Grunnleggende juridisk metode
LVK-skolen, 15. april 2013
v/advokatfullmektig
Karianne Aamdal Lundgaard
Rettsanvendelse
• Rettsanvendelse – finne ut hva retten er
– Ikke hva retten bør være
• Deler rettsanvendelse i tre trinn:
1. Finne riktig faktum – hva er
situasjonen?
2. Finne rettsregelen – hva er regelen?
3. Bruke rettsregelen på faktum – hva
innebærer regelen for vår situasjon?
• Konsentrerer oss om trinn 2
LVK-skolen, 15.4.2013
1
Hva er juridisk metode?
• Finne rettsregelen
• Hvorfor?
– For å løse rettsspørsmål på riktig
måte
• Metoden alle jurister og andre
rettsanvendere bruker
• Men ikke alltid samme svar
LVK-skolen, 15.4.2013
Hva er en rettsregel?
• Rettsregelen er den regelen man kommer
fram til ved bruk av metoden
• Rettsregelen er produktet av flere
rettskilder
– Mao. rettskildene gir råstoffet til
rettsregelen
• Billedlig: rettskildene er ingrediensene i
rettsregelen
• Vi må tolke rettskilder for å komme frem til
rettsregelen
LVK-skolen, 15.4.2013
2
Hva er en rettsregel? (forts.)
Lovtekst
Forarbeider
Rettspraksis
Rettsregel
LVK-skolen, 15.4.2013
Essensielt å forstå at:
Lovteksten ≠ rettsregelen
LVK-skolen, 15.4.2013
3
Men lovteksten vil ofte gi svaret:
• Rettsspørsmål: Trenger man konsesjon for å
bygge et anlegg for energiproduksjon?
– Energiloven § 3-1 første ledd
– Lovteksten gir svaret
• Rettsspørsmål: Trenger Staten konsesjon for å
bygge et vannkraftverk?
– Vassdragsreguleringsloven § 2 første ledd
bokstav c
– Lovteksten gir svaret
LVK-skolen, 15.4.2013
Rettskildene
• Inndeling i syv rettskilder (tradisjonell inndeling):
1.Lovtekster
2.Lovforarbeider
3.Rettspraksis (dvs. dommer)
4.Internasjonale forpliktelser
5.Sedvanerett og annen praksis
6.Rettsoppfatninger/juridisk teori
7.Reelle hensyn (vurderinger av resultatets
godhet)
LVK-skolen, 15.4.2013
4
Jakten på rettsregelen
- tre hovedspørsmål
• Hva er de relevante rettskildene?
1. Relevans
• Hva kan man slutte fra rettskildene?
2. Slutning/tolkning
• Hva er vekten av de ulike rettskildene
3. Vekt
LVK-skolen, 15.4.2013
Hvilke rettskilder er relevante?
• Hvorfor er disse kildene relevante?
– Vedtatt i demokratiske prosesser
– En del av det demokratiske systemet
• Hvilke rettskilder er relevante når man arbeider
med vassdragsretten?
– I prinsippet alle
– Avhenger av hvilke rettsspørsmål man skal løse
LVK-skolen, 15.4.2013
5
Spesielle metodeutfordringer i energiog vassdragsretten
Lover som supplerer hverandre:
– Vassdragsreguleringsloven 1917
– Industrikonsesjonsloven 1917
– Energiloven 1990
– Vannressursloven 2000
– Plan- og bygningsloven 2008
• Eldre lovgivning, mange lovendringer:
– Vassdragsreguleringsloven og
industrikonsesjonsloven fra 1917
LVK-skolen, 15.4.2013
Vanskelig tilgjengelige rettskilder
• Kan kommuner få dekket utgifter til juridisk bistand i
revisjonssaker? – Ja, men hvordan finne svaret?
• Vassdragsreguleringsloven § 6 om ny konsesjon:
«Utgifter til nødvendig juridisk (…) bistand (…) erstattes av
søkeren.»
• Lovteksten omfatter ikke dekning av utgifter ved revisjon av en
eldre konsesjon
• LVK ba i 1993 departementet om en avklaring
• Svar fra departementet:
«ingen prinsipielle hensyn som tilsier at bestemmelsen ikke skal
kunne brukes også ved revisjon.»
• Altså et rettsspørsmål det er vanskelig å løse selv om man
bruker juridisk metode
• I dag: Lagt til grunn som gjeldende rett av OED i retningslinjene
LVK-skolen, 15.4.2013
6
Hvordan finne rettskildene?
• Det vanskelige er ofte å finne de relevante
rettskildene
• Lovdata.no
– Lover, forskrifter, forarbeider, dommer,
internasjonalt stoff
• Rettsdata.no
• Regjeringen.no
• Bruk tid på å lære hvordan man f.eks. bruker
Lovdata
LVK-skolen, 15.4.2013
Gjennomgang av rettskildene enkeltvis
1.Lovteksten
2.Lovforarbeider
3.Rettspraksis (dvs. dommer)
4.Internasjonale forpliktelser
5.Sedvanerett og annen praksis
6.Rettsoppfatninger/juridisk teori
7.Reelle hensyn (vurderinger av
resultatets godhet)
LVK-skolen, 15.4.2013
7
1. Lovteksten
• Hva er lovteksten?
– Den skrevne, vedtatte teksten i
Grunnloven, lov, forskrift
• Lovteksten er det naturlige utgangspunktet
for å finne rettsregelen
– Demokratiske hensyn
– Innrettelseshensyn
• Lovteksten bør som hovedregel tillegges
mye vekt
LVK-skolen, 15.4.2013
1. Lovteksten (forts.)
• Ikke alltid det foreligger lovtekst:
– Etablere regelen basert på øvrige kilder –
ulovfestet rett
• Noen ganger kreves lovhjemmel:
– Legalitetsprinsippet: «Inngrep i borgernes
rettssfære krever hjemmel i lov.»
– Tollbetjenten må ha lovhjemmel for å
undersøke kofferten din etter hjemkomst fra
Bolivia
– Straff
LVK-skolen, 15.4.2013
8
1. Lovteksten (forts.)
• Lovteksten må tolkes
– Utgangspunktet er en naturlig språklig
forståelse av ordlyden
– Men noen ganger ikke bokstavelig:
«Kongen», som Grunnloven § 12 om valg
av Regjeringen:
«Kongen vælger selv et Raad af
stemmeberettigede norske Borgere.»
LVK-skolen, 15.4.2013
1. Lovteksten (forts.)
• Eksempel fra plan- og bygningslovens kapittel om
reguleringsplan:
– § 12-1
«For gjennomføring av større bygge- og
anleggstiltak og andre tiltak som kan få
vesentlige virkninger for miljø og samfunn,
kreves det reguleringsplan.»
• Lovteksten ikke tilstrekkelig – må også benytte
andre kilder for å presisere innholdet
LVK-skolen, 15.4.2013
9
Glem aldri:
• Lovteksten er Gud blant rettskildene
LVK-skolen, 15.4.2013
2. Lovforarbeider
• Flere typer:
– NOU
– Ot.prp./Prp. L
– Stortingskomiteens innstilling til Stortinget
• Fra «eksperter» til politikk
• Departementets lovforslag til Stortinget ofte mest
relevant
• Sjelden store endringer i komiteen
• Forarbeidene har generelt mye vekt
LVK-skolen, 15.4.2013
10
2. Lovforarbeider (forts.)
• Typisk norsk å «lovgi» i forarbeidene
– Dvs. at forarbeidene supplerer lovteksten og
ofte er helt nødvendige for å finne rettsregelen
• Teksten i forarbeidene må også tolkes
• Et eksempel fra forarbeidene til Plan- og
bygningsloven til § 12-1, Ot.prp. nr. 32 (20072008):
«Vurderingen av hva som er «større byggeog anleggsarbeider» må bero på en konkret
vurdering ut fra de forhold som gjør seg
gjeldende på stedet og i saken.»
LVK-skolen, 15.4.2013
«Visse tiltak vil alene i kraft av størrelsen utløse
reguleringsplikt. I andre tilfeller kan tiltak som ikke i
seg selv er så store, men der virkningene for
omgivelsene er omfattende eller usikre, føre til
reguleringsplikt. Dette kan være aktuelt for tiltak
som plasseres i sårbare områder med f.eks. særlig
verdifullt kultur- eller naturlandskap, områder som
er preget av bevaringsverdig bebyggelse eller på
annen måte har særlig vernekarakter. Normalt vil
bygge- og anleggstiltak i nye byggeområder være å
anse som større bygge- og anleggsarbeider (…)»
LVK-skolen, 15.4.2013
11
3. Rettspraksis
• Domstolene avgjør konkrete rettstvister og tar
stilling til rettsspørsmål
• Domstolene:
– Tingrettene
– Lagmannsrettene
– Høyesterett
• En dom har betydning som rettskilde der den tar
stilling til et lignende rettsspørsmål
LVK-skolen, 15.4.2013
3. Rettspraksis (forts.)
• Det er særlig høyesterettsdommer som tillegges
mye vekt
• Dommene finner man blant annet på Lovdata
– Hva i dommen er relevant?
• Domstolens premisser
• Domskonklusjonen
• Rettspraksis som rettskilde har betydelig vekt
• Rettspraksis kan sette til side en klar lovtekst fordi
dommeren har funnet andre rettskilder mer
tungtveiende, men det er sjelden
LVK-skolen, 15.4.2013
12
4. Internasjonale forpliktelser
• Konvensjoner, traktater, erklæringer og avtaler
mellom land
• Ofte implementert i norsk rett
– EØS-avtalen – EØS-loven
– Den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen –
menneskerettsloven
• Stiller krav til utforming av norsk rett
• Overvåkingsorganer og domstoler
LVK-skolen, 15.4.2013
4. Internasjonale forpliktelser (forts.)
• EFTA-domstolen:
– Avsa dom i 2007 om at hjemfallsordningen
måtte endres fordi den stred mot EØS-avtalen
• Lov om offentlige anskaffelser:
– Direkte implementering av EU-direktiv
• EØS-avtalens statsstøtteregler:
– Stiller krav til kommunenes forvaltning av
konsesjonskraften
• De internasjonale forpliktelsene er ofte inntatt
direkte i loven og er dermed «lovtekst»
LVK-skolen, 15.4.2013
13
5. Sedvanerett og annen praksis
• Vanlig på det tingsrettslige området:
– Allemannsretten
• Sedvanerett kan danne grunnlag for lov
– Hevdslova
• På legalitetsprinsippets område holder ikke
sedvane: statlige inngrep overfor private
• Vanlig på områder der det ikke stilles krav til
lovhjemmel:
– Mellom private
– Næringslivet
LVK-skolen, 15.4.2013
6. Rettsoppfatninger/juridisk teori
• Kan være en god start
– Gir oversikt over rettskildebildet
– Eksperter på feltet
• Falkanger/Haagensen m.fl.
– Vassdrags- og energirett
• Men ikke avgitt av en demokratisk valgt kilde
• Kan hente gode argumenter fra juridisk teori
LVK-skolen, 15.4.2013
14
7. Reelle hensyn
• Rettsøkonomiske hensyn, rimelighetshensyn,
effektivitetshensyn, prosesstekniske hensyn
• Må brukes med varsomhet!
• Sjelden at en sak avgjøres på dette grunnlaget
• Supplerer/understøtter andre rettskilder
• Brukes som støtteargument for øvrige rettskilder:
– Hvis loven tolkes slik, blir regelen også mer
rimelig
LVK-skolen, 15.4.2013
Litt om forvaltningens juridiske metode
• Forholder seg ofte til rundskriv, veiledninger,
egen praksis
• Veileder fra Regjeringen om forståelse av
lovbestemmelser kan ikke gå utover loven og
lovgivers vilje
• Derfor viktig å alltid lese lovteksten først
• Veiledninger og retningslinjer er supplement,
men har ingen vekt dersom de andre rettskildene
tilsier en annen regel
LVK-skolen, 15.4.2013
15
Noen sentrale rettskildeprinsipper
- når lovtekster eller regler kolliderer
• Lex posterior – nyere lov går foran eldre lov
• Lex specialis – spesiell lov går foran generell lov
– forvaltningsloven (generell lov) –
pasientrettighetsloven (spesiell lov)
• Lex superior – trinnhøydeprinsipp
LVK-skolen, 15.4.2013
Trinnhøydeprinsippet
Grl.
Lov
Forskrifter
LVK-skolen, 15.4.2013
16
Trinnhøydeprinsippet (forts.)
• Sjelden at formell lov er direkte i
motstrid med Grunnloven
• Løses ofte ved at loven tolkes slik
at den ikke strider mot Grunnloven
• Sjelden man støter på dette i det
daglige
LVK-skolen, 15.4.2013
Anbefalt fordypningslitteratur
• Erik Boe – Innføring i juss
• Torstein Eckhoff – Rettskildelære
• Mads Henry Andenæs –
Rettskildelære
• Carl-August Fleischer – Rettskilder
og juridisk metode
LVK-skolen, 15.4.2013
17
Takk for oppmerksomheten
og
lykke til!
LVK-skolen, 15.4.2013
18