Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 Kapittel 7 – dag 1 Ild elementet • Ilden er aktiv om sommeren. • Ilden stiger opp til himmelen, varmer og gir lys. • Den representerer livets ungdomstid, kjærlighet, hengivelse og glede. • Ilden er et symbol på livets innerste kraft. Optimisme, spontanitet, skaperglede og idealisme. Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 1 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 • Ilden er veldig bevegelig • Den kommuniserer og beveger seg lett, men kan også komme ut av kontroll. • Ilden står for kommunikasjon og individuell skaperkraft. • Ild representerer ånd, bevissthet og erfaringen av livets sammenhørighet. Elementhenvisninger Yin organ: hjerte og kretsløp Yangorgan: tynntarm og 3E Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 2 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 Naturkvalitet: varme, hete. Ilden gir liv til alle fysiologiske prosesser. Varme har en ekspanderende og sirkulasjonsfremmende funksjon. Varme fordamper overflødig fukt og har en spredende effekt slik at stagnasjoner løses opp. Psykisk: løser varmen i hjertet opp konflikter og gir inspirasjon til å skape. Varme kan overopphetes og blir skadelig. Da kan vi få infeksjoner, inflammasjoner, høg feber og akutte sykdommer. Temperament: glede, kjærlighet, panikkangst, fobier. Frykt blokkerer opplevelsen av kjærlighet. Elementet representerer åndelig kjærlighet, men egoet er fylt av frykt for å miste seg selv, sine grenser og sin individualitet. Frykten må overvinnes for å oppleve ekte kjærlighet. • Farge: rød. Sykdommer preget av hete formidles av den røde fargen. Rød tunge, rødme og infeksjoner osv. Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 3 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 • Sanseorgan: tunge • Vev: blodårer. • Stimulerende påvirkning: Treelementet. Et treelement i balanse styrker ildelementet • Kontrollerende påvirkning: Vannelementet. Et svakt vannelement kan forårsake ukontrollert ild. • Livsoppgave: man må finne kjærlighet, troen på livet og styrken i sitt indre. Lære at kjærlighet kommer innenfra – og kun avspeiles i ytre forhold. Man må først lære å elske seg selv før man kan kreve at andre gjør det. Også lære seg å ikke frykte andre sin individualitet. • Smak: bitter. Flere urter som har bitter smak er stimulerende for hjertet. Ubalanse i hjertet kan gi bitter smak i munnen. • Lyd: latter. Latter er naturlig når man er glad. Ved ubalanse (yang ubalanse) ler en gjerne uavbrutt. Manisk latter. • Årstidssyklus: sommer. Ved ubalanse i elementet liker en ikke sommeren eller sterk varme. Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 4 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 Livssyklus: ungdom, pubertet • Elementet er i fokus i ungdomstiden • Valg, utdanning, mål, hva skal en bli • Sterke følelser, forelskelser, flammende idealer og uttalelser. • Individualitet, løsrivelse fra foreldre. Selvstendighet. • Flammer opp, synker ned • Usikker og ustabil i humøret • Sykdomsbilde: kviser, akutte infeksjonssykdommer, hjernehinnebetennelser forekommer ofte i ungdomstiden. • Ved ubalanse er det viktig å balansere elementet med nærende mat, vann og søvn. • Rusmidler stimulerer ilden mer og gir yang – ubalanser Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 5 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 Ildelementet Treelementet har en stimulerende påvirkning på ildelementet. Tre får ilden til å brenne. Et treelement i balanse styrker ildelementet. Ildelementet nærer jordelementet. Ilden gir aske til jorden. Ildelementet i balanse styrker jordelementet. Vannelementet har en kontrollerende påvirkning. Vannet holder ilden i sjakk. Et svakt vannelement kan forårsake ukontrollert ild. Ildelementet har en kontrollerende effekt på metallelementet. Er her ubalanse med for mye ild, smelter metallet. Hjerte og kretsløp Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 6 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 Hjertesonens beliggenhet Medialt ved storetåens grunnledd, bilateralt. Ved 7. cervical og 1. thoracal Bak sternum Det er meget sjelden at hjertesonen er øm. Kanskje det skyldes at hjertet er overordnet alt annet i kroppen og dermed beskytter seg selv optimalt. • Hjertesonen blir primært nyttet ved behandling ved mentale problemstillinger, som neuroser, nervøsitet, angst. • Hjertet har innflytelse på blodkarene. • Hjertet har også ifølge kinesisk organforståelse en styrende effekt på hjernen. Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 7 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 • Funksjon: hjertet leder og regulerer kroppens funksjoner ut fra den indre personlighet (sinnet). Hjertet står for tilstedeværelse, intellekt og emosjonell hukommelse. Evnen til å ta avgjørelser basert på egne erfaringer. • Ved å nytte kretsløpssonen mellom 2. og 3. tå, påvirkes det fysiske hjertet – selve hjertemuskelen. Så ved hjerterytmeforstyrrelser fungerer denne sonen utmerket. • Sonen kalles kretsløpssonen eller kretsløp/sex. • Blodkretsløpet leder oksygen og næringsrikt blod ut i systemet via arteriene, tilbake til hjertet ledes det CO2 fyllte blodet via venene. Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 8 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 • Ubalanser: søvnproblemer, uro, rastløshet, psykiske lidelser som hysteri, panikk, forvirring, skjelvinger, hjertets rytmeforstyrrelser, tachycardi, dyspnê, M. Parkinson og taleproblemer • Kinesernes uttalelse om hjertet: ”Hjertet er keiseren, som leder og fordeler alt arbeide, via sine ministre – de øvrige organer. Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 9 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 Hormonsonene Hypofyse og hypothalamus – tradisjonell plassering A. Hypofyse – ny plassering B. Skjoldbruskkjertelen C. Bukspyttkjertel D. Nyresonen Prostata Testes Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 10 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 Uterus Kapittel 7 – dag 2 Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 11 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 Hormonsystemet • Ved hjelp av det hormonelle system reguleres kroppens aktiviteter • Hormonene fungerer som et postbud som bringer beskjeder som kun kan gies til riktig adressat. Mottaker cellen er som et nøkkelhull og hormonet nøkkelen, de må passe sammen for å fungere riktig. • Hormonene øker eller demper aktiviteten i cellen, vevet eller organet. • Hormonene består av en mengde overordnede kjertler, som kalles endokrine kjertler. • Endokrine kjertler avgir sine kjemiske beskjeder/signalstoffer – hormoner, direkte i blodbanen. Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 12 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 De endokrine kjertler: • Hypotalamus • Hypofysen • Epifysen • Thyroidea • Parathyroidea • Binyrene • Pancreas • Ovariene • Testes Hypofysen • En liten kjertel på størrelsen med en ert. • Kontrollerer de andre kjertlenes funksjoner. • Hypofysen får igjen beskjeder fra hypothalamus, som styrer forbindelsen mellom den ytre verden via sanseapparatet og nervesystemet, og er en kontrollør for produksjon og utskillelse av bestemte hormon fra hypofysen. • Dette betyr at nervesystem og hormonsystem kommuniserer og samarbeider. • Hypofysen har et utall nervetråder, og den mottar enorme mengder blod, som fører hormonene ut til kroppens celler. • I dette system har man en ”feedback” mekanisme, hypofysen registrerer via blodet dersom en endokrin kjertel har behov for hormonstimulerende hormon eller ikke. Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 13 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 Hormoner hypofysen avgir: - TSH (thyroideastimulerende hormon) - Binyrebarkstimulerende hormon - Kjønnskjertelstimulerende hormon, eks FSH, LSH etc - Vekstregulerende hormon - Væskeregulerende hormon - Blodtrykksregulerende - Samt hormoner med innflytelse på uterus og brystkjertler Thyroidea - skjoldbruskkjertelen • Ligger foran på halsen, rett under strupehodet. Den har form som en sommerfugl. • Den produserer to hormon som har innvirkning på cellenes energiomsetning – stoffskiftet. (thyroxin/triiodthyronin) • Når vi blir eldre minker aktiviteten i thyroidea, dvs at energiomsetningen nedsettes. Kroppen produserer da mindre varme. Derfor fryser eldre mennesker ofte. • For lite hormon fører til fedme og sløvhet. • For mye – vekttap, rastløshet, høgt BT, utstående øyner m.m. Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 14 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 Parathyroidea • Det er fire av disse små kjertlene som er plassert bak på thyroidea. • De regulerer mengden av kalcium og fosfor m.m. • For lite hormon kan gi tendens til kramper. • For mye – tendens til osteoperose (benskjørhet) Binyrene • De sitter oppå nyrene som små trekanta hatter. • Består av binyrebark og binyremarg. • I margen produseres bla adrenalin (flukthormon) • Adrenalinet mobiliserer kroppens reserver i kritiske situasjoner. • Adrenalinet får hjertet og lungene til å arbeide raskere og samtidig øker det mengden energigivende sukker i blodet. Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 15 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 • Forsvarsevnen økes som resulterer i at blodets koagulasjonstid forminskes, slik at en eventuell blødning stanses hurtigere. • I barken produseres flere hormon, et påvirker mineralkonsentrasjonen i blodet, et annet regulerer saltomsetningen • Binyrene avgir også kjønnshormon, samt hormonet cortisol. • Cortisol hemmer kroppens overfølsomhetsreaksjoner. Og øker kroppens evne til bekjempe betennelsestilstander. Pancreas - bukspyttkjertelen • Pancreas avgir to sekret: bukspyttet som inngår i fordøyelsesprosessen ved tilførselen i duodenum, og insulinet som går rett i blodet. • Det er insulinets oppgave å transportere blodsukkeret inn i cellene. Insulin og glukagon, to peptidhormon som produseres i de ”Langerhanske øyer” (celler i pancreas) • Insulinet tar del i reguleringen av sukkerstoffskiftet, ved å stimulere cellene i muskler og fettvev til økt glukoseopptagelse og forbrenning samt ved å gi leveren beskjed om å omdanne glykose, som er til overs, til glykogen som lagres. Økt opptagelse samt lagring minsker blodets sukkerinnhold – blodsukkeret faller. Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 16 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 • Glukagon er insulinets demper, og er også et hormon som dannes i pancreas. Glukagon sender beskjed til leveren om å bryte ned glykogenet til glukose, for så å sende det ut i blodet for å øke blodsukkeret. • Insulinet og glukagonet prøver å holde balanse i blodsukkernivået. Diabetes Årsaken er at pancreas ikke kan produsere nok insulin. Sukkeret får ikke tilstrekkelig adgang til kroppens celler, og leveren får ikke beskjed om å lagre overskuddet av sukker. Normalt skal overskuddet av sukker skilles ut gjennom nyrene, som medfører sukker i urinen. Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 17 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 Lavt blodsukker • Dette er det motsatte av diabetes • For lavt blodsukker er ensbetydende med for stor insulinproduksjon • For høyt blodsukker er ensbetydende med for lav insulinproduksjon. • Symptomene er mange: tretthet ,manglende konsentrasjon humørsyk hodepine etc Ovariene • To kjertler som via egglederne har forbindelse med uterus. • Hormonproduksjonen i ovariene styres av hypofysen. • Ovariene produserer kjønnshormoner samt modner og frigir egg. • Østrogenet er årsaken til de endringer som skjer med jenter i puberteten. Østrogenet har også innflytelse på slimhinnene i uterus. • I ovariene produseres også hormonet progesteron, som betyr ”å forberede til svangerskap” – og det er akkurat det det gjør. Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 18 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 Testes • Testiklene produserer testosteron og sedceller. • Testosteron skaper forandringen fra gutt til mann. Behan.dling av hormonsystemet 1. Start å massere sonen for hypothalamus , hypofysen og epifysen disse sonene ligger på stortærnes underside og side 2. Finn så thyroidea som er medialt i bunnen på tå 1, her er det ofte ømt da det er bare hud over beinet. Masser lett med pekefingeren. 3. Pancreas – strykende massasje. 4. Binyrene ligger som små ”hatter” oppå nyrene og behandles sammen med nyresonene. Nyrene ligger under pancreas på en linje trukket fra tå 2. Vær oppmerksom på senen, den ligger like ved siden av, den kan være stram og da svært øm. Her bruker vi en dyp massasje. Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 19 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 5. Ovarier – lett sirkulerende massasje. Trekk en linje mellom metatars 3 og 4, dorsalt, mot ankel. 6. Fra ovarier arbeider vi oss mot mediale malleol – eggledere, under malleolen finner vi uterus. Mellom blæresone og endetarm. 7. Testes/prostata finner du under mediale malleol foran blæresonen. Lett stimulering av sonene, dette er ømtålige områder. Avslutt hormonbehandligen med å stimulere hypofysen. Hva styrker hjertet: Fysisk:  Sunt, næringsrikt kosthold  Mosjon  Frisk luft  Latter Psykisk:  Meditasjon  Qi gong  Regelmessig livsstil  Pusteøvelser  Glede Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 20 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 ”En ild dominert” person i balanse: • Erfarer kjærlighet i seg selv • Kan balansere skaperkraft og spontanitet med visdom og kontemplasjon. (tilfredshet) Ild ubalanse: • Alvorlig og melankolsk • Kan miste interessen for livet, forhold til andre mennesker og sosialt liv • Føler seg ensom, tror at andre ikke elsker en. • Rastløs, hyperaktiv, overentusiastisk • Kan ha manisk oppførsel. • Snakker uavbrutt • Sosialt og seksuelt overaktiv. • Uansvarlig, starter ting – fullfører ikke. • ”brenner lyset sitt i begge ender” • Girer seg lett opp men ender opp deprimert og utslitt. • Manisk depressiv. Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 21 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 Hjertets hukommelse • Bedømmelse av det som huskes • Emosjoner • Farger, minner og data • Husker folks bursdager HJERTETS • • • • • • • STYRINGSOMRÅDE: SETE FOR SJELEN HJERNE/NERVEVEV TENKNINK/TANKEGANG TUNGE/TALE BLODKAR NERVØS SVETTE • Følelse: Glede • Årstid: sommer Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 22 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 Kretsløpets Styringsområde: • Hjertemuskelen • Seksuelle sekreter SONER RELATERT TIL ILDELEMENTET • • • • • • • • • • • • HJERTET ØVRE KRETSLØP NEDRE KRETSLØP TYNNTARM HJERNE- OG NERVEVEV TALESENTER SØVNSENTER HYPOTHALAMUS HYPOFYSE EPIFYSE THYROIDEA THYMUS • • • • • • • PANCREAS BINYRE OVARIER EGGLEDERE UTERUS PROSTATA TESTES Muskelsoner: • M. PIRIFORMIS • M. GLUTEUS MEDIUS • M.GLUTEUS MAXIMUS Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 23 Kapittel 7 – dag 1 og 2 Kull 2014 Tynntarm, Hjerte, øvre og nedre Kretsløp Søvnsenter Talesenter Søvnsenter og talesenter Søvnsenteret nyttes ved søvnproblemer. Ved stamming bruker vi sonen for talesenteret, gjerne sammen med hjertesonen. Institutt for helhetsmedisin – fagskoleutdanning I soneterapi 24