1010 nyheter ser TIRSDAG 31. DESEMBER 2013 Med halm som byggemateriale: Varaordfører Ole Kristian Kaurstad (nummer to fra venstre) og næringsutvikler Anne Siri Brun (til høyre) håper halm fra Nes kan brukes som byggemateriale. Her er de sammen med studenter fra Arkitektur- og desighøgskolen i Oslo. Foto: Ola André Olsen Profilerer Nes med halm Varaordfører Ole Kristian Kaurstad har etablert kontakt med Arkitektur- og desighøgskolen i Oslo (AHO) med tanke på å bruke halm som byggemateriale. Målet er profilering av Nes. Heidi Wexels Riser Tlf: 63 91 18 15 [email protected] – Som Norges største kornkom- mune og med et ønske om utvikle spennende arkitektur med fornybare byggematerialer, mener jeg halm i konstruksjoner og som isolasjon vil være midt i blinken for det Nes skal framstå som, sier Kaurstad. Han ser for seg et langvarig samarbeid med AHO der arkitektur- og designstudenter får utfolde seg i Nes. Varemerke for Nes Aktuelle prosjekter kan være utforming av enkeltstående eneboliger eller hele boligfelt. Kaurstad mener at økohus med bruk av halm, gjerne kombinert med trekonstruksjoner fra lokale bygdesager, bør kunne bli et varemerke for Nes. – AHO-samarbeidet kan også gi kreative innspill og løsninger for urbane boliger, og jeg tenker spesielt på Runni-området, mellom ungdomsskolen og Årnes kirke, i denne sammenheng, sier varaordføreren. 150 halmbunter fra Nes Så langt kan initiativet defineres som en innledende fase av en mulighetsstudie. Nylig ble det levert 150 halmbunter fra Nes til AHO i Oslo. En gruppe studenter har brukt disse i et modellprosjekt som ble stilt ut på høgskolen. Neste vår skal disse studentene til Chile for blant annet å bygge halmhus. Neste trinn i Nes er at AHOstudentene lager halmskulptur- er, labyrinter eller hus under Norges Bygdeungdomslags landsstevne på Hvam i juli 2014. Næringsutvikler i kommunen Anne Siri Brun og omdømmebygger Ola André Olsen var sammen med Kaurstad nylig invitert til en gjennomgang av arkitektstudentenes konsepter. – Det var svært interessant å se både hva studentene hadde designet og også hvordan arbeidene ble vurdert av sensorene, sier Brun. VM i halmbygging Studentene hadde fått en oppgave om å skape et møtestedsbygg på en definert tomt, og hadde løst dette på forskjellige måter. – Jeg ser for meg at vi i Nes kunne gitt dem oppgaver som de kan arbeide med og presentere for oss. Det gir en ekstra dimensjon til utvikling av kommunen. – Halmhusarkitektur kan kanskje bli en fast del av matfestivalen, og konkurranser mellom arkitektstudenter fra flere land om å bygge spennende konstruksjoner, et VM i halmbygging, kan bli en attraksjon for Nes, fortsetter Brun. – Design og arkitektur bør bli en viktig del av varemerket og omdømmet for Nes. Kall det gjerne en ny «Arneberg-epoke». Etter hvert som mulighetsstudien utvikler seg, ser jeg for meg at en sak med mål, tiltak og budsjett legges fram for politisk behandling, sier Olsen. Søker om massedeponering til 2017 Bernt Steinar Dystland søker om deponering av rene masser på eiendommen Sluttvegen 56 i Skogbygda fram til og med 2017. John Arne Paulsen Tlf: 63 91 18 12 [email protected] Dystland søker om tillatelse til å fylle området opp med reine masser for så å planere og tilrettelegge det for jordbruksdrift. Ønsket område for massedeponeringen er i hovedsak på et skifte som grenser mot nabo Bjørn Dystland, hvor tillatelse er gitt og det foregår massedeponering i dag. Området er cirka 150 meter langt og i gjennomsnitt 35 meter bredt. Gjennomsnittlig fyllhøyde er på halvannen meter, og det er regnet ut at det inntil 10 dekar store deponiet totalt kan ta imot cirka 8000 kubikkmeter. Raumnes har også tidligere omtalt deponeringsarbeidet på denne eiendommen. Roger Kollstuen i Romerike Landbruksrådgiving har utformet og underskrevet søknaden. – Matjordlag vil bli skjøvet bort før deponering. Så vil det skyves tilbake når området er fylt opp, skriver Kollstuen. Han fastslår at det ikke er 8000 kubikkmeter: I dette området i Skogbygda søkes det om deponering til og med 2017. Dette bildet er tatt i september. Foto: John Arne Paulsen noen fare for avrenning til vassdrag fra området som fylles opp. Håkanes Maskin AS Maskinentre- prenør står for transporten av massene, og er dermed ansvarlig for at hydroteknisk anlegg, bunnledninger og kummer er forskriftsmessig i stand etter prosjektperioden.