasjonale publikummet om Norges veteransatsning og den relativt ferske handlingsplanen for ivaretakelse av veteraner. Fra Forsvarsdepartementet holdt også seniorrådgiver Hanna Helene Syse et veldig informativt foredrag om Resolusjon 1325 som en integrert del av sikkerhetspolitikken - fra et forsvarsperspektiv. - Vi vet at kvinner ofte er mål. Denne taktikken med å ødelegge kvinner var synlig i Bosnia på 90-tallet, sa Syse. Hun forklarte behovet for Resolusjon 1325 - for å beskytte kvinner. Men det er ikke nok. Vi må også forhindre; i den skjøre perioden mellom krig og fred er det ofte farlig å være kvinne. En annen dimensjonen, ifølge Syse, er kvinners deltagelse. - Dette er et av feltene FN ikke har nådd sine mål, sa Syse. De første årene etter vedtaket ble lite gjort. Norge var imidlertid en av de første landene 8 29. og 30. november ble Norges første nasjonale Veterankonferanse avholdt i Oslo. - Vi er ikke i mål med veteranarbeidet ennå. Vi må ha et solid fokus fra Regjering, Storting, militær ledelse, og den øvrige befolkning, var noe av det forsvarsminister Espen Barth Eide sa i sin åpningstale. AV KATRINE SVILAND Avslutningsmiddag til å lage en handlingsplan for implementering - den involverte fem ministre. Senere har flere land kommet på banen med nasjonale handlingsplaner. - Et ensidig fokus på å rekruttere kvinner til militæret er ikke det det handler om. Det er ikke nok. Vi overkommuniserte nok dette en stund. Det er viktig, men det er bare noe av løsningen. Implementeringen av Resolusjon 1325 i er ikke kvinnene i Forsvaret sitt ansvar. Det er Forsvarets ansvar, sa Syse. - Erfaringen fra Afghanistan viser hvor viktig de kvinnelige soldatene har vært i mange situasjoner, sa Syse. NORGES ROLLE Utenriksminister Jonas Gahr Støre holdt seg også på nasjonalt plan, og informerte om Norges implementering av FN-resolusjonen. - Jeg tror en integrert tilnærming er nøkkelen til suksess. Vi må gjøre kvinnerettigheter og deltakelse til en naturlig del av hele spekteret av fred - og sikkerhetssaker vi er involvert i, sa utenriksministeren. NVIOs president Odd Helge Olsen avsluttet konferansen sammen med SCOWleder Marie-Elisabeth Sveri og WVFpresident Hamid Ibrahim. "Anerkjennelse og ivaretakelse" Veterankonferansen er et samarbeid mellom Forsvaret og Forsvarsdepartementet og er et ledd i utførelsen av handlingsplanen "I tjeneste for Norge" sine 126 tiltak. Temaet for konferansen ble valgt for å belyse hovedformålet med handlingsplanen, som på den ene side er samfunnets anerkjennelse av den innsatsen veteranene gjør, og på den andre det samme samfunns ansvar for å ivareta de veteranene som trenger oppfølging etter endt tjeneste. Forsvarsministeren innledet med å si at han vil følge opp veteransatsningen som ble påbegynt de to siste forsvarsministrene, og at han er opptatt av styrkingen av den sivile kompetansen på veteranspørsmål, og at han er glad for et bredere samfunnsperspektiv og samarbeid. SOLDATENE HAR ALLTID RETT Eide sa også at han ønsket et større mediefokus på innsatsen til norske styrker i Afghanistan, men at den brede politiske enigheten har ført til liten interesse fra pressen og de kritiske debattene har i stor grad uteblitt. Han fastslo at det er Regjeringen som er ansvarlig for vår tilstedeværelse i Afghanistan. - Soldatene stiller opp etter beslutninger fra Regjeringen, og skal aldri bli kritisert for den jobben, sa han. Konferansens første dag fortsatte med et innblikk i utfordringene til oberstløytnant Kjell-Olav Myhre, kompanisjef i operasjon KFOR, under opptøyene i Kosovo i mars 2004. Videre var det innspill fra blant annet politidirektoratet og utenrikstjenesten i forbindelse med deres utfordringer i utenlandsoperasjoner. Sjef for OMLT, Morten Eggen, hadde foredraget "God profesjonskultur, god veteranivaretakelse". Selv har han vært med på gjennomføringen av 25 operasjoner med ANA. Deres høye operasjonstempo var positivt for å opprettholde fokuset, mener han. Han mener veteranivaretakelsen starter allerede første dag i oppsetningen. Ifølge Eggen er familiedag før deployering viktig. - Ordningen med en tre-dagers mellomlanding i Sverige har vært svært positiv, sa han. Han mener også at gjensynstreff bør formaliseres, og at bruk av kompetansen veteraner sitter med må systematiseres. VI MÅ VÆRE PROAKTIVE Oberstløytnant Bjørn Mannsverk gav et sjeldent portrett av mennesket bak jagerflyveren da han fortalte om sitt første skarpe oppdrag som pilot i Libya. Han understrekte hvor viktig det er å ikke undervurdere frykten man føler for å gjøre en feil i en slik situasjon. - Det finnes folk som sliter allerede, sa han. - Det er viktig å være proaktiv i forhold til veteraner. Slik som Forsvaret er i dag enten er du veteran eller så blir du veteran. FORSKNING PÅ VETERANER Mange veteraner er spent på den kommende levekårsundersøkelsen som skal utføres. En representant fra Statistisk Sentralbyrå kunne fortelle hvordan undersøkelsen kommer til å gjennomføres. Ifølge seniorrådgiver Tor Morten Normann vil man i etterkant kunne kartlegge spesielle levekårsutfordringer for veteraner. SSB vil samarbeide med Forsvarsdepartemenet og de andre involverte departementene, eksperter og forskere, samt representanter fra veteranene. Forsvarssjef Harald Sunde innledet konferansens andre dag med blant annet å reflektere over konsekvensene av at forsvaret har forandret seg fra et invasjonsforsvar til et innsatsforsvar. Sunde sa han var glad for at TV2 viser serien "Krigens pris" - da får folket se hvordan det er. - Veteraner er og blir våre soldater, sa han. - Kravet og belastningen gjør at noen sliter. Noe kommer senere i livet som posttraumatisk stress. Kameratstøtte og debrief er beste medisin. Sunde trakk paralleller mellom dagens Afghanistan-soldater og Krigsseilerne. - IED er en ekstrem fare når de beveger seg ut av leirene. Soldatene mestrer trefninger, de er godt trent og de har bra utstyr. Men bak det tøffe ytre til soldaten skjuler det seg et hjerte som banker fortere hver gang de går ut, sa han om sine observasjoner i Afghanistan. RAUSERE MED MEDALJENE Oberst Gerhard Larsen beskrev hendelsesforløpet 2.mai 2010, en hendelse som har blitt nevnt som en av de hardeste kamper for norske styrker siden 2. Verdenskrig. Han sluttet seg til manges mening om at institusjonell anerkjennelse er medaljer, og at man kan med fordel være rausere i utdelingen av disse. Han mener det er viktigere å huske på at det er forskjell på tjenesten, og at mange soldater utsetter seg for stor fare for å redde kamerater. - Det må ikke være sånn at man kun skal motta noen medaljer post-mortem, sa han. Ifølge spesialrådgiver i RVTS Øst, Nils-Petter Reinholdt, eksisterer det for lite kunnskap om det å være soldat. For å bygge opp kunnskapen på sivil side må man ha tilgang til den militære virkelighet og de utfordringer veteraner og deres familier møter. Han illustrerte sitt poeng gjennom en samtale med Tom Torgersen, en veteran som begynte å slite flere år etter tjenesten i Libanon. - Jeg ønsker ikke at noen skal måtte gå samme løp som meg, med 30 forskjellige saksbehandlere i NAV, sa han. Erik Sletmoen fra NAV Elverum kunne imidlertid formidle at NAV bygger kom- petanse om veteraner, og har nå etablert en direktekontakt med Forsvaret. Det skal også opprettes egne kontaktpersoner i hvert fylke for å styrke informasjon og kompetanse. Ettårsprogrammet og èn dør inn Veteraninspektør Robert Mood minnet om at veteraner er en sammensatt gruppe, at utenlandsoperasjonene og mandatene har vært veldig forskjellige. - De som mener vi er gode nok på veteranarbeid, og at vi ikke trenger å tenke på det fremover, de tar feil. sa han. Overgangen dagens soldater opplever, fra høyintensitet til det som kan oppleves som triviell norsk hverdag er stor. - Hvis ikke vi er oppmerksomme kan vi få problemer senere. Vår felles innsats må til for å forebygge, for ikke å ha større problemer enn vi har nå om 10-15 år. Han nevnte at soldater ofte måler sin egenverdi etter resultatet av operasjonen. Mange vil ikke eksponere noen form for svakhet etter hjemkomst fordi de vil ut igjen. Det er det viktig å være oppmerksomme på, mener han. Mood påpekte også operasjonshyppighet som et problem. Mange har kanskje vært ute ti ganger på ti år. I slike tilfeller blir ute som "hjemme"- og potensialet for å slite er der. NVIOS FORVENTNINGER NVIOs president, Odd Helge Olsen, oppfordret om å bruke NVIO i videre veteranarbeid. Forbundets desentraliserte struktur og mangfoldet av medlemmer er unikt, sa han. - Jeg tror vi vil ha en fenomenal plattform for videre utfordringer etter to år med et styrket FVT, dette er et av de viktigste tiltakene i handlingsplanen. Politisk ledelse har fortsatt en vei å gå. Den særskilte kompensasjonsordningen er viktig; vi skal ikke ha et A- og B-lag, sa han. Olsen sa også at NVIO desentraliserte struktur bør benyttes i arbeidet med familieivaretakelse, og at han ser frem til et konstruktivt samarbeid med både Forsvarets veteransenter og Forsvarets veterantjeneste. 9 :portrett portrett: Synes du at avdelingen din hjemme forsto deg når du sa at du skal dra ut og bli borte et år? - Ja, absolutt. Selv om det ble et hull i hjemmeavdelingen når jeg dro ut, ble det allikevel møtt med velvilje og forståelse, tross økt utfordring for dem, sier Gaute. Han hadde litt dårlig samvittighet for at han forlot jobben. Det ble mer på de som var igjen. - Men det er klart det er uheldig når vi har et system som i så stor grad må hente personell fra strukturen hjemme når vi skal bidra ute, avslutter han. Det som virker Et år som mentor for afghanske styrker har gitt veteran og yrkesoffiser Gaute Indseth en innsikt i en verden som er helt unik. I dette intervjuet forteller han om livet med avdelingen sin i samspillet med afghanerne. Om de vanskelige beslutningene han måtte ta underveis. Og tanker rundt Norges bidrag i Afghanistan. Og rundt det som virker. ROGER HELMERS [email protected] Det er september og formiddagssolen henger over Linderud leir. Løvet har begynt å gulne på bjørketrærne utenfor det gråhvite administrasjonsbygget hvor deler av Hærstaben holder til. Larmen fra Oslo by når meg der jeg går langs bygget. På vei for å intervjue rittmester Gaute Indseth om hans tid i mentoringenheten til det norske provinsielle rekonstruksjonsteamet, noe enklere forkortet PRT, i Afghanistan. En neve rekkes i været bak et kontorvindu, til hilsen fra en lyslugget mann i trettiårene. Noen minutter etterpå sitter jeg med en rykende kaffekopp i hånden, i en salong inne på kontoret til sjefen hans som for tiden er på tjenestereise. Det er tre måneder siden han kom hjem fra tjenesten i landet langt bortenfor det meste. Jeg starter intervjuet med å dra tilbake i tiden lenge før det: Hva tenkte du om det å dra ut i internasjonale operasjoner da du begynte på befalsskole? - På den tiden var det Libanon som var interessant, men trodde på et vis at det ikke angikk meg da, svarer han. Og etter hvert har han vært hele 4 turer ute, alle i Afghanistan. - Jeg har vært i Battle Group 3 i Kabul. 10 I 2006 når den norske PRT ble angrepet i den såkalte "banken" så var jeg med i den hurtige forsterkningsstyrken. Og de siste gangene har jeg vært ute med mentoring og treningsoperasjoner for den afghanske hæren, sier han. Gaute forteller om at det norske bidraget innrettet for trening av kandakene (tilsv bataljon, journ anm) ble dreiet til å trene hele brigadesystemet. Den norske Kandak OMLT'en ble i 2010 flyttet fra å være direkte under den øverstkommanderende i ISAF til å bli en del av PRT og kalt Mentoring Unit. Han opererte da hovedsaklig sammen med stridsgrupper fra første brigade i 209 ANA Korps. Hvilken av disse turene var mest krevende? - Den siste turen var mest krevende og omfattende, sier han. Vi var mange ganger i kamp, det vil si at vi var i strid i samtlige av de operasjonene vi har deltatt i, sier Gaute som har vært såkalt senior kompanimentor. -I forhold til forrige kontingent i OMLT der jeg var kompanimentor for samme kompani hele tiden, var jeg denne gangen mentor for flere sjefer som varierte fra oppdrag til oppdrag. Dette setter spesielle krav i et land som Afghanistan der personlige relasjoner, også i jobbsammenheng, er mye viktigere enn det vi er vant til her hjemme. Hvordan opplevde du treningen hjemme? - Treningen hjemme var bra, forteller Gaute, men er ikke imponert over at de i stor grad måtte benytte selvoppsettingsprinsippet. - Det var svært krevende og tungdrevet å måtte ordne alt selv, som for eksempel skytebaner og ammunisjon, sier han og mener at dette er en stor svakhet at vi ikke har noen som er spesialisert til å sette opp styrkebidrag. Han forteller for eksempel at han ofte måtte være skyteleder for de øvrige. - Dette gikk nødvendigvis utover min egen Hvordan var hverdagen i Afghanistan? - Vi kan si at det var to forskjellige typer hverdag. Den ene var den vi hadde i Camp Griffin, hvor vi trente, hvilte, vedlikeholdt materiell og planla operasjonene sammen med afghanerne. Vi sørget også for at dette igjen var koordinert med den norske PRT sine operasjoner. Gaute Indseth, Afghanistan 2011 skytetrening. Men sånn ble det når vi måtte bruke interne instruktører, sier han litt oppgitt. Men han ser gevinsten i å tjenestegjøre sammen med tidligere kolleger. - Takket være at mange av oss var ute i OMLT tidligere, så var vi godt samtrent og hadde dermed et godt grunnlag for å virke, fortsetter Indseth. Og han ønsker å understreke at utdanningen har vært gjennomgående god alle de gangene han har vært på oppsetting, selv om det er et visst forbedringspotensial i hvordan Forsvaret organiserer og administrerer dette. Hvorfor vil du hjelpe afghanere? - Jeg har tro på å støtte afghanerne i å skape sin egen sikkerhet. Og jeg er selvfølgelig lojal til systemet vårt, og ønsker å bidra til de oppdragene vi har. Hæren vår er for liten, og dermed vil jeg være med på å dele belastningen på personellet vårt som må dra ut, sier rittmesteren. Kona Lene er ikke like begeistret - Hun aksepterer det, men liker det ikke. Og det er kanskje det største dilemmaet for meg som yrkesoffiser. Det å balansere jobben som profesjonell soldat med familiens behov. Forstår nordmenn generelt hvorfor vi drar ut til krigen i Afghanistan? - Jeg synes det er veldig variert hva folk forstår av dette. Det avhenger av kunnskap om og interesse for området, men generelt sett er vel forståelsen for at vi skal bidra i NATO tilstede. At vi må drive operasjoner i Nato-sammenheng og på den måten bidra til Norges sikkerhet, og dermed kunne forvente at de allierte stiller opp hvis vi får utfordringer på norsk territorium. Men deltakelse i krigshandlinger i et fremmed land vil det sannsynligvis alltid være delte meninger om. Vi offiserer må etter min mening være lojale til det de folkevalgte har bestemt, uansett hva vi personlig måtte mene, sier Gaute. - Den andre hverdagen var i felt utenfor alt som var sikkert. Vi hadde høyt tempo med høy vaktbelastning, og alle måtte kunne gjøre alt i tilfelle noen falt fra. Kan du beskrive hvordan dere var organisert? - Den norske mentorenheten som normalt fulgte ANA var en stridsenhet med evne til å mentorere og støtte afghanerne, bestående av 16-24 soldater med forskjellige fagfunksjoner. Styrkebeskyttelsen var blant annet skarpskyttere. Afghanerne var alt fra 150-300 soldater, avhengig av hvordan avdelingen var satt sammen og hva slags type oppdrag. Noen ganger opererte vi også ved siden av andre allierte enheter som for eksempel Task Unit'en ra det norske PRT. Er afghanerne kompetente? - Det er mange flinke afghanske offiserer og soldater, men de mangler for eksempel presis ildkraft fordi utstyret deres ikke er godt nok, ved siden av at kompetansen er lav. Dessuten er de ennå dårlige på kommando og kontroll. De har utfordringer med å komme seg til riktig sted, og å gjøre de riktige tingene når de kommer dit. Hovedutfordringen er likevel logistikk. De har store problemer med å få reparert materiellet sitt og få frem forsyninger på en hensiktsmessig måte. Korrupsjon er tidvis en utfordring, men vi ser samtidig at dette tas seriøst på høyere nivå i det afghanske systemet. Og det settes hele tiden i gang tiltak for å bedre situasjonen. Hadde de noen militær utdannelse og erfaring fra krig? - Erfaring fra krig er dessverre en av tingene man kan si at alle afghanere har enten de vil eller ikke, både sivile og militære. Veldig mange av offiserene og befalet har vært involvert i tidligere kriger, mens soldatene på lavere nivå mer og mer kommer fra generasjonen som har blitt voksen etter 2001, og dermed kanskje ikke personlig har vært stridende tidligere. Vi ser også en viss forskjell på hardførhet når det gjelder soldatene som kommer fra avsidesliggende landsbyer og de som kommer fra et mer komfortabelt liv. Tynnkledde afghanske soldater bakpå en pick-up i 10-15 minusgrader er ofte nesten smertefullt å se på. Utstyrsnivået til de afghanske styrkene blir heldigvis stadig bedre, og mye av ustyret er nå fullt på høyde med det vi vestlige har. - Noen av offiserene var utdannet av russerne og gode på troppsnivå. De hadde formell offisersutdanning og hadde tidligere kjempet i den afghanske kommunisthæren på russernes side. Senere meldte de fleste overgang til den andre siden. Når det gjelder selve krigingen på enkeltmannsnivå har de lang erfaring. De gjør det ikke nødvendigvis på samme måte som oss, men de er ofte modige og handlekraftige. Lærte de noe av deg? - Offiserene lyttet til meg, og jeg lærte også mye av å lytte til dem. De var svært oppegående, men hadde ikke samme verdensbilde som oss og ofte en helt annen oppfatning av personellbehandling og ledelse. De var detaljorientert og kunne godt gå inn i en omfattende diskusjon på plassering av for eksempel feltkjøkkenet når de skulle slå leir, mens plassering av våpen og forsvarsstillinger gjerne kunne FORTS NESTE SIDE 11 :portrett :portrett - De afghanske soldatene har for dårlig fagutdanning på enkelte viktige områder. Her kunne Norge bidratt med mindre enheter som hadde hatt stor effekt både i forhold til å øke nivået på den afghanske hæren og gitt stor synlighet i NATO. Risikomessig ville disse enhetene også vært mindre utsatt. En kraftsamling av utdanning på for eksempel bombekaster er en slik mulighet. Gaute er fortsatt veldig engasjert i Afghanistan. Noe jeg tipper kommer til å følge ham resten av livet. Det som virker Forts. fra forrige side vente litt. Men etter hvert klarte vi å få dem til å løfte blikket. Og få dem til å innse at sjefen ikke kan gjøre alt, og overbevise dem om at soldatene under dem forstod noe de også, sier Gaute. Og han gledet seg over å se fremgang på alle nivåer. - Underoffiserene forstod for eksempel at dersom de skulle noe sted så måtte de ha drivstoff på tanken, smiler han. Hvordan var de afghanske soldatene som mennesker? - De var svært så gjestfrie og veldig opptatt av å forklare sin kultur for oss. Og de var nysgjerrig på vår kultur. De er relativt enkle i positiv forstand og evnet å gå rett på sak, noe som var uventet da man gjerne får høre det motsatte.Å bygge gjensidig tillit er viktig og det gjør man ofte ved å drikke mye te og snakke om andre ting enn jobb. Ofte var det vi som gjengjeldte høfligheten med å be afghanerne på te. Gjensidig :fakta: Rittmester Gaute Indseth er 34 år, og stabsoffiser i Hærstaben. Han er opprinnelig fra Bjerkvik, kavalerist, har befalsskole og Krigsskolens kvalifiseringskurs. Han har i tillegg sivil utdanning innenfor både økonomi og statsvitenskap. Han har blant annet tjenestegjort i Panserbataljonen på Setermoen, Andre bataljon på Skjold, i Hærens styrkers stab i Heggelia og nå i Hærstaben. I MU PRT jobbet han som senior kompanimentor og mentorerte afghanske offiserer innenfor fagfeltet operasjoner, ved siden av å lede enhetene fra MU som fulgte afghanerne i felt. Han har til sammen 4 turer til Afghanistan. Han er gift med Lene fra Narvik som er utdannet jurist. De har to barn og bor i Oslo. 12 Afghansk infanteri pa vei mot startlinjen respekt er som ellers i verden, særdeles viktig her. Var det en fordel å kjenne til kulturen? - Helt klart. Vi deltok ofte på planmøter også med politi og sikkerhetstjenesten, da utover hæren. Og mentoreringen gikk også på tvers av disse institusjonene. Da var det viktig å kjenne til kulturen deres, og være veldig bevisste på at vi kun var der for å støtte og ikke overta situasjonen. At de løste ting på sin måte. Hva var egentlig oppdraget til første brigade? - Første brigade har ansvaret for tre provinser i nordre Afghanistan, deriblant Faryab som er området til den norske PRT. - Oppdraget til enhetene jeg normalt samarbeidet med var å klarere områder, vise tilstedeværelse og presse opprørerne ut i en periode, slik at politiet kunne gå inn sette opp vegkontrollposter eller observasjonsposter. Det ble ofte fokusert på å ta fienden til fange. Hvem var fienden? - Det varierte fra den tøffe og harde talibankrigeren med lang erfaring som hadde kjempet mot russerne, til bondegutten med kort erfaring, som brukte lang tid på å lade et automatvåpen som for eksempel en AK 47. De lokale amatørene ble ofte lokket med noen dollar, og jeg tror eventyrlyst kombinert med "enkle" penger var en større motivasjon enn religiøse eller politiske motiver for mange. - Enheten min var blant annet involvert i flere angrep i fremre linje, noe som for få år siden var en uvanlig erfaring for norske styrker. Noen ganger kjørte vi inn i bakhold. Vi var alltid i beredskap for dette, men stridshandlinger er ofte vanskeligere når motstanderen har initiativet og velger tid og sted. Var du redd? - Nei, jeg har ikke følt direkte redsel, fordi jeg hadde privilegiet å være i en såpass bra avdeling. Har du tatt liv? - Det er vanskelig å svare på. Jeg har beskutt motstandere ved flere anledninger, men stridssituasjoner er ofte kaotiske. På den andre siden har jeg tatt beslutninger som helt sikkert har medført det, sier han ettertenksomt og viser til de gangene han har gitt soldatene sine ordre om å skyte eller benytte flystøtte. De vanskeligste beslutningene er de jeg tok før vi gikk i kamp. Og den beslutningen som tynget meg mest var når jeg ga ordre om å rykke frem over særdeles vanskelig terreng, med stor risiko for veibomber i området. Har du et greit forhold til det? - Man tar ikke lett på det å ta liv. Men avgjørelsene jeg har tatt sammen med mine folk har uten unntak fremstått som riktige i den situasjonen vi var i, og har etter min mening også vært formelt riktige. De fiendene vi har tatt livet av har vært for å spare egne, allierte eller sivile liv og løse oppdraget, sier han rolig. Og følger opp med å forklare at beslutningene om norsk maktbruk ligger hos den norske sjefen, og ikke nødvendigvis samsvarer med når de afghanske styrkene velger å bruke makt. Den norske sjefen vurderer alltid om situasjonen er av en slik art at maktbruk er riktig. Den afghanske sjefen har ansvaret for sine egne og hans avdelings handlinger på bakken. - Han tror også kollegene sine er robuste og forberedt nok på å ta liv når det er høyst nødvendig. Gaute forklarer at det i enkelte tilfeller var hensiktsmessig å løse stridsoppdrag fordi de hadde mer presise våpen enn afghanerne. I et tilfelle bidro det sannsynligvis til å spare mange afghanske sivile liv. På grunn av presis norsk ildstøtte kunne de afghanske styrkene gå inn i landsbyene og drive fiendene ut uten harde kamper inne blant bebyggelsen. Sov du godt der ute? Han smiler svakt: - Jeg sov godt i Afghanistan og jeg sover godt i dag. Det er fordi jeg er den jeg er, fordi jeg er godt trent gjennom en karriere i Forsvaret og tidligere operasjoner. Og jeg har hatt støtte fra ledelsen, noe som er særdeles viktig i sånne operasjoner. Jeg gir også stor honnør til de jeg jobbet sammen med der nede, det dreier seg om soldater og medmennesker av beste klasse. Når man jobber med slike folk blir det en form for trygghet som gjør at man holder pulsen nede. Savner du enheten din? - Jeg savner samholdet. Det var tungt når det ble borte. Og det i seg selv er en veldig god grunn til å dra ut igjen, sier han som setter pris på det sterke fellesskapet når livet er farefullt og tungt i felt. Han forteller videre at han har kontakt med mange av dem som han tjenestegjorde med. Spesielt med de som fortsatt tjenestegjør i Forsvaret. - Og så forsøker jeg å holde kontakten med de som ikke tjenestegjør også. Dette er vanskeligere, men facebook er et bra verktøy i så måte. Er du fornøyd med Norges bidrag i Afghanistan? - Enheten jeg har jobbet i har gjort en særdeles god jobb. Men rammefaktorene synes jeg er merkelige, sett fra mitt nivå. Hvor vil vi med det norske bidraget? Det er uklart hva Norge vil oppnå. Når jeg i løpet av de 12 månedene jeg har drevet med mentorering av afghanere og ser at det virker, så undres jeg jo over at vi kutter ned på nettopp den aktiviteten. Gaute har også sett svakheter hos den afghanske hæren som vi som liten nasjon kan gjøre noe med: Hvordan var det å komme hjem? - Det var veldig godt. Jeg følte at det viktigste jeg gjorde var å avlaste Lene, som naturlig nok hadde hatt et år med høy belastning på grunn av mitt fravær. Jeg har ikke hatt veldig behov for å omstille meg til det hjemme, fordi jeg hele tiden har følt at vi har hatt kontroll i felten og at vi har vært premissleverandører. Jeg har derfor hatt en god følelse hele kontingenten. Det tror jeg er viktig for å kunne lande godt her hjemme også. Jeg tror at hvis man er usikker på seg selv, sitt treningsnivå og kompetanse eller de rundt seg, så går man rundt med en uro eller utrygghet i kroppen som gjør at man blir mer anspent og det FORTS NESTE SIDE :fakta: Mentoring Unit (MU) I underkant av 50 norske soldater utgjorde MU i PRT 16 i 2010- 2011, og mentorerte 1 brigade i 209 ANA Corps sine offiserer på forskjellige nivåer innenfor operasjoner og logistikk. Utgangspunktet var den norske leiren Camp Griffin som ligger på andre siden av Meymaneh by i forhold til de øvrige norske avdelingene i området. Basen ble brukt til planlegging og gjennomgang av operasjonene. Avdelinger fra MU på 16-25 mann fulgte brigaden i sine operasjoner og drev mentorering direkte, ofte i forbindelse med kamphandlinger. De norske soldatene var trent til å beskytte seg selv og hadde multiroller, slik at den enkelte kunne alle nødvendige systemer og dermed være autonom. 13 :portrett 3 om Myroldhaug Elvekryssing med LTK Det som virker Forts. fra forrige side blir vanskeligere. Jeg var selvfølgelig i en "høyere" beredskap mentalt de første dagene etter at vi var tilbake etter siste oppdrag, og de første dagene etter vi kom hjem. Men noen rolige dager på slutten i Afghanistan, med innlevering av utstyr og mellomlanding i Sverige var særdeles bra i så måte. Det var godt å ha et sted vi kunne bryte opp samholdet og føle at man ikke var i livsfare lenger. Følte du at Lene var redd når du var ute? - Ja, det gjorde jeg, i stor grad. For å sitte hjemme og ikke vite hva som skjer, kun få det via nyhetene, er vanskelig. Mye tyngre enn å være tilstede og faktisk vite hva som skjedde. Og det er klart at det å ha militær utdanning og erfaring fra operasjonene, gjør at du har en mye bedre forståelse av det, enten det blir skutt raketter mot en leir eller man blir tatt i et bakhold. Det er klart at det virker veldig dramatisk for dem hjemme som ikke har denne forståelsen. Hørte Lene noe fra Forsvaret mens du var borte? - På en måte, svarer Gaute. Sjefen min i Afghanistan har sendt flere brev hjem, og i tillegg sendte forsvaret sentralt ut informasjon til dem hjemme ved et par anledninger, noe som jeg tror er nyttig spesielt for de som har noen ute for første gang. Hun virker fornøyd med oppfølgingen på det planet. Men jeg tror hun savnet å ha en fast kontaktperson som det ikke var så høy terskel for å kontakte. Får du brukt den kompetansen du har fått ute til jobben du gjør i Forsvaret nå? - Generelt vil jeg si at veteraner fra 14 utenlandstjeneste kommer hjem med mye god kompetanse, uansett hva de senere velger å gjøre. Jeg kan ikke bruke erfaringene mine direkte i hverdagen jeg har som stabsoffiser, men jeg har kanskje av og til et annet perspektiv på ting i den jobben jeg gjør i forhold til de som ikke har vært ute nylig. Synes du folk rundt deg er interessert i det du har drevet med i Afghanistan? - Ja, det synes jeg virkelig. Folk rundt meg er nysgjerrige og spør meg om hvordan jeg har hatt det. Men samtidig må jeg si at det er en stor svakhet at avdelingen jeg tilhørte ikke inngår samlet i en annen militær avdeling hjemme. Her er det masse kunnskap og kamperfaring som blir borte. For når vi kommer hjem så blir vi brutt opp og er tilbake på jobb i andre avdelinger i Forsvaret, eller i det sivile samfunnet. Det ville vært en styrke å ta hele avdelingen hjem, videreføre den og videreutvikle den, vedlikeholde kompetansen, for så å sende den ut igjen senere. Hva får deg til å dra ut igjen? Gaute er ikke i tvil: - Det er utrolig givende å drive med dette. Som offiser er jo også utenlandstjeneste det stedet man driver sin profesjon med et alvor som vi normalt ikke har her hjemme. Så er det tilfredsstillende og veldig inspirerende å jobbe med afghanerne som ville gjøre det beste for landet sitt. Jeg liker denne type tjeneste, men ville nok ikke dratt ut til hvilken stilling som helst, sier han og fortsetter med å si at han trives best som mentor. - Jeg er åpen for å dra ut igjen, men jeg lytter mye til familien i det spørsmålet, svarer han og understreker at han har vært ute to ganger på kort tid. Oblt. Remi Andre Adolfsen, SSO Anerkjennelsen Forsvarets Veterantjeneste: Ringreven Erik Myroldhaug har holdt seg til Forsvaret siden han møtte opp på Hvalsmoen som nittenåring. Når han nå takker for seg er det etter 39 år med oppturer. AV KATRINE SVILAND - Jeg hadde bestemt meg for å gå før fylte 60 år, og jeg synes egentlig at på mange måter er det greit å slutte. Jeg har vært med på å legge et godt grunnlag for ivaretakelse av veteraner, og nå kan andre komme til og bygge videre på det grunnlaget, sier Myroldhaug. Blant høydepunktene i Myroldhaugs karriere er blant annet tiden som troppssjef for en ingeniørtropp i Libanon i 1980-81. - Jeg ledet en tropp på nesten 40 personer og hadde store utfordringer i tjenesten hver eneste dag, i forhold til å være med på å løse NORBATT sine oppdrag. Så det er en tid jeg aldri ville vært foruten, sier han. - Dessuten har jeg hatt veldig interessante tjenestestillinger på alle nivåer frem til i dag. Å være prosjektleder for forsvarsinstillingen i 2001 og 2003 var begivenheter som jeg er veldig stolt av og som jeg husker veldig godt. Budskapet var å presentere forsvaret for det norske folk, og ikke minst å ha arrangementene som rekrutteringsgimmicker for ungdommen. Det viste seg at effekten fra begge arrangementene var veldig stor, det var faktisk slik at antallet søknader til forsvaret året etterpå gikk opp med over 50 prosent, sier Myroldhaug. en erstatning på lik linje med de som kommer hjem med en fysisk skade, sier han. STARTET OPPBYGGINGEN Tilfeldighetene brakte Myroldhaug inn i arbeidet med veteraner. Idet han hadde fullført en tjeneste ble han spurt om å være med å bygge opp Forsvarets veteranadministrasjon. Vi var da tre personer som utviklet et beslutningsnotat som forsvarssjefen ga ut i 2005 om etableringen av en veteranadministrasjon i 2006. Vi startet opp så vidt i desember, og i samarbeid med mange gode krefter klarte vi å starte opp FVA 1.februar 2006. Jeg vil si vi startet med tomme hender, men vi hadde en idè- og vi hadde et telefonnummer og et registreringssystem. Vi skulle ivareta forsvarets veteraner men også jobbe for at de skulle få anerkjennelse for den tjenesten de utførte. INNSPILL TIL REGJERINGEN Myroldhaug var også med på å utrede det som etter hvert førte til stortingsmelding 34 som kom i 2008- forløperen til den nåværende regjerings handlingsplan for ivaretakelse av veteraner. - Vi etablerte Forsvarets arbeidsgruppe som var et veldig viktig bidrag i dette - og faktisk spilte inn mer enn 55 tiltak i Regjeringens handlingsplan. Det har vært en veldig interessant og givende tid, og det å ha fått lov til å være med å lede dette arbeidet de siste to årene har vært veldig bra. Spesielt glad er han for at han har blitt kjent med så mange veteraner og vet hvilken ressurs de er. - Så må jeg si at jeg har hatt et usedvanlig godt samarbeid med alle veteranorganisasjonene. De frivillige organisasjoner gjør en kjempejobb for veteranene og det er viktig at Forsvaret nå utnytter den kompetansen og den viljen som er i de frivillige organisasjonene i forhold til ivaretakelse av veteraner, sier han. - Vi startet opp i 2006 med noe som ikke ennå hadde noe grunnlag. Vi har laget veien etter hvert som vi har gått. Sammen med de andre i Forsvarets veteranadministrasjon har vi lagt grunnlaget for de som kommer etter og skal bygge opp en ny og større organisasjon som skal jobbe med veteraner. SPENNENDE MED ET OMRÅDE I VEKST - Vi har seilt i medvind disse seks årene. Selv om det ikke har vært rosenrødt har det likevel vært en fin tid når jeg ser tilbake på det, sier nylig pensjonerte Myroldhaug. Sammen med de tre andre fra Forsvarets veteranadministrasjons spede begynnelse utredet han veteranenes rettigheter - som ledet fram til dagens erstatningsordning. - Nasjonen Norge skal være ganske stolt over å ha denne. Kommer man hjem med en posttraumatisk stresslidelse har man rett på "Erik er en klok, lun og omgjengelig leder - samtidig er han strukturert og tydelig på hva han vil prioritere/oppnå, herunder å stille krav til resultater. I sum skaper dette en høy grad av trivsel og motivasjon blant sine medarbeidere og samarbeidspartnere. Erik brenner for veteransaken og har bidratt sterkt til den positive utviklingen på veteranområdet. Takk for innsatsen og lykke til fremover!" Knut Østbøll, leder Kameratstøtte, NVIO: "Erik er en meget hyggelig person som alltid tar imot deg med et smil. Han har en lun væremåte og er veldig lett å samarbeide med. Han er oppriktig engasjert i veteran arbeidet og prøver alltid å finne de best praktiske løsninger. Erik er en raus person som gir mye av seg selv og jeg ønsker han lykke til som pensjonist. " Oblt. Roger Helmers, sjef ivaretakelse Hæren, Forsvaret: "Erik er en oppegående og svært hyggelig kjernekar som i stor grad har vært kontinuiteten i den tidligere veteranadministrasjonen. Han har bidratt til utrolig mye bra for veteranene, som jeg mener ikke har kommet godt nok til syne for omverdenen. Erik er en seriøs og hardt arbeidende offiser som Forsvaret har hatt mye igjen for å ha innenfor dette viktige feltet." 15 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Kongelig avdukning av nytt veteranmonument Klagenemnden Etter en kongelig salutt over Bardufoss sentrum startet avdukningsseremonien for det nye veteranmonumentet Touchpoint. NVIO avdeling Troms var initiativtakeren til det nye monumentet som skal hedre og gi anerkjennelse til alle soldater fra alle forsvarsgrener som har gjort sin tjeneste hjemme og ute. AV KATRINE SVILAND Hans majestet Kong Harald ble tatt i mot av NVIOs president, Odd Helge Olsen og generalinspektør for Hæren, Per Sverre Opedal. Som første taler gratulerte Olsen hans majestet Kongen, NVIOs høye beskytter - og alle sammen med dagen. -Veteranmonumentet Touchpoint er et fantastisk monument. I min fantasi fremstår monumentet som en hyllest til våre norske kvinner og menn. Monumentet står stolt og uavhengig alene, samtidig samlende, og forteller meg om dagliglivets ensomhet og sårbarhet, samt styrken i et solid felleskap, og allikevel i krysspunktet Foto: Katrine Sviland VETERANER ER EN RESSURS FOR LANDET VÅRT Generalinspektør for Hæren, som selv er veteran, takket for et storslått monument. - Jeg er glad for at det norske samfunnet har fått et langt mer positivt syn på den ressursen veteranene er for landet vårt, sa han til publikum. Det var også en tydelig stolt ordfører som talte før avdukningen. - Jeg tror trygt jeg kan si, på vegne av alle kommuner utover de fem og deres inn16 er i arbeid! mellom det gode og det onde. Krig og fred, sa Olsen. En tusentalls tilskuere fylte opp plassen rundt det nye kunstverket som er blitt en realitet etter flere år. - Prosjektet startet allerede for tre-fire år siden. Vi var i kontakt med kunstneren Alvin Jensvold ganske tidlig i prosessen, og han kom med en idè vi falt for. Det er en veldig fin og anvendelig symbolikk, sier leder for NVIO avdeling Troms, Einar Ulleberg. I tillegg til lokalforeningen i Troms, har også Fylkesmannen og forsvarskommunene vært samarbeidspartnere i prosessen med å få hedersmonumentet på plass. - Vi har også fått solid støtte med fundamentarbeidet av lokale entreprenører, som har levert gratis, og rett og slett har gjort en kjempeinnsats for å få til dette. Det er utrolig prisverdig, sier Ulleberg. -Vi har også vært veldig takknemmelige overfor støtten fra Forsvaret. Logistikken, rammen rundt arrangementet; det har vært en uvurderlig drahjelp. Vi hadde ikke stått der vi er i dag uten hjelpen fra Forsvaret. Det er selvsagt penger inni bildet der også, sier han. Selv er han strålende fornøyd med resultatet. Vi føler vi har klart å skape mye mer enn et minnesmerke, sier han. - Det er et minnesmerke og et hedersmerke. Det skal hedre alle som står bak. Vi skal ikke bare se bakover, men også fremover. Det skal være et samlende punkt. Det skal også være en fryd for øyet- og det synes vi at vi har fått til. «Veteranmonumentet står som et klart og tydelig hederstegn. Det anerkjenner alle våre veteraner, de som har bidratt til å skape trygghet her hjemme, og de som har gjort en innsats for fred og stabilitet på ulike steder i verden.» Hans majestet Kong Harald Bildet fra venstre: Eva Klepsland Drageset, Ragnhild Marie Hagen, Claus Brynildsen, Trond Jørgensen, Jane Ytreøy Grøndalen, Anne Stine Eger Mollestad, Edvin Værøy, Odd Helge Olsen. Foto: Jimmy Bjerkansmo Foto: Katrine Sviland byggere, at det er få ting som på en så klar og tydelig måte forteller oss om grunnleggende verdier i det norske samfunn i en global sammenheng som nettopp det å kunne hedre veteraner på en dag som i dag, sa ordfører i Salangen, Ivar B. Prestbakmo. Som siste taler i rekken hedret også Kongen alle Norges veteraner. -Veteranmonumentet står som et klart og tydelig hederstegn. Det anerkjenner alle våre veteraner, de som har bidratt til å skape trygghet her hjemme, og de som har gjort en innsats for fred og stabilitet på ulike steder i verden. La oss tenne lyset i takknemlighet til Norges veteraner, sa Kongen før monumentet lyste opp. Klagenemnd for veteraner med psykisk belastningsskade hadde sitt første møte torsdag 3. november 2011. hvorav ett er foreslått av arbeidstakerorganisasjonene, og ett av veteranorganisasjonene. Varamedlemmene var også med på det første møtet. AV JIMMY L BJERKANSMO MEDLEM Anne Stine Eger Mollestad (leder) Odd Helge Olsen Trond Jørgensen Eva Klepsland Drageset Nemndas leder, Anne Stine Eger Mollestad, regner med at det vil ble holdt et møte i måneden og at det i utgangspunktet ligger omtrent førti saker og venter på behandling. Selv om Forsvarsdepartementet virker som sekretariat, er nemnda uavhengig, og Forsvarsdepartementet kan hverken påvirke behandlingen av enkeltsaker eller omgjøre nemndas vedtak. Klagenemnda består av fire medlemmer VARAMEDLEM Ragnhild Marie Hagen (varaleder) Claus Brynildsen Edvin Værøy Jane Ytreøy Grøndalen 17 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Markering av FN-dagen FN-dagen arrangeres hvert år 24. oktober som markering av etableringen av FN i 1945. Over hele verden markeres dagen med møter, diskusjoner, utstillinger og andre kulturarrangementer. Tradisjonen tro deltok Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) på markering av FN-dagen rundt om i landet. AV KRISTIN BJERKLI OG KATRINE SVILAND I Oslo var NVIO invitert av Forsvarets Veterantjeneste (FVT) til et frokostmøte på Artilleriloftet på Akershus festning. Der samtalte veteraninspektør Robert Mood (tidligere styrkesjef UNTSO), daværende forsvarsminister Grete Faremo, og tidligere styrkesjefer fra internasjonale oppdrag, under ledelse av Bjørn Hansen fra NRK, rundt temaet: Hvilke erfaringer har Norge fra militære bidrag i FNs fredsbevarende operasjoner? Hvilke utfordringer ser vi for eksisterende og fremtidige FN-bidrag - og hvordan kan vi best ivareta våre FN-veteraner? Styrkesjefene som deltok i samtalen var: Generalløytnant Egil J. Ingebrigtsen MFO (Multinational Force and Observers) Oberst I Alf Hammer - UNMOGIP (UN Military Observer Group in India and Pakistan) Generalmajor Trygve Tellefsen - MFO (Multinational Force and Observers) Oberst I Vigar Aabrek - UNIKOM (UN Iraq-Kuwait Observer Mission) Brigader Ove J. Strømberg - UNPREDEP (UN Preventive Deployment in FYROM) Generalløytnant Thorstein Skiaker KFOR (NATO/PfP Kosovo Force) Styrkesjefene hadde ulike erfaringer fra de ulike operasjonene, men var enige om at nøkkelen til et vellykket oppdrag og 18 muligheten for styrkebidraget til å gjøre en god jobb, var et klart og robust mandat, klare kommandolinjer, og full hjemlig/ nasjonal oppbakking. Dagens styrkesjefer har fortsatt en utfordring med å få til et godt samspill på bakken. Økende kapasitetsgap i forhold til det mandatet skal gjøre på bakken, og de ressursene som bidrar vanskeliggjør oppgaven. Skjulte og kjente forbehold fra enkelte bidragsland gjør det vanskelig for styrkesjefer å gjøre en god jobb. Det siviltmilitære arbeidet er krevende, konstaterte panelet. - Veteraner identifiserer seg sterkt med den operasjonen de deltar i, og dermed i hvilken grad denne lykkes. Vi må jobbe med de veteraner som kommer hjem fra politisk konfliktfylte operasjoner, slik at disse i større grad kjenner stolthet over den jobben de har gjort der, mer enn selve bidragets vellykkethet, innledet veteran- inspektør Robert Mood temaet om ivaretakelse av veteraner. Det arbeidet som er igangsatt for å ivareta skadde veteraner, og anerkjenne veteranene er godt i gang. Neste steg er få det sivile samfunn til å forstå og vise at de ser den ressurs veteraner er, og anerkjenne denne. Veteraner har praktisk erfaring fra krevende oppdrag, løser oppgaver under tidspress, vanskelige forhold, og blir stilt overfor krevende verdispørsmål. SER SEG SELV I EN STØRRE SAMMENHENG - Det de tar med seg inn i en større samfunnssammenheng er at de ofte tar i et tak uten å bli spurt; de ser seg selv i en større sammenheng og de bidrar til det litt større målet som bedriften eller arbeidsgiveren har. Så for enhver arbeidsgiver, så vil dette være en unik teamspiller og en unik arbeidskraft, utdypet Robert Mood for Sjekkposten etter diskusjonen. - Veteraner har kjent på kroppen litt tøffere prosesser. Mange har opplevd å miste kamerater for eksempel, noen flere ganger. Mange har erfart disse tankene som går gjennom hodet, som hvorfor ikke meg? Gjorde jeg det jeg kunne? Den biten har de også erfaring med. Det betyr at de har en emosjonell intelligens i teamsammenheng rett og slett, så er de verdifulle spillere i kraft av sin erfaring, sa han. KRANSENEDLEGGELSE I MINNELUNDEN Frokostmøtet ble etterfulgt av kransenedleggelse i Minnelunden kl. 12.00, der Trond Werner, leder i NVIO avdeling Oslo, holdt dagens tale. I sin tale trakk han frem den mangfold av kompetanse som norske intopsveteraner besitter, og den goodwill og anerkjennelse disse har skapt der de har vært utstasjonert. - Veteraner er en ressurs, det finnes mange eksempler på dette, og vi som er samlet her i dag vet dette. Men vi må finne ut hvordan vi kan bruke denne ressursen. Da vil veteranene finne sin plass i samfunnet, og resten av befolkningen vil oppdage veteranene, avsluttet Trond Werner og la ned krans på minnesmerket over de falne. Daværende forsvarsminister, Grete Faremo, understrekte for Sjekkposten viktigheten av å fremheve veteraner som en ressurs i samfunnet. - Vi må trekke frem den innsatsen de har gjort- og anerkjenne den; det gjør vi jo mange steder i offentligheten i dag. Mange av de som har tjenestegjort ute er fortsatt i full jobb i forsvaret eller andre steder i samfunnet, og det å lage arenaer der den innsatsen blir trukket fram og diskutert, og at det i det hele tatt blir en del av det offentlige ordskiftet tror jeg også er viktig, sa hun. - Så er jo selvsagt de tiltakene vi gjør, og ikke minst den jobben vi gjør sammen med organisasjonene for å sikre at har den støtten rundt veteranene som vi skal ha, for de få som trenger hjelp, sa Faremo til Sjekkposten. Forsvarets minnedag Det var mange pårørende av falne soldater tilstede da Hans Majestet Kongen la ned krans under minnemarkeringen på Forsvarets minnedag søndag 6. november 2011. AV KATRINE SVILAND - I tiden som har gått etter vi sto her i fjor har vi igjen mistet noen. For meg som stabssjef og medmenneske er disse tapene like tunge å bære hver gang, sa stabssjefen for Forsvarsstaben. - Nordahl Griegs ord om at vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn er like gyldige i dag som da de ble skrevet for sytti år siden, sa han. Etter kransenedleggelsen var alle pårørende som har mistet en av sine nære invitert til minnegudstjeneste i Akershus Slottskirke. Tilstede var også representanter fra regje- ring og storting, i tillegg til representanter fra NVIO og andre frivillige organisasjoner med tilknytning til Forsvaret. I sin minnetale for de falne tok forsvarsministeren opp spørsmålet mange stiller seg når noen mister livet i Forsvarets tjeneste: var det verdt det? Hun sa det er viktig å minne oss selv om at ingen døde forgjeves. - De er våre sanne helter. De har vært villige til å gi fra seg sin egen sikkerhet for at andre skal få trygghet og en sikker fremtid. De har valgt å stå opp for våre felles verdier når disse er blitt utfordret. De har ønsket å hegne om demokrati og frihet, sa Grete Faremo - Hans Majestet Kongens tilstedeværelse på denne minnedagen, og under denne gudstjenesten, markerer folkets og nasjonens takk. Og respekt. Overfor de falne. Og overfor dere, som er de falnes nærmeste pårørende, sa forsvarsministeren under det lukkede arrangementet. 19 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Nytt tilskudd til kameratstøtteteamet Familiestøtteseminar med engasjerte deltakere NVIOs lokalforeninger er grunnpilaren i arbeidet med å utvikle et godt tilbud for familien før, under og etter internasjonale operasjoner. For å løfte familiestøttearbeidet og gi lokalforeningene faglig påfyll, ble det i helgen 4.-6. november arrangert familiestøtteseminar ved Forsvarets Veteransenter på Bæreia. AV IRENE ULSTEIN SOLEIM En gjeng entusiastiske og meget engasjerte deltakere fra hele landet, kom med viktige innspill til hvordan NVIO både sentralt og lokalt kan utvikle dette viktige arbeidet. Foredrag om Forsvarets Veteransenter, Forsvarets Veterantjeneste og Hærstaben, sammen med informasjon om AFA (Administrativt Foresatt Avdeling), skapte liv i salen og gode meningsutvekslinger blant deltakerne. Oberstløytnant John Petter Bachke innledet seminaret med å fortelle om Forsvarets Veteransenter. Som sjef for senteret understreket han at Bæreia ikke er et behandlingssted, men et rekreasjonssenter for veteraner. Hit kan man komme på leave eller etter fullført utenlandstjeneste. Senteret har svømmebasseng, treningsrom og badstue, samt en rekke aktivitetstilbud til både veteraner og familien. DE SOM HAR ARBEIDSGIVERANSVARET Lørdagen startet med en gripende og meget informativ orientering av Randi Stenshjemmet som er pårørendekoordinator ved AFA-kontoret på Terningmoen. Filmen ”I dyp respekt” ga seminardeltakerne et direkte og bevegende innblikk i båreseremoni og heder av falne soldater. AFA-kontorets primæroppgave er å utøve og ivareta arbeidsgiveransvaret på vegne av Generalinspektøren for Hæren (GIH) for personell som tjenestegjør i landbaserte utenlandsoperasjoner (intops), herunder også stabspersonell og observatører. 20 AFA-kontoret fungerer som et kontaktledd for pårørende til personell i intops. Når alvorlige hendelser med personskader eller dødsfall inntreffer i utenlandstjeneste, tilbyr AFA-kontoret pårørendekontakter som vil være et bindeledd mellom de pårørende/etterlatte og Forsvaret. Pårørendekontakten er behjelpelig med alt fra spørsmål knyttet til forsikring, stressreaksjoner og mediehåndtering, samt forberedelser av det praktiske rundt en begravelse, dersom de etterlatte ønsker dette. Stenshjemmet forteller at AFA-kontoret har 24 pårørendekontakter. I forhold til hva NVIO kan bidra med i dette arbeidet sier hun: -Når pårørendekontakten kommer til et ”ukjent” sted, kan en kontaktperson i NVIO som er lokalkjent være til stor hjelp. Både som ”veiviser”, men også som en eventuell samtalepartner. Hun presiserer imidlertid at her er det pårørendekontakten selv som må ta kontakt med lokalforeningen, og ikke motsatt. -For å informere om AFA-kontorets arbeid og hvilken støtte de tilbyr familien til de som reiser ut i internasjonale oppdrag, deltar personell herfra på Forsvarets familiedager i forkant av en deployering. -Informasjon er meget viktig for de som sitter igjen hjemme når soldaten reiser ut, fastslår Stenshjemmet. Hun opplyser videre at AFA også jobber med å få til familiedag for de som er på initialkurs, dvs. opptreningsperioden før avreise til operasjonsområdet - AFA-kontoret jobber stadig med å bli bedre på ivaretakelse av både soldaten og de pårørende, samt utvikle et best mulig tilbud, avslutter Stenshjemmet. LOKALFORENINGENE HAR STORT POTENSIAL Arne Hovland fra lokalforeningen i Gudbrandsdalen mener familiestøtteseminaret er viktig, spesielt for å høste erfaringer fra andre lokalforeninger. Han ønsker å ”løfte” veteran- og familiestøttearbeidet et hakk, og da er det viktig å høre om hva andre lokalforeninger gjør og har visjoner om. - I vår lokalforening benytter vi Jørstadmoen leir til ulike aktiviteter. Vi kan benytte skytebane, gå turer herfra eller bare vise fram militærleiren. Det aller viktigste er at dette fungerer som et fast møtepunkt, erklærer Hovland. Hovland er dessuten opptatt av å gjøre NVIO kjent, for å nå ut til enda flere veteraner og deres pårørende. Han mener filmsnutter som kan brukes både som kino- og tv-reklame er en fin måte å Helgen 14-16. oktober ble nok et kull ”studenter” uteksaminert fra kameratsstøttekursets tredje og siste trinn. Seminaransvarlig og leder for kameratstøtte, Knut Østbøll hadde også denne gangen et tettpakket program. AV KATRINE SVILAND Randi Stenshjemmet formidle budskapet og fortelle om veteranforbundet. -Vi må etablere oss på flere arenaer, for å nå ut til yngre veteraner og nå fram til barn og unge. Aktiviteter tilpasset en yngre målgrupper og arenaer som Facebook, Twitter og blogger er mulig alternativer, antyder Hovland. Han er klar på at NVIO sentralt, samt lokalforeningene har et stort potensial i forhold til å rekruttere både yngre veteraner, og pårørende i alle aldersgrupper. I denne jobben er det viktig at NVIO sentralt støtter lokale initiativ, da det er her mulighetene til å ”finne” veteraner eller familiemedlemmer som har behov for støtte, eller ønsker et møtepunkt for å snakke med andre i samme situasjon. - Snittalderen i NVIO må ned, ikke opp. Alle aldersgrupper og kategorier må ivaretas. Derfor er seminarer som dette en viktig arena. Her får hver enkelt tips og ideer til hvordan vi skal fortsette det gode arbeidet i NVIO, avslutter Hovland. Ved ankomst fikk gruppen med 21 deltakere se filmen ”Home of the Brave” og beskjed om å gjøre seg opp noen tanker og refleksjoner rundt filmens innhold og spesielt hjemkomstreaksjoner etter internasjonal tjeneste. Med filmen som bakteppe skapte kursdeltakerne en meningsfull diskusjon om likheter og forskjeller for soldater fra internasjonale operasjoner. Spesielt ble de negative reaksjonene diskutert i detalj, og en representant fra NMP Stressmestringsteamet Østlandet, psykolog Bjørn Bratteberg, kunne utdype om blant annet forståelse og beskrivelse og symptomer på psykiske lidelser og behandlingen av disse. SPESIALKUNNSKAP Kursdeltaker Jan Agersborg fra lokalstyret i NVIO avdeling Troms var fornøyd med diskusjonene. - Jeg føler meg i stand til å kunne håndtere en telefon, for å si det sånn. Nå jobber jeg jo i spesialisthelsetjenesten, så det blir jo ikke så langt fra det jeg gjør til vanlig. Samtidig må jeg si at dette hjelper mye. Kunnskaper om dette relativt smale feltet får man ikke på samme måte i det sivile, sier han. Det var en lang og sammensatt liste av instruktører og foredragsholdere, blant annet fra Mental Helse, Anonyme narkomane, Anonyme alkoholikere og Kirkens SOS. Lodve Lakså fra Bodø, en annen kursdeltaker, deltok på trinn tre for andre gang. - Jeg synes kursopplegget har vært veldig bra, og jeg gjennomfører det igjen for å holde kunnskapen ved like, sier han. - Vi har hjulpet folk som har slitt, og vi vet jo også hva vi snakker om siden vi som hjelper også har vært ute selv. Selv har han vært ute i syv kontingenter, i Libanon og på Balkan. - For mange er omstillingen fra internasjonal tjeneste og kameratskapet der til et helt annet type liv hjemme veldig vanskelig. Det jeg tar med meg fra dette kurset er egentlig å forstå bedre hvordan mennesket kan opptre i forskjellige situasjoner, og hvordan man reagerer forskjellig på stress og nye situasjoner, sier han. 21 :aktuelt: hjemme :aktuelt: hjemme Største gjensynsglede på Bæreia siden 2009! - I hvert fall i antall. Det var et sjeldent stort gjensynstreff på Forsvarets veteransenter fra 16-18. september. 75 deltakere fra NORMEDCOY kontingent IV, V og IFOR I (Bosnia juni 1995-juli 1996) hadde samling den helgen og utgjorde dermed den største samlingen på Bæreia siden august 2009. AV KATRINE SVILAND Kompanisjef for alle kontingentene, Ivar Haave, sier at gjengen har blitt veldig sammensveiset på grunn av alt de opplevde i tiden ute. - Med stor støtte av Einar Rolf Tamber, Erik Jensen og Thor Erik Sparby fikk vi stor respons i forbindelse med gjensynstreffet. - Vi hadde store oppgaver i sanitetsstøtten spesielt i forbindelse med sommeren 95 i Srebrenica, sier han. - Det mest alvorlige som skjedde var jo blant annet Tuzla-episoden, da en granat 22 gikk av utenfor en cafè full av ungdommer og drepte 70 mennesker. Det var også mange skadde. Dette skjedde våren 95. Samtidig som dette pågikk hadde de også en sanitetstropp som støttet ukrainske og britiske styrker i Goraze, en muslimsk lomme som i en periode fikk daglige granatangrep. - Til slutt måtte man bare komme seg ut derifra, for den ble ganske hardt presset. For å ivareta sikkerheten til personell så måtte vi det. Dette skjedde i slutten av juli i 1995, og da vi holdt på med uttrekningsfasen skjedde det fatale - katastrofen i Srebrenica, sier Haave. NOMINERT TIL HEDERSPRIS Avdelingen er den første som noen gang har blitt nominert til Peer Gynt-prisen, som tidligere blant annet har blitt vunnet av Einar Gerhardsen, Erik Bye og Thorvald Stoltenberg - for å nevne noen. Felles for kandidatene er at de på hver sin måte oppfyller kriteriene i statuettene, som er en person eller institusjon som har vært med på markere seg på en positiv måte på det samfunnsnyttige plan, og ved å ha gjort Norges navn kjent i utlandet. I 1996 ble altså den norske medisinske avdeling feltsykehuset i Tuzla, Bosnia nominert sammen med store navn som Thor Heyerdahl, Jostein Gaarder og Sissel Kyrkjebø. - Til slutt fikk Jostein Gaarder prisen. Men jeg tror rett og slett at folk var veldig imponert over hva vi gjorde der nede den sommeren og høsten, sier Haave. FARLIG OPPDRAG I BOSNIA Det offisielle tallene på antall drepte i Srebrenica-massakren har variert etter hvilken kilde man velger, men ifølge Haave kan man justere tallet ned fra 8000 til rundt 6500 mennesker - uansett et massedrap av dimensjoner. - Vi fikk beskjed om å hente pasienter på sykehusene, det kunne være gravide kvinner og barn som var blitt skadet av granatsplinter under krigen, disse skulle vi hente fra Srebrenica til Tuzla Vi prøvde to ganger, og vi måtte snu to ganger fordi vi ble skutt på, sier Haave. - Jeg ville ikke utsette styrken min for tap, så vi måtte trekke oss ut. Vi fikk imidlertid kontakt med Røde Kors som stilte med lastebiler og ambulanser pga de fikk ov å kjøre gjennom Serbisk område. 02 pasienter som ble fraktet til NORMEDCOY da. Uka etter fikk vi også flyktingsstrømmen med kvinner og barn som kom i busser over grensa. Avdelingen som telte omtrent 250 soldater ble nødt til å ta seg av rundt 8000 flyktninger fra Srebrenica. Flyktningsleiren fikk de etablert sammen med norsk logistikkbataljon. Der ble flyktningene tatt hånd om de neste tre ukene. Senere måtte de finne seg midlertidige bosteder.. INGEN VILLE HJEM Da Dayton-avtalen kom i gang var sanitetskompaniet bestående av 196 kvinner og menn. Da de ble bedt om å fortsette inn i IFOR I takket alle med unntak av fire personer ja. - Vi visste ikke hvor vi skulle komme eller hvilke tjenestevilkår som gjaldt. Likevel ønsket alle som ikke måtte hjem i forbindelse med familie og utdanning å bli. I overgangen fra Dayton-avtalen, fredsavtalen som markerte den offisielle slutten på Bosnia-krigen, til "Zone of Separation" skulle styrken få store mineutfordringer. - Minefaren var den største risikoen etter Dayton-avtalen. Heldigvis mistet vi ikke noen av våre egne, men dessverre var det andre som gjorde det. Men vi reddet mange liv i den tiden, også i nær samarbeid med amerikanske evakueringshelikoptere som var stasjonert hos oss i Tuzla, sier Haave. GIVENDE TJENESTE - Jeg tror samtlige av de som tjenestegjorde i NORMEDCOY var veldig fornøyde med tjenesten. Vi opplevde mye vondt der nede, men samtidig fikk vi gjort så mye. Sånt blir man veldig sammensveiset av, sier han. - Det viktigste, tror jeg, i ettertid når man tenker på å bli skadet av det man har sett og vært vitne til; vi fikk gå inn og gjøre ting. Vi fikk brukt oss selv og vi fikk utført viktig arbeid. Det tror jeg er god medisin, man sitter igjen med en god følelse, sier Haave. Historisk FN-ball på Kronstad Hovedgård For første gang har FN-sambandet og NVIO gått sammen om et stort arrangement som samlet både veteraner og FN-studenter til dans. Men FN-ballet markerer bare begynnelsen på et fruktbart samarbeid. AV KATRINE SVILAND Etter ønske fra begge parter om å la organisasjonene bli bedre kjent med hverandre var det informasjonsrådgiver i FN-sambandet i Bergen, Elin Monstad, som kom opp med ideen om å arrangere et ball på ærverdige Kronstad Hovedgård, veteranenes faste tilholdssted i Bergen. 24.oktober, i tiden rundt den internasjonale uken i Bergen, kunne hun sammen med daværende leder for NVIO avdeling Bergen og Omland, Paul Smines, ønske velkommen til over 70 feststemte gjester. Paul Smines informerte gjestene om NVIOs arbeid for veteraner, og president Odd Helge Olsen holdt Kongens skål. Foruten NVIO-medlemmer fra Bergensforeningen var også ulike samarbeidspartnere av FN-sambandet tilstede, flere studenter og også en representant fra Forsvarets veterantjeneste. Arve Øi, avdelingsleder ved FN-sambandet Vest, informerte om arbeidet organisa- Elin Monstad i FN-sambandet Bergen sjonen gjør på vestlandet. I tillegg kunne han avsløre at FN-sambandet ønsker et tettere samarbeid med NVIO og håper å etter hvert kunne etablere seg på veteranenes hus i Bergen, Kronstad. - Dette er noe vi arbeider med å få til i tiden som kommer, sa han. KORTREIST MAT OG HISTORISK OMVISNING Gjestene ble servert et stort utvalg lokale spesialiteter, og flere fikk en guidet tur rund t iden gamle herskapsvillaen av mannen som kanskje kjenner stedet best for tiden, vaktmester og veteran Per Solheimsnes. Kronstad hovedgård har nemlig historie som går helt tilbake til 1100-tallet. Live musikk og dans holdt på til langt utpå natten. - Vi håper å kunne etablere FN-ballet som en tradisjon, sa Paul Smines. 23 :aktuelt: ute :aktuelt: ute Grasrotandelen penger som gror Eurotreff og jubileum i Ålborg Vil ikke lokalforeningen ha Grasrotandelen din? Bare vel 20 av NVIOs 55 lokalforeninger er registrerte. Tradisjonen tro arrangerte De Blå Baretter avd Limfjorden Eurotreff i Ålborg 7.-9. oktober. Arrangementet fordeler seg med Ålborg som vertsby annenhvert år, og en norsk by annenhvert år. AV TROND ERIK VOLLEN JARL PEDERSEN Dette året kombinerte Limfjordenforeningen treffet med sitt 40-års jubileum som ble markert med en mottakelse i Uttrup Kaserne fredagen. Før har alltid treffene blitt avholdt i september men i år i oktober på grunn av. jubileet. Fra Norge deltok representanter fra Bergen og Omland, Rogaland, Trøndelag, Vestfold og Telemark og Mandal/Lista. Forbundet var representert ved organisasjonssekretær Vibeke Strand. Fra Kristiansand deltok Asbjørn med sin rullestol. Med andre ord en flott blanding av glade dansker og nordmenn. Gjestene ble møtt av espalier med oppstilte danske faner og flagg med et «Giv Akt» idet vi gikk forbi. Flaggene ble så båret inn i parade. Limfjordens formann, Svend Bisgaard, ønsket velkommen og holdt ett minutts stillhet til minne om falne, samt ofrene fra Utøya, noe vi nordmenn satte stor pris på. Som avslutning fyret han av en minibombe til allmenn munterhet. Leder av de danske soldater-foreningers landsforbund, Bjarne Hesselberg holdt fin hilsningstale hvor nordmenn spesielt ble rost. Kommandanten for Aalborg Garnison og regiment, oberst Flemming Larsen fremhevet det gode og varme forhold garnisonen hadde hatt med foreningen gjennom sine 40 år. Talen hans fra middagen lørdag blir sitert ved siden av denne reportasje. Som sedvanlig ble en del gaver overbrakt. Bergen og Omland ga en flott tegning av Bergen havn med Ludvig Holberg 24 «svevende over» og en bordfane. Rogaland ga to bøker om krigen og krigsfangene i Rogaland, samt sitt kompanimerke. Vestfold og Telemark gav boken om UNEF 1956-1967. Fra dansker ble det mye vin- og blomstergaver. Etter recepsjonen, som danskene kalte sammenkomsten, dro man til byen hvor middag ble inntatt i fellesskap med noen av de danske vertene. Etter det et sedvanlig besøk i Jomfru Ane gade. Lørdagen startet med den tradisjonelle gudstjeneste i Vår Frue Kirke i Ålborg for deretter å marsjere gjennom gatene til Medborgerhuset hvor viseborgermesteren tok i mot med fin tale og tilbød øl som bevertning. Dagen ble så benyttet fritt og da besøkte de fleste det flotte Duus Stenhus hvor opptak til Chr. 4des laug normalt skjer. Til stor skuffelse for nordmenn som ønsket seg den ære det er å bli opptatt der, så var det fullbooket i hele oktober. Lørdag kveld var det festmiddag på Restaurant Orkideen med treretters meny der hovedretten ble servert hele tre ganger! Dansk skikk er også å ta med nattmat, noe som gjorde godt etter anstrengelsene med dans til god musikk. Igjen var det en omgang med taler. Hovedtaler var oberst Larsen, men også andre dansker og nordmenn. Bl.a. hilste Vibeke Strand fra vår president og forbundsstyret. Hun ga en gave bestående av en flott krystallvase med innskripsjon Godt fornøyde dro man så tilbake til hotellet før turen gikk tilbake til båtene hjem til Norge søndag morgen. Ett som vanlig flott arrangement hvor vi dog savnet høytideligheten med planting av eget tre i «Fredsskoven». Flere av oss hadde ønsket å se igjen sine kjære trær, plantet gjennom flere år! Et lite skår i gleden var at Zleep hotell egentlig hadde stengt 30. september slik at det var med nød og neppe at vertene fikk det midlertidig åpnet. Men det betød betydelig dårligere service enn forventet. Våre danske venner fortvilet, men fikk dog gjort det beste ut av det. Hotellet lå også noe langt fra sentrum, slik at drosjeregningene ble høye. Noen lå derfor i sentrumhotell, men gikk glipp av noe av det sosiale med å bo sammen. Neste år er det altså en norsk by til å ta over stafettpinnen som Vestfold/Telemark hadde oppbevart siden arrangementet i fjor var i Stavern. Hvilken by det blir som får den tilbake fra Ålborg vites ikke, men det haster å få til en avgjørelse slik at støtte kan søkes fra forbundet. rasrotandelen ble oppstartet 01.03.09 av Norsk Tipping. Frivillige foreninger kan registrere seg slik at de får 5% av innsatsen det tippes for av foreningens tilknyttede spillerkort. Grasrotandelen gjelder for alle Norsk Tippings spill, bortsett fra Flax og Extra. Innehaver av spillerkort kan bytte grasrotmottaker (forening) når han måtte ønske. Den nye grasrotmottakeren får grasrotmidler fra tidspunktet det endres. Siden oppstarten i 2009 og fram til utgangen av august 2011 hadde tre NVIO lokalforeninger fått inn over kr 10000 hver på sin foreningskonto, to foreninger hadde fått inn over kr 20000 og to hadde fått inn over kr 30000. De fire NVIO lokalforeningene som har fått mest grasrotmidler ligger i Østfold og på Helgeland. Det viser at det ikke er de største foreningene som håver inn mest. Vil du finne ut hvordan det står til med din NVIO lokalforening kan du søke på www.grasrotandelen.no Støtt veteranarbeidet! Følg oss på Facebook Bjarne Hesselberg Du trenger ikke ha egen facebook konto for å følge NVIO på facebook, den er åpen for alle. På vår hjemmeside finner du en linkknapp til vår facebook side. Eller søk på NVIO i søkerfeltet etter at du har logget deg inn så finner du vår facebook side. Der finner du linker til flere nyheter fra media enn på våre websider, kommentarer, og små og store nyheter fra NVIO m.m. Vi oppfordrer våre medlemmer til å aktivt tipse andre om NVIOs sider slik at vi kan nå frem til flere veteraner og deres pårørende. 25 :lokalforeningene :lokalforeningene Veteraninspektøren på besøk Midt i blinken for veteraner iKongberg... HV-14 tok vel i mot veteraner fra internasjonale operasjoner da de i samarbeid med NVIO avd. Mosjøen og omegn arrangerte Blåtur til Drevjamoen leir. Forsvarets nyoppnevnte Veteraninspektør, generalmajor Robert Mood gjestet veteranene fra internasjonale operasjoner i foreningens lokaler i peisestua på den gamle Skogskolen på Tislegård i Kongsberg 2. november 2011. TROND ERIK VOLLEN AV STEIN LØVDOK 25 forventningsfulle veteraner, også mange utenfor vårt distrikt, fikk føle generalens kraftige håndtrykk og klare tale. Han takket oss for at vi hadde stått på barrikadene for veteransaken, og han takket for jobben som er gjort i utenlandsoperasjoner. ...i Østfold På NVIO Østfold sin pizza treff i Sarpsborg, den 27. oktober, ble foreningen beæret med besøk av den nyutnevnte veteraninspektøren, generalmajor Robert Mood. Det var over tretti fremmøte på dette treffet i Sarpsborg. I Østfold er det faste månedlige treff for veteraner, som veksler mellom å være i Halden, Sarpsborg, Moss og Fredrikstad. AV STEIN CATO RØSNÆS Generalmajor Robert Mood sa i sin tale at det er første gang Norge har en veteraninspektør. Han var videre opptatt av å 26 synliggjøre den verdifulle kompetansen de fleste veteraner opparbeider seg gjennom deltagelse i utenlandsoperasjoner. Veteranarbeidet handler om nasjonal selvrespekt, det handler om å anerkjenne innsats for fedrelandet, om å anerkjenne alle de som gjør en stor innsats for å ivareta Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser og forpliktelser, sa Mood i sin tale. Vi vet at veteranene kommer hjem med unik erfaring og kompetanse – en verdifull samfunnsressurs. Veteraner har praktisk erfaring med å løse krevende og risikofylte situasjoner under tidspress, og i møte med krevende verdispørsmål. Erfaringer og kompetanse som brukes til å utdanne fremtidens ledere trygt forankret i våre kjerneverdier. NVIO Østfold ønsker å takke veteraninspektøren for besøket. Major Svein Richard Rogne hadde i samarbeid med leder i veteranforeningen, Roy Brubakk, satt sammen et opplegg for veteraner og deres pårørende. Veteranforeningen hadde i år også invitert NVIOmedlemmer fra Rana, Brønnøysund og Sandnessjøen til denne Blåturen. Med kyndig hjelp fra Rogne og sine to soldater fikk alle som ville prøve våpnene god innføring i våpenbruken og klare instruksjoner før de inntok skytestilling. Alle fikk prøve både Glock pistol, HK416 automatgevær, 12.7 MØR skarpskytterrifle og MG3 maskingevær. I tillegg viste de tre militære den effektive 84 mm rekylfrie kanon "Carl Gustav", samt en sektorvirkende ladning. I år var det enda større interesse fra pårørende til å være med enn i fjor. Kvinnfolkene lot seg ikke be to ganger før de hadde fingeren på avtrekkeren og fyrte løs. Selv om det nok var litt uvant til den første kruttrøyken hadde lagt seg så var de raskt klar med nytt skudd. Major Rogne benyttet også sjansen til å informere om hva HV-14 kan tilby av våpentrening og fasiliteter for blant annet politiet. Det planlegges allerede installering av flere elektroniske skiver samt en oppgradering av skytebaner. Rogne poengterte også viktigheten av at Heimevernet har en lokal forankring for at de raskt kan stå til tjeneste, og viste til flere eksempler på dette. Etter at skytingen var ferdig ble det servert festkoldtbord fra HIAS på den ærverdige befalsmessen. Med god mat i hyggelige omgivelser ble det en fin stemning rundt bordene. Roy Brubakk takket HV-14 for det gode samarbeidet og spesielt major Rogne som velvillig stilte opp som i fjor. Kristian Strauman ligger klar for skudd med HK416 automatgevær. Etter skytingen ble det servert festkoldtbord i befalsmessen på Drevjamoen leir. 27 :lokalforeningene :lokalforeningene 30 Årsjubileet NVIO Avd. Nordmøre Hamar 10 års jubileum NVIO avd. Nordmøre som er den første og eldste lokalforening tilsluttet NVIO (tidl. FNVLF) ble stiftet 07.05.1981 i Kristiansund. Vårt jubile ble behørig markert med jubileumsmiddag i Handelsstanden i Kristiansund lørdag 8.Oktober 2011. NVIO, Hamar og omegn feiret lørdag 29. oktober 2011 sitt 10-årsjubileum på Vernepliktsverket, Hamar. Foreningen har tidligere aldri hatt så mange personer tilstede. AV KJELL ARNE SUNDE AV ARVE ROVIK FORENINGENS AKTIVITETER På formiddagen 8.Oktober arrangerte lokalforeningen informasjonsstand på en av byens kjøpesenter , med spesielt fokus rettet mot kameratstøtte og “støtt våre soldater“. Vi orienterte også om foreningens andre aktiviteter. Foreningen har bl.a. i 25 år arrangert FN-marsjen, og Nils M. Langbakk har vært primus motor for dette arrangement. På det meste har 300 deltatt i FN-marsjen. Veterantreff (pizzakvelder) blir arrangert siste torsdag i hver måned, unntatt i sommermånedene og desember , og dette har vært et populært tiltak med opptil 15-20 deltagere. Da vårt “nedslagsfelt” er i 11 kommuner på Nordmøre, og avstandene er store og noen er også avhengige av ferger, har vi også arrangert veterantreff i noen av de andre kommunene for å møte våre medlemmer nærmere der de bor, og også markedsført vår forening for aktuelle medlemmer der. GJESTER På jubileumsmiddagen var tre av fire æresmedlemmer i NVIO til stede; Martin O. Vadset, Vigar Aabrek og Lorentz Boxaspen. NVIO var representert med Visepresident Svein Dyrvik, som også representerte NVIO Trøndelag, forbundssekretær Svein Bolstad, samt tidligere forbundssekretær Berit Magnussen. FVT var representert med rådgiver Morten Svedal. Andre inviterte gjester var tidligere forsvarsminister Alv J. Fostervoll, Politimesteren i Nordmør,eog Romsdal, Arnstein Nilssen og ledere for NVIO avd. 28 Medlemmer som fikk tildelt forbundets hederstegn og diplom. Foto: Arve Rovik Romsdal, NVIO avd. Follo og Indre Østfold og NVIO avd. Gudbrandsdal, og lokale forsvarsrelaterte foreninger. HISTORISK TILBAKEBLIKK Leder Per Kvarsvik ønsket alle velkommen og jubileets toastmaster og tidligere president i forbundet og formann i 14 år i NVIO avd. Nordmøre, Lorentz Boxaspen kom i sin tale med et tilbakeblikk på foreningens arbeid. Han fremhevet spesielt foreningens første leder Arne M. Lien. Han var formann i 11 år og var fremsynt og spesielt opptatt av en ordentlig forsikringsordning for de som hadde deltatt i internasjonale operasjoner. Han fremmet dette allerede i 1982 ovenfor daværende forsvarsminister. Han var i 1988 i kontakt med FN-befalets Landsforbund om det var mulighet for vår forening å bli medlem av forbundet. Han ble invitert til Landforbundets årsmøte i februar 1988. Her ble det vedtatt å endre navnet til FNVeteranenes Landsforbund, hvor også menige kunne bli medlemmer. Arne M. Lien ble valgt som styremedlem i det nye forbundet. Så etter initativ fra vår forening ble altså det nye forbundet etablert. Flere av talerne var opptatt av viktigheten av kameratstøtte og de problemer dessverre noen av soldatene som har deltatt i internasjonale operasjoner får etter endt tjeneste. Anerkjennelse og respekt til soldaten som har tatt valget å være soldat ble også fremhevet under talene. GAVER OG HEDERSTEGN Under middagen ble noen av medlemmene hedret med forbundets hederstegn . Overrekkelser av diplom og forbundets hederstegn ble ivaretatt av Visepresident Svein Dyrvik og forbundssekretær Svein Bolstad. Forbundets hederstegn i sølv ble tildelt; Per Kvarsvik, Frank Olsen, Nils Langbakk, Paul Flaa og Sverre Uran. De tre sist var også blant stifterne av foreningen. Arve Rovik., fikk Forbundets hederstegn i bronse. Etter middag og fine taler, gikk gjestene inn i salongene for å avslutte kvelden med en hyggelig prat ut i de små timer. Vi kunne fornøyd konstatere at ca. 40 veteraner meldte seg på, hvorav 25 av dem med følge, og det var altså til sammen 65 personer som ble ønsket velkommen til jubileet av nestleder Hans Petter Korsveien. Det ble spesielt ønsket velkommen til våre gjester fra forbundet; president Odd Helge Olsen med frue og visepresident Svein Dyrvik med frue, i tillegg til visepresident i WVF, Dan Viggo Bergtun, og tidligere forbundssekretær Berit Magnussen med sin mann Ulf Magnussen. Etter en velkomstdrink i baren, ble det ønsket velkommen til bords inne i matsalen, hvor det var fint dekket på. Toastmaster for anledningen var Dan-Viggo Bergtun. Det var en velsmakende buffet, med tilhørende godt drikke og kaffe/dessert tilslutt. Det ble holdt tale av president Odd Helge Olsen, som også hadde en gave til foreningen i form av et tilskudd til jubileet på kr 7500 kr. Leder i Hedmark-foreningen, Johs Skogsrud, nestleder i Gudbrandsdalen-foreningen, Arne Hovland og leder i Vestvold og Telemark, Knut Jørgensen, holdt også taler, med gratulasjoner og velvalgte ord. Det ble delt ut medaljer av president Olsen til følgende personer: Forsvarets medalje for Internasjonale Operasjoner til Arne-Henrik Sandnes og Ole Fredrick Skansen, NVIO’s hederstegn i bronse til Hans Petter Korsveien og Roar Stensbye, og NVIO’s hederstegn i sølv til Geir Nyhus og Kjell Arne Sunde. Etter desserten og kaffen fortsatte man festen i baren og man fant seg plasser i skinnsalongene eller”minglet” ute på golvet. Etter hvert ble det underholdning av en magedanserinne, som sporty stilte opp fire uker før sin fødselstermin, og et musikalsk innslag av foreningens kasserer Sunde på vokal, akkompagnert av piano/orgel og gitar. Dette ble et meget vellykket jubileum, og tilbakemeldingene fra de tilstedeværende var udelt positive. Det gav oss masse inspirasjon til å fortsette med veteranarbeidet i lokalforeningen NVIO, Hamar og omegn. Historie: Foreningen ble stiftet 16. oktober 2001, etter at man hadde sett behovet for en egen forening i Hamarområdet. Mange av oss var på det tidspunktet medlemmer av Hedmark FN-veteranforening, som var mest sentrert mot Elverum. Initiativtager Odd Ivar Flensborg sendte ut invitasjoner til et stiftelsesmøte, til medlemmer med adresse i kommunene Løten, Stange, Ringsaker og Hamar. Daværende generalsekretær Erling Hoem og informasjonssjef Lars Reiermark var tilstede på møtet, som samlet 17 andre veteraner. Det ble oppnevnt et arbeidsutvalg bestående av Odd Ivar Flensborg (leder), Kjell Arne Sunde (kasserer), Grete E. Olssen (sekretær) og Odd Mørland (styremedlem), som da etablerte foreningen med bankkonto, medlemsoversikt, vedtekter etc, og som satt til det første årsmøtet 26. februar 2002. 29 :lokalforeningene :lokalforeningene Hjelmelandsbuar gjekk for fred Markerte FN-Dagen 24. oktober AV ARILD KJÆRÅS NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold, som er 10 år, markerte FN-dagen med en minnehøytidelighet ved foreningens monument i Kirkeparken ved Sandefjord kirke. Foreningens leder Anders Forreløkken ønsket velkommen og mintes de som ikke kom hjem. Han la ned krans, samtidig som han og øvrige fremmøtte mintes de falne med et minutts stillhet. Foto: John Petter Nordbø -Det står resepekt av den innsatsen som norske FN-soldatar gjer og har gjort, sa ordførar Trine Danielsen (H) i sin appell før fredsmarsjen i Hjelmeland. AV JOHN PETTER NORDBØ JOURNALIST I STRANDBUEN Oppmøtet kunne nok vore endå betre, men dei som hadde møtt fram hadde både skodd og kledd seg for høvet. Nokon hadde til og med gått turen på førehand. Under opninga heldt den nyvalde ordføraren ein appell. Ho kunne fortelja at og hennar eigen far var FN-soldat. -Sjøl min eigen far var FN-flygar i 30 Kongo, sa Danielsen. Ho trakk fram tragediane i Oslo og på Utøya, der Christina Nessa frå Hjelmeland fekk oppleva å mista gode vener. -Der sat ein muslimsk familie frå Hjelmeland på ein kafe like i nærleiken av regjeringskvartalet då bomba gjekk av. Dei blei møtt av hets då dei kom ut på gata. Slik vil me ikkje ha det, fastslo Danielsen. Bakteppet var altså alvorleg nok. Den vesle, men informative utstillinga om FN fortalde om kva slags arbeid organisasjonen gjer. Minst like viktig er dei særs ambisiøse måla som FN har, som å avskaffa ekstrem fattigdom innan 2015. Sjølv om føremålet var alvorleg nok, var turen i seg sjølv meir lystbetont. Bjarne Fowels frå Folkeakademiet og frå NVIO avd. Rogalands Vterankompanitropp "Det Vesterlenske Garnisons Compagnie nr. 1, avd. Stavanger" (red.)., ein av arrangørane, hadde vore ute natta før og måla opp ei rute på temmeleg nøyaktig fem kilometer. Den gjekk opp til Espelandsvegen og tilbake. Men folk kunne velja sjølv kor dei ville gå. Nokon gjekk i terrenget, mens andre gekk på vegen. Overskotet gjekk til TV-aksjonen som blei samla inn same dag. Ordføraren måtte skunda seg for å rekkja å gå marsjen, før ho skulle ta turen med innsamlingsbøssa. Første FN-marsj i Hedmark NVIO avdeling Hedmark arrangerte for første gang FNmarsj for fred. AV KJELL EDVARD OLSEN Arrangementet var ment som en prøve dette året,men deltagelsen var så god at det ble bestemt at det arrangeres FN-marsj neste år også.Det ble utdelt marsjmedaljer og spesiallagede diplomer for anledningen. Her ser vi veteraner fra Gaza,Libanon,Bosnia,Kosovo og Tyslandsbrigaden sammen med familiemedlemmer. 31 :kontakt: med leseren :kontakt: med leseren Dancon-treff i Danmark På kameratstøttekurset på Bæreia ble jeg kjent med en dansk veteran - Ole Stockholm Pedersen. Han inviterte meg på Dancon-treff 8.-9. juli 2011 i Sønderborg på Als. De feiret i år sitt 40-års jubileum. Jeg søkte litt rundt på nettet etter informasjon om dette treffet, og fant ut at det er for danske veteraner fra alle internasjonale operasjoner. AV ESPEN BRANDSHAUG Jeg hadde lyst til å delta som representant fra NVIO avd.Østfold, blant annet for å se og lære om hvordan danskene lager treff. (For fremtiden kan vi kanskje lage et treff hos oss og invitere noen dansker?) Jeg søkte styret om midler til denne turen, og de syntes det var en god ide, så jeg bestilte ferjebilletter og hotell. Og selvfølgelig tok jeg motorsykkelen på en slik tur. Reisen begynte med DFDS til København i strålende vær. På bildekket ble jeg stående og stroppe fast doningen ved siden av en kjent Harley, den tilhørte Morten Frøslev, en veteran fra Vetererankompaniet i Oslo, som skulle på slektsfest på Falster med sin datter Michelle. Turen til Danmark var derfor i hyggelig lag som seg hør og bør når 2 veteraner møtes på tur. I Danmark var været blitt temmelig dårlig, småregn ble til pøsregn, så jeg antok at frøken Michelle måtte montere hårføner på eksospotta til Harleyen og bli en ekte eksosrype… Våre veier skiltes på Sjælland, og på min ensomme reise nedover Fyn ble det behov for å montere snorkel på hjelmen. Over Fynshavet tok jeg ferje, og på Als klarnet været opp og velsignet meg med sol. Jeg fant hotellet i Sønderborg og kjøret til Dancons treffplass på en nedlagt 32 militærleir. Her hadde danskene rigget seg til med et digert sirkustelt samt div. telt, campingvogner og bobiler rundt om på sletta. Masse folk, sikkert 500 menn, kvinner og unger. Folk ruslet rundt og tok seg en Bajer, pratet og hygget seg. Alle jeg traff ble skikkelig overrasket over at en nordmann kom ruslende på deres treff. Da de hørte at jeg kom fra Norge ens ærend for å besøke treffet, og at jeg også var veteran var det ikke måte på hvor mange som ville spandere øl. Glad jeg kjørte MC den kvelden, det sikret meg en rolig rettrett utpå kvelden i god orden. Spesielt Blue Beret Denmark Mc synes det var stas med en norsk MC-veteran. Det viste seg at treffet hadde utviklet seg fra å være et treff for danske FN-veteraner fra Kypros – de hadde en egen ”spritbåt” og hentet sterke saker fra Tyskland. Senere ble treffet mer et familietreff – det var mange kvinner og barn i leiren (noe som sikret en viss orden i rekkene.) Neste dag var lørdag – da skulle festen i gang for alvor. Danskene hadde årsmøte i sin Veteranforening og det ble holdt 2 minutter stillhet for å hedre sine hittil 37 falne i Afghanistan. Det var en ganske høytidelig seremoni. Jeg møtte igjen Ole og traff hans frue. Ole tok meg med rundt, og jeg hilste på en del av de lokale kameratstøttefolkene. Deretter var det en del Bajere før det ble servert helstekt villsvin med tilbehør. Jeg hadde en del interessante samtaler med både nåværende og tidligere tjenestegjørende soldater. De hadde alle stor respekt for hvordan vi i Norge tar veteransaken på alvor, og til og med har en egen veteranlov med der tilhørende rettigheter. De hadde slitt en del med sine veteraner, og kameratstøtten var i likhet med vår basert på frivillighet. Den danske stat har etablert Forsvarets veteransenter i Ringlund. Oppfølging av skadde veteraner og deres pårørende var blitt systematisert, f. eks blir en skadet veteran kontaktet jevnlig både skriftlig og muntlig i hele 8 år. I de større byene er de også i ferd med å skolere egne offentlig ansatte i sosialapparatet, som skal ta seg spesielt av veteraner som sliter. Det finnes også en del Veteranhjem der vanskeligstilte veteraner kan bo i perioder. Når hjemvendte veteraner fra Afghanistan har vært ute 6 måneder er de i ”systemet” i 2 år. De blir invitert til 2 gjenforeningstreff for sin kontingent, og det er noe som blir satt stor pris på. Slik gikk kvelden, gode samtaler med hyggelige dansker og Blue Beret som hadde erklært at nordmannen på besøk under noen omstendighet ikke skulle kjøpe øl – alt ble spandert. Derfor var det lurt av meg både å ha bestilt drosje tidlig (22:30), og å bo på hotell i Søndeborg by. Avreise 09.30 på MC i strålende vær og med klart hode ble et resultat av dette. Ferge tilbake over Fynshav, 2 timer stopp i Ejerskov museum for veteran -MC og -bil, og så strake veien til København og DFDS til Oslo. På fergen traff jeg igjen veteran Morten Frøslev og datter – vi hadde alle gode historier å fortelle om helgens opplevelser over en god øl i baren om kvelden. Som en liten oppsummering vil jeg fremheve den gode tonen og stemningen på Dancon-treffet, og den hjertelige gjestfriheten danskene og spesielt Blue Beret MC viste meg. Den norske innsatsen i mange verdensdeler høster virkelig respekt for sin profesjonalitet. Det er hyggelig å høre fra veteraner i et land som Danmark, de har jo vist seg som en virkelig dyktig aktør med sine militære utenlandsoppdrag på Kypros, på Balkan og ikke minst i Afghanistan. Det er flott å høre at Danmark med alle sine resurser lærer av oss når det gjelder veteransaken – jeg blir litt stolt av det… Takk til NVIO Østfold som lot meg være utsending på dette treffet. I fremtiden håper jeg vi kan lage et treff selv som er like seriøst og ordentlig som Dancon. Nettadressen til dansk veteranforening er www.80608030.dk 33 :kontakt: med leseren TRE KOPPER TE Av Greg Mortenson & David Oliver Relin Pris Kr 399.-favørpris kr 149.-Innb. 414 sider, illustrert Gyldendal Norske Forlag AS 2010 ISBN 978-82-0540128-0 Denne internasjonale bestselger, nå utgitt i 47 land er den gripende og inspirerende fortellingen om en mann og hans ide om å starte et humanitært prosjekt i Talibans bakgård. Det er også historien om en ekte helt og om hans drøm om å skape fred på grunnlag av et prosjekt - en skole om gangen. Bakgrunnen er eventyreren og fjellklatreren Greg Mortensons opplevelser da han i 1993, sliten og trett vaklet inn i den lille utarmede landsbyen Korphe i NordPakistan etter et mislykket forsøk på å bestige fjelltoppen K 2. Fullstendig utslitt ble han tatt hånd om av landsbyens innbyggere som pleiet han og ga han det beste de hadde. Da han kom til krefter igjen, så han også den bunnløse fattigdommen i landsbyen og bestemte seg for å forsøke å gjøre noe med det, først og fremst for å skape en bedre fremtid for de mange unge. I erkjennelse av at nøkkelen til fremtiden er utdannelse, lovet han å komme tilbake for å bygge en skole til barna. Det gjorde han, og historien om Greg Mortenson og om det som etter hvert ble til Mortensons Central Asia Institute er glimrende ført i pennen av David Oliver Relin ;-oversatt til norsk av Gunnar Nyquist etter originalen Three Cups of Tea med den lange undertittel — One man's mission to fight terrorism and build nations, one school at a time. Dermed er handlingen i hovedsak allerede beskrevet, men det ble ikke bare med en skole, men mange. Boken er fortellingen om Greg Mortensons kamp for å holde det løftet han i sin tid ga innbyggerne i Korphe, og er i seg selv et vitnesbyrd om den kraft og viljestyrke som et hvert menneske har i seg når utfordringen blir viktig nok. En skole, den første, blir nemlig til en rekke skoler og 34 :kontakt: med leseren En trofast sliter....... Påsketur 2012 Tore K Lunden har fått Vennesla kommunes kulturpris NVIO avd. Kristiansand vil gjerne få gratulere Tore K Lunden med kulturprisen for sitt frivillige arbeid for ungdom og friluftsliv, den er fullt fortjent. Det juryen ikke hadde med i sin begrunnelse er Tores engasjement for Veteransaken. Han har smid kniver og laget slirer til dem, som han har gitt til lotterier i NVIO avd. Kristiansand. Disse lotteriene har innbrakt ca 25.000 kroner til Stiftelsen Veteranhjelpen. Vi samstemmer i juryens beskrivelse "Lunden er en raus, empatisk og engasjert mann med et stort hjerte". Hilsen styret i NVIO avd. Kristiansand. Takk NVIO har leid ei stor hytte i Trysil i påsken fra 01- 08.04.2012. Det er gode tog og bussforbindelser dit. Hytten heter : Høyfjellstua , og har 32 sengeplasser. (Utleiefirmaet heter Skistar. www.skistar.com). AV KJELL EDVARD OLSEN Renholdsbetjent DORIS BENTE KRISTIANSEN har arbeidet på Bæreia i 33 år, dermed har hun ryddet og vasket for mange "fine" gjester opp igjenom årene. Vi veteraner sender henne den hjerteligste takk, og håper på å få beholde henne, og hennes alltid hyggelige og blide vesen, i mange år ennu. til et livslangt bistandsprosjekt for Greg Mortenson og hans venner i Pakistan og Afghanistan. Det er både fengslende og spennende lesning, med fascinerende fortellinger om både fiender og venner, om hjelpere som vil det beste, og om dem som av mange ulike grunner motarbeidet prosjektet. Men Mortenson har en drøm som sammen med hans uangripelige overbevisning gjør drømmen levende midt i et eksotisk område i Sentral-Asia mer kjent for krig enn for fred. Hans bestrebelser vinner frem, prosjektet blir en suksess og vinner sågar internasjonal anerkjennelse, noe som foreløpig har ført til at Greg Mortenson i 2009 ble nominert til Nobels Fredspris. Ikke overraskende er boken blitt en av de senere års største internasjonale boksuksesser og har de siste tre år ligget på bestselgerlistene i USA. Etter tidligere å ha lest boken i original, vil denne anmelder gjerne få gi en honnør til Gyldendal for utgivelsen i den form den nå foreligger på norsk. Det gjelder både oversettelsen, illustrasjonene, papir, trykk og produksjon. Omslagsbildet av de tre barn med hver sin bok er tatt av Greg Mortenson selv og behøver ingen ytterligere kommentar. Alt i alt, en inspirerende fortelling om hvordan ett menneske kan gjøre en forskjell. Anbefales. Lars Reiermark KJØKKEN Enheten har oppvaskmaskin, mikrobølgeovn, kjøleskap og fryser. SOVEROM Sengekombinasjon (K+K)+(K+K)+(KB)+(K+K)+(K)+(K+K+K)+ (K+K+D)+(K+D). Forklaring på sengekombinasjon: D = dobbeltseng, K = køyeseng, KB = køyeseng med bred underkøye BAD 2 bad, begge med dusj, WC og badstu. ANNET Stue: kabel-TV, peis. Øvrig: tilgang til internett(The Cloud). Avstander: I for- og ettersesong kan avstand til heis/bakke variere, grunnet snømengden, skiheis 200 meter, langrennsløyper 100 meter. VIKTIG Røyking ikke tillatt Forbundet betaler for leie av hytta, men det må påregnes en liten egenandel på kr. 500,- pr. familie. Det kan gis dispensasjon på egenandel. For de som skal melde seg på er kriteriene: pri 1: enslige med barn – dårlig økonomi pri 2: familie med barn – dårlig økonomi pri 3: enslige med barn – som har god økonomi, men av sosiale årsaker pri 4: familie med barn – som har god økonomi, men av sosiale årsaker pri 5: Andre Hvis noen skulle ha behov for å låne ski/alpin utstyr må det oppigs i søknaden. Den enkelte sender en enkel søknad snarets. Søknaden må inneholde fult navn på søkeren, antall personer, alder på barn, adresse, telf/mob nr, email, pri og ankomstdato. Kontakt person Vibeke Strand, mobil: 90 03 16 99 «I anledningen Peder Birger Pedersen, tidligere leder i NVIO avdeling Kvalsund, sin bortgang i september ønsker vi å rette en stor takk alle hans veteran kamerater i Kvalsund og i resten av landet for omtanke og støtte i den tunge tiden. Peder Birger var veldig engasjert i veteran arbeidet, og kontakten med tidligere veteraner var svært viktig for han. En spesielt stor takk til leder i NVIO, Odd Helge Olsen for rørende ord i sin tale både i kirken og i minnestunden.» Med vennlig hilsen Leena Pedersen med familie. Sjekkposten retter: Forfatteren av artikkelen Verdig avskjed for NORMAINT COY på s. 33 i Sjekkposten nr. 5-2011, har oppdaget at han uteglemte et treff i sin oversikt over gjensynstreff for denne gruppen. Det manglende treffet er Trondheim 2007. Riktig oversikt blir da: 1988 Smedstadmoen 1992 Danskebåten 1995 Haltdalen HV senter 1997 Melbu HV senter 2000 Helgelandsmoen 2003 Trondheim 2006 Bergen Haakonvern 2007 Trondheim 2009 Umeåregimentet Umeå i Sverige 2011 Bodø. 35 :medlemsservice :medlemsservice Her er et utvalg lenker til nyttige nettsteder. For enda flere, se våre nettsider Medlemsfordeler Som medlem i NVIO kan du benytte deg av medlemsfordelene vi tilbyr. Vi har fått i stand gode avtaler på vegne av våre medlemmer. Det er viktig for oss å finne seriøse og landsdekkende samarbeidspartnere slik at alle medlemmer kan dra nytte av medlemskapet. Vi arbeider kontinuerlig med å få til gunstige avtaler for medlemmene i NVIO, og vil dermed gjerne vite hva medlemmene selv ønsker som medlemsfordeler. Ta gjerne kontakt om dere har forslag. Full info om medlemsfordeler finner du på www.nvio.no Brilleland Gjennom en samarbeidsavtale tilbyr vi NVIO sine medlemmer følgende: Komplett brille: 10%, Solbrille: 10% Produkter fra Aksess & Daylight NVIOs medlemmer får 25% rabatt i forhold til butikkpris på Craft klær hos Aksess & Daylight. Klærne kan bestilles via NVIOs nettbutikk. Justissektorens kursog øvingssenter Som medlem i NVIO får du medlemspriser på overnatting hos JKØ i Stavern. For bestilling/priser, se kontaktinformasjon på feriesenterets hjemmeside www.stavernjko.no eller ring +47 33 13 43 00 direkte til senteret for priser. Hurtigruten NVIO har inngått en avtale med Hurtigruten og medlemmene vil etter hvert få spennende tilbud på reiser i 2011. Bestilling til: BI Reiser v/Bjørn Inge Nordland, tlf: 992 18 112 VETERANER arkivet.no Falstadsenteret. NVIO medlemmer får inngang til student/honnør pris. Nobels fredssenter NVIOs medlemmer får 25 % rabatt hos Nobels fredssenter. Barn under 16 år har gratis adgang. Husk å vise NVIOs medlemskort i billettluken! Sandefjord paintball Discover Travel Som medlem i NVIO får du og hele ditt reisefølge 1000,- i rabatt per person. Oppgi at du er medlem i NVIO når du skal bestille din drømmeferie. Se www.discovertravel.no og www.sologbad.no .Kontakt tlf: 22 17 26 62. Lilleput reiser Reiser til skjulte, greske perler! April t.o.m. 11/6 og 13/8 – 8/10 10 % rabatt. Øvrig sesong 5% rabatt. Bestillinger gjøres på telefon, og medlemsnummer må oppgis. Tlf 3221 3090, www.lilleput.no Siftelsen Arkivet Stiftelsen Arkivet gir alle NVIO`s medlemmer gratis omvisning (full pris kr. 60.-) i Gestapokjelleren samt tilgang til vårt bibliotek som har en av landets største samlinger av okkupasjonshistorie. Se stiftelsen- NVIOs medlemmer får 15% rabatt mot fremlagt medlemsbevis hos Sandefjord Paintball. www.sandefjordpaintball.no E-mail: [email protected] Artic glass Andøya Medlemmer av NVIO får 30 % på håndlagede glassprodukter fra Arctic glass Andøya. www.arcticglass.no Som NVIO medlemmer over 60 år får en rekke fordeler dersom du ønsker å melde deg inn i SATS. Benytt deg av muligheten til å få en gratis prøvetime på ditt lokale SATS senter. Kupong for gratis prøvetime finner du nederst på siden. For mer informasjon om denne medlemsfordelen, priser, SATS sentere, hvordan melde deg inn, og info. til allerede SATS medlemmer - se www.nvio.no Vi hjelper deg igang! Kameratstøtte.no: www.kameratstotte.no Dovrefjell alliansen: www.dovrefjellalliansen.com World Veterans Federation: www.wvf-fmac.org Courage to Care Campaign: usuhs.mil/psy/courage.html Veterans and Military Family Health: http://www.nlm.nih.gov/medli neplus/veteransandmilitaryfam ilyhealth.html FORSVARET Forsvarsdepartementet: www.regjeringen.no/nb/dep/fd .html?id=380 Forsvarsnett: www.forsvaret.no Norges Offisersforbund: www.nof.no Seniortilbud SATS SATS på en sprekere hverdag Forsvarets Veterantjeneste/ Forsvarets Veteransenter www.forsvaret.no Roger Helmers: www.yonder.no, myspace.com/rogerhelmers, reverbnation.com/rogerhelmers Få 33% rabatt! Gratis prøvetime á kr 200,- ved fremvisning av annonsen (gjelder i 2011 og kun 1 gang pr.person) z Du må være over 60 år og dokumentere gyldig medlemskap i NVIO z Muligheter for tre måneder udokumentert frys av medlemskapet Forsvarsnett: www.mil.no Befalets Fellesorganisasjon: http://www.bfo.no/ Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (KOL): www.kol.no Norsk Tjenestemannslag NTL: www.ntl.no Finn ditt nærmeste SATS-senter på www.sats.no 36 PSYKISK HELSEORGANISASJONER www.kameratstotte.no Mental Helse www.mentalhelse.no www.sidetmedord.no Modum Bad www.modum-bad.no Senter for Krisepsykologi: www.krisepsyk.no HELSE Doktor Online www.doktoronline.no Norsk Pasientskadeerstatning www.npe.no Fritt sykehusvalg www.frittsykehusvalg.no RUSTILTAK Anonyme Alkoholikere www.aa.no NaNorge www.nanorge.org ANDRE NYTTIGE NETTSIDER Advokaten: www.advokatenhjelperdeg.no Hjelpetelefoner Kameratstøttetelefonen: 800 48 500 Mental Helses hjelpetelefon 116123 Kirkens SOS 815 33 300 Krisetelefon, Forsvarets grønne linje: 800 30 445 Trening du har glede av Forsvarets Forum: www.fofo.no FN-sambandet: www.fn.no Folk og Forsvar: www.folkogforsvar.no Milforum www.milforum.net Norske reserveoffiserers forbund www.nrof.no President Odd Helge Olsen Skarpelunden 12 A 4623 Kristiansand Mob: 408 34 501 Tlf: 38 08 74 89 [email protected] [email protected] Styremedlem Amund Flesvik Vestre Hurdalsvei 211 2032 Maura Mob: 979 59 951 amu-fl[email protected] Visepresident Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: 916 16 920 [email protected] 1. Varamedlem Kjell Brosten Øvre Stokkavei 21 4023 Stavanger Tlf: 51 52 44 97 Mob: 911 73 305 [email protected] Styremedlem Heidi J. Brudal Steinliveien 7, 3518 Hønefoss Mob: 943 01 188 [email protected] 2. Varamedlem Frank Freding Langstranda 5 8003 Bodø Mob: 473 57 304 ff[email protected] Styremedlem Anne-Kari Andreassen Niels Windsvei 35, 6009 Ålesund Mob: 97890665 Tlf: 70 13 82 92 Fax: 70 10 57 03 [email protected] 3. Varamedlem Sigurd Jentoft Pedersen Aronnesvn 70 9514 Alta Mob: 990 42 240 sij[email protected] Styremedlem Kjetil Valrygg Jerpeveien 2b 8665 Mosjøen Mob: 928 25 706 [email protected] Styremedlem Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: 78 46 31 33 Mobil: 481 85 079 Kontor Banak Mil tlf: 0590 2521 [email protected] 4. Varamedlem Per Morten Bjørnstad Korvaldveien 141 3050 Mjøndalen Tlf: 32 87 41 71 Mobil 470 43 200 [email protected] 5. Varamedlem Dag Handal Hammerslandsgr 17 5251 Søreidgrend Tlf: 55 22 15 34 Mob: 920 87 301 [email protected] Personellforbundet: z Tilbudet gjelder 12 mnd dagtidsmedlemskap på ett senter. Adm. gebyr på kr. 200,- tilkommer v/innmelding. Minste totale årspris fra 3376,- www.pefo.no Forbundstyret i NVIO 2010/2012 pårørende: 800 89 520 Sjøforsvarets pårørendetelefon 800 87 850 Geografiske ansvarsområder for styremedlemmene Region 1: Finnmark og Troms Ola van der Eynden, Sigurd Jentoft Pedersen Luftforsvarets pårørendetelefon 69 23 71 96 Region 2: Nordland Kjetil Valrygg, Frank Freding Røde Kors-telefonen for barn og unge: 800 33 321 Region 3: Trøndelag Svein Dyrvik Bekymringstelefonen Voksne for barn: 810 03 940 Region 4: Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane Anne-Kari Andreassen Region 5: Hordaland, Rogaland, Agder, Vestfold, Telemark Odd Helge Olsen, Kjell Brosten, Dag Handal Region 6: Buskerud, Akershus, Oslo, Østfold, Oppland, Hedmark Heidi J. Brudal, Amund Flesvik, Per Morten Bjørnstad. Hærens styrkers senter for 37 :medlemsservice :medlemsservice Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO Lokalforeningsoversikt NVIO avd. Alta og omegn Leder: Sigurd Pedersen Aronnesvei 70, 9514 Alta Telefon: 78 60 08 51, Mobil: 99 04 22 40 [email protected], www.alta.nvio.no NVIO avd. Førde og omland Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: 99231886 [email protected] [email protected] www.forde.nvio.no NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 Asker Mobil 97479965 Privat 66783316 [email protected] www.asker-berum.nvio.no NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): 75754696, Mobil: 90821766 Telefon: (a): 75710522 [email protected], www.meloy.nvio.no NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 93 03 45 85 [email protected] www.aust-agder.nvio.no NVIO avd. Bergen og omland Leder: Odd Egil Berntsen Kronstad Hovedgård Kronstadveien 30 5053 Bergen Mobil: 41120555 Tlf: 55 20 32 72 [email protected] www.bergen.nvio.no NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: 91 53 60 22, Telefon: 75 58 02 93 [email protected] www.bodo.nvio.no NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Per Morten Bjørnstad Korvaldveien 141, 3050 Mjøndalen Telefon:32 87 41 71, Mobil: 47 04 32 00 [email protected], www.drammen.nvio.no 38 NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Roald Høgberget Rosethaugv. 14, 2830 Raufoss Tlf: 61193734, Mobil: 91127395 [email protected] www.gjovik-toten.nvio.no NVIO avd. Glåmdal Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger, Mobil: 41 39 93 44 [email protected], www.glamdal.nvio.no NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Helge Norderhus Kjørrhovda 15, 2660 Dombås, Mobil: 91161417, Telefon: 61241075, Fax: 61 24 04 36 [email protected] udbrandsdalen.nvio.no NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg Munkelien Nedre Ulven veg 108, 2720 Grindvoll Tlf: 61326370, Mobil: 92459912 [email protected] www.hadeland.nvio.no NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: 90 57 90 44 [email protected], www.follo.nvio.no NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50543 [email protected], www.hamar.nvio.no NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 Frøya Mobil: 91633656 [email protected], www.froya-hitra.nvio.no NVIO avd. Hammerfest Leder: Tom Jacobsen Fjordaveien 18, 9610 Rypefjord Tlf: 90608919 [email protected] www.hammerfest.nvio.no NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Knut Forn Postboks 615, 9486 Harstad Tlf: 77 09 34 93, Mobil: 99 74 75 39 [email protected] www.harstad.nvio.no NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10036 [email protected], www.haugaland.nvio.no NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 90 99 65 55 [email protected] www.havoysund.no NVIO avd. Hedmark Leder: Johs Skogsrud Håkon Håkonssonsvei 20 B 2618 Lillehammer Tlf: 61262801, M: 47900454 [email protected] www.hedmark.nvio.no NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn 44 3617 Kongsberg, Mobil: 48273922 [email protected], www.kongsberg.nvio.no NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn Wiggen Odderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S. Tlf: 38 040 08 38 Mobil: 93 24 88 91 [email protected] www.kristiansand.nvio.no NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. Kvalsund Olderfjord, 9713 Russenes, Telefon: 78463788, Mobil: 41573546 [email protected], www.kvalsund.nvio.no NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: 900 11 329 [email protected], www.mandal.nvio.no NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Hans Atle Strømeng Brennelv, 9700 Lakselv Mobil: 98625360 Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521 post@midt-finnmark.nvio.no www.midt-finnmark.nvio.no NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 [email protected], www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Namdal Leder: Lars Petter Skaanes Fossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 91312731, tlf: 74270294, [email protected] www.namdal.nvio.no NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien 12 2013 Skjetten Mob.tlf 97060084 [email protected] www.nedre-romerike.nvio.no NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien 1 6530 Averøy M: 95892509 [email protected] www.nordmore.nvio.no NVIO avd. Ofoten Leder: Hallgeir Ramstad Holmenveien 12, 8514 Narvik Mobil: 93 21 36 96 Telefon: 76 96 07 83 [email protected] www.ofoten.nvio.no NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: 90834719 [email protected], www.oppdal.nvio.no NVIO avd. Oslo Leder: Trond Werner Postadr: Bygn. 55, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo Telefon: 91748914, [email protected] www.oslo.nvio.no NVIO avd. Rana og omegn Leder: Arnljot Skogheim Postboks 1426, 8602 Mo i Rana Mobil: 97 57 01 47 [email protected] www.rana.nvio.no NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum 6000 Ålesund Telefon: 70 13 19 18 Mobil: 99 71 86 21 [email protected] www.sunnmore.nvio.no NVIO avd. Vestfold og Telemark Leder: Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29, 3268 Larvik, Mobil: 988 97 971 [email protected] www.vestfold-telemark.nvio.no NVIO avd. Svalbard Leder: Arild Lie PB. 0153, 9171 Longyearbyen Mobil: 94132607 [email protected] www.svalbard.nvio.no NVIO avd. Vesterålen Leder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 46897710 Telefon: 76134206 [email protected] www.vesteralen.nvio.no NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Eivind Hansen Pb 51, 3533 Tyristrand Mobil.: 98628541 [email protected] www.ringerike.nvio.no NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Per Inge Øye 6170 Vartdal Telefon: 91 36 74 72 [email protected] www.sore-sunnmore.nvio.no NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 22 4085 Hundvåg Mobiltelefon: 41215939 [email protected], www.rogaland.nvio.no NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 Hesseng Telefon: 78999469, Mobil: 99094967 [email protected], www.sor-varanger.nvio.no NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 [email protected], www.romsdal.nvio.no NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: 78 92 72 18 Mobil:41 25 03 93 [email protected], www.tana.nvio.no NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Fax 72 40 63 11 [email protected] www.roros.nvio.no NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 40029817 [email protected] www.troms.nvio.no NVIO avd. Salten Leder: Torfinn Sollund PB. 75, 8201 Fauske. Mobil: 40 10 53 04 [email protected] www.salten.nvio.no NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 sandefjord Tlf: 33474729, Mobil: 99793383 Fax: 33472758 [email protected], www.sandefjord.nvio.no NVIO avd. Tromsø Leder: Frank Stormo Langnesvn 51B 9016 Tromsø Mobil: 91576335 [email protected] www.tromso.nvio.no NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: 91 61 69 20 [email protected], www.trondelag.nvio.no NVIO avd. Valdres Leder: Roger Markussen Postboks 5, 2901 Fagernes, Tlf: 61347827, Mobil: 91361870 [email protected], www.valdres.nvio.no NVIO avd. Voss og omland Leder: Bernt Ove Røthe Postboks 567, 5703 Voss, Tlf: 56 51 79 62, Mobil: 47 37 20 14 [email protected], www.voss.nvio.no NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 [email protected], www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 [email protected], www.mosjoen.nvio.no NVIO avd. Østfold Leder: Anne Mette Blix Idd, Skottene gård 1765 Halden Tlf: 69196321 Mobil: 91609746 [email protected], www.ostfold.nvio.no NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 90 56 89 92 [email protected] www.ovre-romerike.nvio.no Sist oppdatert 11.012.2011 Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner SEKRETARIATET: NVIO, Bygg 60 Oslo Mil/Akershus 0015 Oslo Telefon 94 01 22 00 [email protected] Forbundets hjemmeside: www.nvio.n0 Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433 Generalsekretær: Tom Chr. Blix, Mobil: 92 02 25 65 [email protected] Informasjonssjef/redaktør: Kristin Bjerkli Mobil: 91 57 85 73 e-post: [email protected] Informasjonsmedarbeider/ journalist: Katrine Sviland mobil: 93883600 e-post: [email protected] Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Mobil: 91 17 63 51 e-post: [email protected] Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 47620698, e-post: [email protected] Organisasjonssekretær: Vibeke Strand, mobil: 90031699, e-post: [email protected] Rådgivere: Bjørn Næss Mobil: 90 87 08 85 e-post: [email protected] Geir Stamnes Mobil: 99 72 13 24 e-post: [email protected] Irene Ulstein Soleim mobil: 47 35 48 01, [email protected] Husk å melde adresseforandring til NVIO Bli fan av oss Facebook 39 Returadresse: NVIO, Postboks 1635, Vika 0119 Oslo
© Copyright 2024