magasinet - Forsiden

magasinet
NORDEN
Nr. 4 – 2010
Julekunstneren
Nytt i Norden
Kunstens ridder – Irma Salo Jæger 1
www.norden.no 04/2010
LEDER
Nordisk samarbeid i en ny tid
VI LEVER VED et tidsskille der verden er i sterk
endring. Det mest iøynefallende er den
teknologiske utviklingen som har gitt oss
globaliseringen. Verdenssamfunnet har blitt
en smeltedigel der kulturene møtes, med
de krevende endringene dette innebærer.
Kanskje står vi foran en av menneskehetens
største utfordringer, nemlig hvordan vi kan
skape kreative og fruktbare møter mellom
mennesker der kulturer møtes, ikke krig og
konflikt. Det er mange forutsetninger som
skal klaffe for at vi skal lykkes, og Norden har
et unikt utgangspunkt.
En sentral forutsetning er at vi alle ser de mulighetene det kulturelle mangfoldet gir oss.
Impulser utenfra har vi aldri hatt noe vondt
av. Men skal vi nyttiggjøre oss nye uttrykk er
det en viktig forutsetning at vi føler oss trygge
på vår egen kulturelle hjemmebane. Det gjør
vi på mange måter i Norge, men vi har et
betydelig potensial for å utvikle dette videre
gjennom et tettere samarbeid i Norden. De
nordiske landene har en kulturell likhet som
gir oss en mulighet for mestringsfølelse og
NESTE NUMMER:
Norden nr. 1/2011
kommer ut i midten
av mars. Frist for innlevering av materiell
er 15. februar 2011.
PÅ FORSIDEN:
Jette Frölichs
julekuler.
Les saken
på side 12
2
04/2010 www.norden.no
tilhørighet. Samtidig som vi er litt forskjellige
– noe som vil styrke dynamikken og kraften
i vårt ”hjemmeproduserte” mangfold og vår
kulturelle utvikling. Demokratiske tradisjoner,
og et fast ståsted i menneskerettighetene,
må borge for at vi ikke dyrker oss selv på en
beskyttende måte, men snarere nyttiggjør
oss de impulser verdenssamfunnet har å by
på.
Skal vi bruke de mulighetene Norden gir oss,
fordrer det en styrket innsats for samarbeid.
Kulturell utvikling kan ikke vedtas politisk,
det må skje gjennom en videreutvikling av
de lange folkelige bevegelser Foreningen
Norden er den fremste bæreren av. Derfor er
jobben du gjør som aktivt medlem, viktigere
enn noen gang – skolebesøkene, kontakten
enkeltmennesker imellom og alle de tusener
av kontaktpunkter som til sammen bygger
det nordiske fellesskapet. Derfor er det viktig
at vi er en bred og aktiv medlemsorganisasjon. Neste år skal vi verve nye medlemmer,
det er en oppgave vi må ta på alvor – vi har
fortsatt en viktig jobb å gjøre!
OLEMIC THOMMESSEN
Styreleder
UTGIVER:
ANSVARLIG UTGIVER:
INNLEGG:
ABONNEMENT:
Foreningen Norden
Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo
Telefon: (+47) 22 51 67 60
Telefax: (+47) 22 51 67 61
E-post: [email protected]
Nett: www.norden.no
Espen Stedje
E-post: [email protected]
Innlegg sendes på e-post
eller til Foreningen Norden
per post. Redaksjonen tar
ikke ansvar for materiell som
ikke er bestilt. Innsendte
artikler blir ikke returnert
dersom det ikke blir bedt
om det. Redaksjonen
forbeholder seg retten til
å redigere artikler og til å
bruke disse på Foreningen
Nordens internettsider:
www.norden.no
Dette får du gjennom et
medlemskap i Foreningen
Norden. Meld deg inn på våre
nettsider: www.norden.no eller
benytt innmeldingsblanketten
bak i bladet. Du kan også melde
deg inn ved å sende en e-post
til [email protected]
ISSN:
1890-2103
REDAKTØR:
Kathrine H. Eriksen
E-post: [email protected]
DESIGN/LAYOUT:
Kathrine H. Eriksen
OPPLAG:
TRYKK:
5500
EcoPrint
Redaksjonen ble avsluttet
26 november 2010.
INNHOLD
16
12
10
20
2 Leder
20 Gatekunsten inn i varmen
3 Innhold
22 To nordiske prisvinnere
4 Nytt i Norden
24 Damenes dans
6 Kunstens ridder: Irma Salo Jæger
28 Kule lydbølger på Island
8 Historiske Norden: Årene efter 1814
30 Nytt fra våre lokallag
10 Finlandssvensk i Korsnäs
32 Nordenkorrespondentene 2010
12 Portrettet: Jette Frölich
33 Medlemsinfo/innmelding
16 Fra drøm til virkelighet
34 Nordisk medlemsbutikk
18 Malmö – Nordens Berlin
35 Nordisk boktilbud
36 Et dypdykk i Nordens arkiv
www.norden.no 04/2010
3
NYTT I NORDEN
Arte Norden
Ideen ble etter debatten i Nordisk Råd presentert for de nordiske kulturministrene. De
var umiddelbart positive til å se nærmere på
forslaget. Ideen er at man i Norden danner
en fellesnordisk kulturkanal, Arte Norden.
Sammen med fransk-tyske Arte kan den nye
kanalen sende nordisk kulturstoff i tillegg til
det Arte allerede har produsert.
– Vi har brug for en fælles nordisk kanal, som
kan tilbyde nordboerne det bedste af de
programmer, som produceres og udbydes
i vore nordiske lande, sa kultur- og utdanningsutvalgets leder, Mogens Jensen, da
han la frem forslaget under sesjonen i Reykjavik.
Parlamentarikerne fra Nordisk råds kultur- og
utdanningsutvalg setter nå ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på mulighetene for å etablere et nytt fellesnordisk tvprogram. Samtidig skal en rekke eksperter
granske de juridiske, tekniske og økonomiske utfordringene.
Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr
advarte mot å gjøre arbeidet med en ny tvkanal til en kamp mot amerikansk kultur.
Han så imidlertid Arte Norden som en god
idé som bør utredes ytterligere, og konkluderte med at ”tanken er god, og initiativet
er godt”.
Foreningene Norden i alle de nordiske
landene samler seg om en fellesnordisk
tv-kanal, og vil aktivt jobbe for å få realisert
dette.
Styreleder i Foreningen Norden, Olemic
Thommessen
– En nordisk kulturkanal har mulighet til å
skape en nordisk offentlighet og styrke det
nordiske samarbeidet, presiserte styreleder i
Foreningen Norden, Olemic Thommessen.
NORDJOBB VAR et tema under debatten
i Nordisk Råd i Reykjavik. Både Nordisk
Ministerråds finansiering av prosjektet, og
Nordjobb som et ledd i å motvirke ungdomsarbeidsledighet i Norden, ble tatt
opp.
Formannskapet i Nordisk Ministerråd,
ved Danmarks samarbeidsminister Karen
Ellemann, ga positive tilbakemeldinger
på at bevilgningene skal holdes på
samme nivå som i 2010. Hun sa at “der
ikke er nogen intention om at skære ned
på bevillingen til Nordjobb”.
Nordjobb nevnes også i det finske
04/2010 www.norden.no
FOTO: KATHRINE H. ERIKSEN
STYRELEDER I FORENINGEN NORDEN, Olemic
Thommessen har lenge gått i bresjen for en
fellesnordisk tv-kanal og har blant annet benyttet sin posisjon som stortingspolitiker for
å fremme forslaget i Stortinget. Gledelig er
det at også Nordisk Råds sesjon i Reykjavik
vedtok å se på mulighetene for å etablere en
fellesnordisk tv-kanal.
Nordjobb
4
TEKST: ESPEN STEDJE
TEKST: ESPEN STEDJE
formannskapsprogrammet for Nordisk
Ministerråd i 2011, som et av de eksisterende verktøyene for å styrke ungdommers språkkunnskaper og engasjement
for nordisk samarbeid.
Diskusjonene avspeiler imidlertid at det
er betydelig behov for mer informasjon
om hva utvekslingsprosjektet Nordjobb
er.
Jobbutvekslingsprosjekt Nordjobb bidrar
til å øke kjennskapen til de nordiske lands
kultur og språk. Ungdom mellom 18 og
28 år tilbys jobberfaring, bolig og kulturprogram i et annet nordisk land, .
Det er mellom 8 000 og 10 000 søkere på
nordisk basis, og hvert år deltar 750 nordiske ungdommer i prosjektet. De siste
årene er det Nordjobb Norge som har tatt
imot flest nordjobbere (ca. 250) på grunn
av konjunkturene i arbeidsmarkedet.
– Vi gleder oss til at den nordiske jobbog kulturutvekslingen kan fortsette,
sier styreleder Thommessen. Nordjobb
skaper på en helt unik måte tverrnordiske
forbindelser og viser tydelig hvordan det
fleksible nordiske arbeidsmarkedet fungerer, avslutter han.
NYTT I NORDEN
Manglende koordinasjon
i oversettelser fra EU
TEKST: KATHRINE H. ERIKSEN
Nylig stilte også Thommessen samarbeidsminister Rigmor Aasrud spørsmål rundt nordisk språkkoordinering, terminologisamarbeid og felles oversetting av EU-dokumenter
i Stortingets spørretime.
Samarbeidsminister Aasrud svarte at det
nordiske språkfellesskapet er en grunnpilar
i det nordiske samarbeidet, og at Utenriksdepartementet blant annet støtter det nordiske terminologiarbeidet gjennom Nordterm, et forum for nordiske organisasjoner
som jobber med terminologiarbeid.
– UD har for øvrig utstrakt kontakt med Islands utenriksdepartement om oversettelse
av EU-rettsakter som skal innlemmes i EØS-
Samarbeidsminister Rigmor Aasrud
avtalen. Dessuten har Finland, Sverige og
Danmark en annen tilknytning til EU enn det
vi har, og de får sine dokumenter oversatt i
kommisjonen, la Aasrud til.
Thommessen presiserte så at Island ikke er en
del av det skandinaviske språkfellesskapet, og
at selv om norsk og islandsk er beslektet, er
det egentlig ingen språkkoordineringseffekt
av at Norge og Island samarbeider om dette.
– For øvrig er det heller ikke noen koordinering mellom Sverige og Danmark. Det
samarbeidet jeg har sett, eksisterer mellom
Nordisk forbundsstat
DET NORDISKE SAMARBEIDET har bred støtte
i befolkningen. Hele 78 % har et positivt
syn på det nordisk samarbeidet, og 42 %
av folk i Norden har et positivt syn på en
fremtidig nordisk forbundsstat. Det viser
en ny undersøkelse fra Nordisk Ministerråd.
Nordisk Råd og Ministerråds årbok:
Forbundsstaten Norden av Gunnar Wetter-
FOTO: NORDEN.ORG/JOHANNES JANSSON
PER I DAG FINNES det ingen koordinering av
eller kontakt mellom oversetterne av EUdirektiver eller andre reglementer som kommer fra EU til de nordiske landene. Styreleder
Thommessen mener at det kan være en idé
å koordinerte oversettelsene og få dem lagt
så tett språklig opp til hverandre som overhodet mulig.
– Det skapes mye nytt språk, og det er betydelige volumer av tekst som tilflyter våre
land. I det ligger det en betydelig mulighet
for språklig koordinering, sa Thommessen i sitt
innlegg under Nordisk Råds sesjon på Island.
berg ble lansert i forbindelse med Nordisk
Råds sesjon i Reykjavik i november i år.
Under lanseringen minnet leder i
Foreningene Nordens Forbund (FNF),
Ragnheiður H. Þórarinsdóttir, Nordisk
Råds presidium om at FNF Norden ønsker
at det nedsettes et utvalg med representanter fra forskning, næringsliv, politikk og
frivillige organisasjoner som kan se nær-
Sverige og Finland, av naturlige årsaker, la
Thommessen til.
– Jeg er enig i at det er mye ugjort når det
gjelder terminologiarbeid, og det går det an
å gjøre uavhengig av hvem som oversetter dokumentene. Mitt håp er at idet vi får
et mer systematisk arbeid mellom språknemdene i Norden, vil det også bidra til at
terminologiarbeidet kommer høyere på
dagsorden. Jeg tror det er der vi kan løse
det å finne enkeltord som vi kan bruke sammen, avsluttet samarbeidsminister Rigmor
Aasrud.
TEKST: KATHRINE H. ERIKSEN
mere på hvordan man kan fordype samarbeidet mellom de nordiske landene.
– Undersøkelser viser at befolkningene
i Norden ønsker mer nordisk samarbeid
enn det politikerne klarer å levere. Det er
derfor viktig å ta en debatt om hvordan
samarbeidet kan styrkes, sier styreleder
Thommessen i Foreningen Norden.
www.norden.no 04/2010
5
KUNST I NORDEN
Kunstens ridder
For sin lange erfaring og betydelige avtrykk i nordisk samtidskunsthistorie, ble den finskfødte billedkunstneren Irma Salo Jæger utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige
Norske St. Olavs Orden i juni 2010. TEKST OG FOTO: LEENA MANNILA
Finskfødte Irma Salo Jæger er mest
kjent for sine nonfigurative malerier
med et rikt innslag av sterke og kontrasterende farger. Hennes kunst har vært utstilt i
både Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet helt
siden hennes store separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1962. I tillegg til dette har
Nasjonalmuseet tolv av hennes arbeider i sin
samling.
NYE RETNINGER
Mot slutten av 60-tallet arbeidet Irma Salo
Jæger også med nye materialer og teknologi
og utvidet sitt repertoar i samarbeid med andre – blant annet komponisten Sigurd Berge
og lyrikeren Jan Olav Vold. En ny retning
var merkbar i hennes utstilling i Kunstnernes
Hus i 1968, der det i tillegg til malerier var
store tredimensjonale abstrakte romfigurer i
rolig og rytmisk bevegelse sammen med lys
og farge. Moderna Museet i Stockholm ble da
oppmerksom på hennes kunst.
ROMKUNST OG RELIEFFER
Irma Salo Jæger med sine abstrakte malerier i atelieret i Oslo, 2006. (Foto: Mette L´Orange)
6
04/2010 www.norden.no
Etter dette ble romkunst en viktig retning i
kunsten til Jæger. Bildene ble utviklet med
større romlighet, og fra 70-tallet frem til vår
tid har hun også gradvis laget flere utsmykninger. I perioden 1970 til 2000 ble Irma
Salo Jægers arbeider kjøpt inn til hele 14
offentlige instanser i Norge. Hennes relieffer
med klare, klingende farger kan blant annet
sees på Bøler T-banestasjon i Oslo, i svømmehallen i Honningsvåg, i aulaen ved Agder
ingeniør- og distriktshøgskole i Grimstad
samt i Statens kontorbygg på Helsfyr i Oslo.
I tillegg til minst elleve norske kunstsamlinger, har Arkivmuseet för dekorativ konst
i Lund i Sverige, Konstmuseet Ateneum og
Kiasma – Museet för Nytidskont i Helsingfors samt Jyväskylä bys kunstsamlinger i
Finland kjøpt hennes malerier til sine samlinger, noe som har fått høy oppmerksomhet i Norden.
KUNST I NORDEN
Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff utnevner Irma Salo Jæger til Ridder
av 1. klasse i juni 2010.
MALERIER MED STERKT SÆRPREG
Til tross for at maleriene hennes har et abstrakt og nonfigurativt formspråk, er de så
avgjort relatert til en mengde livserfaring og
har en atmosfære av drøm og poesi.
Maleriene med hovedvekt på fargesammensetning og lysstyrke kan erfares som
miljøstudier med assosiasjoner til landskap
og til omgivelsers identitet. Innsikt og erindringer rundt lys har hatt en spennende utvikling i Jægers malerier.
Livskvalitet er et aktuelt tema i hennes
kunst, og en rekke arbeider har også nær
tilknytning til arkitektur. Malerienes vesen
er farge, og hun har selv erklært at farge
betyr livskvalitet. Det er mye rødt, blått,
oransje og gult i hennes arbeider, og bildene
er maleriske, geometriske, ekspressive og
konstruktive i strøk, farge, form og struktur.
FINSK SISU
Ifølge forfatter Erik Dæhlin kommer Jægers
finske bakgrunn godt til syne i maleriene
til tross for hennes tilhørighet i det norske
kunstmiljøet. “Finsk sisu” er ofte nevnt av
kunstskribentene som typisk for hennes
yrkesutøvelse. ”Finsk sisu” relateres blant
annet til det modige, dristige, ivrige, iherd-
“Sangen fra havet”, 162 x 131 cm, 2008
ige og arbeidsomme. Den finske sisu er
spesielt merkbar i hennes utstrakte kunstneriske aktivitet fra tidlig i barndommen.
Allerede som femåring tidlig på 30-tallet
deklamerte hun dikt i en organisasjon for
landsforsvaret.
I løpet av grunnskolen hadde hun teater
som hobby, og i barndomsbyen Jyväskylä
holdt hun også på med tegning og maling.
I 1948 studerte hun estetikk og allmenn
litteraturvitenskap ved universitetet i Helsingfors og tegnet mye i tegnesalen der. Hun
tok også eksamen i teatervitenskap i 1953,
og på begynnelsen av 50-tallet arbeidet
hun som skuespiller, regissør og scenograf
ved universitetsteatret etter å ha tatt tre
semestre med scenografi, kunst- og litteraturhistorie i München I løpet av studietiden i München oversatte hun finsk lyrikk
til tysk og leste diktene på Tysklands radio.
Deretter flyttet hun til Oslo, hvor hun ble
billedkunstner på alvor i perioden 1954 til
1961.
Som 82-åring er Irma Salo Jæger fortsatt
aktiv som maler i sitt atelier i Oslo. Hun har
nylig skapt en mengde nonfigurative malerier i diverse formater, og har avtaler om
utstillinger i 2010 og 2011.
Irma Salo Jæger
Født i 1928 i Soini i Finland.
Gift med norske Tycho Jæger (1954)
Magistergrad i kunsthistorie fra universitetet i Helsingfors i 1953. Videre studier i München både ved universitetet
og kunstakademiet.
Kunststudent ved Statens Håndverksog Kunstindustriskole fra 1954 til 1957
og ved Statens Kunstakademi (Oslo)
1958–61. Professor ved Statens Kunstakademi fra1986 til 1992.
AKTUELLE UTSTILLINGER:
13.11.–05.12. 2010:
Bærum Kunstforening i Sandvika.
Fra 15.05.2011:
Kunstnerforbundet i Oslo i forbindelse
med forbundets 100-årsjubileum.
Fra høsten 2011:
Galleri Noorus i byen Tartto i Estland.
www.norden.no 04/2010
7
HISTORISKE NORDEN
Professor Svend Borchmann Hersleb
mente at Danmark var en nasjon
som nordmenn var knyttet til med
hjertene.
8
04/2010 www.norden.no
HISTORISKE NORDEN
Årene efter 1814
Ligesom når et ægteskab går i opløsning, så er det sjældent et kønt syn når en stat bliver
splittet i to. TEKST: RASMUS GLENTHØJ (CAND. MAG. I HISTORIE OG FILOSOFI OG PH.D.-STIPENDIAT VED SYDDANSK UNIVERSITET)
Stemningen blev forpestet af at danskerne krævede at Norge betalte dets
andel af statsgælden, mens nordmændene
omvendt krævede en tilbagelevering af Island, Færøerne og Grønland, erstatning for
Orkneyøerne og Shetlandsøerne, kompensation for de norske penge, der var gået til
byggerier og fælles institutioner i syd for
Skagerrak. Det had til Danmark, der fandtes
i dele af den norske elite, skyldtes dog ikke
blot opgøret af boet efter adskillelsen, men
den uretfærdige behandling, som man følte,
at Norge havde været udsat for.
OPGØR MED FORTIDEN
Denne følelse affødte blandt nogle nordmænd et behov for et opgør med fortiden,
der resulterede i en national og moraliserende historieskrivning, der revsede den
gamle forening. Forestillingerne om tilsidesættelse og undertrykkelse udløste en følelse
af skam, der affødte en vrede og et had, der
blev vendt imod Danmark og i et vist omfang
danskerne. Det første og mest rendyrkede
eksempel på dette opgør var præsten og
eidsvoldsmanden Nicolai Wergelands bog
En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge fra
955 til 1814. Bogen var med Wergelands
egne ord et synderegister, der var lige så
langt som Nordens historie. Hele skriftet
var præget af utvetydige moralske domme,
der falder ud til nordmændenes fordel på
danskernes bekostning. Det var således ikke
overraskede, at det netop var Nicolai Wergeland, der opfandt ordene ”danomani” og
”dansksindet” til at betegne den i hans øjne
unaturlige forkærlighed, som mange nordmænd stadig havde til Danmark.
FORENET GENNEM VENSKAB
Det var nemlig langt fra alle nordmænd,
der delte Wergelands opfattelse af Danmark. Mange i den norske elite, især omkring universitetet i Christiania, levede på
sit vis videre i foreningstidens ånd. De skrev
ivrigt med deres danske venner, læste danske bøger og tidsskrifter og rejste på besøg
i København. De ”dansksindede” nordmænd var ikke blinde for ulemperne ved
den tidligere forening, og navnlig tiden før
1660 dømte de hårdt. De fremhævede dog
også fordelene ved den milde danske regering, de borgerlige friheder og den lange fred.
Foreningen havde i deres øjne været gavnlig
for Norge, men kun få af dem ønskede den
genoplivet efter 1814.
Med professor Herslebs ord var danskerne en nation, som nordmændene var
knyttet til med hjerterne. Det var et folk
med hvem man delte sprog og minder, og
som man stadig var forenet med gennem
venskab, familie og kærlighed. Hertil kom,
at der stadig boede mange danskere i Norge
og nordmænd i Danmark. Så nøje var de
to nationer forbundet, og så nøje var fami-
lierne forenet ifølge Hersleb, at hvad der
ramte det ene folk, ramte også det andet.
DANSKENATTEN
På den baggrund er det ikke overraskende, at
Nicolai Wergelands bog udløste Norges første
– og måske største – litterær fejde, der optog
alle. Flertallet i offentligheden gav i den sammenhæng udtryk for ”dansksindede” holdninger, men i de følgende årtier begyndte
flere at se den gamle union gennem Wergelands briller og talte om ”danskenatten” eller
”firehundredårs natten”. Nicolai Wergelands
syn blev videreført af sønnen, den norske nationalskjald Henrik Wergeland, der omtalte
”dansketiden” som en ”uægte Lodning” mellem Norges fortid og nutid.
Henrik Wergeland lagde med sine historiske arbejder grundlaget for den såkaldte
venstretradisjon i norsk historie. Her var
det norske folk, og dets nationale og demokratiske udvikling i gennem århundrederne, det bærende element i historien. I
modsætning hertil stod højretradisjonen,
hvis tilgang var politisk, elitær og relativ
danskvenlig. Historieskrivningen indgik i
1800-tallet i den generelle politiske og kulturelle kamp der foregik mellem Højre og
Venstre, og hvor nogle sågar talte om Norge
som et land der havde to folk – en ”dansk”
overklasse og et ”norsk” bondefolk. Resterne
heraf findes stadig den dag i dag i modsætningsforhold mellem bokmål og nynorsk.
www.norden.no 04/2010
9
PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN
Korsnäs kommundirektör Anita Ismark iklädd den berömda Korsnäströjan.
Bottenvikens första fyrbåk fanns på Molpehällorna. Den eldades med tjära. Fyrbåken ”Spiron”, en
minikopia, pryder nu infartsvägarna till Korsnäs i
norr och söder.
Finlandssvensk i Korsnäs
Finland var en del av Sverige i nästan sjuhundra år, fram till år 1809. Längs kustremsan i
väster och söder är det fortfarande många som har svenska som modersmål, även om deras
förfäder bott i Finland i århundraden. TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK
De sexton kommunerna på Åland är
enspråkigt svenska. I Finland räknas en
kommun som enspråkig om antalet svenskeller finskspråkiga utgör 92 procent eller fler.
Hammarlands kommun på Åland tävlade i många år med Korsnäs, som är Finlands västligaste fastlandskommun, om att
vara världens mest svenskspråkiga kommun. Korsnäs ligger vid Kvarken, i landskapet Österbotten. Kommunen innehade ofta
förartröjan i tävlingen om att ha den mest
svensktalande befolkningen.
VILL HA FLERA INVANDRARE
Ännu år 2005 hade 97,6 procent av invånar-
10
04/2010 www.norden.no
na i Korsnäs svenska som modersmål. Så
stor andel svenskspråkiga fanns det inte i
någon kommun i Sverige, huvudsakligen på
grund av invandring. De senaste åren har en
hel del utlänningar dock flyttat till Korsnäs.
Just nu har 89,8 procent av de 2 270 invånarna svenska som modersmål.
– Vi vill gärna ha flera invandrare. Vi
behöver arbetskraft, sade kommundirektör
Anita Ismark för några år sedan. Och hon
fick sin önskan uppfylld. Hon är glad och
nöjd, för sedan hon år 1995 övertog jobbet
som kommunens högsta tjänsteman, har det
bara gått framåt.
Österbottningarna är kända för sin
entreprenörsanda, och Korsnäsborna utgör inget undantag. Drygt åttio av dem är
pälsfarmare, medan ett femtiotal personer
satsat på växthusodling. Därutöver har
kommunen ett par hundra småföretagare
i de mest skilda branscher. Det betyder att
nästan hälften av kommunens befolkning
får sin utkomst genom ett familjeföretag.
De allra flesta invånarna talar svenska.
Ungefär åttio personer har finska som modersmål. Ett antal familjer kom till Korsnäs
som kvotflyktingar från Vietnam i början av
1990-talet. Några av dem har valt att bo kvar
i kommunen, och en del av deras släktingar
har följt efter. Under de senaste åren har
PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN
Korsnäs kommun
• 2 270 invånare
• Totalarealen är 234 m2; den växer
kontinuerligt på grund av landhöjningen. Strandlinjen mäter 323 km.
• Kommunen blev självständig år 1887,
hörde före det till Närpes.
Korsnäs är en skärgårdskommun med långa traditioner inom fiske och säljakt. Nuförtiden använder man
mest moderna båtar – här har några av de gamla hamnat på museum.
kommunen fått tillskott från Bosnien (82),
Burma/Myanmar (43), Sverige (32) och Vitryssland (10 personer).
KORSNÄSANDAN
Anita Ismark berättar om kommunens utveckling:
– Vi har en speciell företagaranda,
”Korsnäsandan”. Korsnäsborna har lätt att ta
steget från idé till företag. Det är bland annat
därför kommunen har klarat sig bra genom
åren. Korsnäsborna har en speciell förkärlek
för sin hemkommun. De som varit utomlands eller bott på annan ort i hemlandet
flyttar gärna tillbaka. Många väljer också att
bo i Korsnäs och pendla till sin arbetsplats.
– Korsnäs har en fin skärgårdsnatur och
en del av kommunen hör till Unescos världsnaturarv sedan år 2006. Det betyder mycket
för oss att vi nu är ett geologiskt turistmål.
Varje sommar ordnar vi en äventyrsdag på
naturstationen Molpehällorna, sju kilometer ute i Kvarken, med naturvandring och
geologisk guidning.
Kommunen
uppmuntrar
kulturell
verksamhet. Det senaste tillskottet till
böckerna om Korsnäs är hembygdsboken
”Korsnäs i tiden”, som utgavs i samband
med Korsnäs lantdag den 7 augusti 2010.
KORSNÄSKA SPECIALITETER
Tidigt ute var Korsnäs också när det gäller
alternativ energi: Finlands första vindkraftspark finns på Bredskär. Parken ska nu
förnyas med två större möllor.
Bottenvikens första fyrbåk fanns på
Molpehällorna. Den eldades med tjära. Fyrbåken ”Spiron”, en minikopia, pryder nu infartsvägarna till Korsnäs i norr och söder.
Och så får vi inte glömma Korsnäströjan, en genuin produkt med anor från
1800-talet. Tröjan är unik på det sättet att
den är både stickad och virkad, med lysande
vackra mönster i rött och grönt. Förr tillverkades den ofta genom att tre kvinnor satt
i ring och arbetade på den samtidigt. Tröjan
var ursprungligen en fästmansgåva. Nu kan
man lära sig göra den på kurs, eller köpa den
färdig. En av kommunens duktiga företagare
har vidareutvecklat produkten och bland
annat gjort kuddar, mössor, halsdukar, väskor och vantar – allt med det karakteristiska
röd-gröna mönstret.
– Korsnäs kommun har använt sig av
tröjmönstret i sin marknadsföring, med mycket positiv feedback som följd, berättar Anita Ismark, som själv gärna klär sig i tröjan.
En solig sommardag visar Korsnäs sig
från sin vackraste sida. De rödmyllade
gårdarna ser välmående ut. De matchar det
frodiga gröngräset och den idylliska björkallén genom kyrkbyn. Runt många gårdar
glänser stora växthus. Solen blänker i pälsdjursfarmarnas plåttak.
• Vid kommunreformen år 1973 miste
Korsnäs Töjby, Träskböle och delar av
Helenelund till Närpes.
• Korsnäs består i dag av Korsnäs
kyrkby, Molpe, Harrström, Taklax och
Korsbäck.
• 346 företag inom olika branscher
www.korsnas.fi
www.kvarkenguide.org/molpesv
Språk i Finland
• Finland har två officiella språk, finska
och svenska. Samiska och romani är
minoritetsspråk.
• Finlandssvenskar kallar man den del
av befolkningen i Finland, som har
svenska som modersmål. Andelen
utgör 5,4 procent av landets invånare.
Procentdelen har de senaste åren
hållits stabil.
• I 39 av Finlands kommuner har
mer än 30 procent av befolkningen
svenska som modersmål. 16 kommuner på Åland och tre i Österbotten är
enspråkigt svenska.
• I Helsingfors bor det 35 000 svenskspråkiga. De utgör sex procent av
stadens befolkning.
www.norden.no 04/2010
11
12
04/2010 www.norden.no
Jule-Jette
PORTRETTET: JETTE FRÖLICH
Jette Frölich lager julepynt for at vi skal ha noe vakkert å omgi oss med, men først og fremst
fordi vi skal huske å ta vare på hverandre. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE
Jette Frölich elsker jul. Hun kjenner
fortsatt den lune og magiske stemningen som dukket opp med juleforberedelsene
hjemme. Jette begynte å glede seg allerede
i juli, og det gjør hun fremdeles. Derfor
fortsetter hun også å designe julepynt.
På Lysebu konferansehotell i Oslo begynner julestemningen å finne seg vakkert
til rette allerede i begynnelsen av november.
I resepsjon, spisesal, vinkjeller, oppholdsrom, peisestue og foajé henger det julepynt
designet av Frölich: alver, feer, mistelteiner,
kranser, og de hellige tre konger. Jette
Frölichs firma Nordic Living har agenturer
i 19 land og er representert i mange av de
mest kjente europeiske varehusene, som
Harrods i London, NK i Stockholm og
Illums i København. Men det er bare på
Lysebu i Oslo og på Holtegård utenfor
København at hun har juleutstillinger.
29 ILLUMS-JULETRÆR
Hun blir kalt ”juledronningen” og omtales
som den beste julekunstneren i Skandinavia.
I mer enn 30 år har hun designet julepynt
blant annet for store danske produktnavn
som Georg Jensen, Royal Copenhagen og
Holmegaard, før Nordic Living ble etablert
i 2007. Nærmere fire tiår tidligere reiste
hun med mann og fire barn til Iran. Mens
de bodde der, klippet hun julepynt og arrangerte julestuer for europeere – og hun
solgte rubbel og bit av det hun laget. ”Når jeg
kommer hjem til Danmark, skal jeg fortsette
å klippe,” tenkte Jette. I 1976 ringte de fra
Illums Bolighus i København.
– De spurte om jeg ville pynte det 14 meter høye juletreet i kjøpesenteret, og det ville
Håndarbeid: Da hun var liten, elsket Jette Frölich å brodere, og hun håndklipper fremdeles alle modellene.
– Jeg kobler så godt av når jeg har noe i hendene, sier Frölich.
jeg naturligvis veldig gjerne. Jeg laget dekorasjoner i hvitt og gull. ”Neste år kan jeg jo
dekorere i rødt og gull,” sa jeg uten å tenke
meg om, forteller Jette. ”Vi har aldri samme
kunster to år etter hverandre,” svarte sjefen.
Etterpå dekorerte Jette juletreet i Illums 28
år på rad!
– Men jeg tok det likevel aldri som en
selvfølge at det skulle bli min tur igjen, i
hvert fall ikke de 15–16 første årene, sier
Jette.
LYS JUL
Jette Frölich overrasket alle med å lage en
helt lys jul i sølv, hvitt, gull, gustaviansk
grønt og sarte innslag av rødt. Det er denne
forsiktige og elegante julepynten hun er blitt
så berømt for.
4
www.norden.no 04/2010
13
PORTRETTET: JETTE FRÖLICH
– Selv om jeg er stø på hånden, blir håndklippede modeller mindre strømlinjeformet
og mer levende for meg. Derfor fortsetter jeg
slik jeg er vant til, forteller julekunstneren.
I 40 år har hun designet minst 30 nye
produkter årlig. Det er umulig å tenke seg
hvor mange timer hun har tilbrakt med saks
og papir.
– Fysisk er det ikke noe problem. Jeg er så
heldig å ha en sterk og frisk kropp og sterke
armer. Mentalt blir det stadig mer utmattende. Og hvert år tenker jeg: Nå er det nok,
nå gjør jeg det aldri mer – jeg orker ikke å
designe en jul til!
Hun har alle kreative sjelers indre
drivkraft til stadig å stille større krav til seg
selv, strekke seg enda lenger, prestere enda
bedre. Kreativt arbeid, uansett uttrykk, kan
til tider være pinefullt.
– Hvert år er jeg redd for ikke å lykkes.
Jeg har vondt i magen og sover dårlig. Men
når jeg er ferdig, gir det så enormt kick og
lykkefølelse at jeg vet at jeg må gjøre det
enda en gang.
Når nye kolleksjoner skal lages, setter
Jette seg ned – uten ideer – og klipper i vei.
I denne fasen må hun ha det helt stille rundt
seg. Så får hun på plass en liten detalj som
hun kjenner at vil fungere, og begynner å se
mønsteret for seg. Da setter hun på musikk,
og da gjerne en heftig Wagner-opera. Den
ekstremt utadvendte, vennlige og pratsomme Jette Frölich trenger også å være introvert og alene.
– Jeg elsker å være sammen med mennesker. Jeg har fire barn og elleve barnebarn,
og jeg synes det er en gave å omgi seg med
så mange ulike personligheter. Men jeg får
mye overskudd av å være ensom med rosene
mine også, forteller Jette, som har 120 forskjellige rosebusker i hagen.
HÅNDARBEIDETS FREMME
Lyst og vakker: Jette Frölichs julekolleksjoner er alltid i lyse og sarte farger, med forsiktige innslag av
rødt og grønt.
Hjemme i huset sitt utenfor København
har hun imidlertid alt annet enn en designjul. Her fylles juletreet med tradisjonelle
kuler, flettekurver og barn og barnebarns
hjemmelagde julepynt i alle tenkelig farger.
– Et juletre er en hel barndom, mener Jette.
14
04/2010 www.norden.no
STILLHET, SAKS OG PAPIR
Alt Jette Frölich lager, om det er kopper,
juleflasker, juletrepynt eller borddekorasjoner, klippes først i papir. Hun kunne aldri
greid å lage modellene på pc – da blir linjene
for perfekte.
Helt fra hun var liten, har Jette Frölich koblet av med å ha noe i hendene. Hun broderte
den første korsstingsduken før hun var
seks. Allerede ti år ung fikk hun livslangt
medlemsskap i foreningen Håndarbeidets
fremme.
– Jeg synes jo det var så mye vakre
broderier, forteller Jette.
Hun er autodidakt som kunstner, men
har alltid hatt blikket for farger og design.
– Jeg kan se hva som er godt, og hva
som ikke er det. Jeg kan gå inn i en butikk og umiddelbart merke hva som er bra
PORTRETTET: JETTE FRÖLICH
design og hva som ikke kommer til å fungere. Nå kombinerer jeg naturligvis blikket
med mange års faglig erfaring.
VIKTIGE VERDIER
Jette Frölich er ikke bare julepynt, men
julekolleksjonene hennes er adskillig større
enn helårsproduktene.
– Etter hvert har jeg laget en del produkter som kan selges uavhengig av jul, og de
selger veldig bra de også. Men som en venn
sa til meg en gang: ”Alle kan lage en kopp,
men ingen andre gjør julepynt som deg. Så
hold på det, du,” forteller hun.
Jul er jobb og levebrød, men jul er fremdeles først og fremst en vakker høytid for
Jette Frölich. Hun er nær det kristne budskapet og tror det finnes mye mellom himmel
og jord – og at dette kommer nærmere oss i
julehøytiden.
– Jeg tenker mye over livet. Jeg er opptatt
av meningen med at vi er her, og noen ganger
blir jeg helt utslitt av all urettferdigheten jeg ser
rundt meg. Dessuten er jeg bekymret for det
ekstreme behovet vi har for stadig å strebe etter
noe nytt. Jeg kan ikke forstå at vi ikke kan være
mer tilfredse med det vi har. Det er så synd at
mange mennesker ikke finner ut hvordan de
lever et verdig liv, mener Jette Frölich.
Hun mener julen har potensial til å få
fram de vesentlige verdiene.
– Julen får fram det snille i oss. Det blir på
en måte mer legalt å ta vare på andre når det
nærmer seg jul. Jeg håper julekolleksjonene
jeg lager, kan være med på å gi folk en slik
stemning og minne dem på å være ekstra
gode mot hverandre, sier Jette Frölich.
Mer info:
www.jettefroelich.com
Lysebu – en norsk takk til danskene
LYSEBU HAR I OVER ti år hatt gleden av arbeidet til Jette Frölich. Fra 2004 har Jette
Frölich utvidet sin produksjon til også å omfatte et helårs utvalg av tekstiler og gave- og
interiørartikler som selges på Lysebu.
Lysebu tilhørte opprinnelig skipsreder Anton Fredrik Klaveness og ble brukt
som landsted. Høsten 1947 ble eiendommen på 48 000 kvadratmeter overrakt
Fondet for dansk–norsk samarbeid som
en takk for dansk hjelp til nordmennene
under krigen. Arkitekt Magnus Poulsson
fikk i oppdrag å bygge ut og innrede Lysebu for sitt nye formål. Poulsson tegnet et
hotellkompleks i en stil inspirert av de
norske storgårdene og la vekt på å få fram
norsk byggeskikk.
Lysebu ligger vakkert til på ”toppen” av
Oslo, øverst i Holmenkollen, med nydelig
utsikt og natur omkring seg. Stedet eies
og drives fortsatt av Fondet for dansk–
norsk samarbeid. Fondets virksomhet
er knyttet til Lysebu og Schæffergården
utenfor København, og driftsinntektene
fra disse to stedene brukes til fondets
formål: å bidra til samarbeid og forståelse
mellom Danmark og Norge, med kultur
og utdanning som kjerneområder.
Fondets arbeid er i stor grad rettet mot
unge mennesker under utdanning, med
særlig vekt på utdanning av kunnskapsformidlere.
Lysebu er medlem i De Historiske, en
medlemsorganisasjon som består av mange
av Norges mest sjarmerende hoteller og spisesteder. For å få dette kvalitetsmerket kreves
det et bevisst forhold til vertskapsrollen, der
historiefortellingen danner rammen for opplevelser innen overnatting og gastronomi.
I høst bygges det en ny gjestefløy på
Lysebu som skal integreres i det tradisjonelle tunmiljøet.
www.norden.no 04/2010
15
PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN
Det er nordmenn som står bak en av Islands mest actionfylte aktiviteter. Cato og Ingrid introduserte jetbåten på øya. (foto: Iceland Riverjet)
Fra drøm til virkelighet
Cato Bergnord hadde lenge drømt om å leke seg med jetbåt. På Island fikk han muligheten.
TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN
Jetbåten suser oppover elva under
Gullfoss, en av Islands største naturattraksjoner. Bak rattet sitter Cato Bergnord.
Han navigerer gjennom trange sjakter av
størknet lava mens vinden rusker i redningsvesten og vannet spruter over bord. Å si at det
går fort i svingene, er ingen underdrivelse.
– Nå kommer det snart et hopp, roper
styrmannen til medpassasjerene før vi svever i lufta.
16
04/2010 www.norden.no
Hoppet avløses av en piruett hvor båten
snurrer rundt i rasende fart. Cato gliser og
forsikrer seg om at alle har det bra.
– En gang til! roper guttegjengen som er
med på dagens tur.
PIONERER PÅ VANNET
Iceland Riverjet er navnet på firmaet til
Cato Bergnord og samboeren Ingrid Tho.
Paret pakket koffertene og reiste til Island i
april for å virkeliggjøre drømmen som Cato
hadde hatt helt siden han var på New Zealand for elleve år siden.
– Der så jeg for første gang en jetbåt, som er
en populær og utbredt turistaktivitet på New
Zealand. Siden den gang har jeg drømt om å
kjøre en selv, forteller 36-åringen fra Vågå.
Fart og spenning er ikke noe nytt for
gudbrandsdølen, som tidligere hadde sitt
eget raftingfirma i Sjoa.
PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN
Cato Bergnord og Ingrid Tho fulgte drømmen og endte opp i den islandske villmarken. Gudbrandsdølene har nå startet sitt eget selskap, Iceland Riverjet.
– Da jeg solgte firmaet mitt, måtte jeg
finne på noe nytt. Jeg hadde lenge lekt med
tanken om å starte med jetbåt, og da jeg kom
over denne elva på Island, bestemte jeg meg
for å kaste meg ut i det, forteller han.
Paret reiste så til New Zealand, hvor de
tok kurs og kjøpte en båt som de skippet til
sagaøya.
– På Island hadde de aldri sett en jetbåt
før, og det fantes ikke noe regelverk for en
slik aktivitet. Så det tok litt tid før vi fikk alt
på plass, men i juli kunne vi begynne å ta
med turister oppover elva, sier Cato og legger til at det å etablere firma i seg selv ikke
var et problem.
– Det er jo innenfor Norden, så det var
bare en formalitet.
RÅTT VILLMARKSLIV
Ingrid tar seg av den organisatoriske delen
av firmaet, men når hun har tid, øver hun
seg også på å kjøre båt.
– Jeg liker fart og spenning, smiler
26-åringen.
Cato og Ingrid bor mellom Gullfoss
og Geysir, og de trives i den islandske villmarken.
– Det er et fryktelig spesielt land med
mye unik natur. Det er kanskje ugjestmildt
og tøft, men også veldig fascinerende. I begynnelsen prøvde vi å bo i Reykjavik, men
det ble for langt å pendle. Og dessuten trives
vi nok best utenfor byen, mener Cato.
– Lokalbefolkningen har tatt veldig godt
imot oss, og vi har møtt mange kjekke folk
her. Islendingene er positive mennesker, forteller Ingrid.
Cato mener nordmenn generelt er godt
likt på øya.
– Det er genialt å komme fra Norge når
du vi flytte til Island. De forbinder historien
sin med oss, og mange føler også at de er litt
norske.
Noen små kulturforskjeller har de også
opplevd, og sier de oppfatter islendinger
som mer direkte enn nordmenn.
– Du kan fort tro at de er sure, men det
er de ikke, altså. “Hva gjør du her?” kan de
spørre, men da lurer de bare på om de kan
hjelpe deg med noe, ler Cato, og Ingrid nikker gjenkjennende.
– Men det er ikke så langt mellom Norge
og Island. Vi er like. De er kanskje mer av-
slappet, på godt og vondt, men mest på godt.
De er litt rundere i kantene her, og det kan
nordmenn lære mye av, påpeker kapteinen.
TROR PÅ FRAMTIDA
Så langt har Cato gitt både nysgjerrige islendinger, nordmenn, amerikanere og hollendere et fartsfylt kick i elva. Og han regner
med at neste sesong blir travel.
– Vi har et begrenset budsjett, og vi starter i det små, men tilbakemeldingene fra de
som har deltatt, er utelukkende positive. De
syns det er noe av det tøffeste de har gjort
på Island. Jeg er sikker på at jetbåt blir en
suksess her, og vi regner med å ekspandere
i årene fremover, sier Cato, som satser tungt
på sikkerhet.
– Å kjøre jetbåt er ganske bombesikkert,
og vi bruker mye tid på å sikre elva. Det blir
ikke så god butikk hvis vi kjører på land.
Iceland Riverjet er en langsiktig plan for
paret, som ser for seg å bli på Island i årene
fremover.
– Forhåpentligvis lærer vi også islandsk.
Det har det ikke blitt tid til ennå. Men det er
jo veldig likt norsk, og hvis folk ikke snakker
så raskt skjønner vi det meste, forteller
Ingrid.
Nå er paret spent på den forestående
islandske vinteren.
– Kaldere enn i Gudbrandsdalen blir det
ikke uansett. Og så har vi jo varme kilder rett
rundt hjørnet, smiler Ingrid optimistisk.
www.norden.no 04/2010
17
KUNST I NORDEN
Brasilianske Rivane Neuenschwander stiller for tiden ut sine arbeider i Malmö Konsthall. Her vises verket At a Certain Distance (Public Barriers), 2010.
(Foto: Helene Toresdotter)
Nordens Berlin
Malmö dyrker frem dyktige kunstnere, har et vitalt gallerimiljø og sterke institusjoner. De vil
markere seg overfor både København og Stockholm. Til felles har de at de vil skape et nytt
publikum og foretrekker handling fremfor snakk. TEKST: NICOLAI STRØM-OLSEN
– Hvis vi skal si noe fornuftig om
hvorfor Malmö har en vital kunstscene i dag, tror jeg vi må se tilbake i tid.
Historisk har Malmö hatt meget sterke institusjoner. Inntil 2006 opererte kunsthallen
Rooseum der Moderna Museet er i dag, vi
har Malmö Kunsthall og et kunstmuseum
med den største samlingen av nordisk samtidskunst.
Galleristen Johan Berggren sitter i vin-
18
04/2010 www.norden.no
duet i sitt galleri i Ehrensvärdsgatan 8 med
en kopp te og gir en liten historieleksjon.
– De tre museene har ligget som et institusjonelt anker for samtidskunsten. På
90-tallet var det en drakamp mellom kunsthallen Rooseum og Malmö Konsthall.
Konkurransen mellom dem førte til glimrende utstillinger.
Berggren husker en stor Andy Warholutstilling på Rooseum.
– For ikke å være dårligere svarte Malmö
Konsthall med en Joan Miró-utstilling. Vi
fikk se verdenskunst i en liten by, og det
skapte dynamikk og interesse for samtidskunst.
Men dette er bare den ene siden av historien, og som alle gode historier har også
denne to sider.
– Malmö var historisk en industriby. På
begynnelsen av 90-tallet kollapset indus-
KUNST I NORDEN
trien, og hver fjerde arbeidsplass gikk tapt.
Slik ble det frigjort mye plass, og prisen på
lokaler falt som en stein. Og billige lokaler,
det er jo gunstig for kunstnere på jakt etter
atelier, smiler Berggren.
MODERNA MUSEET MALMÖ
I 2006 ble Rooseum nedlagt etter en konflikt
mellom Malmö by og familien Roos, som
begge var eiere i stiftelsen som eide Rooseum. Tre år senere åpnet Moderna Museet
i Rooseums lokaler. Her finner man tre visningsrom, hvorav det største er turbinhallen.
– I turbinhallen har vi så langt hatt temporære utstillinger, for øyeblikket Alice
Neel, forteller kurator Joa Ljunberg. Moderna Museets samling vises i andre etasje.
Det er ikke gitt at det skal være slik for alltid,
men i nærmeste fremtid blir det slik.
Joa Ljunberg forteller at de åpnet museet
med utstillingen “Spektakulära tider”, som
tok for seg kunsten fra 60-tallet. Moderna
Museets samling er spesielt sterk i denne
perioden siden museet åpnet i 1958. Utstillingen står til 27. februar 2011, og den besøkende får se James Rosenquists “Love You
With My Ford” fra 1961 og Robert Rausenbergs berømte “Monogram” fra 1955–1959.
– Sistnevnte forlater jo egentlig aldri
Stockholm, men de gjorde et unntak da vi
åpnet her. Bare det er jo en bonus for kunstscenen i Malmö, å kunne studere verker med
den kvaliteten, og det gir en antydning om
kvaliteten på utstillingene vi kan vise her. Den
neste utstillingen skal ta for seg tidlig-modernismen, fra 1900 til 1920, sier Ljunberg
Et annet prosjekt de har, kalles Zon Moderna, hvor en kunstner jobber med elever
fra skolene et helt semester.
– De har ti hele dager sammen med
kunstneren, og det hele ender med en utstilling. På denne måten tror jeg vi er med
på å styrke kunstinteressen i byen.
MALMÖ KONSTHALL
Der Moderna Museet Malmö er en helt
ny institusjon, har Malmö Konsthall 35 år
på nakken. I løpet av de siste tre årene har
imidlertid denne institusjonen også gått
gjennom endringer, iverksatt av den danske
direktøren Jacob Fabricius.
– Da jeg tiltrådte, sa jeg at vi skulle doble
antall utstillinger. Grunnen til det var at jeg
ikke ville at besøkende til kunsthallen skulle
komme når vi var stengt. Vi burde alltid
vise en utstilling, i fjor prøvde vi å dele selve
Konsthallen i to. I år har vi i stedet åpnet
et litt mindre visningsrom som vi kaller Csalen.
I tillegg lager de utstillinger i det offentlige rom, utenfor Konsthallen, for å nå et
nytt publikum.
– I 2008 gjorde vi et prosjekt som vi kalte
Auto Stop. Da tok vi med oss kunstverk ut
på veiene og ”blaffet” med dem for å få bilister til å stoppe, for å presentere verkene for
dem. Etter at vi hadde gjort dette, inviterte
vi alle bilistene til Konsthallen, og ganske
mange kom.
Fabricius understreker at Malmö er en by
som er spesiell i nordisk sammenheng. Det
er en smeltedigel med en veldig mangfoldig
befolkning. For å nå dette publikummet må
man ta direkte kontakt, bryte inn i privatsfæren og ha et stort fokus på pedagogikk.
– Det viktigste er å vise bra kunst som du
ikke kan se andre steder i regionen, samt at
det er variasjon i hva du får se. I år har vi
gjort en utstilling av den tyske kunstneren
Hans Peter Feldmann (1944) og kunstneren
Pascale Mathine Tayou (1967) fra Kamerun.
Nå gjør vi den brasilianske Rivane Neuenschwander (1967), som er veldig opptatt av
lukt og det estetiske. Til slutt skal vi gjøre
dansken Henrik Olesen (1967), som er en
politisk kunstner som blant annet er opptatt
av hvordan homofili behandles i hverdagen,
i media og i politikken.
Malmö Kunsthall ser ut i verden, og
Fabricius mener det er en innstilling kunsthallen deler med kunstmiljøet i Malmö.
– Malmö vil markere seg overfor både
Stockholm og København. Det vil si at man
faktisk gjør eksperimentelle ting her, et eksempel er at man bygget det kjente tårnet
Turning Torso, i Århus snakker man om den
type prosjekter, mens her gjøres det. Det er
en litt ville-vesten-stemning i byen.
ØRESUNDSREGIONEN
Malmö ligger like ved København. Det tar
kortere tid med toget fra Malmö til Køben-
Henrik Olesen: Some Illustrations to the life of
Alan Turing, 2008
havn enn det tar med toget fra Oslo til
Drammen. En ekstra bonus er at turen ikke
bare er en lang tunnel, men en spennende
togtur over vannet. Allikevel interagerer
kunstscenen i Malmö og København ganske
lite.
– Hvis jeg går på en vernissage i København, blir jeg slått av hvor få jeg kjenner, og
at det nesten ikke er svensker der. Slik sett
er forholdet mye tettere til Stockholm. Samtidig er det fantastisk å være så nær København, sier direktør for Moderna Museet,
Magnus Jensner.
– Moderna Museet har mange danske
besøkende, og det er et mål for Moderna
Museet å jobbe med hele Øresundsregionen. Jacob Fabricius er av samme oppfatning.
– Vi har en lokal, regional og internasjonal strategi. Hvis du går rundt i utstillingen, så hører du mye dansk, vi anmeldes i
danske medier, så jeg vil si at vi har en meget
sterk dansk offentlighet. Men det er nok
riktig at det er lite interaksjon mellom de to
kunstscenene.
Det mener han kommer av at det er to
forskjellige offentligheter og referanserammer.
– Broen har gjort mye, men det er fremdeles et godt stykke igjen. I mellomtiden
har Malmö meget sterke institusjoner, og
jeg tror at byen vil fortsette å styrke seg. Det
er slik med utfordreren, den som må bevise
noe og alltid prøver å være best.
www.norden.no 04/2010
19
KUNST I NORDEN
Til tross for nulltoleranse finnes det gatekunst i Stokholm, men man må vite hvor man skal lete. På GSB kan de gi deg tips om hvor du skal lete, men de oppfordrer oss til å ikke trykke adresser i frykt for at arbeidene vil bli fjernet.
Gatekunsten inn i varmen
Den norsk-danske duoen bak Galleri Steinsland Berliner hyller popkultur og gatekunst i
Stockholm. TEKST OG FOTO: THOMAS OLSEN
Jeanette Steinsland tar oss imot på flytende svensk. Det er lenge siden hun
forlot Haugesund til fordel for København
og London før hun i 2005 etablerte seg med
familien i Stockholm. Her slår hun et slag
for populærkulturen, men også den utskjelte
gatekunsten, sammen med sin danske kollega Jacob Berliner.
20
04/2010 www.norden.no
– Vi fant ikke den kulturen vi selv følte
tilhørighet til og interesserte oss for. Selv om
vi visste at det var mange som holdt på med
den, var det ingen seriøse gallerier som viste
dem frem i Stockholm. Da bestemte vi oss
for å gjøre det selv, forklarer Jeanette om
hvorfor de valgte å åpne Gallery Steinsland
Berliner (GSB).
De ønsker å sette fokus på unge kunstnere
som jobber med populærkultur, og å gi publikum større kunnskap og forståelse for urban samtidskunst. I tillegg til internasjonale
kunstnere er det nordiske navn som Ragnar
Persson, Timo Vaittinenen, Lisa Jonasson og
Erik Tidemann som har holdt soloutstillinger
i Bondegatan 70 på Södermalm.
KUNST I NORDEN
Jeanette Steinsland fra Norge har åpnet galleri i
Bondegatan 70 på Södermalm sammen med sin
danske kollega Joacim Berliner.
Sveriges ”superstar” innenfor denne kunstsjangeren, og han har stor suksess utenlands, men her i Sverige har man ikke hatt
evne til å løfte frem kunstnere med hans
bakgrunn.
GATEKUNST I NASJONALGALLERIENE
Ragnar Persson spås et internasjonalt gjennombrudd. Og GSB er et sted man kan ta arbeidene hans i
nærmere øyesyn.
– Vi arbeider veldig hardt og ambisiøst
med ung kunst. Og vi vil sammen med de
andre galleriene gjøre Stockholm til en interessant kunstscene, fortsetter hun.
EGEN STIL
Selv hadde hun en lite urban oppvekst på
Vestlandet med fravær av både kino, teater
og gallerier. Hun hadde derfor en litt annerledes inngang til kunstmiljøet. Gjennom
sporten.
– Kultur var ikke noe jeg fikk med meg
hjemmefra. Så min vei inn i kunsten var
skateboard og snowboard. Man må ha sin
egen stil for å være skikkelig god på skateboard. Akkurat som at man kan være veldig
god til å male bilder, men man blir jo først
interessant når man har sin egen stil. Så for
meg har sport og kunst gått hånd i hånd,
forklarer Jeanette, som fulgte opp brettkjøring med studier ved Central Saint Martins College of Art & Design i London.
– Vi viser kunstnere som startet med
gatekunst, men som er fremgangsrike kunstnere nå. Jeg synes grafitti er fantastisk vakkert om det er bra laget, men det må være
kvalitet, og det vil alltid handle om smak.
Vi jobber med det vi liker, som kommer fra
gata i Stockholm. Men det er vanskelig her
siden det er nulltoleranse for gatekunst.
Så hvordan fungerer det med et
gatekunstmiljø på den ene siden og myndigheter med nulltoleranse på den andre?
– Det fungerer jo ikke i det hele tatt. Det
er som to klaner som står og skriker mot
hverandre. Tenåringer er interessert i en estetikk og kultur som det er nulltoleranse for,
og som de dermed blir kriminalisert for å
utøve Jeg stiller meg selvsagt bak loven og
respekterer den, men det må finnes et lovlig
alternativ for unge kunstnere til å kunne uttrykke seg. Det må mer fokus og kunnskap
til, om bakgrunnen for kunsten, hvor det
kommer fra. Gatekunst hadde de allerede
for flere tusen år siden i Pompeii, så jeg har
ingen tro på at den vil forsvinne på grunn av
en nulltoleranse, sier Steinsland.
Kunstneren Finsta er en av de som faller
under begrepet gatekunstner, og han er ett
av navnene GSB ønsker å trekke frem.
– Siden han holder på med gatekunst,
er han ikke blitt tatt inn i varmen. Finsta er
Men gatekunsten kommer fortsatt til uttrykk selv om det ikke er lov?
– Ja, se bare rett over gata her. Der henger
det en tag fra 80-tallet. Jeg forstår at folk kan
la seg provosere, men en kan også synes det
er vakkert om man lærer seg noe om det. Det
handler om typografi og konseptuell kunst.
Er denne fredet siden den fortsatt får bli på
veggen?
– Nei jeg tror bare den henger for høyt
opp og at ingen ser den, ler Jeanette.
I 2005 arrangerte Steinsland sin første
gatekunstutstilling i den svenske hovedstaden, med blant annet den største
gatekunststjernen av dem alle, britiske
Banksy. Dette var rett før hans store
(komersielle) gjennombrudd.
– Da var det en som kjøpte et canvas for
20 000 kroner. Han ringte meg tilbake senere og spurte om jeg ville kjøpe det tilbake
fordi han hadde sett at prisene var i ferd med
å stige. Men jeg jeg lot ham legge det ut på
auksjon selv, husker Jeanette. Bildet gikk for
980 000 kroner.
– Det fins jo åpenbart samlere som er
villige til å betale for slik kunst. Så det er helt
klart at dette kommer til å være en del av vår
kunsthistorie, og det kommer til å henge i
nasjonalgalleriene før eller senere. Se bare
på Andy Warhol, Jean-Michel Basquiat og
Keith Harding, de har alle fått innpass i de
fine rommene.
www.norden.no 04/2010
21
HISTORISKE NORDEN
Fredrik Bajer
Klas Pontus Arnoldson
To nordiske vinnere
I 1908 bestemte Den Norske Nobelkomite at dansken Fredrik Bajer (1837–1922) og svensken
Klas Pontus Arnoldson (1844–1916) skulle dele Nobels Fredspris. Begge var nordister, Europabyggere og verdensborgere.
TEKST: IVAR LIBÆK (HISTORIKER OG GJESTEFORSKER VED DET NORSKE NOBELINSTITUTT 2000–2001)
Arnoldson og Bajer hadde mye til
felles. De var venner og førte en rik
korrespondanse, og deler av den er bevart
i nordiske arkiver. De tok til orde for et
forent Norden, de kjempet for internasjonalt samarbeid, og de arbeidet innenfor den
borgerlige, organiserte fredsbevegelsen – de
22
04/2010 www.norden.no
var ”fredsvenner”, som det het i samtiden.
Dessuten var begge representanter i hjemlandenes nasjonalforsamlinger på liberaldemokratiske program.
ULIK BAKGRUNN
Men det var også mye som skilte Arnold-
son og Bajer. Den første hadde røttene i
proletariatet og var sterkt knyttet til unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i
1905. Bajer var av embetsmannsslekt, og han
valgte tidlig en karriere som offiser. Arnoldson var pasifist, mens Bajer hevdet at nøytrale
stater måtte ha rett til å forsvare seg hvis de
HISTORISKE NORDEN
© ® The Nobel Fo
u nd
atio
n
ble angrepet. Bajers mål var at statene i
Norden skulle avvikle stående hærer og
organisere folkevæpninger. ”Våbnene
må vristes ut av fyrsternes hånd for at
lægges i folkenes, inden de kan bortkastes,” skrev fredsprisvinneren.
ARNOLDSON OG BAJER I DAG
VEIER TIL FRED
Nordens Fristats-Samfund var en idé Arnoldson og Bajer kunne enes om. Danmark, Sverige og Norge skulle gå sammen
i en union der hvert land var en selvstyrt
republikk. Utenrikspolitikken, derimot,
skulle være felles – en fredspolitikk. Dessuten så begge voldgift som det beste middel for å løse internasjonale konflikter.
Men fredsprisvinnerne hadde ulike tanker om hvordan man best kunne skape fred.
Arnoldson tok til orde for en folkeavstemning der mennesker i alle land skulle kunne
si nei til krig – en verdensfolkeavstemning.
Den organiserte fredsbevegelsen skulle sikre
at avstemningen gikk riktig for seg. Bajer var
først og fremst organisasjonsmann og satte
sin lit til den internasjonale fredsbevegelsen
og Den interparlamentariske union (1889)
som hvert år organiserte møter hvor parlamentarikere fra ulike stater kom sammen.
ARNOLDSON: FRED MED NORGE
Gøteborgeren Arnoldson var født inn i arbeiderklassen. Som mange andre unggutter
i Norden så han jernbanen som levevei og
ble stasjonsmester i 1871. Men det var samfunnsengasjementet og journalistikken som
drev ham videre. Derfor sa han opp stillingen og viet seg fullstendig til fredsarbeidet.
Det var den dansk-tyske krigen i 1864 og
den tysk-franske 1870–71 som gjorde ham
til motstander av all krig. Derfor var det ikke
unaturlig at han engasjerte seg i unionskonflikten mellom Norge og Sverige. Da unionspartnerne stod på randen av krig i 1895, sa
Arnoldson på et folkemøte at Norge burde ha
full selvstendighet, og sendte ut flygebladet
Fred med Norge. I 1905 skrev han: ”Må vi
svenskar låta Norges folk vara i fred.”
Statuttene for Nobels Fredspris krever
at vinneren skal holde et nobelforedrag der
hun eller han gjør rede for hvordan man best
kan skape fred. I fredsprisens tidlige historie
var ikke kommunikasjonene så godt utbygd,
men veien til Sverige var kort. Arnoldson ble
den første fredsprisvinneren som holdt Nobelforedrag under prisutdelingen i Kristiania, og i 1908 brakte han tilhørerne tilbake
til en uskyldsren sagatid da ikke noe menneske ble fristet til å synde. ”Guld låg tryggt
på vägarna. Det frestade ingen til synd,” sa
Arnoldson. Likevel innså han at sagatidens
paradis hadde gått tapt fordi synden igjen
hadde fått overtak på menneskene. ”Dock
lefver hoppet om att finna det igjen.”
BAJER: FRED OG KVINNESAK
Prestesønnen Fredrik Bajer fra Vester Egede
på Syd-Sjælland het opprinnelig Frederik
von Beyer, men han forandret navnet slik
at det skulle bli mer nordisk. Frederik ble
til Fredrik fordi det første var en ”magelig,
kælen udtale av det oprindelig oldnordiske
Fridrekr”. Det tyske “von” betraktet han
som et slavemerke som måtte bort. Navnet
Beyer mente han stammet fra gammeltysk:
”Jeg som har gjort mig til forkjæmper for
det ægte nordiske, – jeg kan ikke forsvare
længer at skrive mit navn på tysk.” Det måtte
bli Bajer.
Men Bajer så ut over Nordens grenser.
Det var det internasjonale samarbeidet
i fredsorganisasjonene som skulle redde
verden. Dessuten trodde han at arbeidet for
likestilling mellom kjønnene var et viktig bidrag til fredssaken. I 1871 stiftet han Dansk
Kvindesamfund sammen med hustruen
Pauline Bajer, født Schlüter.
I rekken av fredsprisvinnere fra 1901 til
2010 er det noen som huskes bedre enn
andre. Henry Dunant (1901), grunnleggeren av Røde Kors, den tyske nazimotstanderen og konsentrasjonsleirfangen
Karl von Ossietzsky (1935), den amerikanske borgerrettsforkjemperen Martin
Luther King Jr. (1964) og fangen fra SørAfrikas fengsel ”Robben Island”, Nelson
Mandela (1993), er eksempler på det.
Norden har hatt flere fredsprisvinnere
som er mer kjent enn vinnerne fra 1908.
Den norske polarforskeren og humanisten Fridtjof Nansen (1922) og FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld (1961) blir
ofte omtalt og sitert. Det blir ikke Arnoldson
og Bajer.
Likevel er deres fredsinnsats merkesteiner i Norden, selv om noen av ideene deres kan virke spesielle i dag. Det gjorde godt
at Arnoldson krevde fred med Norge i 1895
og 1905, og krigshisserne i Sverige tapte,
men viktigst for freden var nok den svenske arbeiderbevegelsens og unionskongen
Oscar IIs holdning. De fryktet i likhet med
Arnoldson at en krig mellom ”broderfolkene” som hadde vært i union i snart
hundre år, ville føre til en katastrofe. Den
skjedde ikke.
Bajer brukte sitt voksne liv til å kreve at
nasjonalstatene skulle samarbeide. Han var
lykkelig over samarbeidet i den internasjonale fredsbevegelsen og Den interparlamentariske union. Det største var likevel fredskonferansene i Haag i 1899 og 1907. Disse
internasjonale møtene brakte representanter
fra ulike stater sammen i en tid da diplomatiet stod svakt. Etter første verdenskrig var
erfaringene fra Haag-konferansene nyttige
da FNs forløper, Folkeforbundet, ble dannet.
Arnoldson og Bajer ville nok ha hilst vår tids
europeiske integrasjon velkommen fordi
den har skapt fred etter at verdensdelen ble
herjet av to storkriger i det 20. hundreåret.
Fredsprisvinnerne fra Sverige og Danmark
i 1908 ville nok også ha undret seg over at
ikke EU som organisasjon, eller personer
knyttet til unionen, var blitt den samme
æren som dem til del.
www.norden.no 04/2010
23
FOTO: ERIK BERG
DANS I NORDEN
Med forestillingen Now She Knows utforsker koreograf Ina Christel Johannessen 19 nordiske kvinners identitet på scenen. Kvinnene er fra Norge, Sverige og
Finland og forteller sin egen historie bokstavelig talt med kroppspråket. De har alle ulik bakgrunn og historie, men de har til felles å ha jobbet med
Johannessen tidligere.
Damenes dans
Å samle 19 nordiske kvinner på samme scene er ingen lek.
– Jeg har flyttet på noen lamper og
forandret noe på scenen. Det er alltid
noe jeg ikke er fornøyd med. Sånn er jeg, ler
Ina Christel Johannessen.
Vi møter den travle koreografen på
Dansens Hus i Stockholm, hvor hun skal
vise Now She Knows samme kveld. Hun har
akkurat inspisert salen. Og hun innrømmer
lett at hun er en perfeksjonist.
Johannessen er leder og koreograf i prosjektkompaniet Zero Visibility, som hun
startet for snart 15 år siden. Med sine årlige
produksjoner og særegne stil har hun skaffet
24
04/2010 www.norden.no
TEKST: THOMAS OLSEN
seg mange fans. Og hun har ikke bare Norden, men hele verden som arbeidsplass.
Når vi vil høre mer om arbeidet hennes
ved Helsinki City Dance Company, The
Royal Swedish Opera eller Iceland Dance
Company, havner samtalen før en vet ordet
av det i Tyskland eller Skottland istedenfor.
Men vi skrur tiden tilbake et halvt år.
“Dansarna och koreograf Ina Christel Johannessen blandar i verket Now She Knows
galenskap och skönhet, ensamhet och systerskap utan gräns, fulhet och absurditet,
det djurlika med det sofistikerade,” skrev
Västerbotten Kuriren etter urpremieren til
Now She Knows i Umeå i mai. På scenen sto
19 dansere fra Norge, Sverige og Finland.
Med kroppene sine som eneste stemme portretterte de den nordiske kvinnen av i dag.
NORDISK TEMPERAMENT
– Hva kommer frem når man setter sammen
så mange kropper som har sin egen historie,
men som alle er nordiske? Kan man se en
likhet? Er man for eksempel forskjellige fra
sør-europeiske kvinner? spør Johannessen.
– Man har forskjellig temperament, det
DANS I NORDEN
er en ro og en tyngde i det nordiske og skandinaviske, en nøkternhet, det å ikke vise seg
frem, nedtone seg litt, fortsetter hun.
– Hva vil du at publikum skal sitte igjen
med av følelser etter en forestilling?
– Nei, det kan ikke jeg bestemme, jeg
bare gir og foreslår. Men med alt jeg lager,
prøver jeg å bruke bevegelse for å bevege.
I kveld er kvinnene igjen samlet for å
bevege Dansens Hus i Stockholm. Men når,
eller om, det vil skje igjen, er usikkert.
– Zero Visibilty er et prosjektkompani
med frilansere. Og det er et massivt puslespill å realisere et prosjekt som dette. Alle
danserne er frilanskunstnere, og det å få det
profesjonelle og private til å gå i hop er ikke
alltid så enkelt, fastslår Ina.
CARTE BLANCHE OG CULLBERG
Etter de tre forestillingene i Stockholm skal
hun rett til Den Norske Opera med en ny
Carte Blanche-premiere. Hun har jobbet
mye med kompaniet, som er det eneste faste
ensembelet som jobber med moderne dans
i Norge. De siste 18 årene har hun koreografert 13 forestillinger og vunnet priser for
flere av dem. Og som tidligere nevnt er hun
FOTO: THOMAS OLSEN
PRØVER PÅ NETT
– De skal gjøre den jobben og den jobben,
og så kan de ikke reise da på grunn av barna.
Kvinnene har 26 barn totalt, de har et aldersspenn på 30 år, noen er i begynnelsen av
karrieren sin, mens andre har avsluttet den
for lengst, fortsetter hun.
For å sy sammen forestillingen måtte hun
derfor ty til nye og moderne metoder.
– Vi har hatt prøver via Skype. Da jeg
jobbet i Tyskland, hadde vi en seks timer
lang prøve hvor vi fulgte hverandre på en
videoskjerm via Internett. Vi har ikke kunnet samle alle på samme sted.
– Er det en måte man jobber på i dag?
– Nei. Dette er helt spesielt. Og det var
eneste måten vi kunne få til dette prosjektet
på. Men det var også slik jeg ønsket det, å
ha med så mange dansere for å få til mangfoldet.
I tillegg har danserne også jobbet lenge
i mindre satellittgrupper i både Norge,
Sverige og Finland før de kunne gå i gjennom forestillingen samlet.
Johannessen mener hver forestilling
derfor blir spesiell, og beskriver dem som
en ”event”, fordi så mye logistikk må til før
sceneteppet kan gå opp.
I Stockholm: Ina Christel Johannessen har arbeidet med de største danseinstitusjonene i Norden. Og på
nyåret skal hun tilbake til den svenske hovedstaden for å jobbe med Cullbergballetten.
ettertraktet i utlandet. På nyåret skal hun tilbake til Sverige.
– I januar og februar skal jeg jobbe med
Cullbergbaletten. De er flaggskipet for moderne dans i Skandinavia. De er det største
og viktigste kompaniet vi har, så det blir
kjempegøy.
Er det større å jobbe i utlandet enn i
Norge?
– Nei ikke større. Men det er alltid
spennede å få jobbe med nye mennesker.
Akkurat nå jobber jeg med Carte Blanche i
Bergen og der er det dansere ikke bare fra
Norge, men også fra Israel, Frankrike og
Sverige, selv om det er et norsk kompani.
Og det er det samme i Cullberg. Men selv
om det er en miks av nasjonaliteter, syns jeg
allikevel temperamentet til det landet man
er basert i, farger kompaniet.
Er det noen forskjell på temperamentet
mellom de nordiske landene?
– Ja, absolutt. Når jeg jobber i Finland, er
alt veldig alvorlig. Finnene er veldig varme
og morsomme, men de er veldig alvorlige,
hardtarbeidene og seriøse. Danskene er
mye mer kontinentale og rundere i kantene.
Islandske dansere er tøffe, særlig jentene.
De har en ståpåvilje og er uredde. Norske
dansere kjenner jeg så godt, så de er vanskeligere å beskrive, ler Johannessen.
– Vi er nøkterne og direkte. Og så ærlige
at det kan bli slitsomt!
www.norden.no 04/2010
25
SPRÅK OG MUSIKK I NORDEN
Nina Legnehed (fra venstre), Emilie Anderson Rød, Kirsti Hallgren Opsahl og Helene Imslund testet Kent Singstar for Magasinet Norden.
Lærer svensk av Kent
Nordens mest populære rockeband Kent har fått sitt eget Singstar-spill. Tre nordmenn og en
svenske grep mikrofonen. TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN
– Dette blir spennende! Jeg har aldri
sunget Singstar tidligere, forteller
Emilie Anderson Rød.
– Og så første gang på svensk, da! legger
Kirsti Hallgren Opsahl til.
Nervene er i helspenn når vi tar imot
Nina Legnehed, svensk DJ og klubbansvarlig
for Nordic by Nature i Berlin, samt de norske
amatørsangstrupene Emilie Andersen Rød,
Kirsti Hallgren Opsahl og Helene Imslund.
De har alle meldt seg til frivillig tjeneste for å
teste Kents katalog på Singstar.
EKSKLUSIVT SELSKAP
Det er ikke mange band forunt å få et eget
Singstar-spill, men nå har Kent fått innpass
i det celebre selskapet med Abba, Queen og
26
04/2010 www.norden.no
Take That.
– Oj! Det er mange ukjente låter her,
kommenterer Emilie når vi ser igjennom
låtlista.
Hennes store favoritt er hiten “Kärleken
väntar” fra 2002-albumet Vapen & ammunition.
– Jeg tror vi må starte med “Kärleken väntar”. Det er den eneste sangen jeg virkelig kan
utenat, sier Emilie og byr Kirsti opp til duett.
– Sverige gleder seg nok til å høre Norge
tolke Kent nå, ler Kirsti og titter bekymret
bort på den eneste svensken i testpanelet.
FÅR MED SEG TEKSTEN
Brinn hjärtat brinn
Vår fiende är rädd om sitt skinn
Det räcker med en gnista ett bloss
Dom skulle vilja vara som oss
Emilie og Kirsti småfniser mellom
versene, men de får mer og mer selvtillit
for hver strofe, og når debuten er et faktum,
vanker det entusiastisk applaus til de to norske jentene.
– Det var veldig morsomt! Men det er
en fordel å kunne tekstene litt fra før, mener
Emilie.
– Jeg syns det var vanskelig å skjønne alle
ordene. Det er jo svensk! ler Kirsti.
Nina, fra Gøteborg, er derimot imponert
over språkøret til de norske sangfuglene.
– Jeg hadde aldri klart å synge slik på
norsk. Dere er flinkere til å forstå og snakke
svensk enn motsatt. Men nordmenn hører
SPRÅK OG MUSIKK I NORDEN
sangen “Om Du Var Här” som et eksempel.
– Jeg syns de uttrykker seg veldig gåtefullt, legger Nina til.
– Hvorfor hører nordmenn mer på
svensk musikk enn motsatt?
– Jeg tror vi svensker rett og slett er litt
late, sier Nina.
– Norge har vært under både Sverige og
Danmark, så det er kanskje mer naturlig at vi
ser mot de to landene, tror Helene.
Men alle er enige om at de fikk lyst til å
lytte mer til Kent etter gjenhøret med bandet
på Singstar.
– Nostalgifaktoren er høy! konkluderer
panelet samstemt.
Emilie Anderson Rød
(fra venstre) og Kirsti
Hallgren Opsahl i duett,
eller duell om du vil.
Den som treffer flest
toner, vinner spillet.
SNAKKER TIL SJELA
Når den svenske paneldeltakeren selv griper
mikrofonen, skjer det med låta “Frank” fra
bandets debutalbum Kent.
– Det var en av favorittsangene mine! Jeg
følte at Kent snakket direkte til sjela mi når
jeg hørte på musikken deres på rommet mitt
som tenåring, smiler Nina.
En blank dank
låg så tungt i min hand
En dank Frank
DJ-en treffer de fleste tonene på sangen
om Frank. Hver eneste linje man synger, blir
nådeløst vurdert etter en skala fra “awful” til
et rosende “cool”.
Helene kommer inn i kampen med sangen “Chans”.
– Denne sangen er så fin! Jeg får gåsehud av
å høre den, sukker Nina når Helene er i mål.
BLANDA DROPS
– Hva syns dere om sangutvalget?
– Jeg syns det er en perfekt blanding av
gamle og nye låter, mener Nina.
– Jeg savner “Socker” fra Vapen & Ammunition. Hvorfor er ikke den med? klager
Emilie.
– Hva betyr “socker” egentlig på svensk?
Er det strømper eller sukker? spør Kirsti
rådvilt.
– Det er det samme som “sugar” på engelsk, svarer Nina.
– Oj! Vi lærer jo svensk av dette, konstaterer Emilie.
– Jeg lurer på hvordan danskene ville ha
klart seg i dette selskapet, undrer Kirsti.
– Jeg tror danskene ville hatt mye større
problemer med å forstå svensk enn det vi
har. Men de skjønner jo ikke norsk heller, ler
Helene.
KÄRLEK PÅ REPEAT
– Vi må ta “Kärleken ventar” en gang til, ler
Emilie etter at jentene har sunget seg gjennom
brorparten av de tjuefem låtene.
Panelet har blitt varme i trøya og har for
lengst mistet begynnersjenansen. Det er
fullt trøkk når de stemmer i med “Kärleken
ventar” for siste gang. Etter en intens runde
er det på tide med en evaluering.
– Hvordan fungerer Kent på Singstar
som svenskkurs?
– “Mycket bra. Vi talar bara svensk nu,”
ler Emilie.
– Men det er ingen som sier “talar” i
Sverige. Dere må nok øve enda litt mer, innvender Nina og flirer.
– Jeg tenkte faktisk ikke over at jeg sang
på svensk. Kanskje er det fordi jeg leser
svenske bøker, men jeg syns ikke det var
noen språkbarriere her, sier Helene.
– Man kan absolutt bli bedre til å forstå
svensk av å synge Kent, mener Kirsti.
– Ja, jeg hadde aha-opplevelser på hver
eneste tekst. Men slik er det kanskje ofte med
sangtekster uansett språk, mener Emilie.
KENT-SPRÅK
Nina advarer også mot å stole blindt på
Singstar-Kent om man vil lære seg språket.
– Tekstene er veldig spesielle, og Kent
bruker vendinger som er mer poetiske enn
svensk dagligtale. På den måten kan man
nesten lære feil av å ta etter Kent, sier hun og
nevner uttrykket “jag vrider Mig på nålar” fra
Hvem er Kent?
Kent er et svensk band som ble startet
i 1990 under navnet Jones och Giftet,
men skiftet navn til Havsänglar i 1992
og til Kent året etter.
FOTO: SONY MUSIC
også mer på svensk musikk enn vi på norsk,
mener hun.
I dag består bandet av vokalist og
gitarist Joakim Berg, Martin Sköld på
bass og keyboard, Markus Mustonen
på trommer og piano og Sami Sirviö
på gitar og tangenter.
Kent er et av Nordens mest populære
rockeband og har en entusiastisk fanskare både i Norge, Sverige og Danmark. De blir ofte kalt Nordens svar på
U2.
Playstation lanserte Singstar Kent i
sommer, og Kent er det første svenskspråklige bandet som får sitt helt eget
spill. De følger Abba, Take That og
Queen, som allerede har egne Singstar-spill.
www.norden.no 04/2010
27
MUSIKK I NORDEN
Over 200 artister spiller i løpet av Airwaves-uka. De aller fleste er lokale. Festivalen er en unik mulighet for islandske artister til å få vist seg frem for et
internasjonalt publikum på hjemmebane.
Kule lydbølger
Fem dager i året er Island verdens musikalske midtpunkt.
TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN
Iceland Airwaves er det største høydepunktet på den globale festivalkalenderen, ifølge det amerikanske musikkmagasinet Rolling Stone. Det er en stor kompliment til et lite land med drøye 300 000
innbyggere. Hvert år i oktober fylles Reykjavik med musikk, musikk og atter musikk.
Fem dager i strekk.
– Jeg elsker å være her. Det er en helt spe-
28
04/2010 www.norden.no
siell stemning på Island. Det må være noe
i vannet, ler Simon fra New York og ser i
neste øyeblikk helt alvorlig ut bak de tykke
brillene med sort innfatning.
Den unge mannen besøker sagaøya
for fjerde gang og kjenner til festivalen fra
tidligere år. Og han er ikke alene. Bransjefolk, journalister og musikkfans fra Japan,
USA og Europa valfarter til Island under
festivalen. Iceland Airwaves er musikkens
mekka, og under festivalen oversvømmes
gatene i Reykjavik med flere engelske,
franske, danske og japanske gloser enn
islandske.
LITE OG LOKALT
Simon står i en bakgård utsmykket med
kunstneriske graffitimotiver sammen med
MUSIKK I NORDEN
sin islandske venninne Rakel. Hun er
musiker og en av festivalens artister, viser
det seg.
– Åh, jeg gruer meg til å rappe i kveld,
kommer det kontant fra Rakel, som skal i
aksjon med bandene Útidúr og Sykur under
festivalen.
– Dere må komme på konserten vår i
kveld, fortsetter hun.
Reykjavik er lite. Og musikkscenen enda
mindre. Men likevel har Island klart å kjempe seg til en posisjon som ett av de viktigste
stedene for å oppdage og høre ny musikk. På
Iceland Airwaves spiller over 250 band, og
man finner både islandske og internasjonale
navn på plakaten.
STJERNESTØV I GATENE
Festivalen ble første gang arrangert i en hangar på Keflavik flyplass i 1999. Siden den
gang har festivalen forflyttet seg til sentrum
av byen og invaderer nå Reykjaviks klubber,
kafeer, teatre, kinoer og kunstmuseer. Her
erstatter musikken kaffekoking og kunstverk i fem lange dager og netter.
Byen er dessuten så liten at sjansene er gode
for å faktisk støte på festivalens ekte stjerner. Vi
møtte norske Harrys Gym som banet seg vei
gjennom folkemengden til backstagen på konsertstedet Sodoma. Og på en av byens beste
hamburgerbarer kom vi i snakk med bergensvokalisten i Simon Says No!. Islands største
internasjonale stjerne, Björk, gikk dessuten på
konserter som alle andre.
På Hemma & Valda sitter Pål Moddi
Knutsen ikledd en tykk ullgenser. Den intime kafeen er et av stedene som har blitt
gjort om til konsertlokale. Ved vinduet som
vender mot gata, venter trommesett, forsterkere og mikrofoner på kveldens musikere. Den nordnorske artisten, som spilte
inn sitt debutalbum Floriography i Reykjavik i 2009, har seks opptredener i løpet av de
fem dagene festivalen pågår.
– Det spesielle med festivalen er at det er
et møtested mellom øst og vest. Det er masse
folk fra overalt: både Sør- og Nord-Europa,
Amerika, Japan og Island. Vanligvis spiller
du for tyskere i Tyskland eller for engelskmenn i England. Men her er det en smeltedigel av alle sammen, forteller 23-åringen.
VÅKNER TIL LIV
Det syder av liv på hvert gatehjørne i Reykjavik under festivalen. Køene er lange, men
det ser ikke ut til å legge en demper på
Margrét, Vigdis og Kristin mener islendingene blir varmere og mer åpne under festivaluka.
Vi er det første finske bandet som spiller på Sodomas scene, kunne søsterduoen Le Corps Mince de
Françoise proklamere stolt fra scenen under Iceland Airwaves
stemningen. Ett tips er allikevel å sjekke
ut off-programmet, som omfatter mange
gratiskonserter, de fleste på dagtid, blant annet i Nordens Hus.
Under årets festival kunne man se flere
av Nordens aller beste artister: Robyn fra
Sverige, Efterklang fra Danmark, FM Belfast fra Island og den danseglade søsterduoen Le Corps Mince de Françoise fra Finland.
– Byen våker til liv under festivalen, og
stemningen er helt spesiell. Det er folk fra
hele verden overalt hvor du går. Det er van-
skelig å forklare, men det er som om Reykjavik blir full av energi under Iceland Airwaves, forklarer islandske Halla og Logi på
konsertstedet Nasa.
Det kan Margrét, Vigdis og Kristin skrive
under på. Jentetrioen fra Reykjavik liker
hjembyen sin bedre under Iceland Airwaves.
– Islendinger er vanligvis et kaldt folkeferd, men under festivalen forandrer vi oss.
Det er som om hele byen blir mer fargerik,
åpen og varm, forteller de tre jentene før de
forsvinner inn i den dansende folkemengden i Reykjavik.
www.norden.no 04/2010
29
NYTT FRA VÅRE LOKALLAG
Vellykket
skumringstime i
Halden
TEKST: BJØRG JACOBSEN
DET BLE EN meget vellykket Skumringstime på Halden bibliotek mandag den 8.
november. Rundt femti personer møtte
opp og hørte lektor Per Oddvar Jacobsen
fortelle om og lese utdrag fra Voluspå.
Deretter ble det servert kaffe og kringle.
Elna Marie Pedersen fra Køhn Libris
leste og fortalte til slutt om noen av
høstens bøker.
Primus motor fra Rygge lokallag, Fredric Nygård, talte varmt om ungdomsvirksomheten på landsmøtet i
Tromsø.
Ungdommene etablerer seg
TEKST OG FOTO: KATHRINE H. ERIKSEN
DET HAR LENGE vært et ønske i Foreningen
Norden om økt organisering av ungdomsvirksomheten.
På landsmøtet i Tromsø i juni ble utvalgte
ungdommer invitert til å møtes og kommentere Foreningen Nordens prinsipprogram. I stedet valgte de ivrige ungdommene
å fremme ideen om en egen ungdomsforening. Siden da har Nordisk ungdomsforening på Blindern blitt en lokalforening,
og noen av ungdommene fra landsmøtet
i Tromsø har engasjert seg i lokallagsaktiviteter og påbegynt arbeidet med å lage egne
arrangementer for ungdommer.
Ungdommene tar nå steget videre og ønsker at foreningens medlemmer bidrar i arbeidet med å få en selvstendig ungdomsforening i drift.
–I desember skal vi samles igjen for å lage
et ungdomsprogram til Foreningen Nordens konferanse for tillitsvalgte på Voksenåsen. Her håper vi at lokallagene kan sende
engasjerte ungdommer som ønsker å delta aktivt i det videre arbeidet, sier Fredric
30
04/2010 www.norden.no
Nygård, som for tiden leder ungdomssatsingen.
– Utover våren håper vi lokalforeningene
gjør sitt for å verve ungdommer, og vi håper
å se mange engasjerte ungdommer mellom
18 og 30 år på den nasjonale samlingen for
norske norden-ungdommer i Østfold i april,
fortsetter Nygård.
Hva som skjer videre, er foreløpig ikke planlagt, men det er et overordnet mål å nå 200
aktive medlemmer til landsmøtet i 2012.
– For å få til dette er det viktig at vi får hjelp
av andre norden-medlemmer. Så enten du
har barn, barnebarn eller andre familiemedlemmer i passende alder, eller om du kjenner en ungdomsgruppe som ønsker å bli
bedre kjent med det nordiske, så håper vi du
tar kontakt med oss og hjelper oss i gang.
Vi ønsker også innspill til norden-aktiviteter
som dere mener er passende for ungdommer. Sammen skal vi nå målet! avslutter en
engasjert Fredric Nygård.
Ungdomsforeningen kan kontaktes på
e-post: [email protected]
Gudrun Waadeland og Svein Erik Brodal som
Dronning Desiré og Kong Carl Johan.
Kungligt besök
TEKST: KATHRINE H. ERIKSEN
“KUNGLIGT BESÖK” sto det på store
plakater i Helsingborg sentrum i anledning 200-års dagen for Kong Carl
Johans ankomst til Helsingborg som
Sveriges valgte kronprins.
Sveriges kongefamilie og Dronning
Margrethe av Danmark deltok i et
innholdsrikt program som blant annet
omfattet et gjestespill fra Norge i samarbeid med den norske ambassaden i
Stockholm og Foreningen Norden.
Det historiske hylningsspillet ble fremført som salongteater, og Svein Erik
Brodal, som hadde skrevet og instruert,
ga selv liv til Kong Carl Johan. Gudrun
Waadeland var dronning Desiré. Forestillingen er tidligere fremført på Akershus slott og i Vadstena i Sverige.
NYTT FRA VÅRE LOKALLAG
Vil du spille i Orkester Norden?
TEKST: MARIT KLEPPE EGGE
Orkester Norden skal ha med seg 55 musikere til sommerens konserter. Søknadsfristen er 1. februar. Deretter blir det arrangert opptaksprøver rundt omkring i landet.
ORKESTER NORDEN er et nordisk samarbeidsprosjekt som samler unge musikktalenter mellom 15 og 25 år til øvelser og konserter hver
sommer. I fjor var orkesteret på miniturné til
København og Stockholm, i tillegg til åpningskonserten i Kristiansand. Orkesteret har hvert
år med seg dyktige solister og ledes av dirigenter av internasjonal klasse. Rolf Gupta var
dirigent i 2010, og tidligere har orkesteret jobbet med blant andre Esa-Pekka Salonen og
Eivind Aadland.
– Dirigent og solist for 2011 er ikke helt
avklart ennå, men programmet er bestemt.
Det blir Rachmaninovs klaverkonsert nr. 3,
Sibelius´ 5. symfoni og et verk av Bernt Sørensen. Innstuderingen skjer i Kristiansand
1. til 7. august. Vi jobber med turneen nå og
Norge leser nordisk
NORGE LESER NORDISK er et landsomfattende prosjekt med fokus på lesesirkler i
nordisk litteratur. Hvert år utvikles det et
hefte for bruk i lesesirkler, og temaet skifter
fra år til år. I 2011 er temaet ”Litteraturpriser i Norden”. Heftet innholder en litteraturliste med i alt 21 nordiske forfattere
og boktitler som enten har vært nominert
eller har vunnet en nordisk litteraturpris.
Heftet innholder i tillegg omtale av den
enkelte bok, forfatter og litteraturpris.
Det er Nordisk informasjonskontor SørNorge i samarbeid med Arendal bibliotek
har foreløpig spikret en konsert i Berlin 8. august, forteller daglig leder Kirsten Tungland.
Orkester Norden ble startet på initiativ fra
Lions, som fortsatt er en vesentlig støttespiller. Blant annet støtter de musikerne som
blir plukket ut til orkesteret, med et ministipend, og på turneer stiller de lokale
klubbene opp med diverse praktisk bistand.
Orkesteret mottar også støtte fra Kristiansand
symfoniorkester, Universitetet i Agder, Kirkefestspillene i Kristiansand og Nordisk Ministerråd.
Musikere som er interessert i å delta på sommerens konserter, vil finne mer informasjon
på: orkesternorden.com
TEKST: CHRISTIN BJERKE
som lager heftene. Via fylkesbibliotekene har det gått ut et tilbud til landets
folkebibliotek om å ta heftet i bruk, og
responsen har vært god. Likeledes er det
lesesirkler i regi av Foreningen Nordens lokallag og privatpersoner som aktivt bruker
heftet for å øke interessen for nordisk litteratur og språk.
Hvis du ønsker å få tilsendt heftet, kan det
bestilles fra Nordisk informasjonskontor
Sør-Norge:
E-post:: [email protected] Telefon: 37 02 59 33
Arne Bergersen (Arendal) ”uppvaktade” Gustaf Fröding på skaldens 150-årsdag i Karlstad.
Vänort uppmärksammad
nordist och
Frödingkännare
TEKST OG FOTO: BENGT NORDLÖW
FÖRENINGEN NORDEN I KALMAR LÄN.
NYLIGEN HÖLLS årsmöte i Gustaf-Frödingsällskapet i poetens värmländska hemstad Karlstad. Det är 150 år sedan han
föddes. Under året har ett stort antal
jubileumsartiklar publicerats och rönt
uppmärksamhet. Det gäller särskilt ett
temanummer av tidskriften Värmländsk
kultur. Bland artiklarna hittar man en av
vänortsbo, skolmannen, politikern och
sist men inte minst den framstående
nordisten Arne Bergersen från Arendal
Mer känt i Norge än i Sverige är hur
Bergersen med sin berättelse om Fröding i lokala nordenforeninger inte bara
på Sörlandet i Norge väckt intresse för
poeten. Att väcka intresse i Norge för
Fröding är inte det svåraste när man vet
att han vistades här många år , lärde sig
att tala och skriva norska närmast felfritt
och att han under sina år i Norge i slutet på 1800- talet som medverkande i
Karlstads-tidningen med kraft stödde
det norska kravet på unionens upplösning. Detta till trots är vi många nordister i Sverige som uppmärksammat och
uppskattat Bergersens arbete för nordisk mellanfolklig förståelse.
www.norden.no 04/2010
31
PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN
Elever fra Ringve vgs i prat med islandske elever
Nordenkorrespondentene
16 elever og 8 lærere fra videregående skoler fra Finland, Norge og Sverige fikk fra 1. til 5.
november mulighet til å være med på Nordenkorrespondentene 2010 med destinasjon
Island. TEKST OG FOTO: LINA TØRUM
I et tettpakket program med Nordisk
Råds sesjon, ambassade- og redaksjonsbesøk, utstilling av sagamanuskriptene
og møte med jevnaldrende islandske elever,
fikk deltakerne mulighet til å jobbe som
ekte journalister og rapportere til Foreningen Norden og lokal media innen fastsatte
deadlines. Fra Norge reiste ni elever og tre
lærere fra Melsom, Ringve og Sørumsand
videregående skoler.
INTERESSANT ÅPNING
– Resan är kanon!, sier en av elevene. Jag har
lärt mig mer än jag trott och är mer intresserad av det nordiska samarbetet.
Gunnar Wetterbergs foredrag om en nordisk forbundsstat ble en interessant åpning
på korrespondentreisen, og elever fikk erfare politisk hyllest og kritikk av Wetterbergs idé. Bakgrunn for visitten er Nordisk
Råds 62. sesjon, der vi blant annet fikk overvære en pressekonferanse med de nordiske
32
04/2010 www.norden.no
statsministrene. Stolte lærere og reiseledere
kunne konstatere at elever hadde lært av
journalistkurset kvelden før og fikk intervjuet både den finske presidenten og den
svenske statsministeren, i tillegg til delegater
fra Nordisk Råd.
VARIERT PROGRAM
Senere besøkte vi Kvennaskólinn, der elevene
fikk god kontakt med islandske elever og intervjuet dem om hvordan livet på Island er etter finanskrisen. Et av høydepunktene på turen
var å se originalene av islandske sagaskripter
som den gamle Edda og kongesagaene. Alle
fikk prøve ut den gamle skrivekunsten med
fjærpenn og kalveskinn. Dette sto i sterk kontrast til besøk på Fréttablaðið, Islands største
dagsavis. Den siste dagen ble viet til islandsk
historie og natur, og vi besøkte Det gylne
triangel (Thingvallir, Geysir og Gullfoss) for
så å avslutte en hektisk, men lærerik reise med
avkobling i Den blå lagune.
Øyvind Bratli fra Melsom videregående
skole oppsummerer turen slik på sin blogg:
”Et hektisk og tett program som gjorde
elever, og lærere, fra geografisk spredte skoler i Norden til en sammensveiset gjeng. Og
den klassiske floskel om at ‘Alle var enige om
at … osv.’ har vel aldri hatt maken til berettigelse”.
Mer Info:
Reisen ble arrangert av Foreningene
Norden Norge og Sverige og er blitt
en populær tur for våre medlemsskoler, som må søke om plass og dokumentere avtaler med media.
Les artikler og se program her:
norden.no/korrespondentene2010
OPPDAG NORDEN
Delta i Foreningen Nordens store vervekampanje:
• Alle nye medlemmer er med i trekningen av en reise i Norden til en verdi av 3000 kr.
• De tre som verver flest nye medlemmer*, får en tur til et valgfritt sted i Norden (verdi: 3000 kr.)
Stockholm
København
Åland
*Vervede medlemmer må være innmeldt i Foreningen Norden i perioden fra 1. oktober 2010 til 31. mars 2011 og ha betalt kontingent for 2011. Opptelling vil skje
30. april 2011, og vinnerne vil bli kontaktet i løpet av mai. Familie-, skole- og bibliotek-, samarbeidende og kommunemedlemskap telles som ett medlemskap.
Klipp av og send inn. Porto er betalt.
Vervet av:
Navn:
Navn:
Vennligst bruk blokkbokstaver
Hovedmedlem (kr. 300,–)
Adresse:
Postnr.:
Medlemsnummer:
Vervepremier:
I vervepremie kan du velge
mellom en Norden-pin eller en
utvalgt bok med nordisk tema.
Norden-pin
Bok med nordisk tema
(Ta kontakt for informasjon
om bok)
VELG MEDLEMSKAPSTYPE:
Familiemedlemskap (kr. 400,–)
Sted:
Bostedskommune:
E-post:
Ungdomsmedlem, t.o.m. 25 år (kr. 100,–)
Pensjonistmedlem (kr. 200,–)
Hvis familiemedlemskap: Skriv inn navn og fødselsdato på alle
familiemedlemmer i samme husstand. (Inkludert barn opp til 18 år).
Telefon:
Fødselsdato:
Signatur:
JEG ØNSKER Å MOTTA INFORMASJON OG TILBUD
FRA FORENINGEN NORDEN PER E-POST.
www.norden.no 04/2010
33
MEDLEMSBUTIKK
Antall:
MANSJETTKNAPPER
Pris pr. par: 210,–
Laget i stål og utformet
som Norden-logoen.
Leveres i gaveeske.
Navn:
Antall:
SERVIETTER
Pris: 49,–
Servietter med de
nordiske flagg.
20 stk. i pakken.
Adresse:
Postnr.:
Antall:
NORDEN-PIN
Pris: 45,–
Ca. 1,5 cm i diameter.
Antall:
Sted:
Fødselsdato:
FANE
Pris: 950,–
Fane i tekstil med Nordenlogoen.
Str.: b150 x h108 cm.
Telefonnr.:
E-post:
Antall:
NORDEN-KLISTREMERKER
Pris: GRATIS
Antall:
Olaug Rekdal:
NORSK SOM NABOSPRÅK
Pris: 199,–
Håndbok for deg som er
svensk og vil lære mer om
norsk språk og kultur.
SENDES TIL: Foreningen Norden, Harbitzalleen 24, NO-0275 Oslo
FORENINGEN NORDEN
Svarsending 2001
0091 Oslo
34
04/2010 www.norden.no
Signatur:
NB! Vennligst ikke send penger ved bestilling. Giro blir tilsendt med varen.
Nordenkrus med svanemotiv
Flott Norden-krus
med påtrykket
svanemotiv og Norden-logo i krusets
bunn.
Pris: 79,– for ett krus
349,– for sett
med seks stk.
Nordisk boktilbud
Les, lytt og lær svensk og dansk. Bøker med koselige historier for store og små.
50kr
Sagor for trötta barn (ljudbok)
50kr
Sagor (selges samlet)
50kr
H.C Andersen:
Udvalgte eventyr
For bestilling: Send en e-post med navn, adresse og ønsket
bok til [email protected] eller ring oss på 22 51 67 60
(OBS! Porto tilkommer)
www.norden.no 04/2010
35
Ettersendes ikke, men returneres
til avsenderen med opplysninger
om den nye adressen:
B-postabonnement
MAGASINET NORDEN
Foreningen Norden
Harbitzalleen 24
NO-0275 OSLO
ET DYPDYKK I NORDENS ARKIV
Foreningen Norden har i mange
år formidlet brevveksling mellom
nordiske skoleelever. Tusenvis av
pennevenner er dermed kommet i
forbindelse med hverandre. I Norden Nytt nr. 3 fra 1959 kan man lese
om Morokuliens store brevskriverdag – en kjempeaksjon for flyktningehjelpen og norsk-svensk samarbeid.
Morokuliens store brevskriverdag
SOM ET LEDD i den norske og svenske kringkastings Morokulien-program fant Den Store
Brevskriverdag mellom Norge og Sverige sted
søndag 15. november. Aksjonen var et ledd i
FNs Verdens Flyktningeår, idet brevskriverne
ble anmodet om foruten porto å sette på Morokuliens merke til inntekt for flyktningene.
Den norske og svenske forening Norden
var i høy grad koblet inn på Brevskriverdagen. Gjennom Nordens og Postverkets
formidling fikk hver husstand i Norge og
Sverige i uken før Brevskriverdagen et kort
med en forklarende tekst. Det ble en stri
tørn for Morokuliens postkontor å sortere
den store mengde kort som i dagene
etter Brevskriverdagen inngikk til Morokulien. Fordelingen var lagt opp etter denne
plan: På grunnlag av de 112 vennskapsforbindelsene mellom norske og svenske
36
04/2010 www.norden.no
kommuner ble hvert land oppdelt i 112
postdistrikter. Kort og brev fra f.eks. Skien
går til fordeling til husstander i den svenske vennskapskommunen Uddevalla. Når
kortene til en ukjent norsk pennevenn eller
svens brevvän på denne måte er fordelt av
Morokuliens postkontor og kommet frem
til de respektive postkontorer i Norge og
Sverige, blir det postbudets sak etter beste
skjønn å fordele kortene til de ukjente
pennevenner. De har altså skjebnen til de
mange norsk-svenske vennskaper i sin hånd.
Da generalsekretær Bache ca. én uke etter
Brevskriverdagen besøkte Morokuliens postkontor, fant han kontorets postfunksjonær
travelt beskjeftiget med å sortere svenske
kort til norske brevvenner. Det hadde vært
harde dager og netter, men ”morokulsk”
også. Det var høy stemning i Morokulien
over at aksjonen hadde vært så vellykket.
Det var da i alt inngått over 500 000 kort og
brev. Det var mange fornøyelige hilsener
både på vers og prosa. De aller fleste kort var
forsynt med Morokuliens flyktningemerke,
og det ble således et meget stort beløp som
ved denne aksjon går inn til flyktningene.
Foruten denne aksjon med kort til hver
husstand har Norden hatt i gang en særskilt
aksjon gjennom skolene. Samtlige skoler i
Oslo og også en rekke skoler utover landet
fikk i forbindelse med Brevskriverdagen
tilsendt et større antall kort, til sammen ca.
50 000. I klassene blir kortene utfylt, og disse
går så samlet inn til Foreningen Norden, som
igjen fordeler dem til skoler i de respektive
vennekommunene. Det er i skrivende stund
kommet inn til Nordens kontor over 5000 utfylte kort med mange morsomme hilsener.