1. No category

Tripp-trapp-stolen som materiell
praksis(er) på småbarnsavdeling
Innertier’n-samling den
26.09.13
Mette Røe Nyhus
Bøylestolen- kulturelt uttrykk i norske
småbarnsavdelinger ?!
Mette Røe Nyhus, 21.11.12
Dette innlegget har ikke til hensikt å si: «Slik brukes
bøylestolen» eller «dette er riktig eller dette er galt…»
Jeg ønsker å forstyrre forståelser av stolen som noe materielt
som «bare er der».
Mette Røe Nyhus, 14.01.11
Materialiteter (objekter i
naturen og
menneskeskapte objekter)
er med å produsere makt
Både mennesker og
materialitet påvirker
hverandre gjensidig ved
hjelp av makt
(Barad 2008, Lenz Taguchi,2010)
Mette Røe Nyhus, 14.01.11
Hultmann (2010) sier at ting
(materialitet) akkurat som
mennesker får ting til å skje. Og at
ting akkurat som mennesker gir
tilbyr oss noen muligheter og
hindrer andre.
Oversatt til tripp trapp stolen:
Tripp trapp stolen som materialitet
tilbyr barna i barnehagen noen
muligheter og hindrer andre.
Mette Røe Nyhus 24.08.13
«Dette er Norges mest solgte møbel»
Overskrift i Bonytt på nett, lesedato 11.01.11
Mette Røe Nyhus, 14.01.11
“Tripp Trapp stolen"
(Opsvik.no, lesedato08.08.11)
“I 1972 var de eneste stolene barn i alderen fra 2 år kunne tilbys enten
lave stoler tilpasset størrelsen eller stoler som var tiltenkt og designet
for voksne.
Mitt mål var at en stol skulle kunne brukes av alle personer uavhengig
av størrelse på en naturlig måte ved det samme bordet.
Mitt håp var at det å sitte rundt samme bord ville bli hyggeligere og at
det ville bli enklere å gjøre forskjellige aktiviteter.”
(min oversetteselse)
Mette Røe Nyhus, 21.11.12
Lever ideene eller filosofien bak
stolen i
barnehagesammenheng?
Er det slik at stolen etter hvert
tas for gitt?
Tillegges den betydninger og
brukes i sammenhenger som i
utgangspunktet ikke var tenkt?
Er det ulike måter å forstå og
bruke stolen på?
Til det siste spørsmålet tørr jeg å
påstå at svaret er: “Ja”.
Nyhus, 2013, under publisering
Mette Røe Nyhus, 21.11.12
«Den blir jo brukt til mange ting,
bøylestolen. Fordi de skal spise, fordi de
skal sitte i samling, eller fordi de har
gjort ett eller annet. Kanskje vi skåner
dem fra andre da. Det blir sånn: Vet du
hva, nå må vi faktisk sette deg i
bøylestolen for nå har du gjort ’det og
det’ såpass mange ganger mot et
annet barn. Hvis dem slår eller dytter
eller sånn, ikke sant. Så den stolen har
mange ”roller”»
Bøylestolen brukes i mange forskjellige situasjoner og med mange
forskjellige hensikter i barnehagen:
• «………stolen brukes både på positive og negative måter i løpet av en
barnehagedag. Jeg tenker at dette kan være krevende for barna å
forholde seg til, og at det ligger en ambivalens i dette det kan være
vanskelig å forholde seg til. Stolen blir på en måte både noe å elske og
noe å hate for å si det på en tabloid og karikert måte.»
Nyhus, 2013, under publisering
Mette Røe Nyhus, 21.11.12
«Bøllestolen»
Refleksjoner om stolen som straff
Mette Røe Nyhus, 21.11.12
«Skammekroken», Carl Larson 1894
Bøylestolen som materialitet ser ut til å være innskrevet i praksiser knyttet til
avstraffelse i barnehagen.
Barnet settes i stolen, og sitter der på vent til de voksne mener at barnet er i stand
til å oppføre seg på respektabel måte.
Stolen blir på en og samme tid avstraffelse og et sted å vente. Stolen blir på en og
samme tid både gitt makt og tar makt overfor barnet.
Nyhus,2010
Mette Røe Nyhus, 21.11.12
En barnehagelærer fortalte om at når de kledde på barna
i garderoben, ble barna som måtte vente på tur for
påkledningshjelp, plassert i bøylestoler midt på gulvet i
garderoben.
Nyhus 2010
Mette Røe Nyhus, 21.11.12
”Vi snakka om for et par år siden at de
trenger å sitte i bøylestolen, for ellers
blir det så mye sånn ”Nei, nei sett deg
tilbake” og alt det greiene der og at vi
ikke er flinke nok til å ta de videre i
prosessen når de er klare for det. At
de egentlig er klare til å delta, se oppe
i samlingsposen og sånn. Og så lar vi
dem…, så har vi mer kontroll for å si
det sånn. Det er feil at barnet ikke skal
være mer aktivt!”
De voksne blir spurt om de tenker slik
at de som settes i bøylestolen ikke
deltar aktivt:
”Ja, kanskje en mer sånn
observasjonsrolle.” (Fra samtale med
personalet på avdelingen)
Mette Røe Nyhus, 4.september 2012
Innertiern 4: Presentasjon
av barnehagens arbeider knyttet til
kompetanseheving på området de yngste barna i barnehagen
Barnehagene skal utforme en plakat hvor arbeidet dere har gjort
vises frem. Plakatene presenteres på avslutningskonferansen i
januar 2014:
Spørsmål å stille dere selv under utformingen/utvelgelsen:
Hva er det spesielt viktig for oss å dele med andre?
Hva har skjedd med praksisen vår i løpet av kompetansehevingen?
Hva har vi som barnehagepersonale lært i fellesskap?
Hvilke refleksjoner har vi gjort oss over det å være i en
lærings/utviklingsprosess?
Den kreative utformingen er helt opp til den enkelte barnehage.
Trykkingen bistår Høgskolen med.
Plakatene skal ha størrelsen A1