Langt innpå skogen der veit jeg et sted
Langt innpå skogen der veit jeg et sted... 2014 Ledern........................................4 Nye Myrlia ...............................5 Utdrag fra årsmøte................6 Vinterens arrangementer ....7 Lær skiteknikk med Kristine 8 Mangenfjellet Langdistanse 9 Kulturarv...................................10 Derfor er jeg medlem...........13 Ulvesafarien.............................20 Røde Kors Aurskog-Høland har etablert hjelpekorps.......22 Padletur i Mangenvassdraget................24 Skogen som arbeidsplass.....28 Turlagsmiddag........................29 Fasit: Hvor er dette?...............30 Informasjon..............................31 Den kvite børa.........................32 Medlemsbladet for Mangenfjellet turlag «Mangenfjellet» 2014 er trykket i et opplag på 5200 eks. Design og ombrekking: Hans Chr. Wilter Trykk: 07 Aurskog Neste utgave: Desember 2015 Forsidefoto: Stian Norum Herlofsen Redaksjonskomitè: Jorunn Salater, Christian Holmedahl og Bernt Øisjøfoss Har du synspunkter om Mangenfjellet turlag? Send en e-mail til [email protected] «Å gå tur er menneskets beste medisin» Hippokrates «legekunstens far» Adresse: Mangenfjellet turlag v/Carl Fredrik Havnås Åskammen 14, 1940 Bjørkelangen, Tlf. 975 50 520 www.mangenfjellet.no www.facebook.com/MangenfjelletTurlag Logoen er malt av Kjell Boy Næss. Facebook “f ” Logo CMYK / .eps Facebook “f ” Logo Vi retter en stor takk til alle bidragsytere. Tekst: s. 8, 13, 22 – Øivind Eriksen Foto: s. 1,2,3, 20, 21 – Stian Norum Herlofsen CMYK / .eps Redaksjonskomiteen oppfordrer Turlagets brukere til fortsatt å sende oss bidrag om turer eller naturopplevelser fra vårt område! Ledern: Vi er godt forberedt Vi er i midten av november, og ute er det ikke mye som minner om vinter, men det tar ikke motet fra oss. Vi er sikre på at den dårlige 2014 vinteren bare var et engangsfenomen, og at vi er tilbake på 2013nivå (beste sesong ever) når status skal gjøres opp i slutten av mars. 3 snøscootere og 1 løypemaskin står fulle med drivstoff og bare venter på det hvite fra oven. Sammen med våre løypekjørere skal vi gjøre vårt ytterste for å lage gode skispor på Mangenfjellet. Årsmøtet i oktober ga styret fullmakt til å jobbe videre med innmeldelse av MFT i Norges Idrettsforbund. Innmeldelsen er først og fremst motivert utifra at det da åpner seg mulighet til å søke om spillemidler. Utover det vil MFT forbli i sin nåværende form, med friluftsliv for folk flest som overordnet målsetting. Med mulighet til å søke spillemidler blir tegningene av nye Myrlia tatt frem igjen. Og det er en målsetting at vi iløpet av 2015 både river og bygger ny hytte så den kan stå klar til 2016 -sesongen. Så må tiden vise om vi lykkes. 2200 medlemmer er Mangenfjellet Turlag registrert med i dag – det er vi veldig stolte av, samtidig som det forplikter oss til å levere en god vare. 2015 er kalt friluftslivets år. MFT vil markere dette på flere måter gjennom hele 2015. Vi planlegger et enda større fokus på sommeraktiviteter, og kan pt. røpe at både kajakkurs, sykkelturer og fottur i Jotunheimen er under utvikling. Før vi kommer så langt gleder jeg meg til å forsere bakkene opp til Sakkusmosen i 10 minus og flotte skispor. Iført hodelykt alene en sen midtuke- kveld. Bare jeg, helt alene. Ved Høgmosen stopper jeg, skrur av lyset, tar en god slurk solbærtoddy og nyter den fullstendige stillheten. Da snakker vi om livskvalitet av ypperste merke, helt gratis. Ønsker alle et godt friluftsår. Carl Fredrik Havnås leder Skisporet.no Nå som vinteren og skisesongen står for døren, gleder vi oss veldig til at vår nyinvesterte løypemaskin skal gi oss optimale spor i området vårt. Både løypemaskinen og snøscootere er utstyrt med en GPS-enhet som gir oss nøyaktige posisjoner for hvor de befinner seg til enhver tid. Enheten sender løypemaskinens geografiske posisjon til en serverløsning for hver 50 meter i terrenget(ca. hver 20. sekund) Løypemaskinens geografiske posisjon blir lagret i Skisporet.no sin database og presenterer sannhetsoppdatert prepareringsstatus på et dynamisk kart og i tabellform på Skisporet.no. Dvs. at når du går inn på denne internettsiden og du ser at det er bevegelse på kartet, skjønner du hvor Knut og hans kolleger ofte befinner seg en fredagskveld. Firmaet Jacilla som har bygd opp Skisporet.no befinner seg på Lillehammer og har vokst betraktelig siden oppstart. Det var pr. 2013 tilknyttet 280 løypelag, skiklubber, kommuner og reiselivsdestinasjoner i Norge. Det inkluderer 600 løypemaskiner og dekker ca. 30 000 km med digitale skiløypedata. 4 Mangenfjellet 2014 Det er absolutt flest tilknytninger til Skisporet.no på Østlandet, men det er også tilgjengelighet i Midt-Norge, Nordland og Troms. Her i Aurskog-Høland er det flere aktører i tillegg til oss som er tilknyttet Skisporet.no. Kommunen har bidratt økonomisk til å gjøre det enklere for oss brukere å oppdatere oss på prepareringsstatus i løypene og det har også gjort jobben enklere for Løypegutta våre. Men vi vil fremdeles tilby Føretelefoninfo til en viss grad. Skisporet.no gir oss god markedsføring og profilering av langrennsmulighetene og destinasjoner ut over vårt nærområde. Gå inn på Skisporet.no og utforsk videre selv ! Nye Myrlia Mangenfjellet 2014 5 Utdrag fra årsrapporten for Mangenfjellet Turlag 2013/14 ADMINISTRASJON Det har blitt holdt 2 ordinære og 1 ekstraordinært styremøte i sesongen. Ellers har det vært hyppig kontakt via telefon og mail med oppdateringer og aktiviteter. Den viktigste saken det har blitt jobbet med i styret denne sesongen har vært prosjekt oppgradering Myrlia. Styret i sesongen har bestått av følgende: Carl Fredrik Havnås, Gisle Skjønhaug, John Ulland, Ada Elisabeth Dalby Glende, Jeanette Kjernsholen, Bernt Øisjøfoss, Christian Holmedahl og Jorunn Salater. Turlaget har fremdeles et svært godt omdømme, og er en viktig institusjon for mange friluftsinteresserte mennesker i kommunen. VINTEREN/LØYPENE Sesongen 2013/2014 ble den dårligste sesongen på lenge hva angår snø og løyper på Mangenfjellet. Etter den gode vinteren vi hadde i 2012/2013 var vi optimister foran denne sesongen. Men den ble gjennomgående mild og med lite snø. Vi hadde allikevel tilbud til de ivrigste. Vi regner med at denne vinteren var et unntak og at vi er tilbake på trikkeskinnene igjen til vinteren. ARRANGEMENTER Med en svært dårlig vinter ble mange av våre arrangementer avlyst. Både Skisportens dag og friluftsgudstjenesten ble avlyst. Mangenskogrennet skulle vært arrangert søndag 9. februar. Det ble et rulleskirenn 6. september i stedet. Dette for å få komplettert Mangenskogtrippelen. Kjentmannsprøven har vært organisert med blandet resultat. Vi tar sikte på å komme tilbake til denne aktiviteten i 2015. HYTTENE Siden det nesten ikke var mulighet for å gå på ski til Kjølen ble hyttene dårlig besøkt i år. Kjøltjernhytta har blitt administrert av Ada Dalby Glende. Asbjørn Berger har kjørt varer og vann til hytta. John Ulland med hjelp fra Knut Katralen administrerte Myrlia. John har også ledet «pensjonistgruppa» som har gjort en rekke oppgaver for turlaget. Blant annet ordnet med ved til Myrlia. Prosjekt Ny hytte ved Myrlia ble satt på vent grunnet avslag på spillemiddelsøknaden. Avslaget var begrunnet i at vi ikke er medlem av hverken DNT eller NIF. Dette var nytt både for oss og AH kommune. Saken ble derfor tatt opp på årsmøtet 2014 hvor det ble vedtatt at Mangenfjellet turlag skulle melde seg inn i Norges Idrettsforbund. Det vil ikke få noen praktiske 6 Mangenfjellet 2014 konsekvenser for det enkelte medlem i Mangenfjellet Turlag. ANLEGG Rundt om i løypenettet er det satt ut ca. 80 nye skilt. Disse er produsert på Neverstua. Det er gjort store utbedringer i løypenettet også i år. Blant annet med ny og forbedret trase mellom Store og Vesle Garsjøen. Her er det brukt gravemaskin. Videre er det laget flere bruer i terrenget mellom Vesle Garsjøen og Kvisla. UTSTYR Vi har etter hvert opparbeidet en svært god maskin/ utstyrspark, med den nye løypemaskinen som det virkelige flaggskipet. I tillegg har vi 3 snøscootere og mye annet utstyr til å lage de beste skiløyper. I år har vi byttet ut 1 eldre scooter mot en ny. Garasjen på Nybyggerud fungerer utmerket som base for utstyret vårt. Alt står innendørs og blir tatt vare på en svært god måte. MEDLEMSSERVICE Medlemsbladet har kommet i 1 utvidet og meget gjennomført utgave (før jul i 2013). Redaksjonskomiteen har bestått av Bernt, Jorunn og Christian. De har jobbet godt og laget et meget fint blad som har blitt distribuert til alle husstander i Aurskog, Bjørkelangen, Setskog og Fosser samt alle medlemmer utenfor. I 07 gruppen har vi fremdeles en trofast og solid støttespiller gjennom Hans Chr. Wilter. Nye medlemmer får en konvolutt i posten med velkomstbrev, turkart og medlemsblad. En viktig nyhet i 2013 har vært vår nye føremeldingstjeneste på www.skisporet.no. Dette er en revolusjon innen melding om status på løyper. GPS på maskinene forteller hvilke løyper som er kjørt og når. I tillegg har Knut lest inn føremeldinger på vår egen føretelefon også. ØKONOMI/MEDLEMMER Medlemsmassen er nå på ca. 2200 medlemmer. Økonomien kan enkelt beskrives som god. De store inntektene kommer fra sponsorer, medlemskontingent og bingoinntekter. Fra denne sesongen har BS – regnskap tatt over administrasjonen av regnskap og medlemsregister. Kontingent for 2015 vil bli sendt ut i desember 2014 – da med KID kode som gjør oppdateringen veldig rasjonell. Gisle Skjønhaug, Carl Fredrik Havnås og Christian Holmedahl (red.) Som nevnt andre steder i bladet glimret i hovedsak snøen med sitt fravær i år. Det må derfor bli barmarksbilder som preger arrangementssiden i denne utgaven. Her følger noen bilder tatt i forbindelse med rulleskirennet som ble arrangert 6. september 2014. Teten slik den så ut ved Fosser på vei ut. Den skal tidlig krøkes som god dugnadsånd skal få! Det ble ”strekk i laget” på vei tilbake Bålkos for to- og firbeinte ved høstens åpning av Kjøltjernhytta Mangenfjellet 2014 7 Her, i lysløypa ved Kjelle Skole, blir det kurs i skiteknikk bare vinter og snø er på plass, sier kursinstruktør Kristine Tollefsen. Lær skiteknikk med Kristine Lær deg bedre skiteknikk og få enda mer glede av skituren. Så snart Kong Vinter har satt seg og løypene ligger der, vil Mangenfjellet Turlag invitere til skiteknikk-kurs i lysløypa ved Kjelle skole på Bjørkelangen. - Målgruppen her er ikke racere og konkurranseløpere, men alle og enhver som koser seg ute i skiløypene. Gamle som unge, sier kursinstruktør Kristine Tollefsen. Om hun ikke ble født med ski på beina, så har hun hatt dem der mye etterpå. Skigleden kom omtrent parallelt med at hun lærte å gå, og i de tidlige barneåra måtte skiene på så fort rimen hadde lagt seg på graset i hagen hjemme på Sætra på Setskog. -Hovedmålsettingen med å lære ny skiteknikk, er ikke å gå fortere på ski, men å få enda mer glede av skituren. Og det er ikke noe hokus pokus som skal til. 8 Mangenfjellet 2014 Bare litt trening og bevisstgjøring av detaljer med hovedfokus på tyngdeoverføring og balanse. Om du synes dette høres vanskelig ut, så er det ikke det, sier Kristine, som i sine toppår som skiorienteringsløper tilhørte verdenseliten i denne grenen - Vi legger opp til midtukekurs på kveldstid. Det er kun klassisk stil det er snakk om.Datoene vil vi komme tilbake til når snøen har kommet, og kurset vil bli annonsert både på turlagets hjemmeside og i lokalavisa, sier Kristine Tollefsen, som selv tenker teknikk på hver eneste skitur hun er ute på. Øivind Eriksen Mangenfjellet Langdistanse Mangenfjellet Langdistanse er en gjeng med voksne ivrige skiløpere. For tre år siden var det flere av oss som ikke hadde en tydelig klubbtilhørighet men som allikevel ønsket å trene sammen med andre. Vi har alle nær tilknytning til Aurskog-Høland selv om noen er utflyttet. Da blir det gjerne slik at Mangenfjellet er stedet vi har felles. Det er stedet der de beste skiforholdene er å finne. Da var det nærliggende å kalle treningsfellesskapet for Mangenfjellet Langdistanse. Dersom Mangenfjellet Turlag blir medlem at Norges Idrettsforbund blir det mer aktuelt å formalisere Mangenfjellet mer også. Vi har jevnlige fellestreninger minst en gang i måneden. Det blir gjerne på en lørdag eller søndag slik at vi får mest mulig tid til rådighet. Da går vi enten på rulleski, løper eller eventuelt begge deler. På forvinteren reiser vi sammen til fjells for å oppsøke den første snøen. I fjor var vi på Nordseter og i år blir det Sjusjøen. Vi i Mangenfjellet Langdistanse er ikke veldig seriøse, men vi er ivrige. Alle som deltar i turrenn eller har lyst til å prøve seg vil føle seg hjemme i Mangenfjellet Langdistanse. Til nå har vi vært 5 – 15 stk på treninger. Vi oppfordrer alle som liker å trene sammen med andre og som er glad i langrenn om å bli med oss. Vi trenger flere. Dersom du lurer på om dette er noe for deg kan du kontakte Vidar Myrvold (920 44 806) eller Lars Tallhaug (951 34 839). Mangenfjellet 2014 9 Historiestafetten Kulturarv Rekreasjon og danning. Først og fremst takk til Aina Moen-Duran for utfordringen. Jeg har alltid vært glad i opplevelser utendørs. Ro og fred er antakeligvis noe få vil forbinde med meg, men under en skinnende fullmåne eller i styrtregn er det noe som trigger en tilfredshet. Under tankeprosessen som måtte til for å skrive denne utfordringen, ble det også en del titting i gamle album. Det er minst et turbilde på annenhver side. Slikt har tydeligvis satt spor. Tidlige minner om turer innebærer den tradisjonelle søndagsturen i skogene rundt om i Aurskog. Abbortjern, Æljhøgda, Tjuvdalshøgda, Vikodden, Mangensjøen, Tævsjøen, Urskog Fort, Bjellandskogen(50m*50m på øvre Haugfeltet). Lett oppakning. Ikke nødvendigvis langt å gå, men ut. Og ikke minst hverdagen for en 8-åring i Engaåsen. 50 meter fra huset. Rett ut og opp dit. Lys og lett furuskog. Trang einerskog. En gammel igjengrodd havnehage full av bjørk man kunne tappe for sevje om våren. Eller akebakken på Magojordet. Og bål. Det er få ting som gir så god ro som å sitte og titte inn i et bål. Kaste på et vedtre til og bare være. 10 Mangenfjellet 2014 Søndagsturen. Båling ved Abbortjern. Undertegnede, Victoria og far. Samtidig ble det mange turer rundt om. Påskeferier i Oppdal, farfarturer til Elgå og perler som Svukkuriset, Gutulisætra og Grøvelsjøen. Heldig som jeg føler meg fikk jeg også med meg ei kone som verdsetter dette på lik linje med meg. Etter å ha kommet tilbake til Aurskog etter få år i eksil i hovedstaden ble det viktig å få med ungene ut. Peråsen, Abbortjern, Kjellingmovaarn, Stormåsan, Æljhøgda, Tjuvhula i Balterudåsen. Jeg har i løpet av de siste årene gått fra å være en bruker av naturen på rekreasjonsbasis til å trekke naturen inn i yrkeslivet. De siste ti årene har jeg jobbet i barnehage. Og en oktober ettermiddag i 2011 bestemte jeg meg for at nok er nok. Vi hadde gjennomført 14 dager ute i skogen med barna og skulle tilbake til ”innelivet”. 3 uker i året flytter barnehagen ut. Det var noe med gleden, roen og ikke minst opplevelsen av barns økende mestringsfølelse i løpet av disse ukene som trigget meg. De små snubler og sliter seg igjennom dag en. Dag to kommer og går. Lettere gange, større fart over røttene. Dag tre er topp. Dag fire og utover merker man forskjellen. Blikk løftes. Barnekroppen tilnærmer seg omgivelsene med en ny tilstedeværelse og forståelse for kroppsbeherskelse. Det er få ting som er så gromt som å se øynene på en unge som endelig kommer opp på den store steinen, over den stokken eller tør å ta spranget. Gleden ved å mestre noe, føle at man duger. Får det til. Så ble jeg utfordret til å tegne hva jeg ønsket meg som hverdag på jobben. En drøm ble konkretisert. 661 dager senere kunne vi åpne Mortenåsen, naturbarnehageavdelingen til Ole Brumm barnehage. Her skulle hverdagen til 15 barn være. Ute i skogen. Fra 07.00-16.00. Som base fikk vi bygget oss et Langhus. En kopi av et vikinghus, med torv på taket og stein på gølvet. Mortenåsen. Ønsket er at det skal formidle naturglede hele året. Mottoet for naturbarnehagen er ”Dettä är mina skogar, fast jag äger dom inte”. Et sitat hentet fra Nitaha-Jussi. Et av farfarminnene fra Elverum brakte dette sitatet til oss da jeg besøkte Skogmuseet med min familie. Litt slik som farfar passet på å gjøre ovenfor meg. Tanken er at barna skal få økt bevisstheten sin om at det vi har rundt oss skal vare. Naturen er der og vi må tilpasse bruken vår slik at våre etterkommere også skal få oppleve alle de fantastiske inntrykkene. En av grunntankene ved å tilbringe det meste av dagen ute er å se sammenhenger i livet. Oppleve endringene som skjer, enten man vil eller ikke. Tiden stopper ikke. Den bare går. Følger vi ikke med, er det så mye å gå glipp av. I ulendt terreng får barna utviklet grovmotorikken og det gir et bedre utgangspunkt når finmotorikken skal finslipes og tankene skal samles senere i livet. Ta to trinn i en lang trapp, og du kan lukke øynene de siste 20 trinnene. Det går av seg selv. Helt til en trinn er 1 cm høyere enn de andre. Ute i skogen betyr Søndagstur med gamle kjemper. Victoria, Farfar Per og undertegnede. tilnærmingen alt. Fart, vinkler, temperatur. Du kan ha kommet opp på høyden 14 ganger, men du gjør det kun de gangene du følger med. En annen ting jeg finner glede i er å surre rundt på skattejakt. Ungene er tidvis brukt som unnskyldning. Legg inn noen koordinater på gps’n eller telefonen og ut og lete. Geocaching har brakt oss ut på mange rare turer. Alt fra en fantastisk tur til Skarpdunderen i Ramstadslottet i Lørenskog til fomling rundt i granskauen bak Hageland på Finstadbru. Under bruer i Nesbyen eller en merkelig topp kalt Farshatten oppe forbi Asak. Vanakleiva i skogen rett sør-øst for Hvaltjern skistadion var en heftig opplevelse. Jeg tør nesten påstå at det ikke finnes mange utsiktspunkter i Norge uten en liten boks gjemt i umiddelbar nærhet. Det ligger poster, som kalles cacher i hele verden. I Aurskog ligger det cacher på viktige steder og fine turmål. I tillegg til å gi en god tur, inneholder ledetrådene til hver cache beskrivelser og informasjon om stedet og omgivelsene. Størrelsen på cachebeholderne varierer fra de minste på størrelse med en fingerbøl til store plastbokser. Barna er spesielt ivrige på bokser som har litt størrelse da disse ofte inneholder byttesaker. Man tar altså med seg en liten ting som man kan bruke som byttegjenstand hvis man finner noe man liker i skatten man finner. En morsom aktivitet som den tar deg til steder du ikke vanligvis besøker og gir deg fine naturopplevelser og historiske detaljer du vanligvis ikke kommer over. Så for å ta det tilbake til overskriften min. Kulturarv. Det slo meg plutselig at det er kanskje det som er viktig for meg akkurat nå. Nylig samlet 68 skolestartere seg på Aur Prestegård. Alle barnehagene i Aurskog møttes. Litt for å samles og begynne prosessen med å bli kjent med de man skal gå sammen med på Mangenfjellet 2014 11 skolen. Men i mitt hode også litt for å få en tilhørighet til en av bygdas kulturformidlere. Og for en dag. Omvisning på tunet. Stokkebåter og Stabbur. Bærplukkere og en gård som har vært i drift i det som sies å være minst 1000 år. Da blir det igjen viktig med å surre seg ut på søndagsturen. Stormåsan. Myrlia. Kjellingmovaarn. Urskog Fort. Kjølen. Presteskauen. Jakobsmoen. Vikodden. Ikke nødvendigvis så langt. Men ut. Finne ut hvilken vinkel som trengs for å komme seg opp til topps. Synke ned i nysnø eller sommervarm lyng og bare være. Til sist får jeg sende stafettpinnen avsted. Eirik Nordbye skal få ta oss videre. Kokkemann. Naturnerd. Utendørsfar. Slektsaner til Mangenskogen. Kanskje det har preget han også? Håkon Vormeland 12 Mangenfjellet 2014 Geocahcing. Skatten er funnet. Byttet må kartlegges. Sirkus Vormeland på Muen Derfor er jeg medlem.... -Et stort og variert løypenett med god standard. Åpent landskap. Nesten litt som på fjellet. Stillheten. Ole Kristian Langård har ikke problemer med å definere ting som ofte trekker han til Mangen vinterstid. 56-åringen fra Blaker er en av mange utenfor Aurskog-Hølands grenser som har blitt en fast bruker av Mangenfjellet turlags løypenett. Ja, medlem av turlaget også etter hvert. -Det har blitt en del skimil på Mangen de siste årene. Også på kveldstid, sier han. Og det er nettopp en slik opplevelse, ettert at sola har gått ned og vinternatta har senket seg over de trolske skogområdene, han trekker fram på spørsmål om den optimale opplevelsen her oppe på Aurskog-Hølands tak. En tur inne på Kjølen under fullmåne sammen med svoger Lars Tallhaug. - Det var bare å slå av hodelykta og nyte vinterkvelden over de store åpne myrområdene. En uforglemmelig opplevelse som jeg gjerne gjentar. Men Mangenskogene var heller ikke noen hvit flekk på kartet på kartet for Ole Kristian før turlaget ble stiftet, og han fikk øynene opp for skimulighetene her. Når vi nevner at han har en onkel ved navn Bernt Øisjøfoss , forstår du hvorfor. - Ja, det ble mange turer med han dit i gutte- og ungdomsåra. Oftest på sommerstid, og gjerne til Myrlia der Mangenskogen JFF hadde en lerduebane. Jeg skjøt ikke, men hadde ofte jobben med å sende ut duene. I gutteårene, fram til junioralder, drev Ole Kristian Langård som gutter flest i Blaker med fotball sommerstid og ski vinterstid. - Jeg utmerket meg aldri noe større i løypa, men husker at jeg hadde mange dueller med Øystein Ottesen, en kar som er adskillig mer kjent i fotballsammenheng enn på ski. - Men i 17-årsalderen ble det slutt med idrettsaktivitetene. Da gikk han inn i en 24 år lang røykepause, og det måtte et tusenårsskifte til før han fant ut at lite aktivitet og røykpakka ikke var den ideelle kombinasjonen. - I februar 2000 stumpet han røyken siste gang. Men ei halvtom sigarettpakke hadde tilhold i lomma hans i ytterligere et par år, før den havnet på hattehylla en periode på vei mot sin endestasjon i søppelbøtta. - Egentlig var det skuffende lett å slutte å røyke. Det sitter nok mye mellom øra. Å komme i brukbar fysisk form igjen, og bli kvitt gammelt innrøkt sideflesk, var derimot en mer omstendig utfordring. Og her ble etter hvert løypene på Mangen et medvirkende middel vinterstid. På sommeren ble det sykkelen som fenget, med splitter ny tohjuling og innmeldelse i Bingsfoss sykkelklubb. - Jeg debuterte i Birken i 2003 og kom i mål på 5.17. Nå har jeg vært under fire timer. Så det har gått den rette veien, oppsummerer han. I sommer var han også med på Bingsfoss Sykkelklubbs 10-mannslag i gruppe 2 på Lillehammer-Oslo under årets «Den store styrkeprøven». - Vi gjennomførte på fem timer og fem minutter, noe jeg er godt fornøyd med, sier blakerkaren som i mars også skulle ha gått sitt første ordinære Birbebeinerrenn etter å ha vært gjennom FredagsBirken tidligere. Men alle husker hvordan det gikk. Været, eller rettere sagt uværet, stoppet rennet. -Nå håper han på at Kong Vinter inntar Mangenfjellet innen overskuelig framtid, slik at det igjen blir muligheten til å kombinere naturopplevelsene der oppe med å samle mest mulig skimil på baken til styrkeprøven mellom Rena og Lillehammer om fire måneder. - Men du må gi personene bak turlaget med Carl Fredrik Havnås all honnør for det skitilbudet de har skapt på Mangen, sier Ole Kristian Langård avslutningsvis. Øivind Eriksen Mangenfjellet 2014 13 Sparing er verdens beste idè! Våre behov og drømmer endres, og med sparing blir alt så mye enklere! - Landets beste BSU, 5,10 % - GullSpar, 3,25% - Fondssparing, for deg som tenker langsiktig 63 85 70 70 www.hsbank.no STOLT HOVEDSPONSOR FOR MANGENFJELLET TURLAG 14 Mangenfjellet 2014 G Mangenfjellet 2014 15 16 Mangenfjellet 2014 Mangenfjellet 2014 17 18 Mangenfjellet 2014 Kom i bedre form med deltagelse i : Mangenskogen Trippelen 2015 Trenger du et mål for trimminga – da anbefaler vi deltagelse i Mangenskogen Trippelen 2015! For 5. året på rad inviterer Mangenfjellet Turlag, AFSK Sykkel og Aurskog Høland Friidrettslag til Mangenskogen Trippelen. 4 uhøytidelige arrangementer som kan være et fint treningsmål, og gjennomførbart for de aller fleste. Vi starter med Mangenskogrennet på ski søndag 8. februar. Deretter fortsetter vi med Eksismoløpet 30. mai med start og mål ved Eidsverket på Bjørkelangen. Klassikeren Nybakkrunden arrangeres i samarbeid med AFSK lørdag 22. august. Etter disse 3 arrangementene kåres vinnerne av Trippelen. For de som har lyst til å måle kreftene på rulleski, arrangeres i tillegg Mangenrullen lørdag 9.september sørover på ”linna” med start og mål på Bjørkelangen. Følg med annonsering i lokalavisen! For påmelding og ytterligere informasjon se www.mangentrippelen.no 22.08.2015 MANGENSKOGEN TRI PPE LEN 30.05.2015 08.02.2015 Vi har denne gangen valgt å ta med en tidligere utgitt tekst. Den er skrevet av Michael Hammer og sto på trykk i medlemsbladet 1/99. Den er godt skrevet, og emnet den tar for seg har ikke mistet sin aktualitet i løpet av de 15 årene som har gått, snarere tvert i mot. Enten man ser det eksotiske i det eller håper at «skuddene i øst» fant et mål, så er det en turberetning verdt å lese. Ulvesafarien Der, - langt mot syd var det igjen! Tvilen som et øyeblikk hadde sagt oss at dette ikke var mulig, ble borte. For meget svakt lød et klagende ul som langsomt døde bort. Og igjen kom denne villmarkslyden over åsene, denne lyden som bare få hadde hørt på disse kanter på 150 år. Denne spesielle, og for mange, skremmende lyden. Det var ulvehyl vi hørte!! Og scenen var nøyaktig slik i hvert fall jeg hadde forestilt meg om jeg noen gang skulle få høre denne naturens mest uhyggelige og myteomspunnede lyd. Klokka var vel 23 på kvelden fredag 29. januar da 6 mann, alle med medlemskap i Turlaget, slo leir. Skikkelige villmarkstravere ville vel nekte å kalle det «å slå leir» det vi gjorde, men med medbrakt ved ble bålet gjort opp på ei stor flate mellom Bekkesaga og Lundbergsetra i Nes-skogene, nordvest for Ovlien. Mer ved til bålet var det heller ikke vanskelig å finne. Fullmånen sto skinnende blank og lyste opp flata så skyggene av frøfuruer og kjerr sto så skarpe som om de skulle vært malt rett på den blåaktige skaresnøen. Ikke hadde vi kommet oss dit som det sømmer seg for turlagsmedlemmer heller! Skiene lå hjemme, for i bygda fantes det ikke snø, og biler brakte oss det meste av vegen. Men et par kilometer måtte vi gå. Og på vegen sto sporene av to ulver, en stor og en litt mindre, klare og tydelige. De hadde gått i samme retning som oss natta før, kunne Ole Andresen fortelle. Han hadde forbindelser som fulgte med på slikt, og hadde rekognosert selv. Og samtidig ble det klart hvorfor spreke trimmere som Ole, Asbjørn Hagen, Vidar Harethon, Mikke Killingmo og Arne Værvågen hadde invitert med en så vidt sedat og utrent person som meg. «Ulven går 20 Mangenfjellet 2014 alltid etter den svakeste; den som blir etter når flokken av byttedyr flykter», forklart Ole. Jeg lå i tet hele turen oppover… De 12-14 kuldegradene plaget oss ikke. Vi var vel forberedte, med varme overtrekksdresser så tjukke at ingen ulv hadde giddet å gnage seg gjennom glassfiberpolstringa om en av oss skulle ha blitt igjen i skogen, og i sekken hadde vi kaffekjeler og steikepanner på lur. Og et par-tre av oss hadde lurt med oss varm te, men dette forsøkte vi å skjule for de andre, for det er ikke slik en gjør det på villmarkssafarier hadde vi fått forståelsen av. Og mens vi ventet på at bålet skulle bli hett nok for kaffelarser og fleskepanner, leste jeg et par sider fra «Ulveslaget» av Jacob B. Bull i lyset av fullmånen. Denne dramatiske fortellinga om da en ulveflokk og «-alle bygdens løse hunder» røk sammen i et drabelig slag på jordene til Øvre Rendalen pre- stegård for 150 år siden, dette fikk oss enda mer i ulvestemning. Og flesket smakte, og klokka dro seg over midnatt, men ingen ulv lot seg høre. Men 6 mann og et bål klarer ikke å være helt stille samtidig, det endte med at vi gikk vekk fra knitringa fra bålet, og litt vekk fra hverandre. Og det var da, ca. 00.15, i den kalde, blanke januarnatta at vi opplevde det nesten utrolige, vi hørt ulvehyl mot månen! 5-6 ganger kom lyden over Nybakk-høgda. Vi anslo at ulven(e) befant seg omtrent på Kjølen, men ingen av oss hadde erfaring med hvor langt ulvehyl bærer under slike forhold, så det må bare bli gjetning. Noen mente å ha hørt svar fra enda fjernere åser, men dette var mindre sikkert. Etter denne opplevelsen trakk vi til bålet igjen, både for å varme oss, men også for å lunke på kaffen og frese litt mer flesk i panna, mens praten gikk, og det å være midt i naturen i vårt eget nærområde var fantastisk. En snau time fra Stortinget hadde vi en villmarksopplevelse som vi før bare hadde lest om i Jack Londons bøker. Flere ekspedisjoner vekk fra bålet for å lytte ga ikke de samme resultatene, men ved ett-tida hørte vi igjen et par ul, denne gangen enda svakere enn første gangen. Men ulven var der. Og uansett holdning til ulv i skogene våre; den hadde beriket naturopplevelsen vår denne natta på en fantastisk måte, og da vi gikk ned igjen var vi enige om at vi var privilegerte som hadde fått oppleve noe slikt!! Et «titusenkronersspørsmål» til slutt: Hvem skjøt to kjappe skudd, og mot hva, øst for oss ved halvto-tida denne fredagsnatta?? Det kunne det vært interessant og visst! Michael Hammer Mangenfjellet 2014 21 Røde Kors Aurskog-Høland har etablert hjelpekorps Ett år etter at det ble startet har Røde Kors Aurskog-Høland hjelpekorps kommet godt i gang. Hjelpekorpset har nå skaffet seg sine egne lokaler på Aursmoen. Her er arbeidene med å pusse opp og tilpasse lokalene i full gang. Røde Kors Hjelpekorps er den største frivillige aktøren innen den norske redningstjenesten og har som en primæroppgave å bistå ved søk- og redningsaksjoner i Norge. Norges Røde Kors Hjelpekorps (NRKH) ble opprettet i 1932 som en støtte for sivilsamfunnet i tilfelle krig, og særlig med tanke på gassangrep på norske byer. I dag er det over 300 lokale hjelpekorps med over 12 000 medlemmer der en stor andel er kvalifiserte førstehjelpere. Hjelpekorpsenes hovedoppgaver er i tillegg til søk og redning, å stille sanitetsmannskaper til forskjellige arrangementer i lokalsamfunnet, drive førstehjelpsinstruksjon og enkelte steder også ambulansetjeneste. Hvert hjelpekorps har et lokalråd, som har ansvaret for hjelpekorpsets daglige drift. Alle hjelpekorpsene i et fylke tilhører et distrikt, og dette ledes av et distriktsråd. To eller flere distrikt inngår så i en region, som ledes av en regionleder og en nestkommanderende. Disse er medlem av et landsråd og velges av alle distriktsrådslederne under landsmøtet for Røde Kors som avholdes hvert tredje år. Vi har nå kommet så langt at vi kan si vi har blitt operative, sier Jøran Gaukelund. I dag teller det lokale hjelpekorpset 17 medlemmer, men korpset tar gjerne imot flere. Alle som ønsker å bli aktivt medlem i hjelpekorpset må gjennomføre en grunnleggende opplæring innen førstehjelp, psykososial førstehjelp, organisasjon og grunnleggende bruk av radiosamband, forteller Jon-Harald Bråthen. Han har fartstid i Skedsmo Røde Kors Hjelpekorps fra tidligere, men har nå meldt seg inn i Aurskog-Hølandavdelingen etter at han flyttet til kommunen. 22 Mangenfjellet 2014 Bråthen kan fortelle at alle hjelpekorpsmedlemmer må bestå en praktisk og teoretisk prøve i førstehjelp hvert tredje år. For å være med på søk og redningsaksjoner kreves også kurs eller dokumenterte ferdigheter innen friluftsliv og søkemetoder for henholdsvis barmark- og vinterforhold. I tillegg arrangeres kurs i vannredning, redning i krevende lende, redning i skred, samband, videregående førstehjelp, sminke- og markørtjeneste, ledelse, psykisk førstehjelp, amulansepersonellutdanning med mer. - Etter etableringen har vi stilt sanitetsmannskap ved en rekke idrettsatrrangementer. Disse tjenestene er også en viktig inntektskilde for oss, all den tid all innsats fra medlemmene er frivillig, og utstyret som benyttes betales også med midler skaffet til veie gjennom frivillig innsats, forteller Jøran Lundberg. Det lokale hjelpekorpset har også bidratt i flere leteaksjoner både i Akershus og Hedmark siden korpset ble operativt. Øivind Eriksen Mangenfjellet 2014 23 Padletur i Mangenvassdraget Vi er en gjeng venner som hvert år har en tur i kano i Mangenvassdraget, fra torsdag til søndag. Etappene er ikke lange, så vi har god tid til å sove lenge og trenger ikke padle raskt for og nå frem i tide. På akkurat denne turen har vi ikke med barna våre. Turen starter, for de som kan være med fra begynnelsen av, på parkeringsplassen utenfor Rema på Bjørkelangen. Der finner vi ut hva vi har glemt, og hvem som kommer når, senere på turen. Det legger nemlig føringer for hvilke butikker vi må innom, og hva vi kan overlate av handling til de som kommer etter. Det er en ypperlig måte å få ferske råvarer på. Før vi reiser av gårde har vi vært innom Rema og handlet som om vi skulle vært borte i en måned og supplert med noe i fra Coop Extra. Så bærer turen innom Europris for å fornye stolen som knakk, underlaget som punkterte og grillen som vi glemte. Siste punkt på lista er å legge opp logistikken med biler slik at vi har nok biler i den enden hvor turen slutter. 24 Mangenfjellet 2014 Noen ganger begynner turen i Bjørknessjøen, men som oftest setter vi ut ved kapellet i Viksjøen. Vi fyller vi opp kanoene til randen og legger ut på første og korteste etappe. Ca. to hundre meter over sundet til en liten halvøy. Der pakker vi ut alt og spenner opp presenningen. Trikset er en stor presenning, langt tau, jekkestropp og noen snører. Da er det plass til alle og det kan regne så det står i bakken uten at det gjør så mye. Alle legger ut underlagene sine med fornuftig avstand til naboen før vi tusler bort til bålplassen og fyrer grillen. Pølser med smaker vi har plukket ut etter ønske blandes sammen på grillen i store mengder. Tilbehør av alle slag står rundt oss på bakken, både med og uten barnåler. Proporsjonalt med metthetsfølelsen senker stillheten seg over Viksjøen bare avbrutt av en og annen lom og vanningsanlegget til sagbruket. Når det så er på tide å legge seg, har bare et fåtall av oss husket lys til å finne tilbake til soveposen. Foruten regnvær er det kun mygg en bør ta høyde for å holde unna i løpet av natta. Det løser vi med store myggnett over oss. Sluse 4 «Sverige», Soot kanalen Servering underveis Kraftverket passeres «Krydder-smør» Mangenfjellet 2014 25 Sol og fint vær gjør pressenningen overflødig #Typisk_frokostbord Sola er alltid oppe lenge før oss. Det gjør det lett å ta seg et morgenbad for de som liker det. Etter dette sitter badebuksa på til utpå kvelden. Vi spiser frokost og koker sterk kaffe på et lite gassbluss i lang tid før vi omsider begynner å pakke sammen sovepose og presenning. Når kanoene igjen er fylt opp legger vi ut på en ny kort etappe ned til dammen i viksjøen hvor vi tømmer kanoene for bagasje. Her må vi bære kanoene noen meter før vi kan fortsette nedover elva ut i mot Mangensjøen. Denne elva er ganske grunn i begynnelsen. Er det lite vann må vi kanskje gå ved siden av kanoen nedover noen svinger. Den fortsetter å sno seg sakte nedover etter at den er blitt dypere helt til den munner ut i Mangensjøen. Her avgjør vindretningen om vi kan slappe av å gli over mens vi soler oss, fisker, spiser godsaker og drikker voksenbrus, eller om vi må bruke padleårene hele tiden. Om vi ikke får slappet av i kanoen, legger vi gjerne til på en av øyene for en pause og litt å spise. Det er mange fine plasser på disse øyene til å sette opp telt og leirplasser. Det må også sies at om vinden er frisk i mot i Mangensjøen, blir turen over nokså strevsom. Det som gjelder da er å finne siden med best ly og padle nær land. Videre går ferden ned til utløpet av Mangensjøen der vi håper på moderat med vannføring. Da slipper vi nemlig å tømme kanoene og kan geleide dem ned igjennom stryket uten å bære. Viktig at man har fottøy på for ikke å skjære seg på steinene mens man går. Vår erfaring er at aluminiumskanoene er de som tåler denne typen håndtering best. Det blir en del knuffing fra steiner på bunn. Etter litt løfting, skyving og knuffing med kanoene nedover stryket er det deilig å slippe seg uti ved utløpet og gli sakte nedover mot Øysjøen. Noen hundre meter lenger ned, langs landlige omgivelser, kommer vi ut i Øysjøen. Målet er da den eneste øya i Øysjøen. Den er nesten rund og ganske høy med store furuer og en fin åpen plass til telt og presenning helt på toppen. Middagen her, dag nummer to, er fem kilo reker, loff, majones, salat, dill og vin. Det geniale er at fem kilo 26 Mangenfjellet 2014 reker i kjølebag holder seg frosne i minst to døgn. Rekene nytes til langt ut i sommermørket. Like stille som dagen svinner, dukker den opp igjen. Høyt oppe på øyas topp kiler vinden under presenningen og holder mygg og solvarme borte i timevis. Morgenbadet er nesten obligatorisk, og frokosten smaker helt annerledes en hjemme. Kanoene glir ut i fra land og ligger stille til alle er klare. Etappen denne dagen går gjennom mange små vann med noen små og litt større stryk. Fløyta, Korstjenn og Godtjenn passeres med bæring mellom Korstjenn og Godtjenn ved Bolfoss. Her er det ikke mulig å føre kanoene i elva. Det har vi nemlig prøvd! Bæringen er langs en smal grusveg på kanskje 150 meter. Fra Godtjenn og over i Skjærvangen må det også bæres, men kun over dammen for så å gli videre. Her i Skjærvangen er det utallige muligheter for telt og presenning. Det er flere øyer i både nord- og sydenden av sjøen. Noen av våre favoritter er Orreholmen, Sundsodden og en holme på Djupsundnabben. Er det utsikter for pent vær gjennom natta bryr vi oss ikke alltid om å spenne opp presenningen. Det er fine holmer og skjær overalt, ypperlige for bading. Sootkanalen er et imponerende byggverk å besøke. Den beste ankomsten gjøres i kano gjennom mange trange svinger i elva helt opp til første restaurerte sluse i anlegget. Når kvelden nærmer seg blir det ofte taco til middag, pluss en masse godis som må spises opp før søndagen kommer og hjemreisen starter. Skjærvangen er også en stille sjø med syngende lom og stor klar måne som speiler seg i sjøen inn i natta. Siste dagen som er søndag for oss, er lik alle andre med morgenbad og god frokost. Forskjellen er bare at turen i kanoen blir ganske kort og avsluttes nær Bolfossvegen der det er lagt til rette for inn og utlegging av kanoer. Her deles overskuddet av mat ut i fra sivil status og antall unger mens alle bilene hentes fra utgangspunktet. Så reiser vi hjem og gleder oss allerede til neste års tur. Om noen nå ble inspirert… Vassdraget er opptatt siste uke i juli! Mangenfjellet 2014 27 Skogen som arbeidsplass Møte i skogen De fleste av oss registrerer utviklingen i vårt skogbruk. Vi hadde lyst til å sette ord på litt av forandringene som har skjedd i skogen. Det ble et godt valg på 2 av disse brukere. Jeg fikk med meg Kåre Soot inn til Knut Haneborg. Vi møttes midt i hviletida, og praten kom fort i gang, mellom kakuskiva og kaffeslurken. Trivelig arbeidsplass, der “kantinene” har forskjellige møbler nesten hver dag. “Kantinedamene” sitter rundt omkring i buskene og varierer på nasjonalitet, alt etter diskusjonsemne: der skulle vi ha vøri Ka`l... Det skal bli fryktelig tørt, før forbudet mot å ta seg en “rullings” etter maten, trer i kraft. «Tidlig krøkes den som god krok skal bli ...» Kåre(-30-modell), smiler litt med tanke på hvordan det var når han hadde sin arbeidsdag i skogen. Han minnes tida som 9-10 åring, der han var med pappa og lunne tømmer med hesten: « Klarte ikke å følge med, -grein og flaug og datt og grein og .....». Etter hvert kom skogsarbeideren i gang med bågasag og øks. Stokksaga ble brukt til litt “grøvre” virke. I 1967 fikk han “..den lunefulle lille djevel..”, motorsaga, og det ble hogging på heltid. Det er godt ikke å ha notert alle de draga i startsnora uten respons! Alle de gangene som stokken klypte igjen, eller da sverdet spratt i en tørhaL når kjeden, med tusenvis av omdreininger, kjørte seg av. 28 Mangenfjellet 2014 Og når det var 30-40 kuldegrader eller om snøslapset hølja tett. «En kun` itte sitta inne - sku` onga få eta seg mett!». Hans Børli har satt ord på disse hverdagene. Da nikker`n Kåre, det er så lett å kjenne seg igjen. Meterhøy, kram snø med flere skaralag nedover og kanskje kilometervis til hogstplassen, der en måtte begynne med å grave seg ned til rota. Nils Tore Stagrim (-47-modell), som er med Knut og kjører ut, husker også godt detta. Straks etter konfirmasjon måtte han være med far i skogen. Verneutstyr og medisinkoffert var ikke noe pålagt tilleggsutstyr. Kåre husker en gang han hugg seg i beinet, - det var 1 km. til bilveg og 2 mil til doktor. Flaksen var med og reddet situasjonen. Moderne tider Yngstemann, Knut(-66-modell), har også blitt fortalt om gamledager, med øksa og svansen. Han sjøl begynte med motorsaga og manuell hogging. Etter militærtjenesten, ble det skogsmaskinen som ble arbeidsplassen. Tømmerhogger`n styres i dag av knapper, spaker og skjermer. «Vi sitter nærmest som programmerere. Maskinen må fortelles hva det er den tar tak i. Vi utfører samme jobben som ca. 15 mann gjorde manuelt. Det går ca. 30 sekunder fra vi «tar» i buska til den er ferdig kappet.» Bernt Øisjøfoss Turlagsmiddag Linåkergården 2 var stedet jeg møtte opp da årets Turlagsmiddag ble servert. Kåre Soot ble utfordret i fjor og var straks klar på at det måtte bli: «flesk og duppe». Berit var i velkomstkomiteen, og det måtte litt prat til i sofaen mens Kåre var i innspurten med hovedretten: «duppa». Berit og Kåre flyttet til denne adressen for et par år siden. De har i framtida fortsatt muligheten til å besøke sitt gamle hjem Vestre Soot, der datteren har overtatt. Flesket kom på bordet og det var av ypperste kvalitet. Det er ikke anledning til eget grisehold i Linåkergården, så flesket var innkjøpt fra annet hold. Tradisjonen tro kom potetene, sammen med rotmos (gulrot/kålrot) og tyttebær. Da Kåre har begynt å snuble i konglene, antas det at tyttebærene ikke var sjølplukka!? (Turte ikke å spørre) Så kom duppa,; I fettet etter fleskesteikinga, røres inn hvetemel/melk, som putrer i ca. 5 min. Noen tilsetter muskatnøtt, andre pepper. Øl og akevitt var et riktig valg til retten. Etter den deilige hovedretten fulgte hjemmelaget sviskegrøt m/ fløte. “Flesk og Duppe”, ble mye brukt i “gamle-dager”. Det registreres at flere og flere velger denne retten i nyere tid. Et enkelt måltid, som er meget smakfullt! Tusen takk for et trivelig lag og en velsmakende middag. Til neste gang utfordres, medlemmet i M.F.T.L., Randi Ransberg. Jeg gleder meg allerede. Bernt Øisjøfoss. Mangenfjellet 2014 29 Fasit: Hvor er dette? Vinner med riktig innsendt svar ble: Lena Sandbekkbråten Moen Frierbua Kjøltjenn Puttedalsveien/Steinstjenn Børtneset Kvisla/Trandumtjenndalsveien Husker du barnas skikort? song rtet til: let Turlag ornfelt I «gamle» dager var vi opptatt av å registrere alle skiturer, slik at vi etter endt sesong fortjent kunne kvittere ut enten bronse, sølv eller gullmerke. Mangenfjellet Turlag er opptatt av at denne tradisjonen skal leve videre, – vi har derfor laget vårt eget Barnas Skikort. og en rke i post møretips. cm. e + 10-20 e – høyd cm. 25 us in m høyde efale ke å anb ie ski er ik ved isete k ta nn U gli). er. og 0 grad ng: Exstra Kjøp Blå ret enkelt. næ til r e ld o nlig Blå. H r -2. de un re fø lt a 5 r, kjøp VR5 ruk t 0 grade ,b klisterføre lag). Hvis r. ersalkliste 30 Dette får du på skihyttene våre eller hos Bjørkelangen Sport. Bli med og motiver barna til mange skiturer i vinter. t Barnas Skikor Mangenfjellet 2014 Turlagets målsetninger Turlaget har som mål å inspirere og legge til rette for et aktivt friluftsliv. Vi ønsker å motivere så mange som mulig til å komme seg ut i skog og mark og oppdage gleden ved å bevege seg. I tillegg ønsker vi å gi et tilbud hvor hele familien kan gjøre noe sammen. Vi ønsker å se at folk trives og gleder seg over det vi forsøker å lage i stand. Internettsider Se våre internettsider for ytterlige informasjon. www.mangenfjellet.no Dato Mangenfjellet Turlag teller nå over 2 200 medlemmer. Meld deg inn du også! Medlemsskap Hvem som helst kan tegne medlemsskap, og du har følgende valg: Enkeltmedlem: kr. 150,– Familiemedlem: kr. 200,– Medlemsskap tegnes ved å betale til Mangenfjellet turlags kontonr. 1280.60.82404. Husk å påføre navn på alle familiemedlemmer. Facebook “f ” Logo CMYK / .eps Facebook “f ” Logo Facebook Se våre facebooksider. www.facebook.com/MangenfjelletTurlag Arrangement 14.12.14 Sesongåpning på Myrlia Beskrivelse Vi serverer gratis gløgg og pepperkaker på Myrlia fra kl. 11.00 til 15.00. Bål! 04.01.15 Sesongåpning på Kjøltjernshytta (snø- og føreavhengig) 07.02.15 Måneskinnstur Vi serverer gratis gløgg og pepperkaker på Kjøltjernshytta fra kl. 11.00 til 15.00. Bål! Et konsept vi har hatt stor suksess med. Store Masse fakler og bål lager en flott atmosfære. og små ut på tur i vintermørket Med noen minusgrader, fullmåne – fra Garsjøen til Myrlia kl. 18.00 og stjerneklar himmel, blir det en trolsk stemning i skogen. 08.02.15 Mangenskogrennet Start og mål ved Vesle Garsjøen Se annonse om Trippelen side 19 01.03.15 Skisportens Dag Det blir arrangert natursti på vei inn til Skirenn for barna med to rund-løyper i langrenn med Myrlia med spørsmål for både liten og forskjellig lengde. Hoppkonkurranse. Passer for alle stor. aldersgrupper. Premier til alle. Bålkos! 15.03.15 Friluftsgudstjeneste En tradisjonell gudstjeneste med preken og Dette arrangementet har blitt en årlig tradisjon og har stått på sang flyttet ut i Guds frie natur på Myrlia, kl. programmet helt siden starten av turlaget. Scootertransport 12.00. for de som trenger det. Bål! Mangenfjellet 2014 31 CMYK / .eps INFORMASJON Returadresse: Mangenfjellet Turlag Åskammen 14 1940 Bjørkelangen DEN KVITE BØRA Trærne står kledd som nonner i natt og nysnø. - Alt er stivnet stillhet og stjerner bristende, ødet, kaldt. Med ukrøkt rygg skal ingen få stå mellom jordens savn. Men tyngst er den kvita børa av sorger uten navn. De faller i Lucinetter de fine, fjørlette fjon og vekst til ei himmeltyngde over hver livsgrønn von. Hva nytter det vel å klage i natt og nysnø? - Hør, nå brast et tre i skogen under si kvite bør HANS BØRLI
© Copyright 2024