kirkebakken Elverum menighetsblad nr. 4 | desember 2014 | 89. årgang Himmelske toner For første gang i Norge framføres Juleoratoriet av Johann Sebastian Bach i en egen forestilling for barn. Skuespiller, kor og orkester gleder seg til å ta i mot publikum i Elverum kirke 14. desember. Fortelling og evangelium – Juleevangeliet er en grunnfortelling i vår kultur, sier forfatteren Lars Mytting. [L E D E R ] HELLIG, UNYTTIG TID TENK PÅ ALT VI GJØR som ikke er nyttig, men som likevel er godt i seg selv. kirkebakken Kirkebakken utgis av menighetsrådene Elverumsing og filosof Einar Øverenget drøftet spørsmålet om «unyttig tid» i radio programmet Kveldsåpent i november. Hva gjør det med oss som enkeltpersoner og samfunn og hele tida være nyttige og instrumentelle? Hva gjør vi som bare er godt i seg selv, og ikke nyttig for å oppnå et annet gode? i Elverum. Tenk på den spontane samtalen på butikken. Smilet og nikket i møtet med andre langs veien. Middagsluren på sofaen. Et slag kortspill eller lesing av en god bok. Strikketøyet foran TV’n? En formiddagskaffe på kafeen eller en tur på kino. Uten mål og mening, uten noen annen grunn enn at det er godt i seg selv. Redaksjonsansvarlig: Ole Kristian Bonden Anja Terjesen Ordtak som «lediggangen er roten til alt ondt», og «djevelen bor i de uvirksomme hender» sier noe om kulturens holdning til unyttig tid. Hvile i seg selv har blitt sett på som unyttig og synd. Og når vi i vår tid skal kompensere en hektisk hverdag med litt ro og avspenning, blir dette gjort til aktiviteter av instrumentelle avslapnings øvelser. Øvelser som skal være effektive og formålstjenlige. Teknikker som skal være nyttige, og som vi skal gjøre for å oppnå et annet gode. Barn leker fordi det er gøy i seg selv. De gjør det spontant uten å stille spørsmål om nytteverdien. Vi voksne vet at lek er nyttig, fordi barna utvikler seg og bearbeider ting gjennom lek. Men barnet leker ikke av den grunn. På terskelen inn i advent og julehøytid har vi kanskje noe å lære av barns lek. I ste det for å snakke om unyttig tid, kan vi snakke om hellig tid. Tida som fylles av hvile og aktiviteter som er godt i seg selv. Ikke som et middel for å oppnå en gevinst, men som en gratis gave til oss selv og våre medmennesker. Ole Kristian Bonden Kirkebakken kommer ut med 4 nummer per år. Redaksjonens adresse, regnskap og annonser, distribusjon utenfor Elverum: Kirkekontoret Postboks 201, 2402 ELVERUM Telefon 62 43 52 70 Bankgiro: 1820 30 63063 Grafisk produksjon og trykk: www.idetrykk.no Frist for stoff og bilder til neste nummer: 1. februar 2015 Forsidefoto: Martin Grønvold Bøe Nikolai Lindtveit (8), Synne Olsen (10), Therese Wasa Hansen (10), Theodor Lindtveit (11) og Victoria Holten (10) gleder seg til Juleoratoriet for barn. [ A N DA KT ] «Bæssmorfanget» Vi har ei vise i Hedmark som vi gjerne hører til jul. «Romjulsdrøm» av Prøysen. Han som synger, er en voksen mann. Men han drømmer om å kunne være 4 år. Han har én tanke: om de kunne greie å gå helt til bæssmorhuset, og der få komme helt opp på bæssmor sitt fang. Det er det beste han kan tenke seg. Det ville være himmerik på jord. For «saligheta var et bæssmorfang.» Det er en ting jeg lurer på: Hvorfor, i all verden er dette ei julevise? For bestemor har vi da hele året. Prøysen kunne ha skrevet litt annerledes og kalt visa ei «lørdagskveld-vise». Eller ei «etter skoletid-vise». Og så kunne vi brukt den hele året. Nei, sier Prøysen, dette er ei julevise. For dette er ei vise om himmerik på jord. Det beste han som var fire, kunne tenke seg, var å komme til bæssmorhuset og bæssmorfanget. Det var saligheta. Det var himmel på jord. Og jul er fortellinga om himmel på jord. 2 kirkebakken 4 | 2014 Julefortellinga og drømmen om bæssmorfanget de ligner på hverandre. Begge er båret av den samme følelsen, følelsen av å høre til. Følelsen av å høre til er vår første følelse. Først hører vi til hos mor, og så fra fødselens øyeblikk skapes nye ringer av tilhørighet til andre mennesker, til steder, til kultur, og aller mest hører vi til i drømmen om og lengselen etter kjærlighet og fred, bæssmorfanget. Det er den tilhørigheten som driver oss. I julefortellinga er det et veldig pers pektiv. Vi hører om «hele verden», «hele folket, «fred på jorden», «stjerne» og «himmelske hærskarer». Men egentlig er det en fortelling om en ganske alminnelig fødsel, en slik fødsel som er begynnelsen på all vår tilhørighet. Men her er det Gud som er mor. Prøysen var en klok mann. Du husker hvordan visa slutter? Det gikk bra. De nådde fram. Han som var fire, kan krabbe opp på bæssmorfanget. Men da er det bestemor som utbryter: «Så kom det julbokk åt en stakkar lell!» Hvem var det egentlig som søkte sin tilhørighet? Hvem var det som bar lengselen etter kjærlighet og fred? Den var gjensidig. Det var like viktig for begge. Bestemor og gutten hadde sin tilhørighet i hverandre og kan ikke være hverandre foruten. På samme måte er det i julefortellinga. Vi syntes å se Gud som mor. Barnet blir født. Engelen jubler og de stakkars gjetere kommer styrtende til. Da ser de det; barnet som er født har Guds ansikt. De kunne som bestemor utbryte «Så kom det julbokk åt en stakkar lell». Det er Maria som er mor. Hun fødte sin sønn, svøpte ham og tok ham på fang. Jorden tok himlen i famn. Bæssmorfanget. Himmel og jord hører til hos hverandre. Sevat Lappegard SIV LEIRVIK-ENGEVIK: Takk for meg ! – Det har vært en fantastisk reise, sier Siv Leirvik-Engevik. Nå slutter hun etter 10 år som diakon i Elverum. PÅ NYÅRET BEGYNNER hun som diakon på Hamar, i det hun kaller verdens beste yrke. – Det handler om å hjelpe hverandre til å leve et godt liv, sier Siv. I 10 år har dette vært hennes motto i arbeidet. Flotte møter Siv begynte som nyutdannet diakon i 2004, men ikke uten jobberfaring. Hun hadde jobbet som sykepleier i flere år, men ønsket og arbeide enda mer med det hun brant for: Omsorg for hele menneske. – Jeg ser tilbake på flotte møter med enkeltmennesker som har tatt meg inn i sine liv. Det har vært møter i sorg, glede og undring. Det har vært bearbeiding av vanskelige ting i livet, der vi har snakket time etter time over litervis med kaffe. Vi har gått turer og vårt i butikker og på kafé, sier diako nen. Mange frivillige I Generalgården har diakonen invitert til tirsdagsmiddager. Til å begynne med var tilbudet for skoleelever som bodde på hybel. Siden ble tilbudet utvidet til de som var alene med barn, eldre og nyinnflyttede. I dag samler tilbudet mennesker i alle slags ulike kategorier for å spise sammen. – Jeg har jobbet sammen med mange frivillige. Mange har brukt utal lige timer på å være et medmenneske i møte med andre. Andre har bidratt med praktiske oppgaver. Elever fra ELVIS og folkehøgskolen har gjort en fantastisk innsats med sine besøk hos eldre år etter år, sier Siv. Vi har vært på besøk i omsorgsboligene nesten hver uke med vafler, frokost og felles skap i 10 år. – Jeg har også blitt kjent med man ge innvandrere gjennom disse årene. Det gjør det ekstra hyggelig å gå gjen nom Storgata i dag og treffe mange kjente, sier hun. Gjort Elverum til et bedre sted Siv har samarbeidet med mange frivil lige organisasjoner og kommunen. – Alle har tatt i mot meg med en åpen og samarbeidsvillig holdning. Diakon Siv Leirvik-Engevik har hatt mange gode møter med folk i Elverum. Søndag 11. januar blir det avskjedsgudstjeneste i Elverum kirke med kirkekaffe etterpå. Sammen har vi nådd ut til mange mennesker, og gjort Elverum til et bedre sted å være, smiler hun. – Mine kollegaer har lært meg hva folkekirka er, og mange gode samtaler har gjort meg til en bedre og tryggere diakon. Mine kollegaer er alle de løn nede, de ulønnede og alle samarbeids partnerne. Alt dette tar jeg meg med videre i min gjerning som diakon på Hamar, avslutter Siv Leirvik-Engevik. Tekst: Ole Kristian Bonden Julesalme Solbarn, jordbarn, bak din tynne hud stråler mot oss kjærlighet fra Gud. Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned, så jordens barn i alle land finner julens fred. Håpsbarn, fredsbarn, Barn fra evighet, vis hvert jordbarn himlens herlighet. Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned, så jordens barn i alle land finner julens fred. Flyktning, krigsbarn, hjemløs og forlatt, misbrukt, skadet i den dype natt. Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned, så jordens barn i alle land finner julens fred. T: Shirley Erena Murray 1994 O: Eyvind Skeie 2004 M: Carlton R. Young 1994 Glemt barn, skremt barn, med sitt såre sinn, ingen merker tåren på dets kinn. Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned, så jordens barn i alle land finner julens fred. Bortskjemt, ensomt barn som vil ha mer, trosbarn, Guds barn, håper, venter, ber. Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned, så jordens barn i alle land finner julens fred. kirkebakken 4 | 2014 3 Elverums juleklassiker: Hematt tel jul Cantate Domino gleder seg til å synge deg «Hematt tel jul». Den tradisjonsrike julekonserten finner sted 22. desember kl 2100. I ÅR ser dirigent Ole Andreas Fevang spesielt fram til å samarbeide med bandet Katthult. Bandet har høstet internasjonal anerkjennelse for sine sjangeroverskridende plateutgivelser, og medlemmene Aud Ingebjørg Barstad, Bjørn Barstad og Kjetil Sæter er alle oppvokst i distriktet. Publikum vil også få høre «O helga natt» og andre juleklassikere med solisten Guro Evensen Hjemli. – Selv om mye av julemusikken er kjent, tror jeg vi i år skal klare å pre sentere den på litt nye måter, sier dirigenten. – Midt i konserten vil kor, solister og instrumentalister gå til alle kirkas hjørner. Vi skal gi folk en skikkelig «surround-opplevelse» ! Dessuten blir det god anledning til å synge med på fellessanger, og fjorårets suksessversjon av julekveldsvisa tar vi også med. Jeg gleder meg virkelig, og håper på full kirke i år igjen, smiler den svært så entusiastiske og kreative dirigenten Ole Andreas Fevang. Billetter kr. 200,- kan kjøpes ved inn gang eller på kirkekontoret i General gården. (Festspillenes venner og studenter kr. 150,-). Barn under 16 år gratis. Velkommen «Hematt tel jul» Tekst: Anja Terjesen Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Luciamorgen med barnekor, solister og lussekatter Tradisjonen tro inviterer Minore og Majore til konsert i Elverum kirke på Lucia dagen, lørdag 13. desember kl 0900. DET BLIR EN ROLIG og god advents stund med vakker sang og musikk, samt lussekatter og kaffe. De to barne korene Minore og Majore akkompag neres av kantor Nils Tore Enget og dirigeres av Guro Evensen Hjemli. I år kan vi også by på innslag fra to spen nende musikalske gjester, nemlig den kjente folkemusikksangeren Bjørn Sigurd Glorvigen og fiolinist Ingrid Økland. Varighet på arrangementet blir på rundt tre kvarter. Gratis inngang, kollekt ved utgangen. Luciamorgen i Elverum kirke 2013. 4 kirkebakken 4 | 2014 Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Julekonserter i Heradsbygd kirke Heradsbygd menighetsråd og J/H musikkforening inviterer også i år til julekonserter. JUL ER DEN HØYTIDEN det er knyt tet flest tradisjoner til, og vi skaper gjerne nye – dette er tredje år på rad i Heradsbygd. Vi ønsker å gi en trivelig førjulsopplevelse med innslag fra Prøysens jul. Å samles i kirka i bygda like før jul skal være en god musikalsk opplevelse og løfte julebudskapet frem i bevissthe ten. Bibelens tekster om julen og mu sikkens tolkning av dem vil bli flettet sammen i et variert program. J/H musikkforening har med Annar By som vokalist, og sine egne instrumen talsolister. Velkommen til Heradsbygd kirke søndag 21. desember kl 1700 og 1900. Billetter selges ved inngangen. Julestemmer i Hernes kirke Hernes korforening er vertskap når Julestemmer gjester Hernes kirke. DE FLESTE AV OSS har vel et litt nos talgisk forhold til jula. Noe av det som setter oss i den rette julestemningen, er julesangene. Sammen med folke musikerne Annar By, Solbjørg Tveiten, Margrethe Nordmoen og Camilla Granlien vil Hernes korforening for midle julestemning forankret i våre lo kale juletradisjoner. På konserten vil du få servert både, eldre og kanskje mindre kjente julesanger, men det vil også bli lokale varianter av velbrukte julesanger fra i dag. Det blir anledning for publikum å synge med på noen av sangene. Velkommen til Hernes kirke torsdag 11. desember kl 1900. Billetter kr. 150,- selges ved inngangen kirkebakken 4 | 2014 5 Mytting om fortellingens nødvendighet Noen fortellinger er livsviktige, sier forfatteren Lars Mytting. De gir oss utrustning for å overleve i verden. LARS MYTTING er juleaktuell med ro manen Svøm med dem som drukner. Den har høsta strålende kritikker. Boka handler om 23 år gamle Edvard som er på leting etter sin egen historie. Glimt av lengsel – Det som har gledet og overrasket meg mest ved tilbakemeldingene på boka, er at så mange gir uttrykk for gjenkjennelse i følelser og temaer den tar opp. Gode fortellinger er som et speil holdt opp mot folks egne erfarin ger. Det er ikke alt i en bok forfatteren selv forstår. Noen sannheter kan bare åpenbares i leseren. Boka har rørt ved følelser mange har kjent seg igjen i. Her handler det om både sorg og kjærlighet. Mytting har skrevet på romanen i fire år, men idéen fikk han for mange år siden. – Det er to glimt jeg har båret med meg fra jeg var tenåring, og som jeg visste jeg en gang ville skrive om. Det ene handler om en ensom person, en som er utstøtt og nærmest lever som en eremitt. Dernest en slektning med et maktpåliggende behov om å opp søke denne eremitten. Han har en ut ferdstrang etter å finne en sannhet som finnes et sted bortenfor, og må ut på en reise. Glimtet av denne lengse len var nok til å starte fortellingen. Jeg prøvde å skrive den allerede da jeg var i 20-åra, men fikk den ikke fram. Materialet har blitt bearbeidet mange år i underbevisstheten, fortel ler Mytting. 6 kirkebakken 4 | 2014 Det er fortellinger i møbler Underveis i arbeidet med romanen ga Lars Mytting også ut en annen bok, Hel ved. Den fikk en eventyrlig motta kelse og solgte til gull. Årets bok er i en ganske annen sjanger, men beskri velsene av tre og godt håndverk har de felles. – Mine seks første barndomsår bodde jeg på Fåvang, i 2. etasje over snekkerverkstedet til bestefaren min. Han var møbelsnekker, men døde da jeg var tre år. Jeg kan ikke huske be stefar. Det var rart å gå i snekkerverk stedet som barn og se alle gjenstan dene som sto igjen etter ham. Konkrete gjenstander etterlatt av ar beidet hans. Men de ga også uttrykk for tanker og evner og hvem han var. Slikt lever videre i tingene som står igjen etter oss, og for meg oppsto en trang til å fylle ettermælet hans. Det er nok ikke tilfeldig at det handler om en snekker i boka mi. Flammebjørk var bestefars spesialitet, og i romanen be skrives flammebjørka inngående. Den blir et bilde både på treets sår og menneskets innvendige sår. «Det du ser, er arr,» sa han. «Treet må kapsle inn skaden og vokse videre. Årringene finner seg omveier. Strekker seg over såret. Mønsteret er uberegnelig. Først når du sager materialer av treet, kan du se hvordan det blir.» (s. 38) Romanpersonen ser i flammebjørka både en vakker blomst, men også ild skjæret i helvetet. Siste gang hoved personen ser inn i treverket ser han lysskjæret fra dødsriket. Slik ga mønsteret tilbake alt hva treet hadde sett gjennom fire hundre år. Men det ga også sikt til noe uendelig dypt innenfor, fargetoner så omskiftelige at de ikke var av denne verden. Det jeg så, var lysskinnet fra dødsriket de alle hadde trådt inn i. (s. 461) – Dette gir Edvard et glimt av det guddommelige. Da nærmer vi oss slut ten av fortellingen og han har gått en lang vei. Underveis har Edvard nøstet opp i hendelser som skjedde for man ge år siden. Reisen og oppdagelsene gjør noe med ham. Han følger ikke bare et skjebnespor. Det er noe større, noe som former den han er, her og nå. Tittelen Svøm med dem som drukner uttrykker et imperativ, en pålagt tvang. Edvard gir seg egentlig ikke noe valg, tror Mytting. Med fare for sitt eget mentale helbred søker han sann heten om dem det har gått under med. Lidelse og forsoning Snekkeren i historien heter Einar. Hans livsprosjekt uttrykkes gjennom en hendelse fra aprildagene 1940. Da tyskerne marsjerer forbi bygdas kirke, faller altertavla og storkrusifikset i gulvet og knuses. Det er både en visu ell og dramatisk situasjon. Einar får i oppgave av presten å reparere krusi fikset, og å gjenoppbygge håpet flis for flis, som forfatteren sier. Eller som det står i boka: Samlet Jesus og ga ham tilbake ansiktet. Myttings roman er full av bilder. De sterkeste kobler det konkrete og materielle med det religiøse. For Einar skal livsoppgaven bli et tungt kors å bære. Eller som ro manfiguren Einar selv uttrykker det: Jeg skal hjelpe Frelseren opp på korset igjen. For unge Edvard skal det som er knust bygges opp igjen, selv om sann heten kan vise seg å være grusom. – Han oppsøker den likevel, for det han frykter aller mest er å være kald og følelsesløs. At han aldri skal kjenne noe eller sørge over noe, sier Mytting. Juleevangeliet Lars Myttings fortelling er på 467 sider. Den blir gave under mange jule trær i år. Julaften er det likevel en annen fortelling som speiler mennes kers følelser og erfaringer. – De gangene vi samles hos min svigerfamilie julaften, leser vi alltid juleevangeliet før middagen. Det tror jeg er ganske vanlig mange steder. Det har en sammenbindende kraft, sier Mytting, og utdyper: – Jeg kan ikke svare fullt og helt på hva som rører seg i oss da. Det er både fortelling og ritual. Vi gir oss et mysterium, et vi kan velge å tro på el ler ikke. For meg er dette selve nøk kelen til troen. Uten noe mysterium gis vi heller ikke valget om å tro. – Juleevangeliet er en grunnfortel ling i vår kultur, mener forfatteren. Fakta | Lars Mytting (46): ∞Forfatter med bosted i Elverum ∞Aktuell med romanen Svøm med dem som drukner ∞Tidligere gitt ut bøkene Hestekrefter (2006), Vårofferet (2010), Hel ved (2011) – Noen historier er så viktige at de vekker en egen resonans i oss. Fortel linger som er gjenfortalt muntlig først, blir gjerne korte og poengterte. Jule evangeliet rører ved helt allmenne ting, og inneholder tett i tett med grunnleggende menneskelige verdier, egentlig nok til å lage en hel sam funnsorden. Den handler om kjærlig heten mellom to og en fødsel. Vi mø ter mangel på husrom. At de fattige løftes opp. At noe stort kan skje de som fødes i små kår. At ting ikke alltid er som de ser ut til. De bibelske grunn fortellingene bærer i seg mye livsvis dom. Når denne livsvisdommen viser seg holdbar gjennom hundreårene, er det nærliggende å tolke den som Guds vilje med menneskene. Fortellingens nødvendighet – Noen fortellinger er livsviktige, sier Mytting. – De åpner et stort gjenskinn av forstand. Jeg har tenkt på hvordan de første muntlige historiene oppsto. La oss tenke oss mennesker som bor i ei hule. De blir sultne. Noen må gå ut av hula etter mat. Ut i det ukjente. Der møter de farer og utfordringer, støter på lurendreiere, gjør sine egne feil og blir ofre for andres. Og når de vender tilbake til hula, kommer de ikke bare hjem med mat. De har også fortellin ger om hva de har opplevd. Hvordan de skaffet maten. Slike fortellinger ble gitt videre, gjenfortalt og gjenkjent. De ble livsviktige, for det var disse beretningene de trengte for å kunne overleve utenfor hula. Det handlet om både åndelig og praktisk utrustning. Det er dette jeg kaller for fortellingens nødvendighet. Vi greier oss ikke uten disse ur-fortellingene, for innerst inne er de vår utrustning for å overleve i verden. Tekst: Ole Kristian Bonden Foto: Ann Kristin Stenshjemmet - Gode fortellinger er som et speil holdt opp mot folks egne erfaringer, sier forfatter Lars Mytting, foran julekrybba til Elverum kirke. Mytting er opptatt av godt håndverk og gode fortellinger. En mestersnekker er sentral i hans siste roman. kirkebakken 4 | 2014 7 På leting etter gudstjenestens røtter Armenia er verdens eldste kristne land. Prestene i Sør-Østerdal reiste på studietur dit. DET ER SØNDAG formiddag, og den nye kirken i Vanadzor, Armenias tredje største by, begynner å fylles opp. Lysene brenner i lyskassene som er plassert etter hverandre på hver side inne i kirkebygget. På veggene henger store bilder med kjente bibelske moti ver. Ganske moderne i uttrykket. Den gamle kirken i byen var blitt for liten. Etter jordskjelvet som rammet byen så sterkt i 1988 og løsrivelsen fra Sovjet like etter, kom alle donasjonene fra velstående armenere i utlandet. Og kirken ble reist. Maria og barnet Alteret er plassert oppe på en scene, slik det er vanlig i de fleste kirkene her. Et sceneteppe henger fratrukket på siden. Og over alteret, motivet som finnes sentralt i alle armenske kirker: Maria og Jesusbarnet. Maria ser ut som en armensk kvinne. På alteret er det elektrisk lys. Store lyspærer. Men i lyskassene nede i kirkerommet bren ner levende stearinlys. Folk kjøper dem ved inngangen til kirken. De fleste korser seg når de kommer inn i rom met, og når de går ut igjen. De eldste kvinnene dekker hodet med et sjal. Men for tre generasjoner har tida som sovjetstat også satt sine spor. Mange er fremmedgjort for de gamle skikke ne, og for kirken. Moderne armenske kvinner dekker ikke til hodet. Men mange har vendt tilbake til kirkene. Verdens eldste 93 % av alle innbyggerne sies å tilhøre Den armenske kirke. Ytterligere 2 % tilhører andre kristne kirker. Armenia regnes å være verdens første land som innførte kristendommen som statsreligion, allerede i år 301 e.Kr. Den gangen var Armenia et mektig land, selv om storhetstiden allerede da var på hell. De har en stolt og lang his torie. Faktisk regnes Armenia å være verdens eldste land, og historien går trolig tilbake til 10 000 f. Kr. Fjellet Ararat ligger bare noen mil fra hoved staden Jerevan, og er godt synlig fra byen når ikke disen dekker det. Etter tradisjonen strandet Noas ark på dette fjellet, som troner over 5100 meter over havet og er dekket av snø på top pen. I dag ligger det i Tyrkia, noe ar menerne til sin ergrelse blir minnet om hver dag det er klarvær. Også elvene Eufrat og Tigris hadde sitt ut spring i Det gamle armenske imperiet, som en gang strakte seg helt til da gens Israel, og dekket deler av dagens Tyrkia, Syria, Aserbajdsjan og Iran. Etter hvert ble det innlemmet som en utkant av Romerriket. Apostlenes Tad deus og Bartolomeus hadde kort vei på sin misjonsreise, og skal ha grunn lagt de første menighetene i landet al lerede i år 40 – 60. Truet på alle kanter Noen eldre kvinner deltar på morgenbønn i en armensk kirke. En kort morgenbønn og aftensang ble sunget av prestene hver dag. Søn dagens gudstjeneste varte mye lenger, og samlet mange flere. 8 kirkebakken 4 | 2014 Men landet har alltid befunnet seg mellom ulike imperier, det persiske, bysantiske og osmanske. Den armen ske kultur og kirke har i perioder over levd i eksil. Historien er full av krig, invasjon, erobringer, folkemord og ut renskninger. I 1915 fant folkemordet på armenerne sted. Det antas at tre fi redeler av alle armenere i Tyrkia, eller 1,5 millioner døde. En som enga sjerte seg for armenernes sak etter første verdenskrig var Fridtjof Nansen. Han fikk Nobels fredspris for sin inn sats. Og statuer av Nansen finnes flere steder i landet. Historien preger arme nernes selvforståelse. Den demokra tiske republikken Armenia ble oppret tet i 1918, men bare to år senere ble landet inntatt av Den røde armé. I 1936 ble landet gjort til en sovjetre publikk fram til Sovjets oppløsning i 1991. Etter trusselen fra mektige islam ske stater og imperier i århundrer, skulle Armenia gjøres til en ateistisk stat. Liturgiens skjønnhet Vanadzor ligger nord i landet. Sovjet bygde opp byen til en betydelig indus triby. I dag er det meste nedlagt. Men kirken er ny, selv om den er bygd nes ten helt lik den gamle. Og prestene går i sine svarte side drakter. De er menn, og de fleste ganske unge. Det ble ikke utdannet så mange prester i Armenia under Sovjet-tida. Når gudstjenesten tar til, eller Den hellige liturgi som de kaller den, kles presten som skal lede gudstjenesten om i kappe av gull og med krone på hodet. Sceneteppet er trukket for, og røkelsen ligger tungt i rommet. Noen mennesker kommer bare innom for å tenne lys. Men de fleste blir. Et par ti mer tar gudstjenesten. Flere prester og medhjelpere deltar oppe ved alte ret. Alle menn. Den yngste er bare 10 år. Sceneteppet går opp. Det meste blir sunget, både lesninger og bønner. Det er bare en veldig kort preken, før nattverden. To vifter med små bjeller på, lager rytmer og lyder som minner oss om at vi er i orienten. To av de yngste guttene svinger på viftene så det kommer lyd. Det tar langt tid før måltidet deles ut. Presten ligger på kne på scenekanten med medhjelpere på begge sider og putter en liten bit av brødet i munnen på folket som går forbi. Et kor bak på galleriet stemmer i som vakker respons fra både kvinner og menn. Mens folket i kirkebenkene og langs veggene ikke synger. De del Gruppen med ansatte fra Sør-Østerdal prosti sammen med biskopen i Vanadzor. F.v. prostesekretær Ann Kristin S. Myrer, Åge Hval (StorElvdal), Sjur Atle Furali (Trysil), Synnøve Heggem (Åmot), Ole Kristian Bonden (Elverum), Sevat Lappegard (Elverum), Svein Olav Hovde (Engerdal), Vidar Brekke (Åmot). tar ved å korse seg. Det skjer mange ganger. Uforandelig og aktuell? Det sies at for en ortodoks kristen, handler gudstjenesten om å ære Gud på den rette måten. For en lutheraner kommer vi for å få noe, lære noe, opp leve noe. Slik kan gudstjenester som i Den armenske kirke i Vanadzor være en opplevelse for mange av oss euro peere, men mest som en eksotisk og stemningsfull opplevelse. Den armen ske kirke selv står overfor store utfor dringer. De møter et folk som ikke bare er sultent på alt som er ekte armensk – men som søker tro og tilhørighet for sine moderne liv. Kirken utfordres av verden omkring og av sosiale og øko nomiske problemer. Liturgien synges på gammelarmensk, et språk folk ikke lenger forstår. Og symbolene og este tikken vil alltid nytolkes av dem som kommer, selv om det er gammelt. Men Fakta | Armenia: ∞ Republikk i Sør-Kaukasus med ca. 3 millioner innbyggere. ∞ På størrelse med Hedmark fylke. Grenser til Tyrkia, Georgia, Aserbajdsjan og Iran. Har ingen kystlinje. ∞ Hovedstad: Jerevan (ca. 1. mill. innbyggere). ∞ Både landet og hovedstaden regnes blant verdens eldste stater og byer. ∞ Første land i verden som innførte kristendommen som statsreligion i 301 e. Kr. (12 år før Roma). Den armenske kirke er et eget kirkesamfunn som 93% av innbyggerne tilhører. ∞ Det finnes i dag ca. 8 millioner armenere spredt over hele verden, med en sterk kultu rell identitet. gudstjenesten og kirkerommet gir fol ket tilhørighet. For armenere er det helt avgjørende for identitet og nasjo nal stolthet. Vi nordmenn er vokst opp med Jesus på korset. Armenerne står i en tradisjon hvor Maria troner med Jesusbarnet på armen. Vi tilhører en kristen tradisjon med vekt på synd og forsoning ved Jesu lidelse og død. De feirer gudstjeneste med vekt på Jesu oppstandelse som en nåtidig hendelse. Det er et drama om liv og død som ut spiller seg i liturgien. I Armenia kom mer vi i kontakt med kristendommens eldste røtter. En kirke som har eksis tert før kirken ble romersk-katolsk og senere luthersk. En kirke som bygger på de eldste tradisjonene. I form er de kanskje litt gammeldagse og tilbake skuende. Men deres tilbedelse i liv og lære er ikke tilbakeskuende. De feirer Jesu oppstandelse og livets seier hver søndag. Etter at Armenia ble frigjort fra Sovjet unionen, har kirka opplevd et oppsving. Mange velger å gifte seg i kirka, og mange udøpte må døpes før bryllupet. Tradisjonelle, folkelige skikker og mer kommersielle trender blandes med den armenske kirkes eldgamle ritualer. Korpartiet i en armensk kirke er preget av en opphøyet scene med alteret på, og med et sceneteppe som trekkes opp og igjen. Alterbildet er Maria med Jesusbarnet. I hovedkirken i Vanadzor står lyskassene plassert langs begge veggene. Mange folk er innom for å tenne lys. Tekst og foto: Ole Kristian Bonden kirkebakken 4 | 2014 9 Bli med på kongelig fest! Tirsdag 6. januar markerer vi at jula er over. Da blir det Helligtrekongersfest for hele Elverums befolkning. ARRANGEMENTET starter ved jule treet foran Rådhuset – her synger vi de siste julesangene før vi slukker jule trelysene for denne gang. De hellige tre kongene Kaspar, Melchior og Baltazar kommer også til Rådhusplassen for å få hjelp til å finne stallen med Jesusbarnet. Da er det bra at det er mange småkonger til stede. De som går i første klasse har forberedt seg og står klare med kroner og fakler for å følge kongene i fakkeltog gjennom Leiret til Elverum kirke. Det er bare å håpe at de ikke støter på den sinte kong Herodes… Helligtrekongersfesten avsluttes i Elverum kirke. Barnekorene Minore og Majore vil også være med på hele feiringen. Møt opp foran Rådhuset tirsdag 6. januar kl 1800. Førsteklassingene vil i dagene før selve festen bli invitert til sin kirke for å forberede Helligtrekongersfest. Der skal de blant annet gå på stjernejakt i kirka - og lage sine egne kongekroner til festen. Invitasjon kommer i posten. Foto: Ann Kristin Stenshjemmet 12’ern i Heradsbygd kirke 6.-8. februar blir det helgeleir i Heradsbygd kirke, og for femte gang fylles kirka med liv og latter fra fredag til søndag. Hvem er jeg – og hvordan kan jeg være med og utgjøre en forskjell i verden? Dette er temaet for helga, og ung domsledere vil sammen med barna, lære om fastetiden, lage fastelavnsris, fastebøsser, karnevalsmasker, synge, leke og nyte god mat. Helga avsluttes med gudstjeneste søndag 8. februar, og 12-åringene er med og lager hele gudstjenesten. Det vil bli servert rykende ferskt natt verdsbrød bakt av barna og til kirke kaffen tjuvstarter vi med fastelavns bollene. All aktivitet skjer i kirka, mens bar na skal overnatte på Lillemoen skole. 10 kirkebakken 4 | 2014 Dette er en helg åpen for alle som går i sjette klasse, og barna vil få invita sjon i posten. Foto: Ann Kristin Stenshjemmet [ TA N K E R O M TRO EN OG L IVET ] Søken etter tilhørighet «To be or not to be» «To be or not to be, that is the ques tion.» Ifølge Hamlet. Det er trolig det mest kjente Shakespeare-sitatet på norsk. Å være eller ikke være, det er spørsmålet. Få husker hvorfor Hamlet stilte det, og det er kanskje ikke så mange som husker hva som var sva ret heller. Er det fordi spørsmålet ikke er ak tuelt lenger? Shakespeare, hvis vi leg ger til grunn at Shakespeare var Sha kespeare, ble døpt i Stratford upon Aven 16. april i 1564. Det er mange mennesker som i løpet av disse hun dreårene har fundert på utsagnet. «Å være eller ikke være, det er spørsmå let.» Og de har vært enige. Å være el ler ikke være, det er det mest grunn leggende i livet. Er det ikke det lenger, siden vi ikke husker hvorfor Hamlet sa det eller hvordan han eller noen andre svarte på det? «To belong or not to belong» Det er ikke mindre aktuelt. Men Marcel Proust, en av 1900-tallets største for fattere, har tatt Hamlet med inn en ny tid og formulerer det på en annen måte: «To belong or not to belong, that is the question.» Å høre til eller å ikke høre til, det er dét det handler om. Tilhørighet, det er det grunnleg gende for menneskets eksistens. De fleste mennesker søker tilhørig het, og de som ikke gjør det, er som oftest skadet i relasjoner. Når doktor Stockmann i skuespillet En Folkefiende sier at: «Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han, som står mest alene», så er det mulig at han tror det selv, men han tar feil. Tilhørighet og fellesskap er et grunn leggende behov hos mennesker, det hører med til vår gudbilledlighet, dette at vi er skapt i Guds bilde. Og den tre enige Gud er i seg selv tilhørighet og fellesskap, i Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Det ligger i sakens natur, for ikke å si menneskets natur og Guds natur, å søke tilhørighet. Skape sitt eget bilde? Kanskje har dette med tilhørighet blitt mer komplisert i vår tid. Det er noen grunnleggende endringer som har skjedd siden Shakespeare levde på 1500-tallet. Det første er at vi flytter mer. Det andre er at familiestrukturer foran drer seg, begrepet storfamilie har en dret innhold, den er satt sammen på helt nye måter. Arbeidslivet er anner ledes. Økonomien er annerledes. Alt dette har gjort at individets frihet er større, men med det er også individets ansvar blitt større. Hver enkelt har i mye større grad fått oppgaven å reali sere seg selv og skape sitt eget image – og det er en krevende oppgave. Identiteten skal fungere både i tilvæ relsen som tilstedeværende kropp og tilstedeværende pålogget profil på nett. Å passe inn er noe annet enn tilhørighet Resultatet er at vi investerer mye tid, energi og følelser i prosjektet å passe inn. Det er ganske så forskjellig i hvil ken grad vi føler at vi lykkes og at vi faktisk passer inn der vi ønsker å være. Å passe inn er noe ganske annet enn tilhørighet. Men de to for veksles ofte. Vi burde slutte med de stadige for søkene på å passe inn. Det er bedre å ha som mål å høre til. Tankene kom mer fra nyere psykologi. Den som skal passe inn, må forandre seg og være noe annet enn det en er, og det er ikke slik vi vil at mennesker skal for mes, ved å bli lik de andre eller et ideal noen har valgt for oss. Tilhørighet er noe annet. Den som hører til aksepteres slik han eller hun er og får utfolde seg og blomstre fra egen rot. Det er derfor vi snakker om til hørighet i kirka. Det handler ikke om å passe inn eller å bli tilpasset, men å få aksept for å være den en er. Det er da man blomstrer. I vår kirke er følelsen av tilhørighet sterk blant folk. Kirka står midt i bygda, midt i byen og omgis av kirke gården. Her har vi vår tilhørighet til det hellige i livet, og tilhørighet er det vi trenger. Tekst: Edle Fremstad kirkebakken 4 | 2014 11 [ ST Ø T T V Å R E ANNO NS ØR ER – DE STØTTER OSS! ] ADVOKATER: Advokat Jostein Løken Postboks 1, Gamle Trysilveg 6 [email protected] Advokat Jonny Holen Postboks 100, St. Olavs gt. 2 Tlf.: 62 41 91 10 [email protected] Advokat Andrew Sims Postboks 1, Gamle Trysilveg 6 Mobil: 48 99 97 01 [email protected] BLIKK- OG KOBBERSLAGER: Elverum Blikkenslagerverksted Svartbekkvn. 61 Tlf.: 62 43 57 00 [email protected] Øvre Sætrevei 2, 2412 Sørskogbygda Tlf.: 95 84 21 65 BANK: BYGGEVARER: Maxbo Elverum Grindalsvegen 7 Tlf.: 62 41 98 00 www.maxbo.no Storgt 21 Tlf.: 62 42 51 00 [email protected] Rema 1000 Prestmyrbakken Tlf.: 62 41 08 53 Kremmertorget, Kirkevn. 4, 2406 Elverum Tlf.: 62 43 55 70 - Faks 62 43 55 71 Kiwi Fjeldset Kirkevegen Tlf.: 62 41 31 22 DnB Storgt. 17 Tlf.: 62 51 67 00 www.dnb.no FOTOGRAF: Kirkevegen 58 Tlf.: 62 41 17 00 [email protected] www.studiowest.no Fotograf Martin Grønvold Bøe Tlf.: 93 05 14 73 www.fotografboe.no GRAVMONUMENTER: Mjøsa Natursten ANS Brugt. 26, 2321 Hamar Tlf.: 62 51 00 33 [email protected] Møre Gravmonumenter AS 6490 Eide Tlf.: 71 29 63 80 www.gravmonumenter.no GRAVEMASKIN: Sparebanken Hedmark Storgt. 26 Tlf.: 02999 [email protected] BEGRAVELSESBYRÅ: Elverum Begravelsesbyrå St. Olavsgt. 8, Elsmo Dahl Tlf.: 62 41 08 08 BENSIN & REKVISITA: Statoil Service Elverum Bakketungt. 2 Tlf.: 62 41 17 11 [email protected] BILSALG/VERKSTEDER: Elverum Sport Bilsalg AS Svartbekkvn. 31 Tlf.: 62 41 77 00 [email protected] Sulland Elverum AS Svartbekkvn. 51 Tlf.: 62 43 26 00 [email protected] DAME- HERRE- OG BARNEKONFEKSJON: Kvisgaard Kremmertorget Kremmertorget, Kirkevn. 4 Tlf.: 62 41 56 10 EIENDOMSMEGLER: Meglerhuset Bjerke AS Tlf. 62 41 44 50 St. Olavs gate 1, 2406 Elverum www.monabjerke.no EIENDOM: YC Eiendom AS Dammenvn. 2 Tlf.: 62 43 11 00 www.yc.no Lunkegården Storgata 7 Tlf. 62 43 22 70 [email protected] ELEKTRISKE INSTALLASJONER/ARTIKLER: Svensgaard Installasjon AS BLOMSTERFORRETNINGER: Elverum Blomster Vikan Storgt. 16 Tlf.: 62 41 07 67 Svartbekkvn. 20 Tlf.: 62 41 75 00 [email protected] El-montasje Elverum AS Elvarheimgt. 14 Tlf.: 62 43 52 30 [email protected] www.el-montasje.no Marihøna Kremmertorget - Kirkevn. 4 Tlf.: 62 41 11 03 Blomsterhjørnet Gml. Trysilvn. 3 Tlf.: 62 41 12 06 Stil Blomster Floriss Mart’n Senteret Tlf.: 62 40 03 50 12 Vestsivn. 67 Tlf.: 62 41 05 70 DAGLIGVARE: Meny Elverum Nordea Tor Løkken AS Studio Westjordet AGENTUR: Siw’s agentur ENGROS – BYGGVARER: kirkebakken 4 | 2014 ELEKTROMARKED: Elkjøp Stormarked Elverum AS Lundgaardv. 17 Tlf.: 62 41 70 90 [email protected] SKOGBRUK: Statskog Glomma AS BFredensvoldvn. 2, 2401 Elverum Tlf. 62 41 96 50 www.glomma.statskog.no [email protected] SPISESTED/CATERING/ OVERNATTING: Elgstua Trondheimsvn. 9 Tlf.: 62 43 10 10 www.elgstua.no Norsk Skogmuseum Tlf.:62 41 69 10 www.forstmann.no SPORTSBUTIKKER: Intersport Kremmertorget AS Kremmertorget Tlf.: 62 40 00 50 Rune Oppberget Sykkel & Service 2415 Heradsbygd Tlf.: 90 10 01 06 [email protected] www.rosykkel-service.no Danielsen Gravemaskindrift 2415 Heradsbygd 911 27 584 Geir – 951 76 170 Espen HUD-FOTTERAPI: Solveigs hud- og fotklinikk Helsetorget – Mart’nsenteret Tlf.: 62 41 29 04 Fordypning innen diabetes LEGEMIDDEL: Nycomed Pharma AS Solbærvn.5 Tlf.: 62 42 83 00 www.nycomed.no LÅS OG SIKRING: Lås & Sikring AS Svartbekkvegen 85 A 2411 Elverum Tlf. 62 41 96 40 / Fax. 62 41 96 49 OPTIKERE: Synsam Silkebækken Storgata 23 Tlf: 62 41 11 82 [email protected] REVISJON OG RÅDGIVNING: ERGO revisjon & rådgivning as Gml. Trysilvn. 4 Tlf.: 62 43 20 30 [email protected] RØRLEGGERE: Hagen rørlegger og varmeservice AS 2415 Heradsbygd Tlf. 900 25 702 [email protected] SPORT/HAGE/FRITID/ HYTTEUTSTYR: Sykkel og Motor Elverum AS Vestsivn. 67 Tlf. 62 41 26 97 [email protected] SVEISING: Skjærbekk Sveis og Montasje Julusdalsvegen 463 2410 Hernes Tlf. 95 05 86 62 TANNLEGER: Tannlege Trond Sjølien Spesialist i kjeveortopedi Grindalsvn. 3 Tlf.: 62 41 19 19 TRYKKERI: Ide Trykk AS Øvermarka 16, 2320 Furnes Tlf.: 91 70 25 92 www.idetrykk.no VERKSTEDER: Jømna Caranvanverksted og deler AS 2416 JØMNA Tlf: 62 42 52 00 Bli med på julebord for eldre MAT, DRIKKE OG MUSIKK er gjerne rammen for et godt felles skap. Det har blitt tradisjon for diakonen i kirka i Elverum å arran gere julebord i samarbeid med andre. Det største julebordet har vi i år i samarbeid med Møteplassen Elverum den 10. desember. Her har vi med oss frivillige som er ledsagere denne kvelden. Slik kan vi gi nettopp deg som trenger en arm å støtte deg på, en mulighet for å være med på julebord. Meld deg på til diakonen om du vil være med, - det er en fin mulighet til å delta ved et sosialt fellesskap med god mat og hyggelig felleskap nå i førjulstiden. For de som ikke ønsker å reise ut, så arrangeres det julelunsj ved omsorgsboligene med musikk og alt som hører til allikevel. Organist Lindberget slutter ELVERUMSINGEN KIM ANDRÉ LINDBERGET slutter som organist i Elverum. Lindberget har jobbet som fast vikar siden 2011, og med fast stilling fra 2013. Lindberget har spilt ved gravferder og guds tjenester i alle kirkene, samt spilt ved andakter, med Ten Sing og ved konfirmantprosjekter. 1. januar 2015 begynner han som organist i Grue og Grue Finnskog kirker. Vi takker Lindberget for fire fine år hos oss, og vi ønsker han lykke til videre ! Vi synger og spiller jula inn Lokale kor og korps i Elverum møtes for sammen å gå inn i julehøytiden – på musikalsk vis. Ole Kristian Bonden leder oss gjennom programmet og Ole Andreas Fevang sitter ved orgel og flygel. Gratis inngang – kollekt ved utgang. Velkommen til Elverum kirke søndag 21. desember kl 1900. Her er årets julebord/julelunsjer: 8/12 kl 1700: Julebord på Nordtun 10/12 kl 1700: Julebord på Møteplassen Elverum 11/12 kl 1030: Julelunsj på Søndre Nyborg 17/12 kl 1030: Julelunch på Jotunhaugen Med hilsen diakon Siv Leirvik-Engevik, mobil 930 47 243 MISJONSMØTER: Leirets misjonsforening (NMS) 6. desember kl 1100 – 1400 Minijulesalg i Generalgården. Her blir det salg av varer fra misjonsmarken, utlodning og kaffe. Klokken 1200 er det andakt. Velkommen! Sykepleiernes misjonsring (SMR) 2. februar kl 1900 hos Randi Huse i Furuvegen 2 2. mars kl 1900 hos Brita Pettersen i Syrinvegen 11 13. april kl 1900 hos Edel Lappegard i Prestegårdsvegen 9 4. mai kl 1900 hos Milda Stenbrenden i Grøndalsbakken 35 1. juni kl 1900 hos Maria Holtet i Våler Normisjonen 10. desember Felleskirkelig bønnemøte i Normisjonen i Generalgården Kirka i Elverum ønsker å bidra med å styrke omsorgsarbeidet i kommunen vår. Derfor satser vi på diakoniarbeid inn mot ulike aldersgrupper, fra middagstilbud til skoleelvertil besøkstjeneste for eldre. Mange frivillige deltar i arbeidet, men vi er helt avhengig av den økonomiske støtten utenfra. Flere virksomheter i lokalsamfunnet støtter opp om arbeidet. Takk for hjelpen – slik at vi kan hjelpe. DISSE STØTTER DIAKONIARBEIDET I ELVERUM: Ønsker dere å støtte diakoniarbeidet økonomisk – ta kontakt med kirkevergen, tlf. 901 33 674 kirkebakken 4 | 2014 13 [ S L E KTE R S GANG ] Døde i Elverum, Heradsbygd, Hernes, Sørskogbygda og Nordskogbygda Astrid Margrete Storbæk f. 1936 Torbjørg Vindfallet f. 1924 Tor Nordstad f. 1932 Ole Jørgen Gustavsen f. 1935 Thorkild Trønnes f. 1941 John Amundsen f. 1925 Marit Anita Akslen f. 1963 Betzy Pauline Uthushagen f. 1931 Trygve Finstad f. 1931 Hans Jansrud f. 1940 Villy Lien f. 1952 Aase Leidland f. 1931 Wenche Midtlie f. 1952 Astri Norma Olsen f. 1924 Finn Arne Schrøder f. 1926 Olle Johnny Dellerud f. 1950 Johanne Holter f. 1939 Kåre Rostad f. 1931 Per Arve Løndalen f. 1932 Ole Morønning f. 1932 Kari Nymoen f. 1914 Liv Fjeldstad f. 1923 Doris Birgitta Margretha Aase f. 1922 Svein-Erik Nygård f. 1948 Odd Mikal Eggen f. 1939 Døpte i Elverum Døpte i Heradsbygd Adelen Langtind Tronsgård Johannes Kure Gåsvik Leon Risvold-Helliesen Mia Oliva Paaske Hansen Magny Nygård Helene Mellem Støle Thor-Erik Bryhn Vold Sverre Melhus Enger Linnea Enger Larsen Even Odden Olander Pareli Slettjord Tømte Julian Hellan Ylva Fatland Øvrebø Kaja Gjørlihagen Herman Brodahl Berget Milla Ruud-Lersveen Daniel Sætre Lilly Skybak Brolin Døpte i Hernes Lukas Toverud Kalsveen Iver Morken Ødegaarden Ludvik Olaussen Dique Snorre Juliussen Harviken Døpte i Sørskogbygda kirke Nora Margrethe Bjørnstad Furuli Vigde i Elverum kirke Karoline Johnsen Madsbu og Fredric Johnsen Madsbu Babygudstjeneste Tenn lys-gudstjenester De aller minste er invitert til babygudstjeneste i Elverum kirke. 5-åringer forbereder gudstjenester til tredje søndag i advent. DE BARNA SOM HAR DELTATT i høstens babysang er spesi elt inviterte, men alle andre er også hjertelig velkommen hit. I denne gudstjenesten legges det spesielt til rette for de minste barna, det blir mye sang og det legges også inn en vandring i kirkerommet. I denne vandringen gis det mulighet til å tenne lys, leke i Noahs ark, kjenne på dåpsvannet eller rett og slett bare studere bildet: «Det fineste Gud har skapt…» Etter gudstjenesten er alle velkomne til Generalgården til gløgg og kaker. VI ER INNE I ADVENTSTIDEN og mange er i gang med forbe redelsene til jul. Også i kirka brukes ventetida til forberedel ser, men òg til å lage gode pusterom for store og små. Mange femåringer har vært med på adventsforberedelser i sin kirke de siste ukene, og tredje søndag i advent feirer vi Tenn lysgudstjeneste i både Hernes og Elverum kirke. Dette blir guds tjenester som gir oss tid og rom til å synge de gode advents sangene, dele ventetiden og spenningen og være sammen, store og små, midt i travelheten. Velkommen i Elverum kirke torsdag 4. desember kl 1100. Velkommen til en hyggelig adventsstund i kirkene våre! Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Foto: Ann Kristin Stenshjemmet 14 kirkebakken 4 | 2014 [ G UDSTJ E N ESTER | KO NS ERTER ] GUDSTJENESTER: 7. desember 1. februar Elverum kirke kl 1100 Solist fra Toneheim Folkehøgskole Elverum kirke kl 1700 Lysmesse Mjølner speidergruppe Heradsbygd kirke kl 1900 Lysmesse med speiderne Elverum kirke kl 1100 Økumenisk Hernes kirke kl 1100 Sørskogbygda kirke kl 1100 13. desember Lucia 8. februar Elverum kirke kl 0900 Luciamorgen med Minore og Majore Elverum kirke kl 1100 Heradsbygd kirke kl 1100 Elverum kirke kl 1900 Allsangkveld 14. desember Elverum kirke kl 1100 Tenn lys Hernes kirke kl 1100 Tenn lys Nordskogbygda kirke kl 1800 Vi synger julen inn 21. desember Elverum kirke kl 1100 Elverum kirke kl 1800 Vi synger julen inn 24. desember Julaften Elverum kirke kl 1300 Bonden. Fevang. Enget Elverum kirke kl 1400 Bonden. Fevang. Enget. Hjemli. Minore Elverum kirke kl 1500 Bonden. Fevang. Enget. Hjemli. Majore Elverum kirke kl 1600 Lappegard. Fevang. Enget. Solist Nordskogbygda kirke kl 1330 Fremstad. Smith Hernes kirke kl 1400 Lappegard. Lindberget. Hernes korforening Sørskogbygda kirke kl 1500 Wiegmann. Smith Heradsbygd kirke kl 1600 Fremstad. Lindberget 25. desember 1. juledag Elverum kirke kl 1100 Bonden. Lappegard. Fevang. Enget. Korgruppe Heradsbygd kirke kl 1100 Fremstad. Lindberget Nordskogbygda kirke kl 1100 Wiknes. Smith Hernes kirke kl 1300 Wiknes. Lindberget Sørskogbygda kirke kl 1300 Jul i bygda. Wiegmann. Cato Berggren er i kirken og spiller Prøysenviser for 10. året på rad. Bjørn Øvergård leser dikt og fortellinger fra Prøysen 26. desember 2. juledag Elverum kirke kl 1100 28. desember Elverum kirke kl 1100 31. desember Nyttårsnatt Elverum kirke kl 2300 1. januar Elverum kirke kl 1100 15. februar Elverum kirke kl 1100 Eldremesse Hernes kirke kl 1100 Nordskogbygda kirke kl 1100 22. februar Elverum kirke kl 1100 Heradsbygd kirke kl 1100 Sørskogbygda kirke kl 1100 KONSERTER: 10. desember Elverum kirke kl 2130 «Julenatt» 11. desember Hernes kirke kl 1900 «Julestemmer» med Hernes korforening. 13. desember Elverum kirke kl 0900 Luciamorgen med Minore og Majore. Ole Kristian Bonden, Nils Tore Enget, Guro Evensen Hjemli, Bjørn Sigurd Glorvigen og Ingrid Økland. 14. desember Elverum kirke kl 1730 Bachs Juleoratorium for barn Elverum kirke kl 1930 Bachs Juleoratorium Kantate I-III 21. desember Elverum kirke kl 1900 Vi synger og spiller jula inn. Lokal kor og korps. Gratis inngang. Heradsbygd kirke kl 1700 og 1900 Julekonsert med J/H Musikkforening og Annar By. Billetter ved inngangen 22. desember Elverum kirke kl 2100 Hematt tel jul. Koret Cantate Domino og dirigent Ole Andreas Fevang med gjestende artister. Katthult, Guro E. Hjemli og Nils Tore Enget. 4. januar Elverum kirke kl 1100 6. januar Elverum kirke kl 1800 Helligtrekongersfest 11. januar Elverum kirke kl 1100 Heradsbygd kirke kl 1100 Sørskogbygda kirke kl 1100 18. januar Elverum kirke kl 1100 Hernes kirke kl 1100 Nordskogbygda kirke kl 1100 25. januar Elverum kirke kl 1100 Heradsbygd kirke kl 1100 kirkebakken 4 | 2014 15 kirkebakken Elverum menighetsblad nr. 4 | desember 2014 Bachs Juleoratorium i Elverum kirke SØNDAG 14. DESEMBER fylles Elverum kirke av lyden fra fire anerkjente solister, 21 profesjonelle orkestermusikere og kirkas eget kor, Cantate Domino. Sammen vil de formidle julens budskap i Bachs tonedrakt til både barn og voksne. Kom og hør den mest sungne versjonen av julefortellingen! Bachs Juleoratorium Kantate I-III Kl 1930. Voksne kr. 250, -. Festspillenes venner kr. 200,Studenter kr. 150,-. Barn u. 16 år gratis. ... og Bach for barna NORGESPREMIERE! For første gang i Norge kan du ta barna med på en forestilling der de får oppleve Bachs Juleoratorium i en versjon tilpas set dem. Forestillingen er lagt opp som en fortelling med innbakte utdrag av musikken. Bachs Juleoratorium for barn En fortelling med musikkutdrag Kl 1730. Barn kr 75,- Voksne kr 100,Skuespilleren Knut Erik Engemoen fra Heradsbygd er fortelleren i barneforestillingen som tar oss med inn i julas og musikkens mysterier. [M E D S P R ETTERT FRA KIRKETÅRNET ] Kultur som mat eller garnityr 16 Mat er kultur. Det var det også før butikkhylla med soyaolje ble utvidet med solsikkeolje, rapsolje, peanøttolje, maisolje, bomullsfrøolje, kopraolje og ikke minst olivenoljer i alle slags varianter. Mat var kultur også før vi lærte at ekstra virgine olivenolje av ypperste merke var for å sette en spiss på maten, men slett ikke nødvendig til brøddeigen. Det holdt med en billigere variant. En som ikke egnet seg som garnityr. I dag får en inntrykk av at kulturarbeid er et overskuddsfenomen. Det er et luksusgode, når alle andre behov er tilfredsstilt. «Kultur er livets krydder», hører jeg framtredende kulturpolitikere si. Topping kalles det i matfaget. De forstår kirkebakken 4 | 2014 ikke at de forvalter verdier som er grunnleggende i ethvert menneskes liv. Det er som salt. Nødvendig, konserverende og forsterkende. Kulturarbeid forvalter verdier som ikke handler om kroner og øre, men om hva det vil si å være menneske. I høstens budsjettforslag ble den kulturelle spaserstokken lagt ned. Kulturtilbudet for eldre og på institusjoner nådde ikke opp i de økonomiske prioriteringene. Men eldreomsorg handler ikke bare om sobril og kosttilskudd. Det bør handle like mye om sang. Og mat. Kultur. Jeg hører heller ingen skolepolitikere snakke om viktigheten av musikk-faget. Kunst- og håndverk blir prioritert vekk. Det er ikke historie, samfunnsfag og religion det satses på nå. Eller mat og helse for den saks skyld. Det som måles er matte, norsk og engelsk. Men skole bør handle om mer enn å kunne lese og regne og score høyt på PISA-tester. Det kan nesten synes som om kulturen paradoksalt nok får trangere kår i takt med velstandsøkningen. Det snevres inn til det vi kan pynte med på asjetten. En hvilerett vi kan stå over. Eller en dessert vi likeså godt kan kutte ut når vi skal ned i vekt. Kulturarbeid er så mye mer enn pynt og det lille ekstra. Det er større enn det som faller inn under kulturdepartementets budsjetter. Kultur er mat – for kropp og sjel. Hadde forventet mer når vi fikk en tidligere oljeminister til å ta ansvar for kulturen! Olje er mer enn kaldpresset jomfru. Periscopus
© Copyright 2024