Grunnleggende juridisk metode LVK-skolen, 15. april 2013 v/advokatfullmektig Karianne Aamdal Lundgaard Rettsanvendelse • Rettsanvendelse – finne ut hva retten er – Ikke hva retten bør være • Deler rettsanvendelse i tre trinn: 1. Finne riktig faktum – hva er situasjonen? 2. Finne rettsregelen – hva er regelen? 3. Bruke rettsregelen på faktum – hva innebærer regelen for vår situasjon? • Konsentrerer oss om trinn 2 LVK-skolen, 15.4.2013 1 Hva er juridisk metode? • Finne rettsregelen • Hvorfor? – For å løse rettsspørsmål på riktig måte • Metoden alle jurister og andre rettsanvendere bruker • Men ikke alltid samme svar LVK-skolen, 15.4.2013 Hva er en rettsregel? • Rettsregelen er den regelen man kommer fram til ved bruk av metoden • Rettsregelen er produktet av flere rettskilder – Mao. rettskildene gir råstoffet til rettsregelen • Billedlig: rettskildene er ingrediensene i rettsregelen • Vi må tolke rettskilder for å komme frem til rettsregelen LVK-skolen, 15.4.2013 2 Hva er en rettsregel? (forts.) Lovtekst Forarbeider Rettspraksis Rettsregel LVK-skolen, 15.4.2013 Essensielt å forstå at: Lovteksten ≠ rettsregelen LVK-skolen, 15.4.2013 3 Men lovteksten vil ofte gi svaret: • Rettsspørsmål: Trenger man konsesjon for å bygge et anlegg for energiproduksjon? – Energiloven § 3-1 første ledd – Lovteksten gir svaret • Rettsspørsmål: Trenger Staten konsesjon for å bygge et vannkraftverk? – Vassdragsreguleringsloven § 2 første ledd bokstav c – Lovteksten gir svaret LVK-skolen, 15.4.2013 Rettskildene • Inndeling i syv rettskilder (tradisjonell inndeling): 1.Lovtekster 2.Lovforarbeider 3.Rettspraksis (dvs. dommer) 4.Internasjonale forpliktelser 5.Sedvanerett og annen praksis 6.Rettsoppfatninger/juridisk teori 7.Reelle hensyn (vurderinger av resultatets godhet) LVK-skolen, 15.4.2013 4 Jakten på rettsregelen - tre hovedspørsmål • Hva er de relevante rettskildene? 1. Relevans • Hva kan man slutte fra rettskildene? 2. Slutning/tolkning • Hva er vekten av de ulike rettskildene 3. Vekt LVK-skolen, 15.4.2013 Hvilke rettskilder er relevante? • Hvorfor er disse kildene relevante? – Vedtatt i demokratiske prosesser – En del av det demokratiske systemet • Hvilke rettskilder er relevante når man arbeider med vassdragsretten? – I prinsippet alle – Avhenger av hvilke rettsspørsmål man skal løse LVK-skolen, 15.4.2013 5 Spesielle metodeutfordringer i energiog vassdragsretten Lover som supplerer hverandre: – Vassdragsreguleringsloven 1917 – Industrikonsesjonsloven 1917 – Energiloven 1990 – Vannressursloven 2000 – Plan- og bygningsloven 2008 • Eldre lovgivning, mange lovendringer: – Vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven fra 1917 LVK-skolen, 15.4.2013 Vanskelig tilgjengelige rettskilder • Kan kommuner få dekket utgifter til juridisk bistand i revisjonssaker? – Ja, men hvordan finne svaret? • Vassdragsreguleringsloven § 6 om ny konsesjon: «Utgifter til nødvendig juridisk (…) bistand (…) erstattes av søkeren.» • Lovteksten omfatter ikke dekning av utgifter ved revisjon av en eldre konsesjon • LVK ba i 1993 departementet om en avklaring • Svar fra departementet: «ingen prinsipielle hensyn som tilsier at bestemmelsen ikke skal kunne brukes også ved revisjon.» • Altså et rettsspørsmål det er vanskelig å løse selv om man bruker juridisk metode • I dag: Lagt til grunn som gjeldende rett av OED i retningslinjene LVK-skolen, 15.4.2013 6 Hvordan finne rettskildene? • Det vanskelige er ofte å finne de relevante rettskildene • Lovdata.no – Lover, forskrifter, forarbeider, dommer, internasjonalt stoff • Rettsdata.no • Regjeringen.no • Bruk tid på å lære hvordan man f.eks. bruker Lovdata LVK-skolen, 15.4.2013 Gjennomgang av rettskildene enkeltvis 1.Lovteksten 2.Lovforarbeider 3.Rettspraksis (dvs. dommer) 4.Internasjonale forpliktelser 5.Sedvanerett og annen praksis 6.Rettsoppfatninger/juridisk teori 7.Reelle hensyn (vurderinger av resultatets godhet) LVK-skolen, 15.4.2013 7 1. Lovteksten • Hva er lovteksten? – Den skrevne, vedtatte teksten i Grunnloven, lov, forskrift • Lovteksten er det naturlige utgangspunktet for å finne rettsregelen – Demokratiske hensyn – Innrettelseshensyn • Lovteksten bør som hovedregel tillegges mye vekt LVK-skolen, 15.4.2013 1. Lovteksten (forts.) • Ikke alltid det foreligger lovtekst: – Etablere regelen basert på øvrige kilder – ulovfestet rett • Noen ganger kreves lovhjemmel: – Legalitetsprinsippet: «Inngrep i borgernes rettssfære krever hjemmel i lov.» – Tollbetjenten må ha lovhjemmel for å undersøke kofferten din etter hjemkomst fra Bolivia – Straff LVK-skolen, 15.4.2013 8 1. Lovteksten (forts.) • Lovteksten må tolkes – Utgangspunktet er en naturlig språklig forståelse av ordlyden – Men noen ganger ikke bokstavelig: «Kongen», som Grunnloven § 12 om valg av Regjeringen: «Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettigede norske Borgere.» LVK-skolen, 15.4.2013 1. Lovteksten (forts.) • Eksempel fra plan- og bygningslovens kapittel om reguleringsplan: – § 12-1 «For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan.» • Lovteksten ikke tilstrekkelig – må også benytte andre kilder for å presisere innholdet LVK-skolen, 15.4.2013 9 Glem aldri: • Lovteksten er Gud blant rettskildene LVK-skolen, 15.4.2013 2. Lovforarbeider • Flere typer: – NOU – Ot.prp./Prp. L – Stortingskomiteens innstilling til Stortinget • Fra «eksperter» til politikk • Departementets lovforslag til Stortinget ofte mest relevant • Sjelden store endringer i komiteen • Forarbeidene har generelt mye vekt LVK-skolen, 15.4.2013 10 2. Lovforarbeider (forts.) • Typisk norsk å «lovgi» i forarbeidene – Dvs. at forarbeidene supplerer lovteksten og ofte er helt nødvendige for å finne rettsregelen • Teksten i forarbeidene må også tolkes • Et eksempel fra forarbeidene til Plan- og bygningsloven til § 12-1, Ot.prp. nr. 32 (20072008): «Vurderingen av hva som er «større byggeog anleggsarbeider» må bero på en konkret vurdering ut fra de forhold som gjør seg gjeldende på stedet og i saken.» LVK-skolen, 15.4.2013 «Visse tiltak vil alene i kraft av størrelsen utløse reguleringsplikt. I andre tilfeller kan tiltak som ikke i seg selv er så store, men der virkningene for omgivelsene er omfattende eller usikre, føre til reguleringsplikt. Dette kan være aktuelt for tiltak som plasseres i sårbare områder med f.eks. særlig verdifullt kultur- eller naturlandskap, områder som er preget av bevaringsverdig bebyggelse eller på annen måte har særlig vernekarakter. Normalt vil bygge- og anleggstiltak i nye byggeområder være å anse som større bygge- og anleggsarbeider (…)» LVK-skolen, 15.4.2013 11 3. Rettspraksis • Domstolene avgjør konkrete rettstvister og tar stilling til rettsspørsmål • Domstolene: – Tingrettene – Lagmannsrettene – Høyesterett • En dom har betydning som rettskilde der den tar stilling til et lignende rettsspørsmål LVK-skolen, 15.4.2013 3. Rettspraksis (forts.) • Det er særlig høyesterettsdommer som tillegges mye vekt • Dommene finner man blant annet på Lovdata – Hva i dommen er relevant? • Domstolens premisser • Domskonklusjonen • Rettspraksis som rettskilde har betydelig vekt • Rettspraksis kan sette til side en klar lovtekst fordi dommeren har funnet andre rettskilder mer tungtveiende, men det er sjelden LVK-skolen, 15.4.2013 12 4. Internasjonale forpliktelser • Konvensjoner, traktater, erklæringer og avtaler mellom land • Ofte implementert i norsk rett – EØS-avtalen – EØS-loven – Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen – menneskerettsloven • Stiller krav til utforming av norsk rett • Overvåkingsorganer og domstoler LVK-skolen, 15.4.2013 4. Internasjonale forpliktelser (forts.) • EFTA-domstolen: – Avsa dom i 2007 om at hjemfallsordningen måtte endres fordi den stred mot EØS-avtalen • Lov om offentlige anskaffelser: – Direkte implementering av EU-direktiv • EØS-avtalens statsstøtteregler: – Stiller krav til kommunenes forvaltning av konsesjonskraften • De internasjonale forpliktelsene er ofte inntatt direkte i loven og er dermed «lovtekst» LVK-skolen, 15.4.2013 13 5. Sedvanerett og annen praksis • Vanlig på det tingsrettslige området: – Allemannsretten • Sedvanerett kan danne grunnlag for lov – Hevdslova • På legalitetsprinsippets område holder ikke sedvane: statlige inngrep overfor private • Vanlig på områder der det ikke stilles krav til lovhjemmel: – Mellom private – Næringslivet LVK-skolen, 15.4.2013 6. Rettsoppfatninger/juridisk teori • Kan være en god start – Gir oversikt over rettskildebildet – Eksperter på feltet • Falkanger/Haagensen m.fl. – Vassdrags- og energirett • Men ikke avgitt av en demokratisk valgt kilde • Kan hente gode argumenter fra juridisk teori LVK-skolen, 15.4.2013 14 7. Reelle hensyn • Rettsøkonomiske hensyn, rimelighetshensyn, effektivitetshensyn, prosesstekniske hensyn • Må brukes med varsomhet! • Sjelden at en sak avgjøres på dette grunnlaget • Supplerer/understøtter andre rettskilder • Brukes som støtteargument for øvrige rettskilder: – Hvis loven tolkes slik, blir regelen også mer rimelig LVK-skolen, 15.4.2013 Litt om forvaltningens juridiske metode • Forholder seg ofte til rundskriv, veiledninger, egen praksis • Veileder fra Regjeringen om forståelse av lovbestemmelser kan ikke gå utover loven og lovgivers vilje • Derfor viktig å alltid lese lovteksten først • Veiledninger og retningslinjer er supplement, men har ingen vekt dersom de andre rettskildene tilsier en annen regel LVK-skolen, 15.4.2013 15 Noen sentrale rettskildeprinsipper - når lovtekster eller regler kolliderer • Lex posterior – nyere lov går foran eldre lov • Lex specialis – spesiell lov går foran generell lov – forvaltningsloven (generell lov) – pasientrettighetsloven (spesiell lov) • Lex superior – trinnhøydeprinsipp LVK-skolen, 15.4.2013 Trinnhøydeprinsippet Grl. Lov Forskrifter LVK-skolen, 15.4.2013 16 Trinnhøydeprinsippet (forts.) • Sjelden at formell lov er direkte i motstrid med Grunnloven • Løses ofte ved at loven tolkes slik at den ikke strider mot Grunnloven • Sjelden man støter på dette i det daglige LVK-skolen, 15.4.2013 Anbefalt fordypningslitteratur • Erik Boe – Innføring i juss • Torstein Eckhoff – Rettskildelære • Mads Henry Andenæs – Rettskildelære • Carl-August Fleischer – Rettskilder og juridisk metode LVK-skolen, 15.4.2013 17 Takk for oppmerksomheten og lykke til! LVK-skolen, 15.4.2013 18
© Copyright 2024